SUM INNTEKTER

Transkript

1 SAK 04a_15 Vedlegg 1-9 Til fakultetsrådet Dato: 11. november 2015 MELDINGSSAK Saksnr.: 04a/15 Journalnr.: 15/07238 Saksbehandlere: Sverre S. Ubisch, Baki Vurucu, Svein Skara, Erik Eileng og Knut Sverre Røang VEDLEGG 1: Tabell Langtidsbudsjettet for ordinær drift med prognose for 2014 og langtidsbudsjett for BOA-virksomhet med prognose for 2014 Prognose (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) ORDINÆR DRIFT INNTEKTER Bevilgning fra KD Basistildeling Nye studieplasser, videreført økt opptak Helårsvirkning studieplasser året før Flytte studier fra HF (samhandlingsledelse, FAMA) Engangstiltak (Kategoriendring barnevern) Nye tiltak Rammeoverføring (herunder IKT-utstyr) -317 Rammekutt: 2,5 % + 0,5 % + 0,5 % Effektiviseringskuktt Lønns- og priskomp Sum basistildeling Rekrutteringsstipend Sum basistildeling inkl. rekrutteringsstipend Utdanningsinsentiver Forskningsinsentiver Sum bevilgning fra KD Andre inntekter Andre bevilgninger Egenfinansiering bidragsfinansiert aktivitet Interne tildelinger, godskrevet Andre driftsinntekter Sum andre inntekter SUM INNTEKTER

2 KOSTNADER Lønnskostnader TA Lønnskostnader UFF Variabel lønn Sum lønnskostnader NAV-refusjoner Kjøp og salga v intern arbeidskraft Andre personalkostnader Sum personalkostnader Utstyrsanskaffelser (investeringer) Kjøp av tjenester Reiser/konferanser/kurs/seminarer Indirekte kostnader fra BOA godskrevet fakultetet Interne tildelinger, belastet Andre driftskostnader Sum driftskostnader SUM KOSTNADER ORDINÆRT DRIFTSRESULTAT Ubrukte midler tidligere år (Inngående balanse) Ubrukte midler tidligere år (Utgående balanse) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) BIDRAGS- OG OPPDRAGSSVIRKSOMHET (BOA) INNTEKTER Andre bevilgninger Tilskudd fra Forskningsrådet Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning) Andre tilskudd fra EU Annen bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsinntekter Egenfinansiering av bidragsprosjekter Div. salg- og leieinntekter SUM INNTEKTER KOSTNADER Lønn- og personalkostnader Utstyrsanskaffelser (investeringer) Indirekte kostnader BOA Andre driftskostnader SUM KOSTNADER RESULTAT BOA Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 VEDLEGG 2: Langtidsplan LANGTIDSPLAN Fakultet for samfunnsfag Langtidsplan og -budsjett er fakultetets viktigste styringsdokument for å operasjonalisere og bidra til gjennomføring av Strategi Langtidsplan og -budsjett utarbeides og oppdateres årlig, men har en treårig planleggingshorisont. Planen er strukturert utfra hovedområdene i Strategi 2020: Utdanning, FoU, samfunnsrettet virksomhet og ressurser. Under hvert område beskrives resultater og mål, hovedutfordringer og utviklingsområder samt tiltak for å nå mål og redusere risiko. Fakultetets mål og tiltak skal understøtte HiOAs overordnede strategi. Tiltak under de ulike strategiområdene er derfor relatert til HiOAs hovedutfordringer, slik disse ble identifisert i institusjonens langtidsplan : Rekruttering og kompetanseutvikling Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur Omdømme og framtidig konkurransekraft Finansiering av infrastruktur Organisasjon og ledelse Samlet vurdering av fakultetets/senterets hovedutfordringer Fakultetet har de siste par årene hatt en god resultatmessig utvikling både på utdanning og FoU samt økning i andel førstestillinger. Det overordnede bildet er at jobben nå hovedsakelig er å videreføre den gode utviklingen. Samtidig er det noen området som peker seg ut og som krever oppmerksomhet i kommende planperiode: 1. Rekruttering 2. Studiekvalitet 3. Publisering og ekstern forskningsfinansiering 4. Oppdrags- og samfunnsrettet virksomhet I tillegg har fakultetet en utfordrende økonomisk situasjon og vil vanskelig kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå og samtidig gå i økonomisk balanse. Dette griper inn i hele fakultetets virksomhet bidrar til å svekke kapasiteten til å håndtere de overnevnte utfordringene (NB beskrivelse av fakultetets økonomiske situasjon vil bli oppdatert og omarbeidet etter hvert som langtidsbudsjettet blir klart). Strategiområde 1: Utdanning Resultatmål - utdanning Mål på resultatindikatorene 1 og 2 vil legges til grunn for prognose for utdanningsinsentivmidlene i høgskolens statstilskudd fra KD, jf. Langtidsbudsjett Ved en eventuell omlegging til ny finansieringsmodell, vil også resultatindikatorene 3 og 4 ha betydning for prognose for statstilskuddet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60-studiepoengenhet) årsgjennomsnitt 49,7 51, Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater BA Antall uteksaminerte kandidater MA Ny: Forventet antall egenfinansierte SPE X X X *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Studieplasser innspill til økning i antall studieplasser ved fakultetet Prioritet Studieprogram Studienivå Kategori Antall studieplasser Kommentar 1. år 2. år 3. år 1 Journalistikk BA heltid E 10 Dette studiet har et etterslep på godkjenning av studieplasser etter at den nye gradsstrukturen ble innført for mange år siden. 2 Master i MA heltid D Nytt masterstudium administrasjon og ledelse 3 Samhandlingsledelse MA D 15 Høgskoleledelsen har initiert dette studiet og det er under utvikling. Antatt oppstart er Arkivistikk BA heltid F 4 4 Det er lagt opp til et for stort frafall mellom 1. og 2. år, og 2. og 3. år på dette studiet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Fakultetets/senterets hovedutfordringer på utdanningsområdet og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Arbeidslivstilknytning og relevans De ulike utdanningene har i varierende grad en god tilknytning til det arbeidslivet de utdanner til. Det blir viktig å sikre god kontakt med arbeidslivet på ulike måter, ikke minst fordi mange av våre utdanninger må tilpasse seg de store endringene som skjer i et omskiftelig arbeidsliv. De utdanningene som har praksis må kvalitetssikre praksisundervisningen gjennom blant annet å se på hensiktsmessige læringsutbyttebeskrivelser, veiledning, evaluering av praksisutbyttet og hvordan praksiserfaringene tilbakeføres til utdanningene. Gode alumniordninger må etableres på alle utdanninger. Kombinerte stillinger og hospiteringsordninger bør videreutvikles. Relevant EVO må utvikles på en hensiktsmessig måte for å sikre livslang læring. 2. E-læring og digitale vurderingsformer Det har blitt satt inn en del ressurser den siste perioden på å øke antallet digitale eksamener. På under ett år har antallet digitale eksamener økt fra 1 til 23. Dette arbeidet må intensiveres og videreutvikles. E-læring og andre digitale vurderingsformer vil være et utviklingsprosjekt i den kommende perioden og disse utfordringene vil kunne knyttes til studentenes læringsbane (jfr NOKUTS nye refleksjoner om studiekvalitet) og vil kunne gi nye indikatorer på kvalitet i utdanning. 3. Internasjonalisering Fakultetet har jevnt over gode resultater når det gjelder internasjonalisering og har de siste årene bl.a. utviklet mange engelskspråklige kurs. Det er allikevel viktig å systematisk jobbe med internasjonalisering av utdanningsvirksomheten. I tillegg til stimulering av utveksling av studenter og lærere og kvalitetssikring av våre samarbeidsavtaler, så må det legges større vekt på internasjonalisering hjemme (det er kun ca 20% av studentene som reiser ut). Dette innebærer bedre organisering av de engelskspråklige studietilbudene, en systematisk gjennomgang av internasjonaliseringsaspektene i programplanene og en generelle internasjonalisering av læringsmiljøet. I planperioden viderefører fakultetet arbeidet med internasjonalt forum og setter av ressurser til en ny organisering av den internasjonale aktiviteten på JM. Dette instituttet har en omfattende internasjonaliseringsaktivitet som bør koordineres bedre, ikke minst den store og sammensatte internasjonale oppdragsvirksomheten. Denne nye organiseringen kan bidra til en bedre organisering av den internasjonale aktiviteten også på de andre instituttene. 4. Læringskvalitet Resultater fra spørreundersøkelsen Studiebarometeret viser at studentenes tidsbruk på studier, både organiserte undervisningstilbud og selvstudium, varierer mye mellom ulike studier som ellers gir samme uttelling i studiepoeng. Vi ønsker å gå i dialog med studentene for å se på om det er mulig å legge ned mer tid på studiene, spesielt der det er lav studieinnsats. Universitetssatsingen som innebærer høyere krav til 1. kompetanse og et fokus på MA- og Ph.d.- programmene gir spesielle utfordringer for undervisningsaktiviteten og læringskvaliteten. Det å få til en god balanse mellom satsingen på FoU og høyere grads utdanningsprogrammer på den ene siden og å opprettholde undervisningsvolumet og studentnærheten på den andre siden er en betydelig utfordring i kommende periode. Fakultetet ønsker i samarbeid med studentene å se på alternative undervisnings- og vurderingsformer slik at læringskvaliteten opprettholdes og videreutvikles. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 5. Svak rekruttering og lav studiepoengproduksjon per student på noen utdanningsområder Fakultetet har generelt hatt en positiv utvikling mht. gjennomføring indikert ved studiepoeng per student de siste årene, men på noen studieprogram ligger gjennomsnittet lavere enn ønskelig. Mye tyder på at en viktig faktor for gjennomføring er inntakskvalitet. Studier med svært lav poenggrense eller hvor alle kvalifiserte søkere må gis tilbud for å fylle opp plassene, ligger ofte lavt mht. studiepoengproduksjon og gjennomføring. Det er derfor naturlig å se disse utfordringene i sammenheng. Fakultetet viderefører sitt arbeid med studentrekruttering for å bidra til høyere inntakskvalitet, som igjen kan lede til bedre gjennomføring. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak HiOAs hovedutfordring Ansvarlig enhet Studiekvalitet Stab Studentrekruttering informasjonsmateriell, annonsering Internasjonalt forum Studiekvalitet Prodekan utdanning Semesteravslutning BA Studiekvalitet Prodekan utdanning Studieutvalget div. aktiviteter inkl. honorar Studiekvalitet Prodekan utdanning E-læring, digitalisering av eksamen mv. Studiekvalitet 250 Prodekan utdanning Internasjonalisering JM-prosjekt Studiekvalitet Instituttleder JM Alumni Studiekvalitet, omdømme og konkurransekr aft Prodekan utdanning Masterstipend Studiekvalitet Prodekan utdanning Alle tall i tusen kroner. Sentrale strategimidler Tiltak HiOAs hovedutfordring Ansvarlig enhet Alumni og karriereveiledning Studiekvalitet, omdømme og Prodekan utdanning konkurransekr aft E-Campus Studiekvalitet 783 Prodekan utdanning Alle tall i tusen kroner. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Strategiområde 2: Forskning og utviklingsarbeid Resultatmål - Forskning og utviklingsarbeid Mål på resultatindikatorene 6-10 vil legges til grunn for prognose for forskningsinsentivmidlene i høgskolens statstilskudd fra KD. Mål på resultatindikatorene 7 og 8 skal samsvare med budsjetterte eksterne inntekter i Langtidsbudsjett Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,55 0,75 0,84 0,81 0,86 0,86 7. Tildeling fra Forskningsrådet pr uff-årsverk (i kr 1000) EU-tildeling pr uff årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne doktorgradsprogrammer Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Gjennomstrømming/ 11. stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på egne doktorgradsprogrammer KD: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere 0,9 0,9 0,9 0,9 13. FoU-andelen per uff-årsverk X 30% 31% 31% 31% 31% Ny: Antall innsendte søknader til Forskningsrådet Ny: Antall bevilgede prosjekter i Forskningsrådet X X X X X X Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

8 16. Ny: Antall innsendte søknader til EUs rammeprogram Horisont 2020 X X X Ny: Antall tildelte prosjekter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 X X X Ny: Antall mottatte forretningsideer KIE-området X X X *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets/senterets hovedutfordringer på FoU-området og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Eksternfinansiering av forskning Fakultetet har de siste årene fått tilslag på en del søknader til Forskningsrådet og har fremdeles noen pågående prosjekter. De siste par årene har imidlertid uttellingen vært for liten til at dagens aktivitetsnivå av eksternfinansierte prosjekter kan opprettholdes. Kravene for å nå opp i konkurransen om eksterne midler er meget høye, og å få til sterke søknader krever mye tid og fokus for fagmiljøene. Ikke minst å søke EU-midler er en tung prosess og det er en utfordring å få de tilsatte til å investere den nødvendige innsatsen i dette, med tanke på sjansene for å få uttelling. Fakultetet har flere tiltak for å bidra til støtte i søknadsarbeidet og styrke kvaliteten på søknadene som sendes, og omfanget av tiltak på dette området økes i kommende planperiode. 2. Publisering Fakultetet hadde en stor økning i poenggivende publisering fra 2013 til 2014 og tar sikte på å øke dette ytterligere de kommende årene. Fakultetet viderefører derfor støtte til forskergrupper og diverse andre tiltak for å støtte opp om publisering, ikke minst publisering på nivå FoU og utdanning Fakultetet har gjennomgående et fokus på sammenhengen mellom FoU og utdanning. Det er ønskelig med mer systematisk tilrettelegging for at studenter kan delta i den omfattende forskningsaktiviteten på fakultetet. Forskningsgruppene kan være et knutepunkt hvor studentdeltakelse i de ansattes FoU-aktivitet i større grad ivaretas. Forskningsgruppene har også potensiale for å videreutvikle bedre sammenheng mellom FoU og utdanning. Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

9 Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak HiOAs hovedutfordring Ansvarlig enhet Forskningsgrupper og forskningsledelse Uttelling på Prodekan FoU forskning Støtte til språkvask for publisering og Uttelling på Prodekan FoU søknader om ekstern finansiering forskning FoU-utvalg div. aktiviteter inkl. honorar Uttelling på Prodekan FoU forskning Tiltak nivå 2-publisering Uttelling på Prodekan FoU forskning Støtte til publisering på engelsk Uttelling på Prodekan FoU forskning Fagdagen Tema varierer Prodekan utdanning og FoU Peer-review-grupper i forbindelse med Uttelling på Prodekan FoU søknader om eksternfinansierte prosjekter forskning Faglige driftsmidler Uttelling på Instituttledere forskning Evaluering av forskergrupper Uttelling på forskning 75 Prodekan FoU Alle tall i tusen kroner. Strategiområde 3: Samfunnsrettet virksomhet og formidling Resultatmål - samfunnsrettet virksomhet og formidling Mål på resultatindikator 19 skal samsvare med budsjetterte inntekter i Langtidsbudsjett Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forsknings-finansiering fra EU og Forskningsrådet 2,1% 1,1% 3,9% 3,6% 3,9% 3,9% 20. Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 2% 2,9% 3% 3,1% 3,2% 3,2% 21. Formidlingspoeng spesifikasjon i hht HiOAs budsjettfordelingsmodell *RI-nr.= Resultatindikatornummer. Høgskolen i Oslo og Akershus side 9

10 **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets/senterets hovedutfordringer under samfunnsrettet virksomhet og formidling og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Øke omfanget av oppdragsvirksomhet Fakultetet har en ambisjon om å bli mer synlig og relevant i samfunnet bl.a. gjennom å øke omfanget av oppdragsvirksomhet innen både undervisning og forskning. De siste årene har fakultetets satsing bl.a. kommet til uttrykk gjennom prosjektet School of Management, som det tas sikte på å videreføre gjennom planperioden. Institutt for sosialfag har utviklet en ny strategi for etter- og videreutdanning og er i ferd med å innføre en ny organisering av virksomheten. Fakultetet forventer at dette vil styrke oppdragsvirksomheten ved instituttet. Fakultetet ser det som naturlig at det utvikles et bredt samarbeid og faglige koblingspunkter mellom fakultetets virksomhet og HiOAs nye senter for Arbeidsinkludering. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak School of Management inkl. prosjektleder og tre 20% prosjektstillinger Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Omdømme og framtidig konkurransekr aft Ansvarlig enhet Instituttleder OAV Sentrale strategimidler Tiltak School of Management inkl. Prosjektleder og tre 20% prosjektstillinger Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Omdømme og framtidig konkurransekr aft Ansvarlig enhet 500 Instituttleder OAV Høgskolen i Oslo og Akershus side 10

11 Strategiområde 4: Menneskelige og økonomiske ressurser Resultatmål menneskelige og økonomiske ressurser Mål på resultatindikator 24 skal samsvare med prognose for årsverk i Langtidsbudsjett Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk 62% 66% 67% 71% 72% 73% 23. Antall studenter pr faglig årsverk/uff-årsverk 21,5 20, Ny: Andel administrative årsverk av totalt antall årsverk X X X 20% 21% 22% 25. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 0,2% 7,6% 0% 0% 0% 0% *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets hovedutfordringer under menneskelige og økonomiske ressurser og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Rekruttering Kompetanse er viktigste ressurs for en høyere utdanningsinstitusjon og rekruttering har avgjørende betydning for alle sider av virksomheten. Fakultetet har en, etter egen vurdering, realistisk målsetting om å øke 1.stillingsandelen noe fra dagens nivå. Fram mot 2020 bør den opp til 80%. Det kan være vanskelig i noen av instituttene å sikre sterk forsknings- og undervisningskompetanse i samme person bl.a. fordi en del av profesjonene tradisjonelt har hatt relativt svak forskningsforankring. Et økende antall ph.d.-kandidater på mange av disse feltene gir gradvis en ny situasjon. Internasjonal rekruttering, som fakultetet vil øke, vil også avhjelpe situasjonen. Bemanningssituasjonen ved fakultetet følges opp løpende bl.a. gjennom strategisk bemanningsplanlegging. Rekruttering er hovedsakelig en kontinuerlig oppgave som håndteres innenfor ordinært budsjett og ikke gjennom strategiske tiltak. Høgskolen i Oslo og Akershus side 11

12 Fakultetet ser det som mest naturlig at systemer og støtteapparat for å legge til rette for internasjonal rekruttering initieres sentralt ettersom dette ikke er en fakultetsspesifikk utfordring. 2. Høyt antall studenter per UFF-årsverk ved Handelshøyskolen og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Antallet studenter per UFF-årsverk ved Handelshøyskolen og til dels Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag ligger langt høyere enn ved sammenlignbare enheter ved høyskoler og nye universiteter. Svært mange studenter per UFF-årsverk gir mindre tid til kontakt og oppfølging av den enkelte student og kan slik sett være lite gunstig for studiekvaliteten. Samtidig kan lavt antall årsverk i forhold til studentmengden bidra til større arbeidspress innen undervisningsrelaterte oppgaver og gå på bekostning av tid til forskning. 3. Arbeidsmiljø fortsatt fokus på det gode arbeidsmiljøet på fakultetet Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2014 tyder på at arbeidsmiljøet ved fakultetet er bra. For fakultet er det like fullt viktig å opprettholde fokus på og videreutvikle et best mulig arbeidsmiljø. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak Kompetansemidler administrasjon Sans og Samling (møteplass/kulturtiltak) Oppstartsseminar for ansatte ved studiestart Dekanens disposisjon Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse Ansvarlig enhet Dekan Kulturansvarlig Dekan Dekan Fakultetets/sentrets økonomiske situasjon Vurdering av fakultetets/senterets økonomiske situasjon i planperioden Fakultetet opplever sin økonomi som stram og krevende. Det er vanskelig å finne midler til å møte behovet for oppdatering av utstyr innen journalistikk og mediefag, og dette henger bl.a. sammen med dårlig finansiering av disse studiene både når det gjelder finansieringskategori og antall tildelte studieplasser. Fakultetet har også relativt høy andel førstekompetanse, og det medfører både høyere andel forskningstid og høyere lønn. Og særlig for Institutt for journalistikk og mediefag er dette en utfordring, da de både har stor andel førstekompetane og store utstyrsbehov. Som følge av stram økonomi har fakultet måttet redusere andelen av rammetilskuddet som vi bruker til egne strategiske Høgskolen i Oslo og Akershus side 12

13 tiltak. En annen vesentlig årsak til at vi har stram økonomi, er at tilskuddet som vi får for hver rekrutteringsstilling til doktorgradsprogrammene, ikke dekker kostnadene for lønn og driftsmidler for stipendiatene, og at vi må bruke av rammetildelinga for å dekke dette mellomlegget. For 2016 ser budsjettresultatet tilfredsstillende ut, men det er da ikke satt av nødvendige midler til investering i nytt utstyr. For 2017 og 2018 er det større budsjettunderskudd, og det på tross av at vi tar høyde for at det vil komme midler for disputerte ph.d.-kandidater. Det er viktig å påpeke for langtidsbudsjettet når det gjelder 2017 og 2018 at det for en stor del er snakk om videreføring/ framskriving av alle budsjettall for 2016 med unntak av rammebevilgning fra KD, interne tildelinger belastet (de er justert for bruk av restmidler for rekrutteringsstillingene) og lønnskostnader TA og UFF som er justert ut fra antatt bemanning. Det gjør at budsjettet for 2017 og 2018 har flere usikkerhetsmomenter i seg. Slik det ligger an nå, vil vi ha negativ balanse i Som omtalt tidligere, er årsaken knyttet til kravet om førstekompetanse som er svært kostnadskrevende. I tillegg har vi flere undervisningsintensive studier, og det gjør at det er en interessekonflikt mellom undervisnings- og forskningsomfang. Stort omfang på begge deler gir store kostnader. Vi har behov for å foreta tydeligere prioriteringer mellom utdanning og forskning, slik at vi kommer i bedre økonomisk balanse enn dette langtidsbudsjettet tilsier, og vi har behov for å få mer ut av de UFF-årsverkene vi har. I det ligger å prioritere årsverkene i enda større grad til operativ bruk i undervisning og forskning, og dermed kunne redusere kostnader til variabel lønn. Det vil også bety at vi må gi en del medarbeidere mulighet til å kvalifisere seg til emner/kurs som de tradisjonelt sett ikke har vært i befatning med. Vi kommer til å bruke opp de ubrukte midlene knyttet til rekrutteringsstillinger i perioden (2017). Vi kommer også til å bruke andre bundne midler, men der kommer det også stadig nye midler som ikke blir brukt i tildelingsåret, så det vil alltid være noen ubrukte bundne midler. Det er umulig å anslå hva dette vil utgjøre. Ubrukte midler som ikke er bundet opp, vil som følge av budsjettunderskuddene, være oppbrukt i løpet av 2018, og da kommer fakultetet over på negativ balanse. Vurdering av risiko i forbindelse med fakultetets/senterets ressursstyring og økonomiske situasjon i planperioden Risikoer i forbindelse med ressursstyringen er flere: - Vi får uventede beslutninger om innsparinger/kutt som vi ikke selv kjenner eller kan forutse. Disse har de siste gangene kommet fra KD og fra høgskolestyret. Slike forhold påvirker inntektssida vår stort, og effektiviseringskuttet fra KD vil i sum utgjøre 4,3 millioner for oss. - Vi får uventede beslutninger om økte kostnader som vi ikke selv bestemmer. Disse kommer fra høgskolestyret. Slike har vært rammekutt til forskjellige felles tiltak, «pålegget» om å ha instituttlederstøtte, og kanskje blir det nå også nye prodekanstillinger. Det siste rammekuttet vil i sum utgjøre 3,774 millioner for oss. - Kostnadene til sensur har økt mye pga. en stor mengde ønske om begrunnelser og klagesensur. Høgskolen i Oslo og Akershus side 13

14 - Omfanget av førstekompetanse øker stadig, og det gir både økte lønnskostnader og økt forskningstid. Dette er det som i størst grad påvirker kostnadsnivået vårt framover sammen med endring i antall stillinger. - Uteksaminering av ph.d.-studentene tar mye lenger tid enn det skal. Her har vi store utfordringer, for det gir oss også både ekstra kostnader og forsinkede inntekter. - Det er ikke samsvar mellom finansiering og antall finansierte studieplasser og kravene til undervisning og utstyr i journalistikk og mediefag. - I tillegg er høgskolens ordning hvor alle de interne gruppe 1-prosjektene er blandet inn i instituttenes/utdanningens regnskap selv om det gjelder sentralt tildelte strategimidler og samarbeidsmidler til helt separate prosjekter. Det gjør regnskapsoversikten uoversiktlig. I den sammenheng har fakultetet bedt om å få nye budsjettenheter særskilt for disse prosjektene for å få bedre økonomisk oversikt. Vi har nok et forbedringspotensial i å se at ressursstyring ikke bare er budsjett og regnskap, men at det er den faktiske virksomheten vår. Vi må innse at ressursstyringen er at vi må avpasse forholdet mellom undervisningsomfang med forskningsomfang innenfor de pengene vi rår over. Vi må også få mer ut av UFF-årsverkene enn i dag og vi må få større fart i gjennomføringen til ph.d.-studentene. Fakultetet har tertialvise møter med institutt- og studielederne hvor vi gjennomgår tertialregnskap, bemanningssituasjonen og planer framover. I tillegg får de månedlige regnskapsrapporter. Dette har vært tilfredsstillende så langt. Vi har gjort forsøk på å få gehør for at undervisningsomfanget må ned som følge av økt førstekompetanse og forskningstid, men fakultetsstyret har avvist det. Den økonomiske situasjonen er prekær for noen av instituttene, og her må det nok bli tatt bevisste grep for å komme i en økonomisk bærekraftig situasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus side 14

15 VEDLEGG 3: Resultatmål for instituttene Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 42,6 44, Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte. kand. - BA Antall uteksaminerte kand. - MA Forventet antall egenfin. SPE 380,2 418, Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,53 0,28 0,65 0,7 0,7 0,7 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte d.gr. på egne progr Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 27 % 25 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR Antall bevilgede prosjekter NFR Antall inns. søknader til H Antall bevilgede prosjekter H Antall mottatte forretn.-ideer - KIE Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 1,3 % 2,4 % 1,0 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 2,1 % 0,0 % 2,5 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 55,1 % 60,4 % 65,0 % 65,0 % 70,0 % 70,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 22,2 18, Høgskolen i Oslo og Akershus side 15

16 Institutt for journalistikk og mediefag Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 52,3 54, Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte. kand. - BA Antall uteksaminerte kand. - MA Forventet antall egenfin. SPE 359,9 370, Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 1,08 1,98 1,1 1,5 1,5 1,5 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 29,5 34, EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte d.gr. på egne progr. Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 28 % 31 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR Antall bevilgede prosjekter NFR Antall inns. søknader til H Antall bevilgede prosjekter H Antall mottatte forretn.-ideer - KIE Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 1,4 % 1,3 % 4,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 26,3 % 0,4 % 4,5 % 4,5 % 5,5 % 5,5 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 69,4 % 66,0 % 72,0 % 70,0 % 72,0 % 77,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 17,3 16, Høgskolen i Oslo og Akershus side 16

17 Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 47, Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte. kand. - BA Antall uteksaminerte kand. - MA Forventet antall egenfin. SPE 332,8 368, Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,24 0,76 0,6 0,7 0,8 0,8 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 38,2 50, EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte d.gr. på egne progr. Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 29 % 33 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR Antall bevilgede prosjekter NFR Antall inns. søknader til H Antall bevilgede prosjekter H Antall mottatte forretn.-ideer - KIE Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 3,1 % 3,4 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 7,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 5,9 % 3,5 % 8,0 % 4,0 % 5,0 % 5,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 68,8 % 67,3 % 72,0 % 72,0 % 72,0 % 72,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 29,1 25, Høgskolen i Oslo og Akershus side 17

18 Institutt for sosialfag Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 55,4 54, Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte. kand. - BA Antall uteksaminerte kand. - MA Forventet antall egenfin. SPE , Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,54 0,69 0,7 0,75 0,8 0,8 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 40,5 70, EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte d.gr. på egne progr Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 36 % 33 % 35 % 35 % 35 % 35 % Antall innsendte søknader til NFR Antall bevilgede prosjekter NFR Antall inns. søknader til H Antall bevilgede prosjekter H Antall mottatte forretn.-ideer - KIE Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 3,4 % 5,3 % 4,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 13,8 % 2,4 % 5,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 59,7 % 63,8 % 64,0 % 69,0 % 70,0 % 70,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 17,1 16, Høgskolen i Oslo og Akershus side 18

19 Handelshøyskolen ved HiOA Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 47,2 48, Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte. kand. - BA Antall uteksaminerte kand. - MA Forventet antall egenfin. SPE 565,1 633, Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,24 0,52 0,4 0,6 0,7 0,7 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne program Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 24 % 26 % 25 % 26 % 26 % 26 % Antall innsendte søknader til NFR Antall bevilgede prosjekter NFR Antall inns. søknader til H Antall bevilgede prosjekter H Antall mottatte forretn.-ideer - KIE Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 0,0 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 0,0 % 0,0 % 7,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 66,0 % 79,1 % 70,0 % 80,0 % 80,0 % 80,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 34,4 37, Høgskolen i Oslo og Akershus side 19

20 SAK 04a_15 Vedlegg 1-9 VEDLEGG 4: Studieplasser (heltidsekvivalenter) er vedtatte budsjett er slik det er foreslått å bli i langtidsbudsjettet. Utdanning Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag Bibin 1. år Bibin 2. år Bibin 3. år Bibin årsstudium Arkivvitenskap 1. år Arkivvitenskap 2. år Arkivvitenskap 3. år Museumsfag Arkivvitenskap årsstudium, deltid Master BIBIN 1. år Mater i BIBIN 2. år Master BIBIN styring og ledelse 1. år Master BIBIN styring og ledelse 2. år Master BIBIN styring og ledelse 3. år Master BIBIN styring og ledelse 4. år SUM INSTITUTT

21 Utdanning Institutt for journalistikk og mediefag Journalist 1. år Journalist 2. år Journalist 3. år Fotojournalist 1. år Fotojournalist 2. år Fotojournalist 3. år Medier og komm. 1 år Medier og komm Ekstra Medier og komm. 2 år Medier og komm. 3 år Faglitterært forfatterskap Master m/uio Master egen 1. år Master egen 2. år SUM INSTITUTT Høgskolen i Oslo og Akershus side 21

22 Utdanning Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Velferdsfag 1. år Velferdsfag 2. år Velferdsfag 3. år Sum Velferdsfag Adm. og ledelse 1. år Adm. og ledelse 2. år Adm. og ledelse 3. år Politikk og forvaltning * 0* 0* 0* Organisasjon og ledelse MA i styring og ledelse 1. år MA i styring og ledelse 2. år MA i styring og ledelse 3. år Samhandlingsledelse Sum Offentlig adm SUM INSTITUTT *Overført til Adm. og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus side 22

23 Utdanning Institutt for sosialfag Barnevern deltid 1. år Barnevern deltid 2. år Barnevern deltid 3. år Barnevern deltid 4. år Sum Barnevern deltid Barnevern heltid 1. år Barnevern heltid 2. år Barnevern heltid 3. år Sum Barnevern heltid Sum Barnevern Sosialt arbeid 1. år Sosialt arbeid 2. år Sosialt arbeid 3. år Sum Sosialt arbeid Master i sosialt arbeid og master i barnevern 1. år Master i sosialt arbeid og master i barnevern 2. år Master i int. sosial- og helsepol. 1. år Master i int. sosial- og helsepol. 2. år Master i familiebeh år Master i familiebeh år Master i familiebeh år Master i familiebeh år Sum Mastere SUM INSTITUTT Høgskolen i Oslo og Akershus side 23

24 Utdanning Handelshøyskolen ved HiOA Øk.ad./revisjon/ facility man. 1. år Øk.ad./revisjon/ facility man. 2. år Øk.ad./revisjon/ facility man. 3. år Økonomi og ledelse Master i øk. og adm ress. Master i øk. og adm år Master i øk. og adm år Kulturledelse SUM INSTITUTT SUM FAKULTET Høgskolen i Oslo og Akershus side 24

25 VEDLEGG 5: Kostnad per student Oversikten her viser kostnaden per student når vi har korrigert for at de er i forskjellig finansieringskategorier. Bachelorstudier/årsstudier Studium/studier Kostnad Kostnad BA administrasjon og ledelse/velferdsfag/årsstudier BA økonomi og administrasjon/revisjon BA bibliotek- og informasjonsvitenskap BA barnevern BA medier og kommunikasjon BA journalistikk BA arkivistikk BA fotojournalistikk BA facility management BA sosialt arbeid Gjennomsnittskostnad Masterstudier Studium/studier Kostnad Kostnad MA økonomi og administrasjon MA journalistikk MA sosialfag (flere studier) MA styring og ledelse MA bibliotek- og informasjonsvitenskap Gjennomsnittskostnad Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. 2 Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Denne fordelingen var ikke gjort i Studiet var ved Fakultet for helsefag i budsjett-/regnskapsåret Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Denne fordelingen ikke gjort i Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Høgskolen i Oslo og Akershus side 25

26 VEDLEGG 6: Finansieringsmodell for høyere utdanning Finansieringsmodellen vil bli endret trolig fra 2017, og endringene er også omtalt her. BASISKOMPONENT Denne består av en grunnfinansiering, husleietilskudd, lønns- og priskompensasjon, midler til nye studieplasser, midler til rekrutteringsstillinger og andre særskilte tildelinger/reduksjoner. For inneværende langtidsperioden gjelder dette bl.a. effektiviseringskuttet for vår sektor. UTDANNINGSKOMPONENTEN Nå består den av midler for produserte studiepoeng og midler for utvekslingsstudenter (inn og ut). Begge disse er åpne kategorier, og det betyr at det er ingen grense for hvor mye institusjonene kan få for disse. Det er satt faste kronebeløp for hver student og hvert studiepoeng, og disse multipliseres med antall utvekslingsstudenter og antall studiepoeng. Både for studieplasser og studiepoeng er studiene delt inn i seks kategorier for uttelling (som gir forskjellig beløp). Utdanningskomponenten får en ny kategori som er for uteksaminering av kandidater på alle nivåer, og denne inkluderer også praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og en del videreutdanninger i helsefagene. Dette er en åpen kategori, og doktorgradskandidatkategorien blir overført fra forskningskomponenten. FORSKNINGSKOMPONENTEN Nå er den i sin helhet lukket, dvs. at det er et tak på hvor mye som blir utbetalt til institusjonene, og det er endringen i produksjon for den enkelte institusjon sett opp mot total produksjon i sektoren som avgjør hvor mye den enkelte institusjon får i tildeling. Kategoriene som her gir uttelling i dag, er: midler fra Norges forskningsråd (NFR) midler fra EUs rammeprogram for forskning publiseringspoeng for vitenskapelig publisering uteksaminering av doktorgradskandidater (100 % i egne doktorgradsprogram og 20 % der egne tilsatte blir uteksaminert ved andre institusjoners doktorgradsprogram) Høgskolen i Oslo og Akershus side 26

27 Alle disse fire kategoriene blir videreført, men med disse endringene: - midler fra EU utvides til å gjelde alle midler fra EU inkl. utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid - ekstra uttelling i publiseringspoeng for sampublisering på tvers av institusjonene (ikke intern sampublisering) - uteksaminering av doktorgradskandidater blir nå en åpen kategori, slik at man får et fast kronebeløp per kandidat og den blir overført til utdanningskomponenten Det kommer også en ny kategori, og det er for annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom NFR og EU. Dette er en lukket kategori. Høgskolen i Oslo og Akershus side 27

28 VEDLEGG 7: modell for fakultetet BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG VEDTATT I FAKULTETSSTYREMØTE 20. OKTOBER 2011 (SAK 5/11) OG JUSTERT I FAKULTETSSTYREMØTE 14. JANUAR 2014 Endring i statsbudsjettet for 2014 er også tatt med. modellens hovedkomponenter Modellen bygger på tre komponenter: basis, undervisning og fou og følger i hovedsak finansieringsmodellen til departementet. Felleskostnader Felleskostnadene omfatter kostnader til fakultetsstyret, strategiske midler, kostnader til administrasjon og felles drifts- og investeringskostnader. Felleskostnadene trekkes fra basis- og undervisningskomponentene etter det relative størrelsesforholdet mellom disse to komponentene. Før felleskostnadene trekkes fra, så trekkes øremerkede midler ut av basiskomponenten. «Gamle» fou-midler Fram til og med 2005 hadde høgskolene og universitetene hver sin fou-komponentpott. Fra 2006 ble det en felles fou-komponentpott for sektoren. For å sikre at høgskolene skulle få midler for fou-produksjon, valgte departementet da å «fryse» 75 % av de fou-komponent-midlene som høgskolene hadde fått i 2005 og gi til høgskolene som en del av basis-komponenten. Disse midlene ble i sin tid anskaffet på grunnlag av fou-produksjon, og for å ivareta insentivmomentet mest mulig for forskningen for å bygge opp under høgskolens mål om å oppnå universitetsstatus. De «gamle» fou-midlene fra 2005 overføres fra basiskomponenten til fou-komponenten og fordeles slik de ble anskaffet. Midlene prisjusteres for hvert år. Faktorer Alle studier er kategorisert på forskjellige nivåer. Våre bachelorstudier er kategorisert på flere nivåer. Fotojournalistikk er i kategori D, journalistikk er i kategori E og de øvrige i kategori F, som er det laveste, mens masterstudiene er kategorisert på nivå D. Høgskolen i Oslo har derimot gitt masterstudiene en intern ordning med kategori C i basiskomponenten og kategori D i undervisningskomponenten. I tillegg Høgskolen i Oslo og Akershus side 28

29 har det vært slik at bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid hadde en historisk finansiering som lå over de andre studiene i kategori F. Dette gjelder kun for gamle studieplasser. Nye studieplasser er i kategori F. Fra 2014 har bachelorstudiet i barnevern satt opp i kategori E ifm. statsbudsjettet. Fra 2013blir da dette satsene for de enkelt utdanningene: Utdanning Kategori basis Sats Kategori undervisning Sats Masterstudier C 2,00 D 1,50 Bachelor i barnevern gamle studieplasser E+ 1,58 E* 1,25 Bachelor i barnevern nye studieplasser E 1,25 E* 1,25 Bachelor i sosialt arbeid gamle studieplasser F+ 1,33 F 1,00 Bachelor i sosialt arbeid nye studieplasser F 1,00 F 1,00 Bachelor i journalistikk E 1,25 E 1,25 Bachelor i fotojournalistikk D 1,50 D 1,50 Øvrig bachelorstudier F 1,00 F 1,00 Årsstudier og videreutdanninger F 1,00 F 1,00 *Dette får virkning for budsjettet først fra Strategimidler Hvilket krav vi har hatt til avsetning av midler til strategi- og omstillingstiltak vil det være høgskolestyret som bestemmer, men vil trolig kun gjelde en minstestørrelse og at strategi-midlene skal benyttes til å følge opp høgskolens strategiplan. Strategimidlene disponeres etter føringer i høgskolens strategiplan, fakultetets strategiplan og øvrige prioriterte satsinger. I tillegg kan det settes av midler til andre tiltak (både felles og som tilskudd til institutter). Det skal ikke ligge noe økonomisk ansvar for instituttenes fagportefølje i strategipotten. Indirekte kostnader (overhead) Indirekte kostnader skal belastes alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets doktorgradsstudier. For disse kreves indirekte kostnader inn når vi får inntekter for fullført doktorgrad. Minstesatsen til fakultetet settes til 20 % av de direkte kostnadene i alle bidragsprosjekter og 35 % av de direkte kostnadene i alle oppdragsprosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Om det ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av Høgskolen i Oslo og Akershus side 29