FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot
|
|
|
- Marianne Christophersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot Pia Heltoft Blæstad
2 Bakgrunn lagring rotgrønnsaker Kort vekstsesong og lang lagringssesong Avhengig av å kunne lagre grønnsaker lenge Store lagringstap - opp mot 30 % Verditap og tap for miljøet Vekttap (transpirasjon, respirasjon) Sykdommer
3 Kvalitet inn = kvalitet ut Får ikke bedre vare ut enn den som lagres inn! Grønnsakene må være av god kvalitet ved høstetidspunktet Sykdomsfritt Ingen frostskader Modne Sort
4 Fra åker til lager Bakgrunn: Fra fotosyntese til respirasjon De biologiske prosessene i grønnsakene forsinkes og respirasjonsraten reduseres ved nedkjøling under innlagring. Produktet skal nå til en stabil tilstand
5 Viktige problemstillinger i lagringsprosjektene Agronomiske tiltak (modning, gjødsling, høstestrategi, sort) Innlagring Samspill teknikk/biologi Luftsammensetning (CO 2 ) Lagringssykdommer
6 Noen forskningsprosjekter innen lagring i rot grønnsaker de seneste år Prosjektnavn Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt År Redusert svinn, bedrekvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker (Optirot)
7 Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker OPTIROT OPTIROT er et samarbeid mellom 26 grønnsaks produsenter, 2 kjøleleverandører, 2 emballasjeleverandører, 1 sensorteknologileverandør, 7 Landbruksrådgivningsenheter, 1 produsentorganisasjon og 4 forskningsmiljøer (NIBIO, Sintef, Nofima & NMBU) 4 årig InnovasjonsProsjekt i Næringslivet (IPN) ( ). Eid av Toten Kålrotpakkeri v. Johs Dyste og faglig prosjektledelse fra NIBIO v. Mette Thomsen. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (50%), med delfinansiering fra Gartnerhallen SA
8 Hovedmål: Lengre salgssesong og redusert svinn for utvalgte rotgrønnsaker (kålrot, gulrot, sellerirot) gjennom økt forståelse av samspillet mellom lagringsteknikk og biologi, tilsvarende en estimert verdiøkning på 5 %. Arbeidspakker: H1. Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet Målsetting: Undersøke sammenhengen mellom lagringskvalitet og tilførsel av næringsstoffene bor og kalsium i råvareproduksjonen H2: Innlagring Målsetting: Bedre kvalitet av sluttproduktet gjennom optimalisert innlagringsstrategi H3. Lagring: Kartlegging og optimalisering av eksisterende lagerløsninger Målsetting: Ny kunnskap om optimalisering av lagerløsninger gjennom kartlegging av eksisterende kommersielle lagre med ulike lagringsprinsipper H4: Lagring -Tekniske løsninger for energieffektiv klimakontroll av lager Målsetting: Optimalisere tekniske løsninger på fremtidens lager H5. Optimalisering av foringssekker til lagerkasser og forbrukeremballasje Målsetting: Utvikle produkttilpassede foringssekker og forbrukeremballasje
9 Innlagring Hvordan skal nedkjølingen foregå (fra høstetemperatur til 0 C)? Har produktet bruk for en sårhelingsperiode? (2 uker ved 10 C), tørr/fuktig luft Sakte nedkjøling Rask nedkjøling Hva er best for roten? Lav respirasjon stabil tilstand Samspill teknikk/biologi
10 Materiale Dyrket på Apelsvoll/produsenter i nærområdet 2016/17 Gulrot (Triton, Nelson, Romance, Nominator) 2017/18 Gulrot Kålrot (Vigod) Knollselleri (Prinz) 2018/19 Kålrot Knollselleri
11 7 Innlagringsstrategier Innlagrings strategi Sårheling lengde Sårheling temperatur Temperatur nedsenkning Fuktighet 1 Ingen Ingen direkte til 0 C høy 2 Ingen Ingen 1 C per dag høy 3 Ingen Ingen 0.2 C per dag høy 4 2 uker rot temp (10 C) direkte til 0 C høy 5 2 uker rot temp (10 C) 1 C per dag høy 6 2 uker rot temp (10 C) direkte til 0 C 7 2 uker rot temp (10 C) 1 C per dag lav (høy etter to ukers sårheling) lav (høy etter to ukers sårheling)
12 Forsøk i småskala lagre på NIBIO Apelsvoll
13 H2 Innlagring + ventilasjon 2 ventilasjonsstrategier, med/uten sårheling Gulrot (Triton og Nominator) 2016/17 Gulrot og kålrot (Vigod) 2017/
14 Vekttap, repirasjon, polyacetylener og kvalitet Registreringer (september april) Vekttap (hver måned) Respirasjon (hver måned) Polyacetylener* (ved høst, etter endt innlagring og etter langtidslagring) gulrot Sykdommer og fysiologiske skader (før innlagring og etter langtidslagring (7 mdr)) Kvalitetsregistrering i gulrot NIBIO Apelsvoll *Polyacetylener toksin som beskytter roten mot soppangrep
15 Gulrot innlagringsforsøk 2016/17, 2017/
16 Vekttap gulrot % vekttap direkte til 0 C 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C 0 Gjennomsnitt av fire sorter 1,9-2,6 % vekttap i 2016/17 (7 mdr lagring) Romance og Nominator hadde signifikant større vekttap enn Nelson og Triton Størst vekttap med strategi 3, 6 g 7 (sårheling med lav RH, langsom temperatur senkning) ikke sikre forskjeller
17 Mg CO2/h/kg FW Respirasjon gulrot (måling av CO 2 ) direkte til 0 C Sårhelingsperiode slutt 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C Gjennomsnitt av 2 sorter (Nelson og Triton) Respirasjonsraten falder umiddelbart etter sårhelingsperioden når temperaturen senkes
18 % råte % råte % råte % råte GULROT sykdommer ( ) Direkte til 0 C ga mest råte Mindre råte i Romance enn i Triton, Nelson og Nominator Nelson A A B A Triton Nelson Nominator Romance Triton Romance strategi N Mean Grouping direkte til 0 C 12 40,3941 A 1 C per dag 12 28,5457 B 0.2 C per dag 10 25,5189 B 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 9 23,5292 B 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til ,8146 B uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 9 21,1185 B 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C 9 19,3991 B
19 direkte til 0 C 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C direkte til 0 C 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C direkte til 0 C 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C direkte til 0 C 1 C per dag 0.2 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C GULROT sykdommer ( ) Direkte til 0 C ga mest råte Minst råte i Nelson mest i Nominator Nelson Nominator Romance Triton strategi N Mean Grouping direkte til 0 C 12 45,1983 A 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 12 32,5162 B 1 C per dag 12 28,9428 B C 0.2 C per dag 12 27,8249 B C 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til ,7863 B C 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C 12 26,3319 B C C A B BC 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 12 19,5829 C
20 Fordeling sykdommer 2016/
21 Fordeling sykdommer 2017/
22 Konklusjoner Størst vekttap med strategi 3, 6 g 7 (sårheling med lav RH, langsom temperatur senkning) Mindre sykdom i enn i Dominerende sykdommer var klosopp, tuppråte og gråskimmel I også noe svartflekk Forskjeller mellom sorter i forhold til sykdommer Mer syke røtter med strategi 1 (direkte til 0 C) men dette varierer med sort (eks. Triton) Sårheling reduserer råte på lager To forskjellige sesonger
23 % vekttap Gulrot ventilasjonsforsøk -vekttap Nominator - 0 C Høy lufthastighet Nominator - 0 C Lav lufthastighed Nominator - 10 C Høy lufthastighet Nominator - 10 C Lav lufthastighet Triton - 0 C Høy lufthastighet Triton - 0 C Lav lufthastighed Triton - 10 C Høy lufthastighet Triton - 10 C Lav lufthastighet To sorter (Nominator og Triton) Med/uten sårheling (2 uker 10 C) Høy/lav lufthastighet Høy lufthastighet ga høyere vekttap enn lav lufthastighet
24 % råte Gulrot ventilasjonsforsøk (2017/18) Tuppråte Klosopp hvitflekk Gropflekk Fusarium 0 0 C Høy lufthastighet 0 C Lav lufthastighed 10 C Høy lufthastighet 10 C Lav lufthastighet 0 C Høy lufthastighet 0 C Lav lufthastighed 10 C Høy lufthastighet 10 C Lav lufthastighet Nominator Triton Tuppråte og Klosopp dominerte sykdomsbildet Forskjeller mellom sorter: Mer sykdom i Nominator enn i Triton Sårheling v. 2 uker og 10 C reduserte sykdomsforekomsten Ikke forskjeller i sykdomsforekomst mellom høy og lav lufthastighet
25 Kålrot innlagringsforsøk 2017/
26 % vekttap Vekttap Kålrot C per dag 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling (høy RH %) - direkte til 0 2 uker sårheling (lav RH %) - 1 C per dag 2 uker sårheling(lav RH%) direkte til 0 C direkte til 0 C okt 14.nov 11.des 10.jan 16. feb 15.mar 09.apr Ingen sikre forskjeller mellom strategier etter langtids lagring
27 Kålrot gråskimmmel Lite frasortering Ingen sikre forskjeller mellom innlagringsstrategier
28 % vekttap Kålrot ventilasjonsforsøk Med/uten sårheling (10 C i to uker eller direkte til 0 C) Høy/lav lufthastighet Stort vekttap Ikke sikre forskjeller mellom behandlinger når vi ser på vekttap etter lang tids lagring C Høy lufthastighet 0 C Lav lufthastighed 10 C Høy lufthastighet 10 C Lav lufthastighet
29 Sykdomsvurdering -Ventilasjonsforsøk kålrot 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % andre råter Gråskimmel Friske 30 % 20 % 10 % 0 % 0 C Høy lufthastighet 0 C Lav lufthastighed 10 C Høy lufthastighet 10 C Lav lufthastighet Høyere andel friske røtter uten sårheling Ikke forskjeller mellom ventilasjonsbehandlinger
30 Konklusjoner kålrot Ingen sikre forskjeller mellom de 7 innlagringsstrategier når det gjelder vekttap og gråskimmel Ventilasjons-/innlagringsforsøk Stort vekttap (lav luftfuktighet) Ikke forskjell mellom ventilasjonsbehandlinger Redusert sykdom uten sårheling
31 Kartlegging av grønnsakslagre i hele Norge 26 lagre, 4 regioner (Rogaland, Oslofjorden, Innlandet, Midt-Norge) Gulrot, kålrot, sellerirot Teknisk gjennomgang av alle lagre (system for stabling av kasser, fyllingsgrad, lufthastighet, temperatur og relativ fuktighet samt installert effekt, type kuldemedium og kuldekapasitet) Kvalitetsvurdering av materiale (før høsting, før lagring og etter lagring)
32 Lager luft temperatur Stor variasjon i lagerlufttemperatur begge sesonger Av Erlend Indergaard, SINTEF
33 Produkttemperatur Avhenger både av lagerlufttemperatur og god luftsirkulasjon Av Erlend Indergaard, SINTEF
34 Luftsirkulasjon Kassene må stå rett vei Luften må kunne sirkulere Ikke overfylling av kassene Av Erlend Indergaard, SINTEF
35 INN1 INN2 INN3 MID1 MID2 MID5 OSL1 OSL2 OSL3 ROG1 ROG2 ROG3 INN1 INN2 INN3 MID1 MID2 MID5 OSL1 OSL2 OSL3 ROG1 ROG2 ROG3 % Friske røtter % - Røtter Kartlegging av lagrer Frisk gulrot etter lagring Gulrot Friske Samlet råte Av Mette Thomsen, NIBIO
36 Sykdommer i gulrot, % (en rot kan ha flere sykdomme) 80 Sykdom i gulrot etter lagring Andre skader/usikker, % Flatskurv, % Tuppråte, % Klosopp, % Hvitflekk,% Gropflekk, % Fusarium, % Storknollet ratesopp, % Graskimmel % Av Mette Thomsen, NIBIO
37 Luftsammensetning lagringskvalitet i gulrot Hvor høyt er CO 2 -nivået i lagringskasser med gulrøtter? Vil en foringssekk med flere hull i bunnen gi lavere CO 2 -konsentrasjon inne i gulrotkassen enn dagens foringssekk med hull hovedsakelig langs sidene? : gammel foringssekk med få hull 2: Ny foringssekk med mange hull 3: ny sekk med avkuttet bunn Hanne Larsen, Nofima
38 Loggeforsøk
39 Temperatur første dager Hanne Larsen, Nofima
40 CO 2 logging i kassene Tydelig effekt på CO 2 nivå i kassene Hva betyr CO 2 for kvaliteten? Hanne Larsen, Nofima
41 Vekttap og sykdommer Høyere vekttap med sekk uten bunn Ikke forskjeller mellom perforeringsgrad når det gjelder sykdommer
42 Takk for oppmerksomheten
Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker
OPTIROT Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker - Gjødsling, sårheling og forlagring kålrot. Mette Goul Thomsen,NIBIO Optirot 16.01 2017
KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT
KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT NLR KÅLROT 2018, Lillestrøm 15. feb 2018 Erlend Indergård SINTEF Ocean, Avd Sjømatteknologi OptiRot Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet
v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)
Redusert svinn, bedre kvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid
Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid Pia Heltoft, NIBIO og Jan Arne Broen Maarud AS Potet 2019, 22. januar 18.01.20191 2014 Akrylamid er et viktig tema! Sterkt fokus på akrylamid i mat de senere
Tuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le
Tuppråte Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le Samarbeidspartnere i prosjektet Hovedprosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning Bioforsk Plantehelse leder prosjektet. Prosjektleder er Ragnhild Nærstad.
Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering
Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft
Hvordan unngå svinn på lager?
Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske
Utvikling av teknikk for kjølelagring av hagebruksvekstar med dårleg lagringsevne Jon Olav Forbord, NLR Trøndelag
Utvikling av teknikk for kjølelagring av hagebruksvekstar med dårleg lagringsevne Jon Olav Forbord, NLR Trøndelag www.nlr.no Jon Olav Forbord rådgiver Målsetting for prosjektet 1. Undersøke effekt av dyrkingsteknikk,
Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
Utfordringer i eplemarkedet
Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk
Slik får du penere poteter
Slik får du penere poteter (Med utgangspunkt i resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Potet 2019 21.01.2019 Hva er en pen potet?
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet
228 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet Arne Hermansen 1) / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad 1) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no
Gropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)
Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold
Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,
Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må
Tittel. Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta. Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag
Tittel Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta vare på kvalitet? rådgiver Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag År tid og stad Stor årsvariasjon
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
Fra forskning til praktisk nytte
Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)
Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet. Jon Olav Forbord rådgivar
Krav til opptørking, sårheling, nedkjøling og lagring av potet Jon Olav Forbord rådgivar Potetlagring Målsetting Å gjennomføre tida mellom hausting og forbruk/setting med: Minst muleg tap av kvalitet og
Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter
Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter 2014-2017 Hilde Marie Saastad, Hilde Olsen, Ninni Christiansen og Rune Karlsen, NLR Øst Prosjektet er gjennomført med støtte
Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak
Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak Fra Milnposten, 27.05.2010 SINTEF Energi AS 1 Langblåste tunneler Figur: Prinsippskisse
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
Prediksjon av kvalitet under lagring
Prediksjon av kvalitet under lagring Pia Heltoft Potetnytt 19. januar 2016 Nogle år har vi utfordringer med dårlig friteringskvalitet ut fra lager Forholdet mellem modningsgrad /tørrstoff /reduserende
Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:
Gulrot og kålrot med riktig kvalitet
- et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt
304 Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt Eldrid Lein Molteberg NIBIO Frukt og grønt, Apelsvoll eldrid.lein.molteberg@nibio.no Innledning forbrukere ønsker
FOKUS. Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt
FOKUS FOKUS www.bioforsk.no Bioforsk Bioforsk I Vol. 9 I Nr. 9 I 214 Mat, miljø og muligheter Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, miljø og ressursforvaltning.
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
Gulrot og kålrot med riktig kvalitet
224 S. Dragland / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - informasjon om et samarbeidsprosjekt som er planlagt med start i 2004 Steinar Dragland / steinar.dragland@planteforsk.no Planteforsk
KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
FRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
Rips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å
Prosjektorganisering: Skattefunn- prosjekt eigd av Telefrukt AS Samarbeidspartnarar: HiT (overordna FOU- ansvar), OVA Esteburg (Jork, D), NLR Østafjells, Frukt i fokus, fruktprodusentar i Midt-Telemark
4 POTET. Sjekkliste med veiledning KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål Matmerk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning
Rasjonell Klippfiskproduksjon
Rasjonell Klippfiskproduksjon MÅL Prosjektets hovedmål er å anbefale en rasjonell produksjon av klippfisk med jevn kvalitet for økt produksjon, effektivisering av arbeid samt reduserte drifts- og energikostnader.
Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere
BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
Næringsforsyning i frukt
Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og
Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?
Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Leiv M. Mortensen (Bicotec/NMBU) Frode Ringsevjen (Wiig gartneri) I Gartneryrket s 100 års-jubileum
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot Randi Seljåsen, Bioforsk Øst, Landvik Bioforsk Konferansen 211, Quality Hotel & Resort Sarpsborg 8-1 feb. Samarbeidspartnere: Gunnar
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2013
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2013 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for
VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER
VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER Klippfisksamling, Ålesund 4. sept 2018 Erlend Indergård, SINTEF Ocean erlend.indergard@sintef.no Bakgrunn Myndighetene innførte i 2016 nye og strengere krav til kuldemedier
Vekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
LYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2014 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for
- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
Lærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
Resultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland
Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde
Rasjonell klippfiskproduksjon
Hvitfisksamling Tromsø 23. okt. 2014 Rasjonell klippfiskproduksjon Erlend Indergård SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Rasjonell Klippfiskproduksjon MÅL Prosjektets hovedmål er å anbefale en rasjonell
Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre
Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann
Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
Potetlagring ventilering med små luftmengder
Potetlagring ventilering med små luftmengder Av Jon Olav Forbord etter Alf Johansson Potetlagring Målsetting Å gjennomføre tida mellom hausting og forbruk/setting med: Minst muleg tap av kvalitet og mengde
Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
Akvaplan-niva rapport
Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
Rapport. Energi- og prosessoptimalisering ved slutt-tørking i eget lager (L6) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e)
- Åpen Rapport Energi- og prosessoptimalisering ved slutt-tørking i eget lager (L6) Rasjonell klippfisktørking Forfatter(e) Erlend Indergård. SINTEF Energi AS Effektiv energibruk 2015-04-22 Historikk
Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge
Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn
Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
Lagring av potet og grønsaker
Lagring av potet og grønsaker ventilering og kjøling med små luftmengder Av Jon Olav Forbord etter Alf Johansson Gartnerdagene på Gjennestad 2011 Innlagring Jordavskilling kassefyller Lager ventilasjonsopplegg
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
SLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009
SLF-660 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2011
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2011 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for
Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
Hva skjer i Biobank Norge?
Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium
Gartnerhallen og grøntbransjen
Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær
Verdens farligste spekepølser
Nofima Nofima Salami Morr Verdens farligste spekepølser Kjøttfagdagen 3. sept. 2009 Produsent: Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 04.09.2009 1 2006 EHEC-utbruddet - E. coli O103 E. coli O103 18 syke 10
FAGFORUM POTET. Bransjemøte 27. oktober LetoHallen Konferansesenter ...
FAGFORUM POTET Bransjemøte 27 oktober 2009 LetoHallen Konferansesenter Program 1000 Velkommen, arbeidsområder i Fagforum Potet Eldrid Lein Molteberg 1020 Utfordringer i norsk potetproduksjon: - Kvalitetsstatistikk
Forslag til tema for masteroppgaver innen Potet
Forslag til tema for masteroppgaver innen Potet Sammenstilt av Fagforum Potet - i samarbeid med NIBIO, NLR og bransjeaktører - Tema som beskrives i heftet: - Etylen for naturlig spirekontroll i potet -
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser. grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
Klyngereisen Frukt og Bærnettverk
Klyngereisen Frukt og Bærnettverk Kollegaforum 2015 - Lampeland Bjørnar Bjelland Grønn Næringskompetanse Hvem er Bjørnar og? Prosjektledelse, fasilitering, søknader, prosjektadministrasjon, gjennomføre..
SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER
SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER Unni Abrahamsen, NIBIO Matproduksjon og samfunn Gunda Thöming, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse Finansiert av: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Foto: Unni
onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn
Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016
Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for