Entreprenørskap. Global Entrepreneurship Monitor. Bjørn Willy Åmo

Transkript

1 Entreprenørskap i Norge 2008 Global Entrepreneurship Monitor Erlend Bullvåg Svenn Are Jenssen Lars Kolvereid Bjørn Willy Åmo

2 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 Erlend Bullvåg, Svenn Are Jenssen, Lars Kolvereid og Bjørn Willy Åmo Handelshøgskolen i Bodø Although data used in this work are collected by the GEM consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

3 Layout: Trykkeriet HiBO Trykk: Lundblad Media Bodø April 2009

4 INNHOLD GEM BEGREPER... 7 EXECUTIVE SUMMARY INTRODUKSJON ENTREPRENØRSKAP I NORGE ENTREPRENØRSKAP I ULIKE LAND ENTREPRENØRIELLE MULIGHETER, KAPASITET, MOTIVASJON OG RISIKOAVERSJON I NORGE VEKSTPOTENSIAL - TEKNOLOGI OG EKSPORT RAMMEBETINGELSER FOR ENTREPRENØRSKAP INNOVASJONSARBEID BLANT NORSKE ARBEIDSTAKERE ENTREPRENØRIELLE PROFILER I NORGE KONKLUSJON POTENSIELLE FORSKNINGSOMRÅDER APPENDIKS APPENDIKS INNOVASJON NORGE HANDELSHØGSKOLEN I BODØ KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS

5 Entreprenørskap i Norge 2008 TABELLER Tabell 7.1 Andelen ansatte som deltar i utvikling av ny forretningsaktivitet...44 Tabell 7.2 Ble deltakelsen initiert av leder eller andre i bedriften, eller på eget initiativ? Tabell 7.3 Andelen av involverte som bidrar til ideutvikling, og deres rolle i denne prosessen Tabell 7.4 Andelen av involverte som bidrar til uttesting av ideen, og deres rolle i denne prosessen FIGURER Figur 1.1 Den reviderte forskningsmodellen for GEM prosjektet...11 Figur 2.1 Planer om og involvering i ulike typer tidligfase entreprenøriell aktivitet i Figur 2.2 Utviklingen av tidligfase entreprenørskap i Norge mellom år 2002 og år 2008, vist med 95 % konfidensintervall Figur 2.3 Antall involverte i tidligfase entreprenøriell aktivitet i befolkningen. (Aldergruppen 18-64) Figur 2.4 Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge fordelt på forsøk på bedriftsetablering og nylig etablerte bedrifter i befolkningen i aldersgruppen 18 til 64 år Figur 2.5 Utviklingen av tidligfase entreprenørskap i Norge mellom år 2000 og år 2008 for menn og kvinner Figur 2.6 Andel kvinner i tidligfase entreprenørskap i Norge Figur 2.7 Kvinneandelen av gründere i de landene som deltok i GEM Figur 2.8 Dynamikk skapt av entreprenørskap. Verdier større enn 1, indikerer at flere ønsker å bli eiere av bedrifter enn det er personer som eier bedrifter Figur 2.9 Bransjemessig fordeling mellom nye og veletablerte bedrifter i Norge Figur 2.10 Årsaker til exit eller nedleggelse av bedriften. % andeler Figur 3.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i alle land som deltar i GEM Figur 3.2 Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM Figur 3.3 Holdninger for entreprenørskap i Norge indeksert i forhold til øvrige GEM land Figur 3.4 Indeks for tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge Figur 3.5 Indeks for ambisjonsnivået i tidligfase entreprenøriell aktivitet Figur 3.6 Global Entrepreneurship Indeks for Norge Figur 4.1 Oppfatning av tilgangen på gode forretningsideer der gründeren bor de kommende 6 måneder Figur 4.2 Redselen for å mislykkes blant de som ser gode oppstartmuligheter Figur 4.3 Utvikling i andelen av befolkningen som oppgir at de har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å kunne starte for seg selv (med 95% konfidensintervall) Figur 4.4 Utvikling i andelen av befolkningen som ser entreprenørskap som en god karrierevei (med 95% konfidensintervall) Figur 5.1 Utbredelsen av nyetableringer med høyvekstpotensial blant GEM-landene i 2008 (de nyetableringene som ser for seg ha 20 eller flere ansatte om 5 år, prosentandel av befolkningen år)

6 Figur 5.2 Jobbskaping nå, og forventet jobbskaping om 5 år i tidligfase bedrifter og bedrifter eldre en 42 måneder Figur 5.3 Antall medlemmer i grunderteamet i bedrifter eldre en 42 måneder, nyetablerte og i etableringsforsøkene Figur 5.4 Gjennomsnittlig antall medlemmer i gründerteamet i GEM-landene i Figur 5.5 Nyhetsgraden av den teknologien nyetableringer baserer seg på Figur 5.6 Teknologianvendelsen i nyetableringer og eksisterende bedrifter (% andeler) Figur 5.7 Hvor stor andel av sluttproduktet nyetableringene ser for seg å eksportere Figur 5.8 Eksport i veletablerte og eksportforventninger i tidligfase bedrifter. % andeler Figur 6.1 Tilgang på kapital Figur 6.2 Politisk prioritering av entreprenørskap Figur 6.3 Behov for støtte...38 Figur 6.4 Tilgang på støtte Figur 6.5 Dynamikk på hjemmemarkedet...38 Figur 6.6 Fravær av markedshindringer Figur. 6.7 Månedlig utvikling i antall nyetableringer perioden 2002 til ut mars Figur 6.8 Endring i forhold til samme måned for 12 måneder siden i %. Eksempel: 60 % i januar 2009 betyr at antall nyetableringer er 60 % av antallet i januar Figur 7.1 Andelen ansatte som følte at de møtte ingen, noe eller mye intern motstand for å implementere denne nye forretningsaktiviteten Figur 8.1 Alderssammensetningen til gruppene ikke-entreprenører, entreprenører, høyvekstentreprenører og bedriftseiere Figur 8.2 Kjønnssammensetningen til gruppene ikke-entreprenører, entreprenører, høyvekstentreprenører og bedriftseiere Figur 8.3 Utbredelsen av business angels blant gruppene ikke-entreprenører, entreprenører, høyvekstentreprenører og bedriftseiere Figur 8.4 Andelen ikke-entreprenører, entreprenører, høyvekstentreprenører og bedriftseiere som ser gode forretningsmuligheter i sitt nærmiljø Figur 8.5 Andelen ikke-entreprenører, entreprenører, høyvekstentreprenører og bedriftseiere som mener å ha nødvendig kompetanse og evner for å starte bedrift

7 6 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008

8 GEM BEGREPER GEM Global Entrepreneurship Monitor. Et longitudinelt internasjonalt forskningsprosjekt som siden 1997 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. ETABLERINGSFORSØK et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, søke etter utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder. Nyetablert bedrift en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert. Etablert bedrift en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel. TEA Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er summen av etableringsforsøk og nye bedrifter, som involverer befolkningen mellom 18 og 64 år. Noen ganger er TEA lavere enn summen av etableringsforsøk og nye bedrifter. Dette er tilfeller hvor en person hevder å være involvert i et etableringsforsøk samtidig som han eller hun oppgir å eie en ny bedrift. Slike etablerere blir kun medregnet en gang 7

9 8 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008

10 EXECUTIVE SUMMARY MAIN CHARACTERISTICS OF ENTREPRENEURIAL ACTIVITY The 2008 data for Norway indicate that 8.7% of the population between 18 and 64 years old are involved in early-stage entrepreneurial activity, of which 5.0% are nascent entrepreneurs, and 4% new business ownermanagers. Men are twice as active as women in earlystage entrepreneurship with 12.1% male involvement compared to 5.2% female involvement. Average team size was 2.2 persons per start-up. Entrepreneurship in Norway is predominantly motivated by opportunity (93.0%) and 39% of the population perceive there to be good business opportunities in the area where they live. Furthermore, 10.7% expect to start a business within the next 3 years. As much as 40.6% believe they possess the necessary skills and knowledge to start their own business, and 60.9% view entrepreneurship as a good career choice. On the other hand, only 1.0% of the population is involved in high growth start-ups, expecting more than 20 employees in 5 years time. government, reduction of what the new firms perceive as a massive bureaucracy, and that entrepreneurship is placed higher on the political agenda. Initiatives in order to provide improved overview over government regulations and current technology and network initiatives, will improve entrepreneurship conditions in Norway. The experts also regard difficult access to the domestic market as hindering entrepreneurship. Compared to other countries, they are most positive about the physical infrastructure for entrepreneurship. CURRENT ISSUES The challenges for Norway are to foster a more entrepreneurial climate, to engage more females in entrepreneurship and to encourage young people to choose entrepreneurship as career path. The government has launched several new initiatives to address these issues, but their effects remain to be evaluated. After a steady decline from 2005 to 2007, there has been an increase in the TEA rates in The ratio between female and male participation has not changed much, and females only represent roughly 1/3 of entrepreneurial activity in Norway. UNIQUE NATIONAL CHARACTERISTICS The expert panel, argue for further improvement in the conditions for entrepreneurship in Norway. They particularly point to the need for greater support from 9

11

12 1 INTRODUKSJON Norge deltar i forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor (GEM) for niende gang i GEM består av en internasjonal gruppe av forskere som siden 1997 har samlet inn data fra en rekke forskjellige land. Målsettingen ved GEM er tredelt: 1. Å måle forskjeller mellom land når det gjelder nivået for entreprenørskap. 2. Å identifisere faktorer som kan forklare forskjeller i entreprenørskapsnivået mellom ulike land. 3. Å identifisere politiske virkemidler som kan fremme det nasjonale nivået for entreprenørskap. Tradisjonell analyse av økonomisk vekst overser som oftest den rollen til nye og små bedrifter har i økonomien. GEM benytter en mer omfattende tilnærming, der en måler nivået for entreprenørskap i hvert deltakerland og identifiserer flere forskjellige typer av entreprenørskap og faser i entreprenørskapsprosessen. Den forskningsmodellen som GEM benytter ble nylig revidert. Revideringen ble nødvendig fordi ny forskning har bidratt til ny kunnskap om entreprenørskap og økonomisk vekst. I den reviderte modellen tar man hensyn til den økonomiske utviklingen i land, og entreprenørskap forventes å ta ulike former og ha forskjellige roller avhengig av det stadium landets økonomi befinner seg i. GEM konsentrerer seg om tre hovedfaser i lands økonomiske utvikling: (1) Faktordrevne økonomier, som i hovedsak er råvareprodusenter (kullproduksjon, utvinning av malm, olje etc.) (2) Effektivitetsdrevne økonomier, hvor storskala produksjon er en viktig faktor for landets utvikling (3) Innovasjonsdrevne økonomier, der landets utvikling i stor grad bestemmes av innovasjon og nyskaping i næringslivet. Etter hvert som land utvikler sin økonomi vil de kunne bevege seg mellom disse tre ulike fasene. På tross av høy produksjon av råvarer som fisk og olje, har Norge en innovasjonsdrevet økonomi. I faktordrevne økonomier finner vi en stor utbredelse av entreprenørskap som skyldes nødvendighet. Det finnes bare en begrenset mengde med arbeidsplasser, og folk mangler andre gode muligheter til å livnære seg. Etter hvert som økonomien utvikler seg vil utbredelsen av Figur 1.1 Den reviderte forskningsmodellen for GEM prosjektet 11

13 entreprenørskap som skyldes nødvendighet gradvis bli redusert, fordi produktive bransjer vokser og kan tilby flere arbeidsplasser. I innovasjonsdrevne økonomier er det nesten ingen som starter bedrifter fordi de må. Her gjør folk det helt frivillig fordi de har et ønske om å realisere en forretningsidé. Det er viktig å være klar over at alle de tre forskjellige økonomiske aktivitetene - faktordrevet, effektivitetsdrevet og innovasjonsdrevet er tilstede i alle lands økonomier, men deres utbredelse og betydning for økonomisk vekst varierer. Den reviderte GEM modellen er vist i figur 1.1. I faktordrevne økonomier er fokus på basale nødvendigheter: utvikling av institusjoner, infrastruktur, makroøkonomisk stabilitet, helse og utdanning på grunnskolenivå. Disse forholdene vil støtte opp under entreprenørskap som skyldes nødvendighet, men vil ha liten eller ingen effekt for mulighetsdrevet entreprenørskap. Ettersom landets økonomi utvikler seg vil tilstedeværelsen av gode entreprenørielle rammebetingelser få stadig større betydning. Slike entreprenørielle rammebetingelser inkluderer tilgangen på finansiering, tilstedeværelsen av et offentlig støtteapparat for etablerere, utdanning i entreprenørskap, transfer av forskning og utvikling, kommersiell og legal infrastruktur for entreprenørskap og regler som vedrører nyetableringer. DATAKILDER Hvert år samler GEM prosjektet inn en rekke forskjellige typer av data fra hvert deltakerland: Befolkningsundersøkelsen innsamling av intervjudata fra et tilfeldig og representativt utvalg av den yrkesaktive delen av befolkningen. I 2009 ble denne undersøkelsen i Norge gjennomført av TNS Gallup. Ekspertundersøkelsen data fra minimum 36 eksperter på entreprenørielle rammebetingelser. Sekundærdata fra pålitelige kilder. I 2008 ble det i befolkningsundersøkelsen samlet inn data fra minimum 2000 personer i hver av de 43 deltakerlandene. Personer som er mellom 18 og 64 år ble blant annet spurt om de forsøker å etablere en ny bedrift og om de eier og driver en nyetablert bedrift. På bakgrunn av svarene fra denne undersøkelsen ble det beregnet en score for entreprenørskap for hvert land. Den norske befolkningsundersøkelsen ble gjennomført rett etter fellesferien i august Dette betyr at dataene ble samlet inn før finanskrisen begynte å gjøre seg særlig gjeldende. Det er klart at den økonomiske krisen vi nå er inne i vil påvirke entreprenørskap på flere måter. Krisen startet som en finanskrise, men når dette skrives, er allerede flere andre sektorer av økonomien hardt rammet. Krisen kan få innvirkning både på den type entreprenørskap vi får se samt på forskjellige faser i entreprenørskapsprosessen. Vi antar at entreprenørskap kan være et mulig virkemiddel for å få oss ut av krisen. Dette under forutsetning av at myndighetene ikke faller for fristelsen til å støtte bedrifter som er i ferd med å gå over ende. I befolkningsundersøkelsen spør GEM om en rekke forhold som kan bli påvirket av krisen. Tilgangen på nye forretningsmuligheter vil sannsynligvis bli dårligere fordi (1) etterspørselen etter varer og tjenester faller og derved også mulighetene til å tjene penger, (2) tilgangen på kapital blir vanskeligere fordi banker og investorer blir mindre villige til å ta risiko. I denne rapporten rapporterer vi at tilgangen på forretningsmuligheter er synkende. Frykten for å mislykkes er også stigende, trolig fordi konsekvensene av å mislykket blir større fordi det finnes færre alternativer på arbeidsmarkedet. Eksperter innenfor de ulike entreprenørielle rammebetingelsene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål med faste svaralternativer om hver av de forskjellige rammebetingelsene for entreprenørskap. I spørreskjemaet ble ekspertene også bedt om å angi hva som etter deres mening kan gjøres for å forbedre forholdene for entreprenørskap. Ekspertene ble da invitert til å komme med råd innenfor hver av de ulike entreprenørielle rammebetingelsene. I 2008 ble det norske spørreskjemaet besvart av 36 eksperter. GEM har samlet inn en rekke forskjellige typer av sekundærdata som omhandler informasjon om landets økonomiske situasjon, demografiske kjennetegn ved befolkningen, landets kultur samt andre relevante temaer. Dataene er samlet inn fra flere forskjellige kilder, inkludert OECD, FN, Verdensbanken samt data fra andre internasjonale forskningsprosjekter som for eksempel the World Competitive Yearbook, og the Global Competitiveness Report. Denne enorme datainnsamlingen gir et svært godt bilde av situasjonen i det enkelte deltakerland. Den informasjonen som er samlet inn, gjør det mulig å sammenligne land så vel som å studere utviklingen i et land over tid. Denne rapporten gir kun en oversikt over et utvalg av det innsamlede datamaterialet. 12

14 2 ENTREPRENØRSKAP I NORGE Selv om finanskrisen har preget siste halvår av 2008 og våren 2009, kaster GEM rapporten lys over et fenomen som nå involverer om lag mennesker i Norge. GEM måler entreprenørskap i tidlig fase ved at et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 64 år blir spurt om deres entreprenørielle planer og involvering i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Figur 2.1 nedenfor oppsummerer entreprenøriell aktivitet i Norge i Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge (TEA) er i ,7%. Andelen av befolkningen som har intensjoner om å etablere bedrift i nær fremtid, men som ennå ikke er i gang med forsøket er 10,2 %. Tidligfase entreprenøriell aktivitet består av forsøk på oppstart og nylig etablerte bedrifter yngre en 42 måneder. Totalt er 8,7 % av befolkningen involvert i slike bedrifter. Det er 5% som er i ferd med å etablere bedrift, og 4 % som er involvert i nylig etablerte bedrifter. Siden noen få personer gjør begge deler samtidig, blir TEA for Norge 8,7%. I Norge Figur 2.1 Planer om og involvering i ulike typer tidligfase entreprenøriell aktivitet i

15 eier 7,7% av befolkningen nå en bedrift eldre en 42 måneder, og 3,4% av befolkningen har lagt ned eller kvittet seg med en bedrift. I figur 2.2 nedenfor er utviklingen i tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA) for Norge vist. Forekomsten av entreprenøriell aktivitet har i perioden 2002 til 2008 variert mellom 9,2% og 6,2%. Norges score falt fra 8,7% i 2002, 7,5% i 2003 og 7,0 i Ledet av sterk konjunkturoppgang, steg forekomsten i 2005 til 9,3 % og til 9,1% i I 2007 falt forekomsten til 6,5%. Dette var det laveste nivået observert i Norge siden GEM målingene startet i år I 2008 er deltakelsen igjen økt til 8,7%. Betraktes utviklingen over tid, er normalnivået for forekomsten av tidligfase entreprenørskap i Norge 8,1%. Svingninger verdien over 9,2% eller under 6,7% markerer med dette signifikante endringer i forhold til det som kan ansees som normalt nivå i Norge. FAKTA Tidligfase entreprenørskap engasjerer nordmenn i ,4% av entreprenørene er kvinner. I gjennomsnitt deltar 2,2 personer i hver bedriftsetablering. Figur 2.2 Utviklingen av tidligfase entreprenørskap i Norge mellom år 2002 og år 2008, vist med 95 % konfidensintervall. 14

16 ENTREPRENØRENE BAK TIDLIGFASE ENTREPRENØRIELL AKTIVITET ER EN MEGET STOR GRUPPE GEM viser at et betydelig antall innbyggere i Norge i aldersgruppen 18 til 64 år er involvert i tidligfase entreprenørskap i Norge. Basert på GEM-målingene er i 2008 hele innbyggere i Norge involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Entreprenørene utgjør dermed en formidabel gruppe i samfunnet. Fordelingen mellom kvinner og menn er i ,4% kvinner og 69,6 % menn. Det deltar i 2008 hele menn og kvinner i entreprenøriell aktivitet. Entreprenørene utgjør dermed en formidabel ressurs for samfunnet. Tidligfase entreprenøriell aktivitet involverer om lag like mange personer i Norge som det er innbyggere i Buskerud fylke. Figur 2.3 Antall involverte i tidligfasen entreprenøriell aktivitet i befolkningen. (Aldergruppen 18-64). Figuren viser antall etablerere i Norge utfra en antatt 50/50 kjønnsfordeling. 15

17 FORSØK OG TILGANG PÅ NYETABLERTE BEDRIFTER GEM måler både pågående forsøk på bedriftsetablering, og nylig etablerte bedrifter. Dette er bedrifter yngre en enn 3,5 år. Figur 2.4 viser utviklingen i forsøk på bedriftsetableringer i Norge og forekomsten av nyetablerte bedrifter i perioden 2002 til Tidligfase entreprenøriell aktivitet er fordelt mellom de som forsøker å etablere bedrift og de som eier en bedrift yngre enn 42 måneder. Andelen som forsøker å etablere varierer fra 5,2 % i toppårene 2002 og 2006, til den laveste observerte forekomsten på 3,8 % i Andelen etableringsforsøk har i 2007 og 2008 hatt en sterkere utvikling enn andelen nyetablerte bedrifter. Dette kan indikere at færre faktisk klarer transformasjonen fra forsøk til bedrift. Andelen av befolkningen involvert i nye bedrifter yngre en 42 måneder, synker fra 5,2 % i 2005 til 4,3 % i 2006 og er markert ned til 2,6 % i 2007, altså en tilnærmet halvering fra Andelen vokser igjen i 2008 til 4,0 %. Relativt sett er det mindre økning i interessen for å involvere seg i nyetablerte bedrifter enn i forsøk på etablering. En lavere andel nyetablerte bedrifter i forhold til forsøk, er en indikator på at færre faktisk lykkes med å lose bedriften gjennom den vanskelige første fasen. ENTREPRENØRSKAP BLANT KVINNER OG MENN Figur 2.5 nedenfor viser omfanget av tidligfase entreprenøriell aktivitet blant kvinner og menn. Det er i Norge satt klare politiske ambisjoner om å øke kvinneandelen av entreprenører til 40%. Av de som var involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet i 2008 var 30,4% kvinner og 69,6% menn. Tidligfase entreprenørskap for kvinner falt jevnt i Norge fra 2000 til 2004, til i underkant av 4% av den kvinnelige befolkningen i aldersgruppen år. Fra 2004 til 2006 vokser igjen aktiviteten blant norske kvinner til om lag 6 %, faller tilbake til like over 4% i 2007, og ender på litt over 5% i Aktiviteten blant menn følger samme trend frem til 2004, vokser sterkt fra i 2005 til 14%, for å falle tilbake til i overkant av 12% i 2006, til 9% i 2007, for så å stige til over 12% i Figur 2.4 Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge fordelt på forsøk på bedriftsetablering og nylig etablerte bedrifter i befolkningen i aldersgruppen 16 til 64 år. 16

18 Figur 2.5 Utviklingen av tidligfase entreprenørskap i Norge mellom år 2000 og år 2008 for menn og kvinner. Figur 2.6. Andel kvinner i tidligfase entreprenørskap i Norge. 17

19 Menn Kvinner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Japan Frankrike Belgia Korea Israel Finland UK Italia Irland Norge Slovenia Hellas Tyskland Island Nederland Danmark USA Spania Egypt Tyrkia Iran India Lativa Romania Ungarn Serbia Sør-Afrika Makedonia Bosnia- Kroatia Angola Russland Chile Ecuador Argentina Colombia Peru Uruguay Jamaica Dominikanske Brasil Mexico Bolivia Innovasjonsdrevne økonomier Effektivitetsdrevne Økonomier Faktor drevne økonomier Figur 2.7 Kvinneandelen av gründere i de landene som deltok i GEM Det er klare målsetninger om å øke andelen kvinnelige entreprenører i Norge til 40 %. Vi ligger i 2008 på 30,2%. Figur 2.7 viser at vi fortsatt har en kvinneandel noe under gjennomsnittet for GEM-landene. Norge er på 9. plass i kvinneandel blant de innovasjonsdrevne landene i GEM. Spania har den høyeste kvinneandelen med 40 %. Danmark har høyest andel av de skandinaviske landene med 37%, men har betydelig lavere TEA enn Norge. Kvinneandelen i Norge har vært inne i en positiv trend frem til I 2008 går andelen marginalt ned. Fortsatt satsning på økt entreprenøriell orientering blant kvinner bør prioriteres. DYNAMIKK I NORSK ØKONOMI For en innovasjonsdrevet økonomi som Norge, er det viktig at det er høy dynamikk i næringslivet for å opprettholde økonomisk effektivitet og vekst. Schumpeter kaller fenomenet der nye bedrifter forsøker å trenge inn i økonomien, for kreativ destruksjon. Nivået for kreativ destruksjon kan illustreres av hvor mange nye bedrifter som forsøkes etablert, sammenlignet med antall eksisterende bedrifter en har i landet. For høy dynamikk kan bety at det er svært mange som vil inn i økonomien, men at få klarer det. En slik situasjon betyr at for mange ressurser settes inn på å skape nye bedrifter. For lav dynamikk indikerer lav nyskapningsevne, og en stor avhengighet av eksisterende bedrifters nyskapning. I GEM måles dynamikk på personnivå. Figur 2.8 viser dynamikk som utviklingen i forholdet mellom andelen som er involvert i veletablerte bedrifter i befolkningen og de som er involvert i forsøk på å starte nye bedrifter. Er forholdet for lavt, betyr det at næringslivet er satt og at det er lite rom for nyskapning i økonomien. Er forholdet for høyt betyr det at samfunnet og den enkelte entreprenør, bruker mange ressurser på å etablere foretak som ikke lykkes eller tilfører netto nye verdier til økonomien. For hver person i Norge som eier og leder egen bedrift som er eldre en 42 måneder, i perioden 2002 til 2008, er det mellom 1,1 til 1,5 personer som forsøker å skaffe 18

20 Figur 2.8 Dynamikk skapt av entreprenørskap. Verdier større enn 1, indikerer at flere ønsker å bli eiere av bedrifter enn det er personer som eier bedrifter. seg en ny bedrift. Det betyr at det i Norge er flere som forsøker å skaffe seg en bedrift, enn det er eiere av veletablerte bedrifter. Dynamikken er fallende fra 2006 til 2008, noe som indikerer en forskyvning i retning av mindre interesse for å involvere seg i etableringer og nye foretak sammenlignet med interessen for å involvere seg i veletablerte foretak. I 2008 ligger dynamikknivået noe lavere en GEM gjennomsnittet på 1,38, men klart over gjennomsnittet for GEM landene med innovasjonsdrevet økonomi, der forholdet er 0,95. Tar en i betraktning sjansen for at en bedrift overlever lengre enn 3,5 år i Norge, betyr den fallende dynamikken i Norge, mindre konkurranse for eksisterende bedrifter og at graden av effektivisering av økonomien er redusert de siste 3 årene. Den sterkeste bidraget til fallende dynamikk kommer fra mindre interesse i befolkningen for å etablere bedrifter. Det indikerer at det er blitt vanskeligere å klare overgangen fra forsøk til nyetablert bedrift. Årsakene til dette bør kartlegges nærmere. FAKTA For hver person som eier en bedrift i Norge forsøker 1,1 person å starte en ny. Gjennomsnittet blant de innovasjonsdrevne landene er 0,95. 19

21 ENTREPRENØRENES BRANSJEPREFERANSER Her skiller vi mellom 4 bransjer: primærnæringer, industri, bedriftsmarkedet og konsumentmarkedet. Figur 2.9 viser hvordan nye og veletablerte bedrifter fordeler seg på disse fire bransjene. Vi ser at det skjer en betydelig grad av fornying innenfor alle bransjene, men at det er flest nykommere innenfor servicesektorren rettet mot bedriftsmarkedet og konsumentmarkedet. Dette er vel ganske naturlig fordi det er innenfor disse bransjene at etableringsbarrierene er små. Det kreves relativt lite ressurser for å etablere seg innenfor servicesektoren, sammenlignet med primærnæringer og industri. Ressurser er ofte mangelvare blant gründere. Figur 2.9. Bransjemessig fordeling mellom nye og veletablerte bedrifter i Norge. 20

22 Figur 2.10 Årsaker til exit eller nedleggelse av bedriften. % andeler. EXIT OG NEDLEGGELSE AV BEDRIFTER Fra tidligere forskning vet vi at det kun er et fåtall av de bedrifter som blir lagt ned som går konkurs. De fleste bedriftene blir faktisk lagt ned fordi eieren av en eller annen grunn bestemmer seg for å legge den ned. I GEM 2008 ble respondentene spurt om de hadde lagt ned en bedrift og bedt om å oppgi årsaken til at bedriften ble nedlagt. Resultatene fremkommer i figur Andelen som nylig har lagt ned bedrift er 3,4% av arbeidsstyrken, av disse har hele 37,6% lagt ned bedriften fordi eieren gikk over i lønnet arbeid eller fordi han eller hun hadde kommet over en bedre forretningsmulighet. Mangel på lønnsomhet var begrunnelsen for å legge ned 21% av bedriftene. Personlige årsaker (sykdom i familien etc.) var årsak til 10,7% av nedleggelsene. I 6,3% av tilfellene ble bedriften faktisk solgt til noen andre, og drevet videre med nye eiere. 21

23 3 ENTREPRENØRSKAP I ULIKE LAND Gjennom GEM prosjektet er det vist at entreprenørskap bidrar til økonomisk vekst og utvikling under svært forskjellige forhold og vilkår. En viktig målsetning med GEM undersøkelsene er å kunne sammenligne entreprenørielle holdninger, aktivitetsnivå og ambisjoner på tvers av land. I GEM grupperes deltakerlandene etter hvilken hovedfase den økonomiske utviklingen i landet har nådd. Klassifiseringen er konsistent med den en finner i Global Competitiveness report (Porter og Szhwab, ). Norge er klassifisert som en av de 18 innovasjonsdrevne økonomier som deltar i GEM undersøkelsen. I denne gruppen fremstår de skandinaviske landene, våre viktigste handelspartnere i EU og USA som mest relevante å sammenligne norsk entreprenøriell aktivitet og rammebetingelser med. I gruppen av innovasjonsdrevne økonomier er USA på topp fulgt av Island. Norge kommer som nummer fem i tidligfase entreprenøriell aktivitet og har betydelig mer aktivitet enn EU-gjennomsnittet. I Europa har spesielt Belgia, Tyskland og Frankrike over tid hatt den laveste involveringen i tidligfase entreprenøriell aktivitet. En viktig forklaring er i følge EU kommisjonen en relativ større risikoaversjon og en sterk preferanse for å være ansatt sammenlignet med å være selvstendig. Lave involveringsnivåer er også en indikasjon på at det er gode jobbmuligheter tilgjengelige, og at det å være ansatt fremstår som mer attraktivt enn å være selvstandig for en større andel av befolkningen. I slike omgivelser er det ventet at en større andel av den entreprenørielle aktiviteten får utløp gjennom intraprenørskap og nyskapningsarbeid i eksisterende bedrifter. Figur 3.1 nedenfor oppsummerer tidligfase entreprenørskap i GEM landene i I perioden kom Norge på 3. plass i Europa, bare slått av Irland og Island. I 2007 ble Norge ikke bare slått av Island og Irland, men også av 6 andre europeis- 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 - Belgia Tyskland Danmark Italia Nederland Japan Frankrike UK Slovenia Israel Spania Finland Irland Norge Hellas Korea Island USA Russland Romania Tyrkia Lativa Ungarn Serbia Kroatia Sør-Afrika Bosnia-Hercegovina Iran India Egypt Makedonia Angola Uruguay Brasil Chile Mexico Jamaica Argentina Ecuador Dominikanske Rep. Colombia Peru Bolivia Innovasjonsdrevne økonomier Effektivitetsdrevne Økonomier Faktor drevne økonomier Figur 3.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i alle land som deltar i GEM ) Porter, M. E. and K. Schwab (2008). The Global Competitiveness Report Geneva, Switzerland: World Economic Forum. 22

24 ke land: Portugal, Serbia, Spania, Kroatia, Finland og Ungarn. I 2008 er Norge tilbake på Europatoppen, og Norge blir bare forbigått av 2 andre europeiske land, Island og Hellas. De kortsiktige svingningene i relativ plassering landene i mellom fra år til år skyldes for en stor del ulik påvirkning fra internasjonale konjunkturer og teknologiutviklingen i verden. Hvor plasseringsendringene er av mer langvarig karakter kommer dette i stor grad av ulik innretning av økonomien og fra endringer i innenriks politikk relatert til entreprenørskap. En annen fremstillingsmåte viser et mer foruroligende bilde av entreprenørskapsnivået i Norge. GEM forskningen har identifisert en U-formet sammenheng mellom landets økonomiske velstandsnivå og andelen som involverer seg i entreprenørskap. Det betyr at faktordrevne økonomier har høye nivåer av entreprenørskap, og at etter hvert som økonomien utvikles, og mulighetsdrevet entreprenørskap erstatter nødvendighets entreprenørskap, synker involveringen i entreprenørskap. Når økonomien utvikler seg til å bli innovasjonsdrevet, øker igjen involveringen i entreprenørskap etter hvert som velstandsnivået øker. I slike økonomier (slik Norge har), observeres svært lave nivåer av nødvendighetsdrevet entreprenørskap. For innovasjonsdreven økonomier, viser forskning av Acz og Szerb (2008) 2, at når landene blir rikere, vokser entreprenørskapsnivåene langsommere enn veksten i velstand. Den U-formede relasjonen med velstandsnivået, og avtakende vekst i entreprenørskap ved økende velstand, indikerer behov for ytterligere nyansering av forståelsen av sammenhengen mellom entreprenørskap og økonomisk utvikling. Figur 3.2 nedenfor viser tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med brutto nasjonalprodukt for GEM landene i Figur 3.2 antyder en sammenheng hvor land med lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger har høy TEA, midlere BNP har lav TEA og land med høy BNP vil ha høyere men så fallende TEA. I år bidrar Norges plassering til en moderat knekk nedover på grafen. En fortolkning er at entreprenørskapsnivået i Norge er lavere enn ønskelig relativt til vårt velstandsnivå. Figur 3.2 gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at nivået på tidligfase entreprenørskap i Norge burde vært høyere. Figur 3.2 tar ikke hensyn til at vilkårene for entreprenørskap varierer på sterkt mellom faktordrevene, effektivitetsdrevne og innovasjonsdrevne økonomier. En mer nyansert forståelse betinger at en tar med informasjon om vilkårene for entreprenørskap i de landene som Tidligfase entreprenøriell aktivitet 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % BO PE CO AO DO EC JM AR MK MX EG CL BR UY IN BA IR ZA HR YU TR LV RO RU HU AO: Angola AR: Argentina BA: Bosnia & Herz. BE: Belgium BO: Bolivia BR: Brazil CL: Chile CO: Colombia DE: Germany DK: Denmark DO: Dominican Rep. EC: Ecuador EG: Egypt ES: Spain FI: Finland KR SI IL GR IT ES FR DE FR: France GR: Greece HR: Croatia HU: Hungary IE: Ireland IL: Israel IN: India IR: Iran IS: Iceland IT: Italy JM: Jamaica JP: Japan KR: Korea Rep. LV: Latvia JP FI UK BE IS DK NL IE MK: Macedonia MX: Mexico NL: Netherlands NO: Norway PE: Peru RO: Romania RU Russia SI: Slovenia TR: Turkey UK: United Kingdom US: United States UY: Uruguay YU: Serbia ZA: South Africa US NO 0 % BNP per Kapita i USD, i kjøpekraftspariteter (PPP) Figur 3.2 Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM ) Acs, Z. J. and L. Szerb (2008). Gearing Up to Measure Entrepreneurship in a Global Economy, Mimeo, Faculty of Business and Economics, University of Pecs. 23

25 sammenlignes. I forskningen løses slike sammenligningsutfordringer ved å etablere indekser som muliggjør sammenligninger. Acz og Szerb (2008) 3 har etablert måleverktøyet Global Entrepreneurship Index for nettopp å vurdere om entreprenørskapsnivået i et land står i forhold til det nivået en skulle forvente gitt vilkårene for entreprenørskap. Acz og Szerb (2008) deler vilkårene for entreprenørskap inn i tre delindekser. Indeksene er befolkningens holdninger til entreprenørskap, befolkningens involvering i entreprenørskap og type entreprenørskap, og ambisjonsnivået for entreprenørskap. Acz og Szerb (2008), argumenterer for at det må være balanse mellom vilkårene for entreprenørskap i et land skal bidraget til velstandsutviklingen fra entreprenørskap bli størst mulig. Land som scorer lavt på en eller flere indekser for vilkårene for entreprenørskap, antas å ikke utnytte den entreprenørielle kapasiteten i landet. Land med høy score på indeksen for vilkår for entreprenørskap antas å utnytte kapasiteten for entreprenørskap i landet godt. Et lands kapasitet for entreprenørskap øker dermed når vilkårene er balanserte og gode. I land der det er ubalanse og svake vilkår (for eksempel at svært mange forsøker å etablere bedrift, men svært få lykkes), vil en oppleve at entreprenørskap hemmes og bidraget til vekst i økonomien blir lavere enn det mulighetene skulle tilsi. GEM Norge har sett nærmere på hvordan vilkårene for entreprenørskap er i Norge og om nivået på entreprenøriell aktivitet står i forhold til muligheten i Norge. Norge er sammenlignet på tre delindekser. I figur 3.3 nedenfor er Norge rangert på indeksen for holdninger for entreprenørskap i Norge i forhold til andre GEM land. Ut fra figur 3.3 har Norge, relativt til velstandsnivået i landet, mer positive holdninger til entreprenørskap enn andre land. Norge scorer 0,66 på en skala fra 0 til 1 på denne indeksen, og er i øvre kvartil blant de innovasjonsdrevne økonomier som deltar i GEM. Relativt sett dras Norges score opp av at vi har god tilgang på forretningsmuligheter, har i øvre kvartil kvalitet på institusjonene som skal fremme entreprenørskap i Norge og at vi er mer positive til innovasjoner i vår kultur. Nivået på redsel for å mislykkes er også lavere i Norge, og entreprenørskap vurderes som en respektert karriere sammenlignet med andre land. Vi ligger likt med gjennomsnittet når det gjelder oppfatning av egen 0.90 DELINDEKS ENTREPRENØRIELLE HOLDNINGER Entrepreneurial Attitudes Sub-index Norway NORGE ,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 GDP PPP average R 2 = 0.40 Figur 3.3. Holdninger for entreprenørskap i Norge indeksert i forhold til øvrige GEM land. 3) Acs, Z. J. and L. Szerb (2008). Gearing Up to Measure Entrepreneurship in a Global Economy, Mimeo, Faculty of Business and Economics, University of Pecs. 24

26 kunnskap og evne til å starte bedrift. Også tilgangen på entreprenørielle rollemodeller er gjennomsnittlig. Relativt sett, bidrar holdningene til entreprenørskap positivt stimulerende til entreprenørskapsnivået i Norge. Når en bryter ned holdninger på kjønn, er det imidlertid betydelige forskjeller mellom kvinner og menn. Økt innsats for styrking av holdningene blant kvinner vil kunne ytterligere øke interessen for entreprenørskap i Norge. Finanskrisen påvirker holdningen til entreprenørskap negativt, og er svært synlig ved at antall nyregistreringer faller sterkt. Usikre tider ventes å få mange av de potensielle entreprenørene som har en jobb i dag til å utsette eller skrinlegge planene om å bli selvstendig. I tillegg betyr motivasjonen mye for om en skrinlegger forsøket nå når konjunkturene svekkes. GEM Norge har vist at 4 av 10 entreprenører i hovedsak er motivert av ønske om økt inntekt eller velstand, mens om lag 6 av 10 er sterkest motivert av ønsket om å bli selvstendig eller en kombinasjon av selvstendighet og økt velstand. Det er grunn til å tro at gruppen motivert av økt velstand i langt større grad enn de motivert av selvstendighet vil avstå fra entreprenøriell aktivitet. Figur 3.4 viser vårt relative, entreprenørielle aktivitetsnivå. På en normalisert indeks for nivået av mulighetsdrevet entreprenørskap i forhold til velstandsnivået, ser vi at Norge scorer høyt. På en skala fra 0 til 1 oppnår Norge en score på 0,64. Norge rangeres på topp 5 i gruppen av innovasjonsdrevne økonomier. Norge kommer godt ut fordi vi har mange høyt utdannede som starter bedrift, og fordi tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft er relativt sett bedre i Norge enn de fleste land i målingen. Nyetablerte bedrifter i Norge har også meget høy konkurransekraft i forhold til eksisterende bedrifter sammenlignet med andre GEM land. Forholdet mellom nyetableringer og nedleggelser, samt de generelle makroøkonomiske forhold, fremstår som meget gode i Norge i forhold til andre GEM land. Relativt sett vurderes det som mindre belastende å eie en bedrift og at reguleringer er mindre til hindre for nye bedrifter i Norge enn i de fleste andre land. Indeksen for entreprenøriell aktivitet økes også som følge av en høyere andel internasjonalt orienterte entreprenører, også når en kontrollerer for internasjonaliseringsnivået i norsk økonomi. På skalaene for det GEM definerer som høykvalitets entreprenørskap, der entreprenøren er høyt utdannet, har teknologifokus eller fokus på nye og voksende markeder, og satser internasjonalt, kommer Norge inn i øvre kvartil. Ut fra indeksen for tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge, er nivået på be- Entrepreneurial DELINDEKS ENTREPRENØRIELLE Activity AKTIVITETSNIVÅ Sub-index Norway NORGE 0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 GDP PPP average Figur 3.4 Indeks for tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge. R 2 =

27 folkningens involvering om lag der det skal være i forhold til vårt velstandsnivå. Finansuroen påvirker sterkt markedene for nye bedrifter, både nasjonalt og internasjonalt. Den store utfordringen blir derfor å opprettholde nivået på entreprenøriell aktivitet. Entreprenørskap setter ressurser i arbeid og de som lykkes med å etablere bedrifter tilfører ny verdi til økonomien. Nye bedrifter som erstatter andre gjør det fordi de nye er mer effektive enn de gamle. Reduseres omfanget av denne mekanismen i Norge reduseres veksten i økonomien og effekten av finanskrisen vil forsterkes. Svake konjunkturer internasjonalt og problemer i teknologisektorene øker behovet for oppmerksomhet rundt kvaliteten av de nyetableringer vi får i Norge. En risikerer at tilgangen på de mer avanserte etableringene reduseres dramatisk, fordi entreprenørene ikke lykkes med å etablere bedrifter med høy kvalitet som følge av ressursmangel. Norsk entreprenørskap skjer over hele spekteret fra hobby til høyvekstbedrifter med internasjonal orientering. Det er derfor interessant å sammenligne om ambisjonsnivået står i forhold til de positive holdningene, og vårt høye aktivitetsnivået. I figur 3.5 vises en normalisert indeks for entreprenørenes ambisjonsnivå i forhold til velstandsnivået i landene. På den normaliserte indeksen for ambisjonsnivået i et lands entreprenørskap, scorer Norge 0,50 på en skala fra 0 til 1. Sammenlignet med indeksen for holdninger og aktivitet, fremstår ambisjonsnivået som signifikant lavere enn ventet i forhold til vårt velstandsnivå. I forhold til at holdninger, aktivitet og ambisjoner bør være balansert, ligger det potensial for økt bidrag fra entreprenørskap til norsk økonomi ved en forbedring av ambisjonsnivået. Indeksen for ambisjonsnivå svekkes for Norge av at vi på internasjonale indekser paradoksalt nok har høyt teknologifokus, men nivået eller omfanget av produkt innovasjoner og evnen til å ta i bruk nye teknologiske løsninger raskt er svakere enn GEM gjennomsnittet. Det betyr at vi bør øke fokus på utvikling av nye produkter, og hastigheten vi adopterer ny teknologi med. Andelen nyetableringer som lanserer nye produkter bør økes. Andelen nye bedrifter som konkurrerer med hjelp av gammel teknologi bør reduseres. En økt satsning på nye produkter som konkurransefortrinn vil øke bidraget til velstandsutviklingen fra Norske nyetableringer. DELINDEKS ENTREPRENØRIELLE AMBISJONSNIVÅ Entrepreneurial Aspiration Sub-index Norway NORGE ,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 GDP PPP average R 2 = 0.64 Figur 3.5 Indeks for ambisjonsnivået i tidligfase entreprenøriell aktivitet 26

28 Indeksen for ambisjonsnivå trekkes også ned av at våre høypotensialentreprenører i for liten grad er i stand har utviklet strategier som gir fortrinn når de møter den generelle konkurranseintensiteten i omgivelsene. En mulig effekt er at høypotensialentreprenørenes sjanse for å oppnå sterk vekst reduseres som følge av at kravet til gode strategier undervurderes. Relativt til andre land, er den internasjonale orienteringen i Norge god, og entreprenører med internasjonale ambisjoner diskrimineres ikke av finansieringsaktørene. Disse tre indeksene kombineres til en indeks kalt Global Entrepreneurship Indeks (GEI). Indeksen er et verktøy for å koble entreprenørskap og omgivelsene til utviklingsnivået i et lands økonomi. Indeksen gir en god indikasjon på om den entreprenørielle aktiviteten i landet bør økes, og del indeksene presentert foran gir indikasjoner på hva som kan gjøres for å fremme entreprenørskap i landet. Figur 3.6 nedenfor viser at sammenhengen mellom entreprenørskap og velstandsnivå er mildt S- formet. På GEI indeksen scorer Norge 0,6 på en skala fra 0 til 1. Trendlinjen i indeksen indikerer forventet score. Ut fra indeksene har Norge i perioden 2007 til 2008, et entreprenørskapsnivå moderat over forventet nivå. En fortolkning av denne posisjonen er at kapasiteten for entreprenørskap i Norge utnyttes godt, men fortsatt kan økes noe. På vår score på del indeksene, står ikke ambisjonsnivået vårt i forhold til det vi skulle forvente i forhold til holdninger og omfanget av etableringsaktivitet. Målrettet innsats for å øke ambisjonsnivået både i omfang av etableringene og i vekstambisjoner vil gi et positivt bidrag til velstandsutviklingen i Norge. Det er også en betydelig ikke-utnyttet ressurs tilgjengelig hvis vi makter å øke kvinners involvering i entreprenørskap i Norge GLOBAL ENTREPRENØRSKAPSINDEKS Global Entrepreneurship Index Norway NORGE ,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 GDP PPP average Figur 3.6 Global Entrepreneurship Indeks for Norge R 2 =

29 ENTREPRENØRIELLE MULIGHETER, KAPASITET, MOTIVASJON OG RISIKOAVERSJON I NORGE 4 GEM måler tilgangen på muligheter ved hjelp av å be folk om å svare på spørsmålet: Tror du det de neste 6 månedene vil oppstå gode muligheter for å starte en ny bedrift der du bor? Entreprenøriell kapasitet blir målt med andelen som svarer bekreftende på et spørsmål om de har de ferdigheter, den kunnskap og den erfaring som er nødvendig for å starte en ny bedrift. Entreprenøriell motivasjon blir målt ved andelen som mener at entreprenørskap er en god karrierevei. Risikoaversjon blir målt indirekte ved å spørre folk om frykten for å mislykkes hindrer dem fra å starte bedrift. Figur 4.1 viser oppfatningen i befolkningen om det er gode muligheter for å etablere bedrift i området der de bor i de kommende 6 måneder. I 2008 oppfatter 39 % at det er gode muligheter for etablering av bedrift kommende 6 måneder der de bor. I 2008 ble dataene samlet inn i august, før hovedtyngden av finanskrisen slo inn i økonomien. Tegnene på utflating var imidlertid tydelige. Både i boligmarkedet, hjemmemarkedsindustri og privat konsum var det tegn på utflating allerede mot slutten av Andelen av befolkningen som ser gode muligheter for etablering der de bor faller betydelig, fra 51% i 2006 til 46% i 2007 og 39% i I GEM har de fleste land vist den liknende trender, med en negativ utvikling i oppfatningen av mulighetene for etablering. Sammenlignet med gjennomsnittet på 36 % for innovasjonsdrevne land, er fortsatt mulighetsoppfatningen høyere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. I flere land faller oppfatningen av muligheter med mellom 30 og 50% sammenlignet med 2006 (Island, Irland, Latvia og Ungarn). Figur 4.1 Oppfatning av tilgangen på gode forretningsideer der gründeren bor de kommende 6 måneder. 28

30 Figur 4.2 Redselen for å mislykkes blant de som ser gode oppstartmuligheter. Selv om en person oppfatter at det er gode muligheter for å etablere bedrift der de bor, kan redselen for å mislykkes redusere interessen for å etablere bedrift. Figur 4.2 viser andelen av de som ser gode oppstartsmuligheter der de bor, men som likevel er redd for å mislykkes. I tråd med den rådende oppfatningen av den økonomiske situasjonen, øker ikke uventet redselen for å mislykkes i I nedgangtider vil det å mislykkes ha større konsekvenser, fordi det er færre alternative muligheter tilgjengelige. En viktig indikator på kapasiteten vi har til å utnytte forretningsideer i Norge er vår egen vurdering om vi har den nødvendige kunnskap og evner nødvendige for å etablere en bedrift. Økende utdanningsnivå i befolkningen og økt tilgang på entreprenørskapsopplæring skal intuitivt føre til en mer entreprenøriell selvsikker befolkning, mens økende kompetansekrav og konkurransenivå kan dempe denne oppfatningen. Figur 4.3 nedenfor viser utviklingen i oppfatningen av egne evner og nødvendig kunnskap for å etablere bedrift. Oppfatningen av nødvendig kunnskap og egne evner øker igjen i Utviklingen er positiv med unntak av Figur 4.3 Utvikling i andelen av befolkningen som oppgir at de har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å kunne starte for seg selv (med 95% konfidensintervall) 29

31 en moderat reduksjon i Over tid har selvtilliten i befolkningen i forhold til egne evner og kunnskap for bedriftsetablering økt signifikant. Sammenlignet med gjennomsnittet for gruppen av innovasjonsdrevne land på 36 %, har Norge langt sterkere tillit til egen kunnskap og evner nødvendig for å starte bedrift. Befolkningens vurdering av hvor attraktiv karrierevei for entreprenørskap er, er også en viktig indikator på holdningen for entreprenørskap. Figur 4.4 viser utviklingen siden spørsmålet ble inkludert i GEM i At entreprenørskap er et godt karrierevalg, står fortsatt sterkt i Norge. Andelen øker, på tross av at færre ser muligheter, og at redselen for å mislykkes øker. Selvtilliten vi har i forhold til egen evne til å starte en bedrift følger i stor grad samme bane som oppfatningen av entreprenørskap som karriere. Nedgangen i holdningsindikatorene er sterkest på de faktorer som er assosiert med selve handlingen, og lite assosiert med oppfatning av entreprenørrollen. En naturlig forklaring er at konjunkturen påvirker beslutningen negativt for mange, mens holdninger er mer latente av natur. I 2008 er det i forhold til 2007, flere som mener de selv har de nødvendige evner og flere som ser entreprenørskap som en god karrierevei. Det er imidlertid flere som oppgir at frykten for å mislykkes hindrer dem i å starte bedrift, og det er en nedgang i andelen av befolkningen som ser gode forretningsmuligheter. Dette tyder på at økningen i TEA fra 2007 til 2008 til en viss grad skyldes at mulighetene på arbeidsmarkedet er blitt dårligere i løpet av det siste året, og at det ikke er knapphet på ideer blant de potensielle entreprenørene. Figur 4.4 Utvikling i andelen av befolkningen som ser entreprenørskap som en god karrierevei (med 95% konfidensintervall) 30

32 VEKSTPOTENSIAL - TEKNOLOGI OG EKSPORT 5 VEKSTAMBISJONENE Entreprenørskapsforskningen både i Norge og i andre land viser at det blant nyetablerte bedrifter er en mindre andel som har sterke vekstambisjoner. For utviklingen av økonomien er disse nyetableringene viktig, selv om de i antall utgjør en liten andel av det totale antall nyetableringer. Disse bedriftene bidrar svært positivt til sysselsetting og til utviklingen innenfor fremtidsrettede næringer. Ofte er disse bedriftene innovasjons- og teknologidrevet, og de er ofte rettet inn mot et internasjonalt eller globalt marked. Nystartede bedrifter med ambisjoner om vekst og ekspansjon møter andre utfordringer enn levebrødsbedriftene. Dette gjelder ikke minst i forhold til å sikre bedriften tilgang på nødvendig langsiktig finansiering og kompetanse til å realisere ambisjoner om teknologiutvikling og vekst. Arbeid mot globale markeder er ofte en forutsetning for å kunne sikre tilfredsstillende økonomiske resultater over tid, og dette stiller også økte krav til gründer og bedrift. I GEM kartlegges høypotensial tidligfase bedrifter ved å identifisere forventninger om å ha mer enn 19 ansatte i bedriften utenom eierne i løpet av 5 år. De bedriftene som ofte betegnes som gazeller og born globals vil ligge innenfor denne kategorien av bedrifter i GEM undersøkelsen, og det vil altså være en andel av denne gruppen som over tid vil utvikles til relativt store bedrifter. Figur 5.1 nedenfor oppsummerer tilgangen på høypotensial nyetableringer i Norge. Som figuren under viser, tilsvarer antallet nyetableringer som har ambisjoner om at bedriften skal ha 20 ansatte i løpet av en femårsperiode om lag 1 % av befolkningen mellom 18 og 64 år. Likevel kommer Norge godt ut sammenlignet med sammenlignbare land, og Norge har Europas tredje høyeste andel av tidligfase entreprenørskap med potensial for 20 arbeidsplasser Figur 5.1 Utbredelsen av nyetableringer med høyvekstpotensial blant GEM-landene i 2008 (de nyetableringene som ser for seg å ha 20 eller flere ansatte om 5 år, prosentandel av befolkningen år) 31