REFERAT DET 44. LANDSMØTE. 11. og 12. april 2015 Gardermoen

Transkript

1 REFERAT DET 44. LANDSMØTE 11. og 12. april 2015 Gardermoen

2 2 FORORD Velkommen til organisasjonen BI Studentsamfunns 44. Landsmøte! I år avholder vi, tradisjonen tro, arrangementet på Gardermoen, og vi i Sentralledelsen er stolte av å invitere dere hit. Vi har jobbet lenge med arrangementet for å legge alt til rette for at dere skal ha en flott helg her på Gardermoen. Ettersom vi alle sammen kun samles under Nasjonalt Styreforum (NSF) og her på Landsmøtet, er det hyggelig å se dere alle igjen. Da dette arrangementet på mange måter markerer slutten på vår periode i Sentralledelsen, ønsker vi å takke for oss og samarbeidet vi har hatt med dere på lokalavdelingene. Dere er BIS sine hverdagshelter, og det har vært en ære å få jobbe med dere i året 2014/2015. Vi benytter anledningen til å ønske BIS og den nye ledelsen som blir valgt inn lykke til videre! Med vennlig hilsen BIS Sentralledelsen 2014/2015 Andreas Fredriksen Tommy Vu Tran Melissa Martens Tone Colette Smogeli Tiril Sulland Thomas Rokke Kristine Langøe Vevatne Tor Olav Madland Leder Økonomiansvarlig Fagansvarlig Prosjektkoordinator Marked- og Næringslivsansvarlig Kommunikasjonsansvarlig HR-ansvarlig HR-ansvarlig

3 3 Delegatfordeling, det 44. Landsmøte Etter 7-8 i de Sentrale vedtektene ser delegatfordelingen ved det 44. Landsmøte slik ut: Bergen 7 Kristiansand 2 Nettstudier 0 Stavanger 4 Trondheim 5 Sentralstyret 1 Antall delegater totalt 19 Forretningsorden for BIS Landsmøte 1. Adgang til Landsmøtet har alle medlemmene av BIS, Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i OSLO (SBIO), samt personer innbudt av BIS Sentralstyret eller Landsmøtet. 2. Kun medlemmer av BIS har talerett, andre observatører har talerett ved tiltale. Kun delegater har stemmerett. 3. Hver medlemsavdeling er representert i henhold til vedtektenes Landsmøtet skal velge ordstyrer, bisitter og tellekorps. 5. Mistillit mot ordstyrer kan fremsettes på ethvert tidspunkt. I så tilfelle overtar HR, eller den HR utpeker, som ordstyrer inntil ny ordstyrer er valgt eller forslaget er avvist. 6. Tegning til innlegg skjer ved å rekke opp én -1- finger. Tegning til replikk skjer ved å rekke opp to -2- fingre. 7. Innlegg skal ikke vare mer enn tre -3- minutter. 8. Til hvert hovedinnlegg kan det gis inntil to -2- replikker, samt én -1- svarreplikk. Taletid per replikk er maks to -2- minutter. 9. Når ordstyrer finner at alle argumenter er fremkommet, foreslår vedkommende at strek settes. Alle forslag må være innkommet før strek settes. Oppheving av strek kan vedtas med absolutt flertall. 10. Alle forslag som fremmes skal fremsettes skriftlig og undertegnet for å kunne bli referert fra ordstyrer før votering. 11. Forslag til dagsorden og forretningsorden gis øyeblikkelig, men likevel ikke slik at pågående innlegg avbrytes.

4 4 12. Forslag til øyeblikkelig avslutning av debatt kan fremmes, men må vedtas med 2/3 flertall. 13. Benkeforslag kan ikke fremmes etter at strek er satt. Benkeforslag trenger 2/3 flertall for å kunne bli realitetsbehandlet. 14. Vedtak kan ikke fattes under eventuelt. 15. Ved all votering skal dørene være lukket. 16. Det voteres ved håndsopprekning hvis ikke annet kreves fra én eller flere av delegatene. Personvalg foregår alltid skriftlig. 17. Alle avgjørelser treffes med absolutt flertall, hvis ikke annet er bestemt i vedtekter eler forretningsorden. 18. Beregningsgrunnlag for vedtak er de til enhver tid stemmeberettigede delegatene. Avholdende stemmer inkluderes i beregningsgrunnlaget. Ved møtets begynnelse vil det gjennom loddtrekning bestemmes en delegat som får en ekstra stemme. Denne skal brukes ved stemmelikhet, men kan ikke benyttes ved valg av personer til tillitsverv. Stemmedefinisjoner: Absolutt flertall: Minimum halvparten av stemmene Simpelt flertall: Minimum én -1- stemmes overvekt. 19. Hva gjelder forsentkomming vises det til i vedtektenes Personlige angrep, usømmelig ordbruk og berusede personer skal tiltales av ordstyrer. Dersom vedkommende ikke retter seg etter ordstyrers henstilling, kan ordstyrer bortvise vedkommende. Berusede personer vil ikke få refundert reise-, oppholds- og kostkostnader for gjeldende dag.

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sak 1 Behandling: Godkjenning av innkalling, dagsorden og forretningsorden 8 Sak 2 Behandling: Valg av ordstyrer, bisitter, referenter, tellekorps og tildeling av dobbeltstemme 8 Sak 3 Behandling: Oppføring av saker til eventuelt 8 Sak 4 Behandling: Godkjenning av referat fra BIS 43. Landsmøte (2014) 8 Sak 5 Behandling: Godkjenning av konstitueringer 2014/ Sak 6 Orientering: Redegjørelser fra Sentralledelsen for perioden 2014/ Sak 6-1 Leder, Andreas Fredriksen 10 Sak 6-2 Økonomiansvarlig, Tommy Tran 19 Sak 6-3 Fagansvarlig, Melissa Martens 25 Sak 6-4 Prosjektkoordinator, Tone C. Smogeli 30 Sak 6-5 Marked- og Næringslivsansvarlig, Tiril Sulland 39 Sak 6-6 Kommunikasjonsansvarlig, Thomas Rokke 44 Sak 6-7 HR-ansvarlige, Kristine L. Vevatne og Tor Olav Madland 49 Sak 6-8 SSR, Maren Sofie Sivertsen og Andreas Fredriksen 55 Sak 7 Orientering: Redegjørelse fra Styringsgruppen 2014/ Sak 8 Orientering: Redegjørelse fra Travere 2014/ Sak 9 Behandling: Endring av Lokale Standardiserte vedtekter foretatt av 65 Vedtektskomitéen 2014/2015 Sak 10 Behandling: Ny vedtekt: Ny 5-5, Sentrale vedtekter 66 Sak 11 Behandling: Nye vedtekter: Ny 5-6 og ny 11-7, Sentrale vedtekter 66 Sak 12 Behandling: Utredning av ny organisasjonsstruktur og plan for året /2016 Sak 13 Diskusjon: Samarbeid med SBIO 72 Sak 14 Diskusjon: Restrukturering av Sentralledelsen 73 Sak 15 Diskusjon: Nestleder ved BIS LA 73 Sak 16 Orientering: Presentasjon av kandidater til tillitsverv i BIS Sentralledelsen /2016 Sak 17 Orientering: Kåringer 2014/ Sak 18 Behandling: Lokalisering av Nasjonal Styreforum (NSF) 2015 og 92 Landsmøte 2016

6 6 Sak 19 Behandling: Godkjenning av revidert regnskap med revisors 93 anmerkning, 2014 Sak 20 Behandling: Godkjenning av budsjett Sak 21 Behandling: Godkjenning av budsjett Sak 22 Orientering: Årsberetning Sak 23 Orientering: Økonomisk oppsummering av Sak 24 Orientering: Status Danske Bank og videre strategi 97 Sak 25 Orientering: Nettsiden 98 Sak 26 Behandling: Avskaffe lønn til Sentralledelsen 101 Sak 27 Diskusjon: Retningslinjer for innsettelse i Sentralledelsen 107 Sak 28 Behandling: Lokal bestemmelse av Studentaksjonen 111 Sak 29 Behandling: Valg av tillitsverv i BIS Sentralledelsen 2015/ Sak 30 Orientering: Eventueltsaker 114 Sak 31 Behandling: Signering av protokoll for det 44. Landsmøtet 115 i BI Studentsamfunn

7 7 VEDLEGG Vedlegg I: Referat, det 43. Landsmøte 116 Vedlegg II: Nye Lokale Standardiserte vedtekter 115 Vedlegg III: Strategi for organisatorisk endring 120 Vedlegg IV: Nestleder ved BIS LA 126 Vedlegg V: Resultat: Regnskap, noter og balanse, Vedlegg VI: Budsjett 2015 og Vedlegg VII: Årsberetning 136

8 8 Sak 1 Behandlingssak: Godkjenning av innkalling, dagsorden og forretningsorden Forslagsstiller: Bakgrunn: Forslag til vedtak: BIS Sentralledelsen HR vil gjennomgå de enkelte delene. Vi ber om at eventuelle kommentarer til overnevnte fremlegges her. BIS Landsmøtet godkjenner forslaget som fremlagt. Notat: HR orienterer om saksprosessen. Vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 2 Behandlingssak: Valg av ordstyrer, bisitter, referenter, tellekorps og tildeling av dobbeltstemme Forslagsstiller: Bakgrunn: stemmelikhet) Forslag til vedtak: BIS Sentralledelsen HR har ansvaret for gjennomføring av denne saken. Ordstyrer: Bisitter: Referenter: Tellekorps: Per Olav Myhre Elin Edblad Erik Nilsen og Aleksander Moberg To -2- observatører fra BIS-avdelingene Delegat med dobbeltstemme (trekkes av HR og brukes ved BIS Landsmøtet godkjenner forslaget som fremlagt. Notat: HR orienterer. Observatør 63 og 64 blir trukket til å utgjøre tellekorps. Delegat 19 tildeles dobbeltstemme. Vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 3 Behandlingssak: Oppføring av saker til eventuelt Bakgrunn: Saker til eventuelt må fremlegges skriftlig. Det vil ikke bli mulighet til å føre opp saker til eventuelt ved et senere tidspunkt. Notat: Ordstyrer og bisitter presenterer seg selv kort. Orienteres kort om dagens program, tidsskjema pauser, etc. Ingen saker meldes opp som ønsket ført opp til eventuelt.

9 9 Sak 4 Behandlingssak: Godkjenning av referat fra BIS 43. Landsmøte (2014) Forslagsstiller: BIS Sentralledelsen Bakgrunn: Referatet fra BIS Landsmøte, Trondheim 2014, legges frem til godkjenning. Vedlegg: I Forslag til vedtak: BIS Landsmøtet godkjenner referatet fra BIS Landsmøte 2013 som fremlagt. Innlegg 22: Kjære landsmøte, jeg har et endringsforslag til referatet. Da det ble presentert ved forrige var det feil årstall på referat, og lagt ved feil balanse/revisjonsberetning Ordstyrer: Vi går til votering og stemmer først gjennom det opprinnelige forslaget, deretter endringsforslaget. Opprinnelig vedtak: Enstemmig nedstemt. Endringsforslag: BIS Landsmøtet godkjenner referatet fra BIS landsmøte 2013, med forbehold at riktig årstall, revisjonsrapport og balanse legges med. Nytt vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 5 Behandlingssak: Godkjenning av konstitueringer 2014/2015 Forslagsstiller: HR Bakgrunn: Etter Landsmøtet 2014 ble det gjort konstitueringer i følgende verv for BIS Sentralledelsen 2014/2015: - Melissa Martens: Fagansvarlig Forslag til vedtak: BIS Landsmøtet godkjenner de konstitueringer som er gjort 2014/2015. Notat: Ordstyrer tar saken, på vegne av HR. Ordstyrer: Etter landsmøtet ble det gjort konstitueringer av Melissa Martens. Jeg forestår at vi går direkte til votering. Vedtak: Enstemmig vedtatt.

10 10 Sak 6 Orientering: Redegjørelser fra Sentralledelsen for perioden 2014/ Leder, Andreas Fredriksen Kjære Landsmøte, I god tradisjon ønsker jeg å takke for tilliten jeg mottok under det 43. Landsmøtet. Det er viktig å huske at selv om man blir valgt inn på Landsmøtet, og konstitueres ved 1. juli, har man funksjonstid helt til 30. juni, og med det gjenstår det mye arbeid selv etter Landsmøtet! Det har absolutt vært et hektisk år, og jeg har opplevd situasjoner og oppgaver som har vært svært krevende, men ikke minst lærerike. Det må rettes en stor takk til de jeg har jobbet nærmest med, som er min egen Sentralledelse, men også de lokale lederne, som har gjort en uvurderlig jobb! Samarbeidet vi alle har hatt i år, både sentralt internt, og mellom Sentralledelsen og lokalavdelingene, tror jeg skal bli vanskelig å overgå for kommende ledelser. God informasjonsflyt, ærlige samtaler, og generelt hardt arbeid, har skapt en kultur som gjør lange arbeidsdager givende. På tross av at BIS for første gang blir 3 lokalavdelinger etter Landsmøtet, er det viktig å påpeke at organisasjonen vår er i stor vekst. Vi har godt over 400 engasjerte, et tall som ikke er så ulikt dét det var da vi var langt flere lokalavdelinger, hvor i 2013 ca. 7% av studentmassen var engasjerte, og ca. 10% er aktive per Dette tallet er bemerkelsesverdig, spesielt ettersom antall engasjerte v/ de gjenstående skolene, har økt betraktelig, og med det, fortsetter BIS å tilby BI-studentene god merverdi v/ siden av de faglige studiene. Overlapping Overlappingen med min forgjenger, Maren Sofie Sivertsen, anser jeg som meget god. Vi gikk gjennom det meste av administrative oppgaver som var særegnet for leder, samt kommunikasjonsoversikt ut over organisasjonen. Jeg ønsker å påpeke at grunnet mitt tidligere verv som HR-ansvarlig i sentralledelsen, var en meget omfattende overlapping ikke nødvendig. På den andre siden ønsker jeg ikke å anbefale etterkommende ledere å ha samme tankegang ettersom dette kan medføre svekkede krav under selve overlappingen, og dermed gi negative resultater ut over året noe det heldigvis ikke har gjort i min situasjon.

11 11 Maren Sofie har også vært svært tilgjengelig ut over året for dialog, noe som har vært til stor nytte, ettersom enkelte situasjoner som er innledet av tidligere ledere, men ikke videreformidlet, kan oppstå og dermed løses på en god og forsvarlig måte. Mål for året Under det 43. Landsmøte ga jeg løftet om tre -3- mål; kommunikasjon, overlapping og studentpolitikk. Disse utredes det nærmere om under: Kommunikasjon: Dette punktet innebar både intern- og eksternkommunikasjon. Min innledende tanke var å forbygge antall feil som forkom av feilkommunikasjon eller mangel på kommunikasjon og dermed ble punktet beskrevet som et helhetlig mål, der både Sentralledelsen, styringsgruppen, og lokalavdelingene måtte ha samme fokus. Selve målet opplever jeg ikke som fullført, ganske logisk ettersom det er et kvalitativt mål. Selve intern- og eksternkommunikasjonen er bedret betraktelig, der vi holder fokus på oversiktlige ansvarsfordelinger og kontaktpersoner. Kontakten ut mot næringslivet, opp mot BI og til media har også bedret seg veldig. Internt i organisasjonen oppstår det fremdeles småfeil, noe som alltid må forsøkes forebygges, men også anses som høyst usannsynlig å fjerne 100%. Jeg vil anbefale den påtroppende ledelsen om å fortsette med dette fokuset, og jeg vil gå såpass langt i å kalle det et vitalt mål på veien til å oppnå visjonen til BIS. De plattformene BIS har benyttet gjennom den inneværende perioden har for så vidt vært til god hjelp, og jeg vil ikke anbefale BIS om å bytte denne ut med andre former for kommunikasjonsplattformer i nærmeste fremtid. Overlapping Målet omhandlende overlapping er litt breiere enn hva overskriften tyder. Dette innebærer både tidlig dialog med samarbeidspartnere, samt selve tiden brukt på ordinær overlapping. Tidlig i min periode la jeg stor vekt på at de påtroppende skulle overta nesten samtlige av den avtroppende sine arbeidsoppgaver før selve avtredelsen slo inn. Som hypotesen min var, så vi resultater om den nye arvtageren ville komme seg tidligere inn i sitt verv, og med det oppleve en mestringsfølelse tidligere i sin periode enn det som hadde vært normalen. Dette innebar også overtagelse av

12 12 arbeidsoppgaver som ekstern kontakt. Her må jeg også takke resten av sentralledelsen for oppfølgingen av de tidligere ledelsene, og som sørget for et oversiktlig bilde om hvor langt de individuelle overlappingen lå an. Vi kommer til å videreføre denne formet for overlapping også dette året, kanskje med noen få endringer, men med mål om et enda bedre resultat. Studentpolitikk For konfidensialitetens skyld ønsker jeg å holde dette punktet relativt kort, ettersom styringsgruppen har tatt til seg en politisk strategi som strekker seg over de 5 neste årene, og forholdes per nå konfidensiell ovenfor det offentlige. Vi, på den andre siden, økt antall medieoppslag i samtlige avdelinger, med unntak av BIS-Trondheim, som kan anses i en politisk etableringsperiode. Sentralledelsen har i skrivende stund 100% positive medieoppslag noe som selvfølgelig kan endre seg ila. de kommende månedene -. Lokalavdelingene, BIS-Stavanger og BIS-Bergen, har begge hatt flere større oppslag med deres navn sentralt, og sentralledelsen har forsøkt med lite avvik å være på dagsorden hver måned, enten det er i studentaviser, eller nasjonale medier. Lokalavdelingene Kontakten med LA startet tidlig, og første ledermøte fant sted i august, der vi utvidet budsjettet til NSF. Jeg har over året holdt jevnlig kontakt med samtlige ledere, og forhåpentligvis fremstått som behjelpelig og lyttende. Min egen oppfattelse av de respektive forholdene er at det har vært liten til ingen hindring i dialog, og informasjon har vært ganske flytende. Jeg besluttet ganske tidlig å avvikle tidligere leders praksis om å invitere eksterne til å holde foredrag hver gang vi var til stede hos en lokalavdelingen, ettersom jeg personlig mener vi kan benytte tiden bedre og mer produktivt. Selve hovedansvaret for planlegging av disse helgene har blitt gitt 100% til prosjektkoordinator, Tone Smogeli, noe som har gitt veldig gode resultater. Forskjellen fra i år, og i fjor, har vært mer tid til arbeid og sosialt samvær med de lokale ledelsene. En viktig faktor for informasjonsflyt er gode sosiale bånd som senker terskelen for dialog, noe som har gitt bemerkede resultater. Det er ikke uvanlig at andre verv enn leder-la har kontaktet meg med spørsmål, noe som mildt sagt er veldig bra. Vi har også forsøkt å invitere LA på ulike aktiviteter hver gang vi har vært på besøk, noe vi har fått god

13 13 tilbakemelding på, og som ga utslag på en undersøkelse HR foretok tidlig i vår periode, hvor vi bare hadde vært tilstede i Kristiansand og Stavanger. Vi har kommet godt ut i Las forhold til SL, Oppfattelse av SL, tilfredsstillende jobb. Vi kom mindre godt ut i synlighet, og veldig godt ut i; LAs forholde til sine respektive verv, tilgjengelighet, og grad av hjelpsomhet. Når det kommer til synlighet, har ikke hovedfokuset i år vært å promotere SL, men heller representere hele organisasjonen til eksterne parter. Vi har også opprettholdt fokuset om å skaffe nasjonale midler til undergrupper og lokale prosjekter. Hvorav de største søknaden og førsøkene blir utredet videre i redegjørelsen. Styringsgruppen Jeg har fungert som leder for styringsgruppen i året 2015/2016, og har stått ansvarlig for dagsorden og oppfølging. Jeg henviser til Styringsgruppens redegjørelse, som etterfølger i sakspapirene. Sentralledelsen Sentralledelsen møttes for første gang som en samlet ledelse i forkant av styremøtehelgen på Imsland, i Rogaland. I etterdi har vi vært sporadisk samlet, alt etter hva som har stått på dagsorden, samt våres planlagte sammenkomster, som er de ordinære styremøtene. Samarbeidet i SL har vært utmerket, der det har vært veldig god dialog på tvers av verv, og lav terskel til å ta kontakt. Grad av selvledelse har også vært stor, noe som har resultert i flere originale ideer, hvorav flere av disse har blitt praktisert. Det har blitt satt av tid ved hver styremøtehelg til en workshop, hvor vi har tatt opp større arbeidsoppgaver som går på tvers av verv, og teambuilding, for å opprettholde motivasjonen. Økonomisk sett har vi også vært målrettet på å kutte kostnader fra sentralledelsen, og tildelt disse lokale formål. Samarbeid med BI Samarbeidet med BI har mildt sagt blitt veldig godt. Vi er invitert til de fleste samtaler, vi har én styrerepresentant, flere åpne dialogmøter, medlemmer i kollegiet, UUV, og lignende. Dialogen mellom BIS og BI er flytende, og det er sjeldent vi ikke får gjennomslag for våres forslag. Vi har også vært sentrale om den nye fremlagte strategien, hvor vi også er en del av

14 14 oppfølgingen. Her har vi en stemme i kandidatprofil og Hvordan skape et minneverdig første år. Det er også opprettet en ny møteform hvor leder for BIS og SBIO, skal møte med rektor en gang i måneden for utveksling av tanker for forbedring og endring. Vi har også innledet en samtale med BI om dekning av midlene som forsvinner når BIS går ut av LNU. Samarbeid med SBIO Samarbeidet med SBIO startet tidlig, ettersom vi hadde et stort fokus om å forbedre dette. Dialog mellom forrige leder i SBIO, som for tiden var konstituert, ledet til en god dialog mellom våre 2 studentforeninger. En tettere samarbeidsavtale er for tiden under diskusjon, hvor det har blitt fremmet tiltak som for eksempel deltakelse for SBIO under NSF, og invitere SBIO-respektive verv til BIS sine seminarhelger. Tidligere tiltak ble også iverksatt, hvor BIS sine næringslivsansvarlige deltok på et arrangement i regi av SBIO. Når det kommer til en evt. Fusjon, har dette blitt diskutert, men vi kommer til å innlede et tettere samarbeid før det blir en realitet. Den fremtidige optimale løsningen for å fremme BIs studentmasse, og for å oppnå våres strategi, er en fusjon med SBIO Dette er på den andre siden ikke mulig å få til over kort tid, og kommer til å kreve mye planlegging, og ikke minst, godvilje fra begge organisasjonene. Internasjonalt samarbeid BIS er medlem av det nordiske forumet «Nordic Forum», hvor studentforeningene: SASSE (Stockholm Business School, SE), CBSS (Copenhagen Business School, DK), NHHS (Norges Handelshøyskole, NO), KY (Aalto University School of Business, FI), SBIO (BI, NO) og SHS (Svenska Handelshögskolan i Vasa, FI). Dette er et forum hvor vi anbefaler fremtidige SL på det sterkeste om å ta del i. Årets sentralledelse stilte med to representanter, leder og økonomiansvarlig, og vi tok med oss mange gode forslag tilbake til BIS. BI blir også en mer-og-mer internasjonal skole, hvor en god del av den internasjonale studentmassen vil komme fra de nordiske landene. Forrige konferanse ble avholdt i København. Utdypet punkt: BIS i media Følgende medier har BIS hatt oppslag i ila. Inneværende år: E24, Dagens Næringsliv, Inside, Slippen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Studvest, BA, og flere mindre lokale

15 15 mediesider, og studentaviser. Dette har vært nesten utelukkende positive forslag som har gitt god informasjon ut til våres studentmasse. Neste års sentralledelse burde øke fokuset på ulike mediekanaler, ettersom årets sentralledelse har nesten utelukkende fokusert på papir- og nettaviser. For å få ut informasjon til potensielt kommende studenter, burde vi også holde et fokus på hva som når ut til dem, noe det ikke har blitt lagt vekt på i år. Naturligvis er dette neste års leders oppgave. NSO V/ årets første ordinære styringsgruppemøte, som tok plass under NSF i Stavanger, vedtok styringsgruppen å stemme ned et medlemssak i NSO. Bakgrunn for selve vedtaket er begrunnet i referatet, men hvor jeg ønsker å presisere at BIS kommer til å se på et evt. Medlemskap i NSO på nytt, våren 2016, når NSO sine vedtekter og organisasjonsoppbygning er endret. Nettsiden Styringsgruppen satt tidlig målet om en endring i nettsiden. Her konkluderte vi med å endre hele den eksisterende nettsiden, og heller utvikle en ny en. Selve nettsiden med mobilversjon vil bli presentert under landsmøtet. Vi har satt et mål om å ha den nye nettsiden oppe å gå 1 juli, men annerkjenner at denne tidsfristen kan bli litt kort. For å sikre at resultatet bli best mulig, vil vi ta en vurdering om dette blir realistisk, eller om vi må informere styringsgruppen om at det blir en utsatt frist. Selve designet til nettsiden, med hovedfunksjoner er allerede designet, og vi er i stadiet med å finne utviklere (per skrivende stund, evt. Endring vil opplyses om på Landsmøtet). LRF: Lokalt reisefond Som en del av sentralledelsens mål om å styrke lokalavdelingene, ble det opprettet et lokalt reisefond, hvor lokalengasjerte kan enkelt søke gjennom leder-sl eller økonomiansvarlig-sl om å reise til andre BIS-institusjoner, eller andre formål som vil gagne lokalavdelingen. Dette er allerede nå i aktiv bruk. Det har for det meste blitt benyttet til utveksling gjennom NLD eller generalforsamlingene. Det gleder meg å se at slike insentiver gir gode resultater for BIS

16 16 sin lokalavdelinger, og hvis det fortsetter å være like populært, blir summer mest sannsynlig oppjustert av styringsgruppen, v/ neste budsjettforhandling. Budsjett: Økt fokus på lokalavdelingene Ved årets budsjettrevidering, som meldt av Inside, ønsket vi å styrke lokalavdelingene på bekostning av sentralledelsen. Flere slike forslag kommer med stor sannsynlighet til å oppstå, og dette ønsker vi velkommen. Jeg ønsker på den andre siden om å ikke bli oppslukt av verdispørsmålet her. Bak hver krone ligger det en begrunnelse, og med det økende overskuddet hos lokalavdelingene, må vi øke aktivitetsporteføljen. Som dere kommer til å høre flere ganger gjennom dette landsmøtet, går BIS nå inn i en ny epoke, med bare 3 lokalavdelinger, og i en slik tid er det stor mulighet for nye aktiviteter og prosjekter, men med disse forslagene, må baktanken være i tråd med BIS sin visjon og kjerneverdier. Vi i sentralledelsen ser enda muligheter for å endre budsjettet i større grad til fordel for lokalavdelingene, men her må vi tenke objektivt, og ikke minst resultatbasert. Gjennom BIS sin snart 30 år lange historie, har utallige forslag og prøveprosjekt falt, med dette har bare bidratt til økt kompetanse hos de som tok over. Det som har skadet BIS over lengre perioder, er forhastede prosjekter som har blitt implementert for fult uten riktig bedømmingskraft. Sentralt, og ikke minst traverne, stiller seg alltid disponible til å se på de ulike forslagene som oppstår. Husk dette, og bruk organisasjonens ulike medlemmer for det de er verdt. Strengere rapporteringsplikt Jeg foreslo tidlig til lederne om å redusere tiden mellom hver skriftlige rapportering fra månedlig til 2-ukers mellomrom. Det originale forslaget var hver uke, hvor ledergruppen ikke så nødvendigheten, og besluttet 2 uker, noe som i ettertid har vist seg å være en god beslutning. Dette har gitt regelmessige rapporter om den lokale situasjonen fra de respektive lokalavdelingene, som har blitt sendt mellom alle lederne. Målet med dette var økt kompetansedeling og informasjonsflyt, noe jeg kan konsist si det har resultert i. Sentralledelsen har praktisert en ukentlig rapportering som har inneholdt følgende overordnede punkter: Arbeidsoppgaver forrige uke, arbeidsoppgaver inneværende uke, og status på de lokale speilede vervene, samt en privat del, der man kan informere om ulike situasjoner som kan og ikke kan slå ut over BIS-arbeid.

17 17 LIF: Lokalt investeringsfond Et tiltak fra den forrige sentralledelsen som vi valgte å videreføre var lokalt investeringsfond. Dette er et fond hvor lokalavdelinger kan søke om langssiktige investeringer til sentralledelsen. Dette fondet har også blitt brukt aktivt, hvor midlene har gått til for eksempel betalingsutstyr, vinterjakker til VL, medieutstyr, O.A. Jeg anbefaler fremtidig sentralledelse å se på en økning av dette fondet, og ikke minst en økt antall søknader fra LA. Politisk strategi Politisk strategi ble fremlagt ved forrige styringsgruppehelg, under politisk dag. Denne skal øke fokus på å implementere BIS sin studentmasse i de respektive studentbyene. Styringsgruppen kom med sine innspill, som ble tatt med. Forventet resultat av oppnådd strategi er økt studentpolitisk involvering, flere arrangementer med heterogen studentmasse hvorav BI-studenter er en engasjert part, og økt informasjonsflyt på tvers av de ulike studiebyenes studentforeninger. Landsmøtet og strukturendring Denne saken ble belyst av styringsgruppen v/ 2014 siste styringsgruppemøte, hvor saken ble tatt opp i en vakere form, men leder i Trondheim i spissen. Saken ble deretter gjenopptatt under styringsgruppemøtet i Bergen, hvor vi stilte oss mer positive til forslaget. Sentralledelsen fremmer nå forslaget om et forventet resultat, hvor vi dessverre ikke har fått gjennomgått prosessen selv, og må dermed overlate den til den neste ledelsen. Personlig stiller jeg meg veldig positiv til en helhetlig endring, ettersom jeg ser et økende behov for en endring, og det er kapasitetsmaksimering i veldig mange ledd, inkludert sentralledelsen. Jeg og økonomiansvarlig har sett på muligheten for å ansette en organisasjonssekretær i en 100%- stilling, som kan sikre kontinuitet i organisasjonen, samt ta over det mest administrative og repeterte oppgavene som hindrer verv i å være nyskapende. Det oppfordres på tross for disse varselstegnende å ikke revolusjonere organisasjonen på kortest mulig tid, og at landsmøtet skal gi den nye sentralledelsen ett -1- år på å utrede en plan, som skal pryde organisasjonen i en lengre tid fremover.

18 18 Det kan uansett nevnes at vi var inne på tanken å melde opp en behandlingssak hvor vi la frem en endring som skulle tre i kraft v/ møteslutt. Dette konkluderte vi ganske tidlig med var uansvarlig, og forhastet. Helt til slutt For å si med litt færre ord, er jeg uforklarlig takknemlig for året som har vært, og for å hatt muligheten til å jobbe med så mange dyktige mennesker! Som dere kan se ovenfor har det vært et par nyskapninger utover året, men selv skulle jeg ønsket dette var mer. Dagens sentralledelse, sammen med dagens lokalavdelinger, har opplevd en voksesmerte ila. Det siste året, hvor dagene slukes av administrative arbeidsoppgaver, og gjør det vanskelig å ta fatt i ledelsens egentlige arbeidsoppgaver, som er å utvikle studentsamfunnet, ikke bare drifte. Jeg råder den nye ledelsen på det sterkeste å ta fatt i oppgaven om en omstrukturering av organisasjonskartet, og med det, er saken om endringen av organisasjonsstrukturen til BIS meldt opp på dagsorden til det 44. Landsmøtet. La oss holde en konstruktiv debatt, som forhåpentlig ender klare mål til den nye ledelsen, som skal lede oss videre i denne nye epoken, som er BIS bestående av bare 3 avdelinger. Med vennlig hilsen Andreas Fredriksen Leder, BIS Sentralledelsen 2014/2015 Notat: Leder SL orienterer kort om SL og henviser til redegjørelse. Innlegg 17: Gjennom året har medieoppslag vært viktig. Lurte på om hvorfor medieoppslag har vært så viktig. Replikk 1: BIS vil være transparente overfor studenter. Det skal ikke legges skjul på at BIstudenter har et negativt rykte utad. Kommet frem ord om pappa-gutter, etc. Negativt ladede ord. Mediefokus har vært viktig for å vise saker man brenner for ut mot andre som ikke er en del av BI.

19 Økonomiansvarlig, Tommy Tran Kjære Landsmøte, Først vil jeg takke for tillitten som ble vist ved forrige Landsmøte. Før jeg ble valgt inn i Sentralledelsen, satt jeg som økonomiansvarlig i BIS Stavanger, og hadde på den måten noe erfaring på forhånd. Likevel har året som har gått vært ekstremt lærerikt og utfordrende, og jeg føler fremdeles den dag i dag at jeg stadig lærer noe nytt. Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke de andre medlemmene i Sentralledelsen for et ekstremt hyggelig år hvor fokus på trivsel, kommunikasjon, samarbeid og viktigst av alt; å stille opp for hverandre, har vært veldig tilstedeværende. Dere har alle vært sterke bidragsytere for at jeg har klart å holde motivasjonen oppe gjennom både gode og dårlige dager, så takk for det! Overlapping Ikke lenge etter Landsmøtet startet jeg smått med jevnlig kontakt med påtroppende ØA LA og avtroppende ØA SL. Vi snakket ikke veldig mye om konkrete saker da jeg allerede var ØA lokalt og hadde noe basiskunnskap fra før. Jeg fikk likevel lov til å arrangere et økonomiseminar for påtroppende Økonomiansvarlige dette fant sted i Oslo i slutten av juni måned. Siden det ikke var budsjettert for seminaret, hadde vi kun en dagsreise hvor vi besøkte Mamut og fikk en god opplæring av Visma rundt bruken av regnskapsprogrammet, etterfulgt av en liten middag og gåtur i Oslo sentrum. Dette har vist seg å gi stort utbytte for de Økonomiansvarlige, noe som gjorde dem bedre rustet til å stå på egne ben. I tillegg fikk vi muligheten til å bli bedre kjent tidlig i vervsperioden, noe som igjen bidro til bedre kommunikasjonsflyt mellom lokalavdelingene. Noen uker i forveien hadde jeg gleden av å være med på overlappingstur for Sentralledelsen. Denne turen vær utrolig lærerik, da det ble lagt mye fokus på det faglige og det sosiale. Vi fikk prøve oss med et uoffisielt styremøte hvor sakene var av utfordrende sort. Her fikk vi mange gode og objektive diskusjoner, i tillegg til at vi fikk tilbakemelding fra avtroppende ledelse på noen av punktene. Utenom det faglige, hadde vi også flere teambuildingsaktiviteter for å styrke samholdet i gruppen.

20 20 Mål for året Mine mål for året, som jeg la frem under fjorårets Landsmøte, har vært som følger: Være kostnadseffektive Med dette mener jeg å bruke BIS-midlene smartere. Dette kan f.eks. være billigere flybilletter for å kunne invitere flere deltakere, og lavere kostnader på SL for å kunne støtte LA i større grad. Innføre seminar for påtroppende ØA før tiltredelse 1. juli Fokuset under dette seminaret er tiltenkt å ligge på erfaring under overlapping, og opplæring i regnskapsprogrammet Mamut. Skape bedre kommunikasjon og samarbeid på tvers av lokalavdelingene På denne måten kan ØA spille på hverandres styrker. I tillegg er det godt å kunne kommunisere med flere personer som snakker det samme språket. Sentralledelsens økonomi Den økonomiske situasjonen i Sentralledelsen er i dag veldig god. Vi har utrolig god likviditet og god egenkapital. I tillegg har vi ikke noen midler som er bundet over tid, da investeringen i fond ikke er bindende. Fordi jeg ble konstituert i midten av et kalenderår, var det vanskelig å gjøre noe med kostnadene som ble ført av forrige Økonomiansvarlig. Likevel ser jeg ikke noen betydningsfulle kostnader jeg kunne tenke meg å være foruten. Fokuset mitt i år har vært på å være kostnadseffektiv. Dette betyr at jeg ikke har fokusert på å kutte mest mulig, men vært mer opptatt over at vi skal bruke midlene enda mer effektivt. Jeg har tatt løpende vurderinger på om det er nødvendig å foreta enkelte reiser, og om det er nødvendig med overnatting. I tillegg har vi av økonomiske grunner flyttet på styremøtehelger og andre aktiviteter. Jeg har ikke hatt stort fokus på inntektssiden, da jeg ikke ser nødvendigheten av at vi skal bygge Sentralledelsens egenkapital noe høyere. Dermed har jeg støttet MANAs ønske om å bruke mer tid på Lokalavdelingene og avtaler som ikke nødvendigvis gir en direkte økonomisk gevinst. For å sikre god oversikt over økonomien, har både HR og Leder fått månedlig avstemminger og god innsikt i økonomien til Sentralledelsen. Det har ved noen tilfeller blitt innsendt