Budsjett 2014 Handlingsprogram Formannskapets forslag

Transkript

1 Budsjett 2014 Handlingsprogram Formannskapets forslag

2 HITRA Hitra når du vil Mål: - Kommunen som satser på barn og unge - Med arbeidsplasser for framtida - Et senter for kulturell verdiskaping - Med livskvalitet for alle - Med god offentlig service og tjenester - Som førende i regional tenking og utvikling Samferdsel 0,8 % Næring 0,0 % Fys. planlegging 0,9 % Bolig 0,0 % Slik ble pengene fordelt i 2012 Brann Vann og avløp 1,8 % 0,0 % Kultur 4,0 % Kirke 1,7 % Politikk 2,3 % Administrasjon 9,1 % Barnehage 10,3 % Pleie og omsorg 29,9 % Grunnskole 26,9 % Sosialtjeneste 2,0 % Barnevern 3,4 % Helsetjeneste 6,9 % Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 2

3 Innhold Rådmannens innledning...5 Politikk...6 Administrasjon...7 Mål og resultatstyring...8 Styringsmodell...8 Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger Kommunens inntekter/driftsbudsjett Driftsutgifter Finansposter Likviditetsanalyse Driftsresultat Investeringsbudsjett Balanse Samfunnsutvikling fokusområde sutvikling i antall innbyggere Lokale utfordringer Medvirkning Status Lokale utfordringer Brukere Medarbeidere Status Lokale utfordringer Økonomi Status Lokale utfordringer Læring og fornyelse Status Lokale utfordringer... 47

4 Rammeområdene Omdømme Forebygging og tidlig innsats Helhet og samhandling God kvalitet Kompetanse Fordeling av driftsutgiftene Økonomisk profil og prioriteringer Hovedoversikt drift Oppsummering Investeringer Vedtatt økonomiplan Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget Rammeområde 0 Politisk styring Rammeområde 1 Administrative fellestjenester Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområde 4 Brann, plan, landbruk og miljø Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke Rammeområde 6 Drift og eiendom Hovedoversikt 1 A Inntekter i bevilgningsbudsjettet Hovedoversikt 1 B Fordeling på rammeområdene Hovedoversikt 1 C - Inntekter i bevilgningsregnskapet Hovedoversikt 1 D Fordeling på rammeområder Noter budsjettskjema 1C Hovedoversikt2 A Investeringer Hovedoversikt 2 B - Investeringer Vedlegg Vedlegg 2 KOSTRA og Nøkkeltall Vedlegg 3 Gebyrer Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 4

5 Rådmannens innledning Rådmannens forslag til Handlingsprogram bygger på vedtatt økonomiplan , kommuneproposisjonen 2014 og statsbudsjettet Dette handlingsprogrammet er et strategidokument som skal sette kurs og fart med konkrete tiltak i forhold til overordna mål i kommuneplan og i forhold til sentrale føringer. Det å ha et økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til hitterværingenes beste. Hitra er, som verden rundt oss, i stadig endring. For å tilpasse oss disse endringene og avstemme behov og forventninger til vårt tjenestetilbud er det et klart behov for, i 2014, å avstemme kvalitet og innhold i tjenestetilbudene. Gjennom å ha fokus på utviklingsarbeider med fokus på kvalitet og innovasjon for å finne/avstemme bærekraftig driftsnivået i årene framover. For ytterligere å forsterke dette er det behov for å øke samhandlingen på tvers av fag- og tjenesteområdene slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Med andre ord - det å ha fokus på det kommunale livsløpet gjennom livsfasene i et tverrfaglig perspektiv vil i større grad sikre at ressursen knyttet til de kommunale tjenestene blir optimale. For å bedre oppfølging av vår balanserte målstyring har vi for 2014 utarbeidet nye målekart med fokusmål og måleindikatorer for hele organisasjonen. Videre vil arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse være sentralt i Videreutvikling av ansattes kompetanse, etablering av heltidskultur, øke avgangsalderen (seniorpolitikk), samt redusere sykefraværet ytterligere vil være noen av områdene/temaene vi skal jobbe med i denne sammenheng. Rådmannens forslag til budsjett for 2014 er et budsjett i balanse. Budsjettet for 2014 gir ikke rom for de store endringene korrigert for forventet lønns- og prisstigning så har dette budsjettet lite/ingen rom for aktivitetsøkning. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 5

6 Politikk Hitra kommunes politiske struktur Kontrollutvalget 5 repr. Eldreråd Kommunestyret 23 representanter Formannskapet 5 repr. Klageutvalg 5 repr. Personalutvalg 5 repr. 7 repr. Brukerråd Teknisk komite Helse- og omsorgskomite Oppvekstkomite 5 repr. 6 repr. 7 repr. 7 repr. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret fatter vedtak på vegne av kommunen så lagt annet ikke følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen med kommuneplanarbeidet og utbyggingssaker. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Personalutvalget. Formannskapet utøver også komiteansvar for kultur og næring, samt for stabsfunksjonene. I Hitra kommune er det tre kommunestyrekomiteer, jfr. kommunelovens 10 a: Teknisk komite, Helse- og omsorgskomite og Oppvekstkomite. De har beslutningsmyndighet innen gitte økonomiske rammer, men innstiller for øvrig i saker som vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldreråd og Brukerråd. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 6

7 Administrasjon Hitra kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i vedtatt delegeringsreglement. I tillegg til rådmannen så består strategisk ledergruppe (SLG) av assisterende rådmann, økonomisjef, personalsjef og IKT-sjef. I tillegg møtes en utvidet ledergruppe en gang hver måned, hvor kommunalsjefene og stabslederne deltar. Kommunalsjefene har fullmakt innen sine rammeområder. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive enheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har myndighet til å sikre enhetens drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Kommunens rammeområder er inndelt i 6 tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Stabsfunksjonene inngår i rammeområde 1 Administrasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 7

8 Mål og resultatstyring Styringsmodell Hitra har etablert en fullstendig mål- og resultatstyring som styringsmodell som nå er inntatt i plandokumentet. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Mål- og resultatstyring sikres gjennom kontinuerlig oppfølging av handlingsprogram/økonomiplan, virksomhetsplaner, budsjett og fortløpende vedtak. Kvalitetsledelse har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Planlegge Hitra kommunes plansystem er slik: Planstrategien Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike rammeområdenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Hitra kommunestyre vedtok i sak 98/12 Kommunal planstrategi for Hitra kommune Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 8

9 Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser, den skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Kommuneplanen skal revideres i gjeldende kommunestyreperiode. Første milepæl i arbeidet med samfunnsplanen er å utarbeide planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi vil konsentrere oss om i revisjonen. Hvordan vi skal foreta planarbeidet utdypes og detaljeres i planprogrammet. Planprogrammet skal dermed gjøre rede for formålet med planprogrammet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring i minimum 6 uker og fastsettes deretter av kommunestyret. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjettet for kommende år og de økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer innen de enkelte fokus- og tjenesteområdene. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens ulike temaplaner innarbeides i handlingsprogrammet/økonomiplanen for oppfølging. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene er et administrativt dokument som skal sikre sammenhengen mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at enheten når mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplaner skal danne grunnlag for lederavtaler. Det skal inngås lederavtaler mellom enhetsleder og rådmannen/kommunalsjefen. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. Gjennomføre Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtaler og virksomhetsplaner utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til rammeområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. Følge opp/forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som en sentral del av mål- og resultatstyring. Internkontroll og enhetsstyring er to sider av samme sak, men internkontroll vektlegger kontrollelementet i styringen. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 9

10 KS har definert «Rådmannens internkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med enhetsstyring og internkontroll i Hitra kommune skal ta utgangspunkt i sentrale føringer fra ISO og COSO. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Kommunelovens 23 pålegger rådmannen å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets kontroll (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Internkontrollarbeidet i kommunen skal videreutvikles i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen for øvrig. Det er særskilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder som følges opp gjennom internkontrollsystemet i Kvalitetslosen. Målstyring Målstyring er nødvendig for å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av enhetene. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene vil man gjennom målstyring, på en på en enkel og oversiktlig måte, kunne følge utviklingen innen de mest sentrale områdene. Målstyring bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse i organisasjonen vår. Det er utarbeidet nye målekart innenfor rammeområdene med fokusmål, lokale utfordringer, måleindikatorer og ønsket resultat. I årsrapporten for 2014 vil målekartene vise om ønskede resultater er nådd. Det er viktig å presisere at målstyring er et kontinuerlig arbeid og at mange av målene/måleindikatorene som settes må sees i sammenheng i hele planperioden. Nøkkeltall I tillegg til vedtatte mål benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Rapportering Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av rapporter hver andre måned, tertial- og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 10

11 I rapportene for hver andre måned til formannskapet rapporteres status i forhold til driftsbudsjettet. I tertialrapportene til kommunestyret rapporteres mer utfyllende på både drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg rapporteres det på sykefravær. Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt budsjett/handlingsprogram for det aktuelle året. Årshjulet viser sentrale frister og prosesser i plan- og budsjettarbeidet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 11

12 Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for budsjett og handlingsprogram bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan , Kommuneproposisjonen 2014 (St.prp. 110 S) og fremlagt Statsbudsjett I statsbudsjettet for 2014 legger Regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi. Disse er avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom har Hitra kommune få muligheter til selv å påvirke de frie inntektene. Det er helt avgjørende hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren, og hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk gjengis derfor her. Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger, der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet innenfor rammer som bidrar til at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Statsbudsjettet I kommuneproposisjonen for 2014 la tidligere regjering opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6 ½ mrd. kroner hvorav 5 og 5 ½ mrd. kroner ville være frie inntekter. I statsbudsjettet for 2014 la samme regjering opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, tilsvarende 2,0 pst. Dette er 1,2 mrd. kr mer enn øvre grense i vekstintervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen(6 og 6 ½ mrd. kr). Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5 ½ mrd. kr). Økningen i de frie inntektene er således i overensstemmelse med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Den tidligere regjeringens budsjettopplegg for 2014 la til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehager, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel. I 2014 utgjør dette netto knapt 1 mrd. kr. De frie inntektene legger til rette for: 1. Maksimal foreldrebetaling i barnehager (246 mill. kr.) 81,5 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i og 163 mill. kr er knyttet til reel reduksjon i maksprisen fra høsten Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager (170 mill. kr) Helårsvirkning av 2013-tiltak økning av minimumstilskuddet fra 92 til 96 pst. 3. Opptrapping mot to barnehagemottak (241 mill. kr) Fra høsten Valgfag på 9. og 10. trinn (164 mill. kr) 93 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn i mill. kr er knyttet til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Kulturskoletilbud 1 time i skole/sfo (106 mill. kr) Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 12

13 Helårsvirkning av 2013-tiltak. 6. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner (160 mill. kr) 7. Tilsyn med barn i fosterhjem (15 mill. kr) Øremerkede overføringer 1. Ressurskrevende tjenester, 624 mill. kr 2. Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, om lag 200 mill. kr (helårsvirkning) 3. Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, om lag 100 mill. kr (2 000 plasser) 4. Øyeblikkelig hjelp, tilskudd til etablering av tilbud (samhandlingsreformen), 140 mill. kr 5. Transport og samferdsel, om lag 200 mill. kr (bl.a. belønningsordning for samferdsel i storbyer) Den nye regjeringen la frem sin tilleggsproposisjon for 2014 den I alt nedjusteres rammetilskuddet (innbyggertilskuddet) til kommunene med minus 576 mill. kr. Ettersom det er foretatt endringer i de tiltakene som forrige regjering hadde lagt opp til endres rammetilskuddet i forhold til dette. De justeringene som er lagt inn mot innbyggertilskudd/utgiftsutjevning er følgende: 1. Oppjustering på grunn av økt deflator 2014 fra 3 til 3,1 pst (250,3 mill. kr) 2. Økt likebehandling private barnehager fra 96 pst til 98 pst fra (69,0 mill. kr) 3. Ny makspris barnehager på kr pr. mnd. fra (-163,0 mill. kr) 4. Fjerne kompensasjon 2 barnehageopptak i året (-241,0 mill. kr) 5. Fjerne løft kulturskoletime i skolen/sfo (- 71,1 mill. kr) 6. Fjerne frukt og grønt i skolen (-107,2 mill. kr) 7. Redusert egenandel dobbeltrom på langtidsinstitusjon (15,0 mill. kr) 8. Overføres fra inntektssystemet til øremerket tilskudd kommunalt rusarbeid (-343,0 mill. kr) 9. Styrket tilsyn barn fosterhjem (15,0 mill. kr) Demografi Veksten i de frie inntektene i 2014 må ses i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det anslått en merutgift til dette for en samlet kommunesektor på 3,3 mrd. kroner. Av dette anslår departementet at kommunesektorens frie inntekter må dekke 2,8 mrd. kroner. Dette betyr i klartekst at det beregnes at Hitra kommune vil få betydelige merutgifter i 2013 som til dels er kompensert gjennom økningen i de frie inntektene. Dette gjelder merutgifter i forhold til at antallet innbyggere øker og at levealderen stadig øker. Demografiutgiftene kan tilskrives flerspråklige innen oppvekst og eldreomsorgen. Økning i pensjonskostnadene I 2014 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1 ¾ mrd. kr utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Beregninger fra pensjonsselskapene viser at økningen i pensjonskostnadene for 2014 er på ca.2,8 mill. kr. i forhold til Deflatoren 2014 Deflatoren (lønns- og prisveksten) er anslått til 3,1 pst. Lønnsveksten i 2014 er anslått til ca. 3,5 pst. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 13

14 Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser utarbeidet av KS tilsier at kommunesektoren også i tiden framover vil står overfor utfordringer som begrenser de økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et økonomisk opplegg i henhold til føringene i Statsbudsjettet for Et økonomisk handlingsrom med avsetning til disposisjonsfond på 5,0 mill. kr. i 2014, dette utgjør 1,4 % av brutto driftsinntekter. o Driftsnivå, renter og avdrag holdes tilnærmet på 2013-nivå, ca. 14 % av frie inntekter. Av investeringene i 2014 så er 24 prosent egenfinansiert. Det forventes at det blir behov for et nytt låneopptak på ca. 70 mill. kr. i Resten av økonomiplanperioden vil egenfinansieringen øke vesentlig. Redusert vekst i investeringene i slutten av planperioden. Effektivisering av tjenestene. Kommunens inntekter/driftsbudsjett Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør for 2014 om lag 67 pst av kommunens samla inntekter. Disse inntektene disponerer kommunene fritt innenfor de rammene gjeldene lover og regler gir. Gjennom rammefinansiering legger Regjeringen til rette for prioritering, effektivitet og kostnadseffektivitet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Ulik standard i det kommunale tjenestetilbudet kan dels komme av ulikheter i økonomiske ressurser og ulikheter i utgiftsbehov. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet blir ulikhetene i skatteinntekter delvis fordelt, og gjennom utgiftsutjevningen får kommunene kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen. Utgiftsutjevningen blir regnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel som inneholder over 20 forskjellige kriterier. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene i kommunen. Det tenkes her på forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke, for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, barnehage, administrasjon, miljø og landbruk. En felles kostnadsnøkkel er bygd opp ved vekting av kostnadsnøklene på den enkelte sektor og områdene. Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,9 prosent fra anslag på regnskap 2013 til budsjett For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 3,0 prosent per år. Det forutsettes at veksten minimum må være på 3,0 prosent for å sikre at 2014-drift kan videreføres i hele planperioden. Hitra kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 75,8 % prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen økes Hitra kommunes skatteinntekter til 94 prosent av landsgjennomsnittet. Kostnadsnøklene som utgiftsutjevningen baseres på viser at Hitra kommune er 8,7 % dyrere å drive enn gjennomsnittet i landet. Dette utgjør 18,3 mill. kr og kommer som en del av rammetilskuddet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 14

15 6,0 % 4,0 % 2,0 % Anslag vekst frie inntekter ,0 % 4,5 % 3,6 % 3,0 % 3,0 % 2,8 % 3,1 % 1,8 % 0,0 % Vekst skatteinntekter fra året før Vekst frie inntekter fra året før Regjeringen legger opp til at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av de frie inntektene i Hitra kommunes skatteinntekter utgjør 37 prosent. Anslåtte skatteinntekter i 2014 er basert på regjeringens forslag til kommunale skatteører, som er forslått til 11,4 pst. (11,35 pst. i 2013) for personlige skatteytere. Margin Marginavsetningen for skatt for 2014 er vedtatt satt til 14 %. Dette er nødvendig for å ha nok midler til tilbakebetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjørene, som nå foregår flere ganger per år. Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med maksimalsats som er 7 promille. Budsjettert eiendomsskatt i planperioden (tall i tusen kroner) B.2013 Rev2013 B.2014 B.2015 B.2016 B.2017 Eiendomsskatt Overf. Aure Sum Eiendomsskatten ligger på reelt nivå. Det vil bli gjennomført relaksering i 2014 som iverksettes fra Eventuell merinntekt skal ut fra kommunestyrets ønske ikke tilføres driften. Gebyrer og brukerbetalinger Hitra kommune har en inntekt på ca. 41 mill. kr. fra gebyrer og egenbetaling for de tjenester som kommunen leverer. Det er i dette handlingsprogrammet ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer ut over det som følger av den generelle lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Hitra kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Tjenester og service som Hitra kommune uten at det er pålagt i lov, følger ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak samt skolefritidsordningen. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etter kalkulasjoner (selvkostregnskap). Eventuelle over- eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 15

16 Det foreslås en prosentvis endring i de kommunale gebyrer fra (nominelt) på 3 prosent, innen planavdelingen og SFO, basert på den kommunale deflatoren, som er satt til 3,1 prosent i statsbudsjettet. Vann- og kloakkavgift og kulturskoleavgift økes ikke. Oversikt over alle kommunale gebyrer og brukerbetalinger følger som vedlegg. Merverdiavgiftskompensasjon investeringer Momskompensasjonen for investeringer har vært inntektsført i driftsbudsjettet. Fra 2010 ble det i forskrift bestemt kompensasjonen skal overføres til investeringsregnskapet med 20 % i 2010, 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i 2013 som egenfinansiering av investeringene. Fra og med 2014 må all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. For å imøtekomme denne ordningen har Hitra kommune fra 2010 budsjettert med at all momskompensasjon på investeringer skal være egenfinansiering av investeringene, I 2013-budsjettet utgjorde dette 12,1 mill. kr. Rentekompensasjonsordninger Kommunen mottar kompensasjon for rente- og avdragsutgifter for godkjente investeringstiltak innenfor handlingsplan for eldre og skolebygg, totalt 3,8 mill. kr Tallene fremkommer i note 5 i oversiktene sist i dokumentet. Driftsutgifter Lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønnsveksten i statsbudsjettet for 2014 er beregnet til 3,5 prosent. Arbeidsgiveravgift er for ,1 pst. og resten av planperioden Arbeidsgiverandel pensjon m.m. Sykepleiere Lærere Fellesordningen KLP 20,0 Statens pensjonskasse 15,0 KLP 15,0 Det forventes en økning i pensjonsutgiftene for 2014 på 2,8 mill. kr pga. strengere økonomiske forutsetninger hos KLP. Hitra kommune har mange pensjonister, både uføre- og alderspensjonister som også påvirker våre pensjonsutgifter. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2014 er det forutsatt en gjennomsnittlig kostnadsvekst på 3,1 prosent, vanligvis kalt deflator, og denne fremkommer slik: Lønn 3,5 % (vekt 0,65) Varekjøp 2,1 % (vekt 0,35) Samlet deflator 3,1 % I økonomiplanen brukes faste priser på 2014-nivå for hele planperioden. Driftsrammene for 2014 i rådmannens forslag er på det nivå som kommunens inntekter gir mulighet for. I lønnsutgiftene er i all hovedsak medtatt lønnsøkning i 2013, unntatt er økning som en følge av lokale forhandlinger pr for ledere på ulike nivå og tillegg til øvrige ansatte. Disse beløpene dekkes av lønnsreservene for 2014, som er 7,5 mill. kr. Reservene skal for øvrig dekke endringer i lønn som følge av hovedoppgjøret pr I tillegg kommer lokale forhandlinger, inngåtte protokoller eller nytilsettinger i løpet av I tillegg må reservene dekke inn eventuelle nye tiltak, tiltak som er for lavt budsjetterte samt feil som måtte ligge i budsjettet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 16

17 Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er delvis prisjustert mens de øvrige budsjettposter ikke er prisjustert ut over forventet økning. Finansposter Avkastning og renteinntekter I finansreglementet omhandles finansforvaltningen, som omfatter forvaltning av overskudds-likviditet, gjeldsog renteportefølje, samt fondsforvaltning. Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer. Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditet er 3,60 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes en avkastning på 3,0 prosent. Rente- og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. For 2014 er det budsjettert med en rente på 3,5 prosent for kommunens flytende lån og 4 prosent for lån med faste rentebetingelser. Snittrente utgjør ca. 3,65 prosent for å beregnede renteutgifter i handlingsprogram-perioden. Utvikling i netto renter og avdrag Renteutgifter Avdrag Kap. utgifter Renteinnt./utbytte Netto rente/avdrag Rentestruktur Faktisk/Estimert rente 5,90 % 3,33 % 2,74 % 3,75 % 3,70 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Budsjettert låneopptak vil skje ut fra en avveining av rentenivå på innlån mot renteinntekter, avdrag forskyves i den grad det er mulig. I utgangspunktet bør langsiktig gjeld, eksklusive startlån og VAR, ikke øke mer enn veksten i de frie inntektene. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden som en følge av et økende investeringsbehov. Likviditetsanalyse Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapitalen angir kommunens betalingsevne på kort sikt. I 2011 ble arbeidskapitalen vesentlig redusert som en følge av salg av aksjefond og rentebærende papir, som delvis ble brukt til nedbetaling av lån. Arbeidskapitalen ble også redusert litt i 2012 som en følge av at kortsiktig gjeld er større enn kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er likevel fortsatt god, økte fondsmidler bidrar, mens reduksjon ubrukte lånemidler virker motsatt. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 17

18 Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter Likviditetsgrad 1 7,3 6,0 6,6 5,7 4,5 3,4 Likviditetsgrad 2 0,9 1,0 0,6 0,9 2,9 1,9 Arb.kapital i % av driftsinnt. 82,7 62,5 68,5 75,5 44,4 39,8 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgradene er over anbefalt minsteverdi for begge indikatorene siden I følge KOSTRA-tall for 2012 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 19,8 %. Prognosen for handlingsprogramperioden er ikke beregnet, men i og med at det blir brukt fond til investeringer samtidig som ubrukte lånemidler vil være på minimum, vil arbeidskapital bli vesentlig lavere. Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på at den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Hitra kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det anbefales at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent av driftsinntektene. Det er budsjettert med et negativt netto driftsresultat på 1,2 % i I netto driftsresultat ligger blant annet forventet utbytte og avkastning på overskuddslikviditet samt utgifter til renter og avdrag. Høye budsjetterte investeringer, spesielt i 2014 og 2015 medfører økte utgifter til renter og avdrag. Allikevel er det budsjettert med avsetning til fond på 5 mill. kr, noe som utgjør 1,4 % av driftsinntektene i I 2015 til 2017 økes avsetningsbeløpet suksessivt til en avsetning på 11 mill. kr. i 2017, noe som utgjør 2,9 % av driftsinntektene. Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Handlingsprogram Handlingsprogram Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. 2,8 % 3,6 % -1,2 % -1,7 % -1,3 % -0,9 % Hovedoversikt drift 1 A Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Handlingsprogram Hovedoversikt 1 A Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, andre finansieringsutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Overført til investeringsbudsjettet Overskudd Netto avsetninger Til fordeling drift Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 18

19 Hovedoversikt drift 1 B HOVEDOVERSIKT 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplan Regn. Revidert Form.sk. forslag Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fordeling fra skjema 1 C Lønnsreserver Nettoført premieavvik Politisk virksomhet Netto driftsramme Administrasjon Netto driftsramme Kultur og næring Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse og omsorg Netto driftsramme * herav samhandlingsreformen Plan, landbruk og miljø Netto driftsramme Driftsavdelingen Netto driftsramme Avskrivninger Motpost kalk. renter Motpost avskrivinger Til fordeling drift - sum Investeringsbudsjett Investeringsbehovet som følger av handlingsprogrammet og senere politiske saker viser et høyt investeringsnivå. Det presiseres at dette er brutto investeringskostnader før salgsinntekter. Det er viktig at kommunen har fokus på investeringsnivået i tiden framover. For å møte utfordringene knyttet til investeringsbehovet må det arbeides for å optimaliseres investeringene med følgende strategi: o o o o o o o o Øke egenfinansieringen Tenke langsiktig Redusere investeringsnivået Fokus på kostnadseffektive bygg Fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere standard og arealeffektivitet Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Avstemme oppstart og fremdrift av prosjektene Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 19

20 For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom er det foretatt en vurdering av alle forslag til investeringer i perioden. Prosjektene er kvalitetssikret både med hensyn til behov, kostnadsramme og fremdrift. Hovedoversikt 2 B Regnskap Rev. Budsjett Handlingsprogram Hovedoversikt 2 B Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Kjøp av aksjer Overføringer Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner Andre inntekter Salg av aksjer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Tabellen under viser oversikt over investeringer eksklusiv Startlån og finansieringen av disse: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 20

21 Budsjett Handlingsprogram Investeringer Sum Investeringer eks. VAR Investeringer VAR Sum finansieringsbehov Merverdiavgiftskompensasjon Salg av eiendom + refusjon infrastr.kostn Nedbetaling på lån Avsetning til ubundne kapitalfond Renter og avdrag lån til næringslivet Refusjoner infrastruktur Utlån Refusjoner/tilskudd Bruk av bufferfond/disposisjonsfond Bruk av forvaltningsfond Bruk av lån VAR-prosjekter Bruk av lån øvrige prosjekter Hvorav ca. 40 mill. kr. er ubrukte lånemidler fra Sum finansiering Finansieringsbehov Rådmannens forslag til investeringsstrategi innebærer en brutto investeringskostnad på 278,4 mill. kr. de neste 4 årene inkl. VAR-investeringen. Eksklusiv VAR-investeringer er brutto investeringskostnad på 180,8 mill. kr. Investeringene fordeles slik Egenkapital KLP 3,6 mill. kr IKT 2,8 mill. kr. Skole og barnehage 22,6 mill. kr. Helse og omsorg med 24,0 mill. kr. Kirker/Ægir 5,5 mill. kr. Bolig, næring og samferdsel 45,6 mill. kr. Jøstenøya utbygging 77,1 mill. kr. VAR-sektoren 97,6 mill. kr. Nærmere beskrivelse av prosjektene finnes under investeringer, og detaljerte opplysninger om det enkelte prosjekt fremkommer i skjema investeringsprosjekter. Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå i budsjett-tallene og i framdrift. Usikkerheten er normalt størst tidlig i et prosjekt og reduseres for hver fase prosjektet gjennomgår. Noe usikkerhet kan fjernes helt mens annen usikkerhet ikke kan styres. Utlån og avdrag Lånerammen for startlån settes til 3 mill. kr. i 2014, men øker til 5 mill. kr. årlig i resten av økonomiplanperioden. Rammen settes ut ifra etterspørsel og vil bli foreslått økt hvis søknadsmassen øker. Det er utlånsmidler til gode ved utgangen av 2013, som kan benyttes i Utlån pr. nov er 24,7 mill. kr. Startlån er et virkemiddel som skal gjøre unge, vanskeligstilte og andre i stand til å komme inn i boligmarkedet. Hitra kommune har brukt startlån for å tilrettelegge for aktuelle brukere gjennom mange år, og for å gi en stabil bosituasjon til arbeidsinnvandrerne. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd, egenkapital eller opptak av lån. Opptak av lån påfører driftsbudsjettet framtidige rente- og avdragskostnader. Rente- og avdragskostnader knyttet til startlån og VARinvesteringer finansieres gjennom brukerbetalinger. For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 21

22 anbefaler rådmannen en egenfinansiering av øvrige investeringer et snitt på minst 40 prosent i slutten av handlingsperioden, som videreføres i neste planperiode. Tilskudd Det er etablert ulike støtteordninger for å stimulere kommunene til å investere. Viktigste tilskudd er Husbankens tilskudd til opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidler til idrettsbygg og anlegg er viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningene er at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigstilt. I denne perioden er det ikke budsjettert med tilskudd, da ingen av investeringene er innen nevnte kategoriser. Salgsinntekter Det er budsjettert med salg av tomter og refusjon av kostnader til infrastruktur med til sammen 43,1 mill. kr. totalt i 2015 opsjon Marine Harvest- tomta er ikke medregnet. Ytterligere inntekter forventes, men kan ikke beregnes i denne perioden. Bruk av fond Tidligere økonomiplaner forutsatte at utbygging av Livsstil- og folkehelsesenteret skulle finansieres ved bruk av forvaltningsfondet. Denne finansieringen er videreført i dette handlingsprogrammet (årsbudsjett 2014). I tillegg er finansieringen av Ægir videreført med bruk av bufferfondet (disposisjonsfond), ut fra at dette er et tilskudd til etablering. Bruk av lån Det er budsjettert med et samlet låneopptak på 76 mill. kr., eksl. Startlån i Av dette skal 21,6 mill. kr. til VAR-investeringer. Balanse Balanseregnskapet viser verdien av kommunens eiendeler og hvordan disse er finansiert, enten ved lån og/eller egenkapital. Det utarbeides ikke i budsjettet fullverdig balansebudsjett, men drifts- og investeringsbudsjettet påvirker balanseregnskapet. Gjennomførte investeringer øker verdien av bokførte anleggsmidler i balansen, mens årlig avskrivningskostnad reduseres anleggsmidlenes bokførte verdi. Gjeld og egenkapital Lånegjeld Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 22

23 Hitra kommune hadde ved utgangen av ,7 mill. kr. i lånegjeld, ved utgangen av 2012 var lånegjelden på 487 mill. kr. I 2013 er det foretatt et låneopptak på 90 mill. Ut fra konsekvensjustert budsjett vil kommunens lån (unntatt etableringslån) utvikle seg slik Utvikling gjeld, renter og avdrag Total Låne- Avdrag Gjeld Gjeld Start- Rente Rente-/ gjeld opptak selvkost rentekomp. Utlån lån nivå avdragsfond Pr ,75 % ,75 % ,75 % ,75 % Pr Lånegjeld selvkost Startlån Rentekompensasjon Utlån Netto rentebærende gjeld som påvirker renter og avdrag Lån med kompensasjon utgjør for 2014 ca. 32 mill.kr. Kompensasjonen reduseres årlig i forhold til avdrag, hvilket innebærer en årlig reduksjon på rundt 1,5mill. kr. Renter og avdrag refunderes årlig fra Husbanken ut fra Husbankens snittrente pr. år. For skolebygg refunderes kun renter, ikke avdrag. Hitra kommune vil med en lånegjeld på 570 mill.kr. ligge høyt på skalaen. Avdragene er på et riktig nivå, men vil måtte justeres opp noe i løpet av perioden, ut fra hva de reelle investeringene blir, og til hvilke formål. I 2015 vil kommunen få salgsinntekter og refusjon av infrastrukturkostnader angående utbyggingen på Jøstenøya beregnet til 43,1 mill. kr i handlingsplanen. Salgsinntektene 31,7 mill. kr. anvendes til å nedbetale på lån, mens refusjonsinntektene på infrastrukturkostnader på 11,5 mill. kr. avsettes til ubundne kapitalfond. Lånegjeld vurdert i forhold til konsumprisindeks Lånegjeld Lånegjeld Lånegjeld konsumprisjustert Tabellen viser lånegjeldens verdi hensyntatt konsumprisindeks det enkelte år. Kommunenes fonds/gjelds utvikling Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 23

24 I økonomiplaner kan bruk av fond være aktuelt som finansiering av driften for å få driftsbudsjettet til å balansere, ut fra tanken om å oppnå et mest mulig jevnt driftsnivå når inntektsgrunnlaget svinger. Det er derfor nødvendig at kommunen har fond som dekker dette behovet. Kommunen har pr avsatt på fond kr som fordeler seg slik Bundne driftsfond kr Bundne kapitalfond Ubundne kapitalfond Disposisjonsfond De bundne fond er midler avsatt til bestemte formål, for eksempel tilskudd fra staten til særskilte formål. Kommunen kan ikke fritt disponere disse midlene. Disposisjonsfond består av buffer-, inflasjons-, rente og avdrags-, rente-/utbytte-, eiendomsskatt-, regnskapsoverskudd- og andre fond som er avsatt til bestemte formål. Rente- og avdragsfondet nå kr. 22,1 mill. kr. Ut over dette er det noe fondsmidler avsatt til ulike formål innen kultur samt til uforutsette formål. I planperioden er det i utgangspunktet ikke funnet rom for overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av investeringer som ikke kan/bør lånefinansieres, jfr. kommentarer under momskompensasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 24

25 Levende lokalsamfunn med fokus på folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling. Samfunnsutvikling fokusområde MÅLEKART - SAMFUNN Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Attraktive Tilstrekkelige og attraktive boligenheter > 40 bo- < 40 boboligtilbud (eneboliger, blokkleiligheter m.v.) enheter enheter for bosetting. - opplevelse av boligtilbud tilpasset ulike årlig årlig livsfaser og ulike behov med fokus på sentrumsnære boenheter Tilretttelegging Tilstrekkelige tilrettelagt areal for Til enhver Kan ikke for bedrifter næringsvirksomhet tid ha opp- dekke arbeidet og ledig næringsareal etterspørsel Samarbeid over kommunegrensene Felles strategisk Mangle inter- - Felles strategiplaner for næring næringsplan kommunal innen Orkdals- næringsplan regionen Atrraktivitet Tilrettelegging av aktiviteter og opplevelser Øke overnattings- Relativ nedgang for besøkende i øyregionen døgn og omsetning overnattingsdøgn - utvikling av nye tiltak detaljhandel og detaljhandel lik minimum landsgjennomsnitt Sentrumsutvikling Etablering av nye og Stagnasjon - nye møteplasser sjønære - levende sentrum på kveldstid opplevelses- og serveringstilbud inkl. overnatting Bidra med Produksjon av kortreist mat Opprettholde Stagnasjon bærekraftig matforsyning og og lokal matfornybar energi- produksjon Miljøfokus landbruksproduksjon produksjon på min. dagens nivå - Videreutvikle havbruksproduksjon Minimum opprett- Stagnasjon holde Hitras nasjonale andel Vindkraftproduksjon Beholde og Stagnasjon Redusere kommunens energiforbruk med videreutvikle Hitra Vindpark 20 % i planperioden 20 % 0-15 % Fremme god Gjennom Inter.reg.prosjektet skaffe data Besvarelse folkehelse som gir grunnlag for å si noe om helse % 0-69 % tilstanden i befolkningen. Fokusområde overvekt hentet utfra I tråd med eller Under utfordringer i helseprofiler. Statistikk fra bedre enn nasjonalt nasjonalt skolehelsetjenesten etter veiing/måling resultat resultat blant 9 åringer og 13 åringer - og ved sesjon. Måleindikatorene er satt ut fra den gjennomgangen kommunestyret hadde på DalPro når det gjelde de tre første utfordringene. Indikatorene kan være noe vanskelig å måle, men rådmannen har et ønske om å gi resultater så langt det lar seg gjøre. Ut fra dette vil målene måtte tilpasses i framtiden. Når det gjelder miljø og folkehelse er dette utfordringer som vil ha stort fokus i årene fremover og det vil være viktig å finne nye indikatorer etter hvert. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 25

26 Rådmannen har valgt å la målkartet for samfunnsområdet ha slikt innhold for 2014, for å ha et utgangspunkt, så vil erfaringer avgjøre innholdet for fremtiden. Noen av målene gjelder for 2014 mens de fleste vil gjelde for hele planperioden. Dette vil fremkomme i målekartene så langt det lar seg gjøre, 2014 vil være et prøveår, og det vil bli noe læring og feiling, målet er å utvikle kartene til å inneholde de årlige fokusmålene. Utvikling i antall innbyggere Ved utgangen av andre kvartal 2013 hadde Hitra kommune innbyggere, som er en økning på 41 personer fra I 2013 var økningen i folketallet 78, som utgjorde 1,8 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 57 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting innenlandske personer. Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er og vil være en utfordring som krever stor innsats, og spesielt for innenlandsk tilflytting er godt omdømme og markedsføring av våre styrker avgjørende: - Vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud - God tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter - Legge til rette for arbeid for ledsagere - Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud - Et godt kollektivtilbud - Ledige næringsarealer - Et rikt lag- og organisasjonsliv - Et allsidig kulturtilbud Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var per 1. januar 2013 på 15,2 prosent. Rundt 80 prosent av innvandrere kommer fra Europa. Diagrammet under viser hvilke land innvandrerne og deres etterkommer kommer fra, samt utviklingen fra 2008 til Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 26

27 Danmark Finland Island Sverige Bulgaria Estland Kroatia Latvia Nederland Polen Romania Litauen Storbritannia Russland Tyrkia Tyskland Ukraina Slovakia Tsjekkia Eritrea Marokko Afghanistan Filippinene Indonesia Thailand USA Brasil Andre land Innvandrere - sammenlignet 2008 og Befolkningssammensetning Alder Hitra Sør-Trøndelag Hele landet år 6,4 % 6,2 % 6,0 % 5,8 % 5,7 % 5,5 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 6-12 år 9,0 % 9,0 % 8,4 % 8,1 % 8,0 % 8,0 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 8,3 % 8,2 % 9,1 % 8,9 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % år 3,8 % 4,0 % 4,0 % 4,1 % 4,2 % 4,0 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % år 5,3 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % 4,7 % 5,1 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 5,1 % 5,1 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % år 58,7 % 59,3 % 60,1 % 61,1 % 61,5 % 61,0 % 61,9 % 62,2 % 62,4 % 62,5 % 62,7 % 62,8 % 61,2 % 61,5 % 61,6 % 61,7 % 61,9 % år 11,1 % 10,7 % 10,9 % 10,7 % 10,9 % 11,2 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,3 % 8,5 % 8,7 % 8,3 % 8,3 % 8,3 % 8,5 % 8,9 % 80 år + 5,6 % 5,5 % 5,3 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,3 % 4,2 % 4,2 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % 4,5 % 4,4 % Aldersfordelingen viser hvordan de ulike aldersgrupper er på Hitra i forhold til fylket og hele landet. Fordelingen viser fortsatt nedgang i gruppen 0-5 år, samt gruppen 6-12 år. Gruppen 80 + har stabilisert seg, men ligger likevel over snittet både i fylket og i landet. Bosettingsmønster pr : Pr Endring Endring pst. Krets Fillan krets ,8 % Barman krets ,5 % Fjellværøy krets ,5 % Strand krets ,4 % Kvenvær krets ,9 % Uoppgitt bosted ,0 % Sum ,1 % Tabellen viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Strand og Kvenvær krets i Befolkningsprognose Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva en kan forvente av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover i tid. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dette er den mildere Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 27

28 utviklingen, med middels nasjonal vekst, som viser en vekst som er basert på reell befolkning til Hovedtrekkene i utviklingen er: Jevn befolkningsutvikling frem mot 2035 Langt større alderskull når pensjonsalder (67-79 år) Vekst i aldersgruppen 80 år og eldre fra Det blir flere barn i barnehagealder fra , med noe økning i planperioden Antall elever i grunnskolen øker mot 2025, mens antallet videregående vil være ganske stabilt. Befolkningsvekst (SSBs prognose) Ved utgangen av tredje kvartal 2013 var folketallet 4 525, en vekst på 7 personer fra andre kvartal. Det forventes fortsatt vekst i årene som kommer, slik at folketallet vil kunne økes vesentlig fram mot Endr. prosent år ,1 % 6-15 år ,0 % år ,5 % år ,5 % år ,4 % år ,5 % 80 år ,9 % Sum ,0 % Denne framskrivningen er vesentlig lavere enn framskrivningen som SSB gjorde i 2011, noe som trolig skyldes mer fakta i forhold til innvandring. Utviklingen i vår kommune viser økning i elevtall ut over det som fremkommer i SSB`s tall. Gjennomgangen innen RO 2 viser utviklingen basert på faktiske tall. Tabellen over viser forventet økning, spesielt i gruppen 0-5 år og etter hvert 6-15 år. Eldre over 80 år øker ikke vesentlig før rundt 2030, men gruppen år øker forholdsvis fort og mye. Gruppene år øker mest og gir utfordringer innen bolig og derigjennom infrastruktur. Bolig- og arealplanlegging I gjeldende kommuneplan for perioden er det satt av arealer til næringsvirksomhet med rundt 2300 da og til nye boliger ca 400 da. Næringsutvikling Det er per 20. november 2013 registrert 1122 virksomheter på Hitra (alle registreringer i Brønnøysundregisteret), som er 87 flere enn på samme tid i Næringslivet hadde samme år en omsetning på kr 2,44 milliarder som var en liten nedgang i sammenlignet med kr 2,56 milliarder i Det var registrert 229 aksjeselskaper som hadde levert årsregnskap i Av disse hadde 64 % positivt driftsresultat. Det er i 2013 fram til 20. november registrert 28 nye aksjeselskaper i kommunen. Hovedtyngden av næringslivet er innen havbruk. De største oppdrettsselskapene er lokalisert på Ulvan, Hestvika og Dolmøya. De fleste bedrifter innen service- og handelsnæringen finnes i Fillan. Næringslivet er inne i en god vekst. I løpet av de siste 4 år har Hitra hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 3,2% i nye arbeidsplasser. Pendling Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 28

29 Det var 2249 sysselsatte med arbeidssted i kommunen i Hitras lokalisering i forhold til Fosen- og Orkdalsregionen gir liten pendling til/fra disse regionene. Det største antallet pendlinger skjer mellom Hitra og Frøya. I 2012 var det 375 utpendlinger og 331 innpendlinger. Det vil si 17% utpendling til andre kommuner. Arbeid og utdanning Andel sysselsetting av befolkningen år i pst Hitra Hitra Hitra Hitra Frøya Fylket Landet (som arbeider 5 timer eller mer per uke) Hele befolkningen 70,0 % 70,3 % 69,1 % 67,5 % 69,4 % 69,5 % 68,7 % Befolkningen ekslusive innvandrere 68,3 % 68,5 % 67,4 % 66,0 % 67,6 % 70,4 % 69,7 % Alle innvandrere 81,0 % 78,9 % 76,4 % 73,3 % 77,5 % 61,9 % 62,8 % Tabellen viser at 67,5 prosent av Hitras befolkning i alderen år er i arbeid pr. utgangen av 2012, herunder 73,3 prosent av innvandrerne. Arbeidsledighet Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Hitra Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des ,6 % 2,9 % 2,6 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 2,3 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 2,4 % 2,2 % ,9 % 2,6 % 2,3 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 2,1 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,7 % ,1 % 2,8 % 3,1 % 3,6 % 3,0 % 3,2 % 2,1 % 2,0 % 2,3 % Arbeidsledigheten viser en økning i 2013 i forholdt til årene 2011 og Pr. september 2013 er det til sammen 52 personer som er helt arbeidsledige, og utgjør 2,3 pst. av arbeidstokken. Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet har med bakgrunn i statistikk for Hitra for 2013 utarbeidet en folkehelseprofil med indikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen. Folkehelseprofilen for Hitra kommune ligger som vedlegg og vises på folkehelseinstituttets nettside På noen av indikatorer kommer Hitra bedre ut enn landsgjennomsnittet. Det gjelder befolkningsøkning, færre personer med grunnskole som høyeste utdanning og færre som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Hitra har negativ indikatorer sammenlignet med landet når det gjelder Et høyere antall eldre over 80 år Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet for øvrig Utbredelsen av type 2 diabetes målt ved bruk av legemidler Mål og tiltak må baseres på kunnskap og systematisk arbeid for å forebygge «helse» innenfor utfordringsområdene. Miljø Klima og luftforurensing Klimagassene i Hitra kommune utgjorde i 2007 ca. 2 prosent av samlet klimagassutslipp i fylket. Fordelt på antall innbyggere gir dette et utslipp på ca. 8 tonn CO2 ekvivalenter per innbygger. Hitra har satt som mål at utslipp i 2020 skal være maks tonn CO2 ekvivalenter. Energi Det stasjonære energiforbruket i Hitra er basert på elektrisitet og ved. Kommunen har satt mål om at det skal være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020 i forhold til Det er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med minst 20 prosent fra 2013 til Forbruk og avfall Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 29

30 På landbasis har mengden innsamlet husholdningsavfall økte innsamlingen mye fra den startet, men i 2012 har det skjedd en liten nedgang, da var det 424 kg kilo pr. husholdning, mot 426 kilo i Veksten flatet ut på landsbasis i 2011, og nå har Sør-Trøndelag også en utflating. Gjenvinningsgraden viser fortsatt en svak økning. Lokale utfordringer Formannskapet har vedtatt planstrategi for kommuneplanen , og det er nå satt i gang utarbeidelse av planprogram som skal fremmes for utlegging til offentlig ettersyn før jul i år. Planstrategien legger grunnlaget for en rekke sentrale tema og utfordringer som Hittersamfunnet står overfor. Hitra kommune har de siste årene opplevd både vekst i næringslivet og en tilflytting langt ut over det som man kunne forutsi i Hitra er blant de kommunene i landet som har hatt sterk fremgang i attraktivitet de siste årene og sammen med Frøya danner Norges nest mest attraktive region ( Attraktivitetsbarometeret 2011, Telemarksforskning). Dette grunnlaget gir store muligheter for videre utvikling i samfunnet vårt. På samme tid skal vi huske at vi er en sårbar kommune. Hitra kommune har et noe ensidig næringsliv og all befolkningsvekst kommer fra utenlandsk tilflytting. Dette medfører at kommunen må være rustet for eventuelle endringer som kan komme raskt. Hitra kommune vil i arbeidet med kommuneplanen måtte ta tak i utfordringer på samme tid som man skal jobbe med å bli enda mer attraktiv for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det derfor ønskelig at man kommer frem til felles målsettinger for kommunen og at man i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller. Loven skal legge til rette for langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal sette mål og ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelseloven og folkehelsearbeidet i Hitra kommune skal være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens enheter, tjenesteområder arbeidsplasser, frivilligheten og andre samfunnsaktører. Folkehelse vil få et særlig fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Boligpolitiske utfordringer I gjeldende kommuneplan er det ikke særlig fokus på boligpolitikk direkte, men mer indirekte. Det ble i 2010 utarbeidet en egen boligplan hvor hovedmålene er: God boligforsyning og et godt boligmarked Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere God og effektiv byggeprosess blant annet med flere bygge tilsyn Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlig boliger Målene oppsummeres slik: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 30

31 Hitra kommune har ulike boligtyper: Omsorgsboliger av ulike typer og størrelser, boliger for utleie og tjenesteboliger. I tillegg har kommunen ledige tomter på alle deler av øya. Det er nå ferdigstilt et nytt tomteområde i sentrum. Boligmassen skaper utfordringer i forhold til etterspørsel etter boliger tilpasset ulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge, førstegangskjøpere og «re-etablerere» og for en-persons husholdninger. Hitra kommune har arealer for videre boligbygging ulike steder i kommunen, som må ses i sammenheng med kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur og næringsutvikling. En utfordring er at de fleste regulerte områdene er private, og dermed avhengig av grunneiers initiativ. Det er nødvendig å understreke at befolkningsveksten ikke er avhengig av boligbygging alene, men også av at en del av boligene i grendene står tomme eller brukes som fritidsbolig. Hitra kommunes utfordringer innen det boligpolitiske området er svært sammensatt, og vil kreve både utredninger knyttet til hvilke styringsmuligheter kommunen har, samt en gjennomgang av kommunens arealpolitikk og øvrig kommunal virksomhet. Boligpolitikken vil derfor være et viktig tema i kommuneplanarbeidet. Boligsosiale utfordringer Boligsosialt arbeid omfatter kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som skal bidra til at vanskeligstilte personer og husstander med behov for bistand kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper eller geografisk avgrensede områder. Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Hitra kommune skal ha en effektiv boligkjede som har fokus rettet mot rehabilitering og mestring av egen livssituasjon, slik at den enkelte på sikt kan komme inn i det ordinære boligmarkedet. Boligprogram Hitra kommune deltar i to boligprosjekter, Boligetablering i distriktene og PAL Passivhus og Aktiv læring, som er i regi av ByggOpp. Boligetablering i distriktene Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken inviterte landets distriktskommuner til å søke om å være med i et tre-årig prosjekt kalt Boligetablering i distriktene, med søknadsfrist 1. mars Målet med satsingen er å bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. En viktig del av satsingen er etablering av en ny tilskuddsordning. I utlysingen ble det også lagt vekt på at grunnlaget for utvikling av attraktive lokalsamfunn i stor grad vil ligge i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og effektiv og god kommunal service. Et godt boligtilbud vil igjen være en forutsetning for å sikre kvalifisert arbeidskraft og bidra til vekst kommuner ville bli valgt ut. Hitra kommune søkte om å få være med i dette prosjektet, og grunnlaget for søknaden var det vedtatte Boligprogrammet I korte trekk ble behovet for bolig til unge, innflyttere og arbeidsinnvandrere slått fast. Det ble redegjort for en ekspansiv næringsutvikling i kommunen, for den store tilflyttingen, at Hitra er en stor hyttekommune og høy boligbygging, særlig i Fillan. Utfordring er mangel på ulike typer boliger, både størrelser og pris, noe som kan hindre ønsket utvikling i kommunen. Dette munnet ut i følgende begrunnelse for ønsket om å være med prosjektet: - få til en mer variert boligbygging som støtter næringsutvikling og tilflytting - få kunnskap om hvordan andre vellykkede kommuner har håndtert sine boligutfordringer - bidra med det vi kan om boligprogram til andre kommuner Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 31

32 - få tilskudd som bidrar til å realisere byggeprosjekter i kommunal og privat regi Hitra kommune ble en av 12 distriktskommuner i landet som ble valgt ut, derav en av tre i Trøndelag! (Grong, Flatanger og Hitra). PAL - prosjektet PAL - prosjektet er et nasjonalt pilotprosjekt som innehar alle Husbankens kjerneområder; boligsosialt, miljø og universell utforming og i tillegg et kompetanseløft for byggfagene i vgs. BOLIGSOSIALT moderne og rimelige utleieboliger med høy kvalitet til vanskeligstilte i kommunen MILJØ bygges som passivhus med full universell utforming og et ekstremt lavt energibehov KOMPETANSELØFT lærere og elever ved den lokale videregående skolen lærer å bygge framtidens boliger og bygge bransjen deltar. Kort sagt: PAL-prosjektet går ut på at elever på byggfag bygger passivhus på oppdrag fra kommunen. Fra 2015 har regjeringen signalisert at passivhus blir standard i byggeforskriftene. Dette gjør at elevene lærer seg å bygge etter fremtidens byggeteknikk og gir kommunen billige boliger både i forbindelse med bygging og drift. Vårt samarbeid er med Hitra Videregående skole, STFK og opplæringsnemda for byggfag. Samfunnssikkerhet Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende prosesser og planverk for å gi læring og styring. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført i En ny ROS-analyse planlegges gjennomført i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel i 2013/2014. Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2010, der scenariet var Bortfall av elektrisk kraft resulterte i et godt evalueringsresultat. Informasjon til innbyggerne om samfunnssikkerhet/beredskap er tilgjengelig på kommunens nettsider. Medvirkning Fokusmål Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 32

33 Innbyggere som aktivit deltar i samfunnsutviklingen MÅLEKART - MEDVIRKNING Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Stimulere til Raskt service og svar på henvendelser til % 0-94 % deltakelse og Hitra kommune. medvirkning ref. bedre.kommune.no Gode internettsider som kommuniser med 85 % 0-84 % innbyggerne ref. bedre.kommune.no Utvikle gode arenaer/treffsteder med sikte Gjennomfører Under på bedre integrering av tilflyttere, i sam- min. 3 3 arrangement arbeid med frivilligheten. arrangement med integrering i fokus Tilrettelegging Hver enhet (med egen enhetsleder) har 100 % 0-94 % for frivilligheten etablert minst ett nytttiltak med frivillig sektor. ref. bedre.kommune.no Organisasjonenes opplevelse av 4, ,9 kommunen som god tilrettelegger for frivillighet ref. bedre.kommune.no Utfordringene og måleindikatorene er satt ut i fra den spørreundersøkelsen som skal gjennomføres i 2013, innbyggerundersøkelsen. Denne vil gi grunnlag for å vurdere resultater på måleindikatorene. Når resultatet for 2014 skal vurderes vil rådmannen ha et godt utgangspunkt for mulig identifisering av områder med risiko for manglende måloppnåelse. Status Frivillighet Hitra kommune gir 4 ulike typer tilskudd til frivilligheten. Det er: o Tilskudd til idrettsformål drifts og anleggsstøtte o Tilskudd til kulturformål - driftsstøtte o Tilskudd til kulturformål prosjektstøtte (ble også gitt til idrettsformål i 2012 og 2013) o Tilskudd til festivaler og lokale spel Tilskudd til idrettsformål - driftsstøtte 14 idrettslag og organisasjoner fikk en drifts- og anleggsstøtte på kr fra kommunen i Tilskudd til kulturformål - driftsstøtte 11 lag- og organisasjoner som driver med kulturformål ble gitt et tilskudd på kr i Tilskudd til kulturformål - Prosjektstøtte Kommunen gav også tilsagn om kr i støtte til ulike prosjekter innenfor kultur- og idrett i Tilskudd til festivaler og lokale spel 2 festivaler/lokale spel fikk til sammen kr i støtte i Driftstilskuddet til frivillige lag og organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg. I tillegg har kommunen dekket vann- kloakk og renovasjonsgebyr tilsvarende ca kr. Samlet støtte til lokale lag og foreninger i 2013 er ca kr. Samarbeidsorganer Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 33

34 En rekke foreninger og lag har paraplyorganisasjoner/fellesråd. Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Det er flere fellesråd i Hitra. Disse er kommunenes samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidet med kommunalt planarbeid. Hitra idrettsråd Hitra musikkråd Hitra kirkelige fellesråd Hitra næringsforening Lokale utfordringer Stimulere til deltakelse og medvirkning Medvirkning er et demokratisk prinsipp og en forutsetning for å kunne påvirke beslutningsprosessene. Begrepet medvirkning brukes i offentlig sammenheng både i forhold til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Medvirkning handler primært om innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er tatt inn under området Brukere. Deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet vektlegges fra kommunens side både gjennom medvirkning i lokalsamfunnet generelt og i de politiske beslutningsprosessene. For å ivareta de politiske beslutningsprosessene er det etablert kommunale råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. De administrative medvirkningsprosessene omfatter tilrettelegging for åpenhet og involvering i kommunens planprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte krav om offentlig ettersyn og høringer, eller gjennom konferanser eller andre tiltak rettet mot de berørte aktører. Hitra kommune er i ferd med å implementere en revidert kommunikasjonsstrategi. Denne revideringen ivaretar E-kommune 2012 sin målsetting å bidra til dialog og medvirkning. Elektrisk kommunikasjon skal være den primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggerne og kommunen. Det legges opp til å iverksette tiltak som stimulerer til å gjøre det enkelt for innbyggerne å delta aktivt i også de demokratiske prosessene. Innbyggermedvirkning må få et sterkt fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Kommuneloven krever medvirkning og det er lovfestet at det i planarbeidet skal sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Kommunens ønske er å stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning, og har ansvar for å legge til rette for størst mulig representativitet i medvirkningsprosessene. For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene er Det opprettet politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. To slike råd er lovpålagte og benyttes i arbeidet med strategiske styringsprosesser som for eksempel kommuneplanen samt politiske saker som behandles av komiteene eller kommunestyret. Eldrerådet er opprettet i henhold til lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og er et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder eldres levevilkår. Rådet består av 5 medlemmer med vara, og et flertall av medlemmene skal være alderspensjonister. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet i henhold til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne med mer. Rådet er et Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 34

35 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. rådgivende organ for kommunestyret, og skal få til behandling saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av fem medlemmer med vara. Hovedgruppen rullestolbrukere, hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmede og skjult funksjonshemming skal være representert med faste medlemmer. Hitra ungdomsråd Består av 8 representanter fra 9 trinn til 1. vgs, og har fast møte 1 gang pr. mnd. Ungdomsrådet tar opp saker som ungdommen synes er viktig, og fordeler støtte til rusfrie ungdomsarrangement på Hitra. De skal også være med på Sentrumsplan for Fillan og barnetråkkregistreringen. 3 av ungdommene deltok på Ungdommens Fylkesting i oktober Det er flere fellesråd i Hitra. Disse er kommunenes samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidet med kommunalt planarbeid. Hitra idrettsråd Hitra musikkråd Hitra kirkelige fellesråd Hitra næringsforening Brukere Fokusmål MÅLEKART - BRUKERE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år God kvalitet Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4, ,4 ref. bedre.kommune.no Tilgjengelige Tilfredshet med tjenestetilbud i kommunen 4, ,4 tjenester ref. bedre.kommune.no Opplevd god service 4, ,4 ref. bedre.kommune.no God bruker- Opplevd god brukermedvirkning i 4, ,4 medvirkning henhold til innbyggerundersøkelse ref. bedre.kommune.no Utfordringene og måleindikatorene er satt ut i fra den innbyggerundersøkelsen som gjennomføres i Denne undersøkelsen vil gi grunnlag for å vurdere resultater på måleindikatorene. Når resultatet for 2014 skal Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 35

36 vurderes vil rådmannen ha et godt utgangspunkt for mulig identifisering av områder med risiko for manglende måloppnåelse. Brukermedvirkning Hitra kommune har fra høsten 2012 iverksatt systematiske brukerundersøkelser, i tillegg til brukerundersøkelser i grunnskolen som har pågått i flere år. Elevundersøkelsen for skolene i Hitra er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitets-vurderingssystem, hvor elevene i den norske skole får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen gjennomføres årlig og er obligatorisk for 7. og 10. trinn i grunnskolen. Målgruppen for resultatene er lærere, skoleledere, foreldre, skoleeiere og nasjonale myndigheter, både politisk og administrativt nivå. Ved utarbeidelse av kommunal planstrategi skal det foretas en drøftelse av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i kommunestyrets valgperiode. I den forbindelse ble det høsten 2011 gjennomført en evaluering av gjeldende kommuneplans hovedmål og tilhørende delmål gjennom en bred brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen ble rettet mot hele befolkningen, ansatte i kommunen, representanter for lag og foreninger, samarbeidspartnere innen oppvekst samt fritidsboligeiere. Svarprosentene varierte, men var lave, og har dermed noe usikkerhet i seg. Likevel gir undersøkelsen svar om hva som har vært bra med samfunnsdelens hovedmål og hva det ikke har lyktes med. Dette gir et godt grunnlag for å drøfte strategiske valg som skal framkomme i planstrategien. Utfordringer Ut fra erfaring og analyse er utfordringene definert slik God kvalitet på tjenestetilbudet Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning God kvalitet på tjenestetilbudet Det er en målsetting å levere gode tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Det arbeides systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester, gjennom at det settes mål og resultatene følges opp for å forbedre og videreutvikle tjenestene. Brukerundersøkelser vil bli delvis gjennomført i 2012 og fra 2013 iverksettes brukerundersøkelser innen alle tjenesteområder, hensikten er å forbedre tjenestetilbudene og ha tilfredse brukere. Sentrale myndigheter har stadig større fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for mange kommunale tjenester, mens Utdanningsdirektoratet rapporterer en rekke kvalitetsindikatorer knyttet til grunnskoleopplæringen. I tillegg har Helsedirektoratet bygd opp enkelte kvalitetsindikatorer innen helse og omsorg. Utviklingen i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer vil bli fulgt nøye, slike indikatorer utgjør viktige verktøy i videreutviklingen av kommunens tjenestetilbud. Systematisk sammenligningen med andre kommuner og deltakelse i ulike nettverk er viktig i dette arbeidet. Tilgjengelige tjenester Hitra kommune vektlegger at brukere og innbyggere på en brukervennlig måte kommer i kontakt med kommunen og får raske svar på spørsmål og henvendelser. Digital kommunikasjon skal være den primære informasjonskanalen mellom innbyggere og kommunen, først og fremst gjennom nettsidene og e-post. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 36

37 Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvars-områder og politiske saker. Gjennom gode nettsider sikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning, som har vært et ønske i mange år. Servicetorget yter tjenester til innbyggere og brukere i tillegg til informasjonen som finnes på kommunens nettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk. Hitra kommune kommer ikke ut på topp i Forbrukerrådets test av kommunens service og tilgjengelighet, men dette har stadig fokus og blir bedre og bedre. God brukermedvirkning Begrepet medvirkning benyttes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbygger- Medvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Innbyggermedvirkning er beskrevet under kapittel et Medvirkning foran, mens brukermedvirkning beskrives nedenfor. God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere effektive tjenester til brukerne. Brukerdialog blir benyttet som en samlebetegnelse på dialog mellom innbyggere og brukere på den ene siden, og de folkevalgte og administrasjonen på den andre siden. Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser er sentrale elementer i Hitra kommunes brukerdialog, som skal sikre god medvirkning fra brukerne. Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene vil bli fulgt opp i styrings-dialogen mellom enhetslederne og rådmannen/kommunalsjefene. Enhetslederne har et særlig ansvar for å drøfte resultatene for egen virksomhet med ansatte, tillitsvalgte og brukere, samt analysere og følge opp resultatene for kontinuerlig å videreutvikle og forbedre tjenestene. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 37

38 Motiverte og kompetente medarbeidere Medarbeidere Fokusmål MÅLEKART - MEDARBEIDERE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer ref. bedre.kommune.no resultat resultat år Godt arbeids- Medarbeidertilfredshet 90 % 0-89 % miljø Deltakelse i medarbeider- 90 % 0-89 % undersøkelse Årlig økning i tilstedeværelse Minst 0,5 %-poeng 0-0,4 % egen fraværsstatistikk bedre enn foregående år God medvirkning Opplevd god medvirkning og og medbestemm- medbestemmelse else - kjennskap til enhetens mål 100 % 0-99 % Nødvendig Har nødvendig kompetanse til å kompetanse utføre arbeidsoppgaver på egen arbeidsplass 90 % 0-89 % God ledelse Opplevd god ledelse Trives med leder og kollegaer på enheten ,9 Beholde Øke avgangsalderen i gruppen Minimum seniorer i år 50 % av denne 0-49 % arbeid gruppen står i jobb til fylte 67 år Heltidskultur Reduksjon i andelen medarbeidere Min. 10 % nedgang i Økning i andelen som har uønsket deltid forholdtil dagens som har andel. uønsket deltid Utfordringene og måleindikatorene er i hovedsak basert på at det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelse i Status Årsverksutvikling RO ,0 1,0 RO 1 18,1 22,0 17,6 18,8 21,9 22,9 23,1 21,2 RO 2 126,1 133,3 125,8 127,6 136,5 138,4 137,3 134,5 RO 3 139,8 138,4 119,9 126,0 136,1 135,6 143,8 145,9 RO 4 14,2 12,4 11,2 11,6 11,5 11,5 12,7 11,6 RO 5 8,0 8,0 7,0 8,0 9,6 9,6 10,0 10,6 RO 6 31,6 28,4 27,3 28,8 29,1 29,1 29,0 28,1 Totalt 337,8 342,5 308,8 320,8 344,7 347,1 356,9 352,9 Tabellen viseren reduksjon fra 2013 til 2014 med 4 årsverk, som skyldes: RO 1 reduksjon skatt 2,8 ÅV, samhandlingsreformen 1 ÅV, personal økning 0,5 ÅV, kommuneplanlegger 0,5 ÅV, till.valgte 0,2 ÅV.

39 RO 2 reduksjon totalt 2,8 ÅV, som en følge av om fordelinger innen rammeområdet. Grunnskole/SFO reduksjon 5,5 ÅV, barnehage økning 3 ÅV, samt PPT reduksjon 0,5 ÅV. RO 3 økning ressurskrevende brukere og asylmottak med til sammen 7,1 ÅV, samt reduksjoner på de ulike enhetene med 5 ÅV. RO 4 overføring 1 ÅV byggeleder, nedgang oppmåling 0,5 ÅV, reduksjon byggesak 0,5 ÅV til boligprosjekt, kommuneplanlegger 0,5 ÅV overført RO 1. RO 5 0,6 ÅV økning kulturskolen for 1. halvår. RO 6 overføring mellom RO 4 og RO 6 1 ÅV. Alderssammensetning Gjennomsnittsalderen for ansatte er 42,8 år, unntatt lærerne. Tjenesteområdene har ulike utfordringer knyttet til rekruttering, livsfase og arbeidsmiljø. Sykefravær Fraværet de siste viser både oppgang og nedgang, og snittet i 2013 er ved utgangen av oktober på 9,2 %. Sykefraværet i Hitra er over landsgjennomsnittet. Korttidsfraværet utgjør 1/4 av fraværet, mens langtidsfraværet over 16 dager utgjør ¾ for Det egnemeldte fraværet økte fra 12 til 15 prosent av fraværet. Det legemeldte fraværet utgjør 75 prosent. Det er endringer i langtidsfraværet som gir størst utslag på det totale sykefraværet. I Hitra kommune utfører kvinner 84 prosent av mulige dagsverk, mens menn utfører 16 prosent. Ansatte i tjenesteområdene Oppvekst og Helse og omsorg utgjør henholdsvis 38,5 og 40,3 prosent av andelen medarbeidere i kommunen. Sykefraværsutviklingen i disse tjenesteområdene påvirker i stor grad det samlede sykefraværet. Enhetsområde Helse og omsorg har over tid det høyeste fraværet. Strategier og tiltak for å redusere sykefraværet må ta hensyn til at en kommune er en stor kvinnearbeidsplass der den største andelen er knyttet til omsorgsyrker. Kompetanse Kompetanse er et nøkkelord for organisasjonen Hitra kommune. Det finnes ikke en total oversikt over ansattes kompetanse, men det er tatt i bruk en modul i lønnssystemet hvor den enkelte ansattes kompetanse blir Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 39

40 registret. Dette vil gi en total oversikt over ansattes kompetanse. Innen helse og omsorg er de ansattes kompetanse registrert, og den viser at 25 prosent har høyskoleutdanning og ca 60 prosent fagutdanning. Uønsket deltid Uønsket deltid er utbredt i helse- og omsorgssektoren, og er knyttet opp mot turnus og helgearbeid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre ønsker en høyere stillingsandel. Pleie- og omsorgstjenesten har prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak som: - Vikarpool - Økt grunnbemanning - Mer helgearbeid gjennom hinkturnus Tiltakene har gitt resultater, Hitra kommune er den kommunen med minst uønsket deltid i Sør-Trøndelag. Gjennomsnittlig aktuell deltid pr er 73,5 % i Hitra kommune, mens Sør-Trøndelag ligger på 71,55 %. Medarbeidertilfredshet Arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført ved alle enheter i Hitra kommune i 2010, det er samme undersøkelse som ble gjennomført i årene Undersøkelsen er en arbeidsmiljøprofil på den enkelte avdeling og resultatenhet. I 2014 gjennomføres en ny arbeidsmiljøundersøkelse for hele organisasjonen. Oppfølgingen skjer gjennom en arbeidsmiljødugnad på alle arbeidsplasser med presentasjon, informasjon og gruppearbeid, som resulterer i tiltaksplaner, og som et fast HMS-punkt ved hvert personalmøte. Tiltaksplanen skal evalueres og oppdateres forløpende. Arbeidsmiljøprofilen for hele Hitra kommune viste at de aller fleste ansatte trives godt på jobben og at det er gode samarbeidsrelasjoner, spesielt med nærmeste kollegaer, men også med nærmeste leder. Imidlertid viser også profilen at det er forbedringsmuligheter innen arbeidsmiljøet og ved at det settes fokus bidrar det til forbedringer, det vises ved at resultatene for 2007 var bedre enn for Resultatet for 2010 var på tilnærmet samme nivå som i Myndiggjorte medarbeidere har vært en av ledelsesfilosofiene, og lederne har vært lært opp til å drive sin ledelse gjennom refleksjon. Det innebærer at alle medarbeidere skal ta del og bidra når det gjennomføres diskusjoner/endringer/effektivisering på enhetene, leder skal lytte og trekke konklusjoner, samt vise omtanke for sine medarbeidere. I dette ligger også at medarbeidere skal informeres, slik at medarbeidernes forventninger i større grad blir sammenfallende med hva som skjer og hva de får. Tydelighet, direktehet og handlekraft er viktig for ledere samt vilje til å ta kritikk på en konstruktiv måte. Medvirkning og medbestemmelse Medvirkning og medbestemmelse skjer gjennom inkludering av ansatte, spesielt i saker som angår arbeidsmiljø og egen arbeidssituasjon. Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse gjennom faste dialogmøter en gang månedlig mellom kommunens ledelse og arbeidstakerorganisasjonen. Videre gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og gjennom medbestemmelse i enhetene. Partssammensatt utvalg Personalutvalg består av formannskapets 5 medlemmer og 2 hovedtillitsvalgte. Det er også etablert vernetjeneste i hele organisasjonen, som er delt opp i verneområder, med et verneombud for hvert verneområde. Verneombudene utgjør sammen med hovedverneombudet vernetjenesten, som har spesielt ansvar og fokus for HMS. Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansattes medvirkning innen arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold, og for utvikling av gode tjenester for innbyggerne og brukerne. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 40

41 Fornying og utvikling av de offentlige velferdsordningene er hovedmålet i Stortingsproposisjonen for En mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta er også en del av målet, og en sterk offentlig sektor. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Hitra kommune har et ansvar for at organisasjonen leverer gode tjenester, og må legge til rette slik at alle elementene blir ivaretatt. Kvalitet og kompetanse er stikkordene. Samtidig er det viktig å merke seg at kommunen har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester, det betyr at tjenestene kan utføres av andre, men at kommunen har et hovedansvar. Videreutvikling av samarbeidet med Frivilligsentralen og alle andre som driver frivillighet er både riktig og nødvendig. Helhetstenking, samarbeid og fleksible opplegg er de bærende elementene, samt økonomisk bærekraft. De økonomiske fakta fremkommer av skjema 1 C og I D bakerst i dokumentet. Der fremkommer at inntektene i årene fremover øker svært lite, og at driftsnivået derfor er for høyt, da lønns- og prisutvikling er høyere enn inntektsøkningen. Tiltakene for det enkelte rammeområde fremkommer under rammeområdenes kommentarer. Lokale utfordringer Utfordringene i forhold til medarbeidere defineres slik Godt arbeidsmiljø Nødvendig kompetanse God ledelse God medvirkning og medbestemmelse Godt medarbeiderskap Omstilling Kommunene er bærebjelken i velferdssamfunnet og har et særlig ansvar for infrastrukturen, som både innbyggerne og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggerne og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger er avgjørende. Gapet mellom kommunens ressurser og forventningene fra omgivelsene kan oppleves som store, men her gjelder det å kommunisere og erkjenne fakta, slik at misforståelser kan unngås. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er medarbeiderne som: - gir kvaliteten i tjenestene - gir kraft til utviklings- og nyskapingsarbeidet - hver dag er viktige omdømmebyggere. Godt arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø måles gjennom medarbeidertilfredshet og tilstedeværelse. Medarbeiderundersøkelsene viser gode tilbakemeldinger på arbeidets innhold, samarbeid, ledelse, kompetanse og faglig utvikling og Medarbeiderundersøkelser skal gjennomføres i hele organisasjonen i 2014 og videre hvert annet år. Hensikt: Gi den enkelte enhet et videre grunnlag for prosess på arbeidsplassen omkring konkrete forbedringstiltak - bidra til å vurdere den enkelte enhetsleders resultatoppnåelse - Gi kommunen et samlet bilde av medarbeidernes syn på sin arbeidssituasjon som grunnlag for videreutvikling av lokal arbeidsgiverstrategi - Sammenheng mellom medarbeidertilfredshet og kvalitet på tjenestene Et systematisk HMS-arbeid innebærer gode systemer for internkontroll, medarbeiderundersøkelser, avviksrapportering/-behandling og lukking av avvik. Krever aktive HMS-utvalg og en aktiv vernetjeneste. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 41

42 Økt tilstedeværelse/nærvær Hitra kommune har vært IA-bedrift siden 2001 og fornyet avtalen i 2011 hvor det ble laget nye lokale IA-mål. IA-kontakten bistår kommunen med god, praktisk bistand i arbeidet med oppfølging av sykefravær, tilbyr opplæring i nye rapporteringsordning og mulighet for deltakelse på lokale kurs som er viktig for å skaffe kompetanse til å håndtere nye regler. Økt nærvær fikk sterkt fokus gjennom et prosjekt i samarbeid med KS med tema nærværsarbeid. Prosjektet ble gjennomført i 2010/2011 med i alt 4 samlinger hvor ledere på alle nivå deltok. Med virkning fra har kommunen bedriftshelsetjenesteordning for alle ansatte. Andre tiltak kommunen praktiserer er å gi samtlige medarbeidere gratis svømmetimer i kommunens svømmehall, og i tidsrommet til gjennomføres et prosjekt i samarbeid med NAV hvor medarbeidere i kommunen tilbys gratis akupunktørbehandling som et nærværs-/sykefraværstiltak. Det er lagt inn mer ressurs på opplæring og oppfølging av at riktig og rettidig fravær- og ferieavvikling skjer i hele organisasjonen. Kommunen har investert i Kvalitetslosen, et system for å registrere og følge opp avvik knyttet til HMS. Til tross for at medarbeidere i Hitra kommune gir gode tilbakemeldinger på medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø, har dette ikke hatt den ønskede effekten på sykefraværet. Sykefraværsutviklingen er dårligere enn landsgjennomsnittet for kommunene og har et utvikling sammenlignet med andre kommuner som ikke er positiv. Et felles trekk med øvrige kommuner er forskjellene i sykefravær mellom tjenesteområdene, og mellom kvinner og menn. 88 prosent av dagsverkene utføres av kvinner. På landsbasis har kvinners sykefravær økt med nesten 70 prosent de siste 30 årene. Sykefraværet blant menn har vært stabilt. Kvinners økte sykefravær har skjedd parallelt med økt yrkesdeltagelse. Den økte kvinnelige yrkesdeltagelsen gjelder i vesentlig grad offentlig sektor. Forskjellen i sykefravær og uførhet for kvinner og menn de siste årene har fått liten oppmerksomhet. Nødvendig kompetanse Kompetanseutvikling Det satses offensivt for å beholde våre dyktige medarbeidere, som gis muligheter for økt kompetanse og egenutvikling. Systematisk kompetanse- og fagutvikling, ny teknologi og innovasjon er nødvendig for å møte stadig strammere arbeidsmarked og nye krav. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering. Ansattes kompetanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalder økes og sykefraværet reduseres. Rekruttering Dessuten skal vi øke innsatsen på profilering av Hitra kommune slik at vi fremstår som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet og blant studenter/elever. I planperioden vil vi prioritere å være synlig på relevante arenaer og få frem de fordelene kommunen kan tilby. Det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres, de gode kollegiale forholdene og de dyktige lederne som medarbeider-undersøkelser viser, blir viktig i tillegg til å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Dette er nødvendig for å avhjelpe mangelen på lærere i grunn- og ungdomsskolen, som er den største utfordringen akkurat nå. Det vil også være behov for økt rekruttering innen helse og omsorg med hensyn til kvalifisert personell. En langsiktig rekrutteringsstrategi skal igangsettes. I forbindelse med dette arbeidet må det samordnes nøkkeltall for å analysere rekrutteringsbehovet innen alle tjenesteområdene samt i administrasjonen. Rekrutteringsarbeidet er et sentralt strategisk område og krever helhetlig tenking og gjennomføring. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 42

43 For å levere gode tjenester må kommunens også satse på innovasjon i oppgaveløsning og organisering av arbeidet, og i større grad rekruttere begge kjønn. Rekrutteringsstrategien innebærer å styrke og videreutvikle samhandling med eksterne aktører, både utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Lærlingordningen er viktig del av dette, og Hitra kommune har i lærlingeplasser, disse fordeles med henholdsvis 5 i helsefagarbeid, 4 i barne- og ungdomsarbeiderfag. Språkkunnskap er viktig for integrering av fremmedspråklige; både sosialt og for å delta i arbeidsliv og utdanning. Som er ledd i dette vil det defineres krav til norskkunnskaper knyttet til stillinger og serviceoppgaver. Dersom norskkunnskaper og andre relevante kvalifikasjonskrav er tilfredsstilt, vil det være mulig å tilrettelegge for ytterligere språkopplæring i arbeidstiden. God ledelse En forutsetning for at Hitra kommunes skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. Godt medarbeiderskap Aktive medarbeidere som er medansvarlige og etisk bevisste har stor betydning og vil få enda større fokus i årene som kommer. Satsningsområder i Systematisk HMS-arbeid - medarbeiderundersøkelse - arbeid med medarbeiderdrevet strategisk kompetanseplanlegging 2. Nærværsarbeid - Heltidskultur i pleie- og omsorg - Nye seniortiltak 3. Kompetanseutvikling - Innovasjon i oppgaveløsningen - Lederutvikling - Utdanningsstipend - Kompetansetillegg for etter- og videreutdanning - Samarbeidsavtaler med de videregående skolene og HIST - Oppbygging av kompetansenettverk kommunen, de videregående skolene HIST og andre. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 43

44 God økomomistyring og godt økonomisk handlingsrom Økonomi Fokusmål MÅLEKART - ØKONOMI Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år 2012 God økonomi- Avvik i forhold til budsjett på enhetene/ 0 % avvik Mer enn 0,75 % styring rammeområdene negativt avvik Godt økonomisk Brutto driftsresultat 4 % eller bedre Mindre enn 3,0 % handlingsrom Netto driftsresultat 1% eller bedre Mindre enn 1,0 % 2,80 % Andel investeringsprosjekter i vedtatt 0-19 % % årsbudsjett med tidsavvik Andel investeringsprosjekter i vedtatt 0-29 % % Handlingsprogram med tidsavvik Kostnadsavvik mellom vedtatt budsjett 0 % Større og regnskap i investeringsprosjekter Effektiv Andel utvalgte produktivitetsindikatorer % 0-70 % tjeneste- (KOSTRA) med bedre resultat enn produksjon gjennomsnittet for kostragruppe 3, Hemne og Frøya kommuner. Ut fra tidligere års resultater for fokusområdet har rådmannen valgt å ha fokus på disse utfordringene og måleindikatorene for Status Driftsbudsjettet Det anbefales av sentrale myndigheter at netto driftsresultat bør ligge på 3 5 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat i 2012 var 2,8 prosent, mens det i 2011 var 4,5 prosent. Netto driftsresultat de siste årene 8,0 % Netto driftsresultat 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % ,0 % Hitra Frøya Kommunegruppe 3 Gj.snitt landet u/ Oslo Hemne Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 44

45 Rapporten for 2. tertial 2013 viser at det er relativ god budsjettmessig kontroll og styring. Den viktigste kostnadsdriveren, lønnskostnadene, var ikke helt i balanse. Når det nå er korrigert for sykelønnsrefusjoner, kriseskjønn og merinntekter synes driftsregnskapet for 2013 å være i balanse. Fokus som økonomistyringen har, sammen med bevissthet om å ikke øke aktivitetsnivå ført til tilnærmet samsvar mellom regnskap og drift. Renteutgiftene er lavere enn budsjettert, og vil bli brukt til økte avdrag. Renteprofilen er endret litt ved at årets låneopptak er tatt opp med fast rente med 7 års rentebinding. Dette bidrar både til bedre forutsigbarhet og lavere risiko, men dog noe høyere rentekostnad. Merforbruk på driftspostene er i stor grad styrbare og forventes å gå i balanse. Fokuset på økonomistyringen i tjenesteområdene gir resultater, og enhetene følges tett opp. Det har vært negative avvik i tjenesteområdene de siste årene, men det har vært store interne forskjeller. Det er særlig innen drift, helse og omsorg og oppvekst har hatt merforbruk, helse og omsorg var i balanse i 2012, mens oppvekst hadde stort avvik. Oppvekst synes også å ha noe utfordring i 2013, mens det synes å være tilnærmet balanse forøvrig. Økt bevissthet rundt alle innkjøp, både for å hindre unødvendige anskaffelser, men også sikre rimelige innkjøp gjennom tilbud/anbudsprosesser, må skje. Månedlige rapporteringer på alle rammeområder, med spesielt fokus på lønn er på plass. Det er ikke innført full innkjøpsstopp i 2013, men det er gitt beskjed om at alle innkjøp skal være på minimumsnivå. Det ingen tvil om at også 2013 har vært et meget tøft år, og uten ekstra midler i form av kriseskjønn og andre inntekter, ville året ha vært enda vanskeligere. Investeringsbudsjettet Økt fokus på tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjektene er et mål. Økt styring og rapportering av prosjektene gir grunnlag for å følge opp avvik. Dette vil det bli laget måleindikatorer på slik at vi kan følge opp investeringsprosjektene mye bedre enn hva de har vært i tidligere år. Lokale utfordringer Med bakgrunn i ønsker og analyse av nøkkeltall defineres følgende utfordringer innen økonomi: Økt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Økt økonomisk handlingsrom Norge har klart seg bra gjennom det internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Aktiviteten i økonomien er høy, arbeidsledigheten lav og det er overskudd på statsbudsjettet. Norge kan imidlertid ikke påregne å være upåvirket av den internasjonale utviklingen. I denne situasjonen er det viktig med god styring av egen økonomi, og å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer. De økonomiske trendene i samfunnet er preget av utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å oppretthold et økonomisk handlingsrom. Hitra kommune har bygd opp et visst økonomisk handlingsrom gjennom mange år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltning og utbytter og oppbygging av fondsreserver. Gjennom handlingsprogrammet legges det opp til et netto driftsresultat som kan bidra til å møte fremtidige utfordringer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 45

46 Fremtidsrettet og lærende organisasjon Investeringsnivået har vært og er fortsatt høyt, lånegjelda per innbygger er høy sammenlignet med andre kommuner, men den er mer utjevnet de siste par årene. Investeringene medfører høye rente- og avdragsutgifter som reduserer overføringene til rammeområdene. Lånegjelden bør reduseres ved å øke egenfinansieringen av investeringene. Dette skjer noe ved at merverdiavgiftskompensasjonen fra 2014 skal brukes fullt ut som finansiering. Likevel bør det legges opp til å innarbeide en handlingsregel for investeringsnivået som sier at veksten i lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. I dette ligger at egenfinansieringsgraden bør være opp mot 40 prosent, altså 15 prosent høyere enn merverdiavgiftskompensasjonen. Effektiv tjenesteproduksjon Kommuneproposisjon for 2014 beskriver kommunenes selvstendige ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. Hitra er derigjennom pålagt å gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak som vil kunne frigjøre midler til nye tiltak. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på enkelte områder, men det må også arbeides med å finne organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. I denne sammenhengen kan nevnes Kommunikasjonsstrategi, Anskaffelsesstrategi og Arbeidsgiverpolitikk, som kan bidra til fornying og innovasjon. Effektiviteten i vår tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA, som er lagt til grunn i vår tjenesteyting gjennom mange år. Det må være et mål at en andel av produktivitetsindikatorene skal ha bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Det vises i den sammenheng til nøkkeltallene som ligger som vedlegg til budsjettdokumentet. Læring og fornyelse Fokusmål MÅLEKART - LÆRING OG FORNYELSE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Kultur for læring og fornyelse - innovasjon Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse - andelen ansatte med minimum fagutdanning på videregående skole 95 % 0-94% - andelen med minimum høyskoleutdanning Min. 1/3 Under 1/3 i økonomiplanperioden Nettverksbygging med utdanningsinstitusjonene - samarbeidsavtaler 2 avtaler Ingen Ansatte i Hitra kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling Gjennomført Gjennomført og etisk refleksjon, fastlagt i arbeidsplaner/ på alle på 80 % opplæringsdager enheter av enhetene Måleindikatorene er basert på medarbeiderundersøkelse i Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 46

47 Status Velferdsutfordringer og innovasjon De økende forventninger til velferdsstaten og en viss knapphet på ressurser vil bli en utfordring de kommende år. Disse samfunnsutfordringene er sammensatte og uoversiktlige, men vi er klar over disse og er nødt til å hensyn ta dem i årene framover. Det vil kreve stor grad av nytenking og innovasjon ikke bare av det offentlige men også alle andre samfunnsaktører. Kommunal- og regionaldepartementet la våre 2013 fram regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren, dette er fulgt opp av KS som har utformet en egen innovasjonsstrategi. KS samarbeider med flere kommuner om å utvikle ulike verktøy for å støtte opp om innovative prosesser. Kommunen har gjennom mange år hatt en forholdsvis stabil økonomi og i den grad vi har hatt brukerundersøkelser har disse vist gode resultater. Tjenestekvalitet har hatt sterk fokus i Hitra kommune, og ønsket om å videreutvikle dette er stort. Dette vil sammen med kommunens rolle som samfunnsutvikler kreve evne og vilje til omstilling, endring og fornyelse. Organisasjonen Hitra kommune må finne nye måter å arbeide på for å møte velferdsutforingene. Gjennom stadige forbedringer på de ulike fagområdene er det målrettede arbeid med forbedring, ikke minst samhandlingsreformen har bidratt sterkt. Likevel har vi et store potensialer, ikke minst gjennom større grad av deling og samarbeid på tvers av tjenesteområdene. I tillegg vil økt involvering og samarbeid med de øvrige samfunnsaktørene gjøre kommunen bedre rustet til å møte utfordringene på en mer robust og effektiv måte. Lokale utfordringer Gjennom å bygge en åpen og dynamisk innovasjonskultur vil kommunen effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet. De lokale utfordringene er definert slik Videreutvikle kultur for læring og fornyelse Legge til rette for innovasjon Videreutvikle kultur for læring og fornyelse Kultur sier noe om de holdninger, verdier og normer som råder i organisasjonen. Gjennom å videreutvikle kulturen for erfaringslæring og styre evnen til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester, har Hitra kommune som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon. Arbeidsgiverpolitikk Strukturere og tilrettelegge for innovasjon Hitra kommune har ikke en innovasjonsstrategi for å kunne tilnærme seg innovasjonsarbeid på en mer bevisst og systematisk måte. Rådmannen vil starte et arbeid med å analysere situasjonen, for det finnes mye innovasjonsarbeid i det daglige, ikke minst gjennom de kontinuerlige forbedringer som gjøres i organisasjonen, men ofte innenfor samme tjenesteområde. Ønsket er å tilrettelegge for mer deling mellom tjenesteområdene. Innovasjon handler i stor grad om gjennomføring og delingsarbeid, hvor det kreves en helhetlig arbeidsform, som handler om metodikk og bruk av verktøy. Det er dette som skal vektlegges og tilgjengeliggjøres for medarbeiderne. Innovasjonsmetodikk henger nøye sammen med prosjektmetodikk, som også er et nyttig redskap ikke minst for ledere på alle nivåer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 47

48 BRUKERUNDERSØKELSER HITRA KOMMUNE GJENNOMFØRING Ansvar BRUKERUNDERSØKELSER RO 1 INNBYGGERE WIS X X MEDARBEIDERUNDERSØKELSE HTA X X X BRUKERUNDERSØKELSE INTERNE TJENESTER WIS X X RO 2 BARNEHAGE KRS X x X SFO KRS X X RO 3 BARNEVERN EHA X X X ERGO-/OG FYSIOTERAPI EHA X X HELSESTASJON EHA X X PLO - HJEMMETJENESTE HMH X X PLO - INSITUSJON HMH X X PSYKISK HELSE EHA X X X SOSIALE TJENESTER EHA X X UTVIKLINGSHEMMEDE HMH X X RO 4 BYGGESAK DRB X X RO 5 BIBLIOTEK OPL X X KULTURSKOLEN OPL X X KINO OPL X X UNGDOMSBASEN OPL X X RO 6 VANN OG AVLØP RSO X X I HENHOLD TIL ÅRSHJULET GJENNOMFØRES BRUKERUNDERSØKELSER I FØRSTE HALVÅR Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 48

49 Rammeområdene Kommuneorganisasjonens fremste formål er å være et redskap for å tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger og møte endrede behov hos innbyggerne. Organiseringen skal til enhver tid avspeile behov i omgivelsene, som krav til innsparing, interkommunalt samarbeid, eventuelle fremtidige løsninger med større grad av kundevalgsløsninger, kommunestruktur, konkurranseutsetting ol. Lederne må derfor fortsette å utvikle en omstillingsberedskap som setter ansatte og dermed organisasjonen i stand til å møte de utfordringer som kreves av et samfunn i rask omstilling. Det er selvsagt å forvente at medarbeiderne forholder seg lojalt til omstillings-/endringsbeslutninger, men slike forandringer kan ofte gjøre medarbeidere usikre og dermed gi motforestillinger mot det nye. I verste fall kan det utvikle seg kollektive motstandsstrategier. Det er derfor viktig at lederne kjenner til disse mekanismene og sørger for at alle medarbeiderne inkluderes i prosessene. Brukernes behov har alltid hatt et stort fokus på Hitra. Det har vært langt til rette for at tjenestetilbudet skal gis ut fra hva brukerne krever/har behov for. Samtidig har effektivitet og kvalitet vært vektlagt for å yte så omfattende tjenesteproduksjon som overhodet mulig. I en virksomhet som har begrensede midler kommer det til et punkt hvor dette ikke er mulig å oppfylle. Krav og forventninger blir større enn organisasjonen kan yte. IKT har vært og vil være et viktig tiltak i effektiviseringen, og det er ingen tvil om at det har gitt resultater. Samarbeidsprosjektene i Orkdalsregionen vil gi ytterligere muligheter, det samme vil samhandlingsreformen, hvor vi allerede er i ferd med å hente gevinst bl.a. gjennom dataprogrammet Meldingsløftet, og ikke minst gjennom det samarbeidet som nå er i ferd med å etableres med Frøya. Regjeringens satsning på det forebyggende helsearbeidet i kommunene er den største utfordringen de kommende år. Gjennom vår deltagelse i Samhandlingsprosjektet får vi innsikt i og kan påvirke i det arbeidet som skjer. For øvrig vises til kommentarene innen rammeområde 3 når det gjelder arbeidet med og i samhandlingsreformen. Innenfor tjenesteperspektivet vil oppmerksomheten i planperioden rettes mot: o Forebygging og tidlig intervensjon. Tverrfaglig samarbeid er et sentralt virkemiddel o Helhetlig kvalitetssystem o God nok kvalitet og kapasitet på kjerneoppgavene o Brukerundersøkelser o Kompetanseutvikling o Førstelinjetjenesten - brukerne Omdømme Omdømme for kommunen dreier seg i første rekke om: - Samfunnsansvar og etikk - Miljøbevissthet - Service og kommunikasjon - Det kommunale servicetilbudet - Kommunen som arbeidsgiver - Økonomisk styring Omdømme utvikles hver dag. Det sentrale er om det er samsvar mellom det vi lover og det vi leverer og at alle ansatte gjennom det daglige møte med brukerne bidrar til å forbedre Hitra kommunes omdømme. I vår kommune med stadig endring/omstilling er det ekstra viktig at vi har dette som fokusområde. Å være tilgjengelig og lydhør vil bidra til å skape tillit hos brukere og næringsliv og andre samarbeidsparter. Når presset er på økonomien, må vi ha fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialog med brukerne og ansatte. Vår evne til kommunikasjon blir avgjørende for tilliten brukere, innbyggere og samarbeidsparter har til oss, og dermed vårt omdømme.

50 Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra kommunestyret, via rådmannen og til enhetslederne. Det er i dag 17 enheter fordelt på 4 rammeområder. Handlingsprogrammet har en ambisjon om å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes behov. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet,økte demografiske kostnader, statlige styringssignaler/-reformer og usikre finansielle betingelser. Kravet til best mulig utnyttelse av ressursene blir derfor nødvendig å imøtekomme. Det må tas i bruk nye løsninger for å tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene samtidig som behov og etterspørsel endres. Våre enheter yter tjenester som er svært ulike, men det er likevel behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil er ulike. Innen hvert enkelt rammeområde er nærmere definert hvilke særskilte utfordringer det enkelte rammeområde står overfor. Forebygging og tidlig innsats Hitra kommune har arbeidet målrettet med å rette innsatsen fra reparasjon til forebyggende arbeid og tidlig innsats, spesielt innen helse og omsorg og oppvekst. Denne innsatsen må få enda mer fokus innen alle tjenesteområdene, ikke minst sett i folkehelseperspektivet. Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og arbeidsgiverpolitikk. Kommunesektoren vil i årene framover måtte løse mange nye velferdsordninger, samtidig som kommunenes økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenking og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, som igjen sikrer brukerne økt kvalitet i tjenestene. Helhet og samhandling Det kan være en utfordring at kommunens tjenestetilbud framstår som fragmentert og uoversiktlig, derfor er det viktig at tjenesteområdene arbeider for å få til helhet og samhandling. Økt satsning på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er spesielt viktig for brukere med sammensatte behov, og særlig der tjenestene ytes av flere enheter. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen noe som kan medføre behov for endrede arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Tjenester skal leveres med riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra vedtatte rammebetingelser. Dette er en overordnet målsetting. Det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester innen alle enheter. Gjennom satte mål og oppfølging legges grunnlag for forbedring og videreutvikling av tjenestene. I tillegg benyttes nøkkeltall, systematisk sammenligning med andre kommuner og deltakelse i ulike samarbeidsfora. Internkontroll er også et viktig virkemiddel for forbedring av tjenestene. Kompetanse De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 50

51 innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den riktige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Fordeling av driftsutgiftene Skjema 1C og 1D Hovedoversikt 1 - C - Inntekter i Driftsbudsjettet Økonomiplan Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert Kommunestyrets vedtak Budsjett 2014 Formannsk. Forslag Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Herav skatt på inntekt/formue Netto inntektsutjevning Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen *) Utgiftsutjevning Overgangsordn Saker utenfor overgangsordning Distriktsskjønn Veksttilskudd Ordinært skjønn Søknadsskjønn/kriseskjønn Systemoml.ny kostnadsnøkkel Inntektsgarantitilskudd (Ingar) Selskapsskatt Tiltakspakken Økt innb.tilskudd Sum skatt/rammetilskudd Momskomp. investeringer Ressurskrevende brukere Sum frie inntekter Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Refusjoner/interne overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål Avdrag lån - næringslivet FINANSUTGIFTER NETTO Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert Økonomiplan Revidert Budsjett 2014 Formannsk. Forslag Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fri disponibel avsetning Til bundne avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning Bruk av tidl. års overskudd Dekn. tidl. års underskudd Bruk av likviditetsreserve FONDSBRUK NETTO Til fin. utgifter ført opp i inv.budsj Kalkulatoriske renter Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnsk.mess.mindreforbruk Til fordeling drift HOVEDOVERSIKT 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplan Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert Budsjett 2014 Form.sk. forslag Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fordeling fra skjema 1 C Lønnsreserver Nettoført premieavvik Politisk virksomhet Netto driftsramme Administrasjon Netto driftsramme Kultur og næring Netto driftsramme Oppvekst Netto driftsramme Helse og omsorg Netto driftsramme * herav samhandlingsreformen Plan, landbruk og miljø Netto driftsramme Driftsavdelingen Netto driftsramme Avskrivninger Motpost kalk. renter Motpost avskrivinger Til fordeling drift - sum Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 51

52 Rammeområdenes netto driftsutgifter utgjør i ,710 mill.kr Økonomisk profil og prioriteringer Driftsbudsjettet profil bygger på et mål om å oppnå 3 prosent netto driftsresultat i handlings-programmet fram til Ønsket er å nå dette målet tidligere. Dette målet er avgjørende for å ha økonomisk handlingsrom i årene framover. Økte renteutgifter, befolkningsvekst og derigjennom utbygging av infrastruktur stiller kommunen overfor utfordringer som vi ikke kjenner fullstendig, men som vi vet kommer. Hovedoversikt drift Regnskap 2012 Rev. Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Kommentarer Forslag til budsjett for 2014 og handlingsprogram er bygd opp med følgende profil: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 52

53 Driftsnivået er realistisk, men med noe handlingsrom. De frie inntektene for 2014 er nominelt 14,8 mill. kr høyere enn i Nærmere opplysninger om de øvrige inntekter fremkommer i notene til budsjettskjema 1 A og C. Budsjettskjema 1 B og D viser fordelingen mellom rammeområdene, for henholdsvis årsbudsjett og økonomiplan. Nedenfor gis kortfattede kommentarer til enkelte inntekter/utgifter i skjemaet basert på rådmannens forslag. Ytterligere kommentarer fremkommer foran i dokumentet. Skatt og rammetilskudd Skatteinntekt og rammetilskudd for 2012 er lagt inn i samsvar med tallene i framlagt statsbudsjett for Forutsetter at Rammetilskudd og skatt øker med 3 % hvert år- Eventuell befolkningsøkning i 2013 vil ligge i 3 % - økningen. Skatteinntektene er høyere enn i 2013 ut fra at forventet økning i skattegrunnlag. Andre generelle tilskudd Tilskuddene er tilpasset faktiske opplysninger, kompensasjon for renter og avdrag ut fra gjeldende rentenivå. Eksakte beløp fremkommer i notene som ligger bakerst i dokumentet. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2014 er lagt på reelt nivå. Verk og bruk vil bli retaksert i 2014, ut fra at dette skal skje hvert 10. år. Det må avklares om eiendomsskattelovens endring om at næringsbygg også kan beskattes som verk og bruk skal gjennomføres i denne forbindelse. Renter og avdrag Renteutgiftene er beregnet ut fra eksisterende lånemasse og et årlig låneopptak i henhold til budsjettskjema Investeringer. Rentenivået er lagt på 3,75 pst. i hele økonomiplanperioden Dette er gjort for å ha forutsigbare renteutgifter. Kommunen har rentefond som vil være buffer i forhold til eventuell økning i rentenivået utover det som ligger i planperioden, i samsvar med handlingsregelen i finansreglementet. Når det gjelder avdrag må disse følges nøye i programperioden, da investeringene er høye. Investeringer innen VAR-sektoren påvirker ikke netto, mens investeringer i infrastruktur og tomter kan nedbetales over forholdsvis mange år. Fond Avsetninger til fond er gjort ut fra gjeldende vedtak. Oppsummering Det fremlagte budsjettet og økonomiplan er i balanse. De inntekter og utgifter kommunen generer i løpet av 2014 og resten av perioden er synliggjort og kommunen har et visst økonomisk handlingsrom til å gjennomføre planlagte oppgaver. Selv om det er økning i rammene på rammeområdene, er det et relativt stramt budsjett på alle driftsnivåer. I budsjettprosessen har det vært nødvendig å forslå reduksjoner ut ifra ønskede tiltak.. Som hovedregel blir aktivitetsnivået som er etablert i budsjettet for 2014 videreført. Hitra kommune vil få særskilte demografisk utfordringer knyttet til økningen barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene, videre økning i innbyggere i alderen 67 år og eldre og ikke minst i gruppen arbeidstaker. Videre utfordrer nye reformer, som samhandlingsreformen, kommunens økonomiske handlingsrom. Gjennom at den innfases gradvis og med den nye oppgaver som kan gi større skjevheter i forhold til inntektsoverføringer, fordi midler flyttes fra helseforetak til kommunene. Balanseringen av driftsbudsjettet for 2014 skjer i hovedsak gjennom å tilpasse driften innen det enkelte rammeområde til rammene. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 53

54 Det framlagte budsjettet viser et negativt netto driftsresultat på -1,2 % i Økte rente- og avdragsutgifter er årsaken til dette, da brutto driftsresultat er positivt. I hele planperioden er netto driftsresultat negativt. Allikevel har kommunen mulighet til å sette av til fond for å balansere de økte kapitalutgiftene. Hitra kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke større investeringsprosjekt. Utfordringen i tiden framover er å begrense at lånegjelden vokser ytterligere i planperioden. Dersom det skjer vil det ikke være mulig å følge handlingsregelen i finansreglementet som sier at renter og avdrag skal være på samme nivå i hele økonomiplanperioden. Selv om det framlagte budsjettet er stramt gir det også noe handlingsrom. Det er bevisste dreininger fra reparasjon til forebygging innen helse og omsorg, hvilket viser at Hitra kommune tar utfordringene og signalene fra statlig hold. Folkehelseperspektivet skal ikke bare være et ord, vi skal planlegge ut fra dette, iverksette tiltak, påvirke holdninger, men ikke minst skal våre innbyggere selv gjør alt de kan for å forebygge og styrke sin helse. Investeringer Vedtatt økonomiplan Ved rulleringen av økonomiplanen i juni ble det gjort en rekke endringer i investeringene for 2013, både til nye tiltak og endringer i tidligere tiltak. Større investeringer fortsetter i 2014 samt at nye prosjekter er tatt inn Salg. Ansvar PROS JEKT Bevilg. Lån Moms E.kap IKT-utsty r og p rogramvare KLP - egenkap italkrav Op p gr.hj.side/saksb.sy stemet Ep horte Sum pol.virksomhet/adm IT i skolen Strand oppv.senter pers.fløya Kunstgressbane Strand Fillan barnehage - småbarnsavd./renov Sum oppvekst Livsstil- og folkehelse Øytun leilighet/tak Sum helse og omsorg Ægir -havbruksmuseum Kirker Sum kultur og kirke PAL-prosjektet Aurn - tiltak/tursti Infrastrukturtiltak Fillan Tomteerverv Kommunale boligfelt Jøstenøya - planlegging/utredning Jøstenøya - kysthavn Jøstenøya - industriområde Jøstenøya - strømforsyning Kalvøya - infrastruktur Friluftsformål/universell utforming Stålhall - Driftsavdelingen Renovering kommunale bygg Kommunale veier Trafikks.tiltak G/S Skiltplan/veinavn/GPS Hurtigbåtterminal Sandstad Fillan - Hurtigbåtterminal/terminalbygg Sum drift /PLM Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 54

55 2014 Salg. Ansvar PROS JEKT Bevilg. Lån Moms E.kap Jøstenøya - vannforsyning Jøstenøya - avløp Vassverksut. Sandstad Høydebasseng Fjellværøy Ny Hovedvannforsy ningsp lan Lervågen -avløpsanlegg Sum VAR-sektoren Sum drift, PLM og VAR SUM Investeringer - totalt SUM Lån SUM Momskompensasjon SUM Salg./Ekap av dette SUM VAR-sektor Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden Investeringer/endringer i IKT-utstyr og programvare KLP Egenkapitalkrav Oppgradering hjemmeside/saksb.systemet Ephorte IT i skolen Strand Oppvekstsenter - personalfløya + kunsgressb.strand (100 ) Fillan barnehage - småbarnsavd./renov Livsstil- og folkehelse Øytun leilighet/tak Ægir -havbruksmuseum Kirker PAL prosjektet Aurn tiltak / tursti Infrastruktur Fillan Tomteerverv Kommunale boligfelt Jøstenøya - planlegging/utredning Jøstenøya - kysthavn 1) Jøstenøya - industriområde 1) Jøstenøya strømforsyning Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 55

56 4411 Kalvøya - infrastruktur Friluftsformål/universell utforming Stålhall Driftsavdelingen Renovering kommunale bygg Kommunale veier Trafikks.tiltak G/S Skiltplan/veinavn/GPS Hurtigbåtterminal Fillan Hurtigbåtterminal Sandstad Jøstenøya - vannforsyning 1) 2) Vassverksut. Sandstad Høydebasseng Fjellværøy Lervågen avløpsanlegg SUM Investeringer - totalt mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 56

57 Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget IKT-utstyr og programvare: 1,375 mill. kr. Ephorte oppgradering, 0,625 mill. kr. Beløpet omfatter oppgradering, tilleggsmoduler, konsulent- Bistand og opplæring. Oppgradering hjemmesiden: 0,250 mill. kr. Investering: 0,5 mill. kr. På grunn av økende krav og pålegg i forhold til datasikkerhet må vi bytte brannmur ut mot internett. Eksisterende brannmur har ikke mulighet til logging og sporing av uønskede hendelser. Den er heller ikke dimensjonert for så mye datatrafikk og blir derfor en flaskehals ift. hastighet. Eksisterende brannmur er mange år. Det er ikke mulig å oppgradere den ytterligere - hverken med Software eller hardware. Oppgradering av eksisterende Exchange (e-post) løsning. Det var ikke tatt høyde for så mange brukere - med så mange enheter - under planlegging og installasjon av den gamle. Exchange 2013 inneholder funksjonalitet vi har bruk for, og som ikke er tilgjengelig på eksisterende e-post server. Oppgradering av serverplattform til vsphere 5.1. Våre eksisterende VMwareservere supportere ikke siste versjon av VMware. Vi kjører nå på versjon 4.1. Dette fordi vi kjører på G5 severe - som ikke støtter mer enn 64GM RAM - som har siste supportere versjon 5.0. Dette er plattformen vi kjører alle våre virtuelle server på. Strand oppvekstsenter personalfløy 4,966 mill. kr (inkl. 0.1 mill kr til kunstgressbane) Strand oppvekstsenter er i 2012/2013 renovert med nye tekniske anlegg, garderober og generell oppussing av undervisningsrom og andre rom. Til dette er det brukt ca 17 mill. kr inkl. mva. Foreløpig siste planlagte etappe ved Strand er renovering av personalfløya, hvor det så langt ikke er utført utbedringer. Behovet for renovering er stort og vil omfatte ombygging til egnede arbeidsplasser for de ansatte og møterom. Det er i 2011 etablert nytt vannbårent varmeanlegg som beholdes. Øvrig tekniske anlegg som ventilasjon, el, rør og datanett må saneres og bygges på nytt. Fillan barnehage to nye avdelinger, renovering eksisterende bygg: 7, ,825 mill kr Fillan barnehage skal utvides med to nye småbarnsavdelinger, og eksisterende småbarnsavdeling skal omdisponeres til storbarns. I tillegg skal eksisterende bygningsmasse renoveres, og det skal etableres nye rom for personal. Det er ikke bestemt endelig løsning for utbyggingen. Planleggingen så langt har vært basert på tilbygg til eksisterende barnehage, og med justeringer for personalet. Videre arbeid i 2014 blir å fastsette ny plansituasjon, prosjektering og utarbeidelse av grunnlag for anbudskonkurranse. Oppstart antas medio Utførelse og byggetid er planlagt slik at arbeidene er sluttført innen Beløpet som er avsatt er grovt sett en videreføring av beløp avsatt i økonomiplanen for Disse er ikke basert på en reell løsning for utbygging, og kostnadene for prosjektet er så langt usikre. Livsstil- og folkehelse: mill kr. Planlegging av livsstil- og folkehelsesenter har pågått i flere år, og med forskjellige løsninger. Anbudsrunde som ble gjennomført i 2012 ble forkastet da kostnadene lå vesentlig over det som var avsatt til tiltaket. I 2013 ble det igangsatt ny prosjektering basert på redusert omfang av prosjektet. Det er i stor grad utnyttet eksisterende bygningsmasse ved helsetunet, i tillegg til noe tilbygg. Hovedfunksjonene i tidligere planlagt prosjekt er ivaretatt. For det nye prosjektet er det tenkt utførelse av noe arbeid i 2013, herunder lokaler for hjemmetjenesten, renholdstjenesten, bårerom og seremonirom. I tillegg noe grunnarbeid ifm tilbygg. Hovedtyngden i prosjektet utføres deretter i Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 57

58 PAL-prosjektet mill kr Passivhus Aktiv Læring-prosjektet (PAL) gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hitra kommune og Hitra videregående skole/ fylkeskommunen. Hitra kommune har satt bort prosjektet som en totalentreprise, hvor kommunens totalentreprenør har avtale med skolen om å benytte skolens elever på tømrersida. Prosjektet skal stimulere til bedre læring og et bedre undervisningsopplegg. Prosjektet er påstartet i Det skal i inneværende kontrakt bygges to boliger med passivhusstandard. Første leilighet ferdigstilles juni 2014, leilighet nummer to i juni Boligene skal deretter benyttes som kommunale utleieboliger. Aurn tiltak/ tursti 0,5 mill kr Tiltak i forbindelse med bedring av vannkvaliteten i Aurn har pågått i ca 2 år. Arbeidet har bestått i omlegging av kloakkutslipp som tidligere gikk i Aurn, disse er nå koblet inn på kommunal hovedkloakk. I tillegg er det etablert pumpeløsning for å skape sirkulasjon i vannmassene. Det visuelle inntrykket er at situasjonen har bedret seg. Videre arbeid vil være å fortsette arbeid med vannkvaliteten. Hitra idrettslag er godt i gang med byggingen av Eaholmen nærmiljøanlegg ved Aurn. Kommunen vil i samarbeid med idrettslaget utrede muligheten for å bygge gangsti fra Grisholmen til Aurn. Jøstenøya: Når det gjelder Jøstenøya så henger de ulike prosjektene sammen. Rådmannen har valgt å dele opp utgiftene som vist nedenfor, for å synliggjøre hva de ulike delene av prosjektene innebærer kostnadsmesig. Jøstenøya - planlegging/utredning: mill. kr. Kostnadene her gjelder utredninger/prosjektering, slik som det har vært de siste årene. Revidering av reguleringsplan med tilhørende utredninger vil være en vesentlig del av kostnadsbildet, men også planlegging og prosjektering av eventuelle utvidelser av industriareal mv. Hitra kysthavn: 11,1 mill. kr. Utbygging av kysthavn på Jøstenøya kan med sin sentrale beliggenhet på sikt gi store muligheter for sjøveis transport i regionen. Flere transportører har meldt interessert for fasiliteter for landing/ videretransport i regionen Hitra kysthavn Norges første mathavn-«foodport» - vil også gi store muligheter for sjømatindustrien, ikke bare for Hitra, men for hele Midt-Norge. Kommunen skal i 2014 bygge infrastruktur i havneområdet. Dette inkluderer veg, vannforsyning, avløp og strømforsyning. I tillegg vil sluttfaktura for opparbeidelsen av havneområdet belastes i Kristiansund og Nordmøre Havn skal i 2014 i eget prosjekt bygge kai i havna. Dette er planlagt startet i mars og ferdigstilles i løpet av året. Vannforsyning: mill. kr. Etablering av sjømatindustri på Jøstenøya nødvendiggjør økt vannforsyning. Budsjetterte kostnader er ut fra legging av ny vannledning, nytt høydebasseng ved Strandavatnet, oppdemming og vannbehandlingsanlegg. Kostnadene er fordelt over hele planperioden, og det kan bli aktuelt å endre fordelingen når utbyggingen er nærmere fastsatt. For tiltakene i 2015, 2016 og 2017 er kostnadene forbundet med en viss usikkerhet. Dette vil beregnes når metode for vannbehandling er bestemt og beregningsgrunnlaget mer presist. Det er i 2014 planlagt utbygging av ny hovedvannledning fra Fuglåsen til Hitra industripark på Jøstenøya. For å levere vann i etablerernes byggeperiode i industriparken vil denne i første omgang forsynes fra eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Strandavatnet. Kommunen har også startet prosjektering av nytt vannbehandlingsanlegg ved Strandavatnet og nytt høgdebasseng i Fuglåsen. Dette er prosjekt som planlegges parallelt med bygging av ny hovedledning, og som Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 58

59 vil igangsettes parallelt/ i etterkant. For å forsyne behovet for vann på Jøstenøya er det verdt å merke seg at kommunen her står ovenfor en utbygging av vannforsyning som skal levere mer vann enn kommunens eksisterende vannverk i Fillan, Dolmøya og Strandavatnet til sammen pr i dag. Dette vil generere store kostnader. Økte kostnader renter og avdrag må ses mot at renteutgiftene har motpost i beregning av kalkulatoriske renter. Avdragsutgiftene må ses mot avskrivninger som også har regulerende motpost. Økt forbruk vil også gi økte inntekter. Denne investeringen vil derfor trolig ikke påvirke den enkelte forbruker i nevneverdig grad. Avløp: 2 mill. kr. Dette er planlagt utført i Man vil her være nødt til å komme tilbake med mer presise kostnader når man vet hva slags avløpsanlegg som skal bygges. Plassering av interesserte etablerere mv er moment som vil påvirke dette. Industriområde: 53 mill. kr. Kommunen er godt i gang med opparbeidelsen av Hitra industripark, byggetrinn 1. Byggetrinnet innebærer opparbeidelse av ca 120daa industriareal i området mot Jøstenøyas sør-vestlige ende. Hovedaktøren i dette området vil være Marine Harvest, som har kjøpt 50daa + ca 10daa i opsjon. Kostnadene i 2014 er en fordeling av rammen for prosjektet på 89 mill kr, hvor 36 mill kr antas brukt i Vassverksutbygging Sandstad/ Fjellværøy: mill. kr. Sandstad (Grønbakken Sandstad) Denne strekningen forsynes i dag av rør fra ledningsnettet fra Det har i perioder vært store problemer med misfarging og dårlig leveringskvalitet på vannet av denne grunn. Forsyningen på denne ledningen begrenses nå så mye som mulig. Utskifting av ledningen vil gi økt leveringskapasitet mot Kalvøya og vil være en reserveforsyning mot Jøstenøya, dog med lavere kapasitet enn øvrig forsyning. I tillegg vil utskiftingen gi en langt bedre slokkevannskapasitet for området rundt Sandstad kirke. Arbeidet er planlagt utført i forbindelse med legging av ny forsyning til Jøstenøya. Fjellværøya (Heggvika til Mellomsætra) Gjennom lengre tid har det vært problemer med trykk og leveringskapasitet på østsiden av Fjellværøya, særlig områdene Reksa og Einvika/Mellomsætra. Det er nødvendig med kapasitetsøkning for å kunne tilknytte nye abonnementer for å ivareta leveringskvaliteten til eksisterende forbrukere. Det foreligger planer for ny bebyggelse i disse områdene. Ny vannledning mellom eksisterende vannledning i Heggvika og fram til Mellomsætra vil gi vesentlig bedre leveringskapasitet, og mye større leveringssikkerhet, da dette vil danne ringforbindelse med eksisterende nett på Fjellværøya. Beløp utover i perioden avsettes til videre nødvendig rehabilitering av vannforsyningssystemet, og tiltak ut fra hovedplan for vannforsyning. Ny Hovedvannsforsyning 10 mill. kr. hvert år fra De to utbyggingsprosjektene Grønnbakken Sandstad og Heggvika Mellomsetra er begge budsjettert for gjennomføring i På grunn av kapasitet og at planlegging av vannforsyning av Jøstenøya måtte prioriteres, er det valgt å forskyve disse to prosjektene til Badstuvik slamavskiller: Er anleggsmessig ferdigstilt, men kjøp av tomt gjenstår. Avløp Kalvøya renovering / utskifting: Gjennomføring er avhengig av etableringsavtaler, og fremdrift av opparbeidelse av vei og industriområde. Dette vil sannsynlig være mulig å gjennomføre i Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 59

60 Lervågen renovering/omlegging/ industriområde: Den delen av anlegget som er berørt av tomt for etablering av Gjenbrukstorg er avløp utskiftet, og deler av dette er driftssatt som del av eksisterende avløpsanlegg fra Fillan sentrum og byggefelt. Det er i tillegg etabler vannforsyning i samme strekning som tilførsel til Gjenbrukstorg. Vannledning planlegges videreført gjennom Fv. 714 for kapasitetsøkning på eksisterende hovedledning fra Oldervika, sammen med legging av strøm og tele til bussterminal. Anlegget var i utgangspunktet budsjettert med tanke utbygging av planlagt industriområde, og en del av grøftekostnad skulle deles med denne utbyggingen. Ut fra foreløpig Reguleringsforslag er det ikke mulig å benytte felles føringsveier og det det kreves tilleggsbevilgning som ligger inne i neste års budsjettforslag for å kunne gjennomføre dette. Av tilstand på eksisterende avløpsanlegg og periodevis overløp, er det svært påkrevet å få renovert avløpsledning fra Brannstasjon og frem til Gjenbrukstorg. En vil samtidig kunne etablere vannledning som tilførsel til nytt industriområde, og ringforbindelse til Lervågen. Lervågen avløpsanlegg 1,6 mill kr I forbindelse med arbeider i regi av Hamos i Lervågen har kommunen renovert gammel hovedkloakk og lagt ny hovedvannledning gjennom området. Avløpsanlegget har behov for ytterligere renovering på delstrekningen Hitra idrettspark ny gjenbruksstasjon. I tillegg må det legges hovedvannledning fra punkt ved Fillan boligfelt del 4 og til gjenbruksstasjonen for å sikre vannforsyningen i området. Dette vil også være utgangspunkt for en videre forsterking av vannforsyning i retning mot Skaget. Kirker: 1,5 mill. kr. Det er de siste årene overført 2 mill. kr. årlig til investeringer Kirkelig fellesråd. I 2013 er Hitra kirke renovert. Renovering kommunale bygg: 1 mill. kr. Behovet for midler til renovering av kommunale bygninger er forholdsvis stort. Kommunale veier: 2 mill. kr. Behovet for asfaltering er fremdeles stort, og det legges opp til å gjennomføre asfaltering i tråd med tidligere planer. Hurtigbåtterminal Fillan: 10 mill. kr. I Regional Transportplan er det vedtatt opprettet pendlerrute mellom Brekstad Fillan som en følge av bl.a. Forsvarets nye hovedflyplass på Brekstad. Pendlerruten legges opp med 1 tidligavgang og 2 sene avganger med korrespondanse videre fra Brekstad til Trondheim. Terminalen på Fillan er satt i bestilling. Sør-Trøndelag fylkeskommune dekker inntil 50 % av kostnadene. Leieinntekter vil dekke rente- og avdragsutgifter for kommunens låneopptak. Stålhall Driftsavdelingen: 4 mill. kr. Behov for oppbevaring av maskiner og utstyr og sand. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 60

61 Rammeområde 0 Politisk styring Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Poltisk virksomhet Revisjon og kontroll 1101 Formål Kommunestyret har det overordnede ansvar for å fastsette mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten og følge opp disse i kommunale planer og vedtak. I dette ligger fastsetting av ressursbruk på de ulike rammeområder ut fra politiske prioriteringer lokalt, med utgangspunkt i de rammeforutsetninger som gis i statlige økonomibevilgninger, først og fremst gjennom statsbudsjettet, samt lover/forskrifter. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de mål og hovedsatsningsområder som Hitra kommunestyre har satt. Alle hovedmålene har innvirkning på den politiske virksomheten, men først og fremst gjennom den virksomhet som drives igjennom de øvrige rammeområder. Status Rammeområdet en ansatt, ordfører innehar en ombudsrolle som kan endres hvert 4. år. Ordfører har godtgjørelse for utøvelsen av sin funksjon. Varaordfører mottar en månedslønn som ordførers stedfortreder, samt godtgjørelse for sin funksjon. Øvrige formannskapsmedlemmer mottar fast godtgjørelse, det samme gjør lederne av de ulike faste komiteer. Brukerundersøkelser Sentios undersøkelse i forhold til kommuneplan vil være nyttig i forhold til fremtidige planer og prioriteringer. KOSTRA Det finnes svært lite av Kostra-tall for politisk virksomhet. Økonomiske rammer/forutsetninger Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Budsjettet for 2013 er på sammen nivå som i 2012, men er i realiteten økt med kr da utgiftene til valg i 2013 var på dette nivå. I forslaget er tatt inn budsjettforslag fra kontrollutvalget, og godtgjørelser er lagt inn i forhold til at møtegodtgjørelse er økt. Behov og utviklingstrekk Rammeområdet består av den politiske virksomheten, herunder revisjon og kontrollutvalg. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan i forhold til administrasjonen. Aktiviteten på dette området er stor, det er mange politisk møter, en del reisevirksomhet og deltagelse i møter og fora både på og utenfor Hitra. Aktiviteten er både for å lytte og lære, men også for å påvirke for å kunne oppfylle både kommuneplanens mål samt å gjøre Hitra til et godt sted å bo, arbeide og oppleve. I første rekke er det ordfører og formannskapets medlemmer som er aktive utover politiske møter. Partipolitikk er en del av oppgaven, men i denne sammenhengen er det som ombudsmenn de utøver sin virksomhet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 61

62 Rammeområde 1 Administrative fellestjenester Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Sentraladministrasjon 1201 Personalseksjonen Kommuneplan 1204 Kompetanseutvikling/arbeidsmiljøutvalg 1403/1461 IKT-seksjonen 1221 Servicetorg 1801/1411 Økonomiseksjonen 1301/1303 Frivilligsentral 1841 Formål Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannen og hans stab har sentrale oppgaver med oppfølging og kvalitetssikring av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal- og økonomisk planlegging, personalansvar, skatteinnkreving, regnskap og årsmelding, utvikling og drift av kommunens IKT-systemer, kunde- og postmottak, informasjon og arkiv til sentraladministrasjonen. Status Brukerundersøkelser I 2013 blir innbyggerundersøkelsen gjennomført og den inneholder spørsmål som berører stabsfunksjonene. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med kommuner i vår nærhet og i samme størrelse. Når det gjelder utgifter til revisjon og kontroll ligger vi på samme nivå som sammenlignbare kommuner, mens vi ligger over snittet i landet. Sykefravær Sykefraværet på RO 1 er så langt i ,7 pst., mot 6,1 pst. i Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Det innebærer en økning i rammen på 0,4 mill. kr., som utgjør 2,4 %. I dette ligger økning på 0,8 årsverk kantinedrift i rådhuset og helsetunet samt 0,2 årsverk IKT-seksjonen. Økning i personalforsikringer, lisenser og andre fellesutgifter er en vesentlig årsak til økningen. Utfordringer i perioden Når det gjelder stabsfunksjonene så viser utviklingen et stadig økende press, både for å være ajour og for å kunne bistå enhetene. Mye av arbeidet i staben er sammensatt og regelstyrt, og enhetene ikke har mulighet til å ha verken ressurser eller kompetanse til å fylle disse funksjonene. Behov og utviklingstrekk Med bakgrunn i plan og bygningsloven har kommunestyret vedtatt planstrategi, og planprogram er under utarbeidelse. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi skal konsentrere oss om i revisjonen av Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 62

63 kommuneplanen. Det må tas tak i utfordringer samtidig som vi skal bli enda mer attraktiv for våre innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunens rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier må veies opp mot alle utfordringene, for å sette klare mål og strategier for å nå målene. Personal- og organisasjonsutvikling Hitra kommune er en velfungerende organisasjon. Det jobbes bevisst med brukerfokus og resultater, og organisasjonen er opptatt av utvikling og læring. Likevel må vi være i kontinuerlig utvikling, for å møte stadige endringer som utfordrer oss i forhold til nye behov. Strategisk blikk fremover. Som utfordringer fremover, pekes spesielt på følgende områder: Fortsatt fokus på tilstedeværelse/nærvær og godt helsebringende arbeidsmiljø Utarbeide strategisk kompetanseplan for hele kommuneorganisasjonen Levere tjenester av best mulig kvalitet med de økonomiske og menneskelige ressurser som er tilgjengelig Beholde og utvikle kommunens medarbeidere og rekruttere nye der det er behov. Innføring av bedriftshelsetjeneste for alle ansatte, videreutvikling av kvalitetssystem, sikring av informasjonssikkerhet og personvern, oppgradering hjemmeside og kommunikasjonsstrategier. Arbeidsgiverstrategi Endringene i befolkningssammensetningen sannsynliggjør store utfordringer i forhold til rekruttering de kommende år. Kommunen må derfor bli enda mer bevisst sin rolle som arbeidsgiver og arbeide mer aktivt og strategisk med å rekruttering og omdømmebygging. Bedriftskultur Det er viktig at de ansatte føler en positiv tilhørighet til egen arbeidsplass og til kommunen som arbeidsgiver. Derfor må det utvikles felles arenaer for å styre fellesskapsforståelse og stolthet over egen arbeidsplass. Videre er utvikling av bedriftskultur, utvikling av gode arbeidstidsordninger - heltidskultur (spesielt i forhold til turnusarbeid og småstillinger) og utvikling av et omdømme om et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette gjelder fra ledelsesnivå til saksbehandlingsnivå og direkte tjenesteyting. Ved nyrekruttering er det spesielt viktig å fokusere på riktig og fremtidsrettet kompetanse på rett sted. Det skal satses på å gi alle medarbeidere god kommunal grunnopplæring, herunder kommunalt lovverk, for å sikre god saksbehandling, effektive arbeidsrutiner, og for å sikre dokumentasjon av resultat og oppfølging av saker. Servicetorget Prosessen for å få alle skjemaer elektroniske er i gang og vil fortsette i Denne prosessen er en del av tiltakene for å nå kravene i Regjeringens digitaliseringsprosess. Forvaltningsloven ble endret 3. juni 2013, denne lovendringen gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Lovendringen gjør at kommunen må innføre en løsning som sikrer sikker kommunikasjon i Hitra kommune publiserte sin offisielle Facebook - side i november. Gjennom kommunes Facebook side og hjemmesiden ønsker vi å bedre ivareta hensyn til brukernes behov for enkel tilgang til informasjon fra forvaltningen. Samtidig som vi legger til rette for en enklere dialog med innbyggerne og brukerne gjennom muligheten for toveis kommunikasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 63

64 Det er foretatt anskaffelse av et elektronisk kvalitetssystem (dokumentasjonssystem). Systemet er et hjelpeverktøy i kommunens kvalitetsarbeid innenfor tjenesteproduksjon, helse-, miljø- og sikkerhet og informasjonssikkerhet. Økonomistyring er et viktig element i dette systemet, og denne delen av kvalitetssystemet er nå under utvikling, med Hitra kommune som deltaker. Kvalitetssystemet skal brukes innen alle områder, og innføringen er startet innen RO 3 for å få på plass systemet innen det området hvor kvalitetsarbeidet blir mest brukt. Informasjon og kommunikasjon Hjemmesiden Kommunens hjemmeside er kommunens elektroniske ansikt mot omverdenen. Hjemmesiden er på mange måter grunnlag for kommunens omdømme, og dermed viktig for å gi et godt inntrykk. Det gir informasjon om tjenestetilbudet, er portal til egne fagsystem og andre offentlige tjenester. Dette krever stort fokus på kvalitet og videreutvikling av hjemmesiden. IKT IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for en god utvikling av tjenestene til innbyggere. For å lykkes med dette er det behov for kunnskap og kompetanse, og en tydelig strategi for virksomhetenes utvikling ved hjelp av IKT siden digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor. Hitra kommune har utarbeidet en strategisk plan for å kunne levere digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg i henhold til Stortingsmelding 23 «Digital agenda for Norge». Fra før har Hitra kommune hatt fokus på å etablere gode og stabile IKT-tjenester med stor tilgjengelighet. Disse kravene vil øke ytterligere når «digitaliseringsreformen» skal gjennomføres. Reformen innebærer bl.a. elektronisk meldingstjeneste mellom primærlegene og pleie og omsorgstjenesten, og mellom sykehusene og pleie og omsorgstjenesten. Ved overgang fra papir til elektronisk arkiv er det naturlig at behovet for elektronisk diskvolum øker. En av de største fordelene med elektronisk arkiv er rask gjenfinning. Ansatte har personlige og felles filmapper i tillegg til lagringsplass som er styrt av fagsystemene. Omfanget øker stadig og diskkapasitet er en utfordring. Det elektroniske arkivet krever god oppfølging og daglig sikkerhetskopiering for å sikre at vi er i stand til å gjenskape systemene hvis noe feiler. Lagringskapasiteten bør kontinuerlige vedlikeholdes/oppgraderes og vi bør måle forbruk og utvikling. Målet er å ha en effektiv og formålstjenlig lagringskapasitet uten sløsing. Kommuneplanens målsetning om miljømessige forhold skal også virke inn på IKT-drift. Kommunen er på god vei til å ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Det betyr at vi satser på strømbesparende systemer, at antall fysiske servere reduseres (virtualisering) og at papirforbruket reduseres til et minimum ved gjennomføring av papirløse møter og kontor. Interkommunalt samarbeid Hitra kommunestyre har vedtatt et tettere og mer forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen. Det har resultert i et felles samarbeid innen skatt og skatteinnfordring, med hovedkontor i Orkdal og avdelingskontor på Hitra. Regnskap og lønn efaktura inngående Hitra kommune mottar foreløpig ikke efaktura fra leverandører, men i løpet av 2014 vil vi komme i gang med dette. Hvordan dette vil påvirke Hitra kommune når det gjelder kostnader og arbeid har vi ikke oversikt over pr. i dag, men det antas at efaktura vil effektivisere prosessene rundt inngående fakturabehandling. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 64

65 Når det gjelder regnskap og lønn generelt vil vi i 2014 ha fokus på å videreutvikle rapporteringsrutinene mot enhetene. Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar PP-tjenesten i Sør-Fosen 2021 Knarrlagsund oppvekstsenter 2141/2/4/7/8 Fellestiltak Oppvekst 2101 Kvenvær oppvekstsenter 2151/2/4/7/8 Fillan skole 2111/2/4/5/8/9 Skoleskyss 2171 Fillan barnehage 2771/7/8 Leirskole 2172 Strand oppvekstsenter 2121/2/4/7/8 Skolesvømming 2173 Barman oppvekstsenter 2131/2/4/7/8 Hitra leirskole 2961 Formål Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder vi har nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Målsetting gjennom lov Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære-/rammeplaner. Lovverket omfatter: Opplæringsloven Barnehageloven Kommuneplan De overordnede målene for kommunen er nedfelt i Strategisk plan for samfunnsutvikling, Hitra kommunes samfunnsplan, vedtatt i kommunestyret den Kommunedelplan oppvekst Kommunestyret vedtok den kommunedelplanen Kvalitet i oppvekstsektoren. Planen rulleres i oppvekstkomiteen i oktober - november Planen legger målgrunnlaget for sektoren, og angir Satsingsområder for Oppvekstsektoren Planen og målsettingene rulleres parallelt med budsjettprosessen. Rullert plan, med innarbeidede konsekvenser av budsjettprosessen, forutsettes lagt ut på høring før jul og skal vedtas i januar. Planverket ligger på kommunens nettsider Status Barnehage Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelse innenfor barnehagesektoren høsten Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 65

66 Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene (ca. 90) som har tatt i bruk systemet. Faglig kvalitet Hitra kommunes barnehager oppleves å ha høy kvalitet, både når det gjelder innhold og omfang på tilbudet. For brukerne er det primært de kvantitative forholdene som har fokus. Dette gjelder blant annet åpningstid / tilgjengelighet. En må anta at åpningstiden dekker brukernes behov, da tilgjengelighet er den måleindikatoren som gir virksomheten best score (karakter 5,3 av 6). Barnehagenes kvalitetssatsinger kommer til utrykk i barnehagenes årsplaner, som utarbeides og vedtas av samarbeidsutvalgene til barnehagene hvert år. KOSTRA Barnehagene i Hitra kommune ga i 2012 tilbud til 92,3 % av alle barn i alderen 1-5 år. Dette er en økning på 1,9 % fra året før. Andelen er 2,2 % over landsgjennomsnittet og 5,9 % over Frøya kommune. Hitra bruker kr ,- pr. innbygger 1-5 år til barnehage. Dette er betydelig under landsgjennomsnittet som er på kr ,-. Kommunen ligger også under sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr ,-) Årsaken til at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet er at kommunen har fulle barnehager, og dermed relativt lave kostnader pr. barn. Dette vises også i kommunebarometeret. Grunnskole Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser gjennom elevundersøkelsen for elevene hvert skoleår. Undersøkelsen gjennomføres på våren og er knyttet til 7. og 10. trinn. Våren 2012 ga undersøkelsen følgende resultater (Kilde: Ut fra undersøkelsen kan vi se at eleven på 7. trinn ligger på, og like under landsgjennomsnittet på de fleste indikatorene, mens elevene på 10. trinn ligger over, og delvis på landsgjennomsnittet for nesten alle indikatorer. Det vises til eget kapittel med satsingsområder og resultatmål. Faglig kvalitet Faglig kvalitet i skolen måles blant gjennom å sammenligne kommunene med det nasjonale snittet i nasjonale prøver og standpunktkarakterer og eksamen. Det vises til eget kapittel med satsingsområder og resultatmål. Nasjonale prøver For 5. trinn har resultatene en periode ligget under landsgjennomsnittet. Høstens resultater i lesing (1,6) og engelsk (1,5) indikerer at vi ligger på et lavere nivå enn i Resultatene for regning for høsten 2013 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. Landsgjennomsnittet for 5. trinn ligger på 2,0 (skala 1-3) i alle fag. For 8. trinn svinger resultatene noe. Engelsk har ligget noe under gjennomsnittet, mens resultatene i lesing og regning har ligget opp mot snittet, og av og til over. Resultatet i lesing høsten 2013 ligger opp mot landssnittet. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 3,0 (skala 1-5)i alle fag. Resultater for avgangselevene Elevenes avgangsresultater (inkl. eksamen) oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennom-snittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 40,5 de senere år. Siste kulls resultater var noe lavere med 37,3 poeng. Svingninger er normale, i og med at årskullene er relativt små, sett i et statistisk perspektiv. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 66

67 KOSTRA Hitra brukte kr ,- pr elev til grunnskoleformål. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr ,-). Til sammenligning bruker Frøya kommune kr ,-. Årsaken til avvikene i forhold til Frøya kommune kan ligge i at Hitra kommune har gjennomført store investeringer i skolebygg de senere år. I tillegg bruker Hitra kommune relativt mer ressurser til minoritetsspråklige (flerspråklige) elever. Hitra brukte kr ,- pr elev til SFO. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr ,-), og under landsgjennomsnittet (kr ,-). Sykefravær Sektoren har ca. 6,5 % sykefravær så langt høsten Dette er en reduksjon fra i vår, og det laveste fraværet de siste 4 år. Tiltak og fokus på nærværstiltak har hatt effekt. Sektoren ligger under det kommunale målet på 7 %. Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto driftsutgift Barnehage Barnehagesektoren vil øke driftsnivået kommende driftsår. Dette har sin årsak i følgende forhold: Økt antall småbarn inn i barnehagene. (Barn under 3 år teller 2 plasser/ krever dobbelt så høy bemanning som barn over 3 år. ) Stadig flere ønsker fulltidsplasser (5 dager i uke). Løpende opptakt med rett til plass fra fylte 1 år (Vedtak av ). Økte kostnader knyttet til barn med spesielle behov. Økt antall barn med flerspråklig bakgrunn grunnet arbeidsinnvandring, bosetting av flyktninger, og på sikt mulige barn ved etablert asylmottak i Fillan. Rammene for barnehagesektoren gir følgende behov for tilpasninger kommende år: Videreføring av 3 årsverk fra høsten 2013 grunnet kapasitetsøkninger knyttet til økt behov for barnehageplasser. Ytterligere økning av 4-7 årsverk i løpet av våren 2014 for å dekke behovet for barnehageplasser våren Gjennomgang av systemet for opptak til barnehagene i tråd med forslag i egen sak. Gjennomføres eventuelt vinteren Avklaringer knyttet til behov for høsten 2014 må sees i sammenheng med system for opptak av barn. Reetablering av språkstimuleringsgrupper i barnehagene (Delvis avhengig av skjønnsmidler fra Fylkesmannen før igangsetting). Grunnskole Grunnskolesektoren er korrigert for justeringer av elevtall. Dette innebærer at Fillan skole fortsatt har 6 klasser på u-trinnet. Grunnskolene har dermed samme klassedeling (antall klasser) som

68 inneværende skoleår. Rammen for grunnskolene gir i tillegg følgende behov for tilpasninger kommende år: Fortsatt satsing på læringsmiljø og klasseledelse i skolen med «LP-modellen» (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) Innfasing av valgfag på ungdomstrinnet, arbeidslivsfaget og «Ny Giv» (overgangsprosjekt ungdomsskole videregående skole, arbeid mot frafall i videregående opplæring). PC-er til alle elever på ungdomstrinnet innfasing over tre år, starter med 8. trinn høsten Økt fokus på analyse av læringsresultater (nasjonale prøver /kartleggingsprøver m.v.) gjennom bedre systematikk i arbeidet. Reduksjon av delingstimer / tilpasset opplæring ved Barman, Knarrlagsund og Strand oppvekstsentre. Videreføring av etablert 3-lærersystem i redusert omfang (3 timer) ca. 8 av 11 timer i norsk, matematikk og engelsk i inneværende års 8. trinn. Planlagt økning fra 2 til 3 klasser på neste års 8. trinn erstattes med 3-lærersystem i ca. 8 av 11 timer i norsk, matematikk og engelsk. Reduksjoner knyttet til assistentbruk på alle trinn med totalt ca. 5 årsverk. Reduksjon knyttet til spesialundervisning med totalt inntil 1 årsverk i løpet av Reduksjon av 50 % stilling i PP-tjenesten. Bortfall av kulturskoletimen på trinn i tråd med ny regjerings endring av statsbudsjettet. Økt antall elever med grunnskoleundervisning i andre kommuner (gjesteelever) gir økte utgifter. Skolefritidsordning og leksehjelp er stort sett videreført på samme nivå som i Sum tilpasninger til rammene, sett i forholdt til inneværende høsts driftsnivå, er på netto ca. 3 årsverk. Det er i tillegg omdisponert 3 årsverk fra grunnskole til barnehage, i underkant av 1 årsverk inn mot valgfag / arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, og ca. 1 årsverk knyttet til barn med spesielle behov.. Tilpasningene / omdisponeringene vil ha innvirkning på planlagt gjennomføring av kvalitetsforbedringer innenfor tidlig innsats og tilpasset opplæring, samt framdrift knyttet til å endre omfanget av spesialundervisning. Utfordringer i perioden Tidlig innstas «Tidlig innsats» er et av statens satsingsområder innenfor grunnskolesektoren. Hitra kommune har økt antall undervisningstimer på 1.-4 trinn i tråd med statens pålegg. Hitra kommune har i tillegg gjennomført flere tiltak knyttet til grunnleggende ferdigheter (lesing og regning). Siste år har sektoren omdisponert ressurser inn mot ytterligere klassedeling, særlig på trinn (delingstimer). Flerspråklige barn og unge Sektoren opplever det som utfordrende å jobbe med stadig økende antall elever med flerspråklig bakgrunn. Innføringsgruppene, som er etablert med lokalisering til Fillan skole, videreføres. Antallet flerspråklige elever har vært økende fram til 2013, men har nå flatet ut. I tillegg er det svært utfordrende med grupper med relativt mange forskjellige språk. Kommunen burde i utgangspunktet fått mer ressurser til dette formålet, noe som er anerkjent gjennom fylkesmannens prioriteringer gjennom «Fylkesgrepet» med tildeling på 1,8 Mkr i I barnehagene er antallet flerspråklige barn sterkt økende. Pr. dato har vi over 16 % flerspråklige barn i våre barnehager. Nærmest alle barn med flerspråklig bakgrunn har plass i barnehage. Kommunen hadde høsten 2012 språkstimulerende tiltak overfor barn fra 3-5 år i barnehagene. Dette er en viktig satsing som foreslås gjenopptatt (Delvis avhengig av skjønnsmidler). Økt behov for plasser i barnehagene Fire av kommunens barnehager er pr. dato fulle. Det er kun ledig kapasitet ved Kvenvær oppvekstsenter. Brukernes behov for barnehageplass er i endring. Kommunen opplever at antall barn under 3 år øker, mens antall barn under 3 år går noe tilbake. Videre ser vi at antall barn med særlig 3 dager plass, og til dels 4 dagers plass går tilbake. De aller fleste ønsker nå barnehageplass 5 dager i uka. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 68

69 Rådmannen har i egen sak lagt fram en analyse av behovene for barnehageplasser kommende vår. Analysen konkluderer med at det er behov for ca. 24 småbarnsplasser for våren Dette kan gjennomføres med å øke kapasiteten ved Fillan og Strand oppvekstsenters barnehager. Rådmannen har i tillegg bedt kommunestyre vurdere om dagens opptakssystem, med løpende opptak til barnehagene, er bærekraftig i et økonomisk perspektiv. Barnehage- og skolebruksplan Etter vedtak i budsjettet for 2012 har rådmannen lagt fram Barnehage- og skolebruksplan. Planen hadde følgende konklusjon når det gjelder kapasitet: Rådmannen vil, på bakgrunn av utredningene, anbefale å foreta en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage i perioden og eventuelt videre. En må fra år til år vurdere behovet for nye plasser, og utvide kapasitet deretter. Rådmannen vil videre anbefale at kommunen bygger ut Fillan skole slik at den dekker plassbehovet for 2 parallellers (to klasser på hvert årstrinn) mellomtrinn. Rådmannen anbefaler at behovet for lærerarbeidsplasser tilpasses skolens størrelse. Videre bør uteområdet rundt skolen gjennomgås med sikte på å finne den mest optimale løsningen på arealet i forhold til skolens behov. Kostnader knyttet til utbygging og renovering av Fillan barnehage og utbygging av Fillan skole er inntatt i gjeldende investeringsplan for perioden Omfanget av utbyggingen av barnehagen er korrigert gjennom kommunestyrets revidering av investeringsprogrammet i juni Dette innebærer at barnehagen forutsettes utbygd med to avdelinger med oppstart sommeren Ved Fillan skole er det fra høsten etablert brakkerigg med to klasserom. Denne er godkjent som midlertidige lokaler for 2 år. Godkjenningen kan forlenges med ytterligere 2 år ved behov. Skolen fikk en klasse mindre på ungdomstrinnet fra august I tillegg ble Barman oppvekstsenters skole 1-5 skole. Dette løser noe av plassproblemene ved skolen, i tillegg til etablering av brakkeriggen. Kommunestyret har forutsatt at Barnehage- og skolebruksplanen skal opp til ny behandling våren Spesialundervisning og tilpasset opplæring Nasjonalt er det en sterk økning knyttet til behov for spesialundervisning. Nasjonalt ligger nivået på ca. 8,6 %. Hitra kommune har ligget over dette nasjonale snittet de senere årene, inneværende skoleår 13,7 %. Det er en stadig økende andel av ressursene som går til spesielle, individuelle tiltak. Bemanningsrammene for grunnskolene har ligget på omtrent samme nivå de siste 10 år. Som nevnt tidligere jobbes det med å snu denne utviklingen. Hitra kommune har, sammen med Frøya og Snillfjord kommuner, etablert et prosjekt for forbedringer av prosessene før et barn / elev blir oppmeldt til PPT for sakkyndig vurdering (som kan medføre spesialundervisning). Prosjektet er under gjennomføring, og har allerede gitt resultater. Gjennom tidligere budsjettprosess ble de såkalte «tilpassagruppene» på ungdomstrinnet ved Fillan skole saldert til fordel for andre mer presserende tiltak. Dette var en ressursbruk som bidro til at man kunne etablere egne fleksible grupper i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gruppene førte til at en kunne tilpasse undervisningen bedre for elever som hadde utfordringer i enkelte temaer / fag. På denne måten kunne en forebygge at spesialundervisning ble igangsatt. Fillan skole har, fra høsten 2013, innarbeidet et system med et trelærersystem på 8. trinn. De to klassene på 8. trinn har tre lærere i norsk, matematikk og engelsk. Omleggingen har vært mulig gjennom omdisponering av ressurser som tidligere har gått til spesialundervisning. Omleggingen har, som et viktig tiltak, bidratt til at antall elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet har blitt redusert fra 31 til 22 elever. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 69

70 Kompetanse og rekruttering Kommunen har de senere år opplevd å ikke få tilstrekkelig antall søkere med godkjent kompetanse i grunnskolene. Hitra kommune hadde 21 % ufaglærte lærere høsten 2012 (Frøya kommune hele 30 %). På fylkesnivå var tilsvarende tall 12 %. I Hitra kommune er i tillegg ca. 40 % av lærerne over 50 år. Det bør arbeides videre mål for kompetanseendring innenfor sektoren som er utformet slik at de er målbare over tid (jf. kommunedelplan oppvekst). Det vil i tillegg bli arbeidet videre med å utvikle måleinstrument som kan fange opp endringer i kompetanse på en god måte. Behov og utviklingstrekk Grunnskole Nasjonale trekk satsningsområder Styrking av klasseledelse, gjeninnføring av valgfag og tiltak for å unngå frafall i videregående opplæring er de mest sentrale satsingsområdene kommende år. Valgfag på ungdomstrinnet vil bli faset inn over tre år, slik at forrige års 8. trinn var det første kullet som igjen får valgfag i skolen. Fra og med høsten 2014 vil valgfag nok en gang være etablert på ungdomstrinnet. Lokale læreplaner og vurdering De lokale føringene følger i stor grad de sentrale føringene. De siste års fokus på å endre vurderingspraksis er fortsatt under arbeid. Det vil fortsatt ta noe tid å endre måten å tenke vurdering på. Arbeidet skal derfor fortsatt gis fokus i planleggingsdagene inneværende skoleår. Skoleverket har de senere år arbeidet med å dreie undervisningen over mot mer bruk av alternative læringsarenaer. Arbeidet med å endre vurderingspraksis gir mer rom for å videreutvikle arbeidet knyttet til undervisning på alternative læringsarenaer. Kompetanseutvikling I tråd med statens signaler legger Hitra kommune, i samarbeid med nabokommunene gjennom Orkdal/Øyregionen, opp til en satsing innenfor klasseledelse og læringsmiljø. Kommunen har høsten 2013 startet et treårig utviklingsprosjekt med bakgrunn i «LP-modellen» - Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. I tråd med statens strategi om kompetanseutvikling deltar Hitra kommune med ansatte på kompetansegivende utdanning. Kommunen har to studenter blant lærerne, i 2. språkspedagogikk (innrettet mot arbeid med flerspråklige barn). Kommunen legger opp til å videreføre denne satsingen i 2014 med to studenthjemler. Barnehage Sentrale satsninger innen barnehagesektoren De sentrale føringene for barnehagesektoren har de senere år vært knyttet til innfasing av rammeplanen som ble vedtatt i Planens 7 fagområder har hatt fokus i så måte. Lokale vurderinger og behov Våren 2010 ble det vedtatt at barnehagene på Hitra skal ha en frilufts profil. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret den : Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Barnehagene har, i tråd med vedtaket, arbeidet med å tilpasse egne områder for bruk til formålet. Det er i tillegg gjennomført kompetanseheving knyttet til frilufts formålet. Barman oppvekstsenter åpnet forrige sommer sin gapahuk på Barman. Fillan barnehages midler har gått inn i prosjektet med nærmiljøanlegget i Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 70

71 Aurn. Knarrlagsund og Strand oppvekstsenter har allerede gapahuker i sitt nærmiljø. Barnehagene vil fortsette med å utvikle friluftspedagogikken i barnehagen. Kompetanseutvikling Det gjennomføres kompetanseutvikling for styrere og pedagogiske ledere gjennom etablerte nettverk i regi av Orkdal / Øyregionen. Tiltaket finansieres av statlige midler. Dette videreføres også i Kommunen er i ferd med å gå gjennom strategier knyttet til kvalitetsutvikling i barnehagene. Barnetallprognoser Barnetallsutviklingen er det mest sentrale styringsredskapet kommunen har innenfor barnehage, grunnskole og SFO. Denne danner hovedsakelig grunnlag for beregning av plasser i barnehager og SFO. I tillegg danner elevtallsutviklingen i grunnskolen grunnlaget for antall klasser, og dermed antall stillinger i skolen. Barnetallsutvikling kretsvist Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM klasse klasse Barnehage Totalt sett er barnetallet i Hitra kommune synkende. Sammenligningen mellom fødte pr. år (oransje linje) og bosatte pr. dato (blå linje) indikerer at til- og fraflytting påvirker tallet i positiv retning. Ser man på tallene knyttet til aldersgruppe ser vi at det er betydelig avvik mellom født og bosatte i aldersgruppen som i dag går på ungdomstrinnet. Det samme er tilfellet for barn i barneskolen, mens det for de yngste barna flater ut. Barnehagene Kommunen har 5 barnehager med til sammen 11,5 avdelinger. Det er i dag totalt 208 barn (219 barn i 2010) i alders-gruppa 1-5 år. Det er høsten 2013 totalt 194 barn i kommunens barnehager. Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Andel barn med barnehageplass har vært stabil på i underkant av 90 % de siste 4 år. Alle barn som har behov for barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptaket. Kommunen dekker således kravet i lov om barnehager om plass til alle fra 1 år og oppover som ønsker dette. Grunnskolen Antall barn i grunnskolene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Det er 505 elever i grunnskolene på Hitra ved siste telling, 1. oktober Det er en nedgang på 32 elever netto fra i fjor. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 71

72 Kommunen opplever positiv tilflytting av barn i grunnskolealder. Skulle man basert seg på at en ikke hadde hatt netto tilflytting ville elevtallet i dag vært ca. 475 elever, og ikke 505 som er dagens faktiske elevtall. Dersom man sammenligner de forutgående års analyse (framskriving) av elevtallet så gir dette et bilde på tilflyttingen i kommunen. Under sammenlignes analysene fra årene med årets analyse (2013). Siden 2007-analysen har årets elevkull vokst, grunnet netto tilflytting, Linjefarge indikerer elevtallsberegning pr Prognose SSB (MMMM) fra 488 elever via 548 elever i 2011 til 505 elever i Rådmannen har lagt middels nasjonal vekst (MMMM) til grunn for framskrivingene i planverket. Dette er indikert med rød stiplet linje. Ut fra framskrivingene over kan man fastslå at elevtallet vil gå litt ned de kommende år. I et mer langsiktig perspektiv vil elevtallet være på 2011-nivå på midten av 2020-tallet (Se Barnehage- og skolebruksplan). Ut fra siste års analyse må en kunne spørre seg om elevtallet i de nærmeste 3 5 årene vil ligge under middels nasjonal vekst (MMMM). Skolefritidsordning I tilknytning til grunnskolene driver kommunene skolefritidsordning (SFO). Ordningen er hjemlet i opplæringsloven. Det er 83 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på 44,6 %. Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Leksehjelp Det ble for 2 år siden innført leksehjelpordning for alle elever på trinn. Ordningen er hjemlet i opplæringsloven og er frivillig. Det er 74 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på 40 %, en reduksjon på 4 % fra i fjor. Antall barn med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Tiltak og utviklingsmål Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret i september Rulleres hvert år med korrigerte mål etter ressursdisponering i budsjettet, siste gang av Oppvekstkomiteen i november Planen ferdigstilles i desember, sammen med fastsetting av enhetenes detaljbudsjetter. Tiltak og resultatmål formulert i fortsettelsen må innarbeides i kommunedelplanen i prosessene angitt over. Mål og tiltak vil måtte kunne korrigeres noe som del av denne prosessen. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram Side 72