Grønn vekst Trøndelag

Transkript

1 Prosjektplan Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær Grønn vekst Trøndelag Mer poteter, grønnsaker og bær! - fordi det er sunt, smaker godt, produseres lokalt og gir arbeidsplasser som viderefører lange tradisjoner. 12. september 2014 Utarbeidet av arbeidsgruppa for Grønn vekst Trøndelag Aud Mari Folden, Oddbjørn Aarøe, Idun Bratberg og Solrun Kolstad 1

2 Innhold Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær 1 Bakgrunn Hvorfor er det behov for et utviklingsprosjekt i Trøndelag? Forarbeid Forprosjekt del Forprosjekt del Annet arbeid vi vet om aktuelt samarbeid Grøntproduksjon i Trøndelag analyse av dagens situasjon og markedsbehov fram i tid Potetproduksjon Grønnsakproduksjon Bærproduksjon Økologisk grøntproduksjon Pakkeri og industri i Trøndelag Forbruk og marked Problemstillinger Rådgiving Utviklingsarbeid Produsentmiljø/Rekruttering Omdømme/Marked Mål og tiltak Delprosjekt 1 Potet Delprosjekt 2 Grønnsaker Delprosjekt 3 Bær Delprosjekt 4 Jord Delprosjekt 5 Omdømme Milepælplan Organisering og varighet Budsjett og finansiering Risikofaktorer og suksesskriterier Oppsummering videre oppfølging etter prosjektet langsiktige effekter

3 1 Bakgrunn Trøndelag som region har lang tradisjon for produksjon av grønnsaker, bær og potet. Vi har egnede arealer, egnet klima og faglig dyktige produsenter. Grøntnæringa utgjør en betydelig del av verdiskaping og sysselsetting i NT, og også i Trøndelag som region. I likhet med resten av landet har antall grøntprodusenter gått ned, men samtidig har den enkelte produsent økt sitt produksjonsvolum, og det produseres fortsatt et stort mangfold av grøntprodukter i området. Vi ser dessuten at skiftende værforhold også sør for Dovre gjør at trønderske grøntprodukter er viktig for å forsyne markedet med norske grøntprodukter. Forbruket av bær og grønnsaker i Norge er økende. Ut fra myndighetenes kostholdsråd og signaler fra markedsaktørene er det betydelig potensiale for vekst i trøndersk grøntproduksjon i åra framover. Mål om økt landbruksbasert matproduksjon er bredt forankret i Landbruks- og matmeldinga (stortingsmelding nr «Velkommen til bords»), Landbruksmeldinga fra Trøndelagsfylkene fra 2010, og regionalt næringsprogram for Nord Trøndelag, I landbruks og matmeldinga står det at 50% av produksjonsøkningen skal baseres på lokale råvarer og ressurser, og at ressursgrunnlaget skal utnyttes i en variert bruksstruktur. Trøndelag med sine gode produksjonsforhold har et mål om årlig vekst i matproduksjonen på 1,5% pr år de neste 20 årene. I dette ligger det forventninger og muligheter også til grøntnæringa i Trøndelag. 1.1 Hvorfor er det behov for et utviklingsprosjekt i Trøndelag? Det er et betydelig vekstpotensiale for grøntproduksjon i Trøndelag. Dette knytter seg blant annet til naturgitte forhold, god kompetanse og gode produsentmiljø. En tydelig strategi vil bidra til å sikre lønnsomhet / konkurransekraft i næringa, samt legge grunnlag for økt produksjon i tråd med målsettinger fra politisk hold og fra markedsaktørene. Et felles prosjekt vil styrke samarbeidet i regionen, på tvers av grossisttilknytting og geografi. I neste omgang vil dette kunne bidra til en mer aktiv produsentmasse som er sugen på ny kunnskap og som driver hverandre fremover. Aktivt fagmiljø er dessuten særdeles viktig for å få nødvendig rekruttering til næringa. En tydeligere strategi vil sikre flere prosjekter innenfor sektoren og en mer optimal ressursbruk. Næringa vil i større grad sitte i førersetet og definere problemstillinger ut fra trønderske forhold. Dette øker sannsynligheten for å oppnå resultater som har betydning for verdiskapinga. 1.2 Forarbeid Med henvisning til målet om økt produksjon i landbruksbasert matproduksjon, tok Fylkesmannen i NT et initiativ i forhold til grøntnæringa i Trøndelagsfylkene sommeren 2013, og inviterte næringa til et møte 26.juni Møtedeltakerne var enige i at de kunne tenke seg ei større felles-satsing på grønt i Trøndelagsregionen framover, dvs få opp et utviklingsprosjekt for grøntnæringa i Trøndelag. «Grønt» omfatter her både potet, grønnsaker og bær. Møtet ble fulgt opp med at noen produsenter fra hver grossisttilknytning ble invitert til FMLA NT 8. august 2013, for å foreslå hvordan ideene kan tas videre. Her var det enighet om at det er avgjørende at produsentene har styringa i det videre arbeidet. Aktuelle mål og områder for et videre utviklingsarbeid ble diskutert. Det var videre enighet om at NLR NT skulle inviteres med i den videre prosessen. Det ble bestemt å arrangere en større strategisamling etter modell fra Trøndersk tenkeloft. Parallelt med dette har styret i NLR NT arbeidet med å få på plass en ny rådgiverstilling innen hagebruk, i tillegg til den ene rådgiverstillingen vi allerede hadde. Behovet for en prosjektstilling i forbindelse med det initierte grøntprosjektet gjorde at finansiering av en ny stilling ble mulig, og ny rådgiver ble ansatt i 60% stilling fra 14.oktober

4 1.2.1 FORPROSJEKT DEL 1 Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær Etter oppfordring fra arbeidsgruppa i regi av Fylkesmannen august 2013, arbeidet NLR NT frem en skisse til forprosjekt del 1, for grøntsatsinga i Trøndelag. Det ble søkt og innvilget midler fra Nord Trøndelag Fylkeskommune. I tillegg har sparebank1 og Fylkesmannen bidratt med midler til selve arrangementet av Tenkeloftet. Forprosjektet tok utgangpunkt i at utviklingsarbeidet skal bidra til å styrke konkurransekrafta til grøntnæringa i Trøndelag, og øke produksjon og verdiskaping på sikt. Forprosjekt del 1 bestod i hovedsak av å forberede, planlegge og gjennomføre strategisamlingen Tenkeloft Trøndersk landbruk Grøntstrategi for Trøndelag i Sandvika 9. og 10. januar arbeidsgrupper jobba med problemstillinger som var aktuelle som tema på tenkeloftet; potet, lagringsgrønnsaker, bær og jord. Program, invitasjoner, avtaler med foredragsholdere, påmelding, mm ble utarbeida i et samarbeid mellom NLR og FMLA. Tenkeloftet fikk god oppslutning og bred representasjon med ca 30 deltakere; grøntprodusenter, FMLA i begge Trøndelagsfylkene, Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Bondelag, Bonde og småbrukarlag, Sparebank1 MN, Overhalla Klonavlsenter, Produsentpakkeriet Trøndelag, Namdal Produsentlag, Trøndergrønt, Håa potetpakkeri, NLR NT, NLR ST, samt foredragsholdere fra Bioforsk, Matmerk, Skog og landskap, Bama, Norgro og NLR NT. Representant fra Grønn Forskning Midt- Norge var også invitert, men var forhindret fra å delta. Under strategisamlingen ble det utarbeida en SWOT-analyse hvor styrker, svakheter, muligheter og trusler for grøntnæringa i Trøndelag ble kartlagt. Videre ble det definert en retning og overordna mål der vekst i produksjon av grønnsaker, potet og bær var toneangivende. I tillegg til økt produksjon ble det pekt på 5 ulike satsingsområder som vil kunne bidra til denne veksten; - økt produksjon driftsteknikk og lagerteknologi - forlenge lagringssesongen - Identitet og omdømme rundt trønderske produkter - Kartlegging av og tilgang på god jord - Økt foredling av trønderske produkter - Offensivt fagmiljø Det kom et klart ønske fra produsentene om at arbeidet må tas videre, slik at det sparkes i gang flere aktiviteter for grøntnæringa med utgangspunkt i konklusjonene fra Tenkeloftet FORPROSJEKT DEL 2 Etter Tenkeloftet i jan 2014, ble det igangsatt et forprosjekt del 2, for å jobbe videre med å konkretisere og prioritere satsingsområder og aktuelle tiltak som kan bidra til å styrke grøntnæringa i Trøndelag. Målet var å forankre arbeidet godt blant produsentene og å utarbeide en prosjektplan med budsjett og finansieringsplan til et hovedprosjekt som er klar for søknad om BU-midler innen fristen 15. september 2014, og som skal iverksettes fra januar I forprosjekt del 2 har arbeidet blitt ledet av ei arbeidsgruppe bestående av Idun Bratberg (rådgiver NLR NT), Aud Mari Folden, produsent Levanger, og Oddbjørn Aarøe, produsent Levanger. De deltok på 9 produsentmøter i marsapril 2014, for å diskutere og innhente synspunkter. Der møtte de over 100 grøntprodusenter fra hele Trøndelag. I tillegg er det henta innspill ved direktekontakt med produsenter og grossister, og det er avholdt eget møte med potet som tema. Det har også vært medieoppslag både i Trønderavisa og Frostingen om prosjektet. Styringsgruppa er bredt sammensatt av aktørene i grøntmiljøet i begge Trøndelagsfylkene, både av produsenter, faglag, forvalting og rådgiving; FMLA, NLR, bondelag, produsentrepresentanter med ulik grossist-tilknytning og ulik geografisk tilhørighet. Resultatet av forprosjekt del 2 er samlet i de neste kapitlene i denne prosjektplanen. Problemstillingene er sortert og beskrevet i kapittel 3, mål og prioriterte tiltak er beskrevet i kapitlene 4 og 5. Videre er det utarbeida budsjett og finansieringsplan i kapittel 6. Organisering og milepælplan er sammenfattet i kapitlene 7 og 8. Og det er laga ei risikovurdering og oppsummering i kapittel 9 og 10. 4

5 1.3 Annet arbeid vi vet om aktuelt samarbeid Fagforum potet har fått finansiering til å gjennomføre et nasjonalt prosjektet «Norsk settepotetavl, flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon». Utredningsarbeidet og spørreundersøkelse, skal gjennomføres i Tonje Aspeslåen, NLR NT, er prosjektleder. Jon Olav Forbord, NLR NT, er med i prosjektgruppa. Prosjektet er viktig for hele potetnæringa i Norge. Vi har hatt kontakt med landbruksdirektøren i Hedmark, som også har et grøntprosjekt i startgropa. Det vil være interessant å fortsette kontakten med dem, etter hvert som arbeidet går framover. Ved oppstartmøtet i juni 2013 fikk vi innspill fra Sogn og Fjordane om bærsatsinga der. Vi har i ettertid hatt kontakt med NLR Sogn og Fjordane, og innhenta informasjon om hvordan de har jobba med rådgiving og satsing på bærproduksjon. Videre er det gitt noe forskningsmidler fra JA/FFL til et utredningsarbeid på lagring av grønnsaker i regi av Bioforsk. De har som mål å få igang et hovedprosjekt på lagring fra Vi har i forprosjektet bidratt med innspill via Grønn forskning sitt arbeidsverksted. Lagring er et stort tema det må jobbes mer med! 2 Grøntproduksjon i Trøndelag analyse av dagens situasjon og markedsbehov fram i tid Produksjonen av grønnsaker, potet og bær utgjør i underkant av 2% av dyrka areal i Trøndelagsfylkene, men er (når man inkluderer frukt og veksthusproduksjon) på linje med kornproduksjonen når det gjelder førstehåndsverdi. Med førstehåndsverdi menes omsetningsverdi på produktene når de selges fra gårdbrukeren. Verdiskaping i pakkeri og industri kommer i tillegg. Trøndelag står for ca 12% av potetarealet i landet. Tilsvarende tall for grønnsaker er 9%. For enkelte kulturer som f.eks. gulrot ligger imidlertid andelen langt høyere (ca 24%). For bær står Trøndelag for 9% av landets totale bærareal. Hovedtyngden av grøntproduksjonen i Trøndelag ligger i Nord-Trøndelag, men Sør-Trøndelag har også større produsentmiljø for gulrot, potet og bær. Produksjonsmiljøene er spredt fra Namdal i nord til Oppdal i sør. Tallene under dokumenterer at antall grøntprodusenter har gått kraftig ned de siste 10 åra, mer enn halvert for både potet, grønnsaker og bær. Når det gjelder areal har grønnsakarealet økt noe, mens potet og bærarealet har gått litt tilbake. Førstehåndsverdien viser også en økning for grønnsaker, og en nedgang for potet og bær. 2.1 Potetproduksjon Situasjonen for potet i dag er at det er behov for større volum potet enn det som produseres. Dette gjelder både til konsum og industri. I konsummarkedet har fokuset på potetens skallkvalitet ført til stor utsorteringsprosent og redusert lønnsomhet. Reduksjonen i produksjon av potet har vært større i Trøndelag enn i landet som helhet. Tabell 1. Utvikling av antall produsenter og areal med potetproduksjon i Trøndelag fra 2003 til Kilde; FMLA nettsider, landbruksstatistikk. Potet Areal 2003 daa Areal 2013 daa Endring % Ant. Foretak 2003 Ant. foretak 2013 Endring % NT ST Sum

6 Tabell 2. Utvikling av førstehåndsverdi av potetproduksjon i Trøndelag 2003 til 2013 Potet Førstehåndsverdi kr Førstehåndsverdi kr Endring % NT ST Sum Grønnsakproduksjon Trøndelag produserer et vidt spekter grønnsaker og har økt produksjonen de siste 10 årene. Alle undersøkelser viser en økning i forbruk av grønnsaker og bær. Se kapittel om forbruk. Tabell 3. Utvikling av antall produsenter og areal med grønnsakproduksjon i Trøndelag fra 2003 til Kilde; FMLA nettsider, landbruksstatistikk. Grønnsaker Areal 2003 daa Areal 2013 daa Endring % Ant. Foretak 2003 Ant. foretak 2013 Endring % NT ST Sum Tabell 4. Utvikling av førstehåndsverdi av grønnsakproduksjon i Trøndelag 2003 til 2013 Grønnsaker Førstehåndsverdi kr Førstehåndsverdi kr Endring % NT ST Sum Bærproduksjon Det har vært en nedgang i både areal og førstehåndsverdi av bær. Dette til tross for at markedet er i sterk vekst, både for jordbær og bringebær, men også øvrige bærslag. Store deler av produksjonen ligger på få hender, og en videre satsning er avhengig av rekruttering av nye produsenter. Tabell 5. Utvikling av antall produsenter og areal med bærproduksjon i Trøndelag fra 2003 til Kilde; FMLA nettsider, landbruksstatistikk. Bær Areal 2003 daa Areal 2013 daa Endring % Ant. Foretak 2003 Ant. foretak 2013 Endring % NT ST Sum Tabell 6. Utvikling av førstehåndsverdi av bærproduksjon i Trøndelag 2003 til 2013 Bær Førstehåndsverdi kr Førstehåndsverdi kr Endring % NT ST Sum

7 2.3 Økologisk grøntproduksjon Det eksisterer også økologisk grønt-produksjon i Trøndelagsfylkene. Arealet var i 2013 på 198 daa potet og 256 daa grønnsaker og bær (kilde; landbruksdirektoratet). Hovedvolumene ligger på potet og gulrot, men også andre kulturer dyrkes i mindre skala. Produksjonen av økologisk gulrot i Trøndelag utgjør omkring 20% av den totale produksjonen i landet. 2.4 Pakkeri og industri i Trøndelag Det meste av det som produseres av potet, grønnsaker og bær i Trøndelag blir solgt til store grossister og industri. En mindre andel omsettes via gårdsbutikker eller direkte til storhusholdninger og mindre grossister. Grossistmarkedet Produsentene inngår hvert år avtaler med grossist om leveringskvantum av de enkelte kulturer. Grossistene har avtaler med de ulike pakkeriene om hvordan produktene skal pakkes og hvilke produsenter som skal levere til hvilket pakkeri. Tabell 7 nedenfor viser sammenhengene mellom detaljist, grossist, pakkeri og produsentorganisasjon, samt geografisk plassering av produsentmiljøet i Trøndelag. Denne viser at produktene fra Sør Trøndelag som leveres via grossist, i stor grad leveres til og pakkes av pakkeri som ligger i Nord Trøndelag. Produsentorganisasjonene omfatter hele Midt Norge og er en del av landsdekkende organisasjoner. Tabell 7. Oversikt over sammenhenger mellom detalist, grossist, pakkeri, produsentorganisasjon og produsentmiljøene i Trøndelag. Detaljist Coop Rema Norgesgruppen Ica Bunnpris Grossist Coop Bama gruppen AS Ica Norfresh AS Pakkeri *) Produsentorganisasjon Produsentmiljøer i Trøndelag Håa (potet, gulrot) Trøndergrønt AS (gulrot) Produsentpakkeriet Trøndelag, PPT (potet, grønnsaker) Trøndergrønt AS (gulrot) Namdal Produsentlag SA (gulrot) Frostaløk (løk) Haugslia (gulrot) PPT (tidligpotet) Agrokompaniet (løk) Haugslia (gulrot) Nordgrønt SA Gartnerhallen SA Norgesgrønt SA Produsentfo reningen 1909 SA Frosta (potet, gr.saker, bær) Levanger/Verdal (potet, gr.saker) Stjørdal (potet) Melhus (potet, gr.saker) Inderøy (potet) Steinkjer (bær) Lansvik (bær) Oppdal (mandelpotet) Fosen (gulrot) Stjørdal (potet) Levanger/Verdal (potet, gr.saker, bær) Steinkjer (gr.saker, bær) Namdal (potet, gr.saker, bær) Levanger/Verdal (potet, gr.saker) Frosta (potet, gr. Saker) Steinkjer (gulrot) Lensvik (bær) *) I tillegg kommer pakkeri for enkeltprodusenter for noen kulturer (andre kulturer enn potet og gulrot). *) For øvrig omsettes noe poteter, grønnsaker og bær via gårdsbutikker eller direkte til storhusholdningskunder eller mindre grossister Industrimarkedet HOFF Norske Potetindustrier, lokalisert på Sundnes i Inderøy, tar imot årlig betydelige volumer potet fra produsenter i Trøndelag. Mange potetprodusenter leverer både til industri og matpotetmarkedet. Ved Hoff Sundnes produseres det potetflak, chips, potetmjøl og sprit. De ulike produktene stiller ulike krav til kvalitet på potetene. Med unntak av HOFF er det svært få aktører lokalisert i Trøndelag som driver videreforedling på grøntsektoren. Aktører som Farmers Produkter i Trondheim og Tromspotet i Silsand, tar imidlertid noe volum årlig av potet og grønnsaker fra Trøndelag til videreforedling. Det samme gjelder Røra Industrier når det gjelder bær. 7

8 Settepotet-omsetning Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær Det finnes to aktører for omsetning av settepotet i Norge; Norgro og Strand Unikorn. Begge har produsenter i Trøndelag. Norgro sine ca 12 produsenter er lokalisert i Namdalen. Strand har 2 produsenter i Trøndelag; en på Inderøy og en på Melhus. 2.5 Forbruk og marked Forbruket av grønnsaker har økt fra 61,5 kg pr innbygger i 2003 til 74,2 kg i Forbruket av frukt og bær har økt fra 75,1 til 87,9 kg pr innbygger i samme periode. Det totale forbruket av grønnsaker og bær har som nevnt økt over tid, men økningen har i for stor grad kommet fra import. Norskproduserte grønnsaker utgjør litt under halvparten av det totale grønnsaksmarkedet. Bær har en norskprodusert andel på ca 30%. For potet har forbruket gått noe ned de siste 10 årene, samtidig som at norskandelen er redusert fra 70 til 60%. (Kilde NILF/Budsjettnemda for jordbruket. Bearbeidet av Gartnerforbundet). Vi har et stort potensial for å konsumere mer av denne varegruppen og forbruk av grønt er av stor betydning for folkehelsen, jf. helsemyndighetenes kostholds- og ernæringsråd. Gartnerhallen og Bama, som representerer ca 65% av grøntproduksjonen i Norge, legger opp til en årlig vekst på 8% i verdi i kommende 5 års periode. Trøndelag bør ha ambisjoner om å ta vår del av denne økningen. 3 Problemstillinger Både fra tenkeloftet og i møterundene etterpå har det kommet veldig mange innspill fra produsenter, pakkeri, industri, grossister, rådgivere og andre i fagmiljøet. For å greie å sortere og prioritere har vi jobba ut fra en toveis matrise, der vi på den ene siden har sortert ut fra kultur, og på den annen ut fra type problemstilling. Se tabell nedenfor. Inndeling etter kultur; Potet, grønnsaker og bær. Inndeling etter problemstilling; Rådgiving, utviklingsarbeid, produsentmiljø/rekruttering og omdømme/marked. Alle problemstillingene er aktuelle for alle kulturer, men utfordringene er mer eller mindre prekære, slik at strukturen har hjulpet oss å trekke ut de viktigste delprosjektene som vi ønsker å jobbe med i prosjektet. Arbeidsområder 1. Rådgiving (bygge struktur og kapasitet) - Erfaringsgrupper - Individuell rådgiving - Verdikjedeoppfølging 2. Utviklingsarbeid - Jord - Frø - Dyrkingsteknikk - Planteskadegjørere - Lagring 3. Produsentmiljø/Rekruttering - Sikre og videreutvikle eksisterende prod.miljø - Bidra til rekruttering 4. Omdømme / marked - Profilering av trønderske produkter som «varemerke» (ikke som merkevare) - Fokus på ferskhet, smak, lokal produksjon, produktspekter Prosjekt Grønn vekst Trøndelag Prosjektleder Produktområder Potet Grønnsaker Bær 8

9 Nedenfor beskrives aktuelle problemstillinger som har kommet fram i forarbeidet til prosjektet. Å ta tak i dette vil føre til styrka grøntnæring i regionen. 3.1 Rådgiving Et tydelig innspill som har kommet fra produsentene er at god tilgang til god faglig rådgiving er viktig for deres resultat. God oppfølging gjennom sesongen gir grunnlag for rett tiltak til rett tid. Produsentene ønsker rådgiving med bedre struktur og større kapasitet enn i dag. Dette har kommet fram for alle de tre kulturområdene potet, grønnsaker og bær, men behovet er størst på potet som er den klart største kulturen i regionen. Oppbygging av systematisk rådgiving gjennom erfaringsgrupper og individuelle rådgivingsavtaler er et klart ønske. For å kunne bygge opp kapasitet og struktur trengs det mer ressurser i rådgivinga. Produsentene signaliserer at de er villige til å betale noe mer for god tilgang på god rådgiving. Fra pakkeri og industri har det kommet ønske om bedre faglig oppfølging av produktene som kommer inn på lager. Det bør jobbes mer med sammenhengene mellom kvalitet på det som kommer inn på lager, kvalitet ut gjennom hele verdikjeden fram til butikk/forbruker, og tilbake igjen til produsent. Gjennom systematisk jobbing vil det etter hvert kunne fremkomme ny kunnskap om hvordan tiltak i åkeren kan forbedre kvalitet på lager og helt ut i butikk. En mulighet er at pakkeri og industri inngår avtale om kjøp av rådgivingstjenester fra NLR. Pakkeri i regionen er interessert i å betale for slike avtaler, men behovene vil være ulike og avtalene må tilpasses det enkelte pakkeri. Det vil være en stor og utviklende jobb å være rådgiver som skal oppfylle forpliktelser i avtaler med flere aktører. Dette krever rekruttering av mer rådgiverkapasitet i Trøndelag. Styret i NLR NT vil gjerne bidra til å bygge opp kapasitet og kompetanse på rådgiving innen både potet, grønnsaker og bær. For å greie det må det lages en plan for hvordan den økte rådgivingskapasiteten skal finansieres, både på kort sikt (i en evt. prosjektperiode) og på lengre sikt. Kompetanse er noe som må bygges opp over tid og dermed vil være ressurskrevende. Det kan se ut til at det er grunnlag for å bygge opp en rådgiverstilling med spisskompetanse på potet i region Trøndelag, og at det kan være mulig å tenke tilsvarende i forhold til oppbygging av hagebruksrådgiver med noe bredere kompetanse på grønnsaker og bær. Uansett er det mulig og aktuelt å benytte seg av kompetanse i nettverket utenfor Trøndelagsregionen. 3.2 Utviklingsarbeid Jord og jordkvalitet har stor betydning for resultatet i grøntproduksjon. De enkelte kulturene stiller ulike krav til jordkvaliteten, og det er viktig å kunne dyrke riktig kultur på riktig sted. Produsentene er samstemte i at det i dag er en utfordring å finne ut av hvor den best egna jorda er, og å få tilgang til denne. Samtidig vet vi at Skog og Landskap har gjort et godt kartleggingsarbeid av jorda i området, og at det i Vestfold er utarbeida egnethetskart for ulike grøntkulturer. Dette er ønskelig å få gjort i Trøndelag også. Det vil kreve litt ressurser, men mye av grunnlagsarbeidet er allerede utført. Og så må det jobbes med hvordan denne nye kunnskapen skal tas i bruk. Av faglige utfordringer har det kommet opp og blitt diskutert mange tema som det er behov for mer kunnskap om; effekter og metoder for beising av settepotet, tiltak for bedre overvintring av bær, tunnellproduksjon for bær, presisjonsgjødsling, tuppråte i gulrot, jordbærsnutebille, mm. Noen av temaene er tatt med til arbeidsverksted i Grønn Forskning. Prosjektet Grønn vekst kan ikke ta tak i alle problemstillingene, men kan bidra med oppfølging av noen av temaene for at det skal kunne utvikles videre forskningsprosjekter og for å sikre at erfaringer fra Trøndelag blir delaktig i det videre forskningsarbeidet. Det vil imidlertid kunne være mulig å gjøre noen registreringer og sammenfatte noen erfaringer fra noen produsenter i regionen, som grunnlag for videre forskning og for å begrunne behovet for å utvikle nye forskningsprosjekter. Et annet stort tema som produsentene trekker fram er utfordringer knyttet til lagring. Det etterlyses mer kunnskap om hva som er optimale lagringsforhold spesifikt for de ulike kulturene, og hvordan en kan jobbe for å redusere svinn på lager. Det vil også være sammenhenger mellom kvaliteten som legges inn på lager og svinn. Dette gjelder både potet og lagringsgrønnsaker. Også her er det søkt samarbeid med Grønn Forskning og andre initierte 9

10 prosjekter, men det vil være aktuelt å følge opp med ressurser fra regionen. Noe grunnleggende kartlegging bør gjøres i Trøndelag. 3.3 Produsentmiljø/Rekruttering Fra Tenkeloftet i januar 2014 var ett av målene at Trøndelag skal ha det beste og mest offensive fagmiljøet for grønt i landet. Faglig aktivitet og gode læringsarenaer vil være viktig for å nå dette, som for eksempel systematisk etablering og gjennomføring av erfaringsgrupper i alle kulturer, evt. egne grupper for nye brukere, og muligens noen større oppsummerings/fagmøter utenom sesong der produsentene treffes litt mer på tvers av kultur. Vi må også ta med oss oppfordringen som kom på potetmøtet i august 2014 (Sæter gård) om å bygge opp godt produsentsamarbeid på tvers av grossist-tilknytning. Og det er viktig at fagmiljøene bygges opp i et samarbeid mellom aktuelle aktører i hele verdikjeden. Ved å ta alle med kan vi bygge et sterkt fagmiljø for framtida i Trøndelag. Av kapittel 2 ser vi at produksjonsarealet for både potet og bær har gått kraftig ned den siste 10-års-perioden, mens grønnsakarealet har økt med omkring 250 daa. Videre er antall produsenter mer enn halvert for både potet, grønnsaker og bær i samme periode. Bærmiljøet oppfatter at de nærmer seg en kritisk grense på antall produsenter i forhold til å greie å opprettholde et godt fagmiljø innen bær i Trøndelag, og ønsker seg flere bærprodusenter. Markedet har plass til mer produksjon av både jordbær og bringebær. Vellykket produksjon av bær krever satsingsvilje og evne til å organisere arbeidsfolk, i tillegg til god faglig kompetanse. Gode tiltak for å øke rekrutteringa på bær kan være omtale i aviser, etterspørre interesserte produsenter ved for eksempel å invitere til kompetanseheving gjennom «bærskole» eller mentorordning for bær. Det er viktig at nye produsenter kommer sammen med de etablerte produsentene. Nedgangen i potetarealet oppfattes også som urovekkende i forhold til et framtidig fagmiljø. Her ønsker produsentene som nevnt tidligere, økt kapasitet på rådgiving og oppfølging for å bedre lønnsomheten i potetproduksjonen, med kvalitet og lagring som hovedfokus, og oppfølging gjennom hele verdikjeden. Dette vil skape aktivitet og positiv utvikling av fagmiljø på potet. 3.4 Omdømme/Marked Trønderske produkter har et positivt renommé blant både forbrukere og grossister. Dette kom fram under tenkeloftet i januar. Hvordan kan vi bruke dette til å gjøre det interessant å være produsent og å profilere næringa overfor både produsenter og forbrukere? Markedet etterspør stadig mer produkter av både potet, grønnsaker og bær. Produsentene ønsker at det jobbes med en positiv omdømmestrategi for grøntprodukter fra Trøndelag, der kvalitet og smak er grunnleggende. Her må det samarbeides tett med grossistene i forhold til hva de aksepterer av trøndersk profilering. Produsentene tenker ikke oppbygging av merkevare, men ser for seg en årsplan for medieprofilering i samarbeid med grossistene. 10

11 4 Mål og tiltak Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær Grøntnæringa i Trøndelag ønsker å bidra til at målene i Landbruks- og matmeldinga (st.m.nr ) om økt landbruksbasert produksjon, kan nås, og til at noe av veksten i grøntmarkedet skal dekkes av trønderske produkter. Med økt produksjon tenkes økte arealer, men også på bedre kvalitet og reduksjon av svinn, slik at verdiskapinga av produksjonen av potet, grønnsaker og bær i Trøndelag øker mer enn arealveksten. Prosjektet Grønn vekst i Trøndelag vil skape aktivitet, styrke fagmiljøene, fremskaffe kunnskap, styrke kompetansestrukturene, bidra til positivt omdømme og gi inspirasjon til satsing i hele verdikjeden slik at grøntnæringa i regionen får et skikkelig løft. Prosjektet ønsker å skape varige effekter slik at det arbeidet som startes opp i prosjektet kan videreføres uten prosjektstøtte etter at prosjektet er avslutta. Prosjektet har fått navnet; Grønn vekst Trøndelag mer poteter, grønnsaker og bær, fordi det er sunt, smaker godt, produseres lokalt og gir arbeidsplasser som viderefører lange tradisjoner. Styringsgruppa har valgt følgende hovedmål for prosjektet; Produksjonen av potet, grønnsaker og bær i Trøndelag, skal ha en verdivekst på minimum 5% årlig i prosjektperioden I dette ligger det at produksjonen skal økes i takt med forbruksveksten. Dette vil gi økt verdiskaping i trøndersk landbruk og foredlingsindustri, herunder pakkerivirksomhet. En årlig verdivekst på 5% vil gi følgende førstehåndsverdi i 2017 og 2030: Tabell 8. Mål for førstehåndsverdi i 2017 og Førstehåndsverdi 2009 og 2013 er hentet fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag (Statistikk og kart over landbruket i Nord-Trøndelag) Førstehåndsverdi kr Førstehåndsverdi kr Førstehåndsverdi kr (5% i 4 år) Førstehåndsverdi kr (5% i 17 år) Potet Grønnsaker Bær Sum Verdiveksten vil dels knytte seg til økt pris pr kg og dels til økt volum. Hvis vi sier at prisstigningen utgjør 2% pr år, vil 3% av den årlige verdiveksten komme av økt volum. Vi forutsetter videre at 2/3 av volumveksten kommer fra økt salgbar avling pr arealenhet (redusert svinn). 1/3 av volumveksten pr år må da komme av økt areal. Dette tilsvarer en årlig arealvekst på omkring 1%, noe som gir følgende konkrete arealmål; Tabell 9 Arealmål for grøntproduksjon i 2017 og Arealtall fra 2013 er hentet fra Fylkesmannens nettsider, statistikk for landbruket i Trøndelag. Areal 2013 AK-søknad Arealmål %*4år Arealmål i %*17 år Potet Grønnsaker Bær Volumvekst, i form av redusert svinn og økt areal i primærproduksjonen, gir videre økt verdiskaping i pakkeri- og foredlingsvirksomheten i Trøndelagsfylkene. Dette vil bidra til styrket lønnsomhet ved disse virksomhetene og sikret tilstedeværelse av slike anlegg i vår landsdel. 11

12 Delmål/delprosjekter; Prosjektplan Grønn vekst Trøndelag potet, grønnsaker og bær Ut fra problemstillinger beskrevet i kapittel 3 har styringsgruppa prioritert 5 delprosjekter som de ønsker skal være med i prosjektperioden ( ). Nedenfor er hvert av delprosjektene beskrevet med mål og tiltak. Tiltakene skal gjennomføres i prosjektperioden slik at målene nås. Tiltakene er tatt med i budsjett og milepælplan. 4.1 Delprosjekt 1 Potet Mål potet; Økt kvalitet på trøndersk potetproduksjon gjennom systematisk kunnskapskommunikasjon. Prosjektet skal øke arealet og verdiskapingen pr arealenhet og dermed sikre volum og lønnsomhet i produksjonen, og rekruttering og investeringsvilje for framtida. Fokuset på potetens visuelle egenskaper har økt og kvalitetskriteriene er blitt strammet ytterligere til. Dette har ført til betydelig svinn og en negativ utvikling i lønnsomheten i trøndersk potetproduksjon. Prosjektet skal bidra til å snu denne utviklingen. Tiltak 1 Utvikle og etablere systematisk rådgiving for potetprodusenter Det skal etableres erfaringsgrupper i alle produsentmiljøer av potet i Trøndelag. Det er i 2014 prøvd ut ei erfaringsgruppe i Levanger/Verdal området, samt på Oppdal. Det er ønskelig å etablere tilsvarende grupper i Namdalen, Inderøy, Frosta, Stjørdal og Melhus/Orkdal. Erfaringsgruppene vil bestå av potetprodusentene i de nevnte områdene (frivillig ordning) og en rådgiver fra NLR. Hensikten er at potetprodusentene skal utveksle sin kunnskap og erfaring fra potetproduksjonen. Dette vil gjelde produksjon til konsum og industri, samt produksjon av settepotet i de områder det er aktuelt (Namdalen). Erfa-gruppene er først og fremst tiltenkt å ha 3-5 treff i sesong, men kan også avtale aktivitet utenom sesong til planlegging, sammenligning av nøkkeltall osv. Rådgiveren skal fungere som en koordinator for gruppen og bidra med sin kunnskap inn i diskusjonen. Møtehyppighet, møteform, ekstern deltagelse osv defineres av den enkelte Erfa-gruppe. Dette organiseres ved at det velges ut en ansvarlig rådgiver i hver av de 4 NLR enhetene. Kostnadene til tiltaket vil være knyttet til rådgiveren/koordinatorens rolle, samt til evt innhenting av ekstern kompetanse. Tiltaket er tenkt finansiert av prosjektmidler og egenbetaling fra produsentene i en periode på 3 år. Etter prosjektperioden er det tenkt at erfaringsruppene i sin helhet skal finansieres av produsentene som deltar. Tiltak 2 Verdikjedebasert rådgivning og utviklingsarbeid for potet Utvikle verdikjedebasert rådgivning, som i sum innebærer ansettelse av en potetrådgiver i NLR i 100% stilling, utover den rådgiverkapasitet som eksisterer innenfor de fire NLR-enhetene i Trøndelag i dag. Rådgivinga skal hensynta den geografiske spredningen av produsentene, og må jobbe tett sammen med rådgivere i de andre fire NLR-enhetene, slik at potetkompetansen kan utvikles og benyttes. Dette innebærer et horisontalt samarbeid om en rådgivningsfunksjon, på tvers av grossisttilknytning og konsum-/industriprodusenter. Verdikjedebasert rådgivning innebærer en mer systematisert rådgivning basert på innspill, kunnskap og dialog med ulike aktører i den vertikale verdikjeden (markedsaktørene, pakkeriene/industrien, produsentene). Det må fremforhandles rådgivningsavtaler med Produsentpakkeriet Trøndelag (PPT), Håa Potetpakkeri, og HOFF Norske Potetindustrier Sundnes, Norgro/settepotet, og de tilhørende potetprodusenter representert ved deres produsentorganisasjoner. Videre skal rådgiver ta i bruk verktøy som systematisk registrerer og sammenholder informasjon fra primærproduksjonen og potetpakkeriene/potetindustrien. Verktøyet skal følge utviklingen i kvalitet og volum hos den enkelte produsent, og så vidt mulig se sammenhengen mellom tiltak og resultat. Ulike relevante verktøy skal vurderes (f.eks. Lyckeby Starkelsens system, GH dokumentasjon, Fjordfrukt), og evt videreutvikles slik at de egner seg for formålet. Arbeidet vil vise om det er hensiktsmessig å benytte ett felles verktøy eller forskjellige verktøy basert på markedskanal. 12

13 Tiltaket er tenkt finansiert dels av prosjektmidler og dels av midler fra markedsaktørene (PPT, Håa, HOFF, Bama/Gartnerhallen, COOP?) i en 3 årsperiode. Etter prosjektperioden må en ta sikte på at tiltaket finansieres i sin helhet av potetpakkeriene, industrien og potetprodusentene. Det må utarbeides en forretningsplan for denne potetrådgiverstillingen. 4.2 Delprosjekt 2 Grønnsaker Mål grønnsaker; Økt verdiskaping pr produsert arealenhet og forlenge norsk sesong for lagringsgrønnsaker. Dette vil bidra til økt lønnsomhet, økt volum og en positiv utvikling med hensyn til areal, investeringsvilje og rekruttering på sikt. Fokus settes på god kvalitet av produktene gjennom hele verdikjeden. Tiltak 1 Utvikle og etablere systematisk rådgiving for grønnsakprodusenter Det skal etableres erfaringsgrupper i gulrot, kålrot og løk, evt også i andre kulturer. Det forventes færre produsenter pr gruppe enn i potet, og færre grupper, men tiltaket vil ha samme hensikt som beskrevet under delprosjekt potet. Videre skal det etableres noen individuelle rådgivingsavtaler og jobbes med aktuelt innhold og utprøving av dette. Finansiering av rådgivinga må bygges opp av produsentbetaling og prosjektmidler, med mål om å være sjølgående grupper der rådgiver finansieres kun ved produsentbetaling etter 3 år. Det tas videre sikte på å etablere en egen erfaringsgruppe for økologisk gulrot. Trøndelag har i dag kun to produsenter av et visst volum, samt noen små. Etterspørselen etter økologisk gulrot er stor sammenlignet med øvrige økologiske grønt-kulturer, og det er også her et potensiale for vekst. Hovedutfordringen i økologisk gulrotproduksjon er håndtering av ugras. Delprosjekt grønnsaker vil i samarbeid med NLR sentralt, etablere en erfaringsgruppe for produsenter fra hele landet, med sikte på ett møtepunkt pr år. En slik gruppe er spesielt viktig for vårt område, i og med at antall produsenter her er så få. Flere av de aktuelle temaene i denne sammenheng, vil være relevante også for konvensjonelle dyrkere av gulrot eller andre vekster (som et ledd i økt integrert plantevern). Tiltak 2 Verdikjedebasert rådgiving og utviklingsarbeid for grønnsaker Tenkes tilsvarende som potet, men i mindre omfang. Tiltak 3 Forskning på tuppråte i gulrot Tuppråte i gulrot oppstår i mer eller mindre grad hvert år. Problemet oppdages som regel etter flere måneder på lager og innebærer i sum et betydelig inntektstap for gulrotprodusentene, både i Trøndelag og i landet for øvrig. Vi har i dag lite eller ingen kunnskap om hva dette er og hva som bidrar til at råten oppstår. Dette gjør at det også er vanskelig for produsentene å iverksette tiltak for å unngå tuppråten. I tilknytning til Grønn Forskning Midt Norge er denne problemstillingen spilt inn som aktuelt forskningstema, og på bakgrunn av dette har Bioforsk, avd Plantehelse, begynt å se på problemstillingen. Tiltaket vil fra dette prosjektets side bety at prosjektleder, oppretter tett dialog med Bioforsk, avd Plantehelse og bidrar til at Bioforsk får konkretisert et forskningsprosjekt rundt dette temaet. Dette er videre viktig at trøndersk gulrotproduksjon blir involvert i prosjektet, både i kartleggingsfasen og i «forskningsfasen». Oppfølging av forskningsinitiativet og noe kartleggingsarbeid i Trøndelag finansieres av prosjektmidler gjennom Grønn vekst Trøndelag. Tiltak 4 Kartlegging av kunnskap og erfaringer med lagring av (rot)grønnsaker Trøndelag har en betydelig produksjon av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål, løk og purreløk. Produktenes lagringsevne er et resultat av mange faktorer som jordtype, klima, sort, mekaniske skader, men selvsagt også kvaliteten på kjølelageret. Det finnes i dag i liten grad tilgjengelig teoretisk kunnskap om hva som er optimale lagringsforhold for de ulike produktene. Dette gjelder parametre som temperatur, nedkjølingshastighet, 13

14 krav til sårheling, luftfuktighet, luftutveksling mm. Dette gjør det videre vanskelig å vurdere hva som er riktig valg av kjøleteknologi ved ombygging eller nybygging av kjølelagre. Det bør foretas en kartlegging av relevant kunnskap og erfaring på dette feltet. Kartleggingen vil kunne danne grunnlag for et evt forskningsprosjekt innenfor dette området på sikt. Arbeidet finansieres ved prosjektmidler fra Grønn vekst i Trøndelag. 4.3 Delprosjekt 3 Bær Mål Bær; Trøndelag skal være en aktiv bærregion med produsenter som tørr og vil, med en produksjon som dekker markedet med konsumbær og der nye produsenter kommer inn i det etablerte produsentmiljøet. Målsettingen vil både bidra til utvikle de produsentmiljøene som eksisterende og til tilvekst av nye produsenter. Det er viktig at de mulighetene som ligger i de siste års utvikling med nye produksjonsmetoder tas i bruk slik at Trøndelag tar ut det potensialet som ligger i det. I sum vil det føre til at Trøndelag forblir en viktig region som bærproduksjon også i framtiden. Potensialet for bær i markedet anses å være stort og det potensielle bidraget til verdiskapningen er stort. Tiltak 1 Kartlegging av situasjonen finne markedspotensialet En kartlegging av situasjonene for produksjon (konsum og industri) og markedsbehovet på kort og lang sikt. Dette vil gi en felles kunnskapsbasert status for produsenter og grossister for hva som er situasjonene og hva som er potensialet. Det øker muligheten for å treffe riktig for de som er villige til å satse innen bærproduksjon. Tiltak 2 Utvikle og etablere systematisk rådgiving for ulike grupper bærdyrkere. Erfaringsgrupper har vist seg å være en gunstig måte å bygge nettverk og kollegialt fellesskap på. Grupper av produsenter som ønsker å bidra til hverandres utvikling som bærprodusenter møtes jevnlig over en periode for å diskutere ulike tema. Rådgiver legger til rette og deltar på samlingene og kan også bringe inn andre ressurspersoner om ønskelig. Dette tilbudet etableres innen både jordbær og bringebær. Erfaringsgrupper skal være selvfinansierende og levedyktige etter prosjektperioden. Rådgivingsavtaler. Det skal kunne tilbys rådgivingsavtaler for de som ønsker tett oppfølging på individuelt nivå. Her er muligheten for skreddersøm til hver enkeltes behov. Når dette tiltaket har funnet sin form må det være selvfinansierende. Mentorordning etableres for å koble erfarne produsenter med nye som starter opp og trenger støtte i en oppstartfase. Det er en velkjent ordning fra annet næringsliv og bør være verdt å prøve i en næring hvor å etablere seg fra starten er en tøff prosess. Det kan også være aktuelt å sette i gang kurs for nye, for eksempel «bærskole» eller om tunnellproduksjon. Tiltak 3 Utviklingsarbeid på bær Prosjektet må sørge for at vi deltar som aktive partnere med innspill og initiativ til forsknings og utviklingsprosjekter på nasjonalt nivå. Det er flere arena for dette arbeidet. Vår rolle vil være å bidra med erfaringer og registreringer fra Trøndelag, hente inn kunnskap fra andre deler av landet/utlandet, initierer og støtte utvikling av aktuelle søknader om forskningsmidler. Aktuelle tema å følge opp; Jordbærsnutebille er et stort problem i vår region og har vært spilt inn som aktuelt tema for forskningsprosjekt på nasjonalt nivå. Her er det dialog med forskere i Biofosk for å få på plass et forskningsprosjekt. 14

15 Overvintringsproblematikk er et annet tema som øker i aktualitet med vintre som er uvanlige klimamessig og inntreden av nye sorter vi har liten eller ingen erfaring med under våre breddegrader. Trøndelag ønsker å delta i testing av nye sorter. Nye produksjonsmetoder med bruk av tunell, importerte plantemateriale som skal gi avling første år, ettårig planteomløp, remonterende sorter, opphøyde bed o.l. er tema hvor Trøndelag må følge med på hva som skjer nasjonalt og internasjonalt og vurdere hva som er av muligheter for vår region. Det er viktig å få noe utprøving i vår region for å få erfaringer med dette i under våre breddegrader. 4.4 Delprosjekt 4 Jord Mål Jord; Jordressursene i Trøndelag skal kartlegges og vurderes i forhold til egnethet for dyrking av potet, grønnsaker og bær, og produsentene utnytter denne kunnskapen til å få rett vekst på rett jord. Det er betydelige utfordringer knytta til optimalisering av avlingsmengde og kvalitet i enkelte vekster. Ulike kulturer har ulike krav til hva som er egna jord og hva som er forsvarlig vekstskifte. Her ligger potensiale til både økt avlingsmengde og bedret kvalitet. Det gjelder varer til direkte levering, men også bedring i lagringsevnen til produktene. Mer salgbar avling pr. arealenhet ved bruk av riktig jord til de ulike produksjonene er en mulig gevinst som ligger der. Skog og Landskap har foretatt en kartlegging av de fleste områdene som er i bruk til potet, grønnsaker og bær er alt foretatt for begge Trøndelagsfylkene. Videre arbeid med disse data består i å koble opplysningene med meteorologiske data, gartnerisk kompetanse og verifisere dette med lokale erfaringer og kunnskap om de faktiske forhold. I Vestfold er de kommet et godt stykke i dette arbeidet og det vil være mulig å få noe drahjelp derfra til vårt distrikt. Slike egnethetskart for de ulike vekstene vil gi et solid grunnlag for valg av areal til de ulike produksjonene og bidra til å finne god leiejord som er verdt prisen og kunne skille disse fra mindre egna arealer med dokumentasjon som er kunnskapsbasert. Tiltak 1 Etablere samarbeid Det etableres et samarbeid med Skog og Landskap og NLR Viken om overføring av erfaringer, kompetanse og verktøy til å videreutvikle jordkartleggingen til et enda mer egna verktøy for grøntprodusenter. Skog og landskap og NLR Viken er positive til å bistå i jordkartleggingsarbeidet. NLR Viken har allerede laget egnethetskart for Vestfold. Vi må utpeke en lokal kontaktperson som kan følge opp arbeidet, og sikre kompetanseoverføring og arbeidsmåter fra dem. Prosjektet Grønn vekst Trøndelag må finansiere arbeidet til kontaktpersonen og evt kjøp av tjenester fra Viken. Tiltak 2 Lokal verifisering av egnethetskart Det etableres en gruppe produsenter, ledet av lokal kontaktperson, som bidrar til at egnethetskartene tilsvarer den virkeligheten som vi erfarer innen grøntproduksjonen i regionen. En kontroll av modellene som benyttes med andre ord. Her kobles lokalkunnskap, gartnerkompetanse og klimadata slik at kartene blir skreddersydd til bruken. Tiltak 3 Ta i bruk og informere Mange kan ha nytte av slike egnethetskart. Produsenter, planleggere, jordleiere, utleiere, forvaltningen. Det skal informeres og vises fram hvordan kartverket kan brukes og nyttes i ulike sammenhenger slik at flest mulig får kjennskap til det. Det vil være aktuelt å etablere noen møtearenaer der jordeiere og jordleiere møtes og drøfter muligheter for å etablere leieforhold for grøntproduksjon. Kommunene er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. 15

16 4.5 Delprosjekt 5 Omdømme Mål Omdømme; Oppnå enda bedre omdømme for trønderske poteter, grønnsaker og bær i markedet. Dette gjelder først og fremt vårt lokale marked (Trøndelag og Nord-Norge), men også det norske markedet generelt. Et godt omdømme skal, sammen med produkter av god kvalitet, styrke trønderske produkters konkurransekraft. Markedsaktørene og forbrukeren skal få mer kunnskap om lokal produksjon og i større grad preferere trønderske produkter i konkurranse med produkter fra andre områder/land. Delprosjektet tar sikte på å profilere trønderske produkter som et varemerke, og ikke som en merkevare. Tiltak 1 Utarbeide mediestrategi Tiltaket innebærer utarbeidelse av mediestrategi for trønderske produkter. Dette arbeidet skal blant annet bestå av en kartlegging av viktige salgsargumenter for trønderske poteter, grønnsaker og bær. Dette kan være salgsargumenter som ferskhet, lokal produsert, smak, naturgitte forhold osv. Salgsargumentene kan være rettet mot den enkelte kultur, men også for grupper av produkter eller trønderske poteter, grønnsaker og bær generelt sett. Mediestrategien skal videre inneholde en konkret plan for profilering av trønderske produkter i media, butikk og evt på andre arenaer. Planen skal inneholde et årshjul for profilering, hvor bredden i trøndersk produksjon både når det gjelder ulike kulturer og ulike produsenter/produsentmiljøer blir ivaretatt. Arbeidet skal ledes av en arbeidsgruppe bestående av 2-3 personer, ledet av prosjektleder. Delprosjektet/tiltaket har en kostnadsramme på kr ,- pr år. Kostnadene vil først og fremst være knyttet prosjektleders arbeid, innkjøp av tjenester fra medierådgiver, samt til utarbeidelse av profileringsmateriell. 5 Milepælplan Når prosjektet har fått avklaringer på finansiering, og prosjektplanen er tilpassa finansieringa, vil prosjektleder sammen med styringsgruppa, utarbeide en mer detaljert plan for gjennomføring. Det må lages en oversikt over hvilke hovedtiltak som skal gjennomføres når, og hvem har ansvar for de ulike oppgavene. År Tiltak 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 16

17 6 Organisering og varighet Produsentene er både målgruppe og viktig premissgiver for prosjektet, og de har vært grundig involvert i planlegginga. Jobben i prosjektet videre skal utføres av mange og involvere mange. Bred deltakelse vil gi bredt fundament for videre jobbing også etter at prosjektet er gjennomført. For å oppnå gode resultater i prosjektet kreves det en god organisering av prosjektet og avklarte ansvarsområder. Varighet; Oppdragsgiver; Grøntnæringa i Trøndelag representert ved lederne i produsentorganisasjonene Knut Rostad (Norgesgrønt, Ica), Johan Morten Haugan (Nordgrønt, leder regionalt, Coop), Tor Henrik Viken (Gartnerhallen, leder regionalt, Bama) Prosjekteier; Prosjektleder; NLR NT (v/styret). Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet i hht oppdragsgivers bestilling. Tonje Aspeslåen, NLR NT (ansvar for framdrift og daglig ledelse av prosjektet) Styringsgruppe; (3 møter i året - ansvar for økonomi, prioriteringer i hh til plan, kontakt finansieringskildene, vurdere aktuelle endringer innen prosjektets gitte rammer mv). Produsentrepresentanter; Aud Mari Folden, grønnsaker og potet, Levanger, Gartnerhallen (leder i styringsgruppa), Johan Arnt Hernes, grønnsaker og potet, Frosta, Nordgrønt/Gartnerhallen Olav Opland, bærprodusent, Melhus, Øystein Nilssen, Namdal Produsentlag FMLA (Anstein Lyngstad) NLR (Solrun Kolstad) Grossister; Jens Strøm, Bama Prosjektleder deltar alltid i styringsgruppa. Prosjektmedarbeidere inviteres ved behov. Prosjektleder; Tonje Aspeslåen, rådgiver NLR NT (ansvar for framdrift ihht plan, planlegger styringsgruppemøter) Delprosjekt potet; For delprosjekt potet, som er det største delprosjektet, skal det nedsettes en ansvarlig prosjektleder og en egen prosjektgruppe. Prosjektgruppa skal bestå av pakkeri/industri som det er inngått avtale med, produsenter og andre aktører som er viktige for å få godt innhold i prosjektet. Prosjektgruppene har ansvar for prioriteringer og framdrift innen gitte budsjettrammer. For de andre delprosjektene kan det også nedsettes prosjektgrupper, dersom det synes å være hensiktsmessig. De vil kunne ha ulik størrelse og sammensetning. Prosjektmedarbeidere De som skal gjøre jobben i prosjektet, innen definerte rammer. Aktuelle personer; Idun Bratberg, Jon Olav Forbord, Ingrid Gauslaa, NLR NT, Arnfinn Gartland, klonavlssenteret, Olaug Bach, NLR ST, Asbjørn Bjerkan, NLR Namdal. Anne Karin Botnan, Oppdal landbruksrådgiving. Grossister? Oi? Andre? Samarbeidspartnere; Prosjektet jobber i tett dialog med viktige aktører for næringa Grossister, forskere og andre. Referansegruppe; Forum for info, diskusjon og innspill 1-2 møter I året; Bredt sammensatt, alle som har interesse for arbeidet i prosjektet Produsenter, grossister, pakkeri, industri, rådgivere, FMLA/Fylkeskommune, forskere? Andre 17

18 7 Budsjett og finansiering Budsjett og finansieringsplan finnes som vedlegg til denne prosjektplanen. Her er det tatt med noen kommentarer. Ressursbehov Ved beregning av ressursbehov er det tatt utgangpunkt i de tiltak som er beskrevet i kapittel 4. Det er lagt til grunn at det skal rekrutteres inn en ny rådgiver på potet, og at en i tillegg skal kunne godtgjøre noe annen innleid innsats fra rådgivere i lokale NLR-enheter for å bygge opp kompetanse og struktur på potetrådgivinga i hele Trøndelag. For grønnsaker er det satsa på utviklingsarbeid i tillegg til å bygge kompetanse og struktur i rådgivinga. På bærsida er det lagt vekt på rekrutteringsarbeid i tillegg til noe på rådgiving og utviklingsarbeid. Det er også lagt inn et ressursbehov til å jobbe med jordkartlegging og omdømme. Prosjektet er planlagt med oppstart i januar 2015, at i 2015 blant annet må jobbes med å rekruttere folk til prosjektet og komme godt i gang med arbeidet og 2017 blir hele prosjektår, mens 2018 blir et år der noe aktivitet trappes ned og noe videreføres. Finansieringsplan Forslaget til finansieringsplan er satt opp ut fra de innspill vi har fått fra aktuelle finansieringskilder. Det søkes om offentlig støtte fra FMLA NT og FMLA ST, Fylkeskommunene i Nord og Sør Trøndelag, samt fra Innovasjon Norge. Vi viser til at FMLA NT og FMLA ST har deltatt i styringsgruppa i forprosjektarbeidet. Videre jobbes det med å inngå avtaler med pakkeri, industri og andre aktører (eks Norgro) i regionen, som avklarer hvilke tjenester de ønsker og hvilken pris de skal betale for dette. Pakkeri og industri vil med dette få stor innflytelse på innholdet i prosjektet. I tillegg søkes det om økonomisk støtte fra NLR sentralt, og det legges inn en egeninnsats fra NLR-enhetene. Det er lagt inn noe betaling direkte fra produsent, men her må det avklares hva som skal inngå i avtalene med pakkeriene og hva som skal betales for aktivitet i tillegg. Det vil være en jobb å finne ut av dette. I tillegg til et som er satt inn i finansieringsplanen, kommer det også en betydelig egeninnsats ved tid som blir brukt av ansatte ved pakkeri, grossist, industri, produsenter og andre. Det kan gjøres en jobb for å synliggjøre dette dersom det er ønskelig. 8 Risikofaktorer og suksesskriterier Et stort produsentengasjement vil ha stor betydning for resultatet av prosjektet. Det at produsentene aktivt støtter opp om tiltakene som blir gjennomført, vil bidra til å skape inspirasjon og satsingsvilje innen grøntnæringa. Vi tror at forarbeidet til prosjektet har gitt en god start på dette, og vil understreker at dette må fortsette inn i hovedprosjektet. Videre vil tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til gjennomføring, være viktig for prosjektets resultater. Vi planlegger i prosjektet å rekruttere inn en ny potetrådgiver, og er avhengige av at vi finner riktig person til denne rollen. I tillegg skal noe arbeid utføres av personer i eksisterende stillinger, og det vil bli avgjørende at de greier å prioritere opp arbeidet med dette prosjektet. Økonomisk støtte fra pakkeri, industri og andre aktører i verdikjeden er avgjørende for å oppnå planlagte resultater i prosjektet. Det må inngås konkrete avtaler med den enkelte aktør, og avklare forventninger om tilgang på kompetanse og kapasitet, samt om prosess for oppbygging av kompetanse. Aktørene har vært viktig i de prioriteringene som er gjort i planlegginga av prosjektet og har gitt klar støtte til å få dette til. 18

19 Prosjektet har som mål å styrke hele grøntnæringa i Trøndelag. For å oppnå dette er det viktig at vi greier å bygge produsentsamarbeid på tvers av grossist-tilhørighet, sørge for god dialog og informasjonsflyt i hele fagmiljøet, både før underveis og etter at prosjektet er gjennomført. 9 Oppsummering videre oppfølging etter prosjektet langsiktige effekter Styringsgruppa for forprosjekt del 2 ønsker at prosjektet Grønn vekst Trøndelag skal innebære ei satsing for grøntnæringa og bidra til at grøntproduksjonen fortsatt skal være ei viktig næring i regionen. De ser utviklingsmuligheter, samtidig som de opplever reduksjon i antall produsenter og utfordringer med kvalitetskrav og lønnsomhet til produsentene. Det er viktig at prosjektet kommer nå, for å få en ny giv i grøntnæringa i Trøndelag. 19