Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet"

Transkript

1 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg 1, Ragnhild Nærstad 1 & Vinh Hong Le 1 1 Bioforsk Plantehelse Ås, 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 3 Bioforsk Nord Holt Innledning Skurv av ulike typer har blitt et økende problem i Norge. Dette er primært et kvalitetsproblem og gjelder i første rekke for matpotetmarkedet. Kvalitetsproblemet skyldes en rekke ulike sjukdomsorganismer som omfatter Streptomyces spp. (flatskurv), Spongospora subterranea (vorteskurv), Helminthosporium solani (sølvskurv), Rhizoctonia solani (svartskurv), Polyscytalum pustulans (blæreskurv), Colletotrichum coccodes (svartprikk) og rotsårnematoder (Pratylenchus spp.). De årlige kostnadene med disse sjukdommene for matpotetbransjen og dyrkere av industripotet beløper seg til omtrent 37 mill. NOK. Prosjektet Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production ( ), også kalt skurvprosjektet, har som mål å utvikle og implementere metoder og tiltak som kan redusere skurvproblemene med 30 %. Prosjektet finansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Norges forskningsråd, ulike aktører innen potetbransjen (Bama, Gartnerhallen, ICA- Norge, NFGrønt, KiMs og Maarud) og Bioforsk. Ulike enheter innen Norsk Landbruksrådgiving deltar blant annet med uttak av prøver. Prosjektet samarbeider også med forskningsinstitutter i Skottland (SCRI), USA (USDA) og Finland (Helsinki universitet). Denne artikkelen gir en oversikt over en del foreløpige resultater fra ulike deler av prosjektet. Kartlegging av ulike skurvsjukdommer, inkludert rotsårnematoder Mottaksprøver av potet ved potetpakkerier i ulike deler av landet ble vurdert spesielt for skurv i to perioder etter vekstsesongen 2008 (uke 4-5, og i 2009) og 2009 (uke 4-5, og i 2010). Totalt ble 241 partier undersøkt, en fra hver dyrker som leverte poteter til de ulike pakkeriene i de aktuelle ukene. Prøvene ble vasket etter vanlig prosedyre ved de ulike pakkeriene. Deretter ble det foretatt en vurdering av potetene som var synlig fra toppen av bøtta hvor poteten ble plassert. Det ble anslått hvor stor del av synlig overflate av potetene som var dekket med ulike skurvtyper, et anslag for hver skurvtype: flatskurv, vorteskurv, svartskurv, sølvskurv/svartprikk, blæreskurv, annet. Det ble sendt inn en prøve på 20 knoller fra hver av de 241 partiene til Bioforsk Plantehelse for verifisering av diagnosen. Ved Bioforsk Plantehelse ble prøvene vurdert og for hver skurvkategori ble det angitt: mye, lite eller ikke funnet. Deretter ble det gjennomført en såkalt pluggtest av 10 knoller, hvor to sektorer fra potetoverflata ble skåret ut fra hver knoll og lagt til inkubering i en petriskål ved 15 C i 8 dager. Pluggene ble undersøkt for forekomst av kjente strukturer til de ulike skurvpatogenene ved bruk av et stereomikroskop. Resultatene fra skurvvurderingene ved Bioforsk Plantehelse er summert opp i tabell 1. De aller fleste potetpartiene hadde flere skurvtyper til stede. Sølvskurv ble funnet i alle prøver. Svartprikk, en skurvtype vi tidligere ikke trodde var et problem i Norge, ble påvist i mer enn halvparten av prøvene. Et utvalg av prøver med flatskurvlignende symptomer ble farget med sur-fuksin for å se om det var rotsårnematoder tilstede. Rotsårnematoder ble funnet ca. 0,5 mm under skallet. På knoller angrepet av rotsårnematoder sees ofte sprekker i korsform, som ligner mye på flatskurvskade. I og rundt disse sprekkene finnes rotsårnematoder. Rotsårnematoder ble påvist i knoller både med og uten flatskurv. Sammenhengen mellom rotsårnematoder og flatskurvorganismer er fortsatt uklar.

2 259 Tabell 1. Forekomst av ulike skurvtyper i potetpartier fra vekstsesongen 2008 og 2009 Skurvtype Forekomst Sortskommentarer Flatskurv I % av prøvene. Mest angrep i 2008 sesongen Mest angrep i Mandel, Saturna og Folva Sølvskurv I 100 % av prøvene. Svakere angrep i 2009 enn i Asterix mest angrepet i Svartskurv I 80 % av prøvene (sopphyfer av svartskurv), Tendenser til minst angrep i Asterix men kun svake angrep Blæreskurv I 80 % av prøvene Tendenser til mest angrep i Asterix Svartprikk I % av prøvene, men relativ svake angrep Mest angrep i Saturna Vorteskurv I % av prøvene. Mest angrep i 2009 sesongen Mest angrep i Asterix og Beate Rotsårnematoder I ca. 60 % av analyserte prøver (prøver med flatskurvsymptomer) Sortsvariasjoner foreløpig ikke vurdert Ulike Streptomyces-arter involvert i flatskurv For kartlegging av utbredelsen av flatskurv i Norge, ble knoller fra partier med skurv fra forskjellige deler av landet (alle fylker unntatt Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Oslo) undersøkt etter vekstsesongene 2008 og Prøvene ble sendt inn fra forsøksringer, pakkerier og dyrkere. Streptomyces ble forsøkt isolert fra fem knoller per prøve. Fra 256 prøver har 957 enkeltisoleringer blitt utført og totalt ble det funnet 463 Streptomyces isolater. Av disse ble 227 isolater karakterisert som patogene basert på tilstedeværelse av genet for thaxtomin (testet ved PCR). 70 isolater har blitt klassifisert som S. turgidiscabies og 157 som S. scabies/s. europaeiscabiei. Det viser seg at mangfoldet av Streptomyces-arter som fører til skurv er noe større enn tidligere antatt. S. europaeiscabiei og S. turgidiscabies ble funnet, mens S. scabies ennå ikke er funnet blant de analyserte prøvene. S. scabies/s. europaeiscabiei ble funnet i samtlige 15 fylker som det er innsendt prøver fra. S. turgidiscabies ble ikke funnet i 3 av de undersøkte fylkene (Nord- og Sør-Trøndelag, Telemark). Grunnen til dette er sannsynligvis det lave prøveantallet som er sendt inn fra de respektive fylkene og vi kan derfor ikke utelukke at arten ikke er representert der. Sammenheng mellom kjemiske og fysiske jordforhold, kulturtiltak og utvikling av skurvsjukdommer Det er gjennomført forsøk i denne arbeidspakken både i 2009 og Resultatene som presenteres er fra 2009, ettersom det gjenstår skurvvurdering fra forsøkene i Effekt av fysiske jordforhold på ulike Streptomyces arter under kontrollerte vekstbetingelser (klimakammerforsøk) Poteter av sorten Gulløye (lysgrodd) ble dyrket i sandbasert kompost Proffjord iblandet 50 % perlite (volum) i 10 liters potter i Pottene ble tilført smitte av to flatskurvorganismer (S. scabies/s. europaeiscabiei og S. turgidiscabies) i tillegg var det kontrollpotter uten smitte. Potetene ble dyrket ved 18 ºC i dagslysrom under naturlige lysforhold i Tromsø. I knolldanningsperioden ble det gjennom ulik vanningsstrategi oppnådd tørre, normalt fuktige og fuktige vekstbetingelser. Fuktigheten ble kontrollert ved vanning etter veiing av pottene. Resultatene for 2009 (tabell 2) viste at smitten med S. turgidiscabies førte til betydelig sterkere angrep enn S. scabies/s. europaeiscabiei. Det er foreløpig uklart om årsaken er ulik patogenitet mellom disse, eller om smittegraden var forskjellig. Ulik fuktighet hadde ingen innvirkning på angrepet av S. turgidiscabies. For S. scabies/s. europaeiscabiei var det en tendens til sterkest angrep under de tørreste forholdene. Potet

3 260 Tabell 2. Forekomst av flatskurv ved ulik jordfuktighet (dekning i prosent av knolloverflate) i 2009 n (ant.) Tørt (0,5 N) Normalt (N) Fuktig (1,5 N) S. turgidiscabies S.scabies/europaeiscabiei 8 10,1 5,4 4,5 Kontroll (u. smitte) Effekt av gjødsling på skurv Effekter av seks ulike flatskurv-forebyggende behandlinger relatert til næringstilførsel og pakking i sorten Saturna ble undersøkt i to felt i 2009 (Apelsvoll på Toten og Roverud i Solør) (tabell 3). De seks behandlingene var: Pakking; Rekemel (som tidligere har vist tendenser til effekt mot flatskurv); FZB24 som består av en sporedannende Basillus-art som hevdes å påvirke mikrofloraen og stimulere og beskytte mot flatskurv og svartskurv; Fullgjødsel og Nitrabor som en surere variant enn Fullgjødsel , og som derfor antas å dempe flatskurvsmitte; Elementært svovel som både kan gi en ph-effekt mot flatskurv i tillegg til god svovel-status, som kan være positivt for svartskurvbekjempelse; Mangan (og Bor) testes i forhold til en mulig styrkende effekt på knollene, bl.a. mot vorteskurv. Tabell 3. Forsøksledd i gjødslingsforsøk mot skurv i 2009 Ledd Behandling 1 Kontroll 2 Usmittet kontroll 3 Pakket med plenrulle etter setting 4 Rekemel (+ kaliumsulfat) 5 FZB24 (0,1 l/daa) blandet i Flex startgjødsel (10-7) 6 Fullgj xNitrabor (ved 100 % spiring og før hypping) 7 Mantrac Optiflo. (200 ml 7, 17, 27, 37 dager etter oppspiring) 8 Brimstone (elementært svovel) Feltene ble satt henholdsvis 19.5 og 3.6 på Apelsvoll (moldholdig lettleire) og i Solør (silt). Gjødsling og sprøyting ble gjennomført i henhold til vanlig praksis i området. Feltene ble ikke vannet. Det var generelt nokså tørre forhold etter setting, mens det var fuktige forhold fra rett før knolldanning. Det var generelt lite skurv i felten og ikke sikre forskjeller i skurvangrep mellom de ulike gjødslingsbehandlingene. Det var tendens til at pakking ga mer grønne poteter, noe mindre flatskurv og litt mer svartskurv (ett felt). Effekt av tørke og vanning på skurv Jordfuktighet er viktig for de fleste skurvarter, og vi testet derfor ut effekten av ulike vannings-/tørkestrategier på både flatskurv, vorteskurv, svartskurv, sølvskurv og blæreskurv. Det ble gjennomført et feltforsøk på Apelsvoll med sortene Asterix og Saturna i Settepotetene som ble brukt hadde moderat smitte av flere skurvarter. Saturna hadde forekomst av svartprikk, sølvskurv, flatskurv, vorteskurv og blæreskurv mens det i Asterix ble funnet smitte av vorteskurv, flatskurv, sølvskurv, blæreskurv og svartprikk. Forsøket ble gjennomført med 7 behandlinger med regulert vanntilgang i tillegg til smittet (flatskurv) og usmittet kontroll, totalt 9 ledd med 4 gjentak. For å regulere vanntilgang ble forsøksrutene enten dekket med tak i 5 ulike perioder, eller utsatt for ekstra vanning. Første periode med dekking var fra setting til ca. 10 dager etter spiring ( ) og deretter ble taket flyttet med intervaller på ca. 20 dager (22.6, 10.7, 31.7 og 20.8). Siste dekke-periode var fra 20.8 til høsting Ett ledd fikk ekstra fuktighet i den tørre perioden på forsommeren, mens naturlig fuktighet resten av sommeren bidro til at et ledd med ekstra vanning under knolldanning ikke ble tilført ekstra vann. I feltene med ulik fuktighet var det generelt lite skurv, med unntak av mye flatskurv i Saturna i leddet som ble holdt tørt i perioden juli (knolldanning). For øvrige ledd / skurvarter var det små og usikre forskjeller. Det var en tendens til noe mer smitte av vorteskurv og svartprikk i Asterix når jorda ble holdt fuktig før knolldanning. Effekt av høsting og lagring på skurv Formålet med forsøket var å undersøke effekten av høsting, innlagringsforhold og lagringstemperatur på forekomsten av ulike skurvarter. Ett felt med sorten Asterix på Apelsvoll i 2009 ble brukt for dette forsøket. Settematerialet inneholdt noe smitte av vorteskurv, flatskurv, sølvskurv, blæreskurv og svartprikk. Det ble brukt 9 høstestrategier med 4 gjentak, der avlingen fra hver rute ble delt i 4 kombinasjoner av

4 261 ulike sårhelinger og lagringstemperaturer. Hele feltet ble behandlet likt og i henhold til vanlig dyrkingspraksis for området fram til 24.8, da de første leddene ble høstet på grønt ris eller svidd ned. Deretter ble det gjennomført behandlinger (nedsviing/høsting) hver 11. dag fram til 25.9, slik at vi fikk totalt 4 ulike høstetider, kombinert med ulike risdrepingsstrategier (22, 11 eller 0 dager før høsting). Jorda ble holdt fuktig ved vanning ved alle høstetidspunkter for å fremme utvikling av eventuell sølvskurv og blæreskurv og sikre like høsteforhold. Etter høsting ble potetene fordelt i småsekker og plassert på lager. Sårhelingen foregikk henholdsvis med rask opptørking og ved høy relativ fuktighet. Prøvene ble videre splittet opp og lagret enten konstant på 4 C eller ved gradvis senking av temperaturen over 2 måneder. Standard registreringer og analyser av blant annet skurv ble gjennomført i slutten av februar. Som forventet ut fra sortsvalg og smitte i settepoteten var forekomsten størst av sølvskurv og blæreskurv (henholdsvis 1,0 og 2,2 % av knolloverflaten). Forsøket viste at mengden latent smitte av sølvskurv ble redusert når potetene ble tørket opp relativt raskt etter opptak. Rask senking av temperaturen etter sårheling bidro også til å redusere problemet med sølvskurv. Mengden svartskurvsmitte økte mest når potetene ble stående lenge i bakken (22 dager), men det var liten forskjell mellom høsting på grønt ris og nedsviing 11 dager før høsting. Innlagring/lagring påvirket ikke svartskurvsmitten. Utsatt høsting, uavhengig av nedsviingsstrategi så ut til å øke nivået av vorteskurv. For flatskurv og svartprikk var det ikke sikre effekter av verken høsting eller lagring. Nye diagnosemetoder og bruk av disse for å studere sammenhengen mellom smittepress på settepotet og i jord og det som utvikles i avlinga Det ble tatt ut prøver fra 40 felt hos potetdyrkere i ulike deler av landet i Lokale enheter av Norsk Landbruksrådgiving stod for prøveuttakene. Knollprøver ble tatt ut før setting og etter høsting. Jordprøver ble tatt ut fra de samme feltene, ved setting og midt i august. Knoller til PCR analyse ble skrelt systematisk fra navle-enden og rundt hele knollen i lengderetning, uavhengig av eventuelle symptomer. Jordprøver (500 g) ble tørket 5 dager ved romtemperatur før videre behandling. Real-time kvantitative PCR metoder for deteksjon av blæreskurv, flatskurv, svartprikk, svartskurv, sølvskurv og vorteskurv, utviklet tidligere av våre samarbeidspartnere i Skottland (SCRI), ble benyttet. Det ble generelt funnet betydelige mengder smitte av flere av sykdomsorgansimene i settepoteter, mens det generelt ble funnet relativt lite smitte av de testede sykdomsorganismene i jord. Testing av DNA isolert fra jord med generelle deteksjonsprimere (ITS-3 og -4) tyder på at DNA-isoleringen fra jord ikke har fungert tilfredsstillende i dette første prøveåret. Resultatene nedenfor må derfor ses i lys av dette. Resultatene for de ulike skurvtypene kan kort summeres opp som følger. Flatskurv: Det var relativt lite flatskurv på settepotetene. Flatskurvangrepet i avlinga økte med mengden smitte på settepotetene og mengden smitte i jorda på våren. Settepotetsmitten hadde størst betydning i denne sammenheng. Lav forklaringsgrad (dårlig sammenheng mellom PCR data og det som ble påvist i avlinga) for flatskurv, tyder på at andre faktorer (eksempelvis fuktighet i knolldanningsperioden) har stor betydning for sykdomsutvikling. Svartprikk: Mengden svartprikksmitte i avlinga økte med mengden settepotetsmitte og jordsmitte om våren. Det ble påvist mest settepotetsmitte. Sølvskurv: Det var mye sølvskurvsmitte i settepotetene, og tilsvarende mye i avlinga. Lav forklaringsgrad for sølvskurv kan ha sammenheng med at det generelt var mye sølvskurv i settepotene og at forhold etter opptak har stor betydning for utvikling av smitte. Vorteskurv: Mengden vorteskurv i avlinga økte med mengde smitte i settepotetene og mengden vorteskurvsmitte i jorda på høsten. Settepotetsmitten hadde størst betydning for mengden smitte i avlinga. Svartskurv og blæreskurv: Det var rimelig god sammenheng mellom mengde smitte i settepotetene og det som ble påvist i avlinga (se figur 1). I det videre arbeid vil det bli gjort forsøk på å sette opp PCR der man kan påvise mer enn en sjukdomsorganisme i samme PCR reaksjon. Fortrinnsvis tenker vi oss følgende kombinasjonsstrategier: 1. S. scabies/s. europaeiscabiei, S. turgidiscabies, S. subterranea, R. solani og 2. C. coccodes, H. solani, P. pustulans. Potet

5 262 PCR-Svartskurv avling 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Sammenheng mellom smitte i settepotet og angrep i avling av svartskurv (R 2 =51%) 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 PCR- Svartskurv settepotet PCR-Blæreskurv avling 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Sammenheng mellom smitte i settepotet og angrep i avling av blæreskurv (R 2 =54%) 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 PCR- Blæreskurv settepotet Figur 1. Sammenheng mellom smitte av blæreskurv og svartskurv i settepoteter og det som ble påvist av disse sjukdommene i avlinga (PCR data).

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Arne

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039

Nettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039 L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye

Detaljer

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge

Fagforum Potet. Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Fagforum Potet Diskusjonsmøte om settepotetavlen i Norge Tid: 30.november 2008 kl. 10.00 14.30 Sted: Senter for Klimaregulert Planteforsking på Ås Deltakere: Ingvar Hage, Kari Ørstad, Dag-Ragnar Blystad,

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836

Nettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836 L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s.

Fra styre og stell s. 2. Klimaendringene s. 3. Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4. Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. Innhold Fra styre og stell s. 2 Klimaendringene s. 3 Ny rådgivingstjeneste for bygningsteknikk i landbruket s. 4 Ny flatskurv i potet påvist i Norge s. 5 Fagmøter om økologisk storfekjøttproduksjon s.

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012

Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg. 25. oktober 2012 Status for arbeidet i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 25. oktober 2012 Organisering Prosjektkoordinatorer (25% stilling hver): - Per Y Steinsholt, Bioforsk - Borghild Glorvigen, Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ...

FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ... FAGFORUM POTET Bransjemøte 27 oktober 2009 LetoHallen Konferansesenter Program 1000 Velkommen, arbeidsområder i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 1020 Utfordringer i norsk potetproduksjon: - Kvalitetsstatistikk

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet Potet 2017, Hamar Eldrid Lein Molteberg Prosjektleder: Tonje Aspeslåen Utredning: Norsk settepotetavl - flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak 96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Produksjon av delikatessepotet

Produksjon av delikatessepotet Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar prosjekt på industribær Merete Lunde FoU og kvalitetsdirektør Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Kvalitet gjennom

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter Nasjonalt potetseminar Potet 2013 Sandefjord 14-15 januar 2013 Hans Arne Krogsti Status for settepotet-marked 25% dekning av totalbehovet

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet

Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 23. Potet Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Settepotet Friske settepoteter Friske settepoteter er grunnleggende for gode avlinger av høg kvalitet. I dag tar all settepotetproduksjon utgangspunkt

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse

Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse 427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gartnerhallen og grøntbransjen

Gartnerhallen og grøntbransjen Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær

Detaljer