Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!"

Transkript

1 Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Nasjonalt potetseminar på Hamar 2011

2 Samarbeidspartnere Nasjonalt Bransjen: Bama, Gartnerhallen, ICA-Norge, NFGrønt, KiMs og Maarud Norsk landbruksrådgiving Bioforsk (Plantehelse, Øst og Nord) Merete W. Dees, Arild Sletten, Ragnhild Nærstad, May Bente Brurberg, Ricardo Holgado, Eldrid Molteberg, Tor J Johansen, Arne Hermansen mfl Internasjonalt Scottish Crop Research Institute USDA Helsinki University Finansiering Fondet, Avtalemidler, NFR, Bransjen, Bioforsk (PhD)

3 Hovedmål: Utvikle og implementere metoder og tiltak som kan redusere problemene med skurv i potet Delmål: 1. Kartlegge betydningen av ulike skurvtyper, inkludert svart-prikk og frittlevende nematoder i ulike sorter og distrikter 2. Kartlegge hvilke arter av Streptomyces som forårsaker flatskurv i Norge 3. Undersøke sammenhengen mellom kjemiske og fysiske jordforhold, dyrkingstiltak og uvikling av skurv 4. Bruke molekylære diagnosemetoder til å undersøke sammenheng mellom smittepress av ulike skurvtyper på setteknoller og i jord, og hva som utvikles av skurv i avlinga

4 Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Innsunkne mørke brune flekker på spirer, stengler, stoloner og røtter Infeksjon i stoloner tidlig i sesongen => knollen aborteres, nye dannes lengre opp => flere små knoller og mer grønne knoller kald jord og høy jordfuktighet => favoriserer sykdommen Vekstskifte + rask spiring => reduserer sykdommen Beising av settepotetene

5 Symptomer på knollene: A) sprekker,overflatenekroser, arr B) sklerotier

6 Svartskurv

7 Sølvskurv (Helminthosporium solani)

8 Sølvskurv (x 10) Sølvskurv (x 100)

9 Sølvskurv Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende. Sporer dannes i kanten av flekkene ved høy luftfuktighet Kan danne sporer ved 2-27 C Soppen vokser bare i og mellom cellene i periderm Forårsaker økt vanntap

10 Sølvskurv Settepotet er viktigste smittekilde Har bare potet som vertplante, men kan leve som saprofytt => vekstskifte 3-4 år Både umodne og modne knoller kan smittes Rask opptørking etter opptak reduserer angrepet Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold Unngå kondens under lagring

11 Svartprikk (Colletotrichum coccodes)

12 Svartprikk symptomer Brungrå flekker på knolloverflata, kan bli mørkere under lagring. Ørsmå svarte strukturer er synlig med det blotte øye Sølvskurv Svartprikk

13 Svartprikk Under jorda: Råtning av røtter, stengler og stoloner kan ligne svartkurv, men er mørkere Over jorda: Gulning og visning av bladverket visnesjuke Infeksjon på blad og stengler kan medføre bladfall Forårsaker økt vanntap fra knollen Normalt ikke inngangsport for sekundære sopper eller bakterier på lager

14 Svartprikk Vertplanter: potet, tomat, og enkelte andre i søtvierfamilien Overvintrer som sklerotier på knoller eller plantrester og kan overleve mange år i jord Relativ betydning av jord/knollsmitte er uklar Dårlig drenering og dårlig vekst øker sjukdomsfrekvensen Latente infeksjoner ved høsting kan utvikles under lagring

15 Blæreskurv symptomer Blæreskurv symptomer

16 Blæreskurv Polyscytalum pustulans Angriper alle underjordiske deler Brune flekker utvikles, ofte med sprekker på tvers av lengderetningen Knollsymptom først etter 5-6 uker på lager Små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker. Mørkt nekrotisk vev faller sammen rundt blæra Andre verter tomat, tobakk og andre i søtvierfamilien Betydning Kvalitetsforringelse ved at knolloverflata blir stygg Reduserer spireevne i groanleggene sprang avlingstap

17 Blæreskurv spredning/smitte Infiserte settepoteter er viktigste smittekilde Kan overleve som hvileknoller (sklerotier) på planterester i jord kan overleve minst 7 år i jorda Trives godt i kaldt og rått vær Infeksjon skjer normalt de siste ukene før høsting Soppen kan også spres fra knoll til knoll på lageret, noe som er verst dersom mye jord følger potetene ved høsting Blæreskurv kan også smitte under sortering, spesielt dersom dette foregår ved kalde og fuktige forhold

18 Vorteskurv Spongospora subterranea Rike: Protozoa (amøber) Verterplanter : Potet, svartsøtvier, tomat (korkrot) Spres primært med infiserte settepoteter Danner hvilesporer som har levetid på minst 10 år i jorda Kan spres med husdyrgjødsel Hvilesporene spirer og det utvikles svermesporer som svømmer i jordvannet og infiserer alle underjordiske deler Vektor for Mop-Top virus

19 Vorteskurv symptomer Brune blæreformede vorter Først små glatter vorter, etter hvert som vortene vokser sprekker overhuden opp. Pulverlignende masse (hvilesporer) inni Kan være vanskelig å skille vorteskurv fra flatskurv Vorteskurvsoppen kan også angripe røtter, utløpere og nedre stengeldeler Kraftig angrep => missdanna knoller (mest vanlig i svært fuktig jord)

20 Vorteskurv Vortene inneholder brun/grått sporepulver 100 x 1000X

21 Stjernesprekk Skurv forårsaket av rotsår nematode Pratylenchus penetrans Munnbrodd Svelg Gonade Anus Tarm Hode

22 Rotsårnematoder Pratylenchus spp. er en migrerende endoparasitt Oppholder seg i underjordisk plantevev Kan overleve en tid fritt i jorda Avhengig av en vertsplante for å kunne gjennomføre livssyklus (obligat planteparasitt) Stikker hull i ved hjelp av munnbrodden i ungt plantevevet. Penetrering skjer like bak rothetten på røtter, og på rhizomer eller knoller der overflaten ikke er suberinisert (forkorket). Ernærer seg av celleinnholdet Etter skade på grunn av penetrering, blir vevet lysebrunt få timer etter at nematoden har begynt å spise. Angrepne celler vil bli attraktive for andre organsimer, og kan sekundærinvaderes av andre nematoder, bakterier og sopp.

23

24 Kartlegging Skurv i 111 prøver fra vinter/vår 2009 (2008) og 130 prøver 2010 (2009) Flatskurv (skala fra 0-3) i 2009 Flatskurv (skala fra 0-3) i ,0 3,0 2,0 2,0 Nord (4) Nord (8) Trøndelag (23) Trøndelag (21) 1,0 Vest (5) Øst (79) 1,0 Vest (5) Øst (96) 0,0 73 % av alle prøvene hadde flatskurv 0,0 50 % av alle prøvene hadde flatskurv Flatskurv (skala 0-3) i 2009 Flatskurv (skala 0-3) i ,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Flatskurv Saturna (27) Asterix (24) Folva (11) Mandel (10) Beate (8) Pimpernel (8) Troll (7) 2,0 1,0 0,0 Flatskurv Saturna (18) Asterix (33) Folva (14) Mandel (5) Beate (24) Pimpernel (6) Bruse (7) Redstar (5)

25 1. Kartlegging 100 % plugger med ulike skurvtyper Sølvskurv Svartskurv Blæreskurv Svartprikk Vorteskurv Andel angrepne prøver Nord (4) Trøndelag (23) Vest (5) Øst (79) % plugger med ulike skurvtyper 2010 Andel angrepne prøver Trøndelag (21) Vest (2) Øst (82) Sølvskurv Svartskurv Blæreskurv Svartprikk Vorteskurv

26 Oppsummering - kartlegging Flatskurv : Funnet i % av prøvene de to åra. Mest angrep i Mest angrep i Mandel, Saturna og Folva Sølvskurv: Mest vanlig skurvtype og ble funnet i alle prøver; svakere angrep i 2009 enn i Asterix mest utsatt i 2008 Svartskurv: Funn av hyfer i ca 80 % av prøvene, men svake angrep. Tendenser til minst angrep i Asterix Blæreskurv: Funn i 80 % av prøvene. Tendenser til mest i Asterix Svartprikk: Funn i % av prøvene. Relativt svake angrep. Mest angrep i Saturna Vorteskurv: Funn i % av prøvene i de to åra. Mest angrep i Mest angrep i Asterix og Beate Frittlevende nematoder: Vanlig å finne i skurvsår (58,6 % av analyserte prøver). Påvist i knoller både med og uten flatskurv hvor Streptomyces-bakterier er isolert. Ikke klar sammenheng mellom forekomst av frittlevende nematoder og flatskurvorganismer

27 Undersøkelse av ulike forhold som påvirker skurv og som kan brukes i bekjempelse Klimakammerforsøk Holt 2009 Undersøk effekten av jordfuktighet i knolldanningsperioden mot flatskurv Resultat : Ulik fuktighet hadde ingen innvirkning på angrepet av S. turgidiscabies. For S. europaeiscabiei var det en tendens til sterkest angrep under de tørreste forholdene

28 Feltforsøk Apelsvol og Solør Gjødsling mot skurv i Saturna Ledd Behandling nr 1 Kontroll 2 Usmittet kontroll 3 Pakkes etter setting (plenrulle) 4 Rekemel (+ kaliumsulfat) 5 FZB24 (0,1 l/daa) blandet i Flex startgjødsel (10-7) *Nitrabor (v 100% spiring og før hypping) 7 Mantrac Optiflo. (200 ml 7, 17, 27, 37 d etter oppspiring) 8 Brimstone (elem. S) Hovedfokus på flatskurv Pakking av jorda reduserer lufttilgang og kan motvirke flatskurv Rekemel dokumentert effekt i potteforsøk FZB24: sporedannende Basillus-art. Påvirker mikroflora. Stimulerer og beskytter flat + svart Svovel: elementært S mulig ph-effekt mot flatskurv, god svovel-status positivt mot svartskurv Sur gjødsel mot flatskurv: og Nitrabor surere enn Bor og Mn kan styrke knollene bl.a. mot vorteskurv

29 Resultater gjødsling mot skurv (2009) Generelt lite skurv i feltene Tørt etter setting, regn rett før knolldanning Problemer med smitteproduksjon/tilførsel? Flatskurv: Lite skurv, ingen sikre forskjeller. Tendens til mindre etter pakking for S. europeiscabies Svartskurv lite sklerotier og arr - ingen sikre forskjeller Pluggtest viser litt mer svartskurv etter pakking (Solør) Svært lite blæreskurv, vorteskurv eller sølvskurv Andre effekter Pakking ga mer grønt

30 Vanning/jordfuktighet - bakgrunn Jordfuktighet viktig for de fleste skurvarter Flatskurv: Unngå tørr jord (luft) under knolldanning, ikke effektivt ved turgidiscabies Vorteskurv: Været viktig. Unngå konstant fuktig jord fra 1 uke før knolldanning + ca 1 mnd. 12 C gir mer angrep enn 9 og 17 C Svartskurv: Mer komplekse effekter. Rask spiring viktig Sølvskurv: Bør vannes i sesongen, unngå fuktige høsteforhold, særlig i umodne poteter Blæreskurv : Mest i tung jord og fuktige år

31 Effekter av fuktighet på skurv (Asterix+Saturna) Et felt (Apelsvoll) - 3 år, smitting med S. turgidiscabies/europeiscabies Lys grå = normal vanning unngå tørke / Mørk grå = ekstra vann (med bom) Setting 10 d e. 50% spiring Stolonutvikl 10-30d e spiring Knolldanning 30-50d etter spiring Knollvekst d e spiring Knollvekst 2 70d e spiring - høsting Datoer Kontroll 2. Tørt ved spiring Tørke (tak) 3. Tørke tidlig Tørke (tak) 4. Tørke knollutvikling. Tørke (tak) 5. Tørke knollvekst1 Tørke (tak) 6. Tørke knollvekst2 Tørke (tak) 7. Holdes vått 8. Ekstra vann ved knolldanning 9. Kontroll uten smitte

32 Resultater Jordfuktighet og skurv (2009) Lite skurv ingen forskjeller for Asterix Flatskurv Saturna mye skurv ved tørke under knolldanning ( ) - antydning til økning ved tørke under stolonutvikling (rel. tørt i alle ruter)

33 Resultater Jordfuktighet og skurv, forts. Vorteskurv svært lave nivåer ingen sikre utslag. Noe mer i leddet som ble holdt fuktig? Svartskurv lave nivåer ingen sikre utslag. Ingen antydning til økning ved vanning Sølvskurv svært lave nivåer ingen utslag Svartprikk liten forekomst, men mest i leddet som ble holdt vått

34 Høsting/innlagringsforhold/lagring med fokus på sølvskurv og blæreskurv (M Asterix) Forsøk Ett felt på Apelsvoll 3 år Asterix Lik behandling til 24.8 Split split plot: 9 høstestrategier 2 ulike sårhelinger 2 lagringsstrategier Holde jorden fuktig ved alle høstetider for å fremme utvikling av sølvskurv og blæreskurv-smitte og sikre like høsteforhold Faktorer 4 ulike høstetider kombineres med ulike risdrepingsstrategier (22, 11 eller 0 dager før høsting) Sårheling med rask opptørking eller ved høy relativ fuktighet Lagertemperatur rett ned på 4 eller gradvis senket over 2 mnd Vurdering av skurv etter 5 mnd lagring

35 Høsting/innlagringsforhold/lagring i Asterix - Resultater Sølvskurv (pluggtest) Raskt tørking etter opptak begrenser angrepet av sølvskurv kraftig Raskt temperatursenking begrenser angrepet litt Usikker effekt av høstetid nedsviingstid A: høy RH - rett ned på 4 B: høy RH - gradvis ned til 4 C: tørke raskt - rett på 4 D: tørke raskt - gradvis ned til 4

36 Høsting/innlagringsforhold/lagring i Asterix - Resultater Svartskurv (pluggtest) Mest svartskurv ved lang nedsviingstid (22 d) Ikke forskjell mellom grønt ris og 11 dager Usikker effekt av sårheling/lagringsregime A: høy RH - rett ned på 4 B: høy RH - gradvis ned til 4 C: tørke raskt - rett på 4 D: tørke raskt - gradvis ned til 4

37 Bruk av molekylære metoder for å undersøke sammenheng mellom smittepress og utvikling av skurv Teste ut DNA metoder som kan påvise mengden av de ulike sjukdomsorganismene i knoller og jord Finne sammenheng mellom prøveresultat og reell utvikling av skurv Kan metodene brukes i praksis for å definere om settepotet/jord er egnet til å produsere kvalitetspotet? Eventuelt om spesielle tiltak er nødvendig Testes ut på 40 felt per år ( ). 40 felt fordelt på ulike potetdistrikt ble etablert i 2009 og i Prøver av settepotet og jord på vår. Ny jordprøve tatt ut ca 15/8. Knollprøver etter innlagring analyseres

38 DNA-basert diagnostikk Alle organismer har sitt unike DNA Også en del likheter* Deler av DNA brukes for å studere slektskap mellom organismer DNA kan brukes for å identifisere organismer

39 DNA-basert diagnostikk Basert på PCR PCR = Polymerase Chain Reaction Teknikk som går ut på å lage mange kopier av bestemte deler av DNA 96 C 72 C x C

40 Det var relativt lite flatskurv på settepotetene. Flatskurvangrepet i avlingen økte med mengden smitte på settepotetene og mengden smitte i jorden på våren. Settepotetsmitten hadde størst betydning.

41 R-Sq(adj) = 47,7% Mengden vorteskurv i avlingen øker med settepotetsmitten og mengden vorteskurvsmitte i jorda på høsten. Settepotetsmitten hadde størst betydning

42

43 Sølvskurv og svartprikk Sølvskurv - lav forklaringssgrad Mengden svartprikksmitte i avlinga øker med mengden settepotetsmitte og jordsmitte om våren. Det var mest settepotetsmitte.

44

45 Oppsummering 40 felt 2009 Settepotetsmitten hadde størst effekt på skurvangrepet Det ble generelt funnet lite smitte i jorda (noe usikkerhet i metoden) Lav forklaringsgrad for flatskurv, tyder på at det er andre faktorer (fuktighet i knolldanningsperioden) har stor betydning for sykdomsutvikling Lav forklaringsgrad for sølvskurv, kan ha sammenheng med at det generelt var mye sølvskurv i settepotene og at forhold etter opptak har stor betydning

46 Avsluttende kommentarer Prosjektet vil komme med mange resultater, men bare en feltsesong er foreløpig klar Vi er spente på resultatene som kommer! Takk for oppmerksomheten!

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Arne

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and

Detaljer

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen

Detaljer

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER

ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER Håvard Eikemo Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Bioforsk/NIBIO Feltforsøkene er utført av NLR

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836 L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil

Detaljer

Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv

Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039 L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25. Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet

Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet Arne Hermansen og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Potetmøte, Huggenes 24.november 2009 Tørråte Symptomer (oppfrisking) Tørråtesoppens klimakrav

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012 Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 25. oktober 2012 Organisering Prosjektkoordinatorer (25% stilling hver): - Per Y Steinsholt, Bioforsk - Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Andre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker

Andre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker Andre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker Tegning ukjent men den er utrolig fin! Foredraget er nok best egna til sjølstudium og ikke

Detaljer

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak 96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

«Kålbladskimmelprosjektet»

«Kålbladskimmelprosjektet» «Kålbladskimmelprosjektet» Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking

Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking av Per J, Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet for Gartnerhallen`s kontraktdyrkere på økologisk potet. Arbeidet er utført i regi av prosjektet Økt

Detaljer

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk

4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring

Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004. Symptomer - mulige årsaker - tiltak. Vestfold Forsøksring Rustundersøkelser i poteter fra Vestfold 2002-2004 Symptomer - mulige årsaker - tiltak Vestfold Forsøksring Bakgrunn for rustundersøkelsen I slutten av august i 2002 kom det meldinger fra potetpakkeriene

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Tørråte i potet, og tiltak Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg nok best til sjølstudium. Dette er del 2 av totalt 4 foredrag

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009 Tørråte i potet Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Planteverndag i potet 17. juni 2009 Disposisjon Symptomer Tørråtesoppen noe nytt? Bekjempelse Hva kostet tørråte? Sprøytestrategi - diskusjonspunkter

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ...

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ... FAGFORUM POTET Bransjemøte 27 oktober 2009 LetoHallen Konferansesenter Program 1000 Velkommen, arbeidsområder i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 1020 Utfordringer i norsk potetproduksjon: - Kvalitetsstatistikk

Detaljer

Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013 Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer