Regionmøter haust 2017

Transkript

1 Regionmøter haust 2017

2 Agenda Velkomst Nytt frå Vestskog Litt om skatt Hogststrategi og skogkulturstrategi Tømmermarknaden Nye tenester frå Vestskog? Innspel frå dykk

3 Om regionmøta Tidspunkt Stad Lokalet Tysdag 31. Oktober Kl Egersund Grand Hotel, Eigersund Onsdag 1. November Kl Sand Ryfylke Fjordhotell, Sand Torsdag 2. November Kl Stord Stord Hotel Tysdag 7. November Kl Voss Park Hotel, Voss Onsdag 8. November kl Jølster Thon Hotel Jølster

4 Erfaringar etter 2016:

5 Møtestad og møtetidspunkt innspel?

6 Kva ynskjer Vestskog med regionmøta? Få ut informasjon frå og om Vestskog Ønsker tovegskommunikasjon med skogeigarlaga Halde kontakt med skogeigarane/andelseigarane

7 Vestskog i 2017 Ca 1,9 millionar kroner i driftsresultat pr av omsetjing på 210 millionar kroner Prognose ved årsslutt er eit resultat mellom 1,5 og 2 millionar kroner Pr var innmålt volum ca m3, mot m3 i budsjett Ved årsslutt antar me å ligga på ca m3 inmålt Anslått nedbygging av bilvegslager m3 frå 1.januar til 31.desember Rekorden er m3 i 2016

8 Vestskog i 2017, del 2 Vert sannsynlegvis forrentning på andelskapitalen, i så fall for første gong. Ein planlegg å legga forrentninga til andelseigar sin reskontro, og andelseigar har så høve til å be om utbetaling til eigen bankkonto om ein ynskjer Har fått strukturen som var planlagd i fusjonen, hovudkontor på Kokstad er operativt. Flytter inn i endelege lokaler i «Landbrukstunet» i januar 2018 Har styrka oss på logistikk, med mål om å styrka kvaliteten på produksjon og transport av tømmer og på sikt å redusera eigen ressursbruk i logistikkplanlegginga

9 Kva skjer på kontoret i Bergen? Bestemt i fusjonsavtalen frå 2015 Kontorfellesskap med mennesker på Kokstad I lag med Hordaland bondelag og landbruksrådgjevinga Dagleg leiar Rekneskap/administrasjon, 2 stk Logistikksjef Skogbruksleiar Bergen/Nordhordland Skogbruksplanleggar

10 Norske Skog - situasjonen Svært mykje dramatikk i 2017 rundt situasjonen i morselskapet, Norske Skogindustrier ASA. Fabrikkane i Norge (Skogn og Saugbrugs) er eigne aksjeselskap og vil i tilfelle konkurs i Norske Skogindustrier ASA ikkje bli råka direkte Fabrikkane går godt og set for tida produksjonsrekordar På kort sikt ingen fare for Skogn og Saugbrugs

11 Norske Skog vs Vestskog Vestskog har aksjar i Norske Skogindustrier ASA til verdi på kroner pr Må pårekna nedskriving til kr 0,- ved avslutning av 2017 Vestskog har auka salet til Norske Skog frå kbm/år i 2016 til kbm/år i 2017 Kjøper gran og noko sitka, passar bra for oss med % granandel av innmålt tømmer Har vore ein god kunde for oss i 2017, og det er også viktig å støtta opp under norsk skogindustri Innkjøpsrutinane i Norske Skog er endra som følge av krisa og selskapet har blitt ein vesentleg meir attraktiv kunde for oss

12 Status utviklingsprosjekter sidan i fjor Felles IKT-system sommar 2015 Elektronisk fakturabehandling haust 2015 Nytt rekneskapssystem haust 2015 Ny nettside, på plass Kundebehandlingssystem (CRM), på plass Skogeigarportal (del av CRM), på plass Papirlaus dokumentflyt er nær å vera ein realitet og de som leverandørar og andelseigarar har fått sjølvbetjeningsløysingar der de sjølve kan ta ut virkesoppgjera dykkar Målet vårt har vore å gje betre service, samstundes som me byggjer effektive systemer slik at om volumet går opp 10 % så treng ikkje me legga inn 10 % fleire arbeidstimar

13 Våre ambisjonar for 2018 Bidra til at tømmerkaiprosjekter på over 100 mill i kostnad vert realisert i 2018 og 2019, Vestskog er direkte engasjert i 2 av prosjekta med ein totalkostnad på nærare 60 mill kroner Modernisera logistikkplanlegginga vår, for å redusera ressursbruk og auka presisjonen vår Auka produksjonskapasiteten hjå entreprenørane våre Få eit godt resultat av digitaliseringa av systema til Vestskog Utvikla plan- og utmarksavdelinga i tråd med forretningsplanane våre

14 Skogsertifisering - PEFC Ny standard vart gjeldande frå 2016, viktige endringar: 1. Krav til ny skog dersom det ikkje finst lovleg omdisponering 2. Vestskog kan til dømes ikkje gjennomføra hogst på ein eigedom dersom me avdekker at det finst uforynga hogstflater frå tidlegare på eigedomen 3. Krav til minstealder på hogst av skog (vert gjennomgått seinare) 4. Krav til kartfesting av nøkkelbiotopar (Mis-registrering) på eigedomar over 100 dekar produktiv skog, unntak i skogreisingsstrøk (ytst på kysten) der det kun skal hoggast gran

15

16 Skogsertifisering - FSC Pågår ein prosess med forhandlingar for å koma fram til ein skogforvaltningsstandar for FSC (miljøsida sitt sertifiseringssystem) Systemet vil verta frivillig, samanlikna med PEFC som er obligatorisk FSC er mest tilpassa store skogeigedomar, då det vil verta til dels mykje planleggings- og «papirarbeid» for skogeigar som ynskjer å vera FSC-sertifisert Bruk av utanlandske treslag og gran på Vestlandet/nord- Norge vil verta ei heilt konkret utfordring i standardforhandlingane Brotet i forhandlingane i 2010 skjedde på grunn av nettopp dette siste Likevel strategisk viktig for skogbruket å ha eit avklart forhold til FSC-sertifisering

17 Skogskattlegging Skog som verksemd Tømmerkonto

18 Skog som verksemd Hvem blir berørt av dette? Det er de alminnelige kriteriene for virksomhet som skal legges til grunn, dvs. om aktiviteten -tar sikte på å ha en viss varighet -har et visst omfang -er egnet til å gi overskudd over tid -drives for skatteyters regning og risiko

19 Nærare om omfanget Den årlige tilveksten man da får beregnet, skal brukes som en hjelpefaktor ved vurderingen. Tilvekst under 100 m3 pr år vil normalt ikke oppfylle kriteriene til å være virksomhet. Tilvekst over 200 m3 pr år vil normalt oppfylle kriteriene. Det blir dermed et rom for vurdering når den årlige nyttbare tilveksten ligger mellom 100 og 200 m3 pr år. Hvis man i tillegg til skogbruket driver annen virksomhet som har økonomisk og innholdsmessig nærhet til skogbruket, skal dette vurderes sammen. Dette gjelder spesielt jordbruk. Hvis skogbruket alene ikke tilfredsstiller kravene for virksomhet, vil skogbruket like fullt skattemessig bli vurdert som virksomhet hvis man driver jordbruk som skattemessig næring. Også inntekter fra jakt, fiske, juletreproduksjon, pyntegrønt, biobrensel eller lignende kan anses som en del av skogbruksaktiviteten. Salg av foredlet trevirke og tomtesalg regnes normalt ikke som en del av skogbruksaktiviteten. Høyt eller lavt aktivitetsnivå kan påvirke vurderingen. Høyt aktivitetsnivå i form av investeringer i skogkultur, veibygging og lignende er et moment som kan tale for at det drives virksomhet.

20 Er ein gjennomsnittleg skogeigedom på Vestlandet å definera som verksemd? Bonitet Økonomisk drivbart areal (dekar) Tilvekst (m3/år) Årleg nyttbar tilvekst (m3/år) Svært høg 50 0,7 35 Høg 125 0,4 50 Middels 75 0,25 18,75 Låg 0 0,08 0 SUM ,75

21 Kva medfører det å ikkje vera verksemd? For de skogeiere som faller under grensen for virksomhet, vil det fra inntektsåret 2016 bli helt ny beskatning: -Flat kapitalskatt (25% for 2016, 24 % for 2017)) -Ingen gjennomsnittsligning (og ingen fremtidig tømmerkonto) -Man trenger ikke levere næringsoppgave, men føre resultatet rett inn på to nye poster i selvangivelsen (post for overskudd og post for underskudd) -Bruk av skogfond, mulighet for tilskudd og adgang til fradrag for kostnader, gjelder uavhengig av om aktiviteten i skogen blir vurdert som virksomhet eller passiv kapitalforvaltning. -Ingen endring av formuesverdier

22 OBS om mva i statsbudsjettet 2018 Framlegg i statsbudsjettet for 2018 at reglane for mvavurdering skal harmoniserast med skattereglane Det betyr at dersom ein skattemessig ikkje driv som verksemd så skal ein heller ikkje mva-registrera seg sjølv om inntekta eit enkeltår kjem over kr Stor forenkling for mange skogeigarar på Vestlandet som er lønsmottakarar og ikkje driv næring på eigedomen sin!

23 Tømmerkonto Er slutt på gjennomsnittslikning Tømmerkonto frå Modell etter gevinst og tapskonto Årets overskot frå tømmerdrifter vert overført til tømmerkontoen, og årleg vert 20 % av tømmerkontoen inntektsført og beskatta.

24 Tømmerkonto vs gjennomsnittslikning Mykje likt når det gjeld å skattlegga inntekter frå skog. Begge måtar jamnar ut inntektene frå tømmerdrifter. Med tømmerkonto unngår ein faren for dobbeltbeskatning i tida etter overtaking Ikkje moglegheita til skatteplanlegging og å unndra inntekter frå skattlegging i tida opp mot sal av eigedomen. I ordinær situasjon vil tømmerkonto truleg gje ein større skattekreditt enn gjennomsnittslikning fordi saldoen på tømmerkonto vert fordelt til inntekt over fleire år enn dei 5 åra som inngår i gjennomsnittslikninga. I følgje framlegget er det kun inntekter og kostnader med tømmerdrift som går inn i grunnlaget for tømmerkonto. Inntekter frå jakt, fiske og liknande skal ikkje telja med.

25 Hogststrategi mot 2030 Vestskog er i prosess med strategisk planlegging av vår aktivitet fram mot 2030 Dvs kva volum vil me at vår organisasjon skal greia å handtera årleg dei neste åra? Gjeld både kor mange tilsette me sjølv skal ha, men også kva mange entreprenør- og transportkapasitet me skal ha I somme miljø også aukande uro for at mykje gran vert hogd for tidleg og at det kan øydelegga for framtidig hogstkvantum å hogga mykje skog no

26 Bakteppet? Årleg hogst av gran og tilgang av hogstmogen gran (m3 ub) Hogst av gran (Rog, Hord, SF). Vol ub Estimert tilgang hkl V. Tømmerkubikk i drivbare områder. Vol ub

27 1000 Kbm Lenge tenkte ein slik 60 års omløpstid og 50 kbm/daa med tømmervolum Maksimal avverking i Hordaland utifrå planta areal År

28 I praksis får ein nok ikkje like høge toppar Tilgang hogstmoden skog Vestlandet (-MR), tømmerkubikk og maks 250 kr/m3 driftskostnad Gran Furu Sum

29 Hogstmodenheitsalder Oversikt over ulike kriterier for hogstmodenheit Totalalder (år) Bonitet H40 Aldersgrense hogst PEFC Overgang til hkl V Hogstmoden etter skoghandboka Aldersgrense Sverige PEFC-alder i % av hkl V PEFC-alder i % av hogstmode n ,0 % 80,0 % ,0 % 66,7 % ,0 % 64,3 % ,4 % 62,5 % ,0 % 66,7 % ,8 % 70,0 % ,0 % 72,7 % ,3 % 70,8 % 6 95 VESTSKOG 120 SA - Skogeigarlaget 140 for Vestlandet 79,2 % 67,9 %

30 «Hogstmodenheitsmatrise» "Hogstmodenheitsmatrise" Bonitet H40 Totalalder (år)

31 Kva betyr fargane på felta i førre biletet? Grøn = Hogstmogen skog, ingen ytterlegare dokumentasjon naudsynt Raudt = VSK kan ikkje kjøpa tømmer dersom det skal produserast skog på feltet i framtida Gult = Alderen er innanfor PEFC minstekrav, men vurderingar rundt hogstmogenheita av bestandet og vår rådgjeving til skogeigar må dokumenterast i samband med drifta dersom VSK skal kjøpa tømmeret. Dette for å synleggjera at me har gjeve fagleg etteretteleg informasjon til skogeigar.

32 Skogkulturstrategi Vestskog arbeider med å legga ein eigen strategi for vårt skogkulturarbeid og våre mål Bakgrunnen er ein situasjon både på Vestlandet og i heile Norge der tilplanta areal kun er på % av hogd areal

33 Stor andel av hogstarealet er uforynga og med uavklart status Leverandører Hordaland og Rogaland 2015 Antall % Volum m3 % Uttrekk skogdata % % Plantet gjennom Vestskog % % Har selv organisert foryngelse 25 5 % % Anna bruk enn skog* % % Ikke forynget** 30 6 % % Uavklart % %

34 Andel av volum avvirket hos Vestskog i 2015 der status etter hogst er avklart. Størrelse på hogst totalt volum avvirket Hordaland og Rogaland fylker over 500 Plantet gjennom Vestskog 27 % 35 % 71 % Selv hadde sørget for foryngelse 16 % 5 % 9 % Anna bruk enn skog 40 % 36 % 17 % Ikke forynget 18 % 23 % 2 %

35 Vestskog vs heile Vestlandet Resultatkontrollen snitt av de 3 vestlandsfylkene Vestskog 2015 plantefelt 59 % 41 % 47 % 45 % 46 % Nydyrkning 1 % 2 % 3 % 3 % 1 % Omdisp til beite - tatt i bruk 1 % 4 % 4 % 3 % 5 % Omdisp til beite - ikke tatt i bruk 3 % 2 % 6 % 4 % 2 % Omregulert 3 % 1 % 4 % 3 % 2 % Veilinje / tynning 0 % 5 % 2 % 2 % 0 % Annet / uavklart 33 % 46 % 34 % 41 % 43 %

36 Korleis står det til i plantefelta? Snitt av utvalgte plantefelt (50) Antall levende trer/daa Antall skadde trer/daa Antall døde trer/daa SUM Antall plantefelt Gjennomsnitt Konfidensintervall Min Max Fordelt på Fylke Sogn & Fjordane Hordaland Rogaland Fordelt på «strøk» Indre Ytre

37 Årsaker til avgang Årsak til avgang på plantefelt Sogn & Fjordane Hordaland Rogaland Sum antall plantefelt % 2: Konkurrerende vegetasjon % 3: Gnagere/beiting (gnagespor/ toppen er bit av/ planten er hevet opp) % 4: Snutebiller (gnagespor på stammen) % 5: Utgått, men uten spor av årsak (frost/tørke/sopp) % 6: Plantearbeide/kvalitet % 7: Anna % Ca. 90 % av plantefeltene i kategorien gnagere/beiting antas å skyldes hjort. Spor etter snutebiller ble oversett i felt og disse plantefelt ligger under «Utgått men uten spor av årsak». Kategorien «Anna» dekker over flere årsaker på samme plantefelt. Primært en kombinasjon av beiting og utgått uten spor av årsaken.

38 «Våre» plantefelt samanlikna med heile landet 25,0 % Planter pr dekar 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % ingen Vestskog plantefeltkontroll 2017 Resultatkontrollen hele landet

39 Konklusjonar om tilstanden VSK inngår avtalar om planting etter hogst I for liten grad Størst problem på dei mindre driftene Betydeleg avgang I felta etter planting er utført VSK på nivå med Vestlandet når det gjeld nivå på gjenplanting Vestlandet nesten på nivå med resten av Norge, dvs at det vert planta for lite I så godt som alle fylker

40 Våre mål i skogkulturstrategien Auka granarealet og tilveksten på Vestlandet Billegast mogeleg etablering av kvalitetsskog for skogeigar Skogkultur må vera eit forretningsområde som bærer seg økonomisk for Vestskog

41 Dekar Kor mykje må me auka plantinga med? Avvirkning og planting på Vestlandet Planting Vestskog Avvirkning Vestskog

42 Auka granarealet % attplanting på granhogst. Vestskog bør planta til minst 70 % av det granarealet som me hogger året i førevegen. Så godt som alt granareal som ikkje skal omdisponerast må plantast til. 2. 1,8 mill planter etter granhogst i Ved hogst av kbm gran i 2030 må me planta vel 9000 dekar (total hogst dekar), dvs 1,8 mill planter ved attplanting på 70 % og føresetnader om 45 kbm/dekar og 200 planter pr dekar. 3. Treslagsskifte til gran på minst 50 % av furuhogsten. Ved hogst av kbm furu i 2030 og 13 kbm/dekar i uttak hogger me ca 7500 dekar med furu. Treslagsskifte til gran på 50 % gjev ca 3000 dekar. Må løysa utfordringa med at kostnad for planting av gran er om lag den same som netto tømmeroppgjer pr dekar ved furuhogst. For alt anna furuareal må me få sikra tilstrekkeleg med frøtre samt markberedning planter etter treslagsskifte i dekar med treslagsskifte krev planter gitt 200 planter pr dekar. 5. Samla foryngingsareal gran ca dekar, nesten uendra granareal. 6. Vestskog må rådgje skogeigarar til å driva aktiv furuskjøtsel der det vert forynga med furu. Dvs høg utgangstettleik, 1-2 avstandsreguleringar tynningar i løpet av eit omløp.

43 Billeg etablering av kvalitetsskog 1. Få granskogen så hurtig som mogeleg inn i hogstklasse III med tettleik på ca tre/dekar. Me skal ikkje røra granskogane våre i tida mellom dei går inn i hkl III og fram til slutthogst. Difor må tettleiken vera ferdig regulert ned før den tid. 2. Nytta voksa planter eller tilsvarande for å redusera bruk av kjemiske midler og redusera snutebilleavgang til maks 20%. Tilgjengeleg forsking tyder på at det er på grensa til uansvarleg å nytta kjemisk behandla planter pga liten effekt, og me må difor så raskt som mogeleg over på voksa planter eller tilsvarande. Det blir sett ut stk voksa planter haust 2017, dvs dei fyrste plantene. 3. Planting av minst 200 planter pr dekar, året etter hogst. Med liten avgang skal dette treantalet vera stort nok til å dempa kvistutvikling og diametertilvekst på grana. Høgare treantal gjev ikkje fleire gode framtidsstammer, stort sett berre eit større tal på stammer som må takast ut ved avstandsregulering eller som vert tørrgran/understandarar ved slutthogst. 4. Avstandsregulering i sein hkl II for å få tretalet ned til for å redusera talet på understandarar som reduserer middelstorleik ved slutthogst. 5. Må sikra tilgang på granfrø tilpassa vestlandsskogbruket. Få skogfrøverket til å sikra import av Harz-frø medan det trengst. Støtta etablering av eigen frøplantasje for Vestlandet.

44 Skogkultur som forretningsområde 1. Kontrahering av oppdrag. Foryngingsoppdrag (planting/markberedning) må kontraherast i samband med hogst eller i det minste leggjast inn som salsmoglegheit i CRM. 2. Plantetilgang. Nytta proveniensar av «Harz-type». Kontraktsdyrking på rasjonelle planteskular, pr 2017 på Sønsterud og Biri, noko som gjev rett pris på planter i lag med god kvalitet og god snutebillebeskyttelse. 3. Arbeidskraft. Nyttar pr 2016/2017 Tin Milovanovic. Effektiv og kompetent arbeidskraft, men som krev relativt store og rasjonelle felter. Felt/områder under 1 dags arbeid for plantegjeng ( ca 4000 stk ) bør søkast løyst med lokal arbeidskraft. 4. Kvalitetsmål. På MRS skjema set skogkulturentreprenør opp resultatet av kontrollmåling etter utført arbeid, der og målepunkt er merka i felt. 5. Økonomiske mål..

45 Tømmermarkedet Hva skjedde i 2017 forventninger til 2018

46 Tømmersalg - Kortversjonen Skrapa tømmerlager i Vestskog ved utgangen av 2017 Prisoppgang Kundene ønsker mer tømmer fra Vestskog Hvor stor blir avvirkningen i 2018?

47 Tømmeromsetning 2017 Tømmeromsetning ca m3 Bra for skurtømmer hele året God prisoppgang for gran og sitka furu henger etter Salg til Moelven Granvin og sagbruk i Tyskland og Belgia Massevirke sprekt i 2.halvår Den varsla etterspørselsøkning har nå begynt å virke Prisoppgang Løsning for Norske Skog?

48 MJ / November 2017 / Tømmermarked Tømmeromsetning 2017 Godt samarbeid med Moelven Granvin Bruk Vestskog leverer ca. 85 % av tømmeret Økte leveranser til Norske Skog Skogn og Saugbrugs Tro på at fabrikkene overlever Mye bra har skjedd med tømmerkaiene Gjenstår 3 store kaiprosjekter Dalsfjorden, Fusa og Granvin Enorme utfordringer med veiene på Vestlandet Svært høye transportkostnader - reduserer tømmerprisen til skogeier Manglende oppskrivning av kommunale veier Det går for tregt med oppskriving til 24 meter / 60 tonn Manglende bygging av skogsbilveier og velteplasser

49 MJ / November 2017 / Tømmermarked Tømmermarked 2018 God etterspørsel - kundene spør etter mer tømmer fra Vestskog Skurtømmer gran, sitka og furu Skurslip Massevirke alle treslag Skurtømmerprisene - små endringer men positivt Massevirkeprisene - stigende

50 MJ / November 2017 / Tømmermarked Global trend Stor etterspørsel etter trelast, cellulose og tømmer Høg men utflatende - etterspørsel i Norge og Sverige Stabil til økende etterspørsel i Europa Økende etterspørsel fra USA Høg og økende etterspørsel fra Kina Svakt i Nord-Afrika og Mellemøsten Høg avvirkning men kanskje litt ned - mye tømmer i Norden og Europa Høg produksjon i sagbruk og treforedlingsindustri

51 MJ / November 2017 / Tømmermarked Synkende trelastlager gir økende trelastpris

52 MJ / November 2017 / Tømmermarked jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 nov.17 des.17 Valutakursens betydning for tømmerprisen 10, ,0000 9,5000 NOK/EUR Gunstig for Vestskog Høyere pris i NOK 9,0000 8,5000 8,0000 7,5000 Uheldig for Vestskog Lavere pris i NOK Skurtømmer gran Hvis samme pris i EUR = prisvariasjon mot skogeier på ca. kr 100,- pr. m3

53 MJ / November 2017 / Tømmermarked Trelast fra Europa til USA og Kina

54 Nye tenester frå Vestskog? Stadig færre av skogeigarane er næringsdrivande med ei profesjonell drift av eigedomen sin Arbeidsmåten både til Vestskog og resten av skogbruket forutset pr i dag at alle skogeigarar er næringsdrivande med profesjonell drift av eigedomen sin, stort misforhold Bør me som samvirke tilby andre tenester enn kun kjøp og sal av tømmer, hogstorganisering og planting? Som eksempel ser me at andre andelslag tilbyr forvaltning av skogeigedom som ei teneste Kan også sal av ferdig forynga hogstfelt som eit produkt vera meir interessant enn sal av planter og utplanting av planter som ei teneste?

55 Nye tenester frå Vestskog? II Vestskog vurderer for tida denne typen nye tenester fordi me ser at færre av skogeigarane er profesjonelle skogbrukarar Felles for «nye tenester» er at skogeigar som oppdragsgjevar skal trenga mindre skogfagleg kompetanse enn tidlegare Oppsida for skogeigar er at drifta av eigedomane kan gje ei betre skogfagleg drift og gje meir avkastning i form av høgare tilvekst og/eller betre verdi på tømmeret For Vestskog som bedrift kan slike tenester gje oss meir stabil oppdragsmengde og forutsigbarheit Vil det vera interesse hjå skogeigarane for denne typen tenester?

56 Open post Tema som Vestskog bør jobba næringspolitisk med? Korleis er det med aktivitet i lokallaga? Kva kan de gjera og kva kan me gjera? Er det saker som de ynskjer at me tar til oss eller bringer vidare?