AÅ rsrapport for Fakultet for samfunnsfag 2014

Transkript

1 AÅ rsrapport for Fakultet for samfunnsfag 2014 SAK 07/15 Vedlegg 1 Innledning og sammendrag... 1 Rapportens innhold og oppbygning... 2 UTDANNING... 2 Resultatutvikling Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak... 3 Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse... 4 Samlet vurdering av måloppnåelse... 8 FORSKNING OG UTVIKLING... 8 Resultatutvikling Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak... 9 Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse... 9 SAMFUNNSRETTET VIRKSOMHET OG FORMIDLING Resultatutvikling Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse MENNESKELIGE OG ØKONOMISKE RESSURSER Resultatutvikling Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske satsinger Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse Oppfølging etter styringsdialogmøtet høsten Vedlegg Vedlegg 1: måltavle for instituttene Vedlegg 2: Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret Innledning og sammendrag Denne rapporten beskriver Fakultet for samfunnsfags resultater for kalenderåret Rapporten utgjør fakultetets mest omfattende årlige rapportering til fakultetsstyret og høyskoleledelsen. Resultatene vurderes i relasjon strategiske mål fastsatt i HiOAs og fakultetets respektive strategiplaner samt resultatmål fastsatt i Langtidsplan og budsjett for Fakultet for samfunnsfag Fakultetet har jevnt over gode resultater i 2014 og viser fremgang i forhold til 2013 på flere områder. På de viktigste indikatorene blir målene nådd. Fremgangen er særlig markert på forskningsrelaterte indikatorer som publiseringspoeng og andel tilsatte med førstestilling. 1

2 Også på utdanningsområdet har fakultetet gode resultater og fremgang i forhold til fjoråret på en del punkter som studiepoengproduksjon og antall utvekslingsopphold. I 2014 er det også jobbet mye med å dokumentere utdanningskvaliteten ved fakultetet. Dette har ledet til bedre kunnskap om utdanningskvaliteten og konkrete tiltak for å forbedre denne (se vedlegg: fakultetets rapport om utdanningskvalitet for studieåret ). Rapportens innhold og oppbygning Rapporten er inndelt etter HiOAs fire strategiområder: utdanning, FoU, formidling og ressurser. Under hvert område gjengis HiOA og fakultetets strategiske mål. Deretter beskrives og vurderes resultater og gjennomførte tiltak. Resultatmål med risikovurderinger samt strategiske tiltak for 2014 er fastsatt i langtidsplan og budsjett Resultatene presenteres på aggregert nivå. For det enkelte institutt finnes en oversikt over resultater på kvantitative indikatorer i vedlegget. UTDANNING Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger HiOA skal 1. Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi 2. Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse 3. Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte 4. Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming 5. Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger 6. Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping 7. Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi 8. Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I planperioden er strategi 3,4 og 7 høyest prioritert. Fakultetets/senterets strategier på utdanningsområdet 1. Fakultetet skal tilby relevante studier av høy kvalitet. 2. Utdanningene skal være på høyde med utviklingen innen sine respektive profesjoner og yrkesfelt, ta initiativ til faglig utvikling og bidra til gjensidig erfaringsutveksling 3. Fakultetet skal utvikle gjennomgående studieløp. 4. Utdanningene skal styrke koplingene mellom undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid 5. Praksis/læring i yrkesfeltet skal vektlegges. 6. Fakultetet skal utvikle forpliktende strategisk samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner om ph.d.-kurs, bedømmelser, komitearbeid og opponenter. 7. Utdanningene skal styrke sin internasjonale profil. 8. Avtaler med internasjonale samarbeidspartnere skal kvalitetssikres. 2

3 Resultatutvikling Resultatindikatorer for utdanningsområdet Resultat Mål SAK 07/15 Vedlegg 1 Vurdert risiko Antall nye egenfinansierte studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent 50,1 49,7 51,2 51 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater på BA Antall uteksaminerte kandidater på MA Utdanningskvalitet Vurdering av måloppnåelse Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Samfunnsrelevans Kilde: DBH Se nedenfor Se nedenfor Se nedenfor Se nedenfor Se nedenfor Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak Tiltak i langtidsplan: Videreutvikling av utdanningskvalitet Videreutvikling av kvalitet i utdanningene er et kontinuerlig arbeid ved fakultetet. I 2014 er det jobbet mye med implementering av nytt kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skaper ikke utdanningskvalitet i seg selv men legger til rette for mer presise vurderinger av utdanningskvaliteten og hvor det ev. bør settes inn tiltak. Arbeidet i 2014 viser at fakultetet har en utfordring med å dokumentere at alle emner blir evaluert og det jobbes med å forbedre dette. Flere institutter har i 2014 videreført bruk av studentassistenter i ulike sammenhenger, og erfaringene med dette er generelt gode. En del tilbakemeldinger fra studenter tyder på at det er ønske om mer oppfølging og tilbakemelding på f.eks. skriftlige arbeider, noe som tilsier at omfanget av studentassistenter muligens bør øker. På mange studieprogram arbeides med emne- og programplaner for å bl.a. gjøre studiene mer relevante, vurdere større variasjon i læringsformer eller legge bedre til rette for utenlandsopphold. Tiltak relatert til utdanningskvalitet beskrives nærmere i fakultetets rapport om utdanningskvalitet for studieåret (fakultetsstyresak 03/15). Tiltak i langtidsplan: Utredning om faglig profil fotojournalistikk I langtidsplan ble det satt av i strategimidler til å utrede mulige endringer i faglig profil for utdanningen i fotojournalistikk. Utredningsgruppen leverte sin innstilling i april 2014 (fakultetsstyresak 12/14). Hovedkonklusjonen er at studiets profil ikke bør utvides i retning av et mer generelt fotostudium, men bør beholde sin fotojournalistfaglige orientering. Tiltak i langtidsplan: Studentrekruttering Fakultetet er opptatt av god studentrekruttering og satte i 2014 av til diverse studentrekrutteringstiltak. I løpet av året ble det laget studentrekrutteringsfilmer for mastere i 3

4 Familiebehandling og Intertational Social Welfare and Health Policy. En del av midlene ble brukt til annonsering for masterprogrammene, og enkelte videreutdanninger. I tillegg ble det brukt midler til standmateriell og bemanning i forbindelse med fakultetets tilstedeværelse på Åpen dag og Forskningstorget. Ettersom det har vært et visst fokus på masterstudiene i rekrutteringsarbeidet er det naturlig å se på resultatene her. Tabellen nedenfor viser utviklingen i søkertall fra 2013 til Vi ser at bl.a. Familiebehandling og Intertational Social Welfare and Health Policy (de fleste søkerne her er internasjonale) har en stor økning i søkertall, som kan tyde på at det er en viss sammenheng selv om dette ikke er mulig å si sikkert. Reduksjonen i søkertall på barnevern og journalistikk kan ha sammenheng med at første opptak på disse studiene var i Hvis dette var tilbud som mange hadde ventet på fram mot første opptak, vil det kunne gi en nedgang i antall søkere i påfølgende opptaksrunder. Det er ellers en del endringer som det er vanskelig å peke på konkrete grunner til. Søkertall masterstudier 2015 per 1. mars 2015 (hentet 2. mars 2015) Studieprogram Endringer Søkere Søkere pr plass Studieplasser Studieplasser Søkere Søkere pr plass Endring studieplasser Endring antall søkere %-vis endring søkere Int Social Welfare and Health Policy , , ,9 % Bibliotek- og 28 informasjonsvitenskap heltid ,6 % 25 2,1 25 2,3 Bibliotek- og 25 informasjonsvitenskap deltid ,0 % Sosialfag - familiebehandling , , ,5 % Sosialfag - sosialt arbeid 44 heltid ,1 % Sosialfag - sosialt arbeid 35 deltid 40 3, , ,0 % Sosialfag - barnevern heltid ,3 % Sosialfag - barnevern deltid ,0 % Styring og ledelse - deltid , , ,6 % Økonomi og administrasjon , , ,0 % Bibliotek - styring og ledelse , , ,5 % Journalistikk , ,3 % 25 2,5 Journalistikk - deltid Sum , , ,1 % Kilde: blogg.hioa.no Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse Resultatindikator: Studiepoeng per heltidsekvivalent Fakultetet har en økning i avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent. Instituttene ligger på noe ulike nivå her, men de fleste har en økning i Den største økningen er på bachelorstudiet i velferdsfag. Studiet har vært under utfasing og en rekke studenter har hatt siste mulighet til å ta 4

5 eksamen og fullføre graden. I 2014 ble det her avlagt 59 studiepoeng per heltidsekvivalent mot 43 i Dette kan tyde på at studenter evner å ha en meget god progresjon når det ikke er mulighet for utsettelser. Denne driveren vil imidlertid falle bort neste år og isolert sett bidra til en reduksjon i de aggregerte tallene. Resultatindikator: Utvekslingsstudenter Også på antall utvekslingsopphold har fakultetet en økning fra 2014, men er et lite stykke unna måltallet. Økningen er primært relatert til instituttene for journalistikk og mediefag (de fleste gjennom Erasmus+), og arkiv-, bibliotek og informasjonsfag (de fleste gjennom Erasmus Mundus). Resultatindikator: Uteksaminerte kandidater For uteksaminerte kandidater er fakultetets resultat omtrent på måltallet. Økningen i antall bachelorkandidater er hovedsakelig knyttet til utfasingen av velferdsfag samt en økning på bachelor i regnskap og revisjon. Økningen på masternivå er i hovedsak som følge av første uteksaminerte kull på master i økonomi og administrasjon. Utdanningskvalitet Nedenfor gis er kortfattet gjennomgang av siste års resultater relatert til ulike dimensjoner av utdanningskvalitet slik disse er beskrevet i HiOAs kvalitetssystem. Mye av gjennomgangen nedenfor bygger på fakultetets rapport om studiekvalitet for studieår , og det vises til denne for en grundigere gjennomgang. Inntakskvalitet Poenggrenser kan ses som et uttrykk for studentenes kunnskapsnivå ved studiestart og utgangspunkt for videre kunnskapstilegnelse. Vi ser av tabellen at poenggrensene ligger ganske stabilt, men mange studier har en svakt nedadgående utvikling fra 2013 til Poenggrensene uttrykker laveste poengsum som ga opptak etter suppleringsopptak fordelt på ordinær kvote (ORD) og ordinær kvote for førstegangsvitnemål (ORDF, omfatter 50% av studieplassene, forbehold søkere 21 år eller yngre med fullført videregående på normert tid). Poenggrensene er beregnet på grunnlag av karaktergjennomsnitt samt poeng for bl.a. real- og språkfag. I ordinær kvote inngår også alderspoeng og tilleggspoeng for militær/siviltjeneste eller annen høyere utdanning eller folkehøgskole. Poenggrensene tyder på at de som fikk opptak ved de fleste grunnutdanningene på SAM hadde middels eller høyere karakterer fra videregående. Ved enkelte studier fikk alle kvalifiserte søkere (ståkarakter) tilbud om plass. 5

6 Poenggrenser for bachelor- og årsstudier etter suppleringsopptak 2013 og ORD ORDF ORD ORDF Barnevernspedagogutdanning, fulltid Barnevernspedagogutdanning, deltid 42.7 Alle 42.9 Sosialt arbeid , Arkiv og dokumentbehandling Alle Alle 46.2 Alle Administrasjon og ledelse Økonomi og ledelse, årsstudium, heltid Økonomi og ledelse, årsstudium, deltid Bibliotek- og informasjonsvitenskap 35.2 Alle Alle Alle Økonomi og administrasjon/revisjon Journalistikk Arkiv/dokumentbehandling, årsstudium, deltid 55.3 Alle 54.0 Alle Bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium 48.0 Alle 50.8 Alle Medier og kommunikasjon, årsstudium Fotojournalistikk Alle Alle Alle Alle Medier og kommunikasjon Facility Management Kilde: Samordnaopptak.no Rammekvalitet Rammekvalitet angir fysisk læringsmiljø, administrativ støtte og læringssenter. Dette måles gjennom tilfredshetsundersøkelser. Det er noe misnøye med tilgang på lokaler, særlig grupperom, og luftkvalitet i lokalene. Videre oppgir bare 66% av studentene å være fornøyd med informasjonen de får om pensum, undervisning og eksamener. Det pågår et arbeid med å innføre Min side portalen hvor den enkelte student vil å tilgang til informasjon tilpasset sine behov. Forhåpentligvis vil dette bidra til at det blir lettere å finne fram til den informasjonen man trenger. Programkvalitet Programkvalitet uttrykker sammenheng mellom læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer i emner og program som helhet. Studentene er stort sett tilfredse på dette området. Studentene er jevnt over godt fornøyd med praksis. 83% av bachelorstudentene i 3. studieår oppgir at foreleser har presentert eget fou-arbeid i forelesningssammenheng. Det er godt tilrettelagt for utveksling ved de fleste studieprogram. Læringskvalitet Studentene er stort sett fornøyd med undervisningen, men etterlyser større variasjon i læringsaktiviteter på noen studier. En indikasjon på læring er studentenes tidsbruk på studier. Som tabellen nedenfor viser er det store variasjoner i tidsbruk både på organiserte og ikke organiserte aktiviteter. Den samlede tidsbruken er under 30 timer i uka på de fleste studier. Sett i lys av institusjonens og fakultetets strategiske målsettinger om å bli internasjonalt ledende på utdanning innenfor sine fagområder, burde 6

7 studentenes samlede tidsbruk på studier trolig vært høyere. At studentene ikke bruker mer tid jevnt over kan for en stor del henge sammen med at det ikke stilles tydelige eller høye nok krav fra utdanningene. De fleste studenter har antagelig ikke ambisjoner om toppkarakterer men er fornøyd med å fullføre, og det er naturlig at de dermed tilpasser sin arbeidsinnsats til hva som kreves for dette. Antall timer ukentlig brukt på studier Læringsaktiviteter Ikkeorganisert Bachelorstudier organisert av institusjonen studieinnsats Sum Antall svar Svarprosent Barnevernspedagogutdanning, fulltid 17 12,2 29, % Barnevernspedagogutdanning, deltid 13 8,6 21, % Sosialt arbeid 16,1 13,4 29, % Arkiv og dokumentbehandling 14,5 18, % Administrasjon og ledelse 13,2 14,2 27, % Bibliotek- og informasjonsvitenskap 12,2 13, % Økonomi og administrasjon 13,4 21,2 34, % Regnskap og revisjon 14,4 24,4 38, % Journalistikk 21,8 9,7 31, % Fotojournalistikk 19,4 22,4 41, % Medier og kommunikasjon 9,5 11, % Facility Management 10,6 16,6 27, % Masterstudier Bibliotek- og informasjonsvitenskap heltid * * Bibliotek- og informasjonsvitenskap deltid * * Sosialfag - familiebehandling * * Sosialfag - heltid 8,9 18, % Sosialfag - deltid * * Styring og ledelse - deltid 4,6 13,8 18, % Økonomi og administrasjon 8,9 23,3 32, % Bibliotek - styring og ledelse * * Gjennomsnitt 13,2 16,1 29,28 *) Ikke nok svar. Kilde: Studiebarometeret.no Samfunnsrelevans Rapportering på dette området er for studieåret avgrenset til studier omfattet av HiOAs kandidatundersøkelse våren I Fakultet for samfunnsfags tilfelle gjelder dette bachelorstudiene for barnevern og sosialt arbeid. Undersøkelsen tyder på at utdanningene har høy arbeidslivsrelevans. De fleste kandidatene oppgir å jobbe med det de er utdannet til. Tallene er litt lavere for barnevern enn sosialt arbeid, noe som kan forklares med høyere krav til kompetanse og erfaring i en del stillingen innen barnevern i forhold til sosial arbeid. Studentene oppgir også at studiet har forberedt dem godt eller delvis godt på arbeidslivet. På dette området er studiene på linje med andre studier dekket av undersøkelsen, som ingeniør og sykepleie. Studentene, både barnevern og sosialt arbeid, oppgir imidlertid lengre tid mellom fullført utdanning og første jobbtilbud (hhv.71 dager for barnevern og 88 for sosial arbeid) enn gjennomsnittet i undersøkelsen (31). 7

8 Samlet vurdering av måloppnåelse HiOA har som overordnet målsetting å bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger. En viktig dimensjon for spørsmålet om nivået på fakultetets utdanninger vil være om undervisningskreftene også er engasjert i utviklingen av kunnskapsfronten internasjonalt i sine fag. Dette for at studentene skal kunne møte faget slik det utvikler seg og slik at lærerne opptrer som døråpnere til det internasjonale kunnskapsbildet. Det er rimelig å si at fakultetets fagmiljøer i noen grad oppfyller dette. Fakultetet gjør det bra på diverse kvantitative indikatorer på utdanningsområdet, selv om disse kan ha begrenset informasjonsverdi med hensyn til kvaliteten i utdanningen. Fakultetet har i 2014 kommet langt i å implementere nytt kvalitetssystem. Dette vil kunne legge til rette for bedre vurderinger av utdanningskvaliteten og mer treffsikre tiltak. FORSKNING OG UTVIKLING Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid HiOA skal 1. Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene 2. Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater 3. Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU 4. Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning 5. Utvikle en solid forskningsinfrastruktur I planperioden er strategi 1, 2 og 3 høyest prioritert. Fakultetets tilleggsstrategier 1. Fakultetet skal videreføre og styrke FoU med klar relevans for utdanningene, med vekt på de fagområdene som utdanningene prioriterer. 2. FoU-arbeidet skal være velorganisert og godt tilrettelagt den enkelte forsker, med forskningsledelse og FoU-administrasjon. 3. Fakultetet skal prioritere og videreutvikle forskning på felter der fagmiljøene skal være blant de ledende i nordisk eller internasjonal sammenheng. 4. FoU-arbeidet skal være godt forankret i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. 5. Fakultetet skal øke FoU-produksjonen og graden av ekstern finansiering slik at de blir på nivå med tilsvarende miljøer ved norske universiteter. 6. Studentene skal trekkes inn i FoU-arbeidet. 8

9 Resultatutvikling Resultatindikatorer for forskning og utviklingsarbeid Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk inkl. stipendiater Resultat Mål SAK 07/15 Vedlegg 1 Vurdert risiko ,65 0,55 0,75 0,8 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr. 1000) ,7 39 EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr. 1000) Antall avlagte doktorgrader på egen institusjon Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoners/enheters program FoU-andel av stilling per UF-årsverk ikke inkl. Ikke 29% 30% 30% stipendiater målsatt Vurdering av måloppnåelse Kvalitetsindikatorer (KD) Resultatoppnåelse på forskning i iht. enhetens egenart Samspill mellom utdanning og forskning Kilde: DBH, Cristin, intern styringsinformasjon Vurdering av gjennomførte tiltak/måloppnåelse Se nedenfor Se nedenfor Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak Tiltak i langtidsplan: Forskergrupper Fakultetet har i 2014 videreført tiltaket med forskergrupper. Tilbakemeldinger så langt tyder på at dette i noen grad har bidratt til faglig og ressursmessig fokus og flere felles prosjekter, i tråd med intensjonen. Tiltaket har et budsjett på om lag 1,9 millioner årlig fordelt på driftsmidler om ekstra tidsressurs i forskningsledelse til gruppeleder. De ekstra ressursene som gruppene blir tildelt blir aktivt benyttet. Tiltaket skal etter planen evalueres i 2015 og dette vil gi bedre innsikt i hvordan tiltaket har fungert. Tiltak i langtidsplan: Faglig kompetanseheving For 2014 var det også satt av 1,15 millioner til ulike tilbud rettet mot faglig kompetanseheving og effektivitet. Det aller meste av disse midlene er brukt på internasjonal konferansedeltagelse med framlegg av paper. Dette bidrar til å faglig oppdatering og kompetanseheving for UF-tilsatte. Tiltak i langtidsplan: Publiserings- og søknadsstøtte Fakultetet satte i 2014 av strategimidler til bl.a. språkvask og konsulentbistand/-veiledning i forbindelse med utarbeiding av artikkelmanus og søknader om eksternfinansiering. Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse For indikatorene for publiseringspoeng og EU/NFR-inntekt inkluderer UF-årsverk følgende stillingstitler: Professor Professor II Dosent Postdoktor Forsker Amanuensis Førsteamanuensis Førstelektor Stipendiat Høyskolelektor Høyskolelærer For indikatoren FoU-andel per UF-årsverk gjelder det samme unntatt stipendiater. 9

10 Resultatindikator: Publiseringspoeng per UF-årsverk Fakultetet har en økning i publiseringspoeng per UF-årsverk fra 0,54 i 2013 til 0,75 i Bak dette tallet ligger en økning i publiseringspoeng fra 97,9 i 2013 til 143,5 i Nivå 2 publisering står for ca. 60% av økningen. Samtidig har fakultetet hatt en økning i antall UF-årsverk på ca. 15 fra 2013 til Ca. 11 av disse er stipendiater, som ikke kan forventes å bidra til publiseringen i starten av stipendiatperioden. At fakultetet er i en oppbygningsfase mht. stipendiater fanges dårlig opp av dette forholdstallet. Måloppnåelsen vurderes derfor som god (forholdstallet ligger på 0,8 utenom endringen i antall stipendiater) selv om måltallet ikke helt er oppnådd. I 2014 er det særlig Institutt for journalistikk og mediefag som øker. Instituttene for økonomi og administrasjon og sosialfag har moderat økning mens instituttene for arkiv- bibliotek og informasjonsfag og offentlig administrasjon og velferdsfag går noe ned. Publiseringspoeng per UF-årsverk ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, ABI JM OAV SF ØA SAM i alt Kilde: Cristin og DBH Vi ser at publiseringspoeng kan variere en del fra år til år og. Dette henger sammen med at forskning følger flerårige sykluser og resultatene bør betraktes over tid. Fakultetet forsøker å legge til rette for dette gjennom tiltak som går over flere år. Resultatindikator: NFR-tildeling per UF-årsverk UF-årsverk er definert som over. Flere NFR-finansierte prosjekter fakultetet har fått tilslag på over de siste årene går nå for fullt og bidrar til sammen til at målet for 2014 blir nådd. I 2014 har fakultetet kun et fåtall søknader til NFR og ingen tilslag. Det er nødvendig å snu denne trenden for å opprettholde nivået på NFR-tildelingen over de kommende årene. Resultatindikator: EU-tildeling per UF-årsverk UF-årsverk er definert som over. I forhold til ambisjonen har fakultetet har liten søknadsaktivitet opp mot EU-programmene. Et visst ambisjonsnivå er naturlig ettersom regjeringen har signalisert høye forventninger til norske FoU-miljøers deltagelse, og kanaliserer en økende andel av FoUmidlene gjennom EU-systemet. 10

11 Samtidig er det krevende, både faglig og økonomisk, å utarbeide søknader som er gode nok til å nå opp i konkurransen. I tillegg er EUs nye rammeprogram Horizon 2020 enda mer enn tidligere innrettet mot innovasjon, spesielt i SMB (små og mellomstore bedrifter)-sjiktet for å bidra til økonomisk vekst i EU. Samarbeid med bedrifter om utvikling av innovative produkter/tjenester er i mange tilfeller et krav. Dette kan være en utfordring for samfunnsfaglige miljøer med lite tradisjon for denne type samarbeid. Institutt for sosialfag er deltaker i et prosjekt i EU 3. Helseprogram som nylig fikk tilslag (søknaden ble utarbeidet og sendt i 2014). Dette vil generere noe EU-tildeling etter hvert som prosjektet kommer i gang. Resultatindikator: Antall avlagte doktorgrader Permisjoner gjør at målet om avlagte doktorgrader ikke nås. Disse permisjonene var ikke kjent da målet ble satt. Permisjoner skyldes oftest forhold fakultetet vanskelig kan gjøre noe med (sykdom og fødsel). I 2015 ventes de første avlagte gradene på fakultetets egne program. Resultatindikator: FoU-andel av stilling per UF-årsverk De siste par årene har fakultets FoU-andel ligget stabilt på rundt 30%. Fakultetet støtter FoUaktiviteten med diverse strategiske tiltak, men ressursbruken her er utgjør ikke med en rundt en prosent av fakultetets samlede budsjett. Dette tyder på at resultatene er oppnådd uten en betydelig økning i ressursbruken på FoU, og at fakultetet ivaretar en balanse mellom utdanning og FoU. Tid er en viktig innsatsfaktor i FoU-aktiviteten og det varierer noe mellom instituttene hvor mye tid de ansatte i gjennomsnitt disponerer til FoU. Publisering og andre resultater bør ses i relasjon til dette. Som figuren nedenfor viser kan det tyde på at det er en viss sammenheng mellom tilgjengelig FoU-tid og resultater på instituttnivå. Publiseringspoeng per UF-årsverk (inkl. stipendiater) 2014 i forhold til samlet FoU-andel per UFårsverk (ikke inkl. stipendiater) for gjennomsnitt av årene 2012 og ,5 Publiseringspoeng per UF-årsverk 2 JM 1,5 1 SF 0,5 ØA ABI OAV 0 0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 Gjennomsnittlig FoU-andel per UF-årsverk Kilde: Cristin, DBH og intern styringsinformasjon 11

12 Kvalitetsindikator (KD): Resultatoppnåelse på forskning iht. enhetens egenart Fakultetet er forholdsvis forskningstungt i en HiOA- eller høyskolesammenheng mht. indikatorer som førstestillingsandel og ressursbruk på FoU, og har i 2015 gode publiseringstall. Fakultetet har i 2015 videreført tiltaket med forskergrupper. Tilbakemeldinger så langt tyder på at dette i noen grad har bidratt til faglig og ressursmessig fokus og flere felles prosjekter, i tråd med intensjonen. Forskning er en aktivitet med lang tidshorisont og fakultetet har ikke satt mål om konkrete resultater for 2014 utover det som fremgår av resultatindikatorene over. De fleste av instituttene er i en faglig oppbyggings- eller utviklingsprosess, f.eks. ved etablering av phd-program og en rekke nytilsettinger. Fakultetets egenart og profil vil bli tydeligere på sikt, men indikatorene på fouområdet tyder på at fakultetet har en god progresjon i retning av sine strategiske mål. Kvalitetsindikator (KD): Samspill mellom utdanning og forskning Fakultetets forskergrupper er tematisk relatert til utdanningen. De fleste stipendiatene har tilhørighet til en eller flere forskergrupper. Økningen av kompetansenivå og generelt høy andel førstekompetanse bidrar til integrering av forskning og utdanning siden lærerne også er aktive forskere. De fleste av fakultetets studieprogram har en høy andel av førstekompetente undervisere. Det en tendens til at masterstudier har noe høyere andel førstestilling i undervisning enn bachelorstudier, men også på bachelornivå er innslaget betydelig på de fleste programmer. Andel av undervisningen gjennomført av person med førstestilling studieåret Studieprogram Andel førstestilling Bachelor i arkiv og dokumentbehandling 53% Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap 36,2% Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap (inkl 80,3% bibliotek styring og ledelse) Bachelor i fotojournalistikk 0% Bachelor i journalistikk 52,9% Bachelor i medier og kommunikasjon 91,8% Fagforfatterstudiet 100% Master i journalistikk (ikke rapportert ) -- Bachelor i administrasjon og ledelse 58,2% Master i styring og ledelse 95,7% Bachelor i økonomi og administrasjon og i revisjon 64,6% Årsstudium i kulturledelse 60% Årsstudium i økonomi og ledelse 73% Master i økonomi og administrasjon 100% Bachelor i barnevern 46,3% Bachelor i sosialt arbeid 47,3% Master i sosialfag 94% Kilde: Beregnet med utgangspunkt i budsjett for 2014 (arbeidsplaner for ). Fakultetet foretar en del grep med tanke på å øke studentenes involvering i forskningen. Master i sosialfag arrangerer Mastertorgseminar for å koble studenter som skal i gang med masteroppgavene sine til FoU-prosjekter ved Fakultet for samfunnsfag. Fakultet har gjennom sin forskning også prosjekter som involverer utdanning via ekstern støtte, for eksempel gjennom NORAD og SiU. I disse prosjektene deltar også studenter. 12

13 Fakultet arrangerer en årlig FoU-dag hvor studenter også inviteres. I år var tema for FoU-dagen internasjonalisering. Institutt for journalistikk og mediefag har startet opp egen master i journalistikk (instituttet hadde tidligere master i samarbeid med UiO). Dette kan bidra til å styrke kontakten mellom utdanning og forskning. Samlet vurdering av måloppnåelse Økning i omfanget på publisering er en indikasjon på et skritt i riktig retning mht. virksomhetsmålet om å være i front på profesjonsrelevant FoU og fakultetets målsetting om å være på nivå med tilsvarende miljøer ved norske universiteter. Fakultetet har noen utfordringer med å få ekstern finansiering opp på ønsket nivå. Målet om NFRfinansiering nås pga. aktivitet knyttet til tilslag på søknader tidligere år, mens søknadsaktivitet og resultater i 2014 ikke er tilstrekkelig til å opprettholde nivået i årene fremover. Søknadsaktivitet og deltagelse i EU- og andre internasjonale program er liten. Få tilsatte reiser på utenlandsopphold av lengre varighet, noe som kan være en viktig forutsetning for framtidig internasjonalt samarbeid. Fakultetet har imidlertid miljøer og fagfolk som hevder seg godt internasjonalt. SAMFUNNSRETTET VIRKSOMHET OG FORMIDLING Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten HiOA skal 1. Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv 2. Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling 3. Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter 4. Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg 5. Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering 6. Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene 7. Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier 8. Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning I planperioden er strategi 1, 3 og 5 høyest prioritert. Fakultetets tilleggsstrategier 1. Fakultetets utdanninger, institutter og fagmiljø skal bli mer synlige i samfunnet. 2. Instituttene skal bidra til faglig utvikling i yrkesfeltene gjennom etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning. 3. Fakultetets institutter skal ha et aktivt, kritisk samspill med samfunns- og arbeidsliv som bidrag til utviklingen av yrkesfeltene. 4. Fakultetet skal bidra til etablering av alumnivirksomhet. 13

14 Resultatutvikling Resultatindikatorer for samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE Formidlingspoeng i hht HiOAs budsjettfordelingsmodell Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) uten NFR og EU Kvalitetsindikatorer (KD) Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv Kilde: DBH, Cristin, regnskap 2014 Resultat Mål SAK 07/15 Vedlegg 1 Vurdert risiko ,8% 2% 2,9% 4% ,7% 2,1% 1,1% 2,1% Vurdering av gjennomførte tiltak/måloppnåelse Vurdering av måloppnåelse Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske tiltak Tiltak i langtidsplan: School of Management School of Management startet opp for fullt senhøsten 2014 med ansettelse av prosjektleder og allokering av administrativ stillingsressurs. Tiltaket skal fungere som en plattform for utvikling og gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud innen profesjons- og sektortilpasset ledelse. Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse Resultatindikator: Andel eksternfinansierte studiepoengenheter For andel eksternfinansierte studiepoeng har fakultetet en økning fra 2013, men når ikke målet om 4%. Fakultetet når heller ikke målet om andel bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Disse målsettingen ble satt med bakgrunn i satsingen på School of Management. Denne startet opp senere enn antatt (prosjektleder tilsatt senhøsten 2014) og har derfor hatt liten mulighet til å påvirke dette resultatet. Resultatindikator: Formidlingspoeng Fakultetet øker antall registrerte formidlingspoeng fra 2234 i 2013 og når målet for 2014 med god margin. Målsettingen på 1500 for 2014 ble satt før resultatene for 2013 forelå er og er basert på resultater fra tidligere år. Fakultet har hatt en stor årlig økning et par år nå. En del av økningen kan ha sammenheng at tilsatte er blitt mer nøye med å registrere denne type aktivitet. Det er ikke mulig å si sikkert hvor mye av endringen som skyldes faktisk økt aktivitet, men nivået for 2014 må sies å være bra uavhengig av eventuelle endringer. Fakultetet ligger med dette på nivå med målsettingene for de store fakultetene LUI og HF som begge har rundt dobbelt så mange UF-årsverk. Resultatindikator: Andel inntekter fra BOA-aktivitet utenom NFR og EU Som nevnt har det tatt lenger tid enn antatt å komme i gang med School of Management. Fakultetets bidrags- og oppdragsvirksomhet utenom NFR og EU er det stort sett instituttene for offentlig administrasjon og velferdsfag og sosialfag som står for. Kun offentlig administrasjon når sitt mål for Fakultetet har utfordringer med å få opp bidrags- og oppdragsandelen på ønsket nivå. 14

15 Kvalitetsindikator (KD): Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv Fakultetet har høsten 2014 startet opp School of Management, som forventes å på sikt utvide og styrke kontakten til arbeidslivet. Instituttene og fagmiljøene samarbeider med praksisfeltet om FoU-prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt gjennom sine nettverk. Høgskolen sentralt har inngått samarbeid med NHO Service hvor fakultetet deltar. Det er også inngått et samarbeid med NAV om å levere både forskning og utdanning til hele NAV-systemet. Samlet vurdering av måloppnåelse Tilsetting av prosjektleder og oppstart av School of Management anses som en viktig milepæl i arbeidet for å styrke kontakten med arbeidslivet. Dette sammen med andre samarbeidstiltak nevnt over, forventes å skape mer håndfaste resultater på sikt. Tilsatte ved fakultetet blir brukt i forbindelse med oppdrag for departement og direktorat og er slik sett med på å legge premisser for politikk- og samfunnsutvikling. Omfanget av oppdrag målt i kroner er imidlertid lavere enn målsatt/forventet. Omfattende registrert formidlingsaktivitet er en indikasjon på at fakultetets faglige virksomhet er relevant i en større samfunnsmessig sammenheng. MENNESKELIGE OG ØKONOMISKE RESSURSER Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt HiOA skal 1. Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling 2. Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon 3. Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader 4. Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted 5. Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling 6. Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer 7. Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer I planperioden er strategi 3, 4, 6 og 7 høyest prioritert. Fakultetets tilleggsstrategier 1. Fakultetet skal arbeide med rekruttering av kompetente medarbeidere på alle områder. 2. Fakultetet skal opprettholde og videreutvikle et godt arbeidsmiljø, med vekt på faglige utviklingsmuligheter for alle tilsatte. 3. Fakultetet skal utvikle sin organisasjon og organisasjonskultur, med sikte på god samhandling på alle områder og nivåer. 15

16 4. Institutt for økonomi og administrasjon og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag skal utrede muligheten for sammen å danne en «School of Management». 5. Fakultetet skal ha en sunn økonomi. Resultatutvikling Resultatindikatorer for menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillinger av totalt antall uf-årsverk ekskl. stipendiater Resultat Mål Vurdert risiko % 62% 66,4% 66% Antall studenter pr faglig årsverk 20,8 21,5 20,4 21 Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 4,4% 0,2% 7,6% 0% Vurdering av måloppnåelse Kvalitetsindikatorer (KD) Robuste fagmiljøer Kilde: DBH, budsjett og regnskap 2014 Vurdering av gjennomførte tiltak/måloppnåelse Se nedenfor Gjennomføring av prioriterte satsinger/strategiske satsinger Fakultetet hadde ingen overordnede tiltak på dette området i I langtidsplan ble det fordelt midler til instituttene for å understøtte diverse tiltak her. Det var ingen spesielle føringer for eller rapporteringskrav for disse. Analyse av resultatene og vurdering av måloppnåelse Resultatindikator: Andel førstestilling av totalt antall UF-årsverk ekskl. stipendiater Fakultetet oppnår målsettingen for førstestillingsandel. Bevisst satsing på rekruttering av førstestillingskompetanse gir resultater. Nivået per utgangen av 2014 gir et godt grunnlag for videre oppbygging mot 70% over neste treårige planperiode. Resultatindikator: Antall studenter per faglig årsverk Fakultetet ligger omtrent på ønsket nivå mht. studenter per tilsatt samlet sett, men det er store variasjoner mellom instituttene. Instituttene for økonomi og administrasjon og offentlig administrasjon og velferdsfag peker seg ut med hhv. 37 og 26 studenter per årsverk, mens de resterende instituttene ligger mellom 16 og 19. Forskjellen kan ikke forklares ut fra studienes finansieringskategorier. Av hensyn til utdanningskvalitet og tid til FoU, bør antallet studenter per faglig tilsatt trolig ikke være for høyt. Det kan være grunn til å se nærmere på mulige årsaker til denne skjevheten og hvorvidt dette vil kunne ha uheldig innvirkning på måloppnåelsen. Resultatindikator: Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap Fakultetet har et positivt avvik i regnskapet for 2014 på om lag 15 millioner kroner. Fratrukket midler knyttet til rekrutteringsstillingen og andre tiltak i regi av HiOAs ledelse, er avviket på 5,8%. I forhold til målsettingen burde avviket like fullt helst vært noe mindre. Inntektene er nær ni millioner høyere enn budsjettert. Fakultetet har fått interne tilskudd til prosjekter som ikke var i budsjettet da mange av disse er prosjekter som man søker om midler på i løpet av året. I tillegg har fakultetet fått inn mer kursinntekter enn antatt. Kostnader er ca. seks 16

17 millioner lavere enn budsjett. Dette er knyttet til syke- og foreldrepenger, noe til forsinkelser i tilsettinger samt noe reise/seminar og annen drift. Kvalitetsindikator (KD): Robuste fagmiljø Høgskolestyret vedtok desember 2014 å flytte Facility Management fra Fakultet for helsefag til Fakultet for samfunnsfag. Flyttingen har vært utredet ved fakultetet og fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsfag har vedtatt anbefaling om flytting. Flyttingen bidrar til samling av økonomiskadministrative fagmiljø. Det samlede fagmiljøet blir større og mer robust. Fakultetet er i en prosess hvor organisering av enheten Sosialforsk vurderes. En komite nedsatt av fakultetsstyret har anbefalt at enheten slås sammen med master- og phd-studiene ved Institutt for sosialfag. Dette vil bli nærmere konkretisert utover våren Institutt for sosialfag har flyttet inn i samme bygg som SVA og Institutt for atferdsvitenskap. Ved fakultetet er mye av FoU-virksomheten organisert i forskergrupper. En av hensiktene med denne organiseringen er å bidra til viss grad av faglig og ressursmessig prioritering i tråd med strategiske mål. Gruppene har noe ulik innretning og grad av faglig/tematisk fokusering. En del tilbakemeldinger tyder på gruppeorganiseringen har stimulert til mer samarbeid og felles prosjekter som kan bidra til å gjøre miljøene mer robuste. Samlet vurdering av måloppnåelse Fakultetet nærmer seg den langsiktige målsettingen om 70% førstestillingsandel. Dette anses som et viktig delmål for, å i sin tur, nå de strategiske målene innenfor utdannings- og forskningsområdene. Fakultetet har noen utfordringer knyttet til økonomien i den ordinære virksomheten. Det økonomiske handlingsrommet oppleves som lite. Dette kan begrense muligheten til strategiske tiltak og endring, og svekke fakultetets evne til å nå strategiske mål. Oppfølging etter styringsdialogmøtet høsten 2014 Styringsdialogmøtet finner sted før inneværende års resultater er klare og baserer seg derfor på resultater for foregående år samt målsettinger i langtidsplan. Fakultetet får generelt gode tilbakemeldinger fra høyskoleledelsen (HL), særlig på resultater relatert til FoU, førstestillinger, og økonomisk styring. Imidlertid pekes det på noen områder med potensial for forbedring eller som krever særlig oppfølging. Nedenfor fokuseres det på disse områdene. På utdanningsområdet etterlyser høyskoleledelsen høyere målsettinger for fakultetets studiepoengproduksjon. Flere institutter har jobbet mye med gjennomføring over lang tid og i 2014 går de fleste fram på dette punktet. Fakultetet vil fortsatt ha fokus på dette området og følge opp på ulike måter. Studiebarometeret for 2014 viser at SAM ligger relativt godt an på de fleste områdene men at noen studier ligger lavere enn gjennomsnittlig verdi for HiOA. HL forventer at fakultetet følger opp resultatene med egne analyser, særlig der resultatene ikke er tilfredsstillende. Gjennom arbeidet med fakultetets rapport om utdanningskvalitet og undersøkelser denne bygger på har fakultetet fått bedre kunnskap om ulike kvalitetsdimensjoner ved sine utdanninger. Basert rapporten det foreslått en rekke tiltak for å forbedre kvaliteten bl.a. økt bruk av studentassistener i faglig-sosiale funksjoner for å bidra til bedre oppfølging, tilbakemelding og mer varierte undervisningsformer. 17

18 Høyskoleledelsen påpeker de siste par års nedgang i publisering ved fakultetet og etterlyser tiltak som kan snu den negative utviklingen. Fakultetet har jobbet mye med tilretteleggingen av FoU de siste årene og det forventes at de ulike tiltakene samlet sett vil gi resultater. I 2014 har fakultetet gode resultater på publisering. Forhåpentligvis vil fakultetets tilrettelegging bidra til en positiv utvikling over de kommende årene. Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ber HL fakultetet vurdere tiltak for økt volum. Fakultetet forventer at School of Management og et EVU-prosjekt ved institutt for sosialfag skal bidra til dette. Samtidig vil det trolig ta noe tid før resultatene blir synlige og det kan være aktuelt å med ytterligere tiltak. SSU

19 Vedlegg SAK 07/15 Vedlegg 1 Vedlegg 1: måltavle for instituttene ABI Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt 42,4 42,6 44, Antall utvekslingsstudenter (innog utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater - BA Antall uteksaminerte kandidater - MA Forskning og utvikling Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,35 0,53 0,28 0,5 0,65 0,7 0,8 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) 5, EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner FoU-andel per UF-årsverk 26 % 27 % 25 % 30 % 30 % 30 % Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 0,2 % 1,3 % 2,4 % 3,0 % 1,0 % 1,0 % 2,0 % Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 60,7 % 55,1 % 60,4 % 63,0 % 65,0 % 65,0 % 70,0 % Antall studenter pr faglig årsverk/uf-årsverk 19,9 22,2 18,

20 JM Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt 51,5 52,3 54, Antall utvekslingsstudenter (innog utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater - BA Antall uteksaminerte kandidater - MA Forskning og utvikling Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 1,34 1,08 1,98 1,2 1,1 1,1 1,1 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) 36,3 29,5 34, EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner FoU-andel per UF-årsverk 32 % 28 % 31 % 30 % 30 % 30 % Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 6,4 % 1,4 % 1,3 % 6,5 % 4,0 % 4,0 % 5,0 % Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 69,9 % 69,4 % 66,0 % 70,0 % 72,0 % 73,0 % 73,0 % Antall studenter pr faglig årsverk/uf-årsverk 17 17,3 16,

21 OAV Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt 49,1 47, Antall utvekslingsstudenter (innog utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater - BA Antall uteksaminerte kandidater - MA Forskning og utvikling Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,96 0,24 0,2 1 0,6 0,7 0,8 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) 10,3 38,2 50, EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner FoU-andel per UF-årsverk 20 % 29 % 33 % 30 % 30 % 30 % Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 2,9 % 3,1 % 3,4 % 3,5 % 5,0 % 7,0 % 7,5 % Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 70,2 % 68,8 % 67,3 % 71,0 % 72,0 % 73,0 % 73,0 % Antall studenter pr faglig årsverk/uf-årsverk 31,3 29,1 25,

22 SF Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt 57 55,4 54, Antall utvekslingsstudenter (innog utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater - BA Antall uteksaminerte kandidater - MA Forskning og utvikling Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,55 0,54 0,69 0,6 0,7 0,7 0,8 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) 15,3 40,5 70, EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner FoU-andel per UF-årsverk 32 % 36 % 33 % 35 % 35 % 35 % Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 3,3 % 3,4 % 5,3 % 3,5 % 4,0 % 4,0 % 5,0 % Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 59,6 % 59,7 % 63,8 % 63,0 % 64,0 % 68,0 % 70,0 % Antall studenter pr faglig årsverk/uf-årsverk 16,8 17,1 16,

23 ØA Resultat Mål Utdanning Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60- studiepoengenhet) årsgj.snitt 45,3 47,2 48, Antall utvekslingsstudenter (innog utreisende) med varighet > 4 uker Antall uteksaminerte kandidater - BA Antall uteksaminerte kandidater - MA Forskning og utvikling Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,3 0,24 0,52 0,45 0,4 0,5 0,6 NFR-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) EU-tildeling pr uf-årsverk (i kr 1000) Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner FoU-andel per UF-årsverk 27 % 24 % 26 % 25 % 25 % 25 % Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % Formidlingspoeng (i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 69,7 % 66,0 % 79,1 % 70,0 % 70,0 % 71,0 % 72,0 % Antall studenter pr faglig årsverk/uf-årsverk 31 34,4 37,