Forprosjekt energiprogram for Sandnes kommune

Transkript

1 Formannskapet sak 95/1 vedlegg Forprosjekt energiprogram for Sandnes kommune smi energi & miljø as Prof. O. Hanssensvei 7A, 421 Stavanger Postboks 834, 468 Stavanger e-post:

2 smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 2 av 36

3 Sammendrag Rapporten er kommunens beslutningsgrunnlag for det videre arbeid med reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivisering og økt anvendelse av fornybar energi i egen bygningsmasse. Den viser hvilke målsetninger og forpliktelser Sandnes kommune har gjennom lover, forskrifter og kommunale vedtak. Innholdet i et Enova energiprogram er beskrevet, og økonomiske rammer for det videre arbeid er beregnet på overordnet nivå. Det er utarbeidet et enkelt miljøregnskap og forslag til konkrete tiltaksområder og videre framdrift. Energibruk i Sandnes kommunes egen bygningsmasse er i dag ca. 37 GWh (millioner kwh). Kommunen er i vekst og det er planlagt flere nye kommunale bygg i årene som kommer. Miljøplanen til Sandnes kommune definerer følgende hovedmål for kommunale bygg: Kommunen skal innen år 216 redusere energibruken og legge om til fornybare energikilder tilsvarende 25% av energiforbruket i kommunale bygg, målt i antall kwh/m 2. Det vil kreves et målrettet og omfattende arbeid over tid for å kunne realisere en slik effektivisering. Arbeidet vil måtte omfatte både eksisterende og ny bygningsmasse. Miljøregnskapet viser at dette vil redusere utslipp av CO 2 med i størrelsesorden 5 tonn/år, avhengig av hvilke energiløsninger som velges i byggene. Dersom det legges til grunn at målsetningene i 216 blir oppnådd, kan kommunen investere inntil 66 MNOK i sparetiltak og fremdeles ha et lønnsomt prosjekt. Det er beregnet med en energipris på 8 øre/kwh, økonomisk levetid på 15 år og et avkastningskrav på 7% (nominelt). Enova gir støtte til denne typen prosjekter gjennom såkalte energiprogram. Eventuell støtte fra Enova vil styrke prosjektets lønnsomhet. I henhold til Enovas retningslinjer er det sannsynlig at denne støtten vil være i størrelsesorden 2-5 MNOK for de kommunale byggene. Tiltaksområder for det videre arbeidet er beskrevet og gir sammen med den økonomiske beregningen et bilde av omfanget for den satsingen som kommunen står ovenfor for å realisere målsetninger og forpliktelser innen energieffektivisering og anvendelse av fornybar energi. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 3 av 36

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Formål Omfang Avgrensinger Kartlegging og analyse av dagens situasjon (as-is) Bygningsmasse Informasjon om tallmateriale Normtall Byggstatistikk TEK Graddagstall Energibruk i kommunale bygg Energibruk i eksisterende bygningsmasse Administrasjonsbygg Skoler Barnehager Helsebygg Idrettsbygg Kulturbygg Planer om rehabilitering og nybygg Målsetninger (to-be) Oversikt over lover, forskrifter og vedtak Målsetninger for energieffektivisering og økt anvendelse av fornybar energi Miljøplan for Sandnes Kriterier for lavenergibygg Framtidens byer Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter Regionalplan for energi- og klima Energimerking av bygg Sandnes kommunes gjeldende målsetninger for egen bygningsmasse Beskrivelse av et energiprogram Hva er et energiprogram? Hvilke forpliktelser har kommunen? Enovas støtteprogram Bolig, bygg og anlegg Kost-nytte vurderinger (økonomi) Forutsetninger for beregningene Energibruk i eksisterende bygningsmasse Energibruk i nybygg Andre forutsetninger Økonomiske beregninger Miljøregnskap Forutsetninger Utslipp av CO Utslipp av NO x Tiltaksområder for det videre arbeidet Generelle tiltak Organisering og bemanning...3 smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 4 av 36

5 7.1.2 Samordning med andre kommunale virksomhetsområder Deltakelse i interkommunale prosesser Opplæring og holdningsskapende arbeid Bruk av LCC som beslutningsgrunnlag Tiltaksområder på kort sikt, år Søknad om økonomisk støtte Kvalitetssikring av måledata Utredning av energioppfølgingssystem (EOS) Utredning av aktuelle nærvarmeanlegg Tiltaksområder på lengre sikt, år Gjennomføring av Enova energiprogram Effektivisering av drift sentral driftskontroll (SD-anlegg) Samordning av byggenes bruk på kveldstid og i helger Samordning av innkjøp Nybygg Bygg som skal rehabiliteres Bygg som ikke skal rehabiliteres Tiltak for økt anvendelse av fornybar energi Vannbåren varme og energikilder Fjernvarme og nærvarmeanlegg...33 Vedlegg 1: Byggoversikt, side smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 5 av 36

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sandnes kommune satser på miljø, og har i den forbindelse utarbeidet Miljøplan for Sandnes og forpliktet seg til strenge klimatiltak gjennom Framtidens Byer. Kommunen forvalter gjennom eierskap og som leietaker en bygningsmasse på ca. 32 m 2. Eksisterende bygningsmasse har et kontinuerlig behov for rehabilitering og fornyelse, og planlagte nybygg fører til at bygningsmassen øker. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av kommunens egen bygningsmasse er et viktig bidrag for at kommunen skal nå sine målsetninger innen energi og klima. 1.2 Formål Sandnes kommune har som mål å redusere energibruken i egne bygg og foreta en omlegging til økt bruk av fornybare energikilder. Dette skal gjennomføres ved å oppfylle kommunens målsetninger og forpliktelser knyttet til egen bygningsmasse. Rapporten skal benyttes som kommunens beslutningsgrunnlag for eventuell videreføring av prosjektet i form av et energiprogram for kommunens bygningsmasse. Rapporten skal også kunne benyttes som grunnlag for å gå videre med en søknad til Enova om støtte til gjennomføring av et slikt energiprogram. 1.3 Omfang Rapporten omfatter eksisterende og ny bygningsmasse i drift, under planlegging og/eller bygging, hvor kommunen er eier og/eller leietaker. Prosjektet omfatter de bygg som er beskrevet i byggoversikten i kapittel 2. Prosjektet omfatter kartlegging og analyse av dagens situasjon (as is), mål (to-be) og kostnyttevurderinger ved gjennomføring av et standard energiprogram med støtte fra Enova. 1.4 Avgrensinger Rapporten omfatter ikke tiltak eller analyser for enkeltbygg. Det er i denne innledende fasen benyttet måledata og areal fra enkeltbygg, som er summert og delt inn i grupper fordelt på bruksområde, for eksempel barnehager, skoler, idrettsbygg o.s.v. Det tas forbehold om at oppgitte måledata og arealtall er korrekte. Kommunale anlegg som veglys, VAR (vann, avløp, renovasjon), lysløyper og idrettsanlegg er ikke omfattet av denne rapporten. Myndighetene har under utarbeidelse en ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, TEK1, som er planlagt å tre i kraft til sommeren. Innholdet i denne er ikke endelig avklart, så vi har valgt å benytte TEK7 som sammenligningsgrunnlag. Dette har imidlertid liten betydning for rapportens innhold. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 6 av 36

7 2 Kartlegging og analyse av dagens situasjon (as-is) 2.1 Bygningsmasse Bygningsmassen til Sandnes kommune som er kartlagt i dette prosjektet består i hovedsak av følgende byggkategorier: Administrasjonsbygg/kontorer Skolebygg Barnehager Helsebygg/Bofellesskap Idrettsbygg Kulturbygg. Det er varierende alder på bygningsmassen, og tallresultatene blir presentert som en middelverdi. Det er enkeltbygg som har relativt lav energibruk, mens andre har høyere energibruk og bør sjekkes grundigere for mulige tiltak. Talldata som er samlet inn er energibruk for 27, 28 og 29, som er knyttet opp mot arealmassen. Dette er igjen sammenlignet opp mot Enovas normtall for hver byggkategori. Det er også satt opp tall for byggestatistikk og lovverk (TEK7). 2.2 Informasjon om tallmateriale Normtall Enovas normtall er en veiledende verdi for hvilke energi- og effektbehov en kan forvente i en bygning etter at lønnsomme enøktiltak er gjennomført. Normtall angis som spesifikke tall pr.m 2 oppvarmet areal (kwh/m 2 ). Det er benyttet normtall for Sørvest-Norge kyst Byggstatistikk Enovas byggstatistikk er basert på talldata som er innhentet fra bygg som har mottatt støtte fra Enova. Verdiene oppgis som spesifikke tall pr.m 2 oppvarmet areal (kwh/m 2 ) TEK7 I 27 ble bygningsloven revidert, og det kom nye forskrifter som setter krav til bygninger som bygges med hensyn til blant annet isolasjonstykkelse i vegger. Lovverket danner grunnlag for hvilket energibehov og forbruk som kreves i nye bygg Graddagstall Graddagstall er et måltall som brukes til å korrigere målte/registrerte tallmaterialer inn mot en normal fyringssesong, slik at en kan sammenligne disse mot Enovas normtall. Graddagstall beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur(17 C) og utetemperatur for alle døgn i fyringssesongen (1 år). I denne rapporten er graddagstallet brukt for å temperaturkorrigere (stedskorrigere) det beregnede forbruket i kwh/m 2, slik at en kan sammenlikne dette med Enovas tallverdier. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 7 av 36

8 2.3 Energibruk i kommunale bygg Energibruk i eksisterende bygningsmasse Tabellen nedenfor viser areal og temperaturkorrigert energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Administrasjon/ kontorbygg Skoler Barnehager Bokollektiv/ Helsebygg Idrettsbygg Kulturbygg Sum Vi ser at skoler og helsebygg utgjør det største arealet og dermed har høyest energibruk. Energibruken er i hovedsak elektrisitet (ca. 35 kwh). Olje og naturgass utgjør henholdsvis ca. 5 kwh og 1 4 kwh. Datagrunnlaget baserer seg på opplysninger gitt av energileverandørene, og vi tar forbehold om eventuelle feil og mangler i dette. I de følgende kapitlene vil vi gå nærmere inn på energibruk for den enkelte bygningskategori Administrasjonsbygg De administrative byggene hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 213 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Sandnes rådhus Helse og sosial SR-bank bygget Totalt smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 8 av 36

9 kwh/m 2 /år Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg. Følgende bygg bruker gasskjel i tillegg til elektrisk energi: -Sandnes rådhus tilskudd av gass ca. 3%. Følgende bygg bruker oljekjel i tillegg til elektrisk energi: -Helse og sosial ca 1% tilskudd av olje Skoler Skolene i undersøkelsen er en blanding av barneskoler og ungdomskoler. Bygningsmassen totalt sett hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 147 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Altona Alternativ skole Aspervika barneskole Austrått barneskole Bogafjell skole Buggeland skole Figgjo barneskole Ganddal barneskole Giske ungdomsskole Hana gml. skole Hana skole smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 9 av 36

10 Hommersåk barneskole Høle skole Høyland ungdomsskole Iglemyr skole Kyrkjevollen barneskole Lura barneskole Lurahammeren u.skole Malmheim barneskole Maudland barneskole Porsholen barneskole Riska ungdomsskole Sandved barneskole Skeiene ungdomsskole Smeaheia skole Soma barneskole Stangeland barneskole Sviland barneskole Sørbø skole Trones skole nord Trones skole sør Vatne barneskole Totalt kwh/m 2 /år Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg. Følgende 4 skoler bruker gasskjel i tillegg til elektrisk energi: smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 1 av 36

11 -Buggeland skole ca. 5% tilskudd av gass. -Hana skole ca. 5% tilskudd av gass. -Smeaheia skole mengde ikke oppgitt. -Øygard skole ca. 1% tilskudd av gass. Følgende 4 skoler bruker oljekjel i tilleg til elektrisk energi: -Giske u.skole ca 1% tilskudd av olje. -Riska u.skole ca 15% tilskudd av olje. -Sandved skole ca. 2% tilskudd av olje. -Sørbø skole ca. 2 % tilskudd av olje. Som følge av noe manglende logginger av energibruk er det 3 skoler som ikke inngår i statistikken nevnt over. Dette gjelder følgende skoler: -Lundehaugen skole -Sandnes kulturskole -Øygard u.skole Barnehager Bygningsmassen totalt sett hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 241 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Asperholen Barnehage Austrått barnehage Brueland barnehage Figgjo barnehage Ganddal barnehage Gravarslia barnehage Hommersåk barnehage Jønningheia barnehage (1 Myklaberget barnehage Porsholen barnehage Riska barnehage Rissebærstraen barnehage Sandved barnehage Stangeland barnehage Stangelandsforen barnehage Trones barnehage Varatun barnehage Vatne barnehage Øygard barnehage Totalt (1 Snitt forbruk for 27 og 28, da 29 hadde manglende data. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 11 av 36

12 kwh/m 2 /år 3 Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg. Følgende barnehage bruker gasskjel i tillegg til elektrisk energi: -Trones Barnehage ca. 5% tilskudd av gass. Som følge av noe manglende logginger av energibruk er det 4 barnehager som ikke inngår i statistikken nevnt over. Dette gjelder følgende : -Rådhusmarka barnehage -Sandvedhaugen barnehage -Smeaheiea barnehage -Varatun avd. Varatun gård Helsebygg Bygningsmassen totalt sett hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 195 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Austrått BOAS Byhagen BOAS Sandnes legevakt Lunde BOAS Lura BOAS Riska BOAS Riskatun rehab.senter Rovik BOAS Trones BOAS smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 12 av 36

13 Åse BOAS Totalt Følgende Bygg bruker gasskjel i tillegg til elektrisk energi: -Byhagen BOAS ca. 5% tilskudd av gass. kwh/m 2 /år 3 25 Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg Idrettsbygg Bygningsmassen totalt sett hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 18 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Austråtthallen Giskehallen Hana Idrettshall (1 Lura idrettshall Riskahallen Sørbø idrettshall Totalt (1 Snitt forbruk for 28 og 29, da 27 hadde manglende data. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 13 av 36

14 kwh/m 2 /år 3 25 Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg. Følgende bygg bruker gasskjel i tillegg til elektrisk energi: -Hana idrettshall ca. 6% tilskudd av gass. Følgende bygg bruker oljekjel i tillegg til elektrisk energi: -Riskahallen ca. 1% tilskudd av olje. -Giskehallen ca. 5% tilskudd av olje. Som følge av noe manglende måledata for energibruk er det en idrettshall som ikke inngår i statistikken nevnt over. Dette gjelder følgende : -Stadion idrettshall smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 14 av 36

15 2.3.7 Kulturbygg Det er her kun tilgjengelige data fra Sandnes kulturhus. Bygningsmassen totalt sett hadde i årene 27, 28 og 29 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 464 kwh/m 2. Følgende bygg ble kartlagt i undersøkelsen: Bygg Areal m 2 Forbruk kwh/m 2 Sandnes Kulturhus Totalt kwh/m 2 /år Spesifikk energibruk Diagrammet over viser forbruket satt i forhold til Enovas normtall for bygg fra 1987, Energistatistikk, forskriftene TEK7 og kommunens målsetning angitt i Miljøplanen. Det er varierende alder og tilstand på bygningsmassen noe som vil påvirke energibruken i det enkelte bygg. Som følge av noe manglende måledata for energibruk er det flere bygg som ikke inngår i statistikken nevnt over. Dette gjelder følgende : -Vitensenteret, KinoKino, Lura bydelshus, Solaveien 1, Varatun Gård smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 15 av 36

16 2.4 Planer om rehabilitering og nybygg I Sandnes kommune økonomiplan er det relativt mange bygg som skal oppgraderes. Det er også noen nybygg og tilbygg til eksisterende bygg som tilkommer, samt at det overtas/kjøpes noe bygningsmasse. Tabell nedenfor viser en oversikt over denne bygningsmassen. Bygg Areal (m 2 ) Lavenergibygg (kwh/m 2 ) TEK7 (kwh/m 2 ) Normtall (kwh/m 2 ) Høle skole ( Skeiane ungdomsskole ( Trones skole nord ( Lundehaugen ungdomsskole ( Ganddal skole ( Skaarlia skole ( Figgjo skole ( Hana gamle skole ( Høle barnehage ( Brueland barnehage ( Skaarlia barnehage ( Hove barnehage ( Hommersåk barnehage ( Asperholen barnehage ( Iglemyr naturbarnehage ( Jønningheia barnehage ( Sandnes sykehus ( Omsorgsboliger Maudland ( Sosialboliger Kanalgt. 8 ( Sosialboliger ( Bogafjell idrettshall ( (1 Nye bygg som skal oppføres. (2 Eksisterende bygg som skal oppgraderes. (3 Eksisterende bygg som skal utvides/påbygges. (4 Overtakelse av eksisterende bygg. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 16 av 36

17 3 Målsetninger (to-be) Kapittelet viser en oversikt over lover, forskrifter og kommunale vedtak som er gjeldende for forvaltningen av kommunale bygg med hensyn til energieffektivisering og økt bruk av fornybare energikilder i Sandnes kommunes bygningsmasse. 3.1 Oversikt over lover, forskrifter og vedtak Kapittel 3.8 i Miljøplan for Sandnes gir en kort oversikt over lovgrunnlaget samt nasjonale og regionale målsetninger og planer innen energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimagassutslipp. Etter at Miljøplanen ble ferdigstillet, har Sandnes kommune deltatt i prosjektet Framtidens byer og påtatt seg forpliktelser knyttet til dette. Nye tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven, såkalte TEK7 har trådt i kraft. Det er også trådt i kraft en ny forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (Energimerkeforskriften). Fylkeskommunen har ferdigstillet og vedtatt en ny Regionalplan for energi og klima. 3.2 Målsetninger for energieffektivisering og økt anvendelse av fornybar energi Miljøplan for Sandnes Miljøplanen er en del av Kommuneplan for Sandnes 22 22, og er kommunens overordnede styringsdokument for arbeidet med miljøvern. Kapittel 3.8 i Miljøplanen omhandler energi og utslipp av klimagasser. Vi vil her nevne utdrag av Miljøplanen som direkte eller indirekte medfører forpliktelser knyttet til kommunens egen bygningsmasse. For en komplett oversikt henvises det til Miljøplanen. Utdrag fra Mijløplanen er skrevet i kursiv. Resultatmål utslipp Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden ikke overskride utslippsmengdene i %. Nasjonal overoppfyllelse med 1% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St. meld. 34 (26-27). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (tulear) kan evt.regnes inn for Sandnes. Resultatmål energibruk Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St. meld. 34 (26-27)). Delmål kommunens egen bygningsmasse Sandnes kommune skal som eier og leietaker av bygninger oppfylle nasjonale målsettinger for energieffektivisering og energiomlegging. Dette innebærer: Kommunen skal innen 21 redusere energibruken tilsvarende 1% av energforbruket i kommunale bygg, målt i antall kwh/m 2. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 17 av 36

18 Kommunen skal innen år 216 redusere energibruken og legge om til fornybare energikilder tilsvarende 25% av energiforbruket i kommunale bygg, målt i antall kwh/m 2. Ved nybygg og rehabilitering av kommunale bygninger over 5 m 2 skal det: 1. Bygges lavenergibygg 2. Bygges slik at fornybare energikilder kan tas i bruk. dette innebærer bruk av vannbåren varme til all oppvarming, varmtvannsberedning og ettervarme av ventilasjonsluft. 3. Etablere effektive styringssystemer som inneholder et energioppfølgingssystem. Styringssystemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Delmål nye bygg og utbyggingsområder i kommunen Sandnes kommune skal innen gjeldende lovverk legge føringer for energiløsninger i bygg og for utbyggingsområder. Dette innebærer: Innen år 21 skal alle nye bygg i Sandnes kommune være lavenergibygg og kunne benytte fornybare energikilder. Kommunen skal legge til rette for etablering av fjernvarmeanlegg i større utbyggingsområder. Det skal i alle byggeprosjekter med samlet areal over 5 m 2 legges ved dokumentasjon for hvordan energistrategien skal oppfylles. kommunen skal utarbeide retningslinjer for denne rapporteringen Delmål klimautslipp fra kommunens virksomhet. Kommunen skal arbeide for å redusere klimautslippene fra egen virksomhet iht de gitte målsettingene. Dette innebærer: Kommunen skal innen 28 etablere et klimagassregnskap for egen virksomhet som ledd i oppfølgingsarbeidet Sandnes kommune skal innen 21 erstatte oljefyring i eksisterende bygg til fordel for mer klimanøytrale energikilder. Kommunen skal ved planlegging av nye bygg legge til rette for energieffektive og klimavennlige løsninger. Kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (jf egen retningslinje for miljøvennlig innkjøp) Kommunen skal vurdere innen 216 å planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger. Delmål arealplanlegging, transport og byutvikling Minst to bydeler/utbyggingsområder i Sandnes skal defineres som grønne bydeler/boområder, disse skal være fyrtårn for bærekraftig byutvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Hovedstrategi Kommunen skal i sine ulike roller ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å stimulere til energieffektivisering, energiomlegging og reduserte klimagassutslipp. Kommunen har følgende roller i dette arbeidet: Bidra aktivt til at nasjonale mål blir nådd Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 18 av 36

19 Eier og forvalter av bygg og transportmidler Deleier i kommunale virksomheter Innkjøp av varer og tjenester Påvirking innen næringsutvikling Tjenester og informasjonskanal for innbyggerne Samhandling med energiselskap Virkemidler i arbeidet Styringsgruppe for energi Handlingsplan for energi og klimautslipp Tilgang på ressurser og kompetanse Benytte aktuelle støtteordninger i energiarbeidet (bl.a. enova) Kriterier for lavenergibygg Miljøplanen til Sandnes kommune benytter i flere sammenhenger begrepet lavenergibygg. Den nye norske standarden NS 37 inneholder kriterier for passivhus og lavenergihus for boligbygninger. Standarden setter minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for boliger som kan klassifiseres som passivhus eller lavenergihus. Standard for passivhus omfatter kriterier som er langt strengere enn gjeldene energikrav gitt i Forskrift om krav til byggverk (TEK 1997 med endringer i energikrav av 27). Standarden er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder. SINTEF har på oppdrag fra Enova utarbeidet foreløpige kriterier/definisjoner for passivhus og lavenergibygg for yrkesbygg. Rapporten og erfaringer med å bruke kriteriene vil kunne gi et grunnlag for utarbeiding av en Norsk Standard for passivhus og lavenergihus for yrkesbygg. Med andre ord er det ikke fastsatt spesifikke standarder som tallfester betegnelsen lavenergibygg nøyaktig for yrkesbygg. Vi har derfor lagt til grunn at lavenergibygg tilsvarer energiklasse B i den nye energimerkeordningen for bygg, da denne sammenfaller mest med kriterier for definisjonen lavenergibygg. Diagrammet nedenfor viser en sammenligning av nybygg i forhold til nye normer og krav. TEK7 tilsvarer dagens standard av nybygg. Talldata til lavenergibygg er hentet fra Kategori B er valgt i energiattesten, For å kunne oppnå kravet til energiattest kategori B, må bygget ha høyere energistandard, som for eksempel varmepumpe eller solenergi til oppvarming, og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravet i byggeforskriftene tilsier. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 19 av 36

20 kwh/m2/år Kontor bygg Skole bygg Barnehage Sykehjem Idrettsbygg Kulturbygg TEK LAVENERGI BYGG Diagrammet viser differanse mellom kravene i forskriftene og lavenergibygg, som i denne rapporten er definert å være energiklasse B Framtidens byer Miljøverndepartementet har invitert 13 byer til å delta i et prosjekt med mål om å redusere klimautslippene og fremme et godt bymiljø. Stavanger og Sandnes samarbeider i dette prosjektet som tvillingbyer, og har laget en felles rapport som beskriver målsetninger og tiltak. Et av områdene i rapporten beskriver målsetninger for stasjonær energibruk. For Sandnes kommune er målsetningene i Framtidens byer de samme som målsetninger i kommunens Miljøplan. For øvrig skisserer Framtidens byer følgende arbeidsmål: 1. Utvikle en helhetlig regional energi- og varmeplan hvor forbruk og energikilder vurderes 2. Redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse 3. Utvikle nye bygg med lavenergiprofil og passivenergibygg 4. Utvikle organisering, plan, planverktøy og styringssystemer som sikrer kvalitet fra mål til daglig drift og forvaltning 5. Bygge opp gode statistikker og rapporteringssystemer for dokumentasjon og formidling 6. Bygge opp den regionale kompetanse For nærmere beskrivelse av det enkelte punkt henvises det til Handlingsprogram , Framtidens byer. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 2 av 36

21 Konsekvensen av de forpliktelser kommunen har påtatt seg gjennom Framtidens byer er på kort sikt at det må stilles ressurser til disposisjon for å arbeide med delprosjektene. På lengre sikt vil resultatene fra delprosjektene avgjøre hvilke konsekvenser dette får i praktisk handling Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter LOV nr 71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, plandelen) erstatter plandelen i den gamle Plan- og bygningsloven. Den nye plandelen gir kommunen et utvidet redskap i arbeid med regulering og arealplanlegging. I forhold til den gamle lovteksten er den nye PBL i større grad enn tidligere rettet mot: samfunnsplanlegging framfor arealplanlegging arealbruk på alle nivåer, ikke bare kommunal arealplanlegging bærekraftig utvikling, ikke bare utbygging miljøhensyn i planfase, dersom mulighetene i loven utnyttes Det vil bli viktig hvordan kommunen utnytter mulighetene i den nye plandelen som trådte i kraft TEK7 Den 1. juli 27 trådte den såkalte TEK7 eller Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) i kraft. Endringene er spesielt omfattende med hensyn til energikrav til bygninger. Nye TEK stiller nå krav med hensyn til: Netto tilført energi (i kwh/m 2 ) for ulike bygningstyper (bolig, skole, sykehus, osv). Spesifikke tiltak og minstekrav med hensyn til utforming, isolasjon, ventilasjon og varmetap Tilrettelegging for bruk av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel til oppvarming Plikt for tilrettelegging av utnyttelse av fjernvarme dersom det er vedtatt tilknyttingsplikt Viktige momenter i TEK7 er at nye bygg ved å følge forskriften skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibruk. Det stilles også krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 4 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossilt brensel. Kommunen har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling ansvar for å sikre at bygninger som oppføres i kommunen møter kravene i nye TEK. Målsetningene som er nedfelt i Miljøplan for Sandnes er mer ambisiøse enn TEK7 når det gjelder krav til energibruk. Spesifikt dreier dette seg om at kommunen skal bygge lavenergibygg og at det skal bygges slik at fornybare energikilder kan tas i bruk for all oppvarming, varmtvannsberedning og ettervarming av ventilasjonsluft Regionalplan for energi- og klima Fylkestinget vedtok at det skal utarbeides en helhetlig Regionalplan for energi og klima for Rogaland. Formålet med planarbeidet er å gi regionale føringer for bærekraftig energiproduksjon i fylket samt å utarbeide strategier for reduksjon av utslipp av klimagasser fra Rogaland. Denne regionalplanen skal omfatte en helhetlig energi- og klimapolitikk for Rogaland, og gir føringer for den kommunale energi- og klimaplanleggingen. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 21 av 36

22 Høringsrunden for dokumentet ble avsluttet 1. oktober 29 og plandokumentet ble vedtatt i fylkestinget i februar 21. Målsetningene i planen knyttet til energieffektivisering i bygg og anlegg er som følger: Energiforbruket i bygg og anlegg skal reduseres med 2 prosent fra 25 til 22. Når det gjelder reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse og økt anvendelse av fornybar energi har Sandnes kommunes Miljøplan høyere målsetninger enn Regionalplanen. Det er sannsynlig at det videre arbeid med gjennomføringen av Regionalplanen vil utløse interkommunalt samarbeid på flere områder innen energi og klima. I første omgang er det viktig at Sandnes kommune setter av ressurser til et slikt samarbeid for å oppnå synergier på tvers av kommunegrensene Energimerking av bygg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) er trådt i kraft 1. januar 21. Det betyr at pr 1. juli 21 blir energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1 m 2 skal alltid ha gyldig energiattest. Fristen for å ha utført denne merkingen første gang er 1. januar 212. Målrettet arbeid med energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i kommunens bygningsmasse vil føre til at kommunens bygg får bedre resultater i energimerkingen. Dette vil gi en viktig signaleffekt til både ansatte og innbyggere. 3.3 Sandnes kommunes gjeldende målsetninger for egen bygningsmasse Analysen av kommunens forpliktelser til energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i egen bygningsmasse, viser at det er formuleringene i Miljøplanen som er styrende. Relevante formuleringer i Miljøplanen er gjengitt i kap Det er særskilt formuleringene under overskriften Delmål kommunens egen bygningsmasse som beskriver dette. Det henvises her til begrepet lavenergibygg som gir lavere energibruk enn dagens forskrifter. Diagrammet i kapittel viser forskjellen mellom gjeldende forskrifter TEK7 og lavenergibygg. Det er også naturlig å trekke fram målsetningen under overskriften Delmål klimautslipp fra kommunens virksomhet :: Kommunen skal vurdere innen 216 å planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger. Med dagens ambisjonsnivå vil det være naturlig at dette signalbygget bygges etter passivhusstandard, da dette etter vår vurdering er det mest sammenfallende med begrepet signalbygg. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 22 av 36

23 4 Beskrivelse av et energiprogram Dette kapittel er i hovedsak basert på informasjon hentet fra Enovas nettside Enova SF er etablert av Olje- og energidepartementet (OED) for å styrke arbeidet med en klimavennlig energiomlegging i Norge. Ifølge Enova spiller kommunene en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og effektivisering av energibruken i Norge og for å nå nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen opptrer som planmyndighet, samtidig forvalter den også egen bygningsmasse. 4.1 Hva er et energiprogram? Et energiprogram er et prosjekt rettet mot eksisterende og ny bygningsmasse hvor det arbeides systematisk og målrettet med effektivisering av energibruken og omlegging til fornybar energi. Fordelene med et energiprogram er at man oppnår et målrettet fokus på energiarbeidet, at man arbeider ut fra en fastlagt ramme/struktur, og selvfølgelig at Enova kan innvilge økonomisk støtte til investeringer i energitiltak. Det inngår en rekke standard tiltaksområder i et energiprogram. Etablere prosjektorganisasjon Energiledelse Energioppfølgingssystem (EOS) resultatoppfølging og grunnlag for forbedringer Enøkanalyser Investering i energitiltak på byggene Nettverkssamlinger og møter Opplæring og informasjon Utviklings- og utredningsprosjekter Rapportering internt og til Enova Energiprogrammet organiseres ofte som et prosjekt i den aktuelle kommunen med en prosjekteier, prosjektleder og økonomiansvarlig. Den største enkeltaktiviteten er investering i energitiltak på byggene som utgjør i størrelsesorden 85-9% av kostnaden i energiprogrammet. 4.2 Hvilke forpliktelser har kommunen? Kommunen påtar seg forpliktelser overfor Enova når det signeres kontrakt vedrørende gjennomføring av et energiprogram. I forkant av dette har kommunen sendt søknad til Enova som behandler søknaden og eventuelt gir tilsagn om støtte. Dette tilsagnet må signeres av kommunen, og fungerer som kontrakt for kommunens leveranser i prosjektet. Kommunens forpliktelser knytter seg til gjennomføring av aktiviteter i henhold til prosjektets framdriftsplan, investering i lønnsomme energitiltak og rapportering til Enova. På bakgrunn av framdriften i prosjektet, gjennomførte investeringer og oppnådd energiresultat utbetaler Enova støtte til kommunen. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 23 av 36

24 4.3 Enovas støtteprogram Bolig, bygg og anlegg Denne rapporten skal kunne benyttes som grunnlag for en søknad til Enova om støtte til et energiprogram i kommunens bygningsmasse. I den forbindelse har vi identifisert Enovaprogrammet Bolig, bygg og anlegg som det mest aktuelle. Enovas støtteprogram for bolig, bygg og anlegg yter økonomisk støtte til prosjekter som medfører redusert energibruk og økt bruk av fornybar energi i eksisterende og/ eller ny bygningsmasse. Programmet gjelder næringsbygg, boliger og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Støtten som tildeles skal være av utløsende karakter. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Ved støttetildeling prioriteres prosjekter som kan vise muligheter for indirekte energiresultater; et høyt kwhresultat. Støttenivået ligger hovedsakelig mellom,2 og,5 kr/kwh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Det er summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme som representer energimålet. Støtten gjelder primært investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap, og utbetaling ytes i forhold til framdrift i prosjektet og resultatoppnåelse. Prosjekter med en omfattende prosjektavtale som dekker et betydelig antall byggeprosjekt og en rekke tiltaksområder med rundt 5 års varighet, samt prosjekt som innebærer store bygningsareal knyttet til en prosjekteier, vil prioriteres av Enova. Prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå prioriteres i Enovas tildelingsprosess. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 24 av 36

25 5 Kost-nytte vurderinger (økonomi) Kost-nytte vurderingene er utarbeidet på grunnlag av energibruk og målsetninger om energieffektivisering som framkommer under analysen av nåsituasjonen, kapittel 2 samt Enovas vanlige betingelser for støtte. Ut fra dette er det beregnet hvor mye kommunen kan investere i et energiprogram samtidig som man ivaretar målsetningen om å ha et lønnsomt prosjekt. Det er også indikert hvor mye man kan forvente å motta i støtte fra Enova, og hvor mye kommunen selv må forplikte seg til å investere for å gjennomføre lønnsomme enøktiltak. Det presiseres at det ved en søknad vil være Enovas saksbehandling som avgjør om det skal innvilges støtte samt størrelsen på eventuell støtte. Hensikten med dette er å gi kommunen et økonomisk beslutningsgrunnlag for om man skal starte arbeidet med å søke Enova om støtte til et energiprogram. Enova setter krav til at en slik søknad skal være forankret i ledelsen i kommunen, og at nødvendige investeringsmidler blir gjort tilgjengelig for å gjennomføre energiprogrammet. Kost-nytte vurderingene er i dette forprosjektet av overordnet karakter. Det vil si samlet for hele bygningsmassen. Beregninger for det enkelte bygg utføres ved selve gjennomføringen av energiprogrammet og i forbindelse med eventuelle enøkanalyser på byggene. 5.1 Forutsetninger for beregningene Energibruk i eksisterende bygningsmasse Tabellen nedenfor viser areal og energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Administrasjon/ kontorbygg Skoler Barnehager Bokollektiv/ Helsebygg Idrettsbygg Kulturbygg Sum Ifølge Miljøplanen er følgende målsetning gjeldende: Kommunen skal innen år 216 redusere energibruken og legge om til fornybare energikilder tilsvarende 25% av energiforbruket i kommunale bygg, målt i antall kwh/m 2. o Det forutsettes i beregningene at dette fordeles mellom 15% energieffektivisering og 1% omlegging til fornybar energi, totalt 25% smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 25 av 36

26 5.1.2 Energibruk i nybygg Ifølge Miljøplanen er målsetning for energibruk ved nybygg Ved nybygg og rehabilitering av kommunale bygninger over 5 m 2 skal det bygges lavenergibygg Tabellen nedenfor viser differansen mellom lavenergibygg og de tekniske forskriftene TEK7. Det er denne differansen som utgjør besparelsen i beregningene. Areal m 2 Lavenergi kwh/m 2 TEK7 kwh/m 2 Differanse kwh/år Skoler Barnehager Bokollektiv/Helsebygg Idrettsbygg Sum Basert på nevnte forutsetninger viser tabellen målsetninger for energibruk i nybyggene som pr. i dag ligger inne i økonomiplanen til Sandnes kommune. Bygg som skal rehabiliteres er medtatt i tabell for eksisterende bygningsmasse Andre forutsetninger Energipriser Det forutsettes en gjennomsnittlig energipris med dagens løsning på 8 øre/kwh. Energipris etter omlegging til fornybar energi forutsettes å være 4 øre/kwh (for eksempel innfyrt skogsflis eller pellets for produksjon av biovarme). Økonomi Økonomisk levetid er satt til 15 år, med en nominell rente på 7% og prisstigning på 2%. Det forutsettes at lønnsomme tiltak med inntil 15 års inntjeningstid gjennomføres Økonomiske beregninger De økonomiske beregningene er i denne fasen av prosjektet av overordnet karakter. Det forutsettes at uttalte målsetninger nås: Dagens energibruk = ca. 37 kwh/år. 15% reduksjon tilsvarer 5 55 kwh/år, som med en energipris på 8 øre/kwh gir en kostnadsreduksjon på 4,4 MNOK/år. Overgang til fornybare energikilder og kostnadsreduksjon knyttet til dette er avhengig av differansen mellom dagens energipris og energiprisen på fornybar energi. Dersom det legges om fra bruk av elektrisitet/olje til bruk av for eksempel skogsflis, vil dette gi en lavere energipris (innfyrt). Dersom det legges om fra bruk av gass til bruk av skogsflis er det ikke større endringer i energiprisen. Det forutsettes at det hovedsakelig fokuseres på omlegging fra strøm/olje til skogsflis og at dette gir en reduksjon i energiprisen (innfyrt) fra 8 øre/kwh til 4 øre/kwh. 1% omlegging av energibruken tilsvarer 3 7 kwh/år. Med en kostnadsreduksjon på 4 øre/kwh gir dette en årlig besparelse på ca. 1,5 MNOK. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 26 av 36

27 I tillegg er det beregnet en årlig energibesparelse for nybygg på ca. 5 kwh/år i forhold til dagens forskrifter. Dette gir en kostnadsreduksjon på,4 MNOK/år. Total kostnadsreduksjon blir dermed ca. 4,4 + 1,5 +,4 = 6,3 MNOK/år fra år 216. Innenfor disse forutsetninger er største lønnsomme investering beregnet til ca. 66 MNOK eks. mva. Dette utgjør det maksimale beløp kommunen kan investere, og fremdeles ha et lønnsomt prosjekt. Med en elpris på 6 øre/kwh blir årlig kostnadsreduksjon ca. 3,3 +,8 +,3 = 4,4 MNOK og største lønnsomme investering blir 46 MNOK. Med en elpris på 1 øre/kwh blir årlig kostnadsreduksjon ca. 5,6 + 2,2 +,5 = 8,3 MNOK og største lønnsomme investering blir 87 MNOK. I praksis vil både investeringer og besparelse realiseres gradvis over en periode på ca. 5 år, og gi noe lavere lønnsomhet. Dette vil sannsynligvis oppveies av at de mest lønnsomme investeringene tas først. Eventuell støtte fra Enova er imidlertid ikke tatt med i beregningen, og vil komme til fratrekk på investeringskostnaden og gjøre prosjektet mer lønnsomt. Vanligvis utgjør støtten fra Enova i størrelsesorden,2,5 kr/kwh. Med en total besparelse og energiomlegging på ca. 1 GWh i henhold til målsetningene, utgjør dette et beløp på 2 5 MNOK. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 27 av 36

28 Tonn/år 6 Miljøregnskap Det er utarbeidet et enkelt miljøregnskap som gir en indikasjon på framtidige reduksjoner av CO 2 og NOx-utslipp i kommunale bygg, forutsatt at de gjeldende målsetninger oppnås. 6.1 Forutsetninger Det legges til grunn at energibruk i kommunale bygg i dag er 37 GWh, fordelt på 35,1 GWh elektrisitet,,5 GWh olje og 1,4 GWh naturgass. Av beregningstekniske årsaker holdes arealet i kommunal bygningsmasse konstant på 23 m 2, og vi ser bort fra nybygg/rehabiliteringer. Dette har mindre betydning for de totale utslipp. Det forutsettes at energibruken i kommunale bygg reduseres med 15%, og at det foretas en omlegging til fornybar energi tilsvarende 1% av forbruket (3,7 GWh). Det forutsettes at den fornybare energi er bioenergi basert på skogsflis, da denne er CO 2 nøytral. (I praksis vil det være flere aktuelle løsninger, blant annet varmepumper, biogass, utnyttelse av spillvarme o.s.v.) Fornybar energi basert på skogsflis erstatter i beregningen,5 GWh olje, 1,4 GWh naturgass og 1,8 GWh elektrisitet. CO 2 utslippstall for elektrisitet er hentet fra Europeisk Miks "EN 1563:28 Energy performance of buildings. Overall energy use and definition of energy ratings". Øvrige utslippstall for CO 2 er hentet fra Klimakvoteforskriften. Faktorer for NOx er hentet fra Soma Miljøconsult, Utslipp av CO 2 Globalt utslipp av CO 2 25, 2, 15, 1, CO2 (globalt) CO2 (lokalt) 5,, Utslipp før Utslipp etter smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 28 av 36

29 Kg/år Beregningene viser at CO 2 -utslippene med gjeldende forutsetninger reduseres globalt sett fra ca. 22 tonn/år til ca. 17 tonn/år. De lokale utslippene reduseres med ca. 44 tonn/år. 6.3 Utslipp av NO x Utslipp av NOx 12, 1, 8, 6, NOx (globalt) NOx (lokalt) 4, 2,, Utslipp før Utslipp etter Utslippene av NOx reduseres global sett fra ca. 11 kg/år til ca. 9 8 kg/år. Årsaken til at NOx reduseres relativt lite, er at forbrenning av skogsflis benyttet i denne eksempelberegningen gir økte NOx utslipp lokalt sammenlignet med naturgass, olje og elektrisitet. NOx utslipp fra forbrenning av skogsflis representeres ved den blå delen av diagramsøylen utslipp etter. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 29 av 36

30 7 Tiltaksområder for det videre arbeidet Som nevnt i sammendraget vil det kreves et målrettet og omfattende arbeid over tid for å realisere kommunens målsetninger. Vi har utarbeidet en beskrivelse av konkrete tiltaksområder for det videre arbeidet med energieffektivisering og økt anvendelse av fornybar energi i kommunale bygg. Beskrivelsen er på overordnet nivå, og er generell for alle bygg, da vi ennå er i forprosjektet. Det forutsettes at ledelsen i Sandnes Eiendom prioriterer og velger ut sine satsingsområder med hensyn til tilgjengelige ressurser. Videre forutsettes det at analyse av enkeltbygg vil utføres senere i prosessen, og fortrinnsvis i forbindelse med et Enova energiprogram. 7.1 Generelle tiltak Organisering og bemanning Ressursbruken til dette arbeidet er i dag for lav i forhold til det omfattende arbeidet som skal utføres. Det anbefales en gjennomgang av organisering og bemanning Samordning med andre kommunale virksomhetsområder Arbeidet bør samordnes mellom de ulike virksomhetsområdene. Blant annet i forbindelse med Enovasøknad om støtte til energitiltak. Det vil her være en fordel å samarbeide med virksomhetsområdene som har ansvar for anlegg som VAR (vann, avløp, renovasjon), veglys, lysløyper og idrettsanlegg Deltakelse i interkommunale prosesser Det foregår regionalt samarbeid innen områdene energi og klima på ulike nivåer. Blant annet dreier dette seg om videreføring og konkretisering av Regionalplan for energi- og klima, regional varmeplan og Framtidens byer. Deler av dette arbeidet dreier seg om energi i bygninger og kan være relevant å delta i med hensyn til kompetanseoppbygging, samarbeid og synergieffekter Opplæring og holdningsskapende arbeid Byggets brukere og driftspersonell har stor innflytelse på byggets energibruk. Den enkeltes konstruktive bidrag kan i sum gi betydelige gevinster. Motsatt kan negative holdninger føre til vesentlig økt energibruk. Det bør gis relevant opplæring og informasjon som gir brukerne av et bygg forståelse for at deres handlemåte har innvirkning på energibruken. For eksempel gir det et bidrag om lyset slukkes og temperaturen senkes i rom som ikke er i bruk Bruk av LCC som beslutningsgrunnlag Investeringskostnadene er bare en del av kostnadene sett over tid, og forskjellige investeringsvalg gir forskjellige driftskostnader. Økonomiske beregningsmodeller som sammenstiller investerings- og driftskostnader kalles modeller for Livssykluskostnader eller LCC (Life Cycle Cost). Hensikten med LCC-beregninger er å skaffe seg et helhetlig beslutningsgrunnlag for valg av løsninger. Da kan tiltak som nedbetales over relativt lang tid, men har god miljømessig gevinst, komme lenger opp på prioriteringslisten. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 3 av 36

31 7.2 Tiltaksområder på kort sikt, år 21 Følgende tiltaksområder er konkrete for Sandnes kommune sin bygningsmasse Søknad om økonomisk støtte Med faglig grunnlag i denne rapporten bør det søkes til Enova om støtte til det videre arbeidet med energieffektivisering og økt anvendelse av fornybar energi. Vi henviser til kap. 4 for nærmere beskrivelse av et Enova energiprogram Kvalitetssikring av måledata Det er et behov for å gå gjennom og kvalitetssikre måledata for det enkelte bygg. Dette er et viktig arbeid for å kunne fastsette en referanse (benchmarking) og måle resultatene av framtidige tiltak Utredning av energioppfølgingssystem (EOS) Et energioppfølgingssystem er et verktøy for systematisk oppfølging og kontroll av måledata, uavhengig av hvilken energikilde som benyttes. EOS gir erfaringsmessig betydelige besparelse med bevisst bruk, ved at feil og avvik oppdages på et tidlig tidspunkt. EOS avdekker sparepotensialet i byggene og dokumenterer resultatene ved enøktiltak (forutsatt at kvaliteten på måledata er god). Enova har etablering av EOS som en standard i sine energiprogram, fordi tiltaket erfaringsmessig gir god lønnsomhet, samtidig som grunnlaget for nye enøktiltak blir bedre Utredning av aktuelle nærvarmeanlegg I områder hvor det ligger klynger av bygg og det ikke er planlagt fjernvarme, kan det være hensiktsmessig å etablerere nærvarmeanlegg basert på fornybar energi som for eksempel spillvarme, varmepumper, bioenergi eller biogass. Enova gir vesentlig støtte til utredning av denne type anlegg. smi energi & miljø as Sandnes kommune forprosjekt energiprogram Side 31 av 36