Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Transkript

1 Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

2 God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto: Steinar Johansen 3. Modne poteter et helt skall, uten flassing 4. «Shine» eller «bloom» - blankt skall uten krakelering og synlige lenticeller

3 Hvorfor er god skallkvalitet viktig? Visuelt poteter kjøpes med øynene! Men også til andre anvendelser Skall med skurv/skader gir økt skrellesvinn Umodne poteter gir dårligere friteringsutbytte og mørkere farge etter fritering (pga tørrstoff-/sukkerinnhold) Dårlig skall generelt gir Innfallsport for sykdommer Økt lagringstap (vann + sykdommer)

4 Kort om de ulike aspektene av skallkvalitet 1. Mekaniske sår og skader Tema for Gunnar Schmidt i dag 2. Skurv Foto: Borghild Glorvigen Tema under Potet 2011 (innlegg kan finnes på Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) på Hamar, November 2011 (søk etter PTDW på Prosjektnett under Et par gode råd som fortsatt gjelder: - Vanning i knolldanningsfasen for å redusere flatskurv - Opptak under tørre forhold rask tørking og kjøling for å redusere sølvskurv og svartprikk

5 Dyrkingstiltak mot skurv Svart - skurv Svartprikk Sølvskurv Blæreskurv Vorteskurv Flatskurv Sort x x x x Settepotet x X (ikke synlig smnh) Jordforhold (mest ved..) Fluktuerende forhold x x x Lett. Kaldt tidl Tørt v v.avsl Vekstskifte x x x x Tung, fuktig Lett, tørr, kalket Vanning fremmer fremmer hemmer Høste tidlig x x Rask tørking x x x Kjølig lager x x Unngå lav temp rett e. høsting Kilde (svart skrift) : British Potato Council,

6 Helt skall blankt skall 3. Modne poteter Tema for tidligere forskningsprosjekter i Bioforsk: Vekstavslutning ( ) Settepotetvitalitet ( ) 4. «Skall-finish» - blankhet/glans Behov for mer kunnskap! Tema for forskningsprosjekt fra FFL/JA neste 4-5 år «Bedre konkurransekraft for norske poteter» (mer info etterpå)

7 Litt om potetens skall (periderm) Tre ulike lag med celler: Phellem (ytterst) = selve skallet tynt lag-øker blankhet Phellodermen (innerst) = et tynt lag som sitter fast på de stivelsesholdige cellene ytterst på poteten (cortex) Phellogenet (midten) = et tynt lag celler med rask cellevekst mellom poteten og skallet. Gjør at skallet kan vokse i takt med poteten - holder skallet på plass. Er svakt i umodne poteter blir sterkere under modning bestemmer flassing Fra E.C. Lulai Am. J. Pot. Res. 79:244

8 Tiltak for god skallkvalitet Modne poteter Blankhet/glans Sort X X Settepotet Fysiologisk alder/forbehandlilng (indirekte -beising mot skurv) Jordforhold, vekst/varme X (setteforhold/struktur) X (jordens egenskaper) Vanntilgang X X Gjødsling X X Vekstavslutninghøsting-lagring X X

9 Sort Utseende økt fokus i nyere sorter Stor sortsvariasjon Farge Grohulldybde Sykdomsresistens Flassing/modenhet Utseende etter vask Glatthet i skall Gjøres registreringer for det meste bl.a. i Bioforsks verdiprøving av nye sorter ikke gode objektive målinger av blankhet

10 Settepotet Sykdomsforhold Sykdomssmitte ved innkjøp Smitteforhold under egen lagring (rene lagre, tørre forhold) Beising før setting Modning Fysiologisk alder (resultat av settepotetår+lagring) Hvor fort poteten spirer og utvikler seg (vitalitet/vekstskraft) Antall groer, stengler og knoller Knolldanningstidspunkt, modning Forbehandling (lys/varme)

11 Jordforhold, vann/varme Skurv stor variasjon mellom skurvarter Modning Viktig med god vekst = god jordstruktur og jordtemperatur og jevn vanntilgang Blankhet Jordtekstur lite dokumentert erfaringsbasert Bedre med silt og leire enn sandig jord? Gunstig med dyp planting, lavere jordtemperatur (tynnere skall, mindre krakelering) For lite/mye vann reduserer trolig blankhet

12 Gjødsling Nitrogen: Forlenger vekst og forsinker modning Kalsium: Styrket skallutvikling, skal hemme sykdomsangrep (eks svartskurv) Bor, magnesium og mangan: Kan redusere angrep av flatskurv Sink: kan være gunstig mot vorteskurv ved lave infeksjonsnivåer Svovel: Kan virke gunstig mot vorteskurv og flatskurv Kilde: Yara Forsøk gir varierende effekt av gjødsling Sikrest effekter av nitrogen Foto:

13 Her er konkurrenten vår har vi noen sjanse?

14 Prosjekt : Bedre konkurransekraft for norske poteter Samarbeid mellom Bioforsk Øst, BF Nord, BF Plantehelse, Nofima, Norsk Landbruksrådgivning, internasjonale aktører (bl.a. JHI, Sutton Bridge) Finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over Jordbruksavtalen (FFL/JA) (85%) Fra bransjen: Bama Gruppen, Gartnerhallen, Totenpoteter, Tromspotet, Produsentpakkeriet Trøndelag, Strand Unikorn, NORGRO, KiMs, HOFF, Fjordland AS/Fjordkjøkken, Yara, Bayer, Syngenta, Tomra, Nordgrønt (totalt 15%) Økonomisk ramme: 16 mill over 5 år

15 Målsetting Økt konkurransekraft og verdiskapning for norskproduserte poteter; - tiltak for å imøtegå redusert forbruk, økt import og svekket produsentøkonomi Delmål Økt kunnskap om betydningen av jord og klima for skallkvalitet (skurv, skallfasthet og farge/blankhet) Bedre settepotetkvalitet bruk av nye fysiologiske og kjemiske/ biologiske metoder som gir bedre skallkvalitet og bedre styring av knollstørrelsen Optimalisering av utvalgte vekst- og lagringsbetingelser for å forbedre skallkvalitet og lagringsevne (sort, modning, kalisum, tørking/kjøling) Effektiv sortering av indre kvalitet gjennom utvikling av en robust tørrstoffmetode for industriell bruk Dokumentasjon av glykemisk respons (GR) for kokte poteter som måltidskomponent gjennom bruk av statiske in vitro fordøyelsesmodeller Bioforsk/NLR fokus på knollstørrelse og skallkvalitet, og effekter av jordkvalitet, settepotetbehandling inkl. beising og dyrkingsteknikk. Nofima fokus på on-line sortering av tørrstoff og dokumentasjon av Glyk.resp.

16 Kommende arrangement: Nordisk Baltisk Workshop om lagring av poteter, grønnsaker og frukt Quality Hotel Strand, Gjøvik, Norway, 3-4 April 2013 Åpent arrangement med utspring fra prosjektet Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage ( ) Temaer: lagringsfysiologi, lagringssykdommer og lagringsteknikk (ventilasjon). Bl.a. 3 innlegg fra UK Målgruppe: forskere, rådgivere, studenter og øvrige interesserte bransjeaktører. Innlegg på engelsk Program og påmelding på (se evt kalenderen til Påmeldingsfrist: 1. mars