Lær kidsa koding. Etter- og videreutdanning. Makt og misbruk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lær kidsa koding. Etter- og videreutdanning. Makt og misbruk. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Lær kidsa koding Etter- og videreutdanning Makt og misbruk

2 Unngå brann Av Tor Erik Skaar, Norsk brannvernforening Jula nærmer seg, eksamenstiden har begynt, og det er en hektisk tid for studenter. Denne tiden er dessverre også høysesong for branner. I snitt er det om lag 50 prosent flere branner i desember enn andre måneder. Rundt 80 prosent av disse brannene har en årsak knyttet til menneskelig adferd. De fleste branner kan vi altså gjøre noe med, ved å være litt mer bevisst. «Det hender ikke meg»- holdningen er noe som gjelder for de aller fleste. Vi som jobber med brannforebyggende arbeid, foretrekker en «jeg vil ikke at det skal hende meg»-holdning. Ikke bruk skjøteledninger som en permanent løsning, og heller ikke til enheter som trekker mye strøm (f.eks. varmeovn). Ikke forlat et rom med levende lys. Ikke varm mat på komfyren om du er sterkt påvirket av alkohol. Ikke bruk ovner og andre varme kilder som tørkestativ. Sjekk at boligen din er utstyrt med minimum en fungerende røy kvarsler eller godkjent brannvars lingsanlegg. Har du røykvarsler, test denne med jevne mellomrom. Bytt batteri minimum en gang pr år. Sjekk at boligen din er utstyrt med forskriftsmessig branns lokke utstyr. Sjekk at boligen din har tilgang til en ekstra rømningsvei, i tillegg til den vanlige utgangen. Da er man forhåpentlig mer proaktiv, og ønsker å bidra til at branner ikke oppstår. Utdanningsforbundet samarbeider med Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring om en større undersøkelse rettet mot studenter i Norge, for å avdekke kunnskap og holdninger knyttet til brannsikkerhet. Mer informasjon om dette kommer senere. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under utdanning Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Arnt Gunnar Johansen Nestleder Bjørnar Bjørseth Rønning Arbeidsutvalget ( ) Guro Gjerstadberget Martin Asheim Marie Furulund Reidun Marie Hinderaker (vara) Redaktør Marit Nerås Krogsæter Tips oss Bidragsytere Martin Asheim Kari Anette Lindemann Maalfrid Brath Anne Kathrine Slundgård Knut Eri Bjelland Tobias Foght-Jakobsen Lars Klingenberg Tale Vang Ellefsen Ida Arnesen Camilla R Solheim Martine Løkholm Karl Reksten Tellefsen Design DOdesign AB Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære medlemmer! Vi har nå fått en ny regjering og en ny kunnskapsminister. Den nye regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet har i sin politiske plattform sagt at de skal gjennomføre en stor satsning på kunnskap. Solberg-regjeringen har en visjon om å gjøre læreryrket så attraktivt at de beste kandidatene søker seg til læreryrket. Midlene for å nå dette målet er grunnskolelærerutdanning på masternivå og et karakterkrav på 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk, for å komme inn på studiet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har en stor oppgave i det å skulle realisere den nye regjeringens mål. Det blir spennende å se hvordan han, sammen med statssekretær Bjørn Haugstad, møter utfordringene i UH-sektoren med tanke på å få på plass mastergradsstudiet, og studentmotstanden for å innføre et karakterkrav på 4. Den avgåtte regjeringen glimtet til med et realt studentbudsjett før de forlot regjeringskontorene. I deres budsjettforslag ligger blant annet en økning av studiestøtten til 11 måneder. Prisjusteringen og utvidelsen til 11 måneders studiestøtte fører til at basisstøtten øker til i året Med tanke på dagens kostnadsnivå er ikke dette en gavepakke, men en helt nødvendig justering som den avgåtte regjeringen burde fått på plass tidligere. Vi studenter kan i tillegg til 11 måneders studiestøtte notere oss at: statstilskuddet per hybelenhet øker med 20 prosent, noe som vil gi lavere husleie, foreldrestipendperioden for studenter øker fra 44 til 49 uker, 14,8 millioner går til Freshman, 1300 nye studentboliger. Her er det viktig å påpeke at behovet for studentboliger vil øke, selv med de 1300 nye studentboligene. Med budsjettforslaget har den avgåtte regjeringen spilt ballen elegant over til Solberg og hennes regjering. Ved å frede tiltakene kan hun vise at regjeringen legger handling til løfte om å gjennomføre en stor satsning på kunnskap. Arnt Gunnar Johansen Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Kjære lesar! Det er klart kven som skal styre landet vårt dei neste fire åra og me har fått mange nye og spanande stemmer som skal bestemme utdanningspolitikken. Med Høgre og FrP i førarsetet kan me vente oss mange endringar, men om dei er til det betre eller det verre får me vente og sjå. Me som pedagogstudentar skal i alle fall stå på krava våre og jobbe godt opp mot dei politikarane som jobbar med utdanningsspørsmål. Denne utgåva av Under Utdanning er svært variert, slik lærarkvardagen ofte er. Me har lagt vekt på at det skal vere noko for alle å lese, anten ein er barnehagelærarstudent, lektorstudent eller tillitsvald. I tillegg til å ha varierte saker har me òg vald å vere litt utradisjonelle med å lage ei sak om dei andre som kan bidra i klasserommet. Frivillege initiativ for å betre læringskvaliteten og sikre at alle elevar vert sett. Vektorprogrammet på NTNU og Lær Kidsa Koding er to tiltak som fungerer godt og som har fått positiv respons av skular og lærarar. Me må tore å ta ein debatt på korleis me skal gjere det lettare for lærarane å vere lærarar i klasserommet. Det legg òg den nye Regjeringa opp til med Sundvolden-erklæringa. Me har laga ein hurtigguide til den nye utdanningspolitikken på side 20 med kommentarar på enkelte saker frå nokre opposisjonsparti. Det er mange og spanande tiltak som skal gjennomførast for at læraryrket skal få auka status. Den nye Kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, får ein krevjande jobb med å gjennomføre det største lærarløftet nokon gong. Eg vil tru at mange tenkjer at dette er spanande tider. Eg gjer i alle fall det. No er det ei tid for å påverke, vere aktive i samfunnsdebatten og gjere vårt beste for at me lærarstudentar vert høyrde. Kos deg med Under Utdanning og gje oss gjerne tilbakemelding når du har lese. Marit Nerås Krogsæter Redaktør Innhold Leder og redaktør The GLUE that doesn t stick Skolehverdag? Delt forskning gir like muligheter for alle studenter Norges framtid ligger i skolen! Jeg hater alt som øker min kunnskap, men ikke min virkelyst! Kjempar for studentane sine rettar 10 Etter- og videreutdanning, hva sier det om utdanningen vår? Dei andre i klasserommet Lær Kidsa Koding Makt og misbruk Ny tid og ny kvardag Studenten Under Utdanning 3

4 The GLU that doesn t stick Søknad om innpass for studier innvilget, tankene rettes mot bachelor skriving. Hjelp! Jeg er ferdig utdannet lærer om litt mer enn ett semester og jeg føler meg ikke klar. Selv om jeg har et klart bilde av meg selv som lærer, og er selvsikker i min rolle som lærer, så stikker det i magen når jeg tenker på arbeidet som venter meg. Av Martin Asheim, arbeidsutvalget Grunnene til denne angsten er den skolen jeg har møtt gjennom to praksisperioder. Lærere som hakker ned på den nye grunnskolelærerutdanningen, lærere som sier den ikke fungerer, lærere som sier at utdanningen min ikke passer inn i det skolesystemet jeg vil møte. Hvordan skal en student forholde seg til dette? Mye av kritikken til utdanningen har vært den beryktete kabalen, hvordan skal man fusjonere faglæreren med allmennlæreren? Svaret jeg har fått av mange av lærerne jeg har møtt, er at jeg som nyutdannet bare må finne meg i å undervise i andre fag enn der jeg har kompetanse. Hvis skolen ber om det, så sier man ja. Dette er noe jeg alltid har sagt nei til av flere grunner, men hver gang blir jeg møtt med stor kritikk. I min ene praksisevaluering står det Martin har litt for staie meninger om enkelte saker. Dette kan skaffe han problemer når han skal ut å jobbe i skolen. Det står der fordi jeg ikke ville undervise i fag jeg ikke hadde kompetanse i. Heldigvis har Utdanningsdirektoratet sett noe av problematikken her, og sendte 14. juni 2013 ut en høring om forskriftsendring om krav til relevant kompetanse i undervisningsfag. Vi i Pedagogstudentene var en av aktørene som sendte inn høringssvar. Det gikk ikke ubemerket hen, Aftenposten hadde 27. september en artikkel om høringssvarene Utdanningsdirektoratet fikk inn. I artikkelen ble Pedagogstudentene referert til som en av flere tunge aktører som hevet listen for antall studiepoeng det stilles krav til. Men det jeg henger meg opp i når jeg leser artikkelen er overskriften. Nå må lærerne kunne mer om faget sitt står det. Min umiddelbare tanke går til reklamene om superenkel forskning. Superenkel forskning viser at det er en fordel å kunne det man skal undervise i. For meg handler dette om respekt til fagene man har i skolen og respekt til yrket. Å undervise i fag man ikke har kompetanse i er som å si at lærerutdanningen ikke har noe å si. En doktor kan ikke designe en bro, doktoren kan tegne en bro, men tegningen vil ikke ha noen verdi. Gjennom Pedagogstudentene har jeg fått enda mer kjøtt på beina som jeg kan bruke i mine framtidige diskusjoner med læreren i skolen som kritiserer min utdanning. Jeg oppfordrer deg som leser til å gjøre det samme, engasjer deg i ditt lokallag slik at du kan bli den tunge aktøren i skolen. 4 Under Utdanning

5 I krysningspunktet mellom poesiopplesning, hip-hop, teatersport og stand-up finner man poesislam. I dette krysningspunktet har Ida Arnesen funnet inspirasjonen til «Skolehverdag?». Under Utdanning 5

6 Delt forskning gir like muligheter for alle studenter Det er semesterstart i Zimbabwe. Landet ligger helt sør i Afrika. Lese- og skrivekyndigheten er en av de høyeste i Afrika. Engelsk er det offisielle språket i landet og på skolen, men i barneskolen undervises elevene på morsmålet Shona eller Ndebele. Så nå skal pedagogstudentene i gang med Vygotsky, Dewey og Margaret Mead, men i tillegg trenger de å ha kjennskap til nyere språkforskning og oppdatert kunnskap om didaktikk og annen klasseroms-forskning. Av Programrådgiver Kari Anette Lindemann. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Kari Anette Lindemann Akkurat som i Norge vil studentene først og fremst få denne kunnskapen og kjennskapen til forskning formidlet igjennom høgskolelektorer. I løpet av de siste tiårene er det nesten ikke publisert forskning i Zimbabwe. Forlagene har ikke trykt bøker. Fakultetene og høgskolene har manglet penger til å publisere forskning i egne tidsskrifter. Høgskolebibliotekene har ikke råd til å kjøpe inn journaler og tidsskrifter. Hvis kunnskap og forskning kan gjøres tilgjengelig for studenter og lærere igjennom publiseringsverktøy, som Open Access, vil lærerne på høgskolene i Zimbabwe få tilgang på nyere forskning og kan formidle kunnskapen til studentene. Dette er fordi vitenskapelige artikler publisert i Open Access er gratis tilgjengelig på internett. Dette kan være relevant forsk- ning gjort i Zimbabwe, men som ikke er publisert i Zimbabwe. Eller det kan være artikler publisert av zimbabwiske lektorene som bor i diaspora (bosatt i et annet land, red.anm.) Dermed kan grunnlaget for forskningen være bygget på deres erfaringer og kunnskap fra Zimbabwe i møte med forskning fra en annen verdensdel. Når dette publiseres i Open Access vil studenter i Zimbabwe få tilgang til denne forskningen, og i tillegg blir forskningen også kjent for akademikere og studenter andre steder i verden. Open Access gir studenter gratis tilgang til nyere forskningsartikler. Ideen bak Open Access er at universitetene skal betale for å publisere, og at forskerne som har mottatt offentlig støtte for å kunne forske, skal stille sin forskning til disposisjon for allmennheten. Open Access er drevet frem gjennom lobbying og kampanjer av studenter. SAIH er med i dette arbeidet og jobber for at Kunnskapsdepartementet skal forandre dagens praksis slik at forskning kan bli tilgjengelig for alle uavhengig hvor de bor eller hvor mye penger deres høgskole har til å kjøpe inn journaler. Når du engasjerer deg i dette arbeidet vil ditt engasjement for å få flere forskere og akademiske institusjoner til å benytte seg av Open Access bidra til den globale kunnskapsutviklingen. Til neste semesterstart i Zimbabwe kan lærerhøgskolene få nyere forskingsartikler på pensumlista. Slik vil også studenter i Zimbabwe på like linje som deg få oppdatert, relevant og kvalitetssikret kunnskap til nytte for deres egen utvikling som lærere. Dette er særlig viktig i det didaktiske møte med fag og elever i Zimbabwe, og ikke minst i møtet med den tospråklige virkeligheten. 6 Under Utdanning

7 Norges framtid ligger i skolen! Utdanning har vært en av de mest diskuterte sakene i årets valgkamp. Debatten har i stor grad handlet om hva som skal gjøre skolen enda bedre. Få har snakket om hva samfunnet kan forvente tilbake av investering i skolen. Av Maalfrid Brath, styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge og konsernsjef i ManpowerGroup Norge Anne Kathrine Slungård, adm.dir. Ungt Entreprenørskap Norge Maalfrid Brath Anne Kathrine Slungård Utdanningssystemets primære oppgave er å klargjøre elever for aktiv deltakelse i arbeidslivet. De unge skal settes i stand til å utnytte sitt iboende potensial, noe som skal komme både dem selv og samfunnet til gode. Da må skolegangen gi elevene kvalifikasjoner og ferdigheter som er og vil bli etterspurt i arbeidsmarkedet. Men hva er arbeidsmarkedets behov i dag om fem år om ti år? Hvilke kompetanser, holdninger og egenskaper har vi behov for at de unge har med seg den dagen de vandrer ut av skoleporten for siste gang? De som er unge i dag skal utdannes til å bekle stillinger som enda ikke finnes. De skal skape nye arbeidsplasser og de må finne nye måter å drive offentlig sektor videre på for at vi skal kunne opprettholde et høyt nivå på velferdstjenestene i Norge. Egenskaper som er og vil bli høyt etterspurt i arbeidslivet er blant annet evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning og kreativitet, risikovilje, selvtillit, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Det er dette morgendagens medarbeidere kommer til å måles på, og det er disse medarbeiderne offentlig og private virksomheter vil konkurrere om å tiltrekke seg og beholde. Det er bred enighet om at entreprenørskap i utdanning er en riktig vei å gå for å gi unge etterspurte kompetanser og kvaliteter. Et samlet Storting står bak den nasjonale satsingen på entreprenørskap i utdanning. Satsingen har vært støttet av alle sittende regjeringer siden Bondevik II-regjeringen lanserte en egen strategi for feltet i Arbeidet er forankret i flere departementer. Forskning og ulike evalueringer viser at satsingen på entreprenørskap i utdanning gir resultater. NHO, LO, KS, Virke, Skatteetaten, Finans Norge, Utdanningsforbundet og en rekke nasjonale og internasjonale selskaper støtter satsingen gjennom sitt engasjement i Ungt Entreprenørskap. Flere tusen frivillige fra arbeids- og næringsliv står parate til å bidra med kompetanse i entreprenørskapsarbeid i skolen. Vi er mange som brenner for norsk skole og for morgendagens verdiskapere! Alt ligger til rette for at vi skal lykkes. For at entreprenørskap skal bli en naturlig del av timeplanen, må det først bli en del av skolens planer og strategier, og det er skoleeier og ledelsen ved den enkelte skole som sitter med nøkkelen. Det er dere som i det daglige har ansvar for den viktigste investeringen Norge gjør; å sikre at dagens unge får den kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet i dag om fem år og om ti år. Vi er mange som står klare til å bidra. Nå ligger ballen hos dere! Under Utdanning 7

8 Jeg hater alt som øker min kunnskap, men ikke min virkelyst! (Goethe) Det sies at man ikke kan regne seg som lærer før man har vært minst tre år i yrket, og har lyst til å fortsette i det. Slik sett er det først ganske nylig jeg har kunnet bekle meg med denne tittelen. Av Knut Eri Bjelland, lærer Jeg jobber for tiden som kontaktlærer på sjette trinn ved Søråshøgda skole i Bergen, men har tidligere vært aktiv innenfor de fleste leddene i Pedagogstudentene. Jeg har i den forbindelse blitt utfordret til å skrive noen ord om mine yrkeserfaringer i lys av min fortid som relativt engasjert student. Jeg har dog valgt å fokusere på noen områder som jeg gjerne skulle kjent bedre til før jeg startet min yrkesutøvelse. Noe av det fine med å skrive for en ny generasjon lærerstudenter, er at man kan ha med litt gjenbruk av tidligere brukte sitater, noe som artikkelens tittel er et eksempel på. Likefullt mener jeg det er et sitat som fortsatt er passende for læreryrket (hvilken opplevelse elevene skal ha av vår yrkesutøvelse) og lærerutdanningene (hvilken opplevelse man ønsker å sitte igjen med etter endte forelesninger/studier). Engasjementet mitt i Pedagogstudentene har hjulpet meg på ulike måter, både i forhold til å ha kjennskap til rettigheter og plikter, utfordringer påpekt i diverse forskningsrapporter og ikke minst tips og råd plukket opp på ulike sammenkomster som høstleir og konferanser. Det som likevel var det viktigste for meg i møtet med lærerhverdagen var å ha jobbet som vikar under studietiden. Praksis hjelper, men i hverdagen er det ikke fire andre med deg i klasserommet og det er ikke kun fem timer undervisning man skal planlegge i uken. Da er det godt å ha fått prøvd seg som vikarlærer, både for å få treningen i å stå alene i klasserom, men også for å høste erfaringer fra hvordan ulike skoler og lærere organiserer hverdagen. Det er mange elementer i det å være ny i en jobb som kan være utfordrende. Spesielt gjelder dette dersom klassen man overtar er en klasse som andre, mer erfarne, lærere vegrer seg for å ta. Slike klasser krever at det er mye å sette seg inn i, da man gjerne finner elever med ulike diagnoser og problematisk adferd. Dette innebærer utfylling av diverse skjema, møter med PPT, spesialpedagogisk team og barnevernet, samt ekstra kontakt med foresatte. Oppi alt dette skal man ikke glemme å formidle kunnskap som inspirerer og motiverer elevene. Opplevelsen av at tiden ikke strekker til og at fremgangen man ønsker å se hos elevene uteblir, gjør at for mange dessverre velger å gå vekk fra læreryrket. Det er viktig å påpeke at læreryrket har mange vidunderlige sider, så dere har mer å se frem til enn å grue dere til. Jeg ønsker derfor å trekke ut et par områder som jeg mener vil hjelpe dere til møte utfordringene litt mer forberedt. Da er det oppsummering, og om du nå sitter igjen med litt kunnskap som har økt din virkelyst, har jeg lykkes. Lykke til videre! 8 Under Utdanning

9 1 2 3 Ha en plan for din yrkesutøvelse Der man ikke helt klarer å se sammenhengen mellom lærers faglige kunnskap og elevenes læring, ser man helt klart positive læringsresultater hos elever som har lærere som evner å skape gode relasjoner til elevene. Hvordan du skal få dette til, må du ha klart for deg. Arbeidet med elever som faller utenfor A4-boksen Dette er snakk om elever med diagnoser, elever hvor barnevernet er inne i bildet eller elever med atferdsvansker. Disse elevene vil kreve mye av deg, både i forhold til tid og som pedagog. Det er derfor lurt at du på forhånd har klart for deg hva arbeidet med disse elevene innebærer. Spør øvingslærer hva praksis er i forhold til oppmelding av slike elever, hva man kan forvente seg av støtte fra PPT, BUP og barnevernet og hvilke rutiner som finnes for oppfølging av slike elever. IKT Kjennskap til pedagogisk bruk av ulike dataprogrammer blir bare mer og mer viktig i skolen. Dette gjelder også bruk av læringsplattformen som benyttes (f.eks. It s learning eller Fronter). Digitale tavler er utbredt i skolen, og kjennskap til god bruk av disse vil man få mye igjen for senere. Husk at IKT skal integreres i alle fag, og at dere derfor har krav på å lære hvordan dette kan fungere i praksis i for eksempel norsk eller matematikk. Utnytt også praksis til å utforske mulighetene, da man i praksis gjerne har tilgang til disse verktøyene i større grad. Under Utdanning 9

10 Kjempar for studentane sine rettar Av Arnt Gunnar Johansen, leder Pedagogstudentene Pedagogstudentene mener at veiledning av alle nyutdannede lærere vil være med på å redusere den store andelen av lærere som slutter etter få år i barnehage og skole. Her følger en statusrapport fra arbeidet med å få på plass en veiledningsordning for alle nyutdannende, skrevet slik vi som studentorganisasjon opplever progresjonen. Kunnskapsdepartementet (KD) I august gav daværende Kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, oss beskjed om at hun jobber med saken, og at hun ikke er fornøyd før hun kan si at alle nyutdannede lærere har et skikkelig opplegg. Fra KD sin side ser det altså ikke ut til å være en mangel på vilje når det kommer til å få på plass veiledningsordningen. I 2009 inngikk KD og Kommunesektorens organisasjon (KS) en intensjonsavtale om at alle nyutdannede lærere skulle få rett til veiledning fra og med skoleåret Dessverre var det kun 72 % av alle nyutdannede som fikk en form for veiledning i Kvaliteten på veiledningen synes dessuten å være varierende. Det foreligger med andre ord en avtale som skal sikre alle nyutdannede veiledning, som ikke følges. I avtalen forpliktet KS seg til...å arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Staten forpliktet seg til...å sørge for tilstrekkelig kapasitet ved lærerutdanningsinstitusjonene til å gi en god og relevant utdanning og oppdatering av lokale mentorer i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring.... Dette skulle staten gjøre i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og barnehage- og skolesektoren. De politiske partiene Hva tenker de forskjellige partiene om veiledning av nyutdannede? Bloggkollektivet Lærerråd har laget en oversikt over hvordan veiledning omtales i de ulike partienes partiprogram. Vi har lånt Lærerråds oversikt: Partigrogramma om rettleiing av nyutdanna lærarar: Beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av [ ] mentorsystemer og støttefunksjoner. At det innføres en plikt til og rett for nyutdannede førskolelærere og lærer til å få veiledning. Innholdet og omfanget av veiledningen må bestemmes nasjonalt, og bør kombineres med redusert undervisningstid for nyutdannede lærere. Sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veilednings ordning Nye lærere må følges opp med en egen obligatorsk mentorordning, blant annet med noe redusert undervisningstid og økt veiledning fra mer erfarne lærere det første året. Ut fra oversikten ser vi at SV og Krf er dem som klarest snakker om en veiledningsordning med redusert undervisningstid. Krf bruker begrepet mentor og SV begrepet veiledning. SV nevner eksplisitt både barnehagelærere og lærere. V snakker om en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere. H snakker om mentorsystemer og støttefunksjoner. På twitter forsikret Sp oss om at de var for veiledning, men at de ikke har tatt stilling til nasjonale retningslinjer enda. Ap sier de vil innføre mentorordninger som skal sikre bedre oppfølging av nyutdannede lærere. Frp sier de er for en mentorordning og viser til Prop. 84 L., Innst 321 L og Lovvedtak 64 om lærerutdanning ( ), for å støtte opp om utsagnet. Kommunesektorens organisasjon Det ser ut til å være bred politisk vilje på Stortinget, for å få på plass en nasjonal veiledningsordning. Hva er da grunnen til at ikke alle nyutdannede lærere har tilgang til en slik ordning? Vi tror en av grunnene er at kommunene til slutt sitter med myndighet og ansvar for å implementere tiltakene som er nødvendig for å få på plass ordningen. For å se nærmere på hva som blir lagt av føringer på overordnet nivå hos kommunene har vi sett på KS`eierstrategi for barnehage og skole Der står det: KS vil arbeide for at lærerutdanningene sammen med kommunesektoren utvikler en gjensidig forståelse av behovet for veiledning av nyansatte.... Vi leser...å skulle utvikle en gjensidig forståelse av behovet for.. som noe helt annet enn...å arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Kommunene Skal veiledning av alle nyutdannede lærere bli en realitet avhenger dette av prioriteringer internt i kommunene. De må bevilge midler til gjennomføring av slike tiltak. Pedagogstudentene har formidlet dette til politikere, og ytret ønske om en mer forpliktende avtale mellom KD og KS. At nyutdannede lærere blir kasteballer mellom nasjonalt og lokalt nivå synes vi er alarmerende, både med tanke på det viktige samfunnsmandatet vi har som profesjon og den forespeilede lærermangelen. Solberg-regjeringen? Pedagogstudentene følger spent med på hvilke steg den nye regjeringen til Erna Solberg gjør i retning av veiledningsordninger for alle nyutdannede lærere. I regjeringserklæringen nevnes ikke en satsning på dette eksplisitt. Samtidig understrekes både kunnskap og læreren som viktige satsningsområder. Vi har derfor store forventinger til at vår nye kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, kommer til å arbeide hardt for å gi alle nyutdannede lærere tilbud om en veiledningsordning av høy kvalitet. Nyutdannede lærere Pedagogstudentene oppfordrer alle nyutdannede lærere til å si at de ønsker veiledning som nyansatt til sine overordnede. Samme oppfordring kommer også fra Utdanningsforbundet. Pedagogstudentene vil informere sine medlemmer og gjennom dem legge et større press på arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner, slik at vi kan få på plass en god veiledningsordning for alle nyutdannede lærere. 10 Under Utdanning

11 Etter- og videreutdanning, hva sier det om utdanningen vår? Av Tobias Foght-Jakobsen, landsstyrerepresentant Høgskolen i Sør-Trøndelag Vi som tar pedagogiske utdanninger i Norge gjør dette for å være kvalifiserte og kompetente til å jobbe i barnehagen eller skolen. Utdanningene tar flere år og krever mye av studentene, men som ferdig utdanna lærere er vi allikevel ikke helt ferdige. Det forventes at lærere tar etter- og videreutdanning i mange omganger i form av kurs over noen få dager til lengre studier ved siden av lærergjerningen. Det er òg vanlig at mange som er utdanna med bachelorgrad tar en mastergrad etter noen år i jobb. Noen ser kanskje at de har noen hull i lærerpraksisen sin, andre vil ha et lite lønns- og/eller statushopp, atter andre synes det er givende med faglig utvikling for å henge med i tida. Men hva sier etter- og videreutdanning om utdanninga vår? Debatten ser ut til å male et bilde av at vi må ha mer av det. Høyre foreslo i valginnspurten å korte ned på lærernes sommerferie til fordel for sommerlærerhøgskole. Dette er òg aktuelt i Norge hvor vi har hatt en debatt om det skal være rett og/eller plikt til videre- og etterutdanning. I dag har man som lærer rett til å gjøre det uten at det skal gå utover lønna, for kommunen eller staten skal ta regninga for kurs og studier til de ansatte. Forskjellene er i praksis store. Noen opplever arbeidsgivere og skoleledere som ikke er positive til at lærerne bruker tid på egenutvikling utenfor skolen, andre steder oppfordres man til det. Og det kan tenkes at de som søker etterutdanning ofte er de som er utviklingsvillige og generelt oppdatert, men de som ikke gjør det er de som kanskje hadde hatt størst behov for det? Hvorfor er det et behov for etter- og videreutdanning i læreryrket? Det er nødvendig for lærere å holde seg oppdatert på nyvinninger i pedagogikk og undervisningsfagene sine, og mange peker på behovet for oppdatert teknisk kompetanse. Dette spesielt for lærere som har lang fartstid i skolen, og som ikke lærte å arbeide med datamaskiner, nettbrett eller smartboard i utdanninga si. Men det er òg lærerstudenter i 2013 som ikke får innføring i det som har blitt fast inventar i norske klasserom. Undertegnede og mange andre på Høgskolen i Sør-Trøndelag er avhengig av å ha fag og forelesere som setter digitale ferdigheter på semesterplanen, og ikke minst kan det godt. Lærerutdanningene må være så gode at de ikke skaper et umiddelbart behov for etter- og videreutdanning for nyutdanna lærere. Til Høyres forslag om å korte ned på lærernes sommerferie svarte Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag medlemmene sine godt i paneldebatt: «Vi legger oss ikke opp i hva dere gjør i feriene deres. Ferie er ferie. Under Utdanning 11

12 Dei andre i klasserommet av Marit Nerås Krogsæter, redaktør (tekst og bilete) Me må ha meir frivilligheit inn i skulen for at alle skal bli sett seinare tidspunkt Oppstarten Det starta som ei oppgåve i teknologileiing, vart gjennomført for fyrste gong våren 2011 og snart to og eit halvt år seinare har det som no vert kalla Vektorprogrammet samarbeid med 15 ungdomsskular i Trondheim om å nytte realfagsstudentar frå NTNU i matteundervisninga. Målet er å auke realfagsforståing hjå elevar i ungdomsskulen ved å nytte kompetente rettleiararar som gode rollemodellar for realfag. I tillegg til det har prosjektet som delmål å gje studentane høve til å bruke sin eigen kunnskap og ikkje minst gje ein introduksjon til læraryrket. Ungdomsskulen Vektorprogrammet har vald å rette seg inn mot ungdomstrinnet sidan det er der mange elevar mistar lysta for faget eller tykkjer matteundervisninga er for vanskeleg. Det er ein fordel med tidleg innsats, då er det mogleg å gjere noko med haldningane, seier Anna Brøyn som er leiar for Vektorprogrammet. Ho held fram med at elevane får eit betre læringsmiljø når vektorassistentane er der som frivillige. Me må ha meir frivilligheit inn i skulen for at alle skal bli sett. Vektorprogrammet er eit frivillig initiativ av studentar som går realfagstunge linjer på NTNU. Assistentane som er med i programmet vald ut etter intervju der dei både må vise at dei er fagleg sterke og har evne til å formidle. Assistentane får utdelt ei oppgåve som dei skal forklare på enklast mogleg måte, og av erfaring kan sjølv lette matteoppgåver som brøk og Pytagoras si læresetning vere vanskeleg for ein student med bachelor i fysikk og matte. Etter assistentane har blitt plukka ut får dei ei innføring i pedagogikk før dei skal ut i skulen for å vere assistentar. I haust har programmet 98 vektorassistentar og ein del vikarar. Eg tykkjer det er utruleg flott å ha vektorassistentane i timane, for då kan me dele opp klassa slik at alle får dei utfordringane dei treng Rollemodellar I haust fekk Under Utdanning vere med vektorassistentane Mari Astrid Tautra (24) og Liv 12 Under Utdanning

13 På NTNU i Trondheim har dei starta opp eit tiltak som skal bidra til å auke interessa og forståinga for matematikk i ungdomsskulen. Dei går ikkje lærarutdanning, men har eit ynskje om at deira engasjement for matematikk og realfag kan hjelpe elevar å halde fram med matematikk. Rasdal Håland (19) ut på Vikhammer Skole i Malvik kommune der dei fekk ansvaret for ei gruppe elevar som ville ha ekstra utfordringar. Eg vil at ungdomsskuleelevar skal like realfag, og at dei ser poenget av å kunne realfag. Som vektorassistent får eg vere med å opne augo til ungdommane for at matematikk faktisk er ganske spanande, seier Liv som går fyrste året på sivilingeniør i industriell økonomi og teknologileiing (INDØK). Mari Astrid går master i Energi og miljø (EMIL) og støttar seg på det Liv seier. Det er artig å bidra i skulen. Det er mange som treng hjelp og for å sikre at alle får det, må ein ha fleire folk inn i klasserommet. Ekstra utfordringar I 10.klasse på Vikhammer Skole har dei bestemt at det er dei som vil ha ekstra utfordringar med matte som skal nytte tilbodet frå Vektorprogrammet. Elevane som har fått dei to høgaste karakterane blir med assistentane ut på eit grupperom for å jobbe med dei blå oppgåvene. I matematikkboka er oppgåvene delt inn i fargekodar etter kor vanskelege dei er, blå er det vanskelegaste. Vektorassistentane startar timen med å gå gjennom oppgåver frå førre veke før dei set elevane i gang Vektorprogrammet er òg med på å opne augo til studentar som i utgangspunktet ikkje tenkte på å verte lærar med oppgåvejobbing. Det som overraskar dei utskremde frå Under Utdanning, er at det er så stille i klasserommet. Nesten alt for stille. Det einaste ein kan høyre er lyden av bøker som vert bladd i og passarar som vert lagt ned på pulten. Av og til er det nokre som spør om hjelp ved å rekke opp handa og då er assistentane på plass med ein gong. Elevane jobbar med oppgåver til ei matteprøve som dei snart skal ha. Når timen er over pakkar elevane saman sakene sine og går tilbake til klasserommet. Vektorassistentane går for å møte læraren for å gå gjennom opplegget og gje tilbakemeldingar. Godt opplegg På Vikhammer Skole er dei godt nøgde med tilbodet frå Vektorprogrammet. Eg tykkjer det er utruleg flott å ha vektorassistentane i timane, for då kan me dele opp klassa slik at alle får dei utfordringane dei treng, seier Ingunn Moe som er lærar i 10.klasse. I starten var ho litt skeptisk til kva rolle vektorassistentane skulle ha, om dei berre skulle vere i klasserommet og om dei var >>> Under Utdanning 13

14 >>> godt førebudd til timane. Etter eit par veker har denne skepsisen forsvunne og Moe rosar vektorassistentane for arbeidet dei gjer. Dei elevane som har vore med ut av klasserommet tykkjer det er bra å få nye utfordringar og oppfølginga av kvar enkelt har blitt mykje betre. Det er ein stor bonus å ha fleire kompetente folk inn i klasserommet. Det er ein stor bonus å ha fleire kompetente folk inn i klasserommet. Motivasjon Liv og Mari Astrid starta som vektorassistentar i haust og er godt nøgde med opplegget. Når Under Utdanning spør dei om kva motivasjonen til å vere med på dette er får me svar at dei ville prøve ut læraryrket og bidra til å skape engasjement for matte. I tillegg til å kome frå ei lærarslekt verkar dette veldig spanande. Det er ein veldig uforpliktande måte å finne ut om ein kunne tenkje seg læraryrket, seier Liv. Mari Astrid grunngjev motivasjonen i at ho er nyfiken. Å bidra i skulen er artig og eg vil finne ut kva læraryrket er for noko. Eg vil sjølvsagt prøve meg som ingeniør fyrst, men mogleg eg vil vurdere å verte lærar på eit seinare tidspunkt. Begge er samde om at det er alt for mange negative haldningar til læraryrket og etter å ha vore ute i systemet og observert, kan ein sjå at lærarar har eit stort ansvar og mykje arbeid. Vektorprogrammet er òg med på å opne augo til studentar som i utgangspunktet ikkje tenkte på å verte lærar, føyer Liv til. Evaluering Vektorprogrammet har etter kvart år ei evaluering av prosjektet som vert presentert i ein rapport med statistikk over kva elevane og kva assistentane tykte om prosjektet. I rapporten frå 2012 vart 203 elevar spurt og 20.7% svarte at dei hadde blitt meir motivert til å jobbe med matematikk etter besøka. I undersøkinga til vektorassistentane kom det fram at 14 av dei 32 som vart spurt hadde blitt meir motivert for læraryrket etter å ha vore med på prosjektet. Eg vil sjølvsagt prøve meg som ingeniør fyrst, men mogleg eg vil vurdere å verte lærar på eit seinare tidspunkt. Utviding Vektorprogrammet er kontinuerleg i utvikling og på eitt år har dei utvida frå å sju ungdomsskular til 15. I fjor hadde dei 52 vektorassistentar og i år er dei oppe i 98. All aktivitet skjer på frivillig initiativ og alle vektorassistentane studerer på heiltid. Timeplanane vert i stor grad lagt opp til når vektorassistentane har ledig tid utanom førelesingar og obligatoriske øvingar. Etter kvart semester vert det gjort ei undersøking av læringsmiljø. Det er viktig at vektorassistentane trivst med det me held på med, seier Anna Brøyn. Når me spør om dei har nye planar om å utvide får me som svar at dei ikkje vil ta på seg for mykje. Assistentane spør om dei kan få vere på dei vidaregåande skulane òg, men nett no vil me tilby hjelp til ungdomsskulane. Det går bra slik det er no, me vil tilby eit godt opplegg utan at me mistar oversikta. Vektorprogrammet har utvida prosjektet til å rekruttere studentar frå alle realfaglege linjer ved NTNU. Frå Hausten 2013 har prosjektet òg blitt utvida til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Akershus. Der er studentar frå universitetet vektorassistentar på Ås Ungdomsskole. 14 Under Utdanning

15 [Lær Kidsa Koding]_ Det er ikke bare Vektorprogrammet som tilbyr skolene ekstra hjelp. Det finnes mange organisasjoner og frivillige engasjement som har tilbud som skolene kanskje ikke har kapasitet til å utvikle selv eller tid til. Kodeklubben er ett slikt tiltak som i likhet med Vektorprogrammet er et frivillig initiativ. av Lars Klingenberg I rammeverket for grunnleggende ferdigheter fra Utdanningsdirektoratet står det «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk». Jill Walker Rettberg ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen etterlyste i Aftenposten mars 2013 mer programmering inn i skolen. «Dersom vi ønsker å lede an i en teknologisk verden, og ikke bare dilte etter, må vi lære barna våre mer enn bare å bruke Facebook og sammensatte tekster. Vi må lære dem å kode.» Her kan dere lese om Lars Klingenberg, koordinator for Lær Kidsa Koding Trondheim, og hans engasjement for å øke interessen for programmering i skolen. I april 2013 fikk jeg høre om et prosjekt som interesserte meg veldig. Prosjektet gikk ut på å lære barn og ungdom programmering, og derfor ble navnet Lær Kidsa Koding. Etter jeg hørte om prosjektet tok jeg kontakt med de som drev med dette og sa jeg gikk Lektorutdanning i matematikk og informatikk ved NTNU og var interessert i å bidra med å undervise barn og ungdom. Etter en del møter sammen med andre som var interessert i dette bestemte jeg meg for å opprette Kodeklubben Trondheim sammen med 3 medstudenter ved NTNU. Dette er en undergruppe av Lær Kidsa Koding som det er enkelt å opprette lokalt der du bor. Etter å hatt kontakt med en engasjert lærer ved Blussuvoll fikk vi lov til å holde undervisning i et valgfag han har opprettet selv. Dette valgfaget gikk ut på dagens teknologi og elevene har blant annet bygget og demontert PCer. Ingenting er mer fornuftig enn å gå fra hvordan PCen ser ut og funker til å kunne programmere programmer til den selv. To timer i uka underviser vi som frivillige ved Blussuvoll sammen med en engasjert og interessert gjeng elever. Vi ser behovet for at barn og unge skal lære seg programmering for å kunne være med å utvikle fremtiden. Siden teknologien blir mer og mer avansert og bedre og bedre, så er det grunner til å tro at vi vil ha et stort behov for folk som kan programmere. Derfor engasjerer vi oss for å gjøre akkurat dette. Det nå kun utvalgte skoler i landet som har IT-fag i videregående skole, og det er ikke nok. Lær Kidsa Koding begynner å bli ganske stort i Norge og flere har engasjert seg der de bor. Alt som trenger er litt bakgrunnskunnskap, et lokale og elever. Undervisningsopplegg er laget og ligger i Lær Kidsa Koding sin database. I vinter kommer vi i Lær Kidsa Koding Trondheim til å utvide oss sånn at flere enn bare Blussuvoll kan være med. Vi trenger derfor folk som vil engasjere seg i dette prosjektet og som er villig til å ta av sin egen fritid til å undervise barn og unge. Dette er viktig for fremtiden! Under Utdanning 15

16 Makt og misbruk Hvor går grensa for passende og upassende kontakt, lærer og elev imellom? Det vanskelige med dette spørsmålet er at det ikke finnes et konkret svar en kan lese seg til i lærebøker, dette er en definisjonssak som det må bli opp til hver enkelt å definere. Hverdagen som lærer kan derfor være vanskelig dersom man ikke har tenkt gjennom maktforholdet i forkant av tiltredelse i en stilling der man jobber med barn og unge. Av Tale Vang Ellefsen en posisjon over andre mennesker som gjør at disse andre ser opp til en og respekterer en. En lærer bør både være klar over denne posisjonen, og også kunne benytte den slik at det gagner elevene positivt eksempelvis ved anerkjennelse, konstruktivitet og respekt. I en undervisningssituasjon har læreren ubestridelig en maktposisjon. sin nye lærer med respekt, inntil læreren selv motbeviser at han eller hun fortjener denne respekten. Dessuten er forholdet lærer/elev svært preget av en asymmetri når det gjelder faglig kompetanse. Uansett hvor mye elevene kan fra før av innenfor de(t) gitte fag(ene), vil læreren alltid ha høyere kompetanse innenfor feltet for i det hele tatt å ha muligheten til å lære fra seg noe som helst. En oppnår som kjent svært lite utbytte i å bli undervist i noe en allerede kan fra før av. Det er samtidig svært viktig å bite seg merke i det at selv om Tale Vang Ellefsen Som lærer har man ubestridelig en maktposisjon ovenfor sine elever. Selve ordet makt har i dag blitt urettferdig negativt ladd. Antageligvis skyldes dette at hver gang makt omdiskuteres i for eksempel media, er det på grunn av tilfeller av maktmisbruk eller andre negative måter å bruke makten sin på. Å ha makt over andre vil ikke utelukkende si å manipulere og utnytte andre det kan òg være å ha I en undervisningssituasjon har læreren ubestridelig en maktposisjon. Læreren har det privilegiumet at han eller hun er en person elevene respekterer inntil det motsatte er bevist, istedet for omvendt, som det gjerne kan være i andre situasjoner. Eksempelvis har mange den tilnærmingen til nye bekjentskaper at disse menneskene skal møtes med skepsis inntil de beviser seg tilliten verdig. En lærer er en person mange elever vil se opp til, fordi læreren har lang erfaring innenfor skoleverket og som regel har gått lange utdanninger for å oppnå den kompetansen læreren innehar. Derfor vil de fleste elever møte At en lærer har autoritet må imidlertid ikke forveksles med at læreren er autoritær. læreren har høyere faglig kompetanse enn sine elever, betyr ikke dette at læreren har høyere menneskelig kompetanse enn elevene sine! Det kan ofte være lett blant annet å avfeie barn/unges erfaringer og refleksjoner fordi de ikke har samme livserfaring som eldre for eksempel lærere har. 16 Under Utdanning

17 Dette asymmetriske forholdet mellom lærer og elev er med på å bidra til å sette læreren i en maktposisjon ovenfor elevene sine. Læreren har makten til å gi elevene et godt undervisningsutbytte, men óg makten til å gi elevene en ubehagelig skolehverdag. Det er imidlertid kun innenfor klasserommet at læreren har denne maktposisjonen. Om læreren og eleven møtes på butikken, for eksempel, vil de i den gitte situasjonen framstå som helt likeverdige. Selv om læreren er overlegen i undervisningssituasjonen, er han eller hun altså ikke overlegen utenfor den gitte situasjonen. Dette er et forhold som det er helt vesentlig å kunne se forskjellen på. Om en lærer ikke er i stand til å se relativiteten i hans eller hennes overlegenhet vil ikke denne læreren være i stand til å skape et godt læringsmiljø for elevene sine. Lærerens makt og bruk av denne har og mye å si for lærerens autoritet. At en lærer har autoritet må imidlertid ikke forveksles med at læreren er autoritær. Skilnaden mellom disse to uttrykkene, autoritær og autoritet, er meget stor, i den forstand at autoritet er noe en gjør seg fortjent til mens å være autoritær er noe en gjør med overlegg. Etter min erfaring er autoritære lærere uheldige rollemodeller, og vanskelige å respektere fullt ut. Eksempelvis kan jeg nevne en lærerinne jeg en gang hadde. Hun var svært klar over sin faglige overlegenhet, men i stedet for å bruke dette som en mulighet til å lære bort mest mulig brukte hun istedet dette som en metode for å underkue oss elever. Hun var av den oppfatning at læreren hadde det ultimate svaret på omtrent hva det skulle være, og alternativ elevmedvirkning var ikke noe hun var veldig interessert i. Undervisningen foregikk ovenfra og ned; hun sto ved tavla og foreleste, og vi skulle sitte og ta notater. Om vi ikke tok notater/fulgte godt nok med straffet dette Undervisningen foregikk ovenfra og ned; hun sto ved tavla og foreleste, og vi skulle sitte og ta notater. seg, da hun var glad i tilfeldige stikkprøver i form av overrumplende spørsmål. Ble spørsmålet besvart korrekt, gikk hun videre med vanskelige oppfølgingsspørsmål som var omtrent umulige å besvare om en ikke hadde en spesiell interesse for det éne faget hun underviste i, fordi det gjerne befant seg på siden av pensum. Det var altså ikke umulige oppgaver, men krevde mer enn vi som elever hadde muligheten til å gi på stående fot. Det var heller lite tilpasset undervisning for akkurat oss som klasse - hun hadde funnet sin metode for undervisning, og vi skulle tilpasse oss den snarere enn motsatt. Hun satte seg i en svært autoritær posisjon, og grunnen til at vi leste pensum var ikke fordi vi var oppriktig interesserte i å tilegne oss ny kunnskap, men av frykt for det ubehagelige som fulgte om vi ikke leste. Forsåvidt fungerte det vi leste jo, og prøver og oppgaver ble besvart. Dessverre for henne opplevde så og si ingen av oss elever noe særlig med respekt for henne. Frykt ja, men ikke respekt. Dessuten var det veldig mange som ga litt opp omtrent halvveis i siste semester, fordi det opplevdes som umulig å oppnå gode resultater hos denne læreren uansett. Dette gjaldt spesielt prøvebesvarelser; der jeg har opplevd at andre lærere har klart å forstå budskap og gi pluss for god tankegang, hang denne lærerinnen seg opp i det som av elev- >>> Under Utdanning 17

18 Makt og misbruk >>> ene ble oppfattet som uviktige smådetaljer og valgte heller å trekke ned snarere enn opp. Jeg er enig i at ukorrekte besvarelser ikke kan stå til toppkarakter, men å senke karakterer på grunn av staveleifer eller andre mer eller mindre uvesentlige detaljer fungerte på oss som mer demotiverende enn motiverende. Jeg har vært borti svært mange lærere som Det viktigste for ham var ikke at vi skulle være enige med ham, men at vi skulle være i stand til å uttrykke hvorfor vi var enige eller uenige. gir en litt lavere karakter for at vi som elever «skal ha noe å strekke oss etter», men for at denne undervisningsmetoden skal virke motiverende er det nødt til å komme positiv respons en gang imellom. På den helt andre siden var en annen lærer jeg hadde i den samme perioden. Han hadde en ekstrem faglig tyngde som lett skinte igjennom til oss elever, men hadde en undervisningsmetode som viste at han respekterte oss som mennesker på en helt annen måte enn den tidligere nevnte lærerinnen min hadde. Han hadde óg en svært god balanse mellom det å være underviser og privatperson; han delte nok fra sitt privatliv til at vi følte at vi kjente ham, men holdt likevel så mye tilbake at forholdet mellom oss og ham ikke føltes for vennskapelig. Han lyktes i å gjøre en gjeng med sjenerte 16-åringer til ressurssterke 18-åringer som ikke var redde for å tenke utenfor boksen eller for å ytre sine egne meninger. Antageligvis hadde han denne muligheten fordi han hadde lagt opp undervisningsopplegget sitt slik at det meste vi gjennomgikk var stoff han selv var oppriktig interessert i, og han klarte å videreformidle denne interessen over til oss enten vi var enige eller uenige. Det viktigste for ham var ikke at vi skulle være enige med ham, men at vi skulle være i stand til å uttrykke hvorfor vi var enige eller uenige. Uten å bruke frykt som virkemiddel, han valgte heller å trekke fram gode ting framfor ting som var feil, oppnådde han en autoritet blant oss som jeg fremdeles har til gode å oppleve i andre mennesker. Respekten vi alle hadde for denne læreren etter i underkant av tre år sammen var svært høy, og når jeg møter gamle klassekamerater fra den tiden er denne læreren fremdeles samtaleemne. Det er forsåvidt óg lærerinnen, men ikke i like positive sammenhenger bestandig. Som lærer har man også ulike typer makt. Lærebøkene peker på tre ulike typer makt; formell, faglig og karismatisk makt. Formell makt er den makten som kommer til uttrykk gjennom for eksempel hvordan en legger opp En lærer må óg være et forbilde i hvordan en forholder seg til andre medmennesker, og i enkelte tilfeller og når det gjelder konfliktløsning. undervisningsoppleggene sine. En lærer har fått visse rammer og reguleringer fra statlige hold, men står ellers fritt til å utforme timene sine innenfor disse rammene. Ta min sistnevnte lærer, for eksempel; han fant tema og stoff innenfor rammeplanene som han selv hadde en interesse av, og dermed var han i stand til å tilrettelegge spennende og interessante undervisningsopplegg for oss selv om vi på forhånd kanskje ikke trodde selv at det skulle komme til å være interessant i det hele tatt. Den formelle makten indikerer og lærerens rolle som oppdrager; elevene tilbringer så mye tid på skolen og med læreren at læreren må være et godt forbilde, også En ikke-karismatisk lærer kan jo oppnå gode resultater hos sine elever, men en karismatisk lederperson oppleves som svært lett å la seg rive med av. utenom det faglige. En lærer må óg være et forbilde i hvordan en forholder seg til andre medmennesker, og i enkelte tilfeller og når det gjelder konfliktløsning. Mang en gang iløpet av min skolegang har det forekommet at kontaktlærer har måttet brutt inn i krangler for å reparere knuste barneskolejenter, for eksempel. Disse kranglene kan være veldig synlige selv om jentekrangling såvidt meg bekjent har fått et eget kapittel i en bok om mobbing og om man som lærer oppfatter slike anspente situasjoner har man en plikt til å engasjere seg. Om man heller holder seg utenfor, kan dette sende et signal til elevene om at det er «greit» å mobbe eller erte, og det er en heller uheldig holdning å ha til sine medmennesker. Videre nevner læreboka faglig makt, og peker på at denne var mer utbredt tidligere, da læreren var den med monopol på den faglige innsikten. Dette stemmer i og for seg det er i disse dager i utgangspunktet mulig for de aller fleste å tilegne seg faglig informasjon uten å nødvendigvis behøve en lærer, for eksempel via internett. Derfor er 18 Under Utdanning

19 det så viktig at læreren er bevisst på å tilrettelegge for gode undervisningssituasjoner, slik at de kan få utbytte av timen utover det de selv har muligheten til å søke opp på internett og lignende. Den siste formen for makt som læreboka peker på er karismatisk makt. Karismatisk makt er ikke noe alle lærere innehar, fordi dette går på lærerens personlighet. Å være en karismatisk person er ikke noe som læres bort på lærerhøyskolen, for eksempel enten er man det, eller så er man det ikke. En ikke-karismatisk lærer kan jo oppnå gode resultater hos sine elever, men en karismatisk lederperson oppleves som svært lett å la seg rive med av. Rollen som lærer og rollen som privatperson er to helt forskjellige roller, og skal ikke blandes. Et lærer/elevforhold skal begrense seg innenfor skolens fire vegger, og skal ikke være en arena til å skaffe seg nye bekjentskaper langt under sin egen aldersgruppe. Som en følge av det jeg har nevnt tidligere, skal man som maktperson skille mellom rollene som privatperson og lærerperson. Det er et klart skille mellom å dele fra sin hverdag for å oppnå tillit og å betrakte elevene sine som enner. Rollen som lærer og rollen som privatperson er to helt forskjellige roller, og skal ikke blandes. Det er så enormt viktig å ha den forståelsen for hvordan man skal forholde seg til mennesker som er betydelig yngre enn seg selv, og kanskje spesielt til tenåringer som ofte kan se opp til en og ønske kontakt utover det skolemessige. Hvor går grensa for passende og upassende kontakt, lærer og elev imellom? Det vanskelige med dette spørsmålet er at det ikke finnes et konkret svar en kan lese seg til i lærebøker, dette er en definisjonssak som det må bli opp til hver enkelt å definere. Jeg mener dette er noe en bør ta stilling til umiddelbart, og helst før, idet man entrer et verv som gir en maktposisjon ovenfor yngre, søkende mennesker. Under Utdanning 19

20 Ny tid og ny kvardag Me går ei svært spanande tid i møte og kvardagen vår som lærarstudentar og framtidige lærarar vil mest sannsynleg endre seg. Kanskje ikkje med ein gong, men ein vil klart oppleve på eit tidspunkt at landet har fått ei ny regjering med ynskje om ei ny retning. Medan me ventar på at dei nye og betre løysingane skal kome, kan me sjå litt nærare på kva endringar som ligg til grunn i Sundvolden-erklæringa, samarbeidserklæringa og på den nye Kunnskapsministeren. av Marit Nerås Krogsæter I ekstraordinært Statsråd 16.oktober 2013 gjekk Kristin Halvorsen (SV) av som Kunnskapsminister i Jens Stoltenberg si andre regjering medan Torbjørn Røe Isaksen (H) gjekk på som Kunnskapsminister i Erna Solberg si fyrste regjering. Kunnskap er eitt av hovudsatsingsområda til den nye regjeringa. I erklæringa vert læraren framheva som ein nøkkelaktør for å realisere kunnskapssamfunnet. Arnt Gunnar Johansen, leiar i Pedagogstudentene, har stor tru på at Isaksen vil ta kloke val i utdanningspolitikken og ser fram til å følgje med på arbeidet hans. Solberg (Erna red.anm) har vald ein ung, kunnskapsrik, engasjert og reflektert person som kunnskapsminister. Vi gler oss til å samarbeide med Isaksen om lærarutdanningane. Som lærarstudentar sit me på verdifull kunnskap om korleis utdanningane kan bli enno betre. Denne kunnskapen gler me oss til å dele med den nye kunnskapsministeren. Torbjørn Røe Isaksen får med seg Bjørn Haugstad som statssekretær. Haugstad var statssekretær i Utdanningsdepartementet frå under Kristin Clemet si leiing. Her vil du få ei i oversikt over politikken som kjem til å prege din kvardag som lærarstudent og framtidig lærar i skulen og som Torbjørn Røe Isaksen (H) har ansvaret for i regjering. Ein av hovudpilarane i politikken til den nye regjeringa er at enkeltmennesket skal få større fridom til å styre sitt eige liv utan innblanding frå politikarar og byråkratar. Regjeringa vil leggje til rette for private og frivillige initiativ slik at brukarane får større valfridom og eit meir variert tilbod. Lærarar vil òg få mindre byråkrati, slik ein kan få vere lærar og ikkje papirflyttar. Regjeringa skal gjennomføre eit lærarløft der visjonen er å gjere yrket så attraktivt at dei beste kandidatane søkjer seg til læraryrket. Kompetanseheving, nye karrierevegar og ei betre grunnopplæring skal gjere læraryrket meir utfordrande og meir gjevande. Lærarløftet Gradvis trappe opp etter- og vidare utdanning, og på sikt innføre rett og plikt til etter- og vidareutdanning lærarar i grunnskulen skal få tilbod om vidareutdanning i matematikk innan fem år. Gjere lærarutdanninga til ei femårig master utdanning Karakterkrav på 4 eller betre i norsk, mate matikk og engelsk for opptak til lærar utdanninga. Krav om at alle lærarar frå 1.trinn skal ha fordjuping i basisfaga som dei underviser i. Etablere nye karrierevegar i skulen, som til dømes lærarspesialist. Andre yrkesgrupper i skulen som skal frigjere tid for lærarane og skuleleiinga til kjerneoppgåvene. Etablere felles IT-plattform for skulen for enklare tilgang til digitale lærings ressursar, deling av informasjon og ein meir effektiv skulekvardag. Forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. 20 Under Utdanning

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Deltakere Arnt Gunnar Johansen Bjørnar Rønning Bjørn Roberg HBV avd. Vestfold Stine Drotningsvik HiB AU Synnøve Bjørgum HiSF Marie Furulund HiB Påtroppende

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer