Global Entrepreneurship Monitor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Global Entrepreneurship Monitor"

Transkript

1 Entreprenørskap i Norge 2007 Global Entrepreneurship Monitor Lars Kolvereid Erlend Bullvåg Bjørn Willy Åmo

2 innhold GEM begreper 3 Executive summary 5 1 Innledning 7 2 Entreprenørskap i ulike land 9 3 Høyvekstbedrifter 13 4 Finansiering av nye bedrifter 16 5 Sosialt entreprenørskap i Norge 20 6 Rammebetingelser for entreprenørskap i Norge 22 7 Forskjeller mellom små og store kommuner 25 8 Konklusjon 26 Appendiks 1 Datakilder 28 Appendix 2 De norske GEM-ekspertene 29 Innovasjon Norge 30 Handelshøgskolen i Bodø 31 Kunnskapsparken Bodø as 32

3 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2007 Lars Kolvereid, Erlend Bullvåg, og Bjørn Willy Aamo Handelshøgskolen i Bodø Although data used in this work are collected by the GEM consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors. 1

4 2 Entreprenørskap i Norge 2007

5 GEM BEGREPER GEM Global Entrepreneurship Monitor. Et longitudinelt internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker forholdene for entreprenørskap i ulike land og over tid. Etableringsforsøk et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, søke etter utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder. Ny bedrift en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert. Etablert bedrift en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel. TEA Tidlig fase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er summen av etableringsforsøk og nye bedrifter, som involverer befolkningen mellom 18 og 64 år. Noen ganger er TEA lavere enn summen av etableringsforsøk og nye bedrifter. Dette er tilfeller hvor en person hevder å være involvert i et etableringsforsøk samtidig som han eller hun oppgir å eie en ny bedrift. Slike etablerere blir kun medregnet en gang. 3

6 E n t re p re n ø r s k a p i N o r g e Høgskolen i Bodø 4

7 EXECUTIVE SUMMARY In Norway, after declining levels of early stage entrepreneurship to 2004, economic growth again spurred increased entrepreneurial levels in 2005 and In 2006, the early stage entrepreneurial activity leveled out at 9.1%. The early-stage entrepreneurial activity rate in Norway fell in 2007 to about 6.5 percent. This is the lowest score Norway has ever reported since the country started to participate in the GEM project in year The decline is stronger among men than among women. The percentage of women among Norwegian entrepreneurs has increased the last 2 years, and continues to increase despite the lower early stage entrepreneurial activity in the country. As reported in previous years, there is hardly any necessity entrepreneurship taking place in the country - almost all entrepreneurial activity is opportunity based. What factors may contribute to changes in the early stage entrepreneurship rates in Norway? One major explanation lies in the fact that high levels of economic growth from 2003, has changed the business environment in Norway significantly. The number of bankruptcies is down by 18%, the lowest figure reported in 14 years. The unemployment rate is very low, and the work force has increased significantly. About foreigners are currently employed in Norway, and there is a fierce competition among established firms for labour. The interest rate has increased the past 2 years and is now 5.5%. It expected to increase to about ,5 % before it will stabilize and perhaps decline. The price of crude oil is all-time-high providing large income to the Norwegian government hitting all time levels over 100 USD per barrel. However, more favourable environments for start ups in Norway, producing high early stage entrepreneurial rates, are curtailed by increasing shortage of labour, creating very favourable conditions for those who are employed. The favourable conditions in the economy may not create as strong incentives for entrepreneurship, as employment rates increase, and incentives for employees improves faster, thereby reducing the propensity of new business start-ups. The Norwegian GEM expert panel confirms this development. Even though the overall entrepreneurial framework conditions in the country are considered better than ever before, Norway scores lower than other western countries on culture promoting entrepreneurship, ability to innovate, opportunities for high growth firms, motivation for entrepreneurship in the population, government priority, and dynamism in the home market. Still, it s good news for Norwegian entrepreneurs that the overall access to financial resources has improved considerably the last few years. Other areas have improved as well, although not as strongly as the access to finance: Improved technology transfer and technological development. When comparing the expert data with other western GEM countries, one can see effects on the focus on entrepreneurship in the school system, since Norway scores higher than average on education of children and young people. Does economic growth in Norway increase the perception about good opportunities for start ups in the population? The adult population survey reveals that there, contrary to what one would expect, in 2007 there is a decrease in the number of business opportunities in the population, the number of people who perceive them selves to possess the necessary entrepreneurial capabilities, and the number of people who perceive entrepreneurship to be an attractive career path. Moreover, in line with the bankruptcy risk statistics, there is a decrease in the proportion of the adult population who report that the fear of failure prevents them from starting a new firm. This indicates that it is not the fear of failure which prevents people from starting new business, but scarcity of labour creating good conditions for employees. 5

8 E n t re p re n ø r s k a p i N o r g e

9 1 INNLEDNING Norge deltar i forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor for åttende gang i GEM er et unikt forskningsprosjekt i den forstand at det er entreprenørskap i tidlig fase som måles ved at et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 64 år blir spurt om de nå forsøker å starte en ny bedrift eller om de leder og eier en bedrift som er yngre enn 42 måneder. GEM er således den eneste tilgjengelige sammenlignbare indikator på tidligfase entreprenøriell aktivitet mellom Norge og 41 andre deltakerland. Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge involverer i entreprenører/team. Sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 2004 til 2006, synker deltakelsen i 2007 med Hvis aktiviteten forblir lavere i Norge, vil dette slå ut i redusert tilgang på nye bedrifter som utfordrer eksisterende bedrifter. Medvirkende årsaker til denne endringen diskuteres videre her. I Figur 1.1 nedenfor viser utviklingen av tidlig fase entreprenørskap i Norge for perioden 2000 til Norge Menn Kvinner Figur 1.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i Norge I 2000 målte GEM den høyeste tidlig fase entreprenøriell aktivitet noen gang i Norge. Norges score falt deretter til 7,5 i 2003 og 7,0 i 2004, steg i 2005 til 9,3, 9,1 i 2006, for å falle markert til 6,5 i I 2001 hadde Norge etablert seg på et europeisk høyt entreprenørskapsnivå. Observasjonen av høye entreprenørskapsnivåer i Norge, fikk et brudd i 2006, og i 2007 faller Norge enda mer. Den underliggende trenden for tidligfase entreprenøriell aktivitet er negativ fra I et kortsiktig perspektiv er ikke fallet i 2007 i tidligfase entreprenørielle aktivitet dramatisk for Norge, men utviklingen aktualiserer nøye oppfølging. Hvis resultatene kommende år indikerer at Norge er 7

10 i ferd med å miste grepet på rollen som et av Europas mest entreprenørielle land, aktualiseres behovet for en langt mer aktiv politisk innsats for å stimulere nyskapningen i norsk økonomi. Figur 1.2 sammenligner utviklingen i etableringsforsøk og forekomsten av nye bedrifter med TEA og utbredelsen av etablerte bedrifter eldre en 42 måneder i befolkningen mellom 18 og 64 år. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, % Total tidligfase entreprenøriell aktivtet (TEA) % som forsøker å etablere en ny bedrift % andel som eier en bedrift yngre enn 42 måneder % andel som eier en bedrift eldre en 42 måneder Figur 1.2 Utvikling i forekomsten av tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA), Etableringsforsøk, nye bedrifter (under 42 mnd), og etablerte bedrifter (eldre en 42 måneder) i Norge. Andelen som forsøker å etablere bedrift stiger i perioden 2003 fra 4 % av befolkningen mellom år til 5.2 % i 2006, for å falle markert til 3.8 % i Færre etableringsforsøk er dermed en viktig forklaring på fallet i TEA. Andelen av befolkningen involvert i nye bedrifter yngre en 42 måneder, synker fra 5,2 % i 2005 til 4,3 % i 2006 og er markert ned til 2,6 % i 2007, altså en tilnærmet halvering fra Relativt sett er reduksjonen i etableringsforsøk langt mindre enn reduksjonen i andelen av befolkningen som er involvert i nyetablerte bedrifter. Figur 1.2 viser at det både er fallende interesse i befolkningen for å involvere seg i nystartede bedrifter, og i andelen som er involvert i bedrifter eldre enn 42 måneder. Årsakene til den fallende interessen bør kartlegges nærmere. Er endringene er like for menn og kvinner? Figur 1.1 viser at det er større endringer i omfanget av tidlig fase entreprenøriell aktivitet fra år til år blant menn enn blant kvinner i Norge. Tidlig fase entreprenørskap for kvinner falt jevnt i Norge fra 2000 til 2004 ned til i underkant av 4 %. Fra 2004 til 2006 vokser igjen aktiviteten blant norske kvinner til om lag 6 % av befolkningen, men faller tilbake til like over 4 % i Kvinneandelen blant personer involvert i tidlig fase entreprenørskap i Norge, øker fra 25 % i 2004 til 33 % i 2007, noe som er meget gledelig og positivt for diversiteten blant de nye bedriftene som kommer til. Til sammenligning er andelen kvinner blant entreprenører i Skandinavia 34 % og i EU 15 landene, også 34 %. Aktiviteten blant menn følger samme trend frem til 2004, vokser sterkt fra i 2005 til 14 % av befolkningen, for å falle tilbake til i overkant av 12 % i 2006 og 9 % i Tidligfase entreprenørskap varierer mer blant menn enn blant kvinner. Nedgangen for menn er således relativt sett sterkere enn for kvinner i Noe av forklaringen på at aktiviteten er mer redusert blant menn, antas å ligge i den store mangelen på arbeidskraft innen de mannsdominerte yrkene, bygg og anlegg, og industri/ verkstedproduksjon. Et viktig spørsmål er om det gode arbeidsmarkedet har endret det norske folks drivkrefter for å etablere bedrift? Før vi kommer inn på dette, ser vi nærmere på hvordan tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge utvikler seg sammenlignet med andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. 8

11 2 entreprenørskap i ulike land Når vi sammenligner entreprenørskapsnivået i Norge med andre land med høy kjøpekraft, ble Norge i 2007 passert av Irland, tapte terreng til Island og USA, og er nå på 9. plass blant landene i EU/EØS området. I 2006 var Norge på en 6. plass. Tidligfase entreprenørskap i Norge nærmer seg nå gjennomsnittsnivået for EU, etter å ha ligget klart høyere i tidligere år. Figur 2.1 nedenfor viser tidlig fase entreprenørskap etter land og relativ kjøpekraft for alle land som deltar GEM Prevalence rate of early-stage entrepreneurial activity 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % IN PE YU VE CN TH BR CO DO KZ TR RO CL UY RU AR HR LV HU AR: Argentina AT: Austria BE: Belgium BR: Brazil CH: China CL: Chile CO: Colombia DK: Denmark DO: Dominican Rep. ES: Spain FI: Finland FR: France GR: Greece HK: Hong Kong PR PT SI GR HR: Croatia HU: Hungary IE: Ireland IL: Israel IN: India IS: Iceland IT: Italy JP: Japan KZ: Kazakhstan LV: Latvia NL: Netherlands NO: Norway PE: Peru PR: Puerto Rico IT ES FR UAE FI SW IL UK DK NL JP SE BE PT: Portugal RO: Romania RU Russia SE: Sweden SI: Slovenia SW: Switzerland TH: Thailand TR: Turkey UAE: Un. Arab Emirates UK: United Kingdom US: United States UY: Uruguay VE: Venezuela YU: Serbia AT IS HK US IE NO 0 % GDP per Capita, in Purchasing Power Parities (PPP) Figur 2.1 Tidlig fase entreprenørskap fordelt på land. I perioden kom Norge på 3. plass i Europa, bare slått av Irland og Island. I 2007 blir Norge ikke bare slått av Island og Irland, men også av 6 andre europeiske land: Portugal, Serbia, Spania, Kroatia, Finland og Ungarn. Mens utviklingen til 2006 i stor grad forklares med internasjonale konjunkturer, globalisering og teknologisk utvikling, kan den markerte endringen i 2007 ikke fullt ut tilskrives slike drivkrefter. Andre faktorer i økonomi og arbeidsliv ser ut til å påvirke interessen for entreprenørskap negativt i Tiltakende mangel på arbeidskraft i Norge og tiltakende usikkerhet om de finansielle utsikter i 2007 bidrar til å redusere interessen for entreprenørskap i Norge. 9

12 Er det forskjell mellom menn og kvinners tidligfase entreprenørielle aktivitet i Norge? Det er gledelig at kvinneandelen blant entreprenører i Norge vokser. De to siste år fra 32 % i 2006 opp til 33 % i Det betyr at kvinneandelen av norske tidligfase entreprenører er tilnærmet lik gjennomsnittet på 34 % i de øvrige Skandinaviske land og EU landene som deltar i GEM. Det er også gledelig at kvinneandelen holder stand i Norge, selv om den norske TEA score reduseres i Den norske regjeringen har ambisjoner om at Norge skal øke kvinneandelen i årene som kommer. I regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for økt entreprenørskap blant kvinner, er målsetningen en 40 % kvinneandel blant norske etablerere innen år For å nå målsetningen innføres en rekke tiltak. Regjeringen innfører forbedrede rettigheter ved fødselspermisjon for kvinnelige gründere, nye støtteordninger for kvinner med vekstbedrifter, økt prioritering av kvinner i støtteapparatet, mentorsystemer for kvinner, og økt kunnskapsdannelse omkring kvinner og entreprenørskap. Sammenlignet med menns tidligfase entreprenørielle aktivitet varierer denne mer enn kvinners. Selv om tidligfase entreprenøriell aktivitet for kvinner også går tilbake er nedgangen i 2007 relativt sett mindre enn for menn. Entreprenørielle intensjoner, muligheter, kapasitet og motivasjon Mulighetsdrivet entreprenørskap står meget sterkt i Norge. I GEM klassifiseres en entreprenør som mulighetsdrevet hvis motivet for etableringen er å oppnå uavhengighet, eller øke egen inntekt. Figur 2.2 nedenfor viser balansen mellom disse to drivkreftene for mulighetsdrevet entreprenørskap i Norge. 100 % % øket inntekt (innenfor TEA mulighetsdrevet) % uavhengighet (innenfor TEA mulighetsdrevet) 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Belgia Hellas Puerto Hong Kong Israel Island Norge Danmark Sverige Italia Spania USA UAE Finland Slovenia Østerrike Japan Irland UK Portugal Nederland Sveits Frankrike Kazakhstan Latvia Serbia Kina Tyrkia Romania Thailand Ungan Russland India Kroatia Domin. Peru Colombia Brazil Argentina Venezuela Uruguay Chile Høy-innteksland Europa & Asia Midlere og lav-inntekstland Latin Amerika & Karibia Figur 2.2 Forholdet mellom de to drivkreftene for mulighetsdrevet entreprenørskap, økt inntekt og ønske om uavhengighet. Flertallet, 56 % av norske entreprenører er motivert av økt inntekt, mens 44 % er sterkest motivert av å oppnå uavhengighet. Sammenlignet med andre høyinntektsland, er andelen som er motivert av uavhengighet lavere enn ventet i Norge. En høy andel av gründere motivert av uavhengighet i et land, indikerer at det eksisterer flere alternative muligheter til å generere inntekt i landet i tillegg til lønnet arbeid. En lavere andel i Norge indikerer at færre ser entreprenørielle muligheter som gir større uavhengighet enn lønnet arbeid. En årsak til og et viktig poeng med entreprenørskap, nemlig at det å oppnå uavhengighet er redusert i Norge, ligger i endringene vi har sett i arbeidslivet de senere år. Store grupper av arbeidstakere får nå de samme viktige uavhengighetsegenskapene gjennom sin jobb. Fleksible arbeidstidsordninger, sterkere pensjonsordninger, individuelle lønnsavtaler og hjemmekontorløsninger oppfyller for mange de etterspurte egenskapene en karriere som uavhengig ville gitt. Et meget sterkt arbeidsmarked, forholdsvis få som starter bedrifter med målsetning om heltidsarbeid, gode sosiale sikkerhetsnett for ansatte, forskjeller i skattelegging av arbeidstakere og arbeidsgivere, og færre som oppfatter å ha gode forretningsideer bidrar også til å redusere andelen som forfølger entreprenørielle muligheter for å bli uavhengige. 10

13 Graden eller omfanget av at tidligfase entreprenører som er eller vil bli fulltidsarbeidende i sin bedrift, sier oss også noe om hvordan entreprenørene velger å utnytte forretningsmulighetene i Norge. Figur 2.3 viser andelen av norske entreprenører som er involvert sin nye bedrift på fulltid. 100 Tidligfase entreprenøriell aktivitet Eier av etablert bedrift Norge Sverige Japan Island Nederland Danmark Finland Hong Kong Sveits UAE USA Frankrike Portugal Østerike UK Belgia Irland Israel Slovenia Italia Puerto Hellas Spania Russland Ungarn Kazakhstan India Thailand Tyrkia Latvia Serbia Romania Kina Kroatia Colombia Brazil Chile Uruguay Domin Rep. Argentina Venezuela Peru Høy-innteksland Europa & Asia Midlere og lav-inntekstland Latin Amerika & Karibia Figur 2.3. Andel av tidlig fase entreprenører som jobber eller vil jobbe heltid i bedriften. Norge har den laveste andelen tidlig fase entreprenører som jobber eller vil jobbe heltid i bedriften av alle GEM landene. En konsekvens er at det er en stor andel av hobby bedrifter, og bedrifter som drives parallelt med annen sikrere eller mer stabil inntektskilde. En annen forklaring er at en høyere andel gründere i Norge starter bedrifter uten å selv skulle arbeide i bedriften i full stilling. I tidligere forskning har man funnet at nesten 5 % av norske gründere ikke har til hensikt å arbeide i den nye bedriften, men skal ansette folk til å drive den 1. Dette fenomenet er sannsynligvis mer utbredt i Norge enn i andre land, og bør være spesielt aktuelt i forbindelse med etablering av knoppskytingsbedrifter fra høgskoler og universiteter. Kun 42 % av entreprenørene arbeider heltid i bedriften. Norge er i særstilling det landet i GEM undersøkelsen der det er størst sjanse for at etableringen er motivert av ønsket om å supplere eksisterende og ofte mer forutsigbar inntekt hos etablereren. Tar en utgangspunkt i at myndighetene ønsker mange nyetableringer og jobbskaping i Norge, og at det er nødvendig med om lag like stor innsats av arbeid og kapital for å etablere en liten som en større bedrift, ligger det et betydelig potensiale for økt effekt av nyskaping ved å øke størrelsen på nyetableringene. Tidligfase entreprenørskap i Norge viser en fallende trend over tid, og mange starter bedrift for å supplere egen inntekt. Det er nærliggende å tro at motivasjonen for å etablere bedrift henger sammen med befolkningens oppfattning av tilgangen på entreprenørielle muligheter. GEM spør respondentene om intensjoner om å starte en ny bedrift i løpet av de kommende 3 år. Intensjoner uttrykker nærliggende planer eller tilbøyelighet til å delta i entreprenørskap. I Norge går andelen som har intensjoner om bedriftsetablering ned for tredje året på rad i Fra et nivå i 2005, der 21 % av den voksne befolkningen hadde intensjoner om bedriftsetablering, er nivået i 2007 falt til 15 %. Forekomsten av individer med uttrykte intensjoner om bedriftsetablering er således betydelig redusert i løpet av få år. Fallende intensjonsnivå i 2007, predikerer fortsatt fall i TEA i Figur 2.4 nedenfor viser utviklingen i befolkningens intensjoner om tidligfase entreprenøriell aktivitet. 1 Isaksen, E. & Kolvereid, L Growth objectives in Norwegian start-up business. International Journal of Entrepreneurship and Small Business, Vol. 2, No. 1,

14 Andel av befolkningen i år x som tror de vil starte bedrift i år x+3 Entreprenørskapsnivået i år X Figur 2.4. Utvikling i intensjoner om etablering av bedrift. Er det nok å ha intensjoner om bedriftsetablering som motivasjon for oppstart? I GEM modellen knyttes TEA til ytterligere tre forhold: (1) Tilgangen på entreprenørielle muligheter eller forretningsideer som gründere og nye bedrifter kan utnytte. (2) Den entreprenørielle kapasitet som finnes i landet, dvs. i hvilken grad befolkningen mener de har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter som kreves for å starte nye bedrifter og dermed utnytte de muligheter som oppstår. (3) Motivasjonen, målt i hvor attraktivt en entreprenøriell karriere fremstår for befolkningen. Sammen med intensjoner antas disse tre faktorene å danne den vesentligste forutsetning for tilgangen på nye bedrifter i Norge. Figur 2.5 oppsummerer tilgangsfaktorene. 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Entreprenørielle forutsetninger, prosent av befolkningen i Norge, utvikling over tid Ser muligheter Har evner God karrierevei Figur 2.5. Entreprenørielle muligheter, kapasitet og motivasjon. Frykt for å mislykkes Tilgangen på muligheter blir målt ved å be folk om å svare på spørsmålet: Tror du at det de neste 6 månedene vil oppstå gode muligheter for å starte en ny bedrift der du bor? Entreprenøriell kapasitet blir målt med andelen som svarer bekreftende på et spørsmål om de har de ferdigheter, den kunnskap og den erfaring som er nødvendig for å starte en ny bedrift. Entreprenøriell motivasjon blir målt ved andelen som mener at entreprenørskap er en god karrierevei og andelen som svarer at frykten for å mislykkes hindrer dem fra å starte en ny bedrift. Som vist i figur 2.5 er det en tilbakegang i forhold til tidligere år på alle tilgangsindikatorene. Andelen av befolkningen som ser gode forretningsmuligheter der de bor faller. I 2007 er det 46 % av befolkningen som ser gode muligheter sammenlignet med 51 % i Andelen som mener de selv har de nødvendige evner for å starte bedrift faller moderat, og når 35 % i Entreprenørskap vurderes som en god karrierevei av 55 % av befolkningen, et markert fall fra 62 % i Når færre personer ser gode forretningsideer, synker også andelen som hevder at frykten for å mislykkes hindrer dem fra å starte en ny bedrift til 15 %. En direkte følge er at entreprenørskap som karriere taper terreng i forhold til å ha en god jobb. En fallende motivasjon for entreprenørskap reduserer tilgangen på potensielle entreprenører, og dermed nivået på tidligfase entreprenøriell aktivitet. Ut fra GEM resultatene for Norge, er det en klar anbefaling å se nærmere på hvordan attraktiviteten av å satse på en karriere som entreprenør kan økes. Nye initiativer bør vurderes i nær tidshorisont. Dette for å ivareta den entreprenørielle kulturen i Norge, og fordelen det er med mange nye bedrifter og entreprenører i økonomien som følge av høy aktivitet frem til utgangen av Sammenlignet med andre land som deltar i GEM, er det relativt stor andel av befolkningen som ser forretningsmuligheter i Norge, mens det er relativt få som oppfatter å ha de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å utnytte de mulighetene som oppstår. En mulig konklusjon er ytterligere fokus på utdanningen og opplæringen innen entreprenørskap og bedriftsetablering her til lands. En slik satsning vil bidra til å bedre balansen mellom tilgangen på forretningsideer og tilgangen på potensielle entreprenører i befolkningen med de ferdigheter som er nødvendige for å realisere forretningsideene. 12

15 Forskning på vekstbedrifter viser at en mindre gruppe av tidligfase entreprenørielle bedrifter skaper en stor andel av nye jobber. Dette er høyvekst eller høypotensialbedrifter. Norske nyetableringer har i gjennomsnitt færre ansatte enn nyetableringer i Europa for øvrig. Det er også færre som har fulltidsarbeid i den nye bedriften. Siden bedrifter med høyt potensiale for jobbskaping er sjeldne, blir de som finnes ekstra viktige for norsk økonomi. Det er derfor enda viktigere å få frem et fåtall innovative vekstkraftige bedrifter, enn å øke antall nyetableringer. Hvor forskjellige er så vekstambisjonene blant norske bedriftsetablerere? GEM identifiserer høypotensial tidlig fase bedrifter ved å kartlegge hvor mange ansatte etablererne forventer å ha om 5 år. GEM Norge har satt sammen datasettene for perioden 2002 til 2007 å kartlegge forskjeller i vekstambisjoner blant norske tidligfase entreprenører. Norske tidligfase entreprenører har ikke særlig store vekstambisjoner. Omlag 50 % av tidligfase entreprenører i Norge forventer å ha ansatte om 5 år. Ser vi nærmere på utbredelsen av etablerere med forventninger om å ha mer enn 19 ansatte i bedriften utenom eierne i løpet av 5 år i Norge, utgjør denne kategorien 0,63 % av befolkningen. I 2007 er denne andelen vokst markant til 0,73 %. I 2006 var således om lag av befolkningen mellom år involvert i entreprenørskap med forventninger om høyt potensial for entreprenørskap. I 2007 har antallet vokst markant, og om lag av befolkningen er involvert i entreprenørskap med høyt potensial for jobbskaping. Figur 3.1 nedenfor oppsummerer innslaget av tidligfase entreprenører med høypotensial nyetableringer i forskjellige land. 2,0% 1,5% 1,0% 0,5% 0,0% Hellas Japan Belgia Spania Frankrike Finland Italia Sverige Slovenia Nederland Danmanr - NORGE - 3 høyvekstbedrifter Tyskland Sveits UK Irland Israel Singapore Australia Canada Island New Zealand US Ungarn Kroatia Polen Russland Jamaica Mexico Brazil Argentina India Sør Afrika Kina Høyinntektsland Europa & Asia Latin Amerika & Karibia Middels og lavinntektsland Andre Figur 3.1. Antall innbyggere mellom år involvert i bedriftsetablering med forventning 19 ansatte eller flere ansatte om 5 år. Innslaget av høypotensial bedrifter utgjør 11 % av tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge i 2007, og 9 % i gjennomsnitt i perioden fra 2000 til Nærmere 1 av 10 tidligfase entreprenører har således forventninger om sterk vekst i sysselsettingen. Norge havner dermed på en 12. plass av høyinntektslandene i GEM. Av våre nærmeste europeiske naboer havner vi bak av Island, Irland, Storbritannia, Sveits, Nederland, Sverige og Tyskland. 13

16 Hva påvirker tilgangen på høyvekstbedrifter i Norge? Norge har deltatt i GEM siden 2000 og frem til Hvert år er det samlet inn data fra omlag 2000 respondenter. For å finne ut mer om hva som påvirker innslaget av entreprenører med forretningsideer som har høyt vekstpotensial, ble alle norske data fra 2002 til 2007 samlet i en datafil. Bare respondenter mellom 18 og 64 år som forsøker å starte eller nettopp har startet en ny bedrift er inkludert. Utvalget er vektet for kjønn og alder og er representativt for gründere i Norge med hensyn til disse 2 kriteriene. Den avhengige variabelen er forventet antall ansatte i bedriften om 5 år, kodet på følgende måte for å sikre en tilnærmet normalfordeling: 0=0, 1=1, 2=2-5, 3=6-10, 4=11-20, og 5=20+. Tabell 3.1 viser sammenhengen mellom forekomsten av høypotensial entreprenørskap og forholdene i entreprenørens kontekst. De uavhengige variablene som antas å påvirke andelen høypotensial etableringer faller innenfor 3 grupper: (1) Kjennetegn ved gründeren, (2) kjennetegn ved den nyetablerte bedriften, og (3) kjennetegn ved omgivelsene til den nye bedriften. Tabell 3.1 viser korrelasjonen mellom de uavhengige og den avhengige variabelen, samt en regresjonsanalyse der resultatene viser de uavhengige variablenes betydning for vekstambisjonene. Korrelasjonsanalysen er bivariat, mens regresjonsanalysen er multivariat. Regresjonsanalysen er derfor en mye sterkere test av betydningen av hver enkelt av de uavhengige variablene. Tabell 3.1. Prediksjon av forventet antall ansatte i bedriften om 5 år (n=246). Spearman s rho Standardisert beta Forventet antall ansatte i bedriften om 5 år Gründeren Kjønn (mann=1, kvinne=0) 0,15** 0,02 Alder -0,11* -0,10* Grunnskole som høyeste utdanning -0,06-0,11* Business Angel i løpet av 3 siste år 0,22*** 0,11* Kjenner personlig en entreprenør 0,12* 0,10* Redselen for å ikke lykkes gjør at en ikke starter 0,12* 0,09 Bedriften Antall personer i gründerteamet (opphøyd i ⅓) 0,40*** 0,33*** Industri 0,17*** 0,16*** Bedriftsmarkedet 0,04 0,06 Omgivelsene Folk i Norge anser bedriftsetablering som en god karrieremulighet 0,11* 0,10* Det er gode oppstartsmuligheter i nærområdet -0,09-0,04 Folk i Norge ser opp til gründere som lykkes -0,02-0,09 Det er god dekning i media av bedriftsetableringer 0,09 0,10* Folkemengde i kommunen (opphøyd i ¼) 0,10-0,06 Andel av kommunens innbyggere som bor sentralt (kilde: SSB) 0,15** 0,19** F 5,902*** R 0,53 Justert R 2 0,231 Statistisk signifikans: * indikerer p 0.10, ** indikerer p 0.05 og *** indikerer p Utvalget er vektet for kjønn og alder, år , TEA=1, alder Den avhengige variabelen (forventet antall ansatte) er kodet: 0=0, 1=1, 2=2-5, 3=6-10, 4=11-20 og 5=20+. Antall i gründerteamet er kodet: 1=1, 2=2, 3=3, 4=4, 5=5, 6=6, 7=7, 8=8, 9=9 og 10=10+. Referansegruppe for utdanning: De med videregående og høyere utdanning. Referansegruppe for bransje: Landbruksrelatert eller konsumentorientert. Tabell 3.1 viser at bedrifter etablert av mannlige gründere har større vekstpotensial enn bedrifter etablert av kvinnelige gründere. Effekten av kjønn forsvinner imidlertid i regresjonen, noe som hovedsakelig skyldes at mannlige gründere involverer flere personer i gründerteamet enn det kvinnelige gründere gjør. Både korrelasjonsanalysen og regresjonen viser at yngre gründere har signifikant høyere vekstambisjoner. Dess eldre gründeren er, dess lavere er bedriftens vekstambisjoner. Gründerens utdanning har en marginal signifikant effekt på vekstambisjonene. Høyere utdanningsnivå er assosiert med høyere vekstambisjoner hos gründerne. Erfaring som uformell investor ( business angel ) påvirker også vekstambisjonene positivt. Kjennskap til andre 14

17 etablerere har også en positiv effekt på vekstambisjonene. Gründere med vekstpotensial ser i alt ut til å ha bedre kontakter enn andre, både ved at en kjenner andre Gründere, har innsikt gjennom uformelle investeringer, og at flere har erfaring fra tidligere bedriftsetableringer. Den uavhengige variabelen som er sterkest positivt assosiert med bedriftens vekstambisjoner er størrelsen på gründerteamet. Dess større gründerteam, dess sterkere vekstambisjoner. Det er også bransjemessige forskjeller i vekstambisjonene, og industrigründere har klart sterkere vekstambisjoner enn gründere i andre bransjer. Også flere forhold i omgivelsene har innvirkning på bedriftens vekstambisjoner. Hvis etablereren er enig i at folk i Norge ser på entreprenørskap som en god karrieremulighet, har dette en positiv sammenheng med bedriftens vekstambisjoner. Og hvis etablereren er enig i at det er god dekning i media av bedriftsetablering, har bedriften gjerne sterke vekstambisjoner. Det er også svært interessant at kommunestørrelse målt i antall innbyggere ikke har noen signifikant effekt på vekstambisjonene. Det er ikke slik at bedrifter som blir etablert i store byer har større vekstambisjoner enn bedrifter som blir etablert i mindre kommuner, noe det kanskje er naturlig å anta. Derimot har bosetningsmønsteret i kommunen en effekt på vekstambisjonene: I kommuner der en stor del av innbyggerne bor sentralt, etableres det flere bedrifter med store vekstambisjoner. Gründere med vekstambisjoner foretrekker i sterke grad enn andre gründere å være nær kunden og i miljøer med større diversitet. Gründere med vekstambisjoner er derfor klart forskjellige fra Gründere med lave vekstambisjoner. Denne gruppen er i stor grad under 35 år, er menn, har ofte høyere utdanning og teknologisk bakgrunn og har høyere gjennomsnittsinntekt. De er også sterkere knyttet til andre entreprenører og investorer enn andre kategorier. Gründerteamet Når det er slått fast at antall personer i gründerteamet er signifikant positivt assosiert med vekstambisjonene, er det interessant å sammenligne størrelsen på gründerteamet i ulike land. Gjennomsnittlig størrelse på grûnderteamet 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Puertorico Frankrike UK Hellas Irland Slovenia Israel Østerrike Nederland Finland Spania Belgia Sverige USA Høyinntektsland Sveits Danmark Italia NORGE Portugal Japan Island FAE Hongkong Thailand Ungarn Kina Kasakhstan Serbia Kroatia Romania Russland Europa & Asia India Tyrkia Latvia Brasil Dom.rep. Peru Middels og lavinntektsland Figur 3.1. Gjennomsnittlig størrelse på gründerteamet. Chile Argentina Venetzuela Uruguay Colombia Latin Amerika & Karibia Som det fremgår av figur 3.1 er det i gjennomsnitt 2,1 medlemmer i etableringstemaet bak en nyetablert norsk bedrift. Norske nyetableringer skal således ut fra teamstørrelsen ha bedre potensial for vekst enn nyetableringer i mange andre høyinntekts GEM land. Sammenlignet med våre viktigste handelspartnere i Europa, finner vi større etableringsteam bare på Island. 15

18 4 finansiering av nye bedrifter Tilgangen til finansielle ressurser trekkes over tid frem som den største utfordringen for norske entreprenører. Kan tilgangen på finansielle ressurser i Norge påvirke hvilke nyetableringer vi får, og er det for få alternative måter å finansiere en oppstart på? Fellesnevneren for den finansielle strategien for norske entreprenører er egenkapital. Ytterligere behov for finan-siering bestemmes av egen risiko og eierstrategi, vekstambisjoner, bransje, og hvor mye egenkapital etablereren selv har til rådighet. I det følgende har vi sett nærmere på hvordan svært nyetablerte bedrifter har finansiert oppstarten. Bedriftene var om lag 3 måneder gamle da de ble intervjuet. Det skilles mellom finansieringsatferd i forhold til lån, egenkapital og tilskudd de helt nyetablerte bedriftene benytter. Undersøkelsen er foretatt av Handelshøgskolen i Bodø blant etablerte bedrifter registrert i enhetsregistret i Brønnøysund over en 3 mnd periode i , med oppfølgingsundersøkelser i 2004 og Undersøkelsen kartlegger hvordan nylig etablerte bedrifter er finansiert. Tabell 4.1 nedenfor oppsummerer hvordan entreprenører har finansiert tidligfasen av bedriftens liv. Tabellen viser finansiering av virksomheten. Tabell 4.1. Lån og egenkapital og udekket kapitalbehov (1 og 3 år etter oppstart), samt faktisk investering i de virksomheter som har overlevd 2 og 4 år. Ved oppstart n % n % n % n % Lån , , , ,9 Egenkapital , , ,6 62 6,3 Kapitalbehov 1. år , , ,0 47 4,7 Kapitalbehov 3. år ,0 73 8, , ,7 Etter oppstart Faktisk investert 2 år etter 75 13, , , ,4 Faktisk investert 4 år etter 23 9, , , ,5 Ser vi nærmere på entreprenørenes tilgang til lån, tilskudd, og ekstern egenkapital i tidligfasen viser resultatene at entreprenørene slik tabell 4.1 indikerer i stor grad baserer den aller tidligste fasen i etableringen på egne ressurser. Vi ser også kapitalbehovet 1 og 3 år inn i etableringen øker. Det er også interessant at entreårenørenes rapportering av faktisk kapitalbehov viser et langt høyer nivå enn tilsvarende vurdering gjort tidlig i oppstarten. Kapitalbehovet har i praksis vist seg å være mer enn det doble av hva som var forventet i tidlig fase av etableringen. Tabell 4.2 nedenfor viser adgang til lånefinansiering. 2 Isaksen, E. J Early business performance. Initial factors effecting new business outcomes. Doktoravhandling, Handelshøgskolen i Bodø. 16

19 Tabell 4.2. Andel av entreprenører som har søkt, fått avslag og tilsagn om lån fra ulike finansieringskilder tall i % (n=1020). Finansieringssøknad Ikke søkt Søkt Avslag Fått Banker, langsiktige lån 81,7 18,3 4,9 13,4 Banker, kortsiktige lån 77,5 22,5 3,2 19,3 Lån fra familie 86,7 13,3 1,5 11,8 Leverandørkreditt 89,1 10,9 2,0 8,9 Andre 93,6 6,4 1,4 5,0 Leasingselskaper 94,5 5,5 1,2 4,3 Offentlige lånekilder 89,8 11,2 6,4 3,8 De viktigste lånekilden er bank og familien. Leverandører, venner og bekjente, og leverandørkreditt står også for en god del av lånefinansieringen. Ut fra tallene for søknad om lån og sannsynligheten for avslag, kan det virke som om norske gründere har en overdreven tro på at det offentlige bidrar med lån i forbindelse med helt nystartede bedrifter. For hver helt nyetablerte bedrift som fikk lån fra det offentlige, var det 1,6 som fikk avslag. Mange meget små nyetableringer reduserer også andelen som er avhengige av å skaffe finansiering ut over egen pengekilde. Dette bekreftes av at det var hele 66% som ikke hadde mottatt lån fra eksterne kilder. Relativt sett er kortsiktige banklån lettest tilgjengelig som tidligfase finansiering av nye bedrifter. En mulig årsak er at det er ukomplisert å stille sikkerhet for slike lån, og få søkere får dermed avslag på denne type finansiering. I den samme undersøkelsen ble de nyetablerte bedriftene spurt om de hadde søkt om tilskudd fra ulike offentlige finansieringskilder. Over 90 % ikke hadde søkt om slik støtte. De ulike kildene, departementene, a-etat, sametinget, lokale næringsfond, stipendordninger innvilget 68 % av søknadene, kommuner/fylkeskommuner innvilget 33 % av søknadene, Innovasjon Norge innvilget 24 % av søknadene mens Norges Forskingsråd avslo alle søknader om tilskudd. Bare 6,4 % av alle bedriftene mottok tilskudd fra en eller flere av disse aktørene. Ser en lån og tilskudd under ett, var det 36 % som mottok lån eller tilskudd. Tabell 4.2 oppsummerer atferden i forhold til tilskudd. Tabell 4.3. Andel av gründere som har søkt, fått avslag og tilsagn om tilskudd fra offentlige kilder tall i % (n=1020). Søknad om tilskudd Ikke forsøkt Avslag Fått Fylkeskommune/kommune 91,1 6 2,9 Andre 96,3 1,2 2,5 Innovasjon Norge 91,5 6,5 2 Norges Forskningsråd 99,1 0,9 0 I tillegg til egenkapital og lån/støtte fra familie er uformelle investorer en viktig kilde til finansiering. Uformelle investorer, eller såkalte business angels, er privatpersoner som låner penger til eller investerer i ikke-børsnoterte bedrifter som de ikke har noe familiebånd til. Tabell 4.4 nedenfor viser at gründeren helst henter ekstern egenkapital fra familien. Der er det svært få som får avslag. Hele 4,7% av gründerne får kapital fra business angles i Norge. Omlag 92% har ikke fått ekstern egenkapital fra andre enn egne kilder og familien. Ser en finansieringsatferden under ett, har hele 61 % ikke mottatt lån, tilskudd eller egenkapital fra andre enn familien. Tabell 4.4. Andel av entreprenører som har søkt, fått avslag og tilsagn om ekstern egenkapital fra ulike offentlige kilder tall i % (n=1020). Søkt om ekstern egenkapital Ikke forsøkt Avslag Fått Familie 87,1 1,0 11,9 Business Angels 93,8 1,5 4,7 Investeringsselskap 97,7 1,5 0,8 Industrielle/kommersielle partnere 97,0 1,5 1,5 Andre 96,0 0,9 3,1 17

20 Norge har mange uformelle investorer. Uformelle investorer eller business angels i Norge er ofte menn, gjerne med en karriere som selvstendig næringsdrivende bak seg, eller er aktive i egen bedrift. GEM tall viser at utbredelsen av uformelle investorer er 4,4 % av den voksne befolkningen i Norge. Sammen lignet med våre viktigste handelspartnere i Europa, er det bare Frankrike og Island som har en større andel uformelle investorer. Likevel må det sies at i forhold til BNP er totalen av de uformelle investeringene som gjøres, av de laveste blant de rike GEM landene. I Norge investeres gjennom uformelle investorer bare så vidt mer enn i Romania i forhold til BNP målt i andelen som investeres. Norske business angels gjør således mange, men små investeringer Gjennomsnitt Ungarn Brasil UK Russland Latvia Japan Israel Østerrike Danmark Nederland Venetzuela Kroatia Puertorico Hellas Belgia Argentina Italia Spania Slovenia Finland Irland Sverige Portugal NORGE Jugoslavia Kasakhstan Uruguay Romania Tyrkia Thailand USA Sveits Frankrike Dom.rep. Colombia Chile Island Hongkong FAE Kina Peru Figur 4.1. Utbredelsen av uformelle investorer i den voksne befolkningen. Uformelle investeringer i prosent av BNP 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 India 14.8 Kina 10.4 Brasil Russland Venezuela Romania Finland Norge Kasakhstan Puerto UK Japan Israel Spania Østerrike Sverige Peru Argentina Serbia Irland USA Slovenia FAE Danmark Italia Sveits Portugal Nederland Belgia Latvia Frankrike Colombia Dom.Repl. Hellas Tyrkia Thailand Chile Uruguay Hong Kong Kroatia Island Figur 4.2. Uformelle investeringer i prosent av BNP. Mange etablerere søker råd og veiledning og oppsøker ulike ressursmiljøer i forbindelse med etableringsprosessen. Det er derfor interessant å se nærmere på hvor verdifull de viktigste kontaktpunktene er for entreprenørene. Tabell 4.5 viser entreprenørenes vurdering av hvor verdifull de ulike offentlige veiledningsinstansene har vært. Tabell 4.5 Andelen som mener det offentlige veiledningsapparatet bidratt med verdifulle råd under etableringsprosessen. Etter kjønn. Tall i prosent (n=812). Menn Kvinner Totalt Innovasjon Norge 9,0 11,5 9,6 SIVA 4,4 1,6 3,8 Norges forskningsråd 3,8 2,7 3,6 Fylke/kommune 14,0 19,0 15,1 Etablereropplæring* 12,9 19,6 14,4 Statistisk signifikansnivå: indikerer p.1; * indikerer p

21 E n t re p re n ø r s k a p i N o r g e Det er stor forskjell i hvor stor andel av entreprenørene som opplever å få verdifulle råd av de ulike instansene. Størst verdi har deltakelse på etablererutdanning og råd fra kommunen/fylkeskommunen. Deltakelse på ulike typer etablererutdanning vurderes som signifikant mer verdifullt av entreprenørene. Også råd og veiledning fra kommune og fylkeskommune gis høy verdi. Spørsmålene gjelder råd om selve prosessen, noe som gir noe av forklaringen på at relativt få etablere opplever råd om prosessen fra Innovasjon Norge (viktig som finansieringskilde) og Norges Forskningsråd som verdifulle. Tabell 4.6 oppsumerer på tvers av regioner entreprenørenes av hvor verdifulle råd det offentlige veiledningsapparatet har gitt. Tabell 4.6 Andelen som mener det offentlige veiledningsapparatet bidratt med verdifulle råd under etableringsprosessen. Etter fylke. Tall i prosent (n=812). Innovasjon Norge* SIVA Oslo og Akershus 5,2 2,6 Hedemark og Oppland 13,0 7,4 SørØstlandet 8,2 2,0 1,4 Agder og Rogaland 7,5 1,7 Vestlandet 12,6 4,3 Trøndelag 15,7 8,6 Nord Norge 16,7 6,9 Norges forskningsråd 2,6 7,4 1,7 5,1 4,3 8,3 Fylke/kommune** 7,8 18,5 15,0 16,7 18,6 18,8 24,7 Etablereropplæring 13,9 13,0 16,3 15,0 12,8 12,9 16,4 Statistisk signifikansnivå: indikerer p.1; * indikerer p.05; ** indikerer p

22 Entreprenørskap i Norge sosialt entreprenørskap i norge I årets GEM undersøkelse for Norge ble det stilt spørsmål om deltakelse i sosialt entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap kan sees på som å etablere organisatoriske verktøy for å fremme sosiale mål. I en norsk kontekst er dette definert som en frivillig organisasjon. Med frivillig organisasjon menes lag, forening, klubb, korps, festival, aksjon eller nettverk innenfor områder som for eksempel, kultur, idrett, politikk, fritidsaktiviteter, næringsutvikling eller samfunnsutvikling. De tre spørsmålene som ble stilt var: (1) Er du med i ledelsen av en frivillig organisasjon? (2) Forsøker du nå, enten alene eller sammen med andre, å starte en frivillig organisasjon? (3) Har du i løpet av de siste 3 ½ år, enten alene eller sammen med noen, startet en frivillig organisasjon? Respondenter som svarte ja på spørsmål 2 eller 3 ble slått sammen for å lage en ny variabel som indikerer tidligfase sosial entreprenøriell aktivitet (TSEA). I befolkningen er 17,0 % med i ledelsen av en frivillig organisasjon, og 5,2 % av befolkningen, enten alene eller sammen med andre, forsøker nå å starte eller har startet en frivillig organisasjon i løpet av de siste 3 ½ år. Sosialt entreprenørskap er i Norge altså omtrent like vanlig som etablering av bedrifter der motivet er økonomisk. Sammenlignbare spørsmål ble stilt i Storbritannia i 2004 og resultatene viste at 4,7 % av befolkningen der forsøkte å starte en frivillig organisasjon, mens 6,9 % var involvert i ledelsen av en slik organisasjon. I Storbritannia ble følgende spørsmål stilt: Forsøker du nå, alene, eller sammen med andre, å starte noen form for sosial, frivillig tjeneste, aktivitet eller initiativ? Disse tallene tyder på at sosialt entreprenørskap er vel så utbredt i Norge som i Storbritannia. De sosialt entreprenørielle initiativene kan klassifiseres i tre ulike grupper: sport/hobby (60 %), veldedighet (20 %) og utvikling av sosiale strukturer (20 %). Den siste kategorien inkluderer bygdelag, grendelag, miljørettede organisasjoner og ulike lokale aksjonsgrupper. Figur 5.1 viser sammenhengen mellom sosialt entreprenørskap og kjønn 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Er med i ledelsen av en frivillig organisasjon Forsøker å starte en frivillig organisasjon Menn Kvinner Totalt Figur 5.1 Sammenhengen mellom sosialt entreprenørskap og kjønn 20

23 Det er ikke statistisk forskjell mellom utbredelse kvinner og menns deltakelse i ledelsen av frivillige organisasjoner i Norge. Menn har en moderat ikke signifikant høyere andel på 18% sammenlignet med 15,8% blant kvinner. Når en sammenligner forsøk på start av en frivillig organisasjon er det signifikant forskjell mellom menn og kvinners involvering. Det er signifikant høyere andel menn (7,3 %) enn kvinner (3,3 %) involvert i start av frivillige organisasjoner. Figur 5.2 viser sammenhengen mellom sosialt entreprenørskap og alder. 25,0 20,0 15,0 10,0 Forsøker å starte frivillig organisasjon Er med i ledelsen av en frivillig organisasjon 5,0 0, Sum Figur 5.2. Sammenhengen mellom alder og sosialt entreprenørskap. Det er en statistisk signifikant effekt mellom aldersgrupper og tilbøyeligheten til å starte en ny frivillig organisasjon. Aktiviteten er størst blant de yngste og faller jevnt med alder. Derimot er det ingen signifikant effekt mellom aldersgrupper og sannsynligheten for at man er med å lede en frivillig organisasjon, men her er tendensen motsatt: Dess eldre man er, dess mer sannsynlig er det at menn er med i ledelsen av en frivillig organisasjon. Sammenhengen mellom kommunestørrelse og sannsynligheten for at man er involvert i sosialt entreprenørskap er vist i figur 5.3. I kommuner med mindre enn innbyggere er utbredelsen av sosialt entreprenørskap signifikant høyere enn i større kommuner. Mens TEA er høyere i kommuner med mange innbyggere, er TSEA høyest i småkommuner. 25,0 20,0 15,0 10,0 Forsøker å starte frivillig organisasjon Er med i ledelsen av en frivillig organisasjon 5,0 0,0 Under 10' Mellom 10' og 100' Mer enn 100' Sum Figur 5.3. Sammenhengen mellom kommunestørrelse og sosialt entreprenørskap. 21

24 Entreprenørskap i Norge rammebetingelser for entreprenørskap i norge Gode rammebetingelser for entreprenørskap er svært viktige. Årsaken er at entreprenørskap ikke skjer i et vakuum, men er avhengig av et økonomisk system som sørger for tilførsel av livsnødvendig oksygen til bedriftene i form av ressurser, markeder, støtteapparat for nye bedrifter, og internasjonaliseringsmuligheter. Fellesnevneren er entreprenørielle rammebetingelser. GEM skiller mellom forskjellige rammebetingelser for entreprenørskap. Disse er: (1) tilgjengeligheten av finansiell støtte, (2) offentlig politikk rettet mot nye bedrifter, (3) tilgjengelighet og kvalitet på offentlige programmer rettet mot entreprenørskap, (4) tilgjengeligheten av utdanning og opplæring innen entreprenørskap, (5) forskning og teknologioverføring, (6) kommersiell og profesjonell infrastruktur, (7) markedstilgang, (8) adgang til fysisk infrastruktur, (9) kulturelle og sosiale normer, (10) forutsetninger for entreprenørskap blant kvinner, og (11) beskyttelse av åndsverk. I 2007 ble 44 norske eksperters vurdering av de norske entreprenørielle rammebetingelser kartlagt. Figur 6.1 viser ekspertenes vurdering av rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge, og sammenligner Norge med de europeiske 3 GEM landene. Norske eksperters tilfredshet med forholdene i Norge målt i % Differansen mellom Norge og EU-landene målt i % Opplæring av barn og ungdom. Forutsetninger for kvinner. Kommersiell og profesjonell infrastruktur. Kapitaltilgang. Beskyttelse av åndsverksrettigheter. Teknologiutvikling og -overføring. Entreprenørielle muligheter. Fysisk infrastruktur. Entreprenøriell kapasitet. Skatter og byråkrati. Markedshindringer. Gründeropplæring av voksne. Offentlige programmer. Kultur som fremmer entreprenørskap. Innovasjonsevne. Muligheter for høyvekstbedrifter. Motivasjon i befolkningen. Politisk prioritering. Dynamikk i hjemmemarkedet Figur 6.1. Ekspertenes vurdering av rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for landene i Europa. Ekspertene er i stor grad tilfredse med den norske fysiske infrastrukturen tilgjengelig for entreprenører, forutsetningene for entreprenørskap for kvinner, tilgangen på kommersiell og profesjonell infrastruktur, mulighetene til å beskytte åndsverk og vurderer forekomsten av entreprenørielle muligheter som høy samt og vurderer kapitaltilgangen som tilfredsstillende. Ekspertpanelet vurderer tilgangen på eksterne ressurser som god i Norge. Tilgangen på ressurser fra omgivelsene bør ikke virke begrensende på norsk entreprenørskap, og det bør ligge til rette for etablering av bedrifter med preg av heltidsarbeid og ambisjoner om å ha ansatte. Sammenlignet med befolkningsundersøkelsen, oppfatter ekspertene tilgangen på kapital å være bedre en det entreprenørene gjør. Mye av forklaringen kan ligge i at entreprenørene har begrenset tilgang til kapital i den aller tidligste fasen av etableringen, og dermed opplever kapitalmangel som sterk i denne fasen. Ekspertpanelet vurderer at de svakeste sidene ved rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge er liten dynamikk i hjemmemarkedet, liten politisk prioritering, manglende kultur for å fremme entreprenørskap, for lite integrasjon av entreprenørskap i utdanning, og markedshindringer. Entreprenørskap handler om å utnytte markedsmuligheter og overgå markedshindringer. Stor grad av stabilitet og høye barrierer for nye bedrifter svekker mulighetene for å lykkes. Oppfatningen av lav politisk interesse for entreprenørskap indikerer behov for økt fokus på denne svært viktige delen av norsk økonomi. 3 Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Island, Italia, Serbia, Kroatia, Romania, Slovenia, Spania, Sveits, UK, og Østerrike 22

25 I Figur 6.1 har vi sammenlignet de norske rammebetingelsene for entreprenørskap, med rammebetingelsene i EU landene. I følge ekspertene skiller Norge seg særlig negativt fra gjennomsnittet for de europeiske GEM landene med hensyn til følgende faktorer: (1) dynamikk i hjemmemarkedet, (2) politisk prioritering, (3) motivasjon i befolkningen, (4) muligheter for høyvekstbedrifter. Av disse faktorene er kanskje en manglende motivasjon i befolkningen samt en mangelfull politisk prioritering de forhold som skaper størst bekymring. Blant de faktorer der Norge skiller seg særlig positivt fra gjennomsnittet for de europeiske GEM landene er: (1) opplæring av barn og unge, (2) forutsetninger for entreprenørskap blant kvinner, (3) kommersiell og profesjonell infrastruktur, (4) kapitaltilgang, og (5) beskyttelse av åndsverksrettigheter. Dette er forhold som kan bidra til å skape konkurransefortrinn blant norske gründere. De oppløftende resultatene for satsingen på ungdom og kvinner er spesielt interessante. I en periode da vi har sett en negativ trend i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge, er det interessant å se om dette sammenfaller med endringer i ekspertenes vurdering av de elleve rammebetingelsene for entreprenørskap. Resultatene indikerer at det er endring i rammebetingelsene kun innenfor et fåtall områder. Resultatene viser en klar forbedring innenfor områdene finansiering av nye bedrifter og opplæring/utdanning innenfor entreprenørskap de siste årene. Innenfor de øvrige rammebetingelsene vurderer ekspertpanelet at det ikke har skjedd endringer i rammebetingelsene for entreprenørskap av særlig grad de siste 5 årene. Dette er overraskende, siden sterke konjunkturer selv med uendrede rammebetingelser normalt skulle økt den entreprenørielle aktiviteten. Selv om siste års GEM rapporter viser at flere og flere velger en karriere som ansatt, må utviklingen befeste seg ytterligere før en med sikkerhet kan si at en karriere som selvstendig er blitt gjennomgående mindre attraktivt for den norske befolkningen. Så langt er trenden i favør av en karriere som ansatt, og tiltakende negativ for en karriere som entreprenør. Ekspertene mener at tilgangen på kapital er blitt betydelig bedre i Norge i løpet av de siste årene. Dette fremgår tydelig i figur 6.2. Den forbedrede tilgangen på kapital synes å gjelde alle forskjellige kapitalkilder. Tilgangen på risikovillig kapital til gründere er nå blitt en nasjonal konkurranse fordel i Norge mener ekspertene Det er tilstrekkelig tilgang på kapital ved børsintroduksjon av nye og voksende bedrifter Det er tilstrekkelig tilgang på venturekapital for nyetableringer og voksende bedrifter Det er tilstrekkelig tilgang på kapital fra privatpersoner for nyetableringer og voksende bedrifter Det er tilstrekkelig tilgang på offentlig støtte- og tilskuddsordninger for nyetableringer og voksende bedrifter Det er tilstrekkelig tilgang på fremmedkapital (lån) for nyetableringer og voksende bedrifter Det er tilstrekkelig tilgang på egenkapital for nyetablering og voksende bedrifter Figur 6.2. Ekspertenes vurdering av kapitaltilgangen i Norge: Utvikling over tid. Selv om tilgangen på finansiering er bedret, mener de norske ekspertene at det burde være enklere tilgang på finansiering ettersom Norge er at av de rikeste landene i verden. Det fremheves fortsatt fra ekspertpanelet at det er mangel på tålmodig, kompetent kapital i en tidlig fase av etableringen. 23

26 Ekspertene mener at det norske skolesystemets opplæring innen entreprenørskap er blitt bedre de siste årene, se figur 6.3. Sammenlignet med de fleste andre GEM land har Norge et godt utdanningssystem for entreprenørskap. Flere av ekspertene fremhever nye tiltak innenfor skoleverket, høgskoler og universiteter som har vært vellykkede. Ekspertene rapporterer at situasjonen innenfor skoleverket har bedret seg i løpet av de par siste årene. Ekspertene setter stor pris på initiativ som Venture-cup, entreprenørskoler, og idelaboratorier på høgskoler og universiteter, Ungt entreprenørskap i den videregående skole, og den nye satsingen på pedagogikk som fremmer initiativ, kreativitet, og bygging av nettverk i grunnskolen. Ekspertene ser likevel en mulighet for forbedringer. Ekspertene ser gjerne en bedre kobling mellom næringsliv og undervisning og ønsker at NHO knytter seg nærmere til elevbedriftene. Mer aktiv bruk av næringslivsledere som mentorer for elev og studentbedrifter fremheves også som et viktig tiltak. Kompetansen hos lærere kan bedres ved å stimulere til økt mobilitet mellom næringsliv og utdanningssystemet Voksenopplæringen tilbyr et godt grunnlag for å starte for seg selv Landets høyere utdanning innen økonomi og bedriftsledelse er i verdensklasse Høgskoler og universiteter tilbyr et tilstrekkelig antall fag og utdanningsprogram innen entreprenørskap Undervisningen gir tilstrekkelig oppmerksomhet mot entreprenørskap Undervisningen gir god økonomi- og markedsføringskunnskap Undervisningen oppmunterer til kreativitet, selvstendighet og personlig initiativ Figur 6.3. Ekspertenes vurdering av utdanningssystemet i Norge: Utvikling over tid. 24

27 7 forskjeller mellom store og små kommuner Ved å slå sammen norske GEM data fra 2002 til 2007 er det mulig å analysere forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper, og sentralitetsgrad. For å kunne rapportere gyldige funn, har vi valgt å splitte dataene i kjønn, alder, utdannelse, bransje fordelt på sentralitetsgrad. Alders grupperingen er 18-24, 25-34, 35-44, 45-54, og Kommunene er gruppert etter kommunestørrelse i henhold til Kommunal og regionaldepartementets anbefalte sentrum-periferiinndeling der en følger bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentralitetsinndelingen klassifiserer kommunene i 5 grupper. Gruppe 1. er storbyregioner, Gruppe 2 er mellomstore byregioner. Gruppe 3 er småbyregioner, Gruppe 4. er småsenterregioner. Gruppe 5 er områder med spredt bosetning. Tabell 7.1 Kjennetegn ved nyetableringer fordelt på BA-sentralitetsgrad Storby regioner Mellomstore byregioner Småby regioner Småsenter regioner Områder med spredt bosetting TEA 8,3 8,2 6,2 7,0 8,6 7,9 Kjønn Menn 12,2 11,9 8,4 9,2 11,3 11,4 Kvinner 4,2 4,3 4,0 4,9 4,6 4,3 Alder ,7 6,0 8,0 5,1 5,0 6, ,9 13,2 11,2 6,2 10,3 11, ,6 9,8 5,8 10,5 14,3 9, ,0 7,2 3,1 7,3 7,1 7, ,0 3,3 3,3 4,9 6,1 3,9 Utdanningsnivå Grunnskole 5,8 4,3 4,6 6,0 7,1 5,4 Videregående 7,2 8,2 6,6 8,2 5,5 7,4 Høgskole/univ 9,7 9,4 6,2 5,9 15,1 9,0 Tabell 7.1 viser at aldersgruppen år er særlig aktiv som entreprenører. En kan se en liten aldersforskyvning henimot eldre entreprenører i kommuner med få innbyggere. Tabell 7.1 viser at entreprenørens utdanningsnivå er høyest i de største kommunene og i de mest spredtbygde kommunene. Storbyregioner og områder med spredt bosetning har høyest TEA. Den høyeste kvinneandelen finner vi i småbyregioner og småsenterregioner. I tabell 7.2 viser entreprenørenes prefererte bransjer på tvers av BA regioner. Tabell 7.2 Bransjefordeling % Bransjer fordelt på BA-sentralitetsgrad Storby regioner Mellomstore byregioner Småby regioner Småsenter regioner Områder med spredt bosetting Primærnæring 3,3 6,8 3,8 14,0 13,3 5,4 Industri 24,1 31,1 26,9 30,0 60,0 27,5 Bedriftsmarkedet 39,7 23,5 28,8 14,0 0,0 31,5 Konsumentmarkedet 32,2 36,4 40,4 38,0 26,7 34,4 Tabell 7.2 viser at innslaget av industri er om lag like stort i regioner fra småsenter regioner og opp til storby regioner. Unntaket er kommuner med spredt bosetning der andelen industri er meget høyt. Videre ser en at konsumentmarkedet er viktigst i store kommuner, mens bedriftsmarkedet er viktigst for gründere i mellomstore kommuner. En ser også at i små kommuner i dette materialet ikke har innslag av etableringer rettet mot bedriftsmarkedet. Totalt Totalt 25

28 8 konklusjon I 2007 viser GEM-rappporten at 6,5 % av den voksne befolkningen er involvert i entreprenøriell aktivitet, mot 9,1 % i 2006, og 9,3 % i Norge ligger nå lavere enn gjennomsnittet for GEM-landene, og rangeres i år på 24. plass blant 42 deltakende land. Norge har mistet sin posisjon som et av de mest entreprenørielle landene i Europa. I år er det 8 europeiske land som har høyere TEA enn Norge. Nedgang i muligheter, kompetanse og motivasjon Nivået på entreprenøriell aktivitet henger sammen med i hvor stor grad det er gode forretnings muligheter tilgjengelig, i hvor stor grad befolkningen har kompetanse og evner som skal til for å utnytte disse mulighetene og i hvilken grad befolkningen er motivert til å engasjere seg i entreprenøriell aktivitet. I 2007 fikk vi en nedgang i alle disse tre forholdene. Resultatene fra befolkningsundersøkelsen viser også en nedgang i tilgangen på gode forretningsideer. Manglede kompetanse i entreprenørskap oppleves som et problem både av befolkningen og av ekspertene. Dette kan bøtes på gjennom sterkere satsning på opplæring og utdanning kanskje spesielt på høgskoler og universiteter, men også gjennom en forenkling av prosedyrene for etablering av nye bedrifter her til lands. Mangel på motivasjon til å starte bedrifter synes å være et stort og tiltakende problem i Norge. Norges befolkning har lavest motivasjon blant alle GEMlandene for å starte egen bedrift. Norge har utviklet gode velferdsordninger for arbeidstakere, mens vi finner ikke de samme velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende. Et meget stramt arbeidsmarked med god lønnsvekst, medfører at det for de fleste av oss er mer attraktivt å satse på en karriere som ansatt fremfor en karriere som selvstendig næringsdrivende. Et gledelig forhold er at de norske ekspertene rangerer entreprenørskaps opplæring blant barn og ungdom som god sett i forhold til det internasjonale nivået. Kvinneandelen er økende I 2005 var kun 24 % av de som engasjerte seg i entreprenøriell aktivitet i Norge kvinner, men denne andelen har steget til 32 % i 2006 og 33 % i Dette er en svært gledelig utvikling, og det er en utfordring for norske myndigheter å sørge for at kvinneandelen blant gründere i Norge holder seg på dette nivået og øker derfra. Menn og kvinner starter ulike bedrifter, i ulike kontekster og med ulike formål. Vekstbedrifter Mye ligger vel til rette for bedrifter med vekstambisjoner i Norge. Gründerteamet består ofte av flere personer. I negativ retning trekker manglende kompetanse om beskyttelse av åndsverks rettigheter, manglende kapital særlig i oppstartsfasen, en manglende vinnerkultur i utdanningssystemet, samt liten interesse for teknologioverføringer fra universiteter og høgskoler. En av 10 etableringsforsøk i Norge har forventninger om sterk vekst i sysselsettingen. Dette tilsvarer at personer er involvert i entreprenørskap med høyt potensial for jobbskaping. Norge havner dermed på en 12 plass av høyinntektslandene i GEM. I tillegg til å fokusere på disse forholdene, anbefaler ekspertene å initiere noen store langsiktige nasjonale dugnader for å fremme entreprenørskapen i Norge. En storstilt langsiktig nasjonal satsning innen nye felter, felter relatert til områder hvor Norge tradisjonelt har hatt konkurransefortrinn og internasjonal kompetanse, vil kunne bidra til vekst og nyskaping. Et slikt tiltak er å sørge for at Norge vinner kappløpet om å utvikle og å ta i bruk CO 2 frie gasskraftverk, et annet er å gi incentiver til å utvikle ren prosessindustri basert på vannkraft, der utslippene reduseres tilnærmet til 0. Et tredje virkemiddel er å satse videre på oppdrett av nye marine arter. 26

29 Resultatene av den multivariate analysen viser at det kun et fåtall variabler som samvarierer med vekstambisjoner. Disse variablene er alder, utdanning, og antall i gründerteamet, bransje, og andelene om bor sentralt i kommunen en etablerer seg i. Jo flere som er med i gründerteamet, jo yngre gründeren er, jo høyere utdannelse gründeren har, og jo flere ansatte forventes bedriften å ha om 5 år. Kjønn og bosted har ingen selvstendig betydning for gründerens vekstambisjoner. Manglende tilgang på kapital er viktigste hinder Mange av de oppstartsforsøkene som denne undersøkelsen fanger opp, vil ikke kvalifisere til å hente kapital fra banker, offentlige tilskuddsordninger, såkornfond og andre formaliserte kapitaltilbydere. Til det er kapitalbehovet for lite og kapitaltilbydernes administrasjonskostnader for store. Store grupper av gründere (61%) henter ikke inn kapital ut over egenkapital eller kapital fra nærmeste familie. De største kildene til lånt kapital er likevel bank og familie. De store andelene av avslag på støtte fra det offentlige er foruroligende. Det indikerer en at mange gründere har en urealistisk forventning med hensyn til offentlig støtte. Andelen gründere som har fått offentlig støtte av noe slag er kun 6,4 %. Mangelen på kapital er fortsatt det viktigste hinderet for entreprenøriell aktivitet i Norge. I følge Gem ekspertene er tilgangen på kapital betydelig forbedret, men entreprenøren etterlyser mer kapital til tidligfase investeringer. Særlig gjelder dette tilgangen på egenkapital. Selv om Norge har relativt mange uformelle investorer, er beløpene disse bidrar med små per investering i forhold til andre land. Økt offentlig fokus på entreprenørskap GEM-ekspertene har i alle år undersøkelsen har pågått ment at norske myndigheter prioriterer entreprenørskap svært lavt sammenlignet med prioriteringen i andre land. Ekspertene mener at en egen statssekretær med ansvar for entreprenørskap er på sin plass. Når det gjelder praktisk politikk så som skatter, reguleringer og byråkrati, ligger Norge rundt gjennomsnittet for GEM-landene. Et annet mulig tiltak for å øke det politiske fokuset på entreprenørskap er etablering av en tverrpolitisk parlamentarisk komite på Stortinget hvis oppgave er å fremme entreprenørskap. blant befolkningen i store kommuner enn det er blant befolkningen i mindre kommuner. Unntaket er kommuner med spredt bosetning. Kvinner tenderer til å være mer entreprenøriell i de mellomste og de minste kommunene, mens menn tenderer til å være mest entreprenøriell i de største kommunene. En ser også at ungdom i kommuner med færre innbyggere enn er mindre entreprenøriell enn ungdom i større kommuner. Entreprenørene i store kommuner har i gjennomsnitt mer formell utdannelse enn entreprenørene i mindre kommuner. Videre finner en at bedriftsmarkedet er viktigst i mellomstore kommuner, mens konsumentmarkedet er viktigst for gründere i store kommuner. I små kommuner er variasjonen i type bedriftsetablering størst. Sosial entreprenørskap I følge tallmateriale fra SSB er mer enn halvparten av befolkningen medlem av en eller annen form for frivillig organisasjon. Det betyr at sosialt entreprenørskap er et viktig verktøy for å fremme velferd, personlig utvikling og interesser. Hele 17 % av befolkningen oppgir å være med i ledelsen av en frivillig organisasjon og 5,2 % forsøker å etablere, eller har etablert en slik i løpet av de siste 3 ½ årene. Sosialt entreprenørskap er mer utbredt i mindre kommuner, noe som er det motsatte av det vi ser for tidligfase entreprenøriell aktivitet. Tiltak for å øke entreprenørskapsaktiviteten Denne rapporten peker på mange forhold som kan øke entreprenørskapsaktiviteten i Norge. Det viktigste er å sørge for et lokomotivprosjekt som gir et skift i markedet og som drar i gang mange nyskapningsaktiviteter. Dernest er det å sørge for at kapitaltilgangen i de tidligste fasene bedres. Skatteincentiver for private og bedrifter for å bidra med egenkapital og opplæringsprogrammer for personer med midler som de ønsker å satse som uformelle investorer bør iverksettes. Oppmerksomheten rundt de offentlige programmene og disses nærhet til den potensielle gründeren må også økes. Ulikhetene mellom entreprenørskap i by og land bør anerkjennes i større grad enn det gjøres i dag. Det gjenstår også fremdeles et arbeid før de offentlige velferdsordningene stimulerer til entreprenørskap. En dypere forståelse av dynamikken rundt høyvekstbedrifter er nødvendig. Sentralitet påvirker entreprenøraktivteten Det er geografiske forskjeller i utfordringer relatert til entreprenørskap. Entreprenørskap er mer utbredt 27

30 appendiks 1 datakilder Hvert år samler GEM prosjektet inn tre forskjellige typer av data fra hvert deltakerland: Befolkningsundersøkelsen innsamling av intervjudata fra et tilfeldig og representativt utvalg av den yrkesaktive delen av befolkningen. I 2007 ble denne undersøkelsen i Norge gjennomført av TNS Gallup. Ekspertundersøkelsen data fra minimum 36 eksperter på entreprenørielle rammebetingelser. Sekundærdata fra pålitelige kilder. I 2007 ble det i befolkningsundersøkelsen samlet inn data fra minimum 2000 personer i hver av de 42 deltakerlandene. Personer som er mellom 18 og 64 år ble blant annet spurt om de forsøker å etablere en ny bedrift og om de eier og driver en nyetablert bedrift. På bakgrunn av svarene fra denne undersøkelsen ble det beregnet en score for entreprenørskap for hvert land. Eksperter innenfor de ulike entreprenørielle rammebetingelsene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål med faste svaralternativer om hver av de forskjellige rammebetingelsene for entreprenørskap. I spørreskjemaet ble ekspertene også bedt om å angi hva som etter deres mening kan gjøres for å forbedre forholdene for entreprenørskap. Ekspertene ble da invitert til å komme med råd innenfor hver av de ulike entreprenørielle rammebetingelsene. I 2007 ble det norske spørreskjemaet besvart av 44 eksperter. GEM har samlet inn en rekke forskjellige typer av sekundærdata som omhandler informasjon om landets økonomiske situasjon, demografiske kjennetegn ved befolkningen, landets kultur samt andre relevante temaer. Dataene er samlet inn fra flere forskjellige kilder, inkludert OECD, FN, Verdensbanken samt data fra andre internasjonale forskningsprosjekter som for eksempel the World Competitive Yearbook, og the Global Competitiveness Report. Denne enorme datainnsamlingen gir et svært godt bilde av situasjonen i det enkelte deltakerland. Den informasjonen som er samlet inn, gjør det mulig å sammenligne land så vel som å studere utviklingen i et land over tid. Denne rapporten gir kun en oversikt over et utvalg av det innsamlede datamaterialet. I tillegg bygger deler av rapporten på data samlet inn gjennom et forskningsprosjekt i regi av Handelshøgskolen i Bodø og Kunnskapsparken i Bodø blant 1020 etablerte bedrifter registrert i Brønnøysundregistret over en 3 mnd periode i Norsk GEM Det norske GEM teamet består av forskere ved Handelshøgskolen i Bodø. Gjennomføringen av GEM prosjektet i 2007 ble gjort mulig gjennom finansiell støtte fra Innovasjon Norge, Næringsog handelsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Kunnskapsparken AS Bodø, Kunnskapsfondet AS og Handelshøgskolen i Bodø. Professor Ph.D. Lars Kolvereid Forsker på etableringsintensjoner, etableringsprosjekter og nyetablerte bedrifter. Førsteamanuensis Dr.Ing. Erlend Bullvåg Forsker på vekstbedrifter og regionale forskjeller i entreprenørskap. Førsteamanuensis Dr.Oecon Bjørn Willy Åmo Forsker på entreprenørskap, og da særlig på ansattemedvirkning i innovasjonsprosesser. Direktør Eirik Pedersen, Kunnskapsparken i Bodø AS Er prosjektets tilrettelegger og koordinator ovenfor de ulike partnere. 28

31 appendiks 2 de norske gem-ekspertene I 2007 ble spørreskjemaet besvart av 44 personer. Blant disse var: Navn Tittel Organisasjon Sted Bjørnson, Torkil Adm.Dir Crenova AS Kongsberg Bollvåg, Harald Rådgiver Nordland fylkeskommune Bodø Christensen, Joppe Næss Ansvarlig redaktør Moderne produksjon Østerås Coward, Bjarne Daglig leder PIP Consultants AS Oslo Døving, Torkjell Daglig Leder Fjordhagen AS Valldal Eidissen, Benn Daglig leder Eidissen Consult AS Bodø Falck, Rasmus Seniorrådgiver NHO Oslo Falck-Andersen, Mona E. Gründer Cognita AS Oslo Fet, Annik Magerholm Professor NTNU Trondheim Gabrielsen, Torbjørn Kunstner Stamsund Internasjonale Teater Stamsund Halsos, Rune Banksjef Nordea Bodø Heier, Per Ivar Manager Borregaard Industries LTD (Orkla) Sellebakk Hjelmervik, Ove R. Senior Rådgiver Sintef Nesttun Hoff, Anton Olav Rådgiver Nordland fylkeskommune Bodø Isaksen, Arne Professor Høgskolen i Agder Grimstad Isaksen, Espen Førsteamanuensis Handelshøgskolen i Bodø Bodø Jakola, Karl-Johan Adm.dir NorInnova AS Tromsø Jenssen, Jan Inge Professor Høgskolen i Agder Kristiansand Jenssen, Svenn Are Førsteamanuensis Handelshøgskolen i Bodø Bodø Jørgensen, Finn Professor Handelshøgskolen i Bodø Bodø Kongsnes, Ann-Tove Investment manager Leiv Eriksson Nyskapning AS Trondheim Lyngmo, Hjalmar Seniorrådgiver Innovasjon Norge Oslo Olsen, Henrik Daglig leder Riddu Riddu Samuelsberg Olsvik, Ørjan Dr. og gründer Institutt for Medisinsk Biologi Tromsø Planke, Petter Konsulent Redcord AS Vollen Qvale, Henning Adm.Dir Qbator AS Oslo Rasmussen, Einar Stipendiat Handelshøgskolen i Bodø Bodø Skjellum, Solrun Figenshau Daglig leder Oslo Patenkontor AS Oslo Solvoll, Gisle Forskningsleder Handelshøgskolen i Bodø Bodø Spilling, Olav Professor NIFU STEP Oslo Strand, Arvid Chairman Conspectum AS Trondheim Strand, Frank Investor Møllefoss AS Bodø Strand, Harald Jentoft Direktør NAV Nordland Bodø Strømmen, Gunnar Bedriftsrådgiver Primus Mentor AS Larvik Stubberud, Trond Bedriftsrådgiver COOP NKL BA Bodø Villabø, Malvin Adm.dir Leiv Eriksson Nyskapning AS Trondheim Widding, L. Øystein Førsteamanuensis NTNU Trondheim Wold, Terje Adm.dir Invenia AS Tromsø Waagø, Sigmund Professor NTNU Trondheim I tillegg kommer 5 personer som har valgt å være anonyme. 29

32 Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distriksters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Det nye, statseide selskapet har drøyt 700 ansatte. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo. Selskapets visjon er: Vi gir lokale ideer globale muligheter Mer informasjon finner du på Innovasjon Norges internettside: 30

33 Handelshøgskolen i Bodø Handelshøgskolen i Bodø Handelshøgskolen i Bodø (HHB) har gjennom de siste 20 årene vært en av Norges ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner innenfor fagområdene innovasjon og entreprenørskap. HHB tilbyr i dag utdanning på bachelor-, master-, og doktorgradsnivå innenfor hele det bedriftsøkonomiske fagområdet. På bachelornivå engasjeres studentene i studentbedrifter og kan velge profilering innenfor entreprenørskapsfaget. På masternivå tilbys spesialisering innenfor forretningsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. HHB utdanner også en rekke doktorer som har innovasjon og entreprenørskap som sitt spesialfelt. I tillegg gir HHB etter- og videreutdanningskurs innenfor fagfeltet innovasjon og entreprenørskap (Europrise) og har de siste årene drevet Idelab Spir Bodø som gir studenter og ansatte ved Høgskolen i Bodø veiledning og hjelp i kommersialisering av foretningsideer. Ka du trur - etablere egen bedrift? Ka du trur - etablere egen bedrift? er et samarbeid mellom Team Bodø, NAV, Kunnskapsparken Bodø, Innovasjon Norge og Skatteetaten. Prosjektet handler om tilby en gratis og uforpliktende etablereropplæring til alle som har en forretningsidé eller allerede har etablert en bedrift. Målet er at Bodøs etablerere skal få bedre og lettere tilgang til de gode hjelperne, og et motiverende og kompetansehevende kvalitetstilbud i etablererprosessen. Tema Økonomi for ikke-økonomer Hvordan skaffe kapital? Markedsføring - enkelt og greit! Vær kreativ - selg mer! Gründerkafé 31

34 Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Bodø AS (KPB) representerer en nasjonal senterfunksjon for innovasjon og entreprenørskap, og skal bidra til å utvikle og finansiere forsknings- og utviklingsoppgaver der næringslivet og forskningsmiljø samarbeider. KPB er et privat selskap etablert i samarbeid mellom næringslivet, Nordland fylke og SIVA. KPB arbeider spesielt med å stimulere til nyskaping, entreprenørskap og kunnskapsformidling med sikte på økt verdiskaping i eksisterende og nye bedrifter. Selskapet har siden 2002 initiert og utviklet flere bedriftsnettverk. Disse har som intensjon å løfte felles innovasjons-, utvikling og forskningsutfordringer. Spesielt nettverk på havbruk/fisk og IKT kan nevnes. KPB har vært med og bygget opp Inkubatornett Nordland, som er et nettverk med 5 forskjellige inkubatorer med ulikt og utfyllende kompetansetilbud. Til sammen har Inkubatornett 15 nystartede vekstbedrifter om bord, noe som skal bidra til nye arbeidsplasser og økt vekst i Nordland. Kunnskapsparken Bodø (KPB) is a Science park with R&D competence. KPB shall contribute the development and financing of R&D projects where the industry and research communities interact. KPB was established in 2002 as a spin off from Bodø Graduate School of Business (HHB). KPB is a private limited company that is owned 50/50 % by the industry and public sector. KPB focus on the development of new and existing companies, by stimulating to innovation, entrepreneurship and knowledge dissemination. The company has since 2002 initiated and developed several networks, in fish farming and ICT especially. The intention of these networks is to overcome shared challenges regarding innovation, research and development. KPB has for the past two years played a leading role in establishing and developing an Incubator network consisting of 5 Incubators in Nordland. The Incubators complement each other regarding competence and office facilities. Together the Incubators foster 15 recently established companies that have high growth potential, and that can contribute to new employment and growth in Nordland. 32

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor

i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor Entreprenørskap i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor Gry Agnete Alsos Erlend Bullvåg Lars Kolvereid Bjørn Willy Åmo GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2011 Gry Agnete Alsos,

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 Erlend Bullvåg,

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Entreprenørskap. Global Entrepreneurship Monitor. Bjørn Willy Åmo

Entreprenørskap. Global Entrepreneurship Monitor. Bjørn Willy Åmo Entreprenørskap i Norge 2008 Global Entrepreneurship Monitor Erlend Bullvåg Svenn Are Jenssen Lars Kolvereid Bjørn Willy Åmo GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 Erlend Bullvåg,

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR

I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Espen John Isaksen Bjørn Willy Åmo Erlend Bullvåg GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Forskningsrådets bruk av bibliometri Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Hvordan bli en bedre Business Coach? v/mette Slinning Sterkt internasjonalt, kundefokusert konsulentselskap 23 land 900 konsulenter 84 kontorer AUSTRALIA

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Q4 2009. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report

Q4 2009. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report Manpowers Q4 2009 Norge A Manpower Research Report Manpowers Norge 4. kvartal 09 Innhold for Norge 2 Regionale variasjoner 3 Bransjevariasjoner 5 Globalt arbeidsmarkedsbarometer 8 Internasjonale variasjoner

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Global leader in hospitality consulting. Norwegian Hotel Market Sentiment Survey

Global leader in hospitality consulting. Norwegian Hotel Market Sentiment Survey Global leader in hospitality consulting Norwegian Hotel Market Sentiment Survey INTRODUKSJON Horwath HTL s Global Hotel Market Sentiment Survey gir en kort vurdering av markedsutsiktene for den globale

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life #EVRYsmartkontor Velkommen til frokostseminar! 08:30 Registrering og lett frokost 09:00 Velkommen. 09:05 -Hva har

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Håvar Risnes Seniorkonsulent / Sektorkoordinator ReNEW Innovation Norway, Bennigsenplatz

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results

Detaljer

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi?

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Per Olaf Aamodt Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Innlegg på Forskerforbundets konferanse 22. april 2015 Innledende merknader Utdanningskapasiteten må økes Hva slags kompetanse har lærerne på

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer