KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT

Transkript

1 KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT NLR KÅLROT 2018, Lillestrøm 15. feb 2018 Erlend Indergård SINTEF Ocean, Avd Sjømatteknologi

2 OptiRot Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker Tap av produserte grønnsaker under lagring og distribusjon utgjør opp mot mill pr år i Norge. Målet er å redusere totalt svinn av rotgrønnsaker med 10 %, samt forlenge sesongen av norske rotgrønnsaker fra 7 til 9 måneder Grønnsakprodusenter, Leder: Toten Kålrotpakkeri AS Forskningsinstitusjoner: SINTEF Ocean, Nibio, Nofima og NMBU 2 kuldetekniske leverandører Leverandør av sensorteknologi Emballasjeleverandør Forskningsrådet,

3 3 OptiRot Prosjektets hovedfokus: AP1: "Forberede produktene på lagring" Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet (Leder: NIBIO) AP2: "Sårhelingsperiode på lager" Innlagring, nedkjøling og sårheling (NIBIO) AP3: "Optimalisering av dagens lager" Kartlegging og optimalisering av eksisterende lagerløsninger (Sintef) AP4: "Design av fremtidens lager" Tekniske løsninger for energieffektive klimakontroll av lager (Sintef) AP5: "Plastsekker i kassene, emballering, respirasjon" Optimalisering av foringssekker til lagerkasser og forbrukeremballasje (Nofima)

4 27 lager er kartlagt 4 Størrelser fra 80 til 2700 tonn (Gulrot, kålrot og sellerirot)

5 Lagrenes kuldesystem 5 Varierende kuldemedium Glykol-krets eller direkte fordampning

6 Kjølesystem og energibruk Instalert kw ikke optimalt mht kuldekapastiet pga varierende COPs og belastning, men tett opp mot reelt forbruk i kw de første 1-2 månedene pga fullt pådrag (nedkjølingsperioden). Varierende kjølemedium: 6

7 Kjølesystem og energibruk Utilstrekkelig kjølekapasitet: 7

8 Kjølesystem og energibruk Tilstrekkelig kjølekapasitet: 8

9 Kjølesystem og energibruk Tilstrekkelig kjølekapasitet (SCC): Alle >12 er gamle R22-anlegg, og bare en med tilstrekkelig kjølekapasitet Små og mellomstore lager: kw/100 tonn, varierende tradisjonelle kjølemedium 9 To store lager >2000 tonn : 4-6 kw/per 100 tonn, R1270 Propylene and R507a, both

10 Vedlikehold av kjølesystemene Uønskede stopp av kuldesystemet kan føre til store konsekvenser med hensyn til kvalitet og holdbarhet Foreta planlagt vedlikehold i perioder utenfor lagringssesong. 10

11 Vedlikehold av kjølesystemene Det kan være svært lønnsomt å bruke penger på vedlikehold 11

12 Kålrotlager Direkte fordampning eller glykol? Glykol DX 12

13 Avising av fordampere Svingning av temperature påvirker relative fuktighet Viktig med kontrol av avising av fordampere. Endring av vanndamptrykk over produktene. Smelt isen fra innsiden, med varmgass eller varm glykol 13

14 Fremtidens kuldemedium Klimaforliket: Tidspunkt hvor F-gassene ikke lenger er lovlig å benytte. I kort trekk vil utfasingen foregå i tre trinn: Kuldemedium med GWH høyere en 2500 forbys fra 1. januar 2020 Kuldemedium med GWH høyere en 1500 forbys fra 1. januar 2022 Kuldemedium med GWH høyere en 750 forbys fra 1. januar 2025 Fra 2030: GWP < land. Den enkeltavtalen som har mest betydning, og bidrar alene til 1,5 C lavere global oppvarming. EU: % av alt påfylt kuldemedium lekker ut hvert år. 14

15 Konsekvenser for lekkasjer Direktefordampning: 275 kg R134a (GWP 1600) => 440 tonn CO2 => 200 biler pr år Glykolkrets: 30 kg R507a (GWP 3970) => 120 tonn CO2 => 55 biler pr år 15 Direktefordampning: ca. 30 kg R774 (GWP 0) => 0 tonn CO2 => 0 biler pr år

16 Konsekvenser ved lekkasjer (lovlige kuldemedium) Høy og økende avgift på kuldemedier i hht. potensiell CO2-utslipp. 16

17 Konsekvenser for lekkasjer Direktefordampning: 275 kg R134a (547,- i 2016) => 440 tonn CO2 => ,- Glykolkrets: 30 kg R507a (1526,- i 2016) => 120 tonn CO2 => ,- 17 Direktefordampning: ca. 30 kg R774 (0,-) => 0 tonn CO2 => 0,-

18 Utnyttelse av overskuddsenergi 18 Kan utnyttes til oppvarming av drivhus bygninger, kontorer varmt vann.

19 Utnyttelse av kald uteluft 19 Kald luft slippes inn før fordamper, fordel også mht. CO2 Kald luft varmeveksles med kuldemediet

20 Ulike lagertyper blant produsentene i Optirot 12 kålrotlager, inkl. en betongkjeller Mulighet til tilpasning for å utnytte kald uteluft (inkl. utbytting av luft ved høy CO2)

21 Luftkontroll i lager: Kontroll på relativ fuktighet event. oppfukting 21

22 22 Produkttemperatur - kålrot:

23 Vekttap og respirasjonstap Vekttap i ytre deler av kassene pga lav relativ fuktighet i lagerluften Alle gulrot- og noen kålrotprodusenter bruker plastforinger Vekttap pga respirasjon. 23

24 Respirasjonstap "Naturlig sårhelingsperiode"? Tar tid å kjøle ned produktet. Viktig å holde produkttemperatur lav, redusere respirasjon Temperatur over tid er sentralt. Respirasjon <20g/kg for gulrot 24

25 Respirasjonstap "Naturlig sårhelingsperiode"? Tar tid å kjøle ned produktet. Viktig å holde produkttemperatur lav, redusere respirasjon Temperatur over tid er sentralt. Respirasjon <20g/kg for gulrot 25

26 Luftsirkulasjon! Kassene må stå i én retning Sikre plass for luft å sirkulere Ikke overfyll kassene Unngå åpne kanaler under fylling og tømming. 26

27 Hva er viktig for fremtiden? Velg riktig! Mange seriøse kuldetekniske leverandører, men fortsatt en del som ikke har tatt inn over seg fremtidens realiteter. Stor økning i bruk av CO2 som kuldemedium. Små og kompakte, energieffektiv og miljøvennlig. Fokus på luft rundt hver enkelt kasse for god og jevn avkjøling. 27

28 Teknologi for et bedre samfunn