Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid?

Transkript

1 IT-Rapport 1/2006 ISSN ISBN Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid? Ellen Brox Margrethe Aanesen Mars 2006

2 2

3

4 Tittel Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid? Forfatter(e) Ellen Brox Margrethe Aanesen Oppdragsgiver Høykom Oppdragsgivers Ref Kjell Hansteen ISSN ISBN Dokumentnr 1/2006 Dokumenttype IT-Rapport Tilgjengelighet Åpen Prosjektnavn SkoleEvalHøykom Prosjektnr 373 Dato 6. mars 2006 Versjonsnr 1.0 Antall sider 70 Emneord Noter Forsidebildet er fra hhv. Brensholmen skole i Tromsø, Sund ungdomsskole i Sund kommune og Hjelteryggen skole i Fjell kommune. Distribusjon Rapportsensor Faglig ansvarlig Resymé

5

6 Forord Høsten 2005 fikk to forskere ved henholdsvis Norut IT og Norut samfunn i oppdrag fra Høykom å se på hva som har skjedd med noen utvalgte skoler og kommuner som har avsluttet skoleprosjekt finansiert av Høykom. Dette medførte at vi høsten 2005 hadde en hektisk og svært lærerik "turné" hvor vi besøkte skoler og kommuner fra nord til sør i landet. Vi ble tatt svært godt imot, og ble imponerte over prosjektene og den entusiasmen som både lærere og andre involverte i prosjektene la for dagen. Evalueringesprosjektet hadde kort varighet og relativt knappe ressurser. De prosjektene og skolene vi har besøkt har vært svært forskjellige, og det har derfor ikke vært lett å prøve å trekke ut fellestrekk mellom dem og "generelle" erfaringer. Vi har derfor lagt stor vekt på å beskrive prosjektene slik at brukerne av evalueringsrapporten selv kan få et innsyn i dem. Her ligger det mye lærdom. De vurderingene vi har gjort og de konklusjonene vi har trukket, er basert på den informasjonen vi har samlet inn gjennom personlige intervju vi har gjort, kombinert med vårt eget (felles) skjønn. Vi vil takke prosjektets referansegruppe bestående av Bendik Bygstad (Norges Informasjonstekniske høgskole), Hans Einar Nerhus (Samferdselsdepartementet), og Kjell Hansteen og Annette Linda Vestlund (Høykom-sekretariatet) for nyttige innspill og diskusjoner underveis! Ellen Brox og Margrethe Aanesen

7

8 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING MANDAT METODE UTVALG VALIDITET OG RELIABILITET PROSJEKTENE HØIDIS BLANT BEIN OG BYTES (BBB) STORYLINE VERKTØYKASSA MIKUS RESULTATER INNLEDNING FELLES FORKLARINGSFAKTORER HAR DE TIDLIGE HØYKOM-SKOLEPROSJEKTENE HATT VARIGE EFFEKTER? ER DE TIDLIGE HØYKOM-SKOLENE LEDENDE I BRUK AV IKT I UNDERVISNINGEN? HVOR VIKTIG ER KOMMUNENES ENGASJEMENT FOR SKOLENES IKT BRUK? ANDRE EFFEKTER KONKLUSJONER REFERANSER...56 A. VEDLEGG: INTERVJUGUIDE TIL HØYKOM-SKOLER...57 B. VEDLEGG: INTERVJUGUIDE FOR KOMMUNER/ FYLKESKOMMUNE MED HØYKOM-PROSJEKTSKOLER...59 C. VEDLEGG: MANDAT...61

9 1 SAMMENDRAG De første prosjektene som ble gjennomført i eller av skoler og som Høykom ga støtte til ble iverksatt i Selv om det relativt sett ikke er lenge siden, har utviklingen innenfor utbredelsen og bruk av bredbånd vært omfattende siden det. Spørsmålet er om det var en fordel for de tidlige Høykom-skolene å være så tidlig ute? Hva skjer i disse skolene i dag? Er de blitt avanserte IKT-brukere eller har effektene av prosjektet over tid gått over slik at de i dag ikke har noe teknologisk forsprang i forhold til andre skoler? Vi har gått gjennom 4 Høykomstøttede prosjekt der i alt 40 skoler har vært involvert. Hovedfokuset vårt har vært hvordan skolene i ettertid har utnyttet effektene av Høykom-prosjektet de deltok i. Den samlede erfaringen fra alle skolene er at Høykom-prosjektet bidro til å starte en prosess i forhold til det å ta i bruk IKT ved skolene. Dette ble gjort på flere måter: 1) IKT ble brukt som verktøy i den tradisjonelle undervisningen (verktøy-bruk), 2) man har lagt om undervisning i enkelte fag til pedagogisk bruk av eksisterende IKT-baserte opplegg (pedagogisk bruk) og 3) skolene utviklet selv nye IKT-baserte undervisningsopplegg (pedagogisk utvikling). I tillegg ble IKT tatt i bruk av skolens administrasjon, men det er mer en konsekvens av kommunens initiativ enn av Høykom-prosjektene. De tidligste Høykomskolene fikk tilgang til bredbånd på et tidspunkt da få skoler hadde slik tilgang. For noen var dette det endelige steget inn i (den avanserte) dataalderen, mens andre opplevde å miste tilgangen når prosjektet var over, og måtte gjennom en periode med dårligere løsninger. Det er imidlertid ikke grunnlag i vårt materiale for å si at de som mistet bredbåndstilgangen per i dag gjør mindre bruk av IKT i undervisningen enn de som har hatt permanent tilgang til bredbånd siden prosjektperioden. Høykom-prosjektene har helt klart satt i gang en prosess internt på skolene. Lærere er blitt gitt mulighet til å lære seg bruk av IKT og dette har vært en irreversibel prosess, dvs når de først har lært seg det går de ikke tilbake til papirbaserte og tradisjonelle undervisningsformer igjen uten videre. På den måten har prosjektene effekter som går utover prosjektenes egen levetid. Vi har all mulig grunn til å anta at disse prosessene ville kommet seinere uten Høykom-prosjektene. På den andre siden har de tidlige Høykom-skolene i vårt materiale i liten grad vært pådrivere for å spre sine erfaringer med IKT i undervisningen til andre skoler. Noen har spredd sine erfaringer fra prosjektet gjennom foredrag på konferanser, men så vidt vi kjenner til er det ingen som direkte har medvirket til at andre skoler har tatt i bruk (nye) IKT-baserte undervisningsopplegg. De har også i liten grad samarbeidet med andre 1

10 skoler, hverken i løpet av eller i etterkant av prosjektet. Spredningseffekten av Høykom-prosjektene vi har sett på har i så måte vært liten. Effektene ved skolene er svært personavhengig, dvs i hvilken grad det har vært ildsjeler involvert i prosjektet ved skolen eller ikke. Ildsjeler ser f. eks. ut til å være en forutsetning for at skolene skal fortsette prosessen med å implementere IKT i undervisningen med en viss intensitet også etter at prosjektet er over. Kommunens 1 rolle når det gjelder hva skolene har fått ut av Høykomprosjektene er ikke entydig. I forhold til tilrettelegging i selve prosjektet har kommunene spilt en tilstrekkelig, men ikke nødvendig rolle for skolenes bruk av IKT. Med det mener vi at i de tilfellene der kommunene har vært aktive pådrivere i prosjektet for at skolene skal gjøre bruk av IKT i undervisningen og gitt dem tilstrekkelig utstyr og nettilgang så har skolene fulgt opp og tatt dette i bruk. På den andre siden er det eksempler på prosjekt der kommunene har vært passive i forhold til skolene og der skolene likevel har vært aktive i å ikke bare ta i bruk IKT i undervisningen, men også utvikle IKT-baserte undervisningsopplegg selv. Slik sett er altså kommunens innsats ikke en nødvendig betingelse for at skolen(e) i et prosjekt skal bli aktive IKT-brukere. Derimot er kommunens rolle, om ikke avgjørende, så svært viktig for i hvilken grad resultat fra prosjektet blir tatt vare på, fulgt opp og spredd etter prosjektslutt. Dette er et kritisk punkt. Skolene selv vil bare unntaksvis ha ressurser til å videreføre, for ikke å nevne spre, sine oppnådde resultat. Her ligger det et ansvar på kommunen, som skoleeier, og eventuelt andre offentlige finansiører. Av mer indirekte effekter kan nevnes at tilgangen til bredbånd, og dermed bedret tilgang til internett, har ført til at lærerne har kunnet ta i bruk nye, IKT-baserte metoder i undervisningen. Dette har forbedret undervisningen i den forstand at et breiere spekter av metoder er tilgjengelig, og at det dermed er en større mulighet for at alle elever får tilgang til det som passer for dem. Elever som falt utenfor i den ordinære undervisningen viste seg i noen tilfeller å være blant de ivrigste, og flinkeste, når det kom til bruk av PC og data. En annen indirekte effekt er at når en eller flere skoler i en kommune starter å etterspørre bredbånd vil det kunne føre til at utbyggingsløsninger blir billigere og bedre også for næringsliv og private hushold. På den måten utløser bredbånd til skolene en latent etterspørsel som ellers ikke, eller først på et senere tidspunkt, ville blitt realisert. 1 I hele denne rapporten vil vi bruke betegnelsen Kommune når vi mener skoleeier. Betegnelsen kommune omfatter dermed både primær- og fylkeskommuner. 2

11 2 INNLEDNING Bakgrunnen for denne evalueringen er at Høykom har bidratt med prosjektmidler til skoler og skoleeiere helt fra starten i Nå, etter 6 år, ønsket de en tilbakemelding på hvordan det i ettertid har gått med noen av de tidlige skolene som var med. Samtidig var det interesse for en drøfting av faktorer som kan ha betydning for om et prosjekt får de ønskede effektene i ettertid eller ikke. Den foreliggende evalueringen er gjennomført i et samarbeid mellom Norut IT og Norut Samfunn. Evalueringsgruppa har bestått av en forsker med IKT-bakgrunn og en økonom, og har dermed hatt styrken av å ha komplementær kompetanse. Evalueringen ble gjennomført i tidsrommet november februar 2006 og der all datainnsamling ble gjort i MANDAT Mandatet for oppdraget er i hovedsak gitt i den vedlagte prosjektbeskrivelsen (se vedlegg C på side 61). De tre fokuserte problemstillingene er som følger: Problemstilling 1: Høykom har hele tiden sagt at de ønsker prosjekt som setter i gang prosesser som varer ut over prosjektets levetid. Har det lyktes i det første skoleprosjektene? Har alle skolene og kommunene hatt den samme utviklingen, og hvis ikke, er det mulig å finne noen forskjeller i organisering eller andre faktorer? Problemstilling 2: Er Høykomskoler kommet lengre enn andre skoler i pedagogisk bruk av IKT? Bruker de sin bredbåndsforbindelse annerledes? Har Høykomskoler vært til inspirasjon for andre skoler? Problemstilling 3: Har kommunens vilje til satsing en stor betydning for skolenes utvikling? Kan kommunene være en driftkraft i utviklingen, og klarer skoler seg bra uten drahjelp fra kommunene? Hvor viktig er en eventuell sentralisering av IKT-løsninger for skolene? 2.2 METODE Den foreliggende evalueringen er en kvalitativ undersøkelse av et ikkerepresentativt utvalg av skoleprosjekt 1 i Høykom i grunn- og videregående 1 To av prosjektene er fra før Høykom skole ble etablert som egen ordning 3

12 skole. Samlet sett har Høykom støttet om lag 70 slike prosjekt siden Både evalueringsgruppen og oppdragsgiver (Høykom-styret) hadde noen føringer på hvilke prosjekt som burde være med. Begrensede ressurser og administrative føringer innebar at vi ikke kunne legge opp til en representativ undersøkelse. Dette la igjen føringer på metoden, og innebar at en kvalitativ metode måtte anvendes. Evalueringen er gjennomført ved at evalueringsgruppa for hvert prosjekt har intervjuet sentrale personer i prosjektledelsen, ved skoler og i kommuneadministrasjonen. Utvalget av personer som skulle intervjues ble gjort etter forslag fra evalueringsgruppa og med suppleringer fra oppdragsgiver og referansegruppa. Det omfatter i de fleste tilfellene rektor ved (et utvalg av) prosjektskolene, og i de fleste tilfeller en eller flere øvrige ansatte ved skolene. Dette kunne være alt fra vaktmester, bibliotekar og IT-ansvarlig til inspektør og musikklærer. Bare i et fåtall av skolene var allmennlærere blant intervjuobjektene. I kommuneadministrasjonen intervjuet vi IT- og/eller skoleansvarlig, og i ett tilfelle ordfører. Tabell 2 gir en oversikt over alle intervjuobjekt. Det ble utarbeidet en intervjuguide for prosjektdeltakere ved skolene og en for prosjektdeltakere i kommuneadministrasjonen, og samme intervjuguider ble brukt for alle prosjektene (se vedlegg A på side 57). Vi har valgt personlige intervju, som i hovedsak er gjennomført på intervjuobjektets arbeidssted. På den måten fikk evalueringsgruppa også et visuelt inntrykk av skolene der prosjektene ble gjennomført og kommunene som i form av skoleeier var formelt ansvarlig for deltakelsen i prosjektet. Hele evalueringsgruppa var med på samtlige intervju. Det var en stor fordel. For det første hadde de to forskerne i gruppa komplementær kunnskap i forhold til hverandre. For det andre muliggjorde det en arbeidsdeling, der en byttet på å holde samtalen i gang og notere. Slik ble stemningen under intervjuene avslappet og uformell, og vi fikk svært mye informasjon både om og rundt prosjektene. To ytterligere former for datakilder vi har brukt er sluttrapporter og websider for prosjektene. Informasjonen som er samlet inn blir først presentert i bredden (kap 3). Deretter identifiserer vi faktorer som har vært viktige i samtlige prosjekt (kapittel 4). Disse blir delt inn i to grupper; 1) faktorer som kan bidra til å forklare prosjektets suksess eller mangel på suksess, 2) bakgrunnsfaktorer. Til den siste gruppen hører typisk tidsrommet for prosjektet og skolens situasjon mht PC-utstyr og bruk av IKT ved prosjektstart. Til den første gruppen hører faktorer som ildsjeler i prosjektet, samarbeid mellom skole og kommune, PC og nettilgang under og etter prosjektet. Prosjektets grad av suksess måles i forhold til de tre problemstillingene i avsnitt 2.1. Vi er her ute etter å måle i hvilken grad prosjektene har hatt effekter utover seg 4

13 selv, dvs i form av at skolene har fulgt opp prosesser prosjektene har satt i gang, og at resultat fra prosjektene har spredd seg til andre skoler og kommuner. 2.3 UTVALG Utvalget av prosjekt som skulle inngå i evalueringen er gjort etter en gjensidig utveksling mellom evalueringsgruppen og oppdragsgiver (Høykomstyret). Evalueringsgruppen foreslo i sitt opprinnelige prosjekt et utvalg av tidlige skoleprosjekt i Høykom. I sin behandling av søknaden endret styret dette utvalget ved å ta ut noen prosjekt og foreslå noen nye. Blant de nye som ble foreslått var det ett prosjekt som ennå ikke var avsluttet, og dermed automatisk diskvalifisert. Etter å ha vurdert styrets forslag kom evalueringsgruppen i samråd med Høykom-sekretariatet med et nytt forslag, som ble akseptert av styret. Tabell 1 gir en oversikt over prosjektledelse og deltakere i de fire prosjektene i utvalget. Tabell 1 Prosjektledelse og deltakere i prosjektene i evalueringa Prosjekt Blant Bein&Bytes HØIDIS MIKUS StoryLine Prosjektansvarlig Fylkesmannen i Troms Fylkesmannens Utdanningsavd* Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Prosjektleder Fylkesmannen i Troms Norut IT Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Offentlige deltakere Troms Fylkeskommune Tromsø Kommune Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Tromsø Kommune Dyrøy Kommune Sund Kommune Brennsholmen skole Lenvik Kommune Øygarden kommune Sommarøy skole Ramfjord skole, Tromsø Alle barne- og ungdomsskoler i Fjell Statens Kartverk Elvetun skole, Dyrøy Finnsnes Ungdomsskole, Lenvik Private deltakere * På det daværende tidspunkt het dette Statens Utdanningskontor kommune Alle barne- og ungdomsskoler i Sund kommune Alle barne- og ungdomsskoler i Øygarden komm. Musit Det er store ulikheter i hvor mange aktører prosjektene omfatter. Det ene ytterpunktet er StoryLine, der det bare var Kvinesdal videregående skole LinPro 5

14 som var deltaker i prosjektet. Vest-Agder Fylkeskommune var indirekte med i form av eier av skolen, men de hadde ingen aktiv rolle i gjennomføringen av prosjektet. Det andre ytterpunktet er prosjektene HØIDIS og MIKUS, der flere kommuner og skoler var aktivt inne. I to av prosjektene var private, kommersielle aktører inne og bidro med programvare til prosjektet. Det kan også diskuteres om ikke Statens Kartverk opptrådte som en privat, kommersiell aktør i prosjektet Blant bein & Bytes, ettersom de fikk betaling via prosjektet for å tilrettelegge geografiske informasjonsfiler. Tabell 2 Prosjekt Prosjektleder Prosjektdeltakere Informanter i prosjektene i evalueringa Blant Bein&Bytes IT-ansvarlig hos Fylkesmannen i Troms Tromsø kommune ved SITS* Rektor ved Brensholmen skole HØIDIS MIKUS StoryLine Forsker ved Norut IT Fylkesmannens Utdanningsavd ** Tromsø kommune ved SITS Ordfører i Dyrøy Kommune Skoleansvarlig og IT-ansvarlig i Lenvik kommune Rektor og ITansvarlig ved Ramfjord skole Rektor ved Elvetun skole Rektor ved Finnsnes Ungdomsskole IKT-sjef i Fjell Kommune Skoleansvarlig i Fjell Kommune Skole- og ITansvarlig i Sund Kommune Rektor og musikklærer ved en barneskole og rådgiver ved en ungdomsskole i Sund kommune Musikklærer og inspektør ved en barneskole i Fjell kommune Rektor Bibliotekar Lærer allmennfag Lærer helseog sosial 2 Prosjektdeltakere Utd.sjef i Fylkeskommunen Antall informanter * Skolenes IT-Senter, ** Tidligere Statens Utdanningskontor Antallet informanter reflekterer delvis antallet aktører (deltakere) som var involvert i prosjektene. De to mest omfattende prosjektene mht deltakere har flest informanter. Det faktum at det i hovedsak er rektor og IT-ansvarlig ved skolene som er intervjuet er en konsekvens av hvem som var mest 6

15 involvert i prosjektet ved skolen. Det virker som om allmennlærere i liten grad var aktive i selve prosjektet. Unntaket her er StoryLine ved Kvinesdal videregående skole. Når det gjelder håndteringen av det faktum at et medlem av evalueringsgruppa også er prosjektleder i ett av prosjektene som inngår i evalueringa, har vi håndtert det ved at prosjektleder for dette prosjektet ikke er intervjuet direkte. Derimot er faktainformasjon, som ingen av de andre informantene i dette prosjektet (HØIDIS) satt inne med føyd til av prosjektleder i ettertid, dvs når beskrivelsen av prosjektene, slik de foreligger i kap 3, ble gjort. Det innebærer at prosjektleder i dette prosjektet ikke har gitt egne vurderinger av prosjektet, men utelukkende supplert informasjonen fra de øvrige informantene i den grad de ikke har svart på faktaforhold i og rundt prosjektet. Tabell 1 og 2 viser bare delvis at en og samme person har hatt flere funksjoner i et prosjekt. Dette gjelder spesielt for Sund kommune i MIKUSprosjektet. Den som var ansvarlig for prosjektet i kommunen var samtidig deltidsansatt lærer ved en av skolene i kommunen. Dette var i tillegg kommunens pilotskole når det gjaldt utprøving av musikkprogrammet Musit. Personen kan klart defineres som en ildsjel. Vi intervjuet imidlertid også rektor ved denne skolen samt at vi var til stede under en lunsjpause og fikk snakket med noen allmennlærere (uten å gjennomføre separate intervju med disse), slik at informasjonen fra skolen ikke bygger på ildsjelens informasjon alene. Ellers er det vanlig at prosjektlederen tilhører den offentlige etaten som er ansvarlig (søker) for prosjektet. Unntaket her er HØIDIS, som opererer med en profesjonell prosjektledelse som sitter utenfor etaten. Det må presiseres at da HØIDIS ble gjennomført tilhørte prosjektansvarlig, Statens Utdanningskontor, ikke fylkesmannen, slik at det ikke var samme prosjektansvarlig for HØIDIS og Blant bein & Bytes. Foruten Tromsø kommune (som spilte en helt passiv rolle i begge prosjektene) var det ingen felles aktører i disse to prosjektene. StoryLine er det eneste prosjektet som kun har deltakere fra én etat/institusjon. 2.4 VALIDITET OG RELIABILITET Når en bruker kvalitative data som samles inn gjennom intervju er det to typer feilkilder som kan forekomme: 1) intervjuobjektene forstår spørsmålene på en annen måte enn det som var tenkt av spørsmålsstiller, evt den som har utformet spørsmålene (validitet), og 2) intervjuobjektene har interesse av å svare på en bestemt måte som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med virkeligheten (reliabilitet). 7

16 Når det gjelder validitet så fikk intervjuobjektene utlevert en skriftlig intervjuguide ved starten på intervjuet. Det er skrevet referat fra hvert intervju som er blitt sendt til intervjuobjektene for gjennomlesing. Intervjuobjektene har svart enten ved å godkjenne referatet slik et står, eller kommet med endringer og/eller tillegg til referatet, som er blitt tatt inn. Det er de korrigerte referatene som ligger til grunn for de følgende presentasjonene og resultatene. Det at intervjuobjektene selv har fått lese hva de har svart på spørsmålene i intervjuet, samtidig som de har tilgang til disse spørsmålene skriftlig, skulle bidra til å redusere sannsynligheten for at intervjuobjekt og spørsmålsstillere har snakket forbi hverandre. Når det gjelder reliabilitet er utfordringen større. Dette gjelder særlig i HØIDIS-prosjektet, der den ene deltakeren i evalueringsgruppa var prosjektleder. Det er selvsagt et problem at en prosjektleder skal evaluere seg selv. Samtidig har det vært nyttig å ha en person som kjenner godt til ikke bare eget prosjekt, men flere av de tidlige Høykom-skoleprosjektene. Det har spart oss for mye arbeid med innsamling av bakgrunnsinformasjon om prosjektene. Samtidig er det et poeng at denne evalueringa ikke går på selve gjennomføringen av prosjektene, men fokuserer på hva som er skjedd i etterkant. Intervjuobjektene i HØIDIS-prosjektet vil kunne ha en interesse i å svare hyggelig når prosjektleder er blant de som evaluerer. Dette kan vi i liten grad korrigere for, og dataene fra disse intervjuene vil ha denne mulige skjevheten. Dersom intervjuobjektene har noe å vinne på å svare på en bestemt måte vil de ofte være tilbøyelige til å gjøre det. Prosjektene i utvalget var alle avsluttet seinest i første halvdel av Det betyr at ingen av intervjuobjektene kunne forvente å få en direkte oppfølging av sitt prosjekt som en følge av hva de svarte under intervjuene. Vi må holde åpent for at noen intervjuobjekt likevel vil se en sammenheng mellom hvor positivt de framstiller prosjektet sitt og sannsynligheten for at de skal kunne få ny prosjektstøtte fra Høykom ved en seinere anledning. Konsekvensen av det er at (positive) resultat fra prosjektet blir trukket fram og understreket, og at eventuelle negative forhold under og etter prosjektet blir holdt tilbake. Denne skjevheten kan vi ikke kontrollere for, bare argumentere for at den antakelig ikke er veldig stor gitt tidsavstanden mellom prosjektslutt og evalueringsresultatene. En mindre bevisst, men likevel mulig, feilkilde i datamaterialet kan skyldes tidsfaktoren. Det faktum at det på datainnsamlingstidspunktet var 5 år siden første prosjektet ble påbegynt og bare 2 år siden siste prosjektet ble påbegynt har konsekvenser for hva de involverte aktørene husker fra prosjektet. Hukommelse er selvsagt en individuell egenskap. Generelt sett er det vel likevel akseptert at desto lenger tilbake i tid en hendelse fant sted desto mindre detaljer vil en huske rundt denne hendelsen. I tillegg har en det fenomenet at tida også farger minnet om hva som egentlig skjedde. Hendelser lenger tilbake i tid kan enten bli malt rosenrøde eller over- 8

17 dramatisert mht negative opplevelser, og slik bli stående i et annet lys enn de gjorde da de faktisk inntraff. Vi må altså holde åpent for at det er en skjevhet i datamaterialet ved at intervjuobjektene fra de tidligste prosjektene i større grad vil ha en tendens til å huske det de vil huske, eller ha en type glemselens skjær over sin informasjon. Gitt den tidsmessige spredningen på prosjektene har det ikke vært mulig å unngå slike skjevheter i det innsamlede datagrunnlaget. Et tilleggsmoment her er at i årene etter årtusenskiftet var det svært mange IT-prosjekter i noen kommuner, blant annet Tromsø. I den grad det er samme personer som er involvert i flere prosjekt vil de kunne ha problem med å skille mellom de ulike prosjektene. Dette gjelder særlig for de to tidligste prosjektene i denne evalueringa. I den sammenheng har det vært en fordel at en av personene i evalueringsgruppa var prosjektleder for det ene og hadde god kjennskap til det andre av disse prosjektene. En annen effekt av tida er at den teknologiske utviklingen innenfor IKT og særlig tilgang til og bruk av internett svært raskt i tiden fra det første prosjektet ble iverksatt til det siste av prosjektene ble satt i gang. Det betyr at tilgjengelig teknologi og pris, og dermed også forventninger og mulige løsninger, varierer mye mellom prosjektene, og de vil ikke være sammenlignbare på områder som hvilke teknologiske løsninger som ble implementert, hvor godt disse fungerte og hvilke teknologiske problem/utfordringer en møtte undervegs i prosjektene. Prisen på f. eks. nettilgang ble redusert betydelig i dette tidsrommet, noe som vil ha konsekvenser for situasjonen til skolene ved prosjektslutt, når kommunene skulle overta kostnader for bredbåndstilgangen. 9

18 3 PROSJEKTENE Fire prosjekt ble gjennomgått. Dette var fire svært forskjellige prosjekt. De ble gjennomført på forskjellige tidspunkt, de hadde forskjellig innhold, de omfattet til dels forskjellige skoleslag og de var organisert forskjellig. De fire prosjektene var: 1. HØIDIS I og II høyhastighets infrastruktur i distriktsskoler ( /240) 2. Blant Bein og Bytes Kulturdata i Troms (1073/240) 3. Storyline verktøykassa et generelt nettbasert verktøy (1360/240) 4. MIKUS Musikalsk InterKommunalt UndervisningsSamarbeid (2002/240) De to førte prosjektene var ferdige en tid før de to siste startet. Se tidslinja i Figur 1. Storyline verktøykassa ble videreført i et Høykom fyrtårnsprosjekt i Figur 1 De fire prosjektene satt inn i ei tidslinje. Høidis ble avsluttet 31. desember 2001, men hadde forhåndsbetalt linjeleie et par måneder inn i 2002 for å hjelpe skolene og kommunene i en overgangsfase. Prosjektene blir presentert i den rekkefølgen de startet. 3.1 HØIDIS OPPSUMMERING AV PROSJEKTET I HØIDIS deltok tre skoler i tre forskjellige kommuner i Troms. Prosjektansvarlig var Statens Utdanningskontor, og prosjektledelse var ved Norut IT, et forskningsinstitutt. Formålet var å teste terminalserver og pedagogisk programvare over bredbåndsforbindelser. Det var en del tekniske problemer i prosjektet, spesielt i forbindelse med bruk av terminalserver for multimedia og i kommunikasjon mot enheter i lokale nett, ettersom man var tidlig ute med å prøve slik teknologi i skolen. 10

19 I prosjektet fikk skolene nettverk og kompetanseoppbygging. Vi fikk høre at de lærte prosjekt og at det å ha med forskingsmiljø profesjonaliserer skolene. De ble etter prosjektet mer synlige, blant annet ved at de deltok på konferanser. Det førte i noen tilfeller til at de kom med i nye (IT) prosjekt. Rektorene er de viktigste å ha med på skolene, men samtidig må det være ildsjeler på skolen hvis prosjekt skal bli vellykket. Vi ser at det kan være er en utfordring å få hele skolen til å eie prosjektet. Skolene skulle samarbeide, bl.a. skulle de dele på arbeid med læreplaner. Dette ble det ikke noe av. Ressursdeling må nok begynne internt i skolene slik at lærerne blir trygge på å dele. Spreding av erfaring er imidlertid viktig, både positive og negative. Selv om det var mye tekniske problemer i prosjektet fordi en var tidlig ute, så prosjektdeltakerne det likevel som en fordel å være pionerer. Skoleslag: Barne- og ungdomsskole. Hvor: Tre skoler i tre kommuner i Troms Dyrøy, Lenvik og Tromsø Prosjektansvarlig: Statens utdanningskontor (nå fylkesmannens utdanningsavdeling) Prosjektleder: Norut IT Hovedinnhold: Få bredbånd til tre skoler og teste det mot terminalserver, og teste pedagogisk programvare mot sentral server. Forsøk på samarbeid. Når: linjeleie i 2 mnd. Prosjeketnummer: 1009/240 og 1033/ PROSJEKTET De tre skolene og kommunene som deltok var Elvetun barne- og ungdomsskole i Dyrøy kommune, Finnsnes ungdomsskole i Lenvik kommune og Ramfjord barne- og ungdomsskole, en distriktsskole i Tromsø. I prosjektet ble det etablert en terminalserver i Tromsø, og alle skolene fikk en fast forbindelse på 2 Mb til denne og felles internettilgang herfra. Meningen var hele tiden at kommunene skulle ta over når prosjektet var over, gjerne med en tilsvarende løsning internt i kommunen. Det var egentlig to prosjekt: en fase 1 hvor linjene ble etablert, og en fase 2 hvor man fikk brukt bredbåndsforbindelsen. Bakgrunn En gruppe i Tromsø som bl.a. besto av representanter fra NHO, Dataforeningen, Troms Kraft, Tromsø kommune, Norut IT og Statens utdanningskontor jobbet sammen for å få til en forbedring av tilbud på IKT i skolene i Tromsø og Troms. Gjennom egeninnsats og donasjoner fra næringslivet, hadde man et forprosjekt (ITIT IT i Troms-skolene) hvor det 11

20 bl.a. ble gjennomført en kartlegging av IT-situasjonen i skolene i Troms. Ett mål for ITIT var at skoler og næringsliv i hele fylket skulle ha tilgang til bredbånd, og den gang var det aktuelt å prøve strømnettet som fremføringskanal. Prosjektet oppstod gjennom en erkjennelse om at alene var den enkelte skole eller kommune ikke i stand til å få (rimelig og) nødvendig tilgang til nett og IT-verktøy, men sammen kunne de klare å få til noe. Delingstanken var en viktig drivkraft. Figur 2 Forventninger om bredbånd tegnet av en elev i femte klasse før prosjektet startet. På slutten av forprosjektperioden i ITIT ble Høykom etablert, og det ble sendt en søknad som et samarbeid mellom tre kommuner i fylket om etablering av bredbåndsforbindelse mot en sentral server, og utprøving av tjenester. Statens Utdanningskontor var ansvarlig, og Norut IT prosjektleder. Ideen var at skoler i forskjellige kommuner skulle prøve ut terminalserver og pedagogisk programvare mot en felles server og samarbeide både via IKT-verktøy over nettet og om bruk av IT i undervisningen. De tre skolene som ble valgt ut, ble valgt pga. beliggenhet i forhold til en fiberkabel. Tromsø kommune ønsket en annen skole enn det prosjektgruppen opprinnelig foreslo. Gjennomføring Det ble etablert en server i Tromsø, og denne ble driftet av OPUS Tromsø (opplærings- og utdanningssenter for skolene i Tromsø) som eies av fylkeskommunen. Dette var et bevisst valg; OPUS var offentlig, og de hadde allerede ansvar for drifting av nettet for alle de videregående skolene i fylket. Det var et ønske å bygge opp denne kompetansen. De ga også et betydelig lavere tilbud enn andre. Ruter og linje til internett ble et spleiselag med fylkeskommunen. På en server ble det installert en god del officelisenser som kunne nås via terminalserver. Læringssenteret (nå en del av utdanningsdirektoratet) stilte en del pedagogisk programvare til disposisjon 12