I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR"

Transkript

1 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Espen John Isaksen Bjørn Willy Åmo Erlend Bullvåg

2

3 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013 Gry Agnete Alsos, Tommy Høyvarde Clausen, Espen John Isaksen, Bjørn Willy Åmo og Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Although data used in this work are collected by the GEM Consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

4 Innhold GEM Begreper...6 Sammendrag og hovedfunn... 7 GEM National summary Norway Global Entrepreneurship Monitor Entreprenørskap i Norge og andre innovasjonsdrevne økonomier Holdninger til entreprenørskap Ambisjoner om innovasjon og vekst i nye bedrifter Rammebetingelser for entreprenørskap...32

5 TABELLER Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM Tabell 5.1 GEMs mål for rammebetingelser for entreprenørskap...33 Tabell 5.2 Nasjonale rammefaktorer som hemmer og fremmer entreprenørskap i FIGURER Figur 1.1 GEM modellen Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner Figur 2.1 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Norge Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Innovasjonsdrevne land Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjonsdrevne land Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge Figur 3.4 Andel som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg. Norge Figur 3.5 Andel som mener at suksessfulle entreprenører har høy status. Norge Figur 3.6 Holdninger til entreprenørskap. Innovasjonsdrevne land Figur 3.7 Andel kvinner og menn som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Norge Figur 3.8 Andel som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Innovasjonsdrevne land Figur 3.9 Andel som kjenner noen som har etablert bedrift de siste to årene. Innovasjonsdrevne land Figur 3.10 Andel kvinner og menn som rapporterer at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart. Norge Figur 3.11 Andel med intensjoner om bedriftsetablering. Innovasjonsdrevne land Figur 4.1 TEA fordelt på sektorer. Innovasjonsdrevne land Figur 4.2 Produktinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 4.3 Markedsinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 4.4 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Norge Figur 4.5 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 4.6 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Norge Figur 4.7 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 4.8 Vekstambisjoner: Mer enn 19 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land Figur 4.9 Eksportambisjoner mer en 25 %. Norge Figur 4.10 Eksportambisjoner - mer enn 25 %. Innovasjonsdrevne land Figur 5.1 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, faktordrevet økonomi Figur 5.2 Rammebetingelser for entreprenørskap, faktordrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland Figur 5.3 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, effektivitetsdreven økonomi Figur 5.4 Rammebetingelser for entreprenørskap, effektivitetsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland Figur 5.5 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, innovasjonsdrevet økonomi Figur 5.6 Rammebetingelser for en innovasjonsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland...35 Figur 5.7 Rammebetingelser for entreprenørskap i Norge, Figur 5.8 Rammebetingelser for entreprenørskap, Norge sammenlignet med andre land Figur 5.9 Balanse mellom arbeid og fritid. Norge sammenlignet med andre land

6 GEM BEGREPER GEM Global Entrepreneurship Monitor. Et internasjonalt, longitudinelt forskningsprosjekt som siden 1999 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. I 2013 deltok 70 land i GEM prosjektet. ETABLERINGSFORSØK et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, investere i utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder. NY BEDRIFT en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert. ETABLERT BEDRIFT en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel. TEA Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er andelen av personer i befolkningen mellom 18 og 64 år som er involvert i etableringsforsøk og/eller nye bedrifter. 6

7 SAMMENDRAG OG HOVEDFUNN ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET I NORGE 2013 I 2013 målte GEM lavere entreprenørskapsaktivitet i Norge enn i noe tidligere år vi har deltatt i GEM. TEA-raten har fortsatt å falle; det er færre oppstartsforsøk og færre nye bedriftseiere, men andelen som eier og leder etablerte bedrifter har økt noe. Holdningene til entreprenørskap preges av oppfatninger om at det finnes gode muligheter og generelt lav frykt for å mislykkes, men også av manglende kompetanse og ferdigheter knyttet til det å etablere bedrift blant den norske befolkningen slik de vurderer det selv. Andelen kvinnelige gründere i Norge er fortsatt blant de laveste i GEM. De nye bedriftene er dessuten preget av lave ambisjoner når det gjelder produktinnovasjon og sysselsetting, men mer gjennomsnittlige ambisjoner knyttet til markedsinnovasjon og eksport sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. I Norge synes situasjonen for entreprenørskap å være påvirket av et vedvarende stramt arbeidsmarked, noe som gjør lønnet arbeid mer attraktivt, kombinert med økt usikkerhet knyttet til om en kan lykkes med en bedriftsetablering som følge av etterdønninger av den økonomiske krisen. HOVEDFUNN Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA) har fortsatt å falle fra 6,8 i 2012 til 6,3 i 2013, og er nå på sitt laveste nivå siden Norge har det 18. høyeste TEA nivået blant 26 innovasjonsdrevne land i GEM TEA blant kvinner er 3,6 i 2013, som er samme nivå som i En reduksjon i TEA blant menn, fra 9,8 i 2012 til 8,9 i 2013 utgjør dermed hoveddelen av reduksjonen i total entreprenørskapsaktivitet. Sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land, har Norge ganske lave nivåer av personer involvert i bedriftsoppstartsprosesser, men høyere nivåer på unge bedrifter og etablerte bedrifter. Samlet indikerer dette en lavere omløpshastighet på virksomheter i Norge, sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. Andelen personer som eier og leder etablerte bedrifter økte marginalt fra 5,9 i 2012 til 6,2 i % av den voksne befolkningen anser det å være gode muligheter for å starte en bedrift der de bor (samme som i 2012). Dette plasserer Norge på en andreplass blant de innovasjonsdrevne landene, noe lavere enn Sverige. Videre er andelen som rapporterer at frykten for å mislykkes hindrer nyetablering fortsatt lav, 35 % i På dette området scorer Norge som blant de laveste av innovasjonsdrevne land. Av de mindre positive nyhetene er at bare 34 % oppgir at de har kompetanse og ferdigheter som trengs for å starte en ny bedrift (samme som i 2012), noe som er lavere enn gjennomsnittet på 39 % i innovasjonsdrevne land. Andelen av den voksne befolkningen som sier at de har tenkt å starte en bedrift i løpet av de neste tre årene, er 6,2 % i 2013, den laveste andelen blant de 26 innovasjonsdrevne landene. Andelen av uformelle investorer (forretningsengler) i 2013 er 3,3 % som er omtrent det samme som i % av gründerne forventer å ansette flere enn fem ansatte i fem år, og 17 % forventer å ha mer enn 25 % av sine kunder i utlandet. Dette er omtrent de samme andeler som i GEM PROSJEKTET Global Entrepreneurship Monitor (GEM) har som mål å lette forståelsen for hvordan entreprenørskap påvirker økonomisk vekst, og å bidra til å identifisere faktorer som fremmer og/eller hemmer entreprenørskapsaktiviteten. GEM gir data til forskning, kunnskap om entreprenørskap globalt, og informasjon til beslutningstakere som vil utvikle effektiv og målrettet politikk og virkemidler for å stimulere til entreprenørskapsaktivitet. 7

8 8 ENTREPRENØRIELL AKTIVITET I NORGE 2013

9 GEM NATIONAL SUMMARY NORWAY There is less entrepreneurial activity in 2013 than in any previous years Norway has participated in GEM. The TEA rate has continued to decline; there are fewer nascent entrepreneurs and fewer new business owners, but the rate of owners of established businesses has slightly increased. Entrepreneurial attitudes are characterized with strong perceptions of opportunities and low fear of failure, but low perceived capabilities related to business start-ups. The share of female entrepreneurs in Norway is still among the lowest in GEM. Norwegian early-stage entrepreneurial activity is characterized with low aspirations when it comes to product innovation and employment growth, but more average aspirations on market innovation and export compared to other innovation driven economies. The situation when it comes to entrepreneurship in Norway seems to be influenced by a continuously tight labor market, making waged employment more attractive, combined with increased uncertainty in outcomes from business start-ups resulting from a late hit of the economic crisis MAIN CHARACTERISTICS OF ENTREPRENEURIAL ACTIVITY The TEA rate has continued to decline from 6.8 in 2012 to 6.3 in 2013, and is now at its lowest level since Norway has the 18th highest TEA level among 26 innovation driven economies in GEM TEA among women is 3.6 in 2013, which is the same level as in A decrease in TEA among men, from 9.8 in 2012 to 8.9 in 2013 constitutes the main part of the decrease in total TEA. Compared to other innovation driven economies, Norway experience quite low levels of nascent entrepreneurs but higher levels of baby businesses and established businesses, indicating a slower turnover rate of businesses in Norway. The rate of established business ownership increased marginally from 5.9 in 2012 to 6.2 in % of Norwegian adults consider there to be good opportunities to start a business where they live (equal to 2012), ranging Norway second among the innovation driven economies, slightly lower than Sweden. Further, the rate reporting that fear of failure hinder business start-ups is still low, 35 % in 2013, placing Norway among the lowest of innovation driven economies. On the downside, only 34 % state that they have the capabilities needed to start a new firm (equal to 2012), which is lower than the average of 39% inn innovation driven economies. The share of the adult population stating that they intend to start a business in the next three years is 6.2 % in 2013, the lowest share among the 26 innovation driven economies. The rate of business angles in 2013 is 3.3 % which is about the same as in % of the entrepreneurial active expect to employ more than 5 employees in 5 years, and 17 % expect to have more than 25 % of their customers abroad. These numbers are similar to THE GEM PROJECT With ambitious objectives, GEM aims to facilitate understanding about the influence of entrepreneurship on economic growth, and to assist in the identification of factors that encourage and/or hinder this activity. GEM provides data for researchers, knowledge on global entrepreneurship for educators and practitioners, and information to guide policy makers in formulating effective and targeted policies and programs to stimulate and support the efforts of entrepreneurs. 9

10 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR GEM-PROSJEKTET Global Entrepreneurship Monitor (GEM) er et forskningsprogram som ble igangsatt i 1997 av forskere ved London Business School og Babson College i USA. Formålet var å undersøke betydningen av entreprenørskap for nasjonal økonomisk vekst gjennom etableringen av relevante sammenlignbare datasett fra flere land på årlig basis. Utgangspunktet var at tradisjonelle analyser av økonomisk utvikling og vekst har en tendens til å fokusere primært på bidrag fra store selskaper. GEM, derimot, ser på hvilken rolle nye og små bedrifter spiller i økonomien. Norge kom med i GEM prosjektet i 2000, og har siden vært med hvert år. I 2013 deltok 70 forskjellige land i GEM. Dette er det høyeste antall land som noen gang har deltatt i GEM, og disse utgjør omlag 75 % av verdens befolkning og 90 % av verdens brutto nasjonalprodukt. I sitt forsøk på å øke forståelsen for forholdet mellom entreprenørskap og økonomisk vekst, har GEM prosjektet følgende målsettinger: å muliggjøre sammenligning av nivåer av entreprenørielle aktiviteten mellom land å vurdere i hvilken grad entreprenøriell aktivitet påvirker økonomisk vekst i de enkelte land å identifisere faktorer som fremmer og/eller hemmer entreprenøriell aktivitet, og å bidra med kunnskapsrunnlag for utforming av effektiv og målrettet politikk og virkemidler for å stimulere til entreprenørskap 1.2 GEM-MODELLEN Før GEM-prosjektet ble igangsatt, vektla de fleste studier av økonomisk vekst og nasjonal konkurranseevne bidraget fra store og etablerte bedrifter som de viktigste driverne av velstand i moderne økonomier. Målet med GEM var å forstå den relative betydningen av entreprenørskap på nasjonal økonomisk utvikling. GEM-modellen tar som utgangspunkt at rammebetingelsene som stimulerer til entreprenøriell aktivitet, kan være forskjellige fra det som er gunstig for vekst i etablerte virksomheter. Rammebetingelser for entreprenørskap påvirker individers beslutninger om å engasjere seg i entreprenørskapsaktivitet, noe som avhenger av den sosiale, politiske og økonomiske konteksten i de ulike landene. Forskningsmodellen som benyttes i GEM er en dynamisk modell som gradvis utvikles for å ta opp i seg ny kunnskap om entreprenørskap og for å gi rom for videre utforskning av mønstre oppdaget i tidligere GEM-studier. Den gjeldende modellen er illustrert i Figur 1.1. GEM tar utgangspunkt i at den relative betydningen av rammebetingelser for entreprenørskap kan variere avhengig av hvilken fase av økonomisk utvikling et land befinner seg i (Bosma et al., 2008). GEM skiller mellom tre faser eller typer av økonomier som landene deles inn i: (1) Faktordrevne økonomier, som i hovedsak er råvareprodusenter (jordbruk, kullproduksjon, utvinning av malm, olje, skog og mineraler), (2) Effektivitetsdrevne økonomier, hvor storskala produks- 10

11 Figur 1.1 GEM modellen jon er en viktig faktor for landets utvikling, og (3) Innovasjonsdrevne økonomier, der landets utvikling i stor grad bestemmes av innovasjon og nyskapning i næringslivet. Denne inndelingen er i tråd med Global Competitiveness Report som utgis av World Economic Forum. Denne klassifiserer landene i henhold til faser av økonomisk utvikling basert på nivået på BNP per innbygger og i hvilken grad landene er faktordrevet i form av andelen råvareeksport i forhold til total eksport (Schwab og Salari-Martin, 2009). Selv om alle tre typer av økonomisk aktivitet er til stede i alle land, varierer de relative bidragene til økonomisk utvikling. Til tross av stor produksjon av råvarer som metaller, fisk og olje, har Norge en innovasjonsdrevet økonomi. I denne rapporten velger vi i stor grad å sammenligne Norge med andre innovas- jonsdrevne land fordi disse gir det mest relevante sammenlignings-grunnlaget 1. I innovasjonsdrevne land har det skjedd en gradvis forskyvning mot tjenestesektoren som ivaretar behovene til en stadig mer velstående befolkning. Industrisektoren er velutviklet, variert og avansert, og tar i økende grad i bruk ny teknologi. Dette henger vanligvis sammen med økt FoU og økt kompetanseintensitet, noe som åpner for utvikling av innovative, mulighetssøkende entreprenørskapsaktiviteter. Små og innovative nye bedrifter kan oppnå en konkurransefordel i forhold til store, etablerte bedrifter gjennom å være nyskapende. Rammebetingelser som støtter mulighetsdrevet entreprenørskap er av særlig betydning for å bidra til fortsatt økonomisk vekst i innovasjonsdrevne land. 1 Trinidad og Tobago er i 2013 plassert blant de innovasjonsdrevne landene. Vi har likevel valgt å ikke ta de med i analysen mellom landene, da landet har egenskaper som skiller seg svært mye fra øvrige innovasjonsdrevne land. 11

12 Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM 2013 Faktordrevne økonomier Effektivitetsdrevne økonomier Argentina, Barbados, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guatemala, Jamaica, Mexico, Panama, Peru, Surinam, Uruguay Innovasjonsdrevne økonomier Trinidad & Tobago* Midt-Østen og Nord-Afrika Algerie, Iran, Libya Israel Sørlige Afrika Angola, Botswana, Ghana, Malawi, Nigeria, Uganda, Zambia Namibia, Sør-Afrika Sør og Øst-Asia India, Filippinene, Vietnam Kina, Indonesia, Malaysia, Thailand Japan, Korea, Singapore, Taiwan Europa Bosnia og Herzegovina, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tyrkia, Ungarn Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland Nord-Amerika Canada, Puerto Rico, USA 1.3 DATAKILDER For å kunne gjøre gode sammenligninger mellom land, gjør GEM en datainnsamling som er lik for de ulike deltakerlandene. Det samles data årlig fra to hovedkilder: Befolkningsundersøkelse Det gjennomføres en spørreundersøkelse av et utvalg av den voksne befolkningen i hvert land, nærmere bestemt personer mellom 18 og 64 år. Hvert av de deltakende landene gjennomfører undersøkelsen blant et tilfeldig representativt utvalg på minst voksne. Undersøkelsene er utført i samme periode (vanligvis mellom april og juni) og gjennomføres ved bruk av et standardisert spørreskjema som GEM-konsortiet er blitt enige om. Befolkningsundersøkelsen måler andelen av befolkningen som eier en veletablert bedrift, andelen som eier en ny bedrift, og andelen som forsøker å starte en ny bedrift. I tillegg til å måle ulike entreprenørskapsaktiviteter, blir også befolkningens holdning til entreprenørskap kartlagt. Personer som er involvert i entreprenørskap blir også spurt 12

13 om fremtidsutsiktene for virksomheten. I 2013 deltok mer enn personer i befolkningsundersøkelsene globalt. Ekspertundersøkelsen De nasjonale ekspertundersøkelsene er en viktig del av GEM som det gir innsikt i rammebetingelsene for entreprenørskap i hvert land. Det deltar hvert år minimum 36 eksperter fra hvert land, hvorav minimum 25 % skal være gründere og forretningspersoner, og minimum 50 % skal være fagpersoner. I tillegg tas det hensyn til geografisk foredeling, kjønn, offentlig og privat sektor og erfaringsnivå. Andre datakilder I tillegg til de årlige undersøkelsene, gjør GEM også bruk av data på nasjonalt nivå fra internasjonale datakilder som for eksempel Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og FN. Disse dataene benyttes til å dele inn land etter kategorier, og i analysene av forholdet mellom entreprenørskap og nasjonal økonomisk vekst. 1.4 HVORDAN GEM MÅLER ENTREPRENØRSKAP En viktig målsetting for GEM er å måle entreprenørskapsaktivitet på en måte som gjør det mulig å sammenligne aktiviteten mellom land og over tid. Ulike nivåer av uformell virksomhet, variasjoner i juridiske og institusjonelle forhold mellom land og ulike tradisjoner, gjør at bruken av registerdata for nyregistrering av bedrifter ikke er gode for sammenligninger mellom ulike land. GEM fokuserer i stedet på den rollen enkeltpersoner spiller i entreprenørskapsprosessen. Personer som er engasjert i utvikling av ny virksomhet, bidrar gjennom dette til entreprenørskap i økonomien. GEM måler entreprenørskap som en prosess. Figur 1.2 viser en forenklet skisse av entreprenørskapsprosessen og hvordan GEM definerer de ulike fasene. GEM samler informasjon om personer som er i ferd med å etablere nye bedrifter eller som eier og leder etablerte bedrifter. Undersøkelsen fanger derfor informasjon om entreprenørielle holdninger, aktivitet og ambisjoner i ulike faser. Det primære målet på entreprenørskap som brukes av GEM, er Total Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet (TEA), indikert av de to midterste boksene i figur 1.2. TEA viser utbredelsen av bedriftsetableringsforsøk (vordende entreprenører) og nye bedrifter i den voksne befolkningen (18-64 år), og måler med dette nivået på entreprenøriell aktivitet i et land. Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner 13

14 ENTREPRENØRSKAP I NORGE OG ANDRE INNOVASJONSDREVNE ØKONOMIER 2 Dette kapitlet viser entreprenørskapsaktiviteten i Norge i 2013 og hvordan den har utviklet seg over tid. Statusen for entreprenørskap i Norge er også sammenlignet med nivået i andre innovasjonsdrevne land i Dette er de landene som de er mest naturlig å sammenligne Norge med fordi de er i omtrent samme stadium i den økonomiske utviklingen. Dette er de landene som har de mest utviklede økonomiene, og der innovasjon og nyskaping i næringslivet er av stor betydning for videre utvikling. Definisjonen av innovasjonsdrevne land er redegjort for i kapittel TIDLIGFASE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET Figur 2.1 viser utviklingen i nivået på tidligfase entreprenørskapsaktivitet de siste ti årene. I 2013 var 6,3 % av de spurte individene involvert i entreprenørskap, enten i et bedriftsetableringsforsøk eller som eiere og ledere i nye bedrifter. Dette Figur 2.1Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Norge er et lavt nivå sammenlignet med tidligere år, og en fortsettelse av den negative trenden siden den økonomiske krisen startet i Det er nærliggende å angi to forklaringer på fallende entreprenørskapsaktivitet i Norge. For det første er arbeidsmarkedet fortsatt stramt med stort tilbud av jobber og få ledige. Dette gjør det attraktivt å være ansatt lønningene er gode og arbeidsplassene sikre. For det andre er det i økende grad usikkerhet forbundet med å etablere ny bedrift. Det er uro i markedene og redusert etterspørsel, særlig internasjonalt, men også i Norge. Konkurransen fra utlandet er stor, og kostnadsnivået i Norge er høyt, noe som gjør det mindre attraktivt å etablere bedrift. Kombinasjonen av disse to faktorene kan antas å bidra til et forholdsvis lavt engasjement for entreprenørskap i Norge i Figur 2.2 viser TEA i Norge sammenlignet med de innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som nummer 17 av 25 land, med en TEA som ligger godt under gjennomsnittet. Dette er en ny situasjon i GEM-sammenheng. Norge har tidligere år rangert høyere på listen og plassert seg nærmere eller over gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne landene. I 2012 rangerte Norge som nummer 9 blant 24 innovasjonsdrevne land. Endringen skyldes at TEA for Norge har fortsatt å falle samtidig som TEA har økt for en god del andre land, særlig innova- 14

15 Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Innovasjonsdrevne land Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. innovasjonsdrevne land sjonsdrevne land utenfor Europa. Det er likevel flere sentrale europeiske land som har enda lavere TEA enn Norge i som eier og leder etablerte bedrifter, har også falt siden toppunktet i 2009, men har økt noe fra 2012 til Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet består av to hovedkomponenter; andelen av befolkningen som er involvert i bedriftsetableringsforsøk på tidspunktet for undersøkelsen, og andelen som eier og leder en ny bedrift (mindre enn 42 måneder siden oppstart). Figur 2.3 viser utviklingen i hver av disse komponentene, i tillegg til utviklingen i andelen som eier og leder en etablert bedrift (mer enn 42 måneder siden oppstart). Det er særlig nye etableringsforsøk som har hatt en klart fallende utvikling, mens andelen som eier og leder nye bedrifter har falt mindre og nå flatet ut. Andelen Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge Figur 2.4 viser fordelingen på de ulike fasene mellom de innovasjonsdrevne landene. Norge har forholdsvis få bedriftsetableringsforsøk, men ligger noe bedre an når det gjelder nye bedrifter og særlig etablerte bedrifter. Det kan altså synes som det er noe lavere turnover blant norske gründere, med flere etablerte bedrifter og færre etableringsforsøk. 2.2 KVINNERS OG MENNS ENTREPRENØRSKAP Figur 2.5 viser utviklingen i TEA fordelt på kvinner og menn. Som for tidligere år framkommer det at betydelig flere menn enn kvinner er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet. I 2013 var 3,6 % av voksne kvinner involvert i entreprenøriell aktivitet, mens det tilsvarende tallet for menn var 8,9 %. Dette har vært en langvarig situasjon i Norge, noe som også har fått politisk oppmerksomhet. Målet for Regjeringens handlingsplan for entreprenørskap som kom i 2008, var å oppnå en kvinneandel blant bedriftsetablerere på 40 15

16 % i Dette målet er ikke oppnådd. Andelen kvinner blant personer som er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet i 2013 var på 29 % (jf. Figur 2.6). Figur 2.5 viser også at kvinners entreprenørskapsnivå er mer stabilt enn menns. Det er altså særlig blant menn at tidligfase entreprenørskapsaktivitet har falt de siste årene, mens fallet i kvinners entreprenørskap har vært mer beskjedent. Det kan synes som menns entreprenørskapsaktivitet er mer konjunkturfølsom enn kvinners. Hva dette skyldes, er det liten kunnskap om. Her kan ulike kilder til motivasjon og årsaker til oppstart være en type årsaker, mens kjønnsforskjeller i forhold til hvilke bransjer en etablerer seg innen, kan være en annen. Uansett årsak, innebærer dette at variasjonene i kvinneandelen som er illustrert i Figur 2.6, i større grad skyldes variasjoner i menns entreprenørskap enn i kvinners. Trendlinjen for kvinneandel viser en meget svak stigning i løpet av 10-årsperioden. Det er altså fortsatt en uløst problemstilling hvordan en kan bidra til å øke kvinners involvering i entreprenøriell aktivitet i Norge. Figur 2.7 sammenligner andel kvinner og menn involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet i de innovasjonsdrevne landene. Blant de 25 landene, er det bare to land, Tsjekkia og Korea, som har lavere kvinneandel enn Norge. Det er imidlertid svært mange land som ligger på omtrent samme nivå. Kjønnsforskjeller når det gjelder entreprenørskap blant kvinner er altså ikke en særnorsk problemstilling, den gjelder globalt og særlig i innovasjonsdrevne land som jevnt over har godt utbygde velferdsstater, et godt etablert næringsliv og lite nødvendighetsentreprenørskap. Det er likevel verdt å merke seg at land som Sveits, USA og Canada i Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge Med trendlinje. Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land

17 større grad har lykkes med å øke entreprenørskapsnivået blant kvinner. Storbritannia har hatt en bevisst satsing for å øke brittiske kvinners entreprenørskapsaktivitet, og har over noen år beveget seg fra å være svært lavt rangert til å være blant de innovasjonsdrevne økonomiene med høyest kvinneandel. Også Sverige og Finland, som er lik Norge på svært mange måter, har over flere år nå hatt en høyere andel kvinner involvert i entreprenørskap enn Norge. Dersom en fortsatt ønsker å jobbe med å øke norske kvinners involvering i entreprenørskap, kan det være verdt å se til hva disse landene gjør på dette området. Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjonsdrevne land ENTREPRENØRSKAP BLANT ULIKE ALDERSGRUPPER Figur 2.8 viser aldersfordelingen blant personer som er involvert i tidligfase entreprenørskap i innovasjonsdrevne land. Sammenlignet med de andre landene, er det i Norge relativt lav andel av de aller yngste involvert i entreprenørskap, noe som blant annet kan forklares med at unge i Norge ofte tar lange utdanningsløp og med at ungdomsledigheten er forholdsvis lav sammenlignet med en del av de andre landene. Norge har også en forholdsvis høy andel personer over 55 år som er engasjert i entreprenøriell aktivitet. Dette er positivt siden erfaring fra arbeid, bransjeerfaring og ledererfaring ofte har vist seg å være positivt relatert til utviklingen i nye bedrifter. Vi har også sett nærmere på gruppen unge gründere, definert som personer under 35 år som er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet. Figur 2.9 viser andelen unge gründere i de innovasjonsdrevne landene. I Norge er 36 % av personene som er involvert i tidligfase entreprenørskap under 35 år, noe som er nært gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som nummer 17 av de 25 landene når det gjelder andelen unge gründere, omtrent på samme nivå som Sverige og Finland. Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land

18 Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge UFORMELLE INVESTORER En annen måte å være involvert i entreprenørskap på, uten selv å starte en ny bedrift, er å investere kapital i nye bedrifter. Uformelle investorer, også kalt forretningsengler, er av avgjørende betydning for mange oppstartsbedrifter. Dette gjelder særlig de som har ambisjoner om vekst eller innovasjon, da disse oftest har behov for kapital som ikke alltid lar seg skaffe gjennom bank og andre institusjonelle finansieringsordninger. Tilgangen på risikokapital kan være avgjørende for slike bedrifters vekst og utvikling. Figur 2.10 viser utviklingen i omfanget av uformelle investorer i Norge over tid, målt som andel av den voksne befolkningen. Uformelle investorer er definert som personer som i løpet av de siste tre årene har investert kapital i nye bedrifter som de selv ikke har vært med å starte (unntatt kjøp av aksjer eller aksjefond). Mange uformelle investorer er selv gründere eller har tidligere vært gründere, og bruker kapital opptjent gjennom gründervirksomheten til å investere i andre bedrifter. Figur 2.10 viser at det har vært et betydelig fall i omfanget av uformelle investorer fra 2009, men at dette fallet synes å ha flatet ut fra til Fallet kan mest sannsynlig tilskrives finanskrisen med påfølgende mangel på tilgjengelig kapital til risikoinvesteringer, man sier muligens også noe om hvordan erfarne gründere vurderer framtidsutsiktene for nyetableringer. Dersom disse flytter sin kapital fra investeringer i bedrifter til for eksempel eiendom, kan dette være et tegn på at risikoen på bedriftsinvesteringer vurderes som høyere enn tidligere. Det kan også være at det nå finnes færre vekstkraftige entreprenørielle bedrifter å investere i, som følge av nedgangen i samlet entreprenørskapsaktivitet i samme periode. Uansett vil mangelen på kapital fra uformelle investorer kunne begrense vekstmulighetene i entreprenørielle bedrifter. At fallet i omfanget av uformelle investorer nå flater ut, er imidlertid positivt. Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg i Figur 2.11 viser omfanget av uformelle investorer i de 25 innovasjonsdreven landene som inngår i GEM Norge plasserer seg litt under midten blant disse landene, og noe under gjennomsnittet. 18

19 Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land Blant de små europeiske landene, har Tsjekkia, Sveits og Sverige vesentlig høyere omfang av uformelle investorer enn Norge, mens Belgia, Finland og Irland ligger omtrent på Norges nivå. 2.5 OPPSUMMERING ENTREPRENØRSKAP I NORGE Så langt har vi sett at tidligfase entreprenørskapsaktiviteten i Norge har vist en fallende trend de siste årene, men at denne trenden har flatet noe ut fra 2012 til Som et resultat av fallet, plasserer Norge seg dårligere blant de andre innovasjonsdrevene landene enn for noen år tilbake. Land som Storbritannia, Irland og Sverige som tidlig opplevde fall i entreprenørskapsaktiviteten da finanskrisa satte inn, har klart å snu utviklingen og økt entreprenørskapsnivået igjen, mens Norge synes å ha en noe forskjøvet utvikling. Andelen kvinner som er involvert i entreprenørskap er fortsatt under 30 %, og Norge har heller ikke spesielt høyt nivå på entreprenørskap blant unge. Også fallet i omfanget av uformelle investorer har flatet ut i Vi skal i det følgende se nærmere på hva som kan være med på å forklare utviklingen i entreprenørskapsaktiviteten i den norske befolkningen; holdninger og kompetanse knyttet til entreprenørskap. 19

20 3 HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP Holdninger til entreprenørskap i befolkningen er antatt å ha sammenheng med personers handlinger i et land. En antar, andre forhold holdt likt, at jo mer positive holdninger til entreprenørskap er i et land jo større entreprenøriell aktivitet. Blant målene GEM bruker på holdninger til entreprenørskap, inngår: Tilgang på forretningsmuligheter, entreprenørskap som karrierevalg og entreprenører sin status i samfunnet, kompetanse for oppstart og frykt for å mislykkes. I tilegg måler GEM befolkningenes intensjoner angående å starte nye bedrifter. 3.1 TILGANG TIL FORRETNINGSMULIGHETER For å måle tilgang på forretningsmuligheter ble det i befolkningsundersøkelsen anvendt følgende spørsmål: Tror du at det de neste 6 månedene vil oppstå gode forretningsmuligheter der du bor? Som vist i figur 3.1 svarer 63,7 % ja på dette i Ser en på utviklingen over tid, har andelen vært stabilt høy siden Når en sammenligner med andre land, er også andelen høy. Som vist i figur 3.2 er det blant innovasjonsdrevne land, kun Sverige som i 2013 scorer høyere enn Norge. Videre scorer Norge dobbelt så høyt på dette målet som gjennomsnittet. Figur 3.3 viser sammenligning mellom kvinner og menn over tid i forhold til tilgangen til forretningsmuligheter. I 2013 svarte 70 % av menn ja på spørsmålet om det vil oppstå gode forretningsmuligheter der de bor, mens kun 57 % av kvinnene Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor

i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor Entreprenørskap i Norge 2011 Global Entrepreneurship Monitor Gry Agnete Alsos Erlend Bullvåg Lars Kolvereid Bjørn Willy Åmo GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2011 Gry Agnete Alsos,

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG SVENN ARE JENSSEN LARS KOLVEREID BJØRN WILLY ÅMO GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 Erlend Bullvåg,

Detaljer

Entreprenørskap. Global Entrepreneurship Monitor. Bjørn Willy Åmo

Entreprenørskap. Global Entrepreneurship Monitor. Bjørn Willy Åmo Entreprenørskap i Norge 2008 Global Entrepreneurship Monitor Erlend Bullvåg Svenn Are Jenssen Lars Kolvereid Bjørn Willy Åmo GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2008 Erlend Bullvåg,

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Global Entrepreneurship Monitor

Global Entrepreneurship Monitor Entreprenørskap i Norge 2007 Global Entrepreneurship Monitor Lars Kolvereid Erlend Bullvåg Bjørn Willy Åmo innhold GEM begreper 3 Executive summary 5 1 Innledning 7 2 Entreprenørskap i ulike land 9 3 Høyvekstbedrifter

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Q4 2009. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report

Q4 2009. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report Manpowers Q4 2009 Norge A Manpower Research Report Manpowers Norge 4. kvartal 09 Innhold for Norge 2 Regionale variasjoner 3 Bransjevariasjoner 5 Globalt arbeidsmarkedsbarometer 8 Internasjonale variasjoner

Detaljer

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Til: Abonnenter av ukestatistikk, presse Fra: Eksportutvalget for fisk og Statistisk Sentralbyrå Tlf. 77 60 33 33, fax 77 68 00 12 5 sider, 17 november 2010 Vedrørende rundvekt. Vekt i forhold til rund

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer