Evaluering av tiltak i Kompetanseløft trøndersk landbruk

Transkript

1 Evaluering av tiltak i Kompetanseløft trøndersk landbruk Erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning Margrete Haugum TFoU-rapport 2015:11

2 Tittel Forfatter : Evaluering av tiltak i Kompetanseløft trøndersk landbruk. Erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning : Margrete Haugum TFoU-rapport : 2015:11 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2591 Oppdragsgiver Kontaktperson Oppdragets størrelse : NOK Prosjektleder Foto forside Sammendrag Emneord : Kompetanseløft trøndersk landbruk/ Sør-Trøndelag Fylkeskommune : Anne Grete Rostad/ Odd Arne Bratland : Margrete Haugum : Anne Grete Rostad Dato : Juli 2015 Antall sider : 25 Status Utgiver : Evaluering av erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning i prosjektet kompetanseløft trøndersk landbruk. : Kompetanse, erfaring, mentor, læring : Offentlig : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2015:11 i Evaluering av tiltak i kompetanseløft FORORD Kompetanseløft trøndersk landbruk ønsket en evaluering av tiltakene erfaringslæring, kollegalæring og mentorordningen. Denne rapporten presenterer funn fra evalueringen. Vi vil takke alle som villig har stilt opp til intervju og delt sine erfaringer med oss. Det har vært viktig for å gi gode tilbakemeldinger til Kompetanseløft trøndersk landbruk. Vi vil også takke Kompetanseløft trøndersk landbruk for oppdraget og samarbeidet. Evalueringen er gjort innenfor en ramme på kr Arbeidet er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling ved Margrete Haugum. Steinkjer, juli 2015 Margrete Haugum prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2015:11 ii Evaluering av tiltak i kompetanseløft INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i ii iii 1. Innledning Problemstilling Metode 1 2. Kompetanseløft trøndersk landbruk Målsettinger i kompetanseløftet Tiltakene som evalueres Erfaringsgrupper Kollegalæring Mentorordning 3 3. Resultater Kollegalæring Erfaringsgrupper Mentorordning Felles funn Diskusjon Gode tiltak Deltakernes nytte Enkle ordninger Bidrag til aktivitetsmål Bidrag til resultatmål Konklusjon og anbefaling Konklusjon Anbefalinger 19

5 TFoU-rapport nr. 2015:11 iii Evaluering av tiltak i kompetanseløft SAMMENDRAG Trøndelag Forskning og Utvikling AS har evaluert tiltakene erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning som er en del av kompetanseløft trøndersk landbruk Kompetanseløft trøndersk landbruk er et treårig samarbeidsprosjekt i Trøndelag. Prosjektet har ulike aktiviteter og denne evalueringen har sett på tiltakene erfaringslæring, kollegalæring og mentorordningen. Evalueringen har hatt fokus på hvordan tiltakene fungerer, hvordan tiltakene påvirker deltakerne og hva som kreves for å sette i gang tiltakene. I evalueringen er det gjennomført til sammen 29 telefonintervju og evaluator har deltatt på et møte i ei erfaringsgruppe. Pr 1. mai 2015 er det iverksatt 22 erfaringsgrupper, 8 kollegalæringstiltak og 16 mentortiltak, som har fått økonomisk støtte til omsøkt aktivitet. Generelt på tvers av de tre ordningen ser vi at det i noen tilfeller tar litt tid før man kommer i gang med det man har planlagt å gjøre. Vi fant kun ett tilfelle hvor tiltaket ikke var igangsatt. Alle tiltakene er godt mottatt av deltakerne. Spesielt trekkes det fram at ordningene er enkle og lite byråkratisk. Erfaringsgruppene er både nye etablerte og tidligere etablerte grupper som har fått støtte gjennom kompetanseløftet. Sentralt i erfaringsgruppene er erfaringsdeling mellom produsenter og en erkjennelse av at andres erfaring kan være god læring. Gruppene varierer i størrelse og geografisk utbredelse, men er samlet om en konkret produksjon eller tema. Kompetanseløftet har vært utløsende for etablering av noen nye gruppe og har ført til økt intensitet i allerede etablerte grupper. De aller fleste erfaringsgruppene ser for seg en aktivitet ut over den perioden de har fått økonomisk støtte til. Mange deltakere har gode erfaringer med og nytte av å delta i erfaringsgruppene. Sammensetningen av erfaringsgruppen er viktig for å få til en god gruppedynamikk, men det er ingen fasit på hvordan de bør settes sammen. Et godt utgangspunkt at de utvikles med utgangspunkt i at noen har et behov. Kollegalæringstiltakene er den gruppen tiltak hvor det er størst variasjon i hva som gjøres. Vanligvis leies det inn ekstern kompetanse i form av foredrag og kurs. I noen tilfeller ligner ordningen på fagmøter i landbruket. Ordningen med kollegalæring bør gjennomgås med tanke på å gi ordningen et tydelig formål og er mer selvforklarende navn. Et viktig kjennetegn ved tiltaket i dag er at det er etterspørselsdrevet. Slik tiltaket framstår i dag er det usikkert om interessen for tiltaket er så stor at det iverksettes uten økonomisk støtte. Mentorordningen er godt mottatt av deltakerne og trekkes fram som en viktig hjelp for nye brukere og ved oppstart av nye produksjoner. Mentors erfaringer er viktig for å unngå å gjøre feil og få en god start på produksjonen. Adeptene trekker fram at mentorenes helhetlige tilnærming er et viktig supplement i forhold til rådgivere på mer avgrensede områder. Mentorene deler også nettverkene sine med adeptene. Kompetanseløftet har bidratt til å formalisere en viktig samarbeidsform for erfaringslæring mellom erfarne og mindre erfarne brukere.

6 TFoU-rapport nr. 2015:11 iv Evaluering av tiltak i kompetanseløft Kompetanseløftet har bidratt til å anerkjenne erfaringsbasert kompetanse og anerkjenne (nye) måter å samarbeide på i landbruket. Det anbefales at mentorordning og erfaringslæring kan videreføres, gjerne med litt formalisering rundt ordningene slik at de blir enklere å ta i bruk, eks mentor-pool og standardavtaler for mentorer. Tiltaket kollegalæring bør gjennomgås med tanke på om det er smart å målrette det mer, men det er viktig å beholde tiltaket etterspørselsdrevet. Kompetanseløftet har hatt en entreprenøriell tilnærming til kompetanseheving gjennom anerkjennelse av erfaringsbasert kompetanse og nye modeller for samarbeid mellom produsenter. Dette er et fokus som fortsatt krever oppmerksomhet fra det store landbruksfellesskapet.

7 TFoU-rapport nr. 2015:11 1 Evaluering av tiltak i kompetanseløft 1. INNLEDNING I 2013 ble prosjektet Kompetanseløft trøndersk landbruk igangsatt. Kompetanseløftet omhandler ulike tiltak rettet mot å heve kompetansen i landbruket. Prosjektet er forankret i Landbruksmelding for Trøndelag og bak prosjektet står Sør- og Nord-Trøndelag Bondelag, Allskog, Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannens landbruksavdelinger i begge fylkene. I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av tiltakene kollegalæring, erfaringsgrupper og mentorordning, som er noen av aktivitetene som har vært igangsatt i regi av Kompetanseløft trøndersk landbruk. 1.1 Problemstilling Evalueringen omfatter tiltakene og tiltakenes bidrag til å nå målsettingene i prosjektet. Evalueringen har fokus på følgende problemstillinger: 1. Hvordan fungerer tiltakene? 2. Hvordan påvirker tiltakene deltakerne? 3. Hva kreves for å sette i gang tiltakene? 4. Hva er tiltakenes bidrag til å nå målsettingene med Kompetanseløft trøndersk landbruk? 1.2 Metode Evalueringen omfatter tiltakene erfaringsgrupper, kollegalæring og mentorordning. I evalueringen av disse tiltakene har et utvalg av brukere av ordningene blitt intervjuet. Det er igangsatt 22 erfaringsgrupper. Elleve av disse erfaringsgruppene er valgt ut og minst en person er intervjuet. I den ene erfaringsgruppen har evaluator deltatt på et av møtene i gruppen. Til sammen er 14 deltakere intervjuet og to av dem er intervjuet i to etapper. Pr 1. mai 2015 er det bevilget midler til 8 kollegalæringstiltak. Fire av kollegalæringstiltakene er valgt ut og de fire kontaktpersonene er intervjuet. Det er 16 deltakere i mentordningen pr 1.mai Her er det valgt ut fire av tiltakene hvor både mentor og adept (mottaker) er intervjuet med unntak av en adept. Til sammen er det gjennomført 29 telefonintervju og evaluator har deltatt på en samling i en erfaringsgruppe.

8 TFoU-rapport nr. 2015:11 2 Evaluering av tiltak i kompetanseløft 2. KOMPETANSELØFT TRØNDERSK LANDBRUK Hovedprosjektet Kompetanseløft trøndersk landbruk ble igangsatt i Prosjektet skal bidra til økt konkurransekraft i trøndersk landbruk. Målgruppen for prosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere og de som ønsker seg inn i næringa. Gjennom kompetanseløft trøndersk landbruk tilbys ulike kompetansehevende ordninger til bønder og de tre tiltakene som evalueres er erfaringsgrupper, kollegalæring og mentorordning. 2.1 Målsettinger i kompetanseløftet Det overordna målet for prosjektet er: Landbruket i Trøndelag skal gå foran i utvikling av den nye bioøkonomien, som integrerer økonomisk innsikt med innsikt i biologi, og på den måten gi økt konkurransekraft i trøndersk landbruk. De langsiktige effektmålene for prosjektet er: Økt verdiskaping oppgitt som 35 prosent økning i 2030 i produksjonsvolum i primærproduksjon, med 2010 som basisår. Over 20-årsperioden vil dette tilsi en årlig økning på 1,5 prosent. Økt rekruttering til landbruksnæringa med følgende mål innen 2030: 70 prosent av de som tar over gård i Trøndelag har landbruksrelatert utdanning mot ca. 50 prosent i prosent av de nye gårdbrukerne er kvinner mot ca. 38 prosent i Disse langsiktige effektmålene ligger som et målbilde for aktiviteten i prosjektet og er for generell til å evaluere tiltakene (erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning) mot. Aktivitetsmålene og resultatmålene i prosjektet er derimot egnet for å vurdere tiltakene mot. Aktivitetsmålene i prosjektet er: Alle trønderske bønder har fått tilbud om å delta på erfaringslæringsarenaer Halvparten av trønderske bønder skal i løpet av prosjektperioden ha deltatt på erfaringslæringsarenaer Bidra til utprøving av nye modeller for videregående opplæring i naturbruk, for eksempel fagbrev og fagskole Videreutvikling av voksenopplæringstilbud Videreutvikling av landbrukets veiledningstjeneste Minst ett nasjonalt pilotprosjekt innenfor naturbruksutdanning i Trøndelag Av aktivitetsmålene er de to første (uthevet) som kan knyttes til tiltakene erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning og måloppnåelsen av disse beskrives i kapittel fire.

9 TFoU-rapport nr. 2015:11 3 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Resultatmål kvantitative: Antallet elever i naturbruksutdanning i videregående opplæring skal økes fra 577 elever i skoleåret 2011/2012 til 692 i 2015/2016, en økning på 20 prosent. Halvparten av nye gårdbrukere (altså mindre enn 5 år siden overdragelse) skal ha deltatt på voksenopplæringstilbud. Resultatmål kvalitative: Økt egenkompetanse og økt etterspørsel etter kompetanse fra næringa Flere kompetente søkere til jobber som krever høgere landbruksutdannelse Mer, og bedre samarbeid mellom ulike aktører knyttet il veiledningstjenesten En mer framtidsrettet videregående opplæring Bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i landbruket Økt entreprenørskapsholdning i landbruket Evalueringen av tiltakene erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning gir grunnlag for å svare på to av de kvalitative resultatmålene (uthevet) om prosjektet har ført til økt egenkompetanse og økt etterspørsel etter kompetanse fra næringa og om prosjektet har ført til økt entreprenørskapsholdning i landbruket. 2.2 Tiltakene som evalueres Erfaringsgrupper Kompetanseløftets omtaler erfaringsgrupper som en fast gruppe gårdbrukere/skogeiere som møtes regelmessig for å diskutere fag og lære av hverandre. Tema for gruppen kan for eksempel være: Mjølkerobot, skogpleie, bedre skogsdrift, fôring, grovfôr, hvordan håndtere krise, hvordan løse tidsklemma, utbygging av driftsbygning, tynning osv. Kompetanseløftet støtter erfaringsgrupper med kr pr år Kollegalæring Kollegalæring omtales som grupper som administreres av en organisasjon eller et faglag og som ikke består av faste deltakere. Deltakerne lærer av hverandre gjennom diskusjoner, studiebesøk m.m. Tema kan være fast eller varieres for hvert møte etter deltakernes ønske. Kompetanseløftet støtter kollegalæring med kr pr år Mentorordning Mentorordningen innebærer at en gårdbruker gjør en formell avtale med en kollega som kan bistå med råd, veiledning og som diskusjonspartner. Dette er spesielt aktuelt ved større omlegginger av drifta, ved planer om utbygging og for nye brukere. Mentor er den som gir råd. Den som mottar rådene omtales som adept. Kompetanseløftet støtter ordningen med kr pr år for hvert mentorpar.

10 TFoU-rapport nr. 2015:11 4 Evaluering av tiltak i kompetanseløft 3. RESULTATER I dette kapitlet presenteres resultatene fra evalueringen knyttet til de enkelte tiltakene. 3.1 Kollegalæring Vi har sett nærmere på fire grupper som har benyttet seg av tilbudet kollegalæring. Gruppene har hatt litt ulikt fokus og først presenteres gruppene kort før funnene presenteres samlet. Robot og management i fjøset Dette er egentlig tre ulike grupper som har vært samkjørt. Det er en robotgruppe for DELAVAL robot og en robotgruppe for LELY robot. Den tredje gruppen handlet om management i fjøset. I alle tre gruppene er det gjennomført tre samlinger. På hver samling har de to robotgruppene blitt gjennomført parallelt, og management gruppen har samlet deltakerne på robotgruppene og andre etter en felles matpause. Her er det et produsentlag som har tatt initiativet til gruppene og deltakerne måtte melde seg på i forkant. Traktorkurs for damer Traktorkurs for kvinner kom i gang som et initiativ fra et bygdekvinnelag, som gjennom kontakt med lokalt bondelag fikk vite om støtteordningen. Traktorkurset ble arrangert som et praktisk kurs over 2 dager samt et foredrag om kvinner og traktor av Reidun Heggem som har tatt doktorgrad på temaet. Det deltok 14 damer på kurset. Temakvelder ku og korn Dette er et initiativ som er dratt i gang av et lokalt bondelag som et tilbud til medlemmene. De har arrangert temakvelder og markdager. I arbeidet har de også hatt et spesielt fokus på økonomi og spesielt problematikk omkring jordleie og maskinkostnader. Omkring 30 personer har deltatt på samlingene. Bedre på sau Dette er en gruppe som har kommet i gang på initiativ av et lokallag i Norsk sau og geit avlslag og er et tilbud til medlemmene. Det har blitt arrangert møter med spesielle tema med innleide ressurser. Denne samme grupperingen har også faste møter slik som saukafé. Omkring 30 personer har deltatt på møtene. Felles for kollegalæringstiltakene er at de leier inn kompetanse, gjerne lokalt. I varierende grad legges det opp til erfaringsutveksling deltakerne i mellom. En påpeker nytten av å treffes med ulike faglige ståsted og diskutere. Noen opplever det som vanskelig å få fagfolkene til å komme ut på møter, og må de hentes langt fra så blir de dyre. En påpekte at fagfolkene har fri når bøndene har tid til å møte dem.

11 TFoU-rapport nr. 2015:11 5 Evaluering av tiltak i kompetanseløft De fleste gir uttrykk for at oppmøtet er bra, men det antydes at det er lokale forskjeller mellom ulike steder, om hvor flinke bønder er til å møte opp på faglige arrangement. Flere er inne på at den sosiale dimensjonen ved slik arrangement er viktig for mange fordi de har en ensom hverdag. En er inne på at slike arrangementer må balanseres mellom det faglige og det sosiale. Faglig tunge arrangement kan føre til at det blir en terskel for å delta og færre kommer. En annen er inne på at det er de som ikke kommer som ville hatt størst utbytte av å delta. De som er kontaktpersoner for disse tiltakene er ledere i de organisasjonene som har stått som søkere. Organisasjonene deres har vanligvis fått informasjon om tiltakene fra Kompetanseløft trøndersk landbruk på en eller annen måte, men de har vanskelig for å være presise på hvor de har fått informasjonen. Alle rapporterer om at det har vært enkelt å komme i gang, men det ser ut til at det har tatt litt tid før møter og samlinger har blitt arrangert, mye har skjedd på etterjulsvinteren Noen oppgir at de økonomiske midlene som ligger i ordningen gjør at de ulike lokallagene kan ha litt større aktivitet. Noen tror at de kommer til å arrangere lignende samlinger senere uten ekstern finansiering, mens andre har planer om nye søknader. En påpeker at det er stor spredning på medlemmene og at det er viktig å arrangere noe for de nye. Sau trekkes fram som spesielt fordi det ikke er så mange andre som arrangerer fagmøter for sauebønder og henviser til at TINE, Felleskjøpet og andre arrangerer fagmøter for sine produsenter. Tilbakemeldinger på tiltaket er at det var greit at det var enkelt, en annen spilte inn at landbrukskontorene burde være behjelpelig med å få informasjonen ut til spesielt nye brukere. Det var ønskelig at ordningen kunne fortsette fordi den gir mange muligheter og ivaretar det meste. To av kontaktpersonen på kollegalæring kom inn på mentorordningen som et bra tiltak. 3.2 Erfaringsgrupper Representanter for elleve erfaringsgrupper er intervjuet og til sammen er det gjennomført 14 intervju. I tillegg er et gruppemøte observert. Først presenteres gruppene og deres aktivitet før resultatene oppsummeres på tvers av gruppene. Erfaringsgruppe potet Erfaringsgruppe potet startet opp i 2014 og hadde seks møter i tillegg til oppstarten dette året. I vinterhalvåret har aktiviteten vært lav. Planen for 2015 er å møttes ca hver 14 dag i vekstsesongen, men litt tilpasset det som skjer i produksjonen og at temaene kommer i forkant av de praktiske operasjonene. Gruppa har ca 15 medlemmer fra to kommer, men ikke alle har mulighet til å møte hver gang. Derfor er det greit at det er en del medlemmer i gruppa slik at det er noen som kommer. Møtene legges til produsentene på rundgang, og de forsøker å ta opp aktuelle tema med utstyr, dyrkingsteknikk og lignende problemstillinger.

12 TFoU-rapport nr. 2015:11 6 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Erfaringsgruppa kom i gang etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving og bygde videre på ei faggruppe for potet og grønnsaker i det lokale bondelaget. Erfaringsgruppa har med seg en person fra Norsk Landbruksrådgiving som faglig støtte i arbeidet. Erfaringsgruppa ledes av en produsent. Erfaringsgruppa har et eget prosjekt som handler om å utarbeide ei sjekkliste for potetproduksjon. Gruppa utvekslet erfaringer fra forrige vekstsesong. I denne erfaringsutvekslingen snakket noen mer enn andre og i flere tilfeller var det svært detaljerte diskusjoner. Produsentene etterlyste flere hjelpemidler for å holde fokus oppe det er viktig med jevnlige påminnelser og spesielt påminnelser på SMS ble nevnt fordi alle har med seg telefonen. Produsentene mener at det er viktig å møtes fra ulike leire. Det er positivt å ha med både produsenter og pakkeri i gruppa fordi de har felles mål. Produsentene sier at de har hatt mye nytte av gruppa. Erfaringsgruppe sau Erfaringsgruppe sau startet opp da et par av deltakerne fikk en brosjyre om tiltakene på et fagmøte. De ble enig om å starte opp en erfaringsgruppe og rekrutterte med andre deltakere. De andre ble valgt ut blant saueprodusenter som de kjente og som de ville ha med. I tillegg ville de at gruppen skulle bestå av unge bønder, slik at alle i gruppa er under 40 år. Det er spredning i hvor lenge brukerne har drevet med sau. Deltakerne i gruppa er både brukerpar og enkeltbrukere. Brukerne som er med har litt ulike bygningsløsninger. Til sammen er det 10 deltakere i gruppa og de er spredt over relativt stor avstand, men avstanden oppleves ikke som noe hinder. Avstanden har gjort at de tilhører hver sine lokale miljø slik at de har med seg erfaringer fra ulike lokalmiljø til erfaringsgruppa. Erfaringsgruppa har valgt å ikke ha med seg eksterne ressurspersoner (rådgivere) i gruppa fordi de har god tilgang til rådgiverne gjennom andre fagmøter. Erfaringsgruppa på sau har hatt tre møter rundt hos de enkelte deltakerne og har planer om en fjerde samling til sommeren i form av en studietur til Oppdal. Deltakerne har sett på ulike bygningsløsninger og sammenlignet tall i saukontrollen, ut over dette så har de også diskutert andre sider ved sauproduksjon. Erfaringsgruppe kjøttproduksjon Erfaringsgruppe kjøttproduksjon var allerede startet opp før den ble knyttet til ordningen i kompetanseløftet. Erfaringsgruppen samler alle storfekjøttprodusenter i en kommune og ble startet av en av deltakerne i samarbeid med en annen blant annet fordi produsentene manglet en felles møteplass med fokus på ammeku- og storfekjøttproduksjon. Produsenter som går over fra melkeproduksjon til ammeku gjennomgår en omstilling som krever kunnskap. Både i tiden før og som en erfaringsgruppe i kompetanseløftet har medlemmene hatt møter og sett på bygninger. De har også i enkelte møter

13 TFoU-rapport nr. 2015:11 7 Evaluering av tiltak i kompetanseløft invitert Nortura, MidtNorge Slakteri og Felleskjøpet og har planer videre for å invitere andre. Gruppens initiativtaker har fram til nå vært leder for gruppen. Et par medlemmer har sluttet og et par nye har kommet til. Gruppen har over 15 medlemmer og det er slik at ikke alle har anledning til å møte, men de har vært 8-12 på møtene. Lederen i erfaringsgruppa tror at de hadde gjort det samme uten midlene fra kompetanseløftet, men at de kanskje ikke hadde vært så aktive. Vedkommende beskriver det som et kjempetiltak som gir mulighet for å løse ut midler som i deres tilfelle har blitt benyttet til å leie lokaler. Lederen i gruppa opplever også at de andre medlemmene er ivrige til å delta. Deltakerne i gruppa har mye å lære av hverandre og lederen opplever at de har like mye å lære av hverandre som å lære av fagpersoner. Yrkeskollegaene holder på med dette hver dag og har mye erfaringer å dele. Selv peker lederen på læring i forhold til håndtering av kalver og i forbindelse med bygging av fjøs. Erfaringsgruppe kommunikasjon Dette er en erfaringsgruppe som har blitt til gjennom et annet eksternt prosjekt og hvor en ekstern prosessveileder styrer aktiviteten som omfatter fem personer. Det eksterne prosjektet har rekruttert og rigget erfaringsgruppa og styrer aktiviteten i den. Målet er at brukerne skal ta i bruk verktøy de får tilgang til. Det er mulig at gruppa har behov for mer bistand og da kan det være aktuelt å koble på en mentorordning. Erfaringsgruppe melkestall Medlemmene i denne erfaringsgruppa hadde begynt et samarbeid før lederen fikk informasjon om erfaringsgruppe på et lokalt bondelagsmøte. Samarbeidet startet med litt løs prat, møter og felle besiktigelse av melkeroboter. Felles for alle var at de hadde planer om å investere i melkerobot og hadde behov for å gjøre forarbeid som de fant ut at de kunne gjøre i fellesskap. De har hatt møter med leverandører av melkeroboter og de har sammenlignet tegninger og løsningsforslag. De har fordelt de ulike merkene mellom seg og studert dem nærmere. De har blitt enige om å kjøpe samme merke slik at alle har muligheten til å bistå hverandre. De har også sett på kjøpsavtalene og spesielt på service og oppfølging fra leverandørene. Medlemmene i gruppa har vært åpne og gruppa har fungert bra. Det har vært rom for å diskutere løst og fast og dele både positive og negative erfaringer. Åpenheten har hatt mye å si og det gjør det enklere å ta en diskusjon. Gruppa har hatt en leder og han tror at de hadde gjort det samme uten midlene fra kompetanseløftet, men midlene ble et ekstra puff. Ordningen med erfaringsgrupper oppleves som enkelt og det kunne vært mer penger. Alle i gruppa har vært enige om å gjøre et grundig arbeid. Lederen synes det er vanskelig å si om gruppa har en funksjon

14 TFoU-rapport nr. 2015:11 8 Evaluering av tiltak i kompetanseløft etter at midlene fra kompetanseløftet er slutt og de har gjort kjøpsbeslutningen. Samtidig påpeker vedkommende at man aldri blir utlært og det er mye å sette seg inn i. De har studert hverandre sine forslag til løsninger og peker på disse diskusjonene som en viktig del av læringen. Erfaringsgruppe løsdrift Dette er en erfaringsgruppe som hadde sporadiske møter før ordningen med erfaringsgrupper kom på plass. Gruppa har bestått av de samme deltakerne hele tiden og deltakelsen er begrenset til de som satser og det betegnes som det er en høg inngangsbillett til gruppa. De som satser i produksjonen er mer avhengig av å lykkes og de ser behov for å ha et produksjonsmiljø. Gruppa har hatt møter og temaene blir til underveis. De har leid inn kompetanse fra NLR og på økonomi ved behov. Møtene har vært faglige. De opplever at det er positivt at det følger med penger, og det er viktig at møtene har et opplegg og innhold. Lederen av gruppa er ganske sikker på at de kommer til å fortsette. Ordningen med erfaringsgrupper oppleves som enkel og lett. Læring er sentralt i gruppa og hver og en sitter på hver sin kompetanse som de deler. Rent konkret henvises det til læring omkring gjødsel og sorter for å øke avlinga. Det er viktig at deltakerne tør å være åpen og at det er takhøyde for å diskutere ulike spørsmål. Gruppa består av ulike personer og jevnt over fungerer den godt. Bønder vet hva som fungerer eller ikke ute på åkeren og det er viktig at man tør å si hva som er dårlig i gruppa. Erfaringsgruppe kylling Erfaringsgruppa på kylling består av ca. 10 produsenter som startet opp kyllingproduksjon for 10 år siden. De har hatt et visst samarbeid tidligere som har sklidd ut litt, men har nå hatt mer jevnlige møter. Ordningen med erfaringsgrupper fra kompetanseløftet fungerte som en vitamininnsprøytning for å komme i gang. De opplevde at det var enkelt å søke. Medlemmene i gruppa har vært stabil og de er rekruttert fra et avgrenset geografisk område. Gruppa ble etablert etter at de hadde fått høre om ordningen fra andre produsenter. I erfaringsgruppa skjer det mye erfaringsutveksling både på økonomi og produksjon i tillegg til at de har hatt fokus på sårbarhet i produksjonen. Dette har ført til at de i fellesskap har forsøkt å redusere sårbarheten gjennom et tettere samarbeid med lokalt elektrikerfirma. Gruppen har en leder og vedkommende opplever at gruppen har fungert godt. Deltakerne har vært villige til å dele og det har antakelig vært lettere ettersom alle startet med en ny produksjon på noenlunde samme tidspunkt og det var nytt for alle da. Det fortelles at noen har kommet lengre og har mer å lære bort, men i sum er det mye å lære av hverandre. Skal man utvikle felles tiltak, slik som elektrikeravtalen, så må det være en gruppe som står bak. Gruppen har hatt planer om å leie inn ekstern kompetanse, men dette er gjort i begrenset grad. Gruppen opplever ikke mangel på kunnskap og synes at kylling er godt fulgt opp på utstyr og fôr.

15 TFoU-rapport nr. 2015:11 9 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Gruppen kommer til å fortsette aktiviteten, men kanskje ikke med den samme møteintensiteten som nå. Gruppen har også hatt rene sosiale sammenkomster og de mener det er viktig å ha det litt sosialt. Erfaringsgruppe korn Dette er en erfaringsgruppe som er i startgropa. Den er sammensatt på initiativ fra en bruker etter at vedkommende hadde hørt om ordningen gjennom bondelaget. Brukerens motivasjon var å bygge et produksjonsmiljø for korn i eget nærområde og deltakerne er håndplukket fra brukerens nærområde. Gruppa har planer om å knytte til seg kompetanse fra NLR i sitt arbeid. Erfaringsgruppe hjort Denne gruppa består at tre hjorteoppdrettere spredt over et ganske stort geografisk område, men allikevel de tre som driver denne produksjonen innenfor dette området. I forkant av erfaringsgruppe hadde de sporadisk kontakt med hverandre og etableringen av erfaringsgruppa førte til at alle tre møttes samtidig. I erfaringsgruppa besøker de hverandre, utveksler erfaringer og er på befaring. De tre har ganske ulike driftsopplegg. Det blir mange faglige diskusjoner fordi de har behov for det, men det er litt sosialt i tillegg. Det er alltid noe å lære og mye er vanskelig å tilegne seg. De har helt klart mye å lære av hverandre og sammen utgjør de et produksjonsmiljø. Deltakerne føler et behov for å ha et faglig fellesskap lokalt og har vurdert om de kan danne en lokalavdeling av Norsk hjorteavlsforening. Gruppa har en leder og vedkommende oppfatter at den fungerer godt. Det er enkelt når de er bare tre og de er avhengig av hverandre, men noen må organisere det og det er lurt å legge en tidsplan i god tid slik at det er forutsigbart når det er litt reiseavstand mellom deltakerne. Gruppa regner med å fortsette videre og ordningen med erfaringsgrupper har vært et spark i baken for å komme i gang. Lederen mener at gruppa burde kunne fungere uten økonomisk støtte, men samtidig er den økonomiske støtten en gulrot for å sette det i verk. Uten erfaringsgruppa hadde de antakelig hatt kontakt med hverandre en til en og ikke som en gruppe, og det hadde blitt mer tilfeldig. Deltakerne henvender seg til Norsk hjortesenter når de har faglige spørsmål. Erfaringsgruppe melk Dette er ei erfaringsgruppe med utgangspunkt i to samdrifter som har hatt jevnlige møter over en lengre periode. De fikk kunnskap om erfaringsgruppene gjennom kommunen. Gruppen har ikke kommet i gang med det arbeidet de planla i erfaringsgruppa på grunn av at strukturelle endringer i samdrifta har tatt både tid og oppmerksomhet. Erfaringsgruppe melkerobot Denne erfaringsgruppa består av alle deltakerne i en kommune som har investert i melkerobot og ble dratt i gang av personer som hadde kjennskap til kompetanseløftet.

16 TFoU-rapport nr. 2015:11 10 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Motivasjonen for å starte opp erfaringsgruppa var å dele erfaringer med hverandre. Deltakerne har ulike typer roboter, både gamle og nye fjøs og store og små besetninger. Roboten er en forutsetning for å være med. Dette har gjort at de også har rekruttert de deltakerne som er villig til å satse og som har framtidstro. Kontaktpersonen forteller at avgrensningen til de som har investert i robot gjør at de har rekruttert de produsentene som har satset og har er interessert i å få til en best mulig produksjon. Det fortelles at gruppen fungerer bra, blant annet fordi de har et tydelig fokus på robotdrift, til tross for at de har veldig ulike driftsopplegg. Gruppa har vært flink til å bidra til å holde fokus blant annet fordi deltakerne var veldig interessert i å ta del i andre erfaringer og bygge egen kompetanse på andres erfaringer. Gruppa har også beveget seg inn på andre faglige tema som er relatert til melkeproduksjon, eks inseminering av kviger og grovfôrkvalitet. Erfaringsgruppa besøker hverandre, har befaring i fjøset, diskuterer og drikker kaffe. De har også vært på studietur. Det legges vekt på at det skal være et sosialt aspekt ved erfaringsgruppa også. Gruppa har planer om å invitere inn eksterne fagpersoner. På tvers av erfaringsgruppene Flere av erfaringsgruppene har eksistert mer eller mindre formalisert i forkant av at de søkte om midler og ble en erfaringsgruppe i kompetanseløftet. Gruppene varierer i størrelse (3-17 deltakere) og geografisk utbredelse. De aller fleste gruppene har en leder som organiserer aktiviteten. I en mindre gruppe går ledelsen på omgang. En annen gruppe ledes av en ekstern prosessveileder og i en tredje gruppe har lederen en koordinator som bistår. Det påpekes at det er viktig med noen som holder gruppen samlet og sørger for framdrift og fokus. De fleste, men ikke alle gruppene, inviterer eksterne fagpersoner til møter. I et par tilfeller er eksterne en del av gruppa. Et fåtall rapporterer om problemer med å få eksterne fagpersoner til å stille opp. I to av gruppene som ble startet opp i forbindelse med kompetanseløftet, har initiativtakeren (e) gjort en selektiv rekruttering av deltakere. En slik selektiv rekruttering finner vi også i noen av de gruppene som er etablert forut for kompetanseløftet. Den selektive rekruttering av deltakere har gjort at gruppene består av produsenter som vil satse, har framtidstro og er interessert i å lære. Fra flere av erfaringsgruppene pekes det på at det er viktig med åpenhet og takhøyde for at gruppa skal fungere bra. Ikke alle er like tydelig på at gruppa fungerer godt og det pekes på at personer er forskjellig. Fra en gruppe fortelles det at: «Det ble klaff da vi startet» og gruppa omtales nå som en kompisgjeng. Det er ulik størrelse på gruppene og vi kan anta at de fungerer på litt ulike måter. Vi kan forvente at det for mange er enklere å oppnå tillit og åpenhet i en mindre gruppe hvor det er færre å forholde seg til. Flere peker på et behov for å bygge et lokalt fagmiljø og at produsenter har mye å hente på å dele erfaringer. Selv om interessen for å lære kan være forskjellig er det allikevel slik at de som holder på med produksjon har behov for å lykkes. Landbruket har blitt spesialisert og det er de små tingene som teller. Erfaringsgruppene fører til at brukerne

17 TFoU-rapport nr. 2015:11 11 Evaluering av tiltak i kompetanseløft blir mer skjerpet og observant og klarer forhåpentligvis å produsere kvalitet. Noen brukere er litt mer på hugget og en deltaker begrunner dette med at det er fordi det er jobben, og for å lykkes som gårdbruker må man ligge i forkant. Vedkommende svarer at han alltid klarer å sette av tid til å delta i faglige diskusjoner. I de aller fleste gruppene pekes det på at produsentene har mye å lære av hverandre. Noen har investert eller startet nye produksjoner og har behov for å ta del i andres erfaringer. Flere er interessert i å bli flinkere og forbedre egen drift. En beskriver det som å bygge kompetanse på andres erfaringer. Mange forteller at det er god læring i å dele erfaringer med de andre i erfaringsgruppa. En beskriver det slik at når man har fått smaken på læring og kompetanse så etterspør man mer. Deltakerne i gruppa har mye erfaring til sammen og vet hva som fungerer eller ikke. En hevder at de lærer like mye av hverandre som av fagfolk. Det finnes konkrete eksempler på at deltakerne har gjort spesielle endringer som følge av det som er diskutert i erfaringsgruppene og alle opplever at de har nytte av å delta i erfaringsgruppa. En kommenterte at han hadde lært hva han ikke skulle gjøre. Andre snakker om at det er småting som fanges opp og at det ikke er noe revolusjonerende. De deler erfaringer og ser at de gjør ting forskjellig og ser at alle får greie økonomiske resultater. Det å finne målbare resultater i produksjonen anses som vanskelig. Deltakerne forteller at de har god nytte av å møtes og diskutere ulike problemstillinger, noe som er et godt fundament for å fortsette og utvikle produksjonen sin da kommer det faglige løftet som en ringvirkning. Nytten er kanskje like mye i form av å opprettholde interessen og motivasjonen i produksjonsmiljøet. I noen av gruppene har samarbeidet ført til at gruppen har utviklet fellestiltak underveis som ikke var planlagt i starten. Det ene er utvikling av serviceavtale med lokal elektriker og det andre er tanker om å etablere lokallag henholdsvis av TYR og Norsk Hjorteavls forening. Det understrekes at man må ha en slik gruppe for å utvikle fellestiltak. Brukerne stiller store krav til sine rådgivere. Noen av deltakerne i erfaringsgruppene synes rådgivingsapparatet som omgir dem kunne vært bedre og noen har opplevd å få ulike råd hos rådgiverne. De fleste erfaringsgruppene legger stor vekt på erfaringsdeling som grunnlag for utvikling av egen kompetanse, men i tillegg leier de inn ekstern kompetanse for å styrke kompetansen ytterligere. Fra ei gruppe fortelles det at de har faglige ressurspersoner blant gruppedeltakerne som får en sentral rolle i gruppa. Erfaringsgruppene har gode erfaringer med ordningen erfaringsgrupper fra kompetanseløftet og den beskrives som enkel og at det uformelle rundt ordningen er viktig (eks. muligheter til å jobbe med ting som ikke var beskrevet i søknaden). Det er viktig at søknadsprosessen er enkel ettersom ordningen ikke utløser veldig mye midler. I flere av gruppene har pengene fungerte som en unnskyldning eller gulrot for å starte opp. Ordningen og pengene har også gjort at allerede eksiterende samarbeid har fått et løft og litt høgere aktivitet en periode. Ingen er tydelig på at gruppa skal avvikles når den planlagte perioden er ferdig. De fleste gir uttrykk for at gruppa vil fortsette å eksistere, men kanskje ikke med same intensitet. Noen få er usikre på hvordan fortsettelsen vil bli, f.eks. de som gjør grunnlagsarbeid for å investere i melkerobot. Samtidig er en annen erfaringsgruppe sammensatt av produsenter hvor robot er en forutsetning for å bli med.

18 TFoU-rapport nr. 2015:11 12 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Noen påpeker at den sosiale delen av erfaringsgruppene er viktig fordi flere av deltakerne har en ganske ensom hverdag. Alle erfaringsgruppene vektlegger først og fremst den faglige delen og noen få er bevisst at erfaringsgruppa også har en sosial side mens andre ikke ser det slik. En av deltakerne beskriver erfaringsgruppene som noe av det bedre vedkommende har vært med på og at den som hadde funnet opp erfaringsgruppene skulle hatt en stor bukett blomster. 3.3 Mentorordning I mentorordningen er det en adept (den som mottar råd) og en mentor som gir råd. Adeptene er ganske nyoppstartede bønder og/eller bønder som starter opp nye produksjoner. Adeptene er i alderen år. De har selv eller ved hjelp av andre kontakter, f.eks. bank eller prosjekter innenfor landbruk, kontaktet aktuelle mentorer. Mentorene som er forespurt har sagt ja og adeptene har sluppet å lete etter flere fordi noen ikke ville. Mentorene i ordningen er erfarne produsenter innenfor de samme produksjonene som adeptene. Mentorene er i alderen år og bare en har erfaring som mentor fra tidligere. Alle mentorene har blitt tatt med inn i ordningen av adeptene eller andre. Den geografiske avstanden mellom mentorene og adeptene varierer fra et par kilometer til godt over 10 mil. Mentorene får en godtgjørelse for jobben de gjør og de fleste synes at dette er rett ettersom de bruker en del tid på jobben som mentor. En synes at støtten ikke er all verden og at det går fort å bruke opp rammene og en annen synes det er tilstrekkelig. En setter pris på tilliten han ble vist da han ble spurt om å være mentor. I tillegg er noen mentorer bevisste på å være med å bygge opp et fagmiljø gjennom jobben som mentor. Andre vektlegger at de er genuint interessert og atter andre vil bidra til at de som er ny slipper å gjøre alle feilene som er gjort før samt at de gis muligheten til å få en god økonomisk start på drifta si. Mentorene peker også på at de lærer av denne jobben. De kommer tett på andre som driver under andre forutsetninger og da utfordres man til å tenke annerledes. I tillegg så påpekes det at når man skal lære bort, må man tenke igjennom det man gjør selv, noe som gir grunnlag for refleksjoner om hvorfor man gjør ting som man gjør. En mentor forteller at det å lære bort ting til noen som er helt ny i en produksjon gjør at du kan få noen veldig gode spørsmål tilbake som kan være grunnlag for egen utvikling. Adeptene er nye produsenter og/eller produsenter som har investert i ny produksjon eller annen ny teknologi. Alle adeptene er enig om at de har tjent inn investeringen i mentorordningen. To av adeptene forteller at de antakelig ikke hadde bygd ut produksjonen hvis de ikke hadde en mentor. Adeptene forteller utelukkende at mentorene har vært til stor hjelp, blant annet at de slipper å gjøre de samme feilene som andre har gjort før dem og at det har spart seg for mye ekstra arbeid. En av adeptene mente at det kunne være greit å prøve litt selv først og gjerne plages litt før man fikk hjelp fra mentor.

19 TFoU-rapport nr. 2015:11 13 Evaluering av tiltak i kompetanseløft Mentorene ser ut til å dele sitt nettverk av ressurspersoner med adeptene sine. De gir dem tips om hvem som det er lurt å kontakte for å få råd om ulike ting. En adept er litt opptatt av at det er mange som skal gi de generelle rådene, mens det er få som kan rådgi på det spesielle. En mentor sier at de som er aktive klarer å komme i kontakt med ressurspersoner, og ofte er det ikke tilbudet det står på, men heller å få ut brukerne. En adept mener at mentor kommer med verdifulle råd fordi vedkommende klarer å sette sammen alle rådene fra spesialister til en helhet. De fleste tror at de vil fortsette å holde kontakten etter at den formaliserte perioden er over. I to av tilfellene har de planer om å involvere flere inn til et fellesskap. Dette er på steder hvor det er relativt kort avstand mellom mentor og adept, og de vil forsøke å bygge et lokalt fagmiljø ut fra de erfaringene de har fra mentorordningen. En mentor påpeker at slikt fellesskap i næringa har det blitt mindre av de siste årene. Det påpekes også at man i en mentorrelasjon har muligheten til å være litt mer privat enn i en større gruppe, slik at den større gruppen vil være noe annet enn en mentorordning. Mentorordningen får gode skussmål fra både mentorer og adepter. En mentor påpeker at det er veldig positivt at nye brukere får midler til å dekke en mentor. En mentor sier at ordningen bidrar til å løfte både adept og mentor. De fleste vil anbefale ordningen til andre. 3.4 Felles funn Det er noen fellestrekk på tvers av de tre ordningene. Det ene er at det ofte tar litt til før man kommer i gang med tiltakene. Vi fant kun ett tilfelle hvor tiltaket ikke var igangsatt. De fleste av deltakerne som er involvert er i stor grad menn og selv om vi hører at kvinnene er med så har de en mindre sentral rolle. Det er kanskje litt symptomatisk det som ble sagt i forhold til traktorkurset for damer at damer kan egentlig. I mange tilfeller er det de interesserte produsentene som deltar, og de har enten nylig investert eller har planer om det.

20 TFoU-rapport nr. 2015:11 14 Evaluering av tiltak i kompetanseløft 4. DISKUSJON I dette kapitlet diskuteres funnene i evalueringen nærmere i forhold til problemstillingene i kapittel en. Først diskuteres de enkelte tiltakene; erfaringslæring, kollegalæring og mentorordning, før tiltakenes bidrag til aktivitetsmål og resultatmål vurderes. 4.1 Gode tiltak Alle tre ordningene; kollegalæring, erfaringslæring og mentorordning ser ut til å være gode tiltak. Kollegalæring Kollegalæringstiltaket har blitt tatt i bruk av faglag eller andre lokale organisatoriske enheter, som har hatt behov for å heve kompetanse gjennom å leie inn fagpersoner til foredrag eller kurs. Det er stor variasjon i innholdet i kollegalæringstiltakene og dette kan tolkes slik at rammene for ordningen har vært så romslig at tiltaket er brukt for å fylle et konkret behov hos bøndene. Kollegalæring har til en viss grad overlappet med fagdager og kurs som tilbys av andre, men kollegalæring skiller seg fra andre tilbud fordi det er etterspørselsdrevet. Mange produksjoner begynner å være veldig spesialiserte og det blir viktig for de som skal hjelpe disse produksjonene å lytte til de utfordringene produsentene har. Kollegalæring er et litt misvisende navn i forhold til innholdet og organiseringen av tiltaket. Begrepet kollegalæring henspiller på at man skal lære av kollegaene, men i de eksemplene vi har sett på er det vanligvis ekstern fagperson utenfor næringa som har vært kilden til læring. Kollegalæringsbegrepet er derfor like beskrivende for det som skjer i erfaringsgruppene. Kollegalæringstiltakene har vært både med og uten påmelding. En utfordring for noen har vært å finne balansen mellom den faglige og sosiale delen. Faglig tunge arrangement rekrutterer få deltakere, flere kommer hvis det er en blanding mellom fag og sosialt, mens noen av de faglig interesserte faller av hvis den sosiale dimensjonen blir for stor. Dette dilemmaet reflekterer at gårdbrukere er en mangfoldig gruppe og har ulike behov og interesser. En mulighet er å la tiltaket kollegalæring bli mer faglig tung, fordi dette skal være et kompetanseløft og fordi at andre ordninger utenfor kompetanseløftet kanskje ivaretar den sosiale delen. Erfaringsgrupper Erfaringsgruppene ser ut til å fungere bra. De aller fleste er drevet av behovet hos produsentene. Flere av gruppene har eksistert i lengre tid forut for kompetanseløftet, og kompetanseløftet har bidratt til å styrke samarbeidet og fokus på erfaringsdeling. Sammensetningen av erfaringsgruppene er kritisk for hvor godt de kommer til å fungere. Mye tyder på at felles målsettinger eller tema for deltakerne er et godt utgangspunkt å bygge gruppen rundt. En annen metode er å håndplukke de deltakerne man ønsker å ha

21 TFoU-rapport nr. 2015:11 15 Evaluering av tiltak i kompetanseløft med. En god gruppedynamikk er avhengig av personene som deltar og den tilliten skapes i gruppen. Det finnes nok ingen fasit i hvordan en erfaringsgruppe skal settes sammen, men det er viktig at drivkraften ligger hos noen av produsentene og knyttet til deres behov. De aller fleste gruppene trenger en ledelse for å holde aktiviteten oppe. Det er først når gruppen er selvgående på grunn av felles målsettinger eller behov, samt at den ikke har for mange medlemmer at betydningen av ledelse av gruppen kan tones ned. De fleste gruppene består bare av deltakere som er produsenter, og de inviterer inn ressurspersoner ved behov. I noen få grupper er ressurspersonene en del av gruppa. Viktigheten av fellesskapet blant produsentene ser ut til å øke når antallet produsenter i et område blir færre fordi man føler at da må de som er igjen stå sammen. Det er utvilsomt et behov for produsenter innenfor samme produksjon å ha et faglig fellesskap og bygge et produksjonsmiljø. Felles for alle erfaringsgruppene er en satsing innenfor næringa enten i form av investeringer eller kompetanseutvikling. Fra noen grupper hører vi om deltakere som har falt fra på grunn av manglende interesse. Erfaringsgruppene er gode tiltak for å skape et fagmiljø, dele erfaringer og bygge nettverk. Noen av deltakerne i erfaringsgruppene var veldig bevisst på at de skulle bidra selv for å få noe tilbake og brukte erfaringsgruppen bevisst i sitt eget forbedringsarbeid. Erfaringsgruppene er gode tiltak for brukere som er villig til å dele erfaringer og være åpen omkring egen drift. Mange produsenter sitter med mye erfaringsbasert kunnskap som bør løftes fram og verdsettes og som gjerne kan deles med andre produsenter. Det kan stilles spørsmål med om kompetanseløftet bidrar til noe som allerede eksisterer, men det tyder på at de gruppene som allerede eksisterer får et løft i arbeidet sitt samt at det oppstår nye grupper. Erfaringsgruppene framstår som en god referanseramme for erfaringsdeling i landbruket og kompetanseløftet bidrar til å forsterke denne arbeidsmåten. Erfaringsgruppene kan godt etableres og eksistere uten kompetanseløftet, men det er viktig at arbeidsmåten og denne formen for samarbeid løftes fram samt at erfaringsdeling vedsettes. Mentorordning Mentorordningen ser ut til å fylle en funksjon som ingen andre ordninger i landbruket ivaretar. Offisielt har mentorordningen liten tradisjon i landbruket, men vi fant eksempel på samarbeid som var i gang før de kom inn i kompetanseløftets mentorordning. Mentorordningen har for noen vært utslagsgivende for investering i produksjoner. I mentorordningen verdsettes erfaringsbasert kompetanse. Mentorordningen burde vært tatt i bruk i forbindelse med større investeringer og når nye brukere starter opp. Her kan både banker og landbrukskontor spille en vesentlig rolle for at flere tar i bruk mentorordningen. Produsenter som skal ta i bruk mentorordningen trenger hjelp til å komme i gang. Dette kan dreie seg om hvordan man finner en mentor, skal mentor ha betaling, hva kan forventes av mentor, skal det skrives avtale og mange andre forhold. En formalisering av mentorarbeidet vil gjøre det enklere for flere å ta i bruk mentorordningen og ikke minst bidra til å anerkjenne erfaringsbasert kompetanse og denne formen for samarbeid.

22 TFoU-rapport nr. 2015:11 16 Evaluering av tiltak i kompetanseløft 4.2 Deltakernes nytte Mange har problemer med å vise til konkrete endringer i egen drift som følge av tiltakene, og om dette har hatt noen økonomisk effekt. Det ble avdekket noen konkrete eksempler på endring av drift hos noen produsenter. De fleste er allikevel sikre på at deltakelse på tiltakene gir positiv effekt tilbake. Et forhold er at man kan lære av andres feil og ikke gjøre dem sjøl. Et annet forhold er at de kan lære å arbeide smartere. En tredje ting er at de gjennom å dele erfaringer og diskutere kan bidra til å løfte hverandre på ulike områder, opprettholde motivasjon og interesse, stimulere til forbedring og utvikling. I erfaringsgruppene fant vi også eksempler på at samarbeidet hadde ført til fellestiltak for ei gruppe og at to grupper hadde startet diskusjoner om formalisering av lokallag. Rent konkret i mentorordningen har tiltaket vært utslagsgivende for investering i nye produksjoner i to av tilfellene. Fra mentorordningen nevnes spesielt det at mentorene deler sitt nettverk med adeptene. Dette kan vi også anta skjer innenfor de andre tiltakene uten at det nevnes spesifikt. Flere av deltakerne, på tvers av tiltakene, er inne på at brukerne må være på hugget og aktive for å utvikle seg videre. Deltakernes nytte ligger derfor like mye i måten å samarbeide på og dele kunnskap med andre, som at det skal vi seg utsalg i enkelttiltak i egen drift. Dette betyr at deltakernes nytte kan være veldig mangfoldig. Deltakernes nytte vil også være en viktig drivkraft for å delta i tiltakene, og opplever de ikke nytte, vil interessen for å delta bli mindre. Flere er opptatt av økonomien i produksjonene og kompetanse som kreves for å få til gode resultater. Det vises til at noen produksjoner har store økonomiske forbedringspotensial og spesielt i forhold til nye produksjoner nevnes det at brukerne må ha god kompetanse i oppstarten for å unngå å tape penger. Mye tyder på at den erfaringsbaserte kunnskapen som erfarne produsenter har er viktig for de som er ny i produksjonene, og som mentorordningen har vist, har mentoren en rolle i å sette rådene fra alle ekspertene inn i en større sammenheng. Flere av deltakerne på tvers av tiltakene er skeptiske til om deres rådgivere har god nok kompetanse. Det vises til at mange sitter med mye generell kompetanse, mens det er vanskeligere å finne de som har spesiell kompetanse. Noen brukere opplever at de dynges ned av generelle råd, men savner det som virkelig kan være nyttig for dem. Fra erfaringsgruppene fortelles det at andres erfaringer er viktig i egen kompetansebygging og brukere har mye erfaring fordi de hele tiden erfarer hva som fungerer og ikke. 4.3 Enkle ordninger Tiltakene i kompetanseløftet, som er evaluert, oppfattes å være enkle ordninger å komme i gang med. Det synes som at tiltakene har god geografisk spredning og har blitt kjent i ulike miljø. Allikevel ser det ut til at det kan være ansamling av tiltak i noen områder, noe som kan skyldes flinke pådrivere eller konkrete eksempler. Erfaringsgrupper, kollegalæring og mentorordning er vurdert som nyttige av deltakerne og ser ut til å ha fungert godt. Tiltakene kan fungere godt med små økonomiske midler. Alle tiltakene får skryt og deltakerne vil anbefale dem videre. Erfarne brukere besitter