Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid?"

Transkript

1 IT-Rapport 1/2006 ISSN ISBN Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid? Ellen Brox Margrethe Aanesen Mars 2006

2 2

3

4 Tittel Tidlige Høykom-skoler Hva har skjedd med dem i ettertid? Forfatter(e) Ellen Brox Margrethe Aanesen Oppdragsgiver Høykom Oppdragsgivers Ref Kjell Hansteen ISSN ISBN Dokumentnr 1/2006 Dokumenttype IT-Rapport Tilgjengelighet Åpen Prosjektnavn SkoleEvalHøykom Prosjektnr 373 Dato 6. mars 2006 Versjonsnr 1.0 Antall sider 70 Emneord Noter Forsidebildet er fra hhv. Brensholmen skole i Tromsø, Sund ungdomsskole i Sund kommune og Hjelteryggen skole i Fjell kommune. Distribusjon Rapportsensor Faglig ansvarlig Resymé

5

6 Forord Høsten 2005 fikk to forskere ved henholdsvis Norut IT og Norut samfunn i oppdrag fra Høykom å se på hva som har skjedd med noen utvalgte skoler og kommuner som har avsluttet skoleprosjekt finansiert av Høykom. Dette medførte at vi høsten 2005 hadde en hektisk og svært lærerik "turné" hvor vi besøkte skoler og kommuner fra nord til sør i landet. Vi ble tatt svært godt imot, og ble imponerte over prosjektene og den entusiasmen som både lærere og andre involverte i prosjektene la for dagen. Evalueringesprosjektet hadde kort varighet og relativt knappe ressurser. De prosjektene og skolene vi har besøkt har vært svært forskjellige, og det har derfor ikke vært lett å prøve å trekke ut fellestrekk mellom dem og "generelle" erfaringer. Vi har derfor lagt stor vekt på å beskrive prosjektene slik at brukerne av evalueringsrapporten selv kan få et innsyn i dem. Her ligger det mye lærdom. De vurderingene vi har gjort og de konklusjonene vi har trukket, er basert på den informasjonen vi har samlet inn gjennom personlige intervju vi har gjort, kombinert med vårt eget (felles) skjønn. Vi vil takke prosjektets referansegruppe bestående av Bendik Bygstad (Norges Informasjonstekniske høgskole), Hans Einar Nerhus (Samferdselsdepartementet), og Kjell Hansteen og Annette Linda Vestlund (Høykom-sekretariatet) for nyttige innspill og diskusjoner underveis! Ellen Brox og Margrethe Aanesen

7

8 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING MANDAT METODE UTVALG VALIDITET OG RELIABILITET PROSJEKTENE HØIDIS BLANT BEIN OG BYTES (BBB) STORYLINE VERKTØYKASSA MIKUS RESULTATER INNLEDNING FELLES FORKLARINGSFAKTORER HAR DE TIDLIGE HØYKOM-SKOLEPROSJEKTENE HATT VARIGE EFFEKTER? ER DE TIDLIGE HØYKOM-SKOLENE LEDENDE I BRUK AV IKT I UNDERVISNINGEN? HVOR VIKTIG ER KOMMUNENES ENGASJEMENT FOR SKOLENES IKT BRUK? ANDRE EFFEKTER KONKLUSJONER REFERANSER...56 A. VEDLEGG: INTERVJUGUIDE TIL HØYKOM-SKOLER...57 B. VEDLEGG: INTERVJUGUIDE FOR KOMMUNER/ FYLKESKOMMUNE MED HØYKOM-PROSJEKTSKOLER...59 C. VEDLEGG: MANDAT...61

9 1 SAMMENDRAG De første prosjektene som ble gjennomført i eller av skoler og som Høykom ga støtte til ble iverksatt i Selv om det relativt sett ikke er lenge siden, har utviklingen innenfor utbredelsen og bruk av bredbånd vært omfattende siden det. Spørsmålet er om det var en fordel for de tidlige Høykom-skolene å være så tidlig ute? Hva skjer i disse skolene i dag? Er de blitt avanserte IKT-brukere eller har effektene av prosjektet over tid gått over slik at de i dag ikke har noe teknologisk forsprang i forhold til andre skoler? Vi har gått gjennom 4 Høykomstøttede prosjekt der i alt 40 skoler har vært involvert. Hovedfokuset vårt har vært hvordan skolene i ettertid har utnyttet effektene av Høykom-prosjektet de deltok i. Den samlede erfaringen fra alle skolene er at Høykom-prosjektet bidro til å starte en prosess i forhold til det å ta i bruk IKT ved skolene. Dette ble gjort på flere måter: 1) IKT ble brukt som verktøy i den tradisjonelle undervisningen (verktøy-bruk), 2) man har lagt om undervisning i enkelte fag til pedagogisk bruk av eksisterende IKT-baserte opplegg (pedagogisk bruk) og 3) skolene utviklet selv nye IKT-baserte undervisningsopplegg (pedagogisk utvikling). I tillegg ble IKT tatt i bruk av skolens administrasjon, men det er mer en konsekvens av kommunens initiativ enn av Høykom-prosjektene. De tidligste Høykomskolene fikk tilgang til bredbånd på et tidspunkt da få skoler hadde slik tilgang. For noen var dette det endelige steget inn i (den avanserte) dataalderen, mens andre opplevde å miste tilgangen når prosjektet var over, og måtte gjennom en periode med dårligere løsninger. Det er imidlertid ikke grunnlag i vårt materiale for å si at de som mistet bredbåndstilgangen per i dag gjør mindre bruk av IKT i undervisningen enn de som har hatt permanent tilgang til bredbånd siden prosjektperioden. Høykom-prosjektene har helt klart satt i gang en prosess internt på skolene. Lærere er blitt gitt mulighet til å lære seg bruk av IKT og dette har vært en irreversibel prosess, dvs når de først har lært seg det går de ikke tilbake til papirbaserte og tradisjonelle undervisningsformer igjen uten videre. På den måten har prosjektene effekter som går utover prosjektenes egen levetid. Vi har all mulig grunn til å anta at disse prosessene ville kommet seinere uten Høykom-prosjektene. På den andre siden har de tidlige Høykom-skolene i vårt materiale i liten grad vært pådrivere for å spre sine erfaringer med IKT i undervisningen til andre skoler. Noen har spredd sine erfaringer fra prosjektet gjennom foredrag på konferanser, men så vidt vi kjenner til er det ingen som direkte har medvirket til at andre skoler har tatt i bruk (nye) IKT-baserte undervisningsopplegg. De har også i liten grad samarbeidet med andre 1

10 skoler, hverken i løpet av eller i etterkant av prosjektet. Spredningseffekten av Høykom-prosjektene vi har sett på har i så måte vært liten. Effektene ved skolene er svært personavhengig, dvs i hvilken grad det har vært ildsjeler involvert i prosjektet ved skolen eller ikke. Ildsjeler ser f. eks. ut til å være en forutsetning for at skolene skal fortsette prosessen med å implementere IKT i undervisningen med en viss intensitet også etter at prosjektet er over. Kommunens 1 rolle når det gjelder hva skolene har fått ut av Høykomprosjektene er ikke entydig. I forhold til tilrettelegging i selve prosjektet har kommunene spilt en tilstrekkelig, men ikke nødvendig rolle for skolenes bruk av IKT. Med det mener vi at i de tilfellene der kommunene har vært aktive pådrivere i prosjektet for at skolene skal gjøre bruk av IKT i undervisningen og gitt dem tilstrekkelig utstyr og nettilgang så har skolene fulgt opp og tatt dette i bruk. På den andre siden er det eksempler på prosjekt der kommunene har vært passive i forhold til skolene og der skolene likevel har vært aktive i å ikke bare ta i bruk IKT i undervisningen, men også utvikle IKT-baserte undervisningsopplegg selv. Slik sett er altså kommunens innsats ikke en nødvendig betingelse for at skolen(e) i et prosjekt skal bli aktive IKT-brukere. Derimot er kommunens rolle, om ikke avgjørende, så svært viktig for i hvilken grad resultat fra prosjektet blir tatt vare på, fulgt opp og spredd etter prosjektslutt. Dette er et kritisk punkt. Skolene selv vil bare unntaksvis ha ressurser til å videreføre, for ikke å nevne spre, sine oppnådde resultat. Her ligger det et ansvar på kommunen, som skoleeier, og eventuelt andre offentlige finansiører. Av mer indirekte effekter kan nevnes at tilgangen til bredbånd, og dermed bedret tilgang til internett, har ført til at lærerne har kunnet ta i bruk nye, IKT-baserte metoder i undervisningen. Dette har forbedret undervisningen i den forstand at et breiere spekter av metoder er tilgjengelig, og at det dermed er en større mulighet for at alle elever får tilgang til det som passer for dem. Elever som falt utenfor i den ordinære undervisningen viste seg i noen tilfeller å være blant de ivrigste, og flinkeste, når det kom til bruk av PC og data. En annen indirekte effekt er at når en eller flere skoler i en kommune starter å etterspørre bredbånd vil det kunne føre til at utbyggingsløsninger blir billigere og bedre også for næringsliv og private hushold. På den måten utløser bredbånd til skolene en latent etterspørsel som ellers ikke, eller først på et senere tidspunkt, ville blitt realisert. 1 I hele denne rapporten vil vi bruke betegnelsen Kommune når vi mener skoleeier. Betegnelsen kommune omfatter dermed både primær- og fylkeskommuner. 2

11 2 INNLEDNING Bakgrunnen for denne evalueringen er at Høykom har bidratt med prosjektmidler til skoler og skoleeiere helt fra starten i Nå, etter 6 år, ønsket de en tilbakemelding på hvordan det i ettertid har gått med noen av de tidlige skolene som var med. Samtidig var det interesse for en drøfting av faktorer som kan ha betydning for om et prosjekt får de ønskede effektene i ettertid eller ikke. Den foreliggende evalueringen er gjennomført i et samarbeid mellom Norut IT og Norut Samfunn. Evalueringsgruppa har bestått av en forsker med IKT-bakgrunn og en økonom, og har dermed hatt styrken av å ha komplementær kompetanse. Evalueringen ble gjennomført i tidsrommet november februar 2006 og der all datainnsamling ble gjort i MANDAT Mandatet for oppdraget er i hovedsak gitt i den vedlagte prosjektbeskrivelsen (se vedlegg C på side 61). De tre fokuserte problemstillingene er som følger: Problemstilling 1: Høykom har hele tiden sagt at de ønsker prosjekt som setter i gang prosesser som varer ut over prosjektets levetid. Har det lyktes i det første skoleprosjektene? Har alle skolene og kommunene hatt den samme utviklingen, og hvis ikke, er det mulig å finne noen forskjeller i organisering eller andre faktorer? Problemstilling 2: Er Høykomskoler kommet lengre enn andre skoler i pedagogisk bruk av IKT? Bruker de sin bredbåndsforbindelse annerledes? Har Høykomskoler vært til inspirasjon for andre skoler? Problemstilling 3: Har kommunens vilje til satsing en stor betydning for skolenes utvikling? Kan kommunene være en driftkraft i utviklingen, og klarer skoler seg bra uten drahjelp fra kommunene? Hvor viktig er en eventuell sentralisering av IKT-løsninger for skolene? 2.2 METODE Den foreliggende evalueringen er en kvalitativ undersøkelse av et ikkerepresentativt utvalg av skoleprosjekt 1 i Høykom i grunn- og videregående 1 To av prosjektene er fra før Høykom skole ble etablert som egen ordning 3

12 skole. Samlet sett har Høykom støttet om lag 70 slike prosjekt siden Både evalueringsgruppen og oppdragsgiver (Høykom-styret) hadde noen føringer på hvilke prosjekt som burde være med. Begrensede ressurser og administrative føringer innebar at vi ikke kunne legge opp til en representativ undersøkelse. Dette la igjen føringer på metoden, og innebar at en kvalitativ metode måtte anvendes. Evalueringen er gjennomført ved at evalueringsgruppa for hvert prosjekt har intervjuet sentrale personer i prosjektledelsen, ved skoler og i kommuneadministrasjonen. Utvalget av personer som skulle intervjues ble gjort etter forslag fra evalueringsgruppa og med suppleringer fra oppdragsgiver og referansegruppa. Det omfatter i de fleste tilfellene rektor ved (et utvalg av) prosjektskolene, og i de fleste tilfeller en eller flere øvrige ansatte ved skolene. Dette kunne være alt fra vaktmester, bibliotekar og IT-ansvarlig til inspektør og musikklærer. Bare i et fåtall av skolene var allmennlærere blant intervjuobjektene. I kommuneadministrasjonen intervjuet vi IT- og/eller skoleansvarlig, og i ett tilfelle ordfører. Tabell 2 gir en oversikt over alle intervjuobjekt. Det ble utarbeidet en intervjuguide for prosjektdeltakere ved skolene og en for prosjektdeltakere i kommuneadministrasjonen, og samme intervjuguider ble brukt for alle prosjektene (se vedlegg A på side 57). Vi har valgt personlige intervju, som i hovedsak er gjennomført på intervjuobjektets arbeidssted. På den måten fikk evalueringsgruppa også et visuelt inntrykk av skolene der prosjektene ble gjennomført og kommunene som i form av skoleeier var formelt ansvarlig for deltakelsen i prosjektet. Hele evalueringsgruppa var med på samtlige intervju. Det var en stor fordel. For det første hadde de to forskerne i gruppa komplementær kunnskap i forhold til hverandre. For det andre muliggjorde det en arbeidsdeling, der en byttet på å holde samtalen i gang og notere. Slik ble stemningen under intervjuene avslappet og uformell, og vi fikk svært mye informasjon både om og rundt prosjektene. To ytterligere former for datakilder vi har brukt er sluttrapporter og websider for prosjektene. Informasjonen som er samlet inn blir først presentert i bredden (kap 3). Deretter identifiserer vi faktorer som har vært viktige i samtlige prosjekt (kapittel 4). Disse blir delt inn i to grupper; 1) faktorer som kan bidra til å forklare prosjektets suksess eller mangel på suksess, 2) bakgrunnsfaktorer. Til den siste gruppen hører typisk tidsrommet for prosjektet og skolens situasjon mht PC-utstyr og bruk av IKT ved prosjektstart. Til den første gruppen hører faktorer som ildsjeler i prosjektet, samarbeid mellom skole og kommune, PC og nettilgang under og etter prosjektet. Prosjektets grad av suksess måles i forhold til de tre problemstillingene i avsnitt 2.1. Vi er her ute etter å måle i hvilken grad prosjektene har hatt effekter utover seg 4

13 selv, dvs i form av at skolene har fulgt opp prosesser prosjektene har satt i gang, og at resultat fra prosjektene har spredd seg til andre skoler og kommuner. 2.3 UTVALG Utvalget av prosjekt som skulle inngå i evalueringen er gjort etter en gjensidig utveksling mellom evalueringsgruppen og oppdragsgiver (Høykomstyret). Evalueringsgruppen foreslo i sitt opprinnelige prosjekt et utvalg av tidlige skoleprosjekt i Høykom. I sin behandling av søknaden endret styret dette utvalget ved å ta ut noen prosjekt og foreslå noen nye. Blant de nye som ble foreslått var det ett prosjekt som ennå ikke var avsluttet, og dermed automatisk diskvalifisert. Etter å ha vurdert styrets forslag kom evalueringsgruppen i samråd med Høykom-sekretariatet med et nytt forslag, som ble akseptert av styret. Tabell 1 gir en oversikt over prosjektledelse og deltakere i de fire prosjektene i utvalget. Tabell 1 Prosjektledelse og deltakere i prosjektene i evalueringa Prosjekt Blant Bein&Bytes HØIDIS MIKUS StoryLine Prosjektansvarlig Fylkesmannen i Troms Fylkesmannens Utdanningsavd* Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Prosjektleder Fylkesmannen i Troms Norut IT Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Offentlige deltakere Troms Fylkeskommune Tromsø Kommune Fjell Kommune Kvinesdal vid skole Tromsø Kommune Dyrøy Kommune Sund Kommune Brennsholmen skole Lenvik Kommune Øygarden kommune Sommarøy skole Ramfjord skole, Tromsø Alle barne- og ungdomsskoler i Fjell Statens Kartverk Elvetun skole, Dyrøy Finnsnes Ungdomsskole, Lenvik Private deltakere * På det daværende tidspunkt het dette Statens Utdanningskontor kommune Alle barne- og ungdomsskoler i Sund kommune Alle barne- og ungdomsskoler i Øygarden komm. Musit Det er store ulikheter i hvor mange aktører prosjektene omfatter. Det ene ytterpunktet er StoryLine, der det bare var Kvinesdal videregående skole LinPro 5

14 som var deltaker i prosjektet. Vest-Agder Fylkeskommune var indirekte med i form av eier av skolen, men de hadde ingen aktiv rolle i gjennomføringen av prosjektet. Det andre ytterpunktet er prosjektene HØIDIS og MIKUS, der flere kommuner og skoler var aktivt inne. I to av prosjektene var private, kommersielle aktører inne og bidro med programvare til prosjektet. Det kan også diskuteres om ikke Statens Kartverk opptrådte som en privat, kommersiell aktør i prosjektet Blant bein & Bytes, ettersom de fikk betaling via prosjektet for å tilrettelegge geografiske informasjonsfiler. Tabell 2 Prosjekt Prosjektleder Prosjektdeltakere Informanter i prosjektene i evalueringa Blant Bein&Bytes IT-ansvarlig hos Fylkesmannen i Troms Tromsø kommune ved SITS* Rektor ved Brensholmen skole HØIDIS MIKUS StoryLine Forsker ved Norut IT Fylkesmannens Utdanningsavd ** Tromsø kommune ved SITS Ordfører i Dyrøy Kommune Skoleansvarlig og IT-ansvarlig i Lenvik kommune Rektor og ITansvarlig ved Ramfjord skole Rektor ved Elvetun skole Rektor ved Finnsnes Ungdomsskole IKT-sjef i Fjell Kommune Skoleansvarlig i Fjell Kommune Skole- og ITansvarlig i Sund Kommune Rektor og musikklærer ved en barneskole og rådgiver ved en ungdomsskole i Sund kommune Musikklærer og inspektør ved en barneskole i Fjell kommune Rektor Bibliotekar Lærer allmennfag Lærer helseog sosial 2 Prosjektdeltakere Utd.sjef i Fylkeskommunen Antall informanter * Skolenes IT-Senter, ** Tidligere Statens Utdanningskontor Antallet informanter reflekterer delvis antallet aktører (deltakere) som var involvert i prosjektene. De to mest omfattende prosjektene mht deltakere har flest informanter. Det faktum at det i hovedsak er rektor og IT-ansvarlig ved skolene som er intervjuet er en konsekvens av hvem som var mest 6

15 involvert i prosjektet ved skolen. Det virker som om allmennlærere i liten grad var aktive i selve prosjektet. Unntaket her er StoryLine ved Kvinesdal videregående skole. Når det gjelder håndteringen av det faktum at et medlem av evalueringsgruppa også er prosjektleder i ett av prosjektene som inngår i evalueringa, har vi håndtert det ved at prosjektleder for dette prosjektet ikke er intervjuet direkte. Derimot er faktainformasjon, som ingen av de andre informantene i dette prosjektet (HØIDIS) satt inne med føyd til av prosjektleder i ettertid, dvs når beskrivelsen av prosjektene, slik de foreligger i kap 3, ble gjort. Det innebærer at prosjektleder i dette prosjektet ikke har gitt egne vurderinger av prosjektet, men utelukkende supplert informasjonen fra de øvrige informantene i den grad de ikke har svart på faktaforhold i og rundt prosjektet. Tabell 1 og 2 viser bare delvis at en og samme person har hatt flere funksjoner i et prosjekt. Dette gjelder spesielt for Sund kommune i MIKUSprosjektet. Den som var ansvarlig for prosjektet i kommunen var samtidig deltidsansatt lærer ved en av skolene i kommunen. Dette var i tillegg kommunens pilotskole når det gjaldt utprøving av musikkprogrammet Musit. Personen kan klart defineres som en ildsjel. Vi intervjuet imidlertid også rektor ved denne skolen samt at vi var til stede under en lunsjpause og fikk snakket med noen allmennlærere (uten å gjennomføre separate intervju med disse), slik at informasjonen fra skolen ikke bygger på ildsjelens informasjon alene. Ellers er det vanlig at prosjektlederen tilhører den offentlige etaten som er ansvarlig (søker) for prosjektet. Unntaket her er HØIDIS, som opererer med en profesjonell prosjektledelse som sitter utenfor etaten. Det må presiseres at da HØIDIS ble gjennomført tilhørte prosjektansvarlig, Statens Utdanningskontor, ikke fylkesmannen, slik at det ikke var samme prosjektansvarlig for HØIDIS og Blant bein & Bytes. Foruten Tromsø kommune (som spilte en helt passiv rolle i begge prosjektene) var det ingen felles aktører i disse to prosjektene. StoryLine er det eneste prosjektet som kun har deltakere fra én etat/institusjon. 2.4 VALIDITET OG RELIABILITET Når en bruker kvalitative data som samles inn gjennom intervju er det to typer feilkilder som kan forekomme: 1) intervjuobjektene forstår spørsmålene på en annen måte enn det som var tenkt av spørsmålsstiller, evt den som har utformet spørsmålene (validitet), og 2) intervjuobjektene har interesse av å svare på en bestemt måte som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med virkeligheten (reliabilitet). 7

16 Når det gjelder validitet så fikk intervjuobjektene utlevert en skriftlig intervjuguide ved starten på intervjuet. Det er skrevet referat fra hvert intervju som er blitt sendt til intervjuobjektene for gjennomlesing. Intervjuobjektene har svart enten ved å godkjenne referatet slik et står, eller kommet med endringer og/eller tillegg til referatet, som er blitt tatt inn. Det er de korrigerte referatene som ligger til grunn for de følgende presentasjonene og resultatene. Det at intervjuobjektene selv har fått lese hva de har svart på spørsmålene i intervjuet, samtidig som de har tilgang til disse spørsmålene skriftlig, skulle bidra til å redusere sannsynligheten for at intervjuobjekt og spørsmålsstillere har snakket forbi hverandre. Når det gjelder reliabilitet er utfordringen større. Dette gjelder særlig i HØIDIS-prosjektet, der den ene deltakeren i evalueringsgruppa var prosjektleder. Det er selvsagt et problem at en prosjektleder skal evaluere seg selv. Samtidig har det vært nyttig å ha en person som kjenner godt til ikke bare eget prosjekt, men flere av de tidlige Høykom-skoleprosjektene. Det har spart oss for mye arbeid med innsamling av bakgrunnsinformasjon om prosjektene. Samtidig er det et poeng at denne evalueringa ikke går på selve gjennomføringen av prosjektene, men fokuserer på hva som er skjedd i etterkant. Intervjuobjektene i HØIDIS-prosjektet vil kunne ha en interesse i å svare hyggelig når prosjektleder er blant de som evaluerer. Dette kan vi i liten grad korrigere for, og dataene fra disse intervjuene vil ha denne mulige skjevheten. Dersom intervjuobjektene har noe å vinne på å svare på en bestemt måte vil de ofte være tilbøyelige til å gjøre det. Prosjektene i utvalget var alle avsluttet seinest i første halvdel av Det betyr at ingen av intervjuobjektene kunne forvente å få en direkte oppfølging av sitt prosjekt som en følge av hva de svarte under intervjuene. Vi må holde åpent for at noen intervjuobjekt likevel vil se en sammenheng mellom hvor positivt de framstiller prosjektet sitt og sannsynligheten for at de skal kunne få ny prosjektstøtte fra Høykom ved en seinere anledning. Konsekvensen av det er at (positive) resultat fra prosjektet blir trukket fram og understreket, og at eventuelle negative forhold under og etter prosjektet blir holdt tilbake. Denne skjevheten kan vi ikke kontrollere for, bare argumentere for at den antakelig ikke er veldig stor gitt tidsavstanden mellom prosjektslutt og evalueringsresultatene. En mindre bevisst, men likevel mulig, feilkilde i datamaterialet kan skyldes tidsfaktoren. Det faktum at det på datainnsamlingstidspunktet var 5 år siden første prosjektet ble påbegynt og bare 2 år siden siste prosjektet ble påbegynt har konsekvenser for hva de involverte aktørene husker fra prosjektet. Hukommelse er selvsagt en individuell egenskap. Generelt sett er det vel likevel akseptert at desto lenger tilbake i tid en hendelse fant sted desto mindre detaljer vil en huske rundt denne hendelsen. I tillegg har en det fenomenet at tida også farger minnet om hva som egentlig skjedde. Hendelser lenger tilbake i tid kan enten bli malt rosenrøde eller over- 8

17 dramatisert mht negative opplevelser, og slik bli stående i et annet lys enn de gjorde da de faktisk inntraff. Vi må altså holde åpent for at det er en skjevhet i datamaterialet ved at intervjuobjektene fra de tidligste prosjektene i større grad vil ha en tendens til å huske det de vil huske, eller ha en type glemselens skjær over sin informasjon. Gitt den tidsmessige spredningen på prosjektene har det ikke vært mulig å unngå slike skjevheter i det innsamlede datagrunnlaget. Et tilleggsmoment her er at i årene etter årtusenskiftet var det svært mange IT-prosjekter i noen kommuner, blant annet Tromsø. I den grad det er samme personer som er involvert i flere prosjekt vil de kunne ha problem med å skille mellom de ulike prosjektene. Dette gjelder særlig for de to tidligste prosjektene i denne evalueringa. I den sammenheng har det vært en fordel at en av personene i evalueringsgruppa var prosjektleder for det ene og hadde god kjennskap til det andre av disse prosjektene. En annen effekt av tida er at den teknologiske utviklingen innenfor IKT og særlig tilgang til og bruk av internett svært raskt i tiden fra det første prosjektet ble iverksatt til det siste av prosjektene ble satt i gang. Det betyr at tilgjengelig teknologi og pris, og dermed også forventninger og mulige løsninger, varierer mye mellom prosjektene, og de vil ikke være sammenlignbare på områder som hvilke teknologiske løsninger som ble implementert, hvor godt disse fungerte og hvilke teknologiske problem/utfordringer en møtte undervegs i prosjektene. Prisen på f. eks. nettilgang ble redusert betydelig i dette tidsrommet, noe som vil ha konsekvenser for situasjonen til skolene ved prosjektslutt, når kommunene skulle overta kostnader for bredbåndstilgangen. 9

18 3 PROSJEKTENE Fire prosjekt ble gjennomgått. Dette var fire svært forskjellige prosjekt. De ble gjennomført på forskjellige tidspunkt, de hadde forskjellig innhold, de omfattet til dels forskjellige skoleslag og de var organisert forskjellig. De fire prosjektene var: 1. HØIDIS I og II høyhastighets infrastruktur i distriktsskoler ( /240) 2. Blant Bein og Bytes Kulturdata i Troms (1073/240) 3. Storyline verktøykassa et generelt nettbasert verktøy (1360/240) 4. MIKUS Musikalsk InterKommunalt UndervisningsSamarbeid (2002/240) De to førte prosjektene var ferdige en tid før de to siste startet. Se tidslinja i Figur 1. Storyline verktøykassa ble videreført i et Høykom fyrtårnsprosjekt i Figur 1 De fire prosjektene satt inn i ei tidslinje. Høidis ble avsluttet 31. desember 2001, men hadde forhåndsbetalt linjeleie et par måneder inn i 2002 for å hjelpe skolene og kommunene i en overgangsfase. Prosjektene blir presentert i den rekkefølgen de startet. 3.1 HØIDIS OPPSUMMERING AV PROSJEKTET I HØIDIS deltok tre skoler i tre forskjellige kommuner i Troms. Prosjektansvarlig var Statens Utdanningskontor, og prosjektledelse var ved Norut IT, et forskningsinstitutt. Formålet var å teste terminalserver og pedagogisk programvare over bredbåndsforbindelser. Det var en del tekniske problemer i prosjektet, spesielt i forbindelse med bruk av terminalserver for multimedia og i kommunikasjon mot enheter i lokale nett, ettersom man var tidlig ute med å prøve slik teknologi i skolen. 10

19 I prosjektet fikk skolene nettverk og kompetanseoppbygging. Vi fikk høre at de lærte prosjekt og at det å ha med forskingsmiljø profesjonaliserer skolene. De ble etter prosjektet mer synlige, blant annet ved at de deltok på konferanser. Det førte i noen tilfeller til at de kom med i nye (IT) prosjekt. Rektorene er de viktigste å ha med på skolene, men samtidig må det være ildsjeler på skolen hvis prosjekt skal bli vellykket. Vi ser at det kan være er en utfordring å få hele skolen til å eie prosjektet. Skolene skulle samarbeide, bl.a. skulle de dele på arbeid med læreplaner. Dette ble det ikke noe av. Ressursdeling må nok begynne internt i skolene slik at lærerne blir trygge på å dele. Spreding av erfaring er imidlertid viktig, både positive og negative. Selv om det var mye tekniske problemer i prosjektet fordi en var tidlig ute, så prosjektdeltakerne det likevel som en fordel å være pionerer. Skoleslag: Barne- og ungdomsskole. Hvor: Tre skoler i tre kommuner i Troms Dyrøy, Lenvik og Tromsø Prosjektansvarlig: Statens utdanningskontor (nå fylkesmannens utdanningsavdeling) Prosjektleder: Norut IT Hovedinnhold: Få bredbånd til tre skoler og teste det mot terminalserver, og teste pedagogisk programvare mot sentral server. Forsøk på samarbeid. Når: linjeleie i 2 mnd. Prosjeketnummer: 1009/240 og 1033/ PROSJEKTET De tre skolene og kommunene som deltok var Elvetun barne- og ungdomsskole i Dyrøy kommune, Finnsnes ungdomsskole i Lenvik kommune og Ramfjord barne- og ungdomsskole, en distriktsskole i Tromsø. I prosjektet ble det etablert en terminalserver i Tromsø, og alle skolene fikk en fast forbindelse på 2 Mb til denne og felles internettilgang herfra. Meningen var hele tiden at kommunene skulle ta over når prosjektet var over, gjerne med en tilsvarende løsning internt i kommunen. Det var egentlig to prosjekt: en fase 1 hvor linjene ble etablert, og en fase 2 hvor man fikk brukt bredbåndsforbindelsen. Bakgrunn En gruppe i Tromsø som bl.a. besto av representanter fra NHO, Dataforeningen, Troms Kraft, Tromsø kommune, Norut IT og Statens utdanningskontor jobbet sammen for å få til en forbedring av tilbud på IKT i skolene i Tromsø og Troms. Gjennom egeninnsats og donasjoner fra næringslivet, hadde man et forprosjekt (ITIT IT i Troms-skolene) hvor det 11

20 bl.a. ble gjennomført en kartlegging av IT-situasjonen i skolene i Troms. Ett mål for ITIT var at skoler og næringsliv i hele fylket skulle ha tilgang til bredbånd, og den gang var det aktuelt å prøve strømnettet som fremføringskanal. Prosjektet oppstod gjennom en erkjennelse om at alene var den enkelte skole eller kommune ikke i stand til å få (rimelig og) nødvendig tilgang til nett og IT-verktøy, men sammen kunne de klare å få til noe. Delingstanken var en viktig drivkraft. Figur 2 Forventninger om bredbånd tegnet av en elev i femte klasse før prosjektet startet. På slutten av forprosjektperioden i ITIT ble Høykom etablert, og det ble sendt en søknad som et samarbeid mellom tre kommuner i fylket om etablering av bredbåndsforbindelse mot en sentral server, og utprøving av tjenester. Statens Utdanningskontor var ansvarlig, og Norut IT prosjektleder. Ideen var at skoler i forskjellige kommuner skulle prøve ut terminalserver og pedagogisk programvare mot en felles server og samarbeide både via IKT-verktøy over nettet og om bruk av IT i undervisningen. De tre skolene som ble valgt ut, ble valgt pga. beliggenhet i forhold til en fiberkabel. Tromsø kommune ønsket en annen skole enn det prosjektgruppen opprinnelig foreslo. Gjennomføring Det ble etablert en server i Tromsø, og denne ble driftet av OPUS Tromsø (opplærings- og utdanningssenter for skolene i Tromsø) som eies av fylkeskommunen. Dette var et bevisst valg; OPUS var offentlig, og de hadde allerede ansvar for drifting av nettet for alle de videregående skolene i fylket. Det var et ønske å bygge opp denne kompetansen. De ga også et betydelig lavere tilbud enn andre. Ruter og linje til internett ble et spleiselag med fylkeskommunen. På en server ble det installert en god del officelisenser som kunne nås via terminalserver. Læringssenteret (nå en del av utdanningsdirektoratet) stilte en del pedagogisk programvare til disposisjon 12

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

SLUTTRAPPORT for Datakurs for foreldre Referansenummer: 63EM8H

SLUTTRAPPORT for Datakurs for foreldre Referansenummer: 63EM8H SLUTTRAPPORT for Datakurs for foreldre Referansenummer: 63EM8H FORORD: Prosjektet Datakurs for foreldre, er et tiltak Dysleksiforeningen i Midt og Øst-Telemark har gjennomført for å øke kompetansen på

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm Foredragsholder: Statssekretær Birgitte Jordahl, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Skolen i digital utvikling Arrangør: NTNU m. fl Dato: 14. november 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Skolen i det

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet Til Kunnskapsdepartementet HØRINGSVAR angående forslag om lovfesting av skoleeiers ansvar for at elevene får de nødvendige trykte og digitale læremidler i videregående opplæring Bokhandlerforeningen Tlf.

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag». Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag». Prosjektet er et rehabiliteringsprosjekt, hvor

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde? Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Sosiale medier er en stor del av organisasjonshverdagen. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005

Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005 Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005 På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskningsstiftelsen FAFO evaluert ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter.

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til?

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til? Referat fra FAU- Møte Engebråten, onsdag 28.10.15, 18:00-20:30 FAU-representanter til stede: Klasse Navn Tilstede 8A1 Are Bjørn Pedersen x 8A2 Håvard Femtehjell x 8B1 Kristina Johansen 8B2 Oddrun Rangsæter

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arkivsak. Nr.: 2016/938-8 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet MOT i Inderøy kommune - ny behandling Rådmannens forslag til vedtak Ut fra en

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

Deling av læringsressurser

Deling av læringsressurser Deling av læringsressurser Så lett å forstå. Så vanskelig å få til! Av Cand.scient Knut Yrvin 13. mars 2006 Lysark kun til fri distribusjon Faglige utfordringer Digital kompetanse har blitt like viktig

Detaljer

Introduksjon av SPARE i Ukraina

Introduksjon av SPARE i Ukraina Introduksjon av SPARE i Ukraina Foreløpig rapport 2002 Prosjektnr: 3010196 SPARE I UKRAINA Skoleprosjektet SPARE om anvendelse av ressurser og energi tilrettelegges for bruk i Ukraina. Norges Naturvernforbund

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Telle med 120 fra 120

Telle med 120 fra 120 Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Tilstede: Tanja Skjervheim, Tone Pettersen, Randi Vaeng, Nina Jørgensen Nikolaisen, Halfdan Sætherskar, Ann-Mari Nergård og May Elin Hals Forfall: Venke Heide, John

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Drammen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Mental helse Flink pike er støttet av: Norsk Filminstitutt ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268. IT klinikken blinde og svaksynte på nett. Norges Blindeforbund Rogaland.

Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268. IT klinikken blinde og svaksynte på nett. Norges Blindeforbund Rogaland. Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268 IT klinikken blinde og svaksynte på nett Norges Blindeforbund Rogaland Forord Prosjektet «IT Klinikken blinde og svaksynte på nett» ble initiert etter

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Mamma Mia, hvor er jeg nå?

Mamma Mia, hvor er jeg nå? Sluttrapport for prosjekt 2011/1/0345 Forebygging Mamma Mia, hvor er jeg nå? Norges Blindeforbund Buskerud Forord Denne rapporten forteller om arbeidet med å fremstille følbare, talende kart til bruk for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Rosthaug videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl

Detaljer

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport Bruk av Smart Board tavle i undervisning Rapport Halvor Spetalen, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA Juni 2017 1 Innledning SMART Board er en digital-/interaktiv tavle som er utstyrt med en berøringsfølsom

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen.

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Skole 16.09.2014 Sak nr. 2013/4388-6 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Serine Ødejord Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Fra

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

5 Tips til flytting av IT-systemer.

5 Tips til flytting av IT-systemer. 1 5 Tips til flytting av IT-systemer. Flytting kan bli en slitsom prosess. Så det gjelder å være godt forberedt for å utføre flytte prosessen så smidig som mulig. I dette dokumentet har vi tatt for oss

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT «Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT Nettbasert (MOOC) videreutdanning av matematikklærere på 5-7 trinn

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Dialogkonferanse 9.3.2015

Dialogkonferanse 9.3.2015 Dialogkonferanse 9.3.2015 Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune St. Hallvard videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på Hattfjelldalskonferansen 2010 Sijti Jarnge, Hattfjelldal, 28. januar 2010 Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Kjære alle sammen, Det er godt å se at

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

@ Utdanningsdirektoratet

@ Utdanningsdirektoratet @ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer