Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!"

Transkript

1 Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Nasjonalt potetseminar på Hamar 2011

2 Samarbeidspartnere Nasjonalt Bransjen: Bama, Gartnerhallen, ICA-Norge, NFGrønt, KiMs og Maarud Norsk landbruksrådgiving Bioforsk (Plantehelse, Øst og Nord) Merete W. Dees, Arild Sletten, Ragnhild Nærstad, May Bente Brurberg, Ricardo Holgado, Eldrid Molteberg, Tor J Johansen, Arne Hermansen mfl Internasjonalt Scottish Crop Research Institute USDA Helsinki University Finansiering Fondet, Avtalemidler, NFR, Bransjen, Bioforsk (PhD)

3 Hovedmål: Utvikle og implementere metoder og tiltak som kan redusere problemene med skurv i potet Delmål: 1. Kartlegge betydningen av ulike skurvtyper, inkludert svart-prikk og frittlevende nematoder i ulike sorter og distrikter 2. Kartlegge hvilke arter av Streptomyces som forårsaker flatskurv i Norge 3. Undersøke sammenhengen mellom kjemiske og fysiske jordforhold, dyrkingstiltak og uvikling av skurv 4. Bruke molekylære diagnosemetoder til å undersøke sammenheng mellom smittepress av ulike skurvtyper på setteknoller og i jord, og hva som utvikles av skurv i avlinga

4 Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Innsunkne mørke brune flekker på spirer, stengler, stoloner og røtter Infeksjon i stoloner tidlig i sesongen => knollen aborteres, nye dannes lengre opp => flere små knoller og mer grønne knoller kald jord og høy jordfuktighet => favoriserer sykdommen Vekstskifte + rask spiring => reduserer sykdommen Beising av settepotetene

5 Symptomer på knollene: A) sprekker,overflatenekroser, arr B) sklerotier

6 Svartskurv

7 Sølvskurv (Helminthosporium solani)

8 Sølvskurv (x 10) Sølvskurv (x 100)

9 Sølvskurv Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende. Sporer dannes i kanten av flekkene ved høy luftfuktighet Kan danne sporer ved 2-27 C Soppen vokser bare i og mellom cellene i periderm Forårsaker økt vanntap

10 Sølvskurv Settepotet er viktigste smittekilde Har bare potet som vertplante, men kan leve som saprofytt => vekstskifte 3-4 år Både umodne og modne knoller kan smittes Rask opptørking etter opptak reduserer angrepet Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold Unngå kondens under lagring

11 Svartprikk (Colletotrichum coccodes)

12 Svartprikk symptomer Brungrå flekker på knolloverflata, kan bli mørkere under lagring. Ørsmå svarte strukturer er synlig med det blotte øye Sølvskurv Svartprikk

13 Svartprikk Under jorda: Råtning av røtter, stengler og stoloner kan ligne svartkurv, men er mørkere Over jorda: Gulning og visning av bladverket visnesjuke Infeksjon på blad og stengler kan medføre bladfall Forårsaker økt vanntap fra knollen Normalt ikke inngangsport for sekundære sopper eller bakterier på lager

14 Svartprikk Vertplanter: potet, tomat, og enkelte andre i søtvierfamilien Overvintrer som sklerotier på knoller eller plantrester og kan overleve mange år i jord Relativ betydning av jord/knollsmitte er uklar Dårlig drenering og dårlig vekst øker sjukdomsfrekvensen Latente infeksjoner ved høsting kan utvikles under lagring

15 Blæreskurv symptomer Blæreskurv symptomer

16 Blæreskurv Polyscytalum pustulans Angriper alle underjordiske deler Brune flekker utvikles, ofte med sprekker på tvers av lengderetningen Knollsymptom først etter 5-6 uker på lager Små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker. Mørkt nekrotisk vev faller sammen rundt blæra Andre verter tomat, tobakk og andre i søtvierfamilien Betydning Kvalitetsforringelse ved at knolloverflata blir stygg Reduserer spireevne i groanleggene sprang avlingstap

17 Blæreskurv spredning/smitte Infiserte settepoteter er viktigste smittekilde Kan overleve som hvileknoller (sklerotier) på planterester i jord kan overleve minst 7 år i jorda Trives godt i kaldt og rått vær Infeksjon skjer normalt de siste ukene før høsting Soppen kan også spres fra knoll til knoll på lageret, noe som er verst dersom mye jord følger potetene ved høsting Blæreskurv kan også smitte under sortering, spesielt dersom dette foregår ved kalde og fuktige forhold

18 Vorteskurv Spongospora subterranea Rike: Protozoa (amøber) Verterplanter : Potet, svartsøtvier, tomat (korkrot) Spres primært med infiserte settepoteter Danner hvilesporer som har levetid på minst 10 år i jorda Kan spres med husdyrgjødsel Hvilesporene spirer og det utvikles svermesporer som svømmer i jordvannet og infiserer alle underjordiske deler Vektor for Mop-Top virus

19 Vorteskurv symptomer Brune blæreformede vorter Først små glatter vorter, etter hvert som vortene vokser sprekker overhuden opp. Pulverlignende masse (hvilesporer) inni Kan være vanskelig å skille vorteskurv fra flatskurv Vorteskurvsoppen kan også angripe røtter, utløpere og nedre stengeldeler Kraftig angrep => missdanna knoller (mest vanlig i svært fuktig jord)

20 Vorteskurv Vortene inneholder brun/grått sporepulver 100 x 1000X

21 Stjernesprekk Skurv forårsaket av rotsår nematode Pratylenchus penetrans Munnbrodd Svelg Gonade Anus Tarm Hode

22 Rotsårnematoder Pratylenchus spp. er en migrerende endoparasitt Oppholder seg i underjordisk plantevev Kan overleve en tid fritt i jorda Avhengig av en vertsplante for å kunne gjennomføre livssyklus (obligat planteparasitt) Stikker hull i ved hjelp av munnbrodden i ungt plantevevet. Penetrering skjer like bak rothetten på røtter, og på rhizomer eller knoller der overflaten ikke er suberinisert (forkorket). Ernærer seg av celleinnholdet Etter skade på grunn av penetrering, blir vevet lysebrunt få timer etter at nematoden har begynt å spise. Angrepne celler vil bli attraktive for andre organsimer, og kan sekundærinvaderes av andre nematoder, bakterier og sopp.

23

24 Kartlegging Skurv i 111 prøver fra vinter/vår 2009 (2008) og 130 prøver 2010 (2009) Flatskurv (skala fra 0-3) i 2009 Flatskurv (skala fra 0-3) i ,0 3,0 2,0 2,0 Nord (4) Nord (8) Trøndelag (23) Trøndelag (21) 1,0 Vest (5) Øst (79) 1,0 Vest (5) Øst (96) 0,0 73 % av alle prøvene hadde flatskurv 0,0 50 % av alle prøvene hadde flatskurv Flatskurv (skala 0-3) i 2009 Flatskurv (skala 0-3) i ,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Flatskurv Saturna (27) Asterix (24) Folva (11) Mandel (10) Beate (8) Pimpernel (8) Troll (7) 2,0 1,0 0,0 Flatskurv Saturna (18) Asterix (33) Folva (14) Mandel (5) Beate (24) Pimpernel (6) Bruse (7) Redstar (5)

25 1. Kartlegging 100 % plugger med ulike skurvtyper Sølvskurv Svartskurv Blæreskurv Svartprikk Vorteskurv Andel angrepne prøver Nord (4) Trøndelag (23) Vest (5) Øst (79) % plugger med ulike skurvtyper 2010 Andel angrepne prøver Trøndelag (21) Vest (2) Øst (82) Sølvskurv Svartskurv Blæreskurv Svartprikk Vorteskurv

26 Oppsummering - kartlegging Flatskurv : Funnet i % av prøvene de to åra. Mest angrep i Mest angrep i Mandel, Saturna og Folva Sølvskurv: Mest vanlig skurvtype og ble funnet i alle prøver; svakere angrep i 2009 enn i Asterix mest utsatt i 2008 Svartskurv: Funn av hyfer i ca 80 % av prøvene, men svake angrep. Tendenser til minst angrep i Asterix Blæreskurv: Funn i 80 % av prøvene. Tendenser til mest i Asterix Svartprikk: Funn i % av prøvene. Relativt svake angrep. Mest angrep i Saturna Vorteskurv: Funn i % av prøvene i de to åra. Mest angrep i Mest angrep i Asterix og Beate Frittlevende nematoder: Vanlig å finne i skurvsår (58,6 % av analyserte prøver). Påvist i knoller både med og uten flatskurv hvor Streptomyces-bakterier er isolert. Ikke klar sammenheng mellom forekomst av frittlevende nematoder og flatskurvorganismer

27 Undersøkelse av ulike forhold som påvirker skurv og som kan brukes i bekjempelse Klimakammerforsøk Holt 2009 Undersøk effekten av jordfuktighet i knolldanningsperioden mot flatskurv Resultat : Ulik fuktighet hadde ingen innvirkning på angrepet av S. turgidiscabies. For S. europaeiscabiei var det en tendens til sterkest angrep under de tørreste forholdene

28 Feltforsøk Apelsvol og Solør Gjødsling mot skurv i Saturna Ledd Behandling nr 1 Kontroll 2 Usmittet kontroll 3 Pakkes etter setting (plenrulle) 4 Rekemel (+ kaliumsulfat) 5 FZB24 (0,1 l/daa) blandet i Flex startgjødsel (10-7) *Nitrabor (v 100% spiring og før hypping) 7 Mantrac Optiflo. (200 ml 7, 17, 27, 37 d etter oppspiring) 8 Brimstone (elem. S) Hovedfokus på flatskurv Pakking av jorda reduserer lufttilgang og kan motvirke flatskurv Rekemel dokumentert effekt i potteforsøk FZB24: sporedannende Basillus-art. Påvirker mikroflora. Stimulerer og beskytter flat + svart Svovel: elementært S mulig ph-effekt mot flatskurv, god svovel-status positivt mot svartskurv Sur gjødsel mot flatskurv: og Nitrabor surere enn Bor og Mn kan styrke knollene bl.a. mot vorteskurv

29 Resultater gjødsling mot skurv (2009) Generelt lite skurv i feltene Tørt etter setting, regn rett før knolldanning Problemer med smitteproduksjon/tilførsel? Flatskurv: Lite skurv, ingen sikre forskjeller. Tendens til mindre etter pakking for S. europeiscabies Svartskurv lite sklerotier og arr - ingen sikre forskjeller Pluggtest viser litt mer svartskurv etter pakking (Solør) Svært lite blæreskurv, vorteskurv eller sølvskurv Andre effekter Pakking ga mer grønt

30 Vanning/jordfuktighet - bakgrunn Jordfuktighet viktig for de fleste skurvarter Flatskurv: Unngå tørr jord (luft) under knolldanning, ikke effektivt ved turgidiscabies Vorteskurv: Været viktig. Unngå konstant fuktig jord fra 1 uke før knolldanning + ca 1 mnd. 12 C gir mer angrep enn 9 og 17 C Svartskurv: Mer komplekse effekter. Rask spiring viktig Sølvskurv: Bør vannes i sesongen, unngå fuktige høsteforhold, særlig i umodne poteter Blæreskurv : Mest i tung jord og fuktige år

31 Effekter av fuktighet på skurv (Asterix+Saturna) Et felt (Apelsvoll) - 3 år, smitting med S. turgidiscabies/europeiscabies Lys grå = normal vanning unngå tørke / Mørk grå = ekstra vann (med bom) Setting 10 d e. 50% spiring Stolonutvikl 10-30d e spiring Knolldanning 30-50d etter spiring Knollvekst d e spiring Knollvekst 2 70d e spiring - høsting Datoer Kontroll 2. Tørt ved spiring Tørke (tak) 3. Tørke tidlig Tørke (tak) 4. Tørke knollutvikling. Tørke (tak) 5. Tørke knollvekst1 Tørke (tak) 6. Tørke knollvekst2 Tørke (tak) 7. Holdes vått 8. Ekstra vann ved knolldanning 9. Kontroll uten smitte

32 Resultater Jordfuktighet og skurv (2009) Lite skurv ingen forskjeller for Asterix Flatskurv Saturna mye skurv ved tørke under knolldanning ( ) - antydning til økning ved tørke under stolonutvikling (rel. tørt i alle ruter)

33 Resultater Jordfuktighet og skurv, forts. Vorteskurv svært lave nivåer ingen sikre utslag. Noe mer i leddet som ble holdt fuktig? Svartskurv lave nivåer ingen sikre utslag. Ingen antydning til økning ved vanning Sølvskurv svært lave nivåer ingen utslag Svartprikk liten forekomst, men mest i leddet som ble holdt vått

34 Høsting/innlagringsforhold/lagring med fokus på sølvskurv og blæreskurv (M Asterix) Forsøk Ett felt på Apelsvoll 3 år Asterix Lik behandling til 24.8 Split split plot: 9 høstestrategier 2 ulike sårhelinger 2 lagringsstrategier Holde jorden fuktig ved alle høstetider for å fremme utvikling av sølvskurv og blæreskurv-smitte og sikre like høsteforhold Faktorer 4 ulike høstetider kombineres med ulike risdrepingsstrategier (22, 11 eller 0 dager før høsting) Sårheling med rask opptørking eller ved høy relativ fuktighet Lagertemperatur rett ned på 4 eller gradvis senket over 2 mnd Vurdering av skurv etter 5 mnd lagring

35 Høsting/innlagringsforhold/lagring i Asterix - Resultater Sølvskurv (pluggtest) Raskt tørking etter opptak begrenser angrepet av sølvskurv kraftig Raskt temperatursenking begrenser angrepet litt Usikker effekt av høstetid nedsviingstid A: høy RH - rett ned på 4 B: høy RH - gradvis ned til 4 C: tørke raskt - rett på 4 D: tørke raskt - gradvis ned til 4

36 Høsting/innlagringsforhold/lagring i Asterix - Resultater Svartskurv (pluggtest) Mest svartskurv ved lang nedsviingstid (22 d) Ikke forskjell mellom grønt ris og 11 dager Usikker effekt av sårheling/lagringsregime A: høy RH - rett ned på 4 B: høy RH - gradvis ned til 4 C: tørke raskt - rett på 4 D: tørke raskt - gradvis ned til 4

37 Bruk av molekylære metoder for å undersøke sammenheng mellom smittepress og utvikling av skurv Teste ut DNA metoder som kan påvise mengden av de ulike sjukdomsorganismene i knoller og jord Finne sammenheng mellom prøveresultat og reell utvikling av skurv Kan metodene brukes i praksis for å definere om settepotet/jord er egnet til å produsere kvalitetspotet? Eventuelt om spesielle tiltak er nødvendig Testes ut på 40 felt per år ( ). 40 felt fordelt på ulike potetdistrikt ble etablert i 2009 og i Prøver av settepotet og jord på vår. Ny jordprøve tatt ut ca 15/8. Knollprøver etter innlagring analyseres

38 DNA-basert diagnostikk Alle organismer har sitt unike DNA Også en del likheter* Deler av DNA brukes for å studere slektskap mellom organismer DNA kan brukes for å identifisere organismer

39 DNA-basert diagnostikk Basert på PCR PCR = Polymerase Chain Reaction Teknikk som går ut på å lage mange kopier av bestemte deler av DNA 96 C 72 C x C

40 Det var relativt lite flatskurv på settepotetene. Flatskurvangrepet i avlingen økte med mengden smitte på settepotetene og mengden smitte i jorden på våren. Settepotetsmitten hadde størst betydning.

41 R-Sq(adj) = 47,7% Mengden vorteskurv i avlingen øker med settepotetsmitten og mengden vorteskurvsmitte i jorda på høsten. Settepotetsmitten hadde størst betydning

42

43 Sølvskurv og svartprikk Sølvskurv - lav forklaringssgrad Mengden svartprikksmitte i avlinga øker med mengden settepotetsmitte og jordsmitte om våren. Det var mest settepotetsmitte.

44

45 Oppsummering 40 felt 2009 Settepotetsmitten hadde størst effekt på skurvangrepet Det ble generelt funnet lite smitte i jorda (noe usikkerhet i metoden) Lav forklaringsgrad for flatskurv, tyder på at det er andre faktorer (fuktighet i knolldanningsperioden) har stor betydning for sykdomsutvikling Lav forklaringsgrad for sølvskurv, kan ha sammenheng med at det generelt var mye sølvskurv i settepotene og at forhold etter opptak har stor betydning

46 Avsluttende kommentarer Prosjektet vil komme med mange resultater, men bare en feltsesong er foreløpig klar Vi er spente på resultatene som kommer! Takk for oppmerksomheten!

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Arne

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836 L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039 L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004 Symptomer - mulige årsaker - tiltak Vestfold Forsøksring Bakgrunn for rustundersøkelsen I slutten av august i 2002 kom det meldinger fra potetpakkeriene

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s.

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. Innhold Fra styre og stell s. 2 Klimaendringene s. 3 Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4 Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. 5 Fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon s.

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Copyright Syngenta Nordics A/S

Innholdsfortegnelse. Copyright Syngenta Nordics A/S Potethefte Innholdsfortegnelse Så lite som mulig, så mye som nødvendig.... 5 Sykdommer og mangelsymptomer m.m. over jorden.... 7 Sykdommer og skader på knoller.... 17 Skadedyr i poteter... 27 Noen vanlige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk 611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2011 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Forord

Detaljer

Jordskokk dyrking. Kursmateriell utviklet av Randi Seljåsen, Bioforsk for Gartnerhall skolen, mars 2011

Jordskokk dyrking. Kursmateriell utviklet av Randi Seljåsen, Bioforsk for Gartnerhall skolen, mars 2011 Jordskokk dyrking Kursmateriell utviklet av Randi Seljåsen, Bioforsk for Gartnerhall skolen, mars 2011 Innhold Historikk og utbredelse Biologi Vekstbetingelser og dyrkingsområde Dyrkingsmetode Gjødsling

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse

Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse 70 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse Brita Toppe / brita.toppe@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Eustoma (Eustoma grandiflorum

Detaljer

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Detaljer

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig) BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Lagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse

Lagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse Lagersjukdomar i eple og pære Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse Epleskurv (Venturia inaequalis) Skurvflekkar på blad og frukter Greinskurv Skurvflekkar på blad viktig smitte for frukter

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt

Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt Behandlet av: Faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler Dato: 02.12.04, 21.04.05

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Gjennestad, 16/02/2012 Ta ansvar! Fakta ble anerkjent nov 2011 En felles bransjestandard - for potetbransjen Enkle anbefalinger på bruk uten PCN Mer omfattende

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer