STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 0001/08 Sak 0002/08 Sak 0003/08 Sak 0004/08 Sak 0005/08 Sak 0006/08 Sak 0007/08 Sak 0008/08 Sak 0009/08 Sak 0010/08 ETABLERING OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SAMFUNNSMEDISIN/OFFENTLIG LEGEARBEID KUNSTGRASBANE PÅ IDRETTSPLASSEN VED SEGALSTAD BRU - KOMMUNALT ANLEGG PRINSIPPSAK - VEDTAK OM BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 64 A UTBYGGINGSAVTALE REGULERINGSPLAN VÆRSKEI SØR REGULERINGSPLAN FOR VÆRSKEI SØR NÆRINGSFOND FASTSETJING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE ENDRING AV FORSKRIFT FOR SLAMTØMMING I GAUSDAL KOMMUNE ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEIDSORGAN FOR Å IVARETA ARKIVFAGLIGE OPPGAVER, IKA OPPLANDENE KOMMUNALT ANSVAR FOR TILGANG PÅ VETERINÆRTJENESTER FRA VALG AV RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE

2 Sak 0011/08 Sak 0012/08 Sak 0013/08 Sak 0014/08 Sak 0015/08 Sak 0016/08 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG LEKDOMMERE TIL DE ALMINNELIGE DOMSTOLER VALG AV MEDDOMMERE VED SØR-GUDBRANDSDAL TINGRETT FOR PERIODEN VALG AV SKJØNNSMENN FOR PERIODEN VALG AV SÆRSKILT MEDDOMMARUTVALG FOR JORDSKIFTESAKER VALG AV SKJØNNSMENN I HENHOLD TIL FORPAKTNINGSLOVEN VALG AV FORLIKSRÅDFOR PERIODEN Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 07/01393 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0001/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ETABLERING OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SAMFUNNSMEDISIN/OFFENTLIG LEGEARBEID Vedlegg: Saksframlegg og protokoll fra Lillehammer kommune Etablering av interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Saksframlegg fra Øyer kommune Etablering av interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid. SAMMENDRAG: Det foreslås etablert interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid for kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner fra Gausdal kommune tiltrer samarbeidet når nåværende kommunelege I fratrer sin stilling. Ny fellesenhet legges til Lillehammer kommune og etableres i henhold til bestemmelser i kommunelovens 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn. Etter innføring av kommunehelseloven og avvikling av distriktslegeordningen i 1984 har rekrutteringen til kommunelegestillinger med ansvar for samfunnsmedisin og offentlig legearbeid gradvis falt slik at det mange steder er store vansker med å få besatt slike stillinger. Ulike tiltak er satt i verk. Et av dem er interkommunalt samarbeid med opprettelse av større samfunnsmedisinske stillinger. Ved samarbeid og større stillinger søker man å gi større mulighet for tilfredsstillende faglig virksomhet og etablere et samfunnsmedisinsk miljø. Fakta. I vår region opplever Ringebu problemer med å få ivaretatt kommunelege I-ansvaret. I Øyer har nåværende kommunelege I søkt om redusert stilling gjennom AFP og dermed sagt fra seg kommunelege I-ansvaret med virkning fra september i år. Dermed er både Ringebu og Øyer kommuner i realiteten uten kommunelege I selv om de i en overgangsperiode har klart å etablere midlertidige løsninger. Gausdal vil i løper av kommende periode på maksimum 6 år antagelig komme i samme situasjon som Ringebu og Øyer, avhengig av når nåværende kommunelege I velger å gå av med pensjon. Lillehammer kommune har en fulltidsstilling som kommuneoverlege og er antagelig bedre stilt selv om rekrutteringen til slike stillinger heller ikke er stor så lenge de ikke er integrert i et større faglig miljø. Side 3 av 54

4 Sak 0001/08 De fire kommunene har i dag samarbeid om en hel stilling for helsevernrådgiver med arbeidsoppgaver miljørettet helsevern. Denne stillingen ble igjen i kommunene etter at det interkommunale næringsmiddeltilsynet ble avviklet i forbindelse med etablering av det statlige Mattilsynet. Den merkantile bistanden næringsmiddeltilsynet sto for fulgte ikke med til helsevernrådgiveren, han arbeider nå i egne lokaler uten slik hjelp og uten nærhet til annet helsepersonell. Helsevernrådgiveren ivaretar i dag arbeidet med luftkvalitetsprosjektet i Lillehammer, en oppgave som ligger utenfor det interkommunale samarbeidet. Varigheten av prosjektet er usikker. Arbeidet med det utgjør ca 20 % av hans stilling. Det er således 80 % igjen til ivaretakelse av det interkommunale miljøhygienisk arbeidet. Det er ingen vikarordning. Alle fire kommuner har sagt seg interessert i å utrede samarbeid, men Gausdal har gitt uttrykk for at samarbeidet om det samfunnsmedisinske legearbeidet først tiltres nå nåværende kommunelege slutter. Der interkommunalt samarbeid om de samfunnsmedisinske legestillingene er etablert er erfaringene for det meste positive. I dag gir lovverket anledning til å delegere alt samfunnsmedisinsk arbeid til en interkommunal ordning med unntak av ansvaret som medisinsk-faglig rådgiver. Det betraktes som en formalitet og kan løses ved at det foreløpig vil være fastsatt hvilken lege som har det ansvaret i hver enkelt kommune. Kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer etablerte høsten 2006 en arbeidsgruppe, ledet av kommuneoverlegen i Lillehammer, med mandat å utrede samarbeid om det samfunnsmedisinske legearbeidet. Rådmannsgruppa pluss rådmannen i Ringebu har vært styringsgruppe. Denne saksfremstillingen bygger på arbeidsgruppens utredning. Den tok imidlertid med forhold utenfor legestillinger som dreide seg om volumøkning og kvalitetsforbedring. Etter styringsgruppens syn hører slike forslag med i den årlige budsjett- og prioriteringsdebatt og forslagene er derfor ikke tatt med i denne saken. Det samfunnsmedisinske fagområdet. Samfunnsmedisin omfatter i vid forstand alle forhold i samfunnet som kan ha betydning for helsen. Det blir ivaretatt av mange aktører utenfor helsevesenet og i mange henseende er politiske valg det viktigste. Samfunnsmedisinsk personell bør og skal være premissleverandør for de valg som gjøres. Fagområdet omfatter: Epidemilogi - dvs. læren om sykdomsforekomst og forekomst av andre forhold vedrørende helsen, analyse av årsakssammenhenger og forslag til tiltak. Miljørettet helsevern - dvs. overvåkning av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer av betydning for helsen. Premissleverandør for samfunnsplanlegging. Fremme myke verdier for samliv, samvær og samhold. Ulykkesforebyggende arbeid i hjem, fritid og trafikk. Rusforebyggende arbeid. Forebyggende arbeid i forhold til livsstilsykdommer og overvekt. Side 4 av 54

5 Sak 0001/08 Smittevern dvs. overvåkning, oppsporing, kontroll og iverksetting av tiltak vedrørende smittsomme sykdommer. Helseberedskap. Forebyggende helsearbeid rettet mot enkeltpersoner og grupper. Planarbeid angående bl.a. kommunal helsetjeneste, helseberedskap og smittevern. Ivaretakelse av lovkrav og andre pålegg om tiltak innen helsevesenet gitt av statlig myndighet. Plikter etter psykisk helsevernlov. Medisinsk-faglig rådgivning i kommunen. Helseadministrasjon. Bredden i oppgavefeltet vil være den samme uansett kommunestørrelse, selv om saksmengde vil variere. Muligheten for supplerende kompetanse og faglig støtte utenfor helsetjenesten vil være større i større kommuner, slik at den faglige belastningen på kommunelegen i mindre kommuner ofte kan føles sterkere og således er ikke arbeidet fullt ut proporsjonalt med kommunestørrelse eller folketall. VURDERING: Arbeidsgruppen har erkjent utfordringene i å rekruttere leger til samfunnsmedisinske stillinger, men det var ulikt syn på hva som ville være den beste løsningen. Det kunne være å samle oppgavene på et fåtall, hele samfunnsmedisinske stillinger eller å fordele oppgavene på flere deltidsstillinger. Kompliserende for vurderingen er at behovet for omorganisering vil melde seg til annen tid i Gausdal enn i de andre kommunene. Representantene fra Lillehammer, Ringebu og Øyer mener den mest fremtidsrettete løsningen er å samle tjenesten i hele området på 2 fulltids samfunnsmedisinske stillinger. De to skal ha stedfortrederansvar for hverandre. Arbeidsgruppen signaliserte at det er behov for en fagstilling i tillegg til den helsevernrådgiveren har i dag. Den vil bl.a. ivareta oppgaver som følge av helsevernrådgivers arbeid med luftkvalitetsprosjektet i Lillehammer, fungere som stedfortreder ved fravær, samt ivareta både miljøhygieniske oppgaver og fremtidige oppgaver knyttet til hele det samfunnsmedisinske fagfeltet. Etter diskusjon i styringsgruppa mener man utvidelse på dette området er en volumøkning som man må komme tilbake til, og at noe av stedfortrederansvaret bør kunne ivaretas av de to samfunnsmedisinerne. Man må også se på om noe av oppgavene kan ivaretas av annet, kompetent teknisk personell i kommunene. Det er enighet om at det bør etableres merkantil støtte for tjenesten. Etter drøfting i styringsgruppa foreslås ½ årsverk. Arbeidsgruppen har diskutert felles organisering av helsesøstertjenestens arbeid med smittevern, reisemedisin og flyktninghelsetjeneste. Kommunene Gausdal, Ringebu og Øyer ønsker imidlertid å bevare disse tjenestene lokalt. Side 5 av 54

6 Sak 0001/08 Det er enighet om er at legene og annet fagpersonell i det samfunnsmedisinske arbeidsfeltet i størst mulig grad bør være samlokalisert. Det bør være på et sted som kommunikasjonsmessig er lettest mulig tilgjengelig for flest mulig. I Lillehammer vil det etter hvert bli frigjort lokaler i 1. etg. ved helsestasjonen (Dagningengården). Det ligger godt til rette for å legge den samfunnsmedisinske enheten med 2 leger, helsevernrådgiver og merkantil hjelp dit, i tilknytning til nåværende smittevernenhet der Lillehammers helsesøstre med ansvar for smittevern og reisemedisin samt flyktninger (til sammen 4 personer) arbeider. I mellomtiden vil det kunne bli plass i 6. et i rådhuset i Lillehammer når lønningskontoret etter planen flytter ut derfra 1. april 2008 Så lenge Gausdal ikke tiltrer samarbeidet om samfunnsmedisinske oppgaver ennå, må størrelsen på ny stilling reduseres og utvides til full stilling ved hjelp av andre oppgaver. Slike oppgaver kan være tilsynslegevirksomhet, helsestasjons- og skolehelsetjenester i de tre andre kommunene. Den bør ikke kombineres med fastlegepraksis fordi man da vil få problemer med praksisavvikling når stillingen utvides til full samfunnsmedisinsk stilling når/hvis Gausdal blir med. Endring i tilsynslegefunksjoner må formelt avklares i de deltakende kommunene. Den foreløpige løsningen for legestillingene blir da at stillingen som kommuneoverlege i Lillehammer opprettholdes som i dag og med nåværende kostnadsdeling for arbeidet med legevakt. Den nye stillingen opprettes som full tids stilling der 30 % av kostnadene legges til Ringebu, 30 % til Øyer og de resterende 40 % belastes de samarbeidende kommuner mht. nevnte deltidsoppgaver. Når Gausdal tiltrer samarbeidet blir stillingen omgjort til full tids samfunnsmedisinsk stilling, der Gausdal belastes med de resterende 40 % og deltidsoppgavene blir overført til fastleger i kommunene. Kostnader. Den nye stillingen lønnsplasseres på linje med kommuneoverlegen i Lillehammer, brutto kr inkl sosiale utgifter. Det legges til kostnader for 50 % merkantil stilling, brutto lønnskostnader kr Det lar seg ikke gjøre å beregne eventuell innsparing i merkantile tjenester til oppgavene i de respektive kommuner i dag. Fordeles prosentvis som de samfunnsmedisinske stillingene, men hele kostnaden må deles for samfunnsmedisinsk støtte, det gir andel 1,2 på Lillehammer og 0,4 på hver av kommunene Ringebu og Øyer. Nye arealkostnader beregnes ikke, det forutsettes å være kostnadsnøytralt i forhold til dagens ordning siden det neppe er tale om netto arealøkning. Leiekontrakten med helsevernrådgiver i Fakkelgården vil opphøre og kommunene har jo i dag lokaler til kommuneoverlege og kommunelege I, det dreier seg kun om flytting. Kostnadene til de kommunale deltidsoppgavene ligger inne i kommunene i dag, her er det kun snakk om oppgaveoverføringer og de regnes ikke med. Forventet fordeling når Gausdal tiltrer ordningen (med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå): Gausdal Lillehammer Ringebu Øyer Side 6 av 54

7 Sak 0001/08 Lønnsutgifter samfunnsmedisiner Som i dag dagens utgifter Som i dag Merkantil stilling Merutgifter Administrasjonen i Gausdal vurderer det foreslåtte samarbeidet som svært interessant og viktig i forhold til framtidig rekruttering til denne oppgaven. Som en ser av tabellen over vil et samarbeid når ordningen tiltres heller ikke ha vesentlige merutgifter. Det foreslås derfor at ordningen tiltres når nåværende kommunelege I fratres sin stilling. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune slutter seg prinsipielt til forslaget om etablering av interkommunal ordning for samfunnsmedisin for kommunene Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal, med opprettelse av en ny samfunnsmedisinsk legestilling i tillegg til kommuneoverlegen i Lillehammer og nåværende helsevernrådgiverstilling. Gausdal kommune tiltrer samarbeidet om legestilling når nåværende kommunelege I fratrer stillingen. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 0001/08 den Behandling: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 7 av 54

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 243 D11 Arkivsaksnr.: 07/01631 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0006/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb KUNSTGRASBANE PÅ IDRETTSPLASSEN VED SEGALSTAD BRU - KOMMUNALT ANLEGG Vedlegg: - Brev fra styret i Gausdal Idrettslag av 11/1-08, Garanti for egenkapital fra GIL til prosjekt kunstgrasbane. - Situasjonsplan Kunstgrasbane ved Segalstad Bru Idrettsplass Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Fredrikstad kommunes Bystyresak 58/07 Bygging av kunstgressbaner - Leieavtale mellom Oppland Fylkeskommune og Gausdal Idrettslag vedrørende kunstgrasbane SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommune bygger kunstgrasbane ved Segalstad bru og drifter denne i 10 år. Deretter overdras anlegget vederlagsfritt til Gausdal Idrettslag. Kommunal overtakelse av kunstgrasbane forutsetter positivt vedtak om spillemidler, at Idrettslaget innbetaler sin andel ved anleggsstart samt at Fylkestinget fatter positivt vedtak knyttet til opprettholdelse av Gausdal videregående skole. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Idrettslag har tatt initiativ til å få bygget en kunstgrasbane ved Segalstad bru, og søkte i den forbindelse om kommunal støtte. Kommunestyret i Gausdal vedtok i sak 0042/07 følgende: Det gis tilsagn om tilskudd til kunstgrasbane ved Segalstad bru. Kommunens egenandel til prosjektet innarbeides i økonomi- og handlingsprogram for perioden I samsvar med dette vedtaket er det i budsjettet for 2008 lagt inn et tilskudd til idrettslaget til kunstgrasbane på kr, finansiert med bruk av reservefondet. Gausdal Idrettslag (heretter benevnt Idrettslaget) har senere henvendt seg til kommunen med forespørsel om kommunen kan stå som utbygger og eier i 10 år av denne kunstgrasbanen. Etter 10 år overdras anlegget vederlagsfritt til idrettslaget. Forslaget fra Idrettslaget fremmes med bakgrunn i momskompensasjonsreglene. Regelverket er slik at en kommune får refundert merverdiavgiften på bygg/anlegg som er til eget bruk, Idrettslaget har ikke denne muligheten for å få merverdiavgiften refundert. Dersom kommunen går inn som eier av anlegget og drifter dette i 10 år, vil det ut fra kostnadsoverslaget kunne spare idrettslaget for ca 1,1 mill. kr i utgifter. Side 8 av 54

9 Sak 0002/08 Fredrikstad kommune har behandlet en tilsvarende sak (Bystyresak 58/07) og har vedtatt å bygge seks kunstgressbaner ut fra samme modell som foreslått her i Gausdal. De vil inngå driftsavtaler med idrettslagene i forhold til driften av anleggene. På lik linje med Fredrikstad, foreslår Idrettslaget at Gausdal kommune inngår en driftsavtale med dem knyttet til drift og vedlikehold av anlegget. Alle inntekter knyttet til utleie av anlegget må tilfalle kommunen. Kunstgrasbanen skal anlegges der det i dag er grusbane, dagens grasbane skal bestå og være en del av friidrettsanlegget. Banen bygges uten undervarme, da det anses å være for kostbart. Antatt brukstid på banen er fra april til november måned, dette er en vesentlig lengre sesong enn dagens grasbane. Gausdal Idrettslag har i 2007 kjøpt grunnen der kunstgrasbanen skal anlegges. Frist for å søke om spillemidler for 2008 er satt til 15. januar Kommunen sender inn en søknad innen denne fristen, og justerer søknaden etter kommunestyrets behandling av saken. Kostnadsoverslag Idrettslaget har utarbeidet utkast til kostnadsoverslag, og kommunen har benyttet dette som grunnlag for endelig oppsett. Det har vært en tett dialog med Idrettslaget i denne prosessen og det har vært kontakt med Indre Østland Fotballkrets i fht å kvalitetssikre enkelte beregninger etc. Kostnadsoverslaget viser at anlegget vil koste rett i underkant av 7 mill. kr. I dette beløpet inngår dugnadsarbeid på kr som Idrettslaget vil utføre. Betalbare utgifter utgjør dermed 6,5 mill. kr. Finansiering Spillemiddeltilskuddet utgjør 1/3 av total byggekostnad og er beregnet til kr. Bidrag fra Idrettslaget er dugnadsinnsats med verdi kr og et kontanttilskudd på kr. Kompensasjon merverdiavgift 1,1 mill. kr og dette tilsvarer 85% av merverdiavgiften på anlegget. Det antas at anlegget vil være utleid ca 15% av brukstiden til øvrige (blant annet Gausdal videregående skole. I den resterende tiden skal kommunens lag/foreninger bruke anlegget vederlagsfritt. Kommunens andel, det er her benyttet det beløpet som kommunen tidligere har forpliktet seg til, kr. Drift av anlegget. Forholdet til Gausdal videregående skole var et viktig moment i forbindelse med vedtaket om kommunalt bidrag til kunstgrasbanen. Idrettslaget har inngått en leieavtale med Oppland Fylkeskommune, det forutsettes at Fylkeskommunen inngår tilsvarende avtale med kommunen / evt at avtalen med idrettslaget overdras til kommunen. Denne avtalen har en gjensidig oppsigelsesfrist på ett år. Dette innebærer en viss usikkerhet knyttet til inntektssiden ved drifta av anlegget i den 10-års perioden der kommunen er eier. Side 9 av 54

10 Sak 0002/08 Det antas i tillegg at øvrige interessenter vil kunne leie banen i perioder. Det er derfor forutsatt at banen vil være utleid i ca 15% av disponibel banetid (er av fotballkretsen beregnet å være 1800 t/år). Det er utarbeidet oversikter som viser at de årlige utgiftene ved å drive en kunstgrasbane uten undervarme beløper seg til ca kr. Dette inkluderer i stor grad arbeidsinnsats som er prissatt til 300 kr/t samt noe betalbare utgifter som strøm, forsikring, etterfylling av gummi m.m. Idrettslaget vil skaffe til veie det utstyret de trenger for å kunne forestå drift av anlegget. Det vil bli utarbeidet en avtale mellom Idrettslaget og kommunen som regulerer driften av anlegget. Så lenge Gausdal videregående bruker anlegget, vil utgiftene kunne bli dekket opp av inntektene. VURDERING: Bygging av banen. Dersom kommunen skal gå inn som eier og utbygger av kunstgrasbanen, må forutsetningen være at dette ikke skal koste mer for kommunen enn de 2,3 mill. kr som allerede er bevilget til prosjektet samt at det ikke skal påføre kommunen økte netto driftsutgifter. Tidligere praksis har vært at kommunen gir tilskudd til idrettsanlegg, og ikke går inn/står som anleggseier. Administrasjonen mener at kunstgrasbanen er et så viktig bidrag for å beholde Gausdal videregående i kommunen, at det er et vektig argument for å fravike tidligere praksis. Administrasjonen er av den oppfatning at dette ikke skal skape presedens for framtidige anlegg som det søkes om spillemidler til. Det er en forutsetning for kommunens involvering i bygging og drift av kunstgrasbanen at idrettslaget stiller med sin andel (dugnad og kontanttilskudd) samt at prosjektet tildeles spillemidler. Idrettslagets ande forutsettes innbetalt før anleggsstart. Dersom anlegget blir rimeligere enn angitt i kostnadsoverslaget, vil spillemidlene reduseres. Gjenværende besparelse fordeles deretter likt mellom kommunen og Idrettslaget. Likeledes er administrasjonen av den oppfatning at dersom Fylkestinget i Oppland vedtar å legge ned Gausdal videregående skole, evt flytte idrettslinjen ved skole, er en vesentlig forutsetning for kommunens tilskudd falt bort. Skulle dette bli tilfellet kan ikke administrasjonen se at det er grunnlag for å bygge banen, og søknaden om spillemidler må dermed trekkes. Drift av banen. Ettersom kommunen skal være eier av banen i 10 år, medfører det at kommunen har ansvaret for driften av anlegget i samme periode. Denne driften vil bli satt bort til Idrettslaget. Det må inngås en avtale mellom kommunen og Gausdal Idrettslag der de ulike forholdene avklares nærmere. Dette gjelder vederlagsfri leie av grunn samt driftsavtale, begge med 10 års varighet. De avtalene som må inngås mellom kommunen og Idrettslaget vil bli lagt fram for formannskapet til godkjenning. Det er også en forutsetning at den avtalen som Gausdal Idrettslag har inngått med Oppland Fylkeskommune vedrørende utleie av banen overdras til kommunen. Side 10 av 54

11 Sak 0002/08 Ett viktig usikkerhetsmoment for kommunen ved å gå inn som anleggseier vil være leieinntekter fra Oppland Fylkeskommune. Dersom skolen eller idrettslinjen i løpet av 10-års perioden legges ned vil kommunen miste inntekter knyttet til leie av banen dersom det ikke kommer inn andre eksterne leietakere. Anbefaling. Til tross for den risikoen som knytter seg til framtidige leieinntekter fra Oppland Fylkeskommune er administrasjonen av den oppfatning at det er økonomisk forsvarlig å overta byggingen og drift av dette anlegget. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune tar på seg å bygge ut kunstgrasbane ved Segalstad bru og drifte anlegget i 10 år. Deretter overdras anlegget til Gausdal Idrettslag vederlagsfritt. 2. Anlegget har en kostnadsramme på kr, og finansieres med kr i spillemidler, dugnadsinnsats fra Idrettslaget tilsvarende kr og kontanttilskudd fra Idrettslaget på kr Kommunens andel utgjør som tidligere samt refusjon momskompensasjon på kr. 3. Dersom anlegget blir rimeligere enn beregnet, skal dette tilgodeses likt mellom kommunen og Gausdal Idrettslag. 4. Det inngås avtaler mellom kommunen og Gausdal Idrettslag vedrørende leie av grunn samt drift av anlegget. Avtalen skal forelegges Formannskapet til godkjenning. 5. Oppstart av byggearbeider forutsetter positivt vedtak om tildeling av spillemidler samt positivt vedtak i Fylkestinget i Oppland vedrørende framtidig drift av Gausdal videregående skole. 6. Det gjøres følgende budsjettendringer: Investering i kunstgrasbane D Spillemidler K Tilskudd fra Idrettslaget K Bruk av reservefondet K Overføring fra driftsregnskapet K Overføring til inv.regnskapet D Momskompensasjon investering K Reversering oppr. Budsjettvedtak K Reversering opp. Budsjettvedtak D Formannskapet behandlet saken, saksnr. 0006/08 den Behandling: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 11 av 54

12 Side 12 av 54 Sak 0002/08

13 Gausdal kommune 13 Ark.: L80 Arkivsaksnr.: 07/01194 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0004/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte PRINSIPPSAK - VEDTAK OM BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 64 A Vedlegg: Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret har tidligere gjort prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler i forbindelse med godkjenning av private reguleringsplaner. På grunn av endring i planog bygningslova er det nødvendig å gjøre nytt prinsippvedtak. Forslaget legges ut på høring og skal deretter legges fram for endelig vedtak i nytt kommunestyret. Dette er så grunnlag for forhandling om nye utbyggingsavtaler med hjemmel i plan- og bygningslova. NYTT SAMMENDRAG: Det er ikke innkommet merknader under høringa, og forslaget fremmes til endelig behandling. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Utbyggingsavtaler har vært i bruk i norske byer i lang tid, og i seinere tid også blitt vanlig i utbyggingsområder for andre formål, spesielt reiselivsområder. Dette har sammenheng med at både planlegging og utbygging av slike områder stort sett skjer i privat regi. Utbyggingsavtaler brukes for å sikre sammenheng mellom plan og virkelighet, sikre finansiering av infrastruktur og skape kvalitet og forutsigbarhet i utbygginga. Gausdal kommunestyre vedtok prinsippet om å bruke utbyggingsavtaler i k.sak 66/04 den Dette er siden kravd ved alle reguleringsplaner for hyttebygging. Prinsippet er at det inngås ei avtale mellom grunneier/utbygger og kommunen, som forplikter utbygger til å betale et tilskudd pr. tomt til investeringer i fellestiltak (løyper, stier o.l.), og med forpliktelse for den som blir eier av tomta til å bli medlem i hytteeierforening og betale et årlig tilskott til drift og vedlikehold. Tilsvarende inngås det avtale om utbygging av infrastrukturtilta, vann og kloakk m.m. Det er nå nødvendig å gjennomgå dette systemet på nytt pga. endring i plan- og bygningslova (heretter forkorta pbl), med et nytt kapitel XI-A om utbyggingsavtaler. Lovendringa trådte i kraft Formålet med lovendringa har bl.a. vært å stramme inn rammene for hva utbyggingsavtaler kan inneholde, sikre forutsigbarhet for utbyggere, kommuner og andre Side 13 av 54

14 Sak 0003/08 berørte parter. Det er spesielt poengtert at det ikke er tillatt å bruke utbyggingsavtaler til å finansiere såkalla sosial infrastruktur som barnehager, skoler m.m. I tillegg til forutsigbarhet er medvirkning og offentlighet vektlagt i lovendringa. Det stilles krav om varsling av oppstart om forhandling av utbyggingsavtaler samt varsling av at forslag til utbyggingsavtale blir lagt ut til offentlig ettersyn. Den vedtatte avtala skal også kunngjøres. Prosessen følger planprosessen og bør samkjøres mest mulig. Begrepet utbyggingsavtaler blir ofte brukt om gjennomføringsavtaler, intensjonsavtaler, avtaler mellom grunneiere m.m.. Disse avtalene faller utenfor definisjonen av utbyggingsavtaler i pbl, og omfattes ikke i denne saka. I vår sammenheng defineres utbyggingsavtale slik i pbl 64: Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet eller denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Av pbl. 64a framgår det følgende: 64a. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Hensikten med dette er å skape forutsigbarhet for utbyggere og grunneiere for hvilke forutsetninger som vil stilles for utbygging. Vedtak etter 64a må fattes av kommunestyret fordi grunneier/utbygger skal ha sikkerhet for at vedtaket har støtte i kommunens øverste organ. Et slik prinsippvedtak som det er lagt opp til i denne saka er en forutsetning for at kommunen skal ha det formelle grunnlaget for å inngå nye utbyggingsavtaler. Kommunen har ikke konkret omtalt utbyggingsavtaler i overordna kommuneplan eller kommunedelplan. Men ved oppstart av privat reguleringsarbeid stiller kommunen krav om oppstartkonferanse. I oppstartkonferansen varsles utbygger om at det kreves utbyggingsavtale, som skal være klar til sluttbehandling av reguleringsplanen. Dette framgår også av protokollen fra oppstartkonferanse. Utbygger er dermed kjent med dette kravet på et tidlig tidspunkt. I tillegg har vi det prinsippvedtaket om bruk av utbyggingsavtaler som kommunestyret gjorde i 2004, jfr. omtale ovenfor. Plangrunnlag Sentrale kommunale dokumenter som legger føringer for kommunens utbyggingspolitikk: - Kommuneplan for Gausdal kommune, generell del (vedtatt ) - Kommuneplan for Gausdal kommune, arealdelen (vedtatt ) - Kommunedelplan for Svingvoll (vedtatt ) - Kommunedelplan for Forset (vedtatt ) Side 14 av 54

15 Sak 0003/08 - Kommunedelplan for Skei/Veslesetra (vedtatt ) - Kommunedelplan for Segalstad Bru (vedtatt ) - Kommunedelplan for Follebu (vedtatt ) - Næringsplan (vedtatt ) - Hovedplan for vann (vedtatt ) - Hovedplan for avløp (vedtatt 1993) - Trafikksikkerhetsplan (vedtatt ) - Handlingsprogram og budsjett, årlig vedtak Når kreves utbyggingsavtale Kommunens krav om utbyggingsavtale vil gjelde i hele kommunen, i forbindelse med nye reguleringsplaner eller vesentlig endring av reguleringsplan. Ved mindre utbygginger og under spesielle forhold kan det utelates. Utbyggingsavtale skal normalt inngås når det innenfor planområdet skal - Bygges ut 5 eller flere boenheter til boligformål - Bygges ut 5 eller flere fritidsboliger/-enheter med fritids- eller næringsformål - Utvikles næringsområde større enn 3 dekar, for bygg større enn 500 m2 T-BRA eller anlegg/prosjekter (uansett formål) på mer enn 10 millioner kroner - Også ved mindre utbygginger kan det etter forholdene være aktuelt å kreve utbyggingsavtale, for eksempel i tilfeller hvor et tiltak vil føre til særlig stor infrastrukturbelastning i forhold til tiltakets størrelse/omfang eller der det på grunn av tiltakets karakter bør stilles krav til utforming, som for eksempel universell utforming. Innhold i utbyggingsavtale Administrasjonen foreslår følgende prinsipper for innhold vedr. type tiltak, prinsipper for finansiering, prosess m.m. som kan påregnes for utbyggingsavtaler: Type tiltak: 1. Teknisk infrastruktur (jfr. også opparbeidelsesplikt etter 67 og 69) a. Opparbeidelse av veger og parkeringsplasser b. Opparbeidelse av vann, avløp el- og telekabler c. Gang- og sykkelveger d. Brann- og renovasjonsløsninger 2. Grønn infrastruktur a. Tilrettelegging av stier og skiløyper, skibruer, leikearealer, friområder og annen grøntstruktur og framtidige avtaler som sikrer drift og vedlikehold 3. Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming a. Fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser og sikring av minstestørrelse b. Krav til utforming som går lengre enn det som kan vedtas i plan (livsløpsstandard, krav til universell utforming, tilpasning til ulike brukergrupper, krav til kvalitet, herunder krav til energieffektivitet) c. Forkjøpsrett for en andel av boligene til markedspris 4. Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Særlige forutsetninger om nødvendighet og forholdsmessighet må være tilstede. Side 15 av 54

16 Sak 0003/08 a. Spesielle infrastrukturtiltak som følger av den konkrete utbygginga (for eksempel eksterne veganlegg og vatn- og avløpsanlegg, belysning, skilting, turveger, skiløyper/skibruer og trafikksikkerhetstiltak) b. Miljø- og kulturtiltak (for eksempel støyskjermer, handtering av forurensa grunn, kvalitetstiltak i fellesområder, bruk av alternative energikilder) c. Organisatoriske tiltak (for eksempel etablering av velforeninger, organisering i forhold til privat drift og vedlikehold av anlegg) d. Utbyggingstakt/utbyggingsrekkefølge Finansiering: - Hovedprinsipp for finansiering er at den enkelte utbygger må påregne å dekke alle kostnader innenfor planområdet som har direkte sammenheng med egen utbygging. - Utbygger må påregne å skulle delta helt eller delvis i finansiering av eksterne kostnader som har direkte sammenheng med utbygginga (for eksempel utvidelse av kommunal veg, gang- og sykkelveg, v/a-anlegg/ledningsnett som er nødvendig eller får merbelastning som følge av utbygginga). - Bidrag fra utbygger til tiltak skal stå i forholdsmessig sammenheng med utbyggingens størrelse og i hvilken grad denne utløser behov for tiltaket i samsvar med bestemmelsene i pbl 64. Prosess: - Ansvaret for å forhandle fram utbyggingsavtaler ligger hos administrasjonen, som på et tidlig tidspunkt skal vurdere om utbyggingsavtale er nødvendig i den enkelte plansak. - Kunngjøring av arbeidet med utbyggingsavtale samordnes med planprosessen. - Krav om utbyggingsavtale skal gjøres kjent for utbygger under oppstartmøtet og utarbeidelse av utbyggingsavtale skal foregå parallelt med planprosessen. - Grunneier/utbygger skal som hovedregel ha underskrevet utbyggingsavtala før tilhørende arealplan kan tas opp til 2. gangs behandling. I samråd med ordfører kan det velges å utsette denne fristen fram til seinest det tidspunkt hvor ordfører skal velge om tilhørende arealplan skal settes på sakskartet til kommunestyret. - Utbyggingsavtala skal behandles i kommunestyret, dersom den har vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunen - Utbyggingsavtala og planen skal vedtas som to separate saker og planen skal behandles først slik at ikke kommunestyret binder reguleringsmyndigheten. - Utbyggingsavtala underskrives av Gausdal kommune når arealplanen er vedtatt. VURDERING: Kommunens arbeid med utbyggingsavtaler etter prinsippvedtaket i 2004 har fungert greit. Det er stor aksept fra grunneiere/utbyggere om behovet for dette, og at det har stor betydning i forhold til likebehandling og utvikling av fellestiltak som alle har nytte av. På grunn av endringa i plan- og bygningslova er det imidlertid behov for å gjøre et nytt prinsippvedtak, og prosedyren for saksbehandling må endres slik at det følger utarbeiding av reguleringsplanen. Ved utarbeiding av det nye opplegget har en tatt utgangspunkt i veileder for utbyggingsavtaler, og innhenta eksempler og erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende problemstillinger som for Gausdal (Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron, Lesja, Trysil, Hemsedal og Hol). Side 16 av 54

17 Sak 0003/08 Gjennom utarbeidinga har det også vært kontakt med grunneiere og utbyggere spesielt i Skeiområdet. Det synes nå å være vilje til vesentlig større bidrag gjennom utbyggingsavtaler enn det som har vært vanlig hittil. Dette fordi alle i større grad ser at bruk av utbyggingsavtaler er med og muliggjør utvikling av fellestiltak som ellers ingen har direkte ansvar for. Dette bidrar til å gjøre hele området mer attraktivt, noe som i neste omgang påvirker tomteprisen og gir mer besøk. Viljen til å bidra med større beløp/tiltak gjennom utbyggingsavtale er derfor større nå enn i starten. Størrelsen om bidrag som avtales må imidlertid stå i forhold til utbyggens omfang, og det bør i det enkelte tilfelle foreligge kostnadsanslag over fellestiltak og hvilke utbyggingsområder som har nytte av dette, som grunnlag for å fastsette beløpene som kreves i det enkelte tilfelle. For kommunen er det viktig å ha en mal for utarbeiding av utbyggingsavtaler, der en bygger på det som har vært brukt hittil. Dette er med og legger til rette for likebehandling, og for utbyggere vil det gi forutsigbarhet for prosessen og hvilke krav som stilles. Det er avgjørende at omfang og innhold i utbyggingsavtaler balanseres ut fra prioriterte behov og rimelighet. Vi har også fått anbefaling om å gjøre egne prinsippvedtak for delområder, med grunnlag i det generelle prinsippvedtaket som her blir gjort. F. eks. kan dette være aktuelt for Skei/Vesleseterområdet. Dette er ikke noe krav, og vi vil eventuelt komme tilbake til det i egen sak seinere. I kommunens tidligere prinsippvedtak er det lagt opp til at beløp som innbetales gjennom utbyggingsavtaler skal gå til ei felleskasse/fond, og at denne forvaltes av ei gruppe med representanter for grunneierne, hytteeierne og Destinasjon Skeikampen. Fra juridisk hold er det stilt spørsmål ved om kommunen dermed stiller seg vel mye på sidelina i forhold til forvaltning av disse midlene. Det antydes også at i forhold til den nye veilederen så bør det være relativt presise bestemmelser om hva disse midlene skal brukes til, og ikke bare gå inn i et generelt fond. Dette vil vi nå ta hensyn til i den nye modellen, ved at pengene innbetales til et fond i Gausdal kommune, og at formål presiseres i den enkelte avtale. Fortsatt ønsker vi å legge til rette for at aktørene i den enkelte utbyggingssak skal være med og bestemme hva pengene skal brukes til, slik som tidligere. Praktisering av dette vil vi drøfte nærmere med kommunens advokat, som også har spesialkompetanse på utbyggingsavtaler. Dette forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker, og legges deretter fram for kommunestyret for endelig vedtak. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune ønsker å vedta krav om utbyggingsavtaler med hjemmel i pbl 64a og i samsvar med saksutredningen ovenfor. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker før det fremmes til endelig behandling i kommunestyret. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 0076/07 den Vedtak: Gausdal kommune ønsker å vedta krav om utbyggingsavtaler med hjemmel i pbl 64a og i samsvar med saksutredningen ovenfor. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker før det fremmes til endelig behandling i kommunestyret. Side 17 av 54

18 Sak 0003/08 NY BEHANDLING: Saken har vært utlagt til offentlig ettersyn fra Det er ikke kommet inn noen merknader. Administrasjonen har hatt nye drøftinger med advokat og andre kommuner i tilsvarende situasjon som Gausdal. I desember 2007 ble det også stifta et nytt selskap på Skei Skeikampen Pluss BA som skal være et samarbeidsorgan bl.a. for ikke-kommersiell virksomhet på Skei (skiløyper, turstier, skilting o.l.). Dette kan gi ytterligere føringer for videre arbeid med dette saksområdet: Krav om utbyggingsavtale er knytta opp til gjennomføring av plan. Utbyggingsavtale kan derfor kreves der det tidligere er vedtatt plan, som det nå søkes gjennomført (eks. rammetillatelse). Pengene innbetales til Gausdal kommune og settes på bundet fond. Midlene må brukes i det området planen gjelder, og hva midlene skal brukes til må framgå. Normalt er det aktørene i området som står for gjennomføring av tiltak i samråd med Gausdal kommune som utbetaler midlene i takt med gjennomføring. For Skei-området vil Skeikampen Pluss BA være den sentrale aktøren i dette arbeidet. Når kommunen krever store tiltak gjennomført i utbyggingsavtale, bør kommunen vurdere å legge inn egne midler. Dette på grunn av lovens krav om forholdsmessig sammenheng med utbyggingens størrelse, og ved at kommunen legger inn egne midler kan en gå lenger i å stille krav til utbygger. Dette kan være viktig av hensyn til allmennhetens interesse og for å stimulere næringsutvikling. Krav om utbyggingsavtale gjelder generelt i de tilfeller som er opplista i vedtaket. Administrasjonen bør ha fullmakt til å kunne fravike dette kravet der det ikke er hensiktsmessig. For Skei-området bør det gjøres eget prinsippvedtak. Dette ut fra den store aktiviteten i området og spesielt store behov for finansiering av fellestiltak for å sikre en konkurransedyktig destinasjon i framtida. Som en del av dette starter en arbeidet med å klarlegge finansieringsbehovet for fellestiltak, som også vil danne grunnlaget for nivået på tiltak i nye utbyggingsavtaler. Saken fremmes til sluttbehandling i kommunestyret. For å tydeliggjøre forutsetningene for utbyggingsavtale så legges disse inn i vedtaket. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunestyre gjør med dette prinsippvedtak med krav om utbyggingsavtaler med hjemmel i pbl 64 a. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtale framgår av vedlegg. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 0004/08 den Behandling: Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 18 av 54

19 Gausdal kommune 19 Ark.: L82 Arkivsaksnr.: 07/01579 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0088/07 Formannskapet /08 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE REGULERINGSPLAN VÆRSKEI SØR Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale SAMMENDRAG: Kommunestyret tilrås å godkjenne utbyggingsavtale i tilknytning til gjennomføring av reguleringsplan Værskei Sør. SAKSOPPLYSNINGER: Reguleringsplan for Værskei Sør ligger klar for sluttbehandling. Dette er endring av eksisterende plan, der det er noen nye hyttetomter. I tråd med vedtak i kommunestyret den sak 66/04 er det tatt opp forhandlinger om utbyggingsavtale. I dette tilfellet er det kun aktuelt med avtale i forhold til grønn infrastruktur. Avtala er etter samme lest som er brukt i tilsvarende avtaler, og det spesielle som gjelder i denne saka er tatt inn i pkt. 1. VURDERING: Avtala er i tråd med det generelle vedtaket kommunestyret har gjort om utbyggingsavtaler. Dette er ei mindre utbygging, og det synes ikke behov for store tiltak innen utbyggingsområdet. Avtala er akseptert av grunneier/utbygger. Administrasjonen tilrår avtala godkjent. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner foreliggende utbyggingsavtale vedr. gjennomføring av reguleringsplan Værskei Sør. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 0088/07 den Administrasjonens innstilling ble enstemmig vedtatt.. Side 19 av 54

20 Gausdal kommune 20 Ark.: L Arkivsaksnr.: 05/01621 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 0096/07 Planutvalget /08 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR VÆRSKEI SØR Vedlegg: 1. Saknr. 0074/06 Planutvalgets behandling etter PBL Plankart M: 1:2000 (forminsket) 3. Planbeskrivelse og forslag til reguleringsbestemmelser SAMMENDRAG: Planforslaget har vært utlagt offentlig ettersyn og sendt på høring. I høringsperioden har det kommet forholdsvis få merknader til planforslaget. Planforslaget omfatter i hovedsak eksisterende hyttebebyggelse sør for FV 204 med tilhørende adkomstveger, parkering, grøntstruktur og skiløyper m.m. Det foreslås regulert 20 nye hyttetomter innenfor planområdet. Det er i dag 128 eksisterende hytter innenfor planområdet. I tillegg omfatter planforslaget Værskei kafe og området inntil gjeldende reguleringsplan for Værskei 2 (Værskei nord). Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel der området er avsatt til eksisterende byggeområde og der fortetting kan tillates. Reguleringsplan med bestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Areal+ fremmer på vegne av Statskog SF forslag til reguleringsplan for VÆRSKEI SØR til 1. gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering ligger i hovedsak sør for FV 204 og avgrenses i nord mot gjeldende reguleringsplan for Værskei 2 (Værskei nord), i vest mot Stormyra og i øst mot myrområdene ned mot Nysetervegen. I sør er plangrensa lagt ca. 80 meter fra bestående hyttebebyggelse. Planområdet er totalt på 1729 daa. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. VII. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 31 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Overordna planer. Kommunestyret godkjente revisjon av kommuneplanens arealdel den , saknr. 0027/06. Det aktuelle planområdet er her avsatt som eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse der fortetting kan tillates. Kommuneplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Planprosessen. Side 20 av 54

21 Sak 0005/08 Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen Videre er offentlige fagmyndigheter, hytteeiere og andre berørte parter i saken varslet ved eget brev datert Det ble videre avholdt åpent informasjonsmøte om planarbeidet på Forset grendehus I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet inn fem skriftlige merknader eller innspill til planprosessen som er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Planforslaget. Forslag til arealbruk fordeler seg slik: Det er i dag 128 eksisterende hytter innenfor planområdet. 1. Byggeområder (PBL 25, 1. ledd nr. 1) 158 daa Eksisterende og ny fritidsbebyggelse 150,1 daa. Det foreslås regulert 20 nye hyttetomter innenfor planområdet. Fra før er det 128 hytter i området. Tillat bruksareal (BRA) for hver tomt er oppgitt til 110 m2 og bebyggelsen kan føres opp som en eller to bygninger. N1 Næringsvirksomhet- Værskei kafe 5,2 daa. Værskei kafe med tilhørende tomt foreslås regulert til næringsvirksomhet der grad av utnytting ikke skal overstige BYA 20 %. Det forutsettes at behovet for parkering løses på egen tomt. G1 Garasjeanlegg 0,6 daa. På østsida av parkeringsplassen viser reguleringsforslaget tomt som skal benyttes til oppføring av garasjeanlegg for prepareringsutstyr og brøyteutstyr. Grad av utnytting skal ikke overstige BYA 50 %. A1 Allmennyttig formål Røde Kors hytta samt A2 - Utedo 2,1 daa. Røde Kors hytta foreslås regulert til allmennyttig formål der grad av utnytting ikke skal overstige BYA 12 %. På tomta som foreslås regulert til allmennyttig formål utedo er det ikke tillatt med ytterligere bebyggelse. 2. Offentlige trafikkområder (PBL 25, 1. ledd nr. 3) 18,3 daa. Fylkesveg ,3 daa. Fv 204 reguleres til offentlig trafikkområde. Vegformålet er vist med en total bredde på 12 meter som omfatter både vegbane, grøft og skjæring/fylling. 3. Spesialområder (PBL 25, 1. ledd nr. 6) 1500,9 daa. Privat veg 1,7 daa. I planforslaget legges det til rette for at opparbeidelse av private adkomstveger fram til 4 eksisterende hytter som i dag har egen adkomst direkte fra fylkesvegen. Friluftsområde 1485,3 daa. Side 21 av 54

22 Sak 0005/08 I området foreslått regulert til friluftsområde kan det - opparbeides kjøreveg fram til hver enkelt hyttetomt. - anlegges skiløyper - foretas nødvendig rydding, opparbeiding og merking av rullestoltraseen for å opprettholde framkommeligheten for brukerne - tillates tynningshogst for ved - ikke tillates bygningsmessige tiltak C1 1 Kommunalteknisk virksomhet Kontainer 0,2 daa. På nordsida av fylkesvegen foreslås regulert et område for søppelkontainer som står plassert der i dag. Det forutsettes at både eksisterende og nye hytter skal omfattes av kommunens renovasjonsordning. Vannpost 1,0 daa. Vannforsyningen er basert på frostfrie dypvannsbrønner. Det foreslås regulert 3 nye vannposter i forbindelse med de 20 nye hyttetomtene. VP1 1 Vinterparkering 12,7 daa. Eksisterende vinterparkeringsplass på sørsida av fylkesvegen foreslås tatt inn i planen. Frisiktsone I planforslaget er det tegnet inn frisiktsoner for alle avkjørsler fra fylkesvegen i henhold til krav fra Statens vegvesen. V1, V2 Vegetasjonssone 0,0 daa. Det er lagt inn to områder for bevaring/etablering av vegetasjon som skal fungere som en buffer mellom fylkesvegen og vinterparkeringsplassen. 4. Fellesområder (PBL 25, 1. ledd nr. 7) 51,3 daa. FP1, FP2 Felles parkeringsplasser 0,1 daa. Planforslaget omfatter to felles parkeringsplasser for bestående hytter på f.nr. 29, 145 og 208. Felles avkjørsel eksisterende veg/ny veg 51,2 daa. Det foreslås regulert felles adkomstveger (hovedveger og stikkveger) fra fylkesveg 204 til alle hyttene på sørsida av fylkesvegen. Det vises for øvrig til fullstendig planbeskrivelse og forslag til reguleringsbestemmelser som følger saken som trykt vedlegg. VURDERING: Plansituasjonen i dette hytteområdet har vært lite tilfredsstillende fordi det ikke har vært regulert. Det er derfor positivt at området nå tas opp til regulering med utgangspunkt i overordna plan, slik at arealbruken kan bli endelig fastlagt. Samtidig får en vedtatt bindende reguleringsbestemmelser som blant annet gir muligheter for å styre størrelse på bebyggelsen, utforming m.m. Side 22 av 54

23 Sak 0005/08 Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag samt de merknader/innspill som er kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. I kommuneplanens arealdel, er området lagt ut til byggeområde for fritidsbebyggelse, og det kan tillates fortetting. Generelt vil det være en fordel at nye hyttetomter lokaliseres til områder som allerede er tatt i bruk til hytteformål. Det følger også av miljøpolitiske retningslinjer at fortetting helst bør skje i områder som allerede er utbygd med hytter, slik at uberørte utmarksområder ikke blir tatt i bruk. En utbygging i et allerede etablert hytteområde vil imidlertid kunne være kilde til konflikt blant annet med hensyn til veger, fortetting av bebyggelse, utsikt m.v. I foreliggende planforslag er det etter administrasjonens vurdering tatt tilstrekkelig hensyn til eksisterende hytter. Vilt-, fisk- og friluftsinteresser. Når det gjelder hensynet til vilt- og fiskeinteressene mener vi dette ble tilstrekkelig vurdert og ivaretatt gjennom behandlingen av kommuneplanen, og at de 20 nye tomtene heller ikke vil komme i konflikt med disse interessene. I planforslaget er det foreslått innregulert en ca. 210 meter lang privat adkomstveg til to eksisterende hytter på f.nr. 29 og f.nr Etter vår vurdering skjærer vegtraseen over et større sammenhengende friluftsområde på en svært uheldig måte. Ut fra hensynet til natur- og friluftsinteressene bør derfor denne vegtraseen tas ut av planen. Landbruksfaglige vurderinger. Landbrukskontoret mener det ut fra landbruksmessige hensyn kun er beiteinteresser som eventuelt kommer i konflikt med det som i realiteten er en fortetting av Værskei Sør. Det er i nærheten av reguleringsområdet sætrer i drift med melkeproduksjon som har beiterett. Ut fra Landbrukskontorets vurderinger vil ikke fortettingen av tomter på Værskei Sør ha betydning for de med sæterdrift i området eller for andre som måtte ha beiterett/interesser innefor reguleringsområdet. Reguleringsbestemmelser. Forslag til reguleringsbestemmelser er i hovedsak de samme som for Værskei 2 (Værskei nord) når det gjelder byggeområder med formål hyttebebyggelse. Det er ønskelig at bebyggelsen som føres opp på de nye tomtene tilpasses eksisterende hyttebebyggelse i området og at den har forankring i lokal byggeskikk. Administrasjonen ønsker derfor at fellesbestemmelsenes pkt. 1 får følgende tillegg: Bebyggelsen på de nye tomtene skal tilpasses eksisterende hyttebebyggelse i området og ha forankring i lokal byggeskikk. Det framgår ikke av plankartet hvordan den nye hyttebebyggelsen skal plasseres på tomta. For at bygningsmyndigheten skal ha bedre kontroll på plassering både i horisontal- og vertikalplanet samt møneretning bør følgende tas inn i bestemmelsene under byggeområde for fritidsbebyggelse: Side 23 av 54