MØTEINNKALLING OREINTERING SAKLISTE 53/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: Tid: 10:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til Grim Syverud tlf eller Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Oppfølging budsjett 2017 OREINTERING SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 52/17 ØKONOMIRAPPORTERING 2. KVARTAL /17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN 54/17 REVIDERT UTBYGGINGSAVTALE MED SINN/USBL VEDR STUDENTBOLIGER 55/17 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG I LILLEHAMMER KOMMUNE- SLUTTBEHANDLING Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 52/17 Sak 52/17 ØKONOMIRAPPORTERING 2. KVARTAL 2017 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Økonomirapportering 2. kvartal 2017 Bakgrunn/fakta: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 2. kvartal Vedlagt rapport inneholder statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr , vurdering av prognose 2017 og forslag til budsjettendringer Videre inneholder saken ordførerens forslag om å styrke Helse og omsorgstjenestene med 3 mill. kroner for Vurdering: Rådmannens vurderinger i denne saken er vedlagt i 2. kvartals rapport. I forbindelse med omstilling av helse og omsorgstjenester har ordføreren bedt om at det inntas endringer i forbindelse med behandlingen av 2.kvartalsrapport. Grunnlaget for endringen er å korrigere inn til sammen 3 millioner kroner ut året for å avhjelpe noe på omstillingstakten Hjemmetjenesten og Lillehammer helsehus er inne i. Total årsvirkning for endringene beløper seg til 6 millioner kroner. Omstillingene er store og behovene for økonomiske nedtak er basert på en total økonomisk situasjon Lillehammer kommune har vært i- og fortsatt er i. Dette har medført -og fortsatt medfører, en omstillingstakt som går langt raskere enn ønsket. Gjennom ordførerens initiativ foreslås det at «Aktiv omsorg» tilføres 1 million kroner for å sikre trygghet for mest mulig tilstedeværelse av ansatte ved Bo-og servicesentraene. Dette vil kunne fortsatt gi et aktivitetstilbud både for beboere og for hjemmeboende som benytter tilbudet. Videre foreslås det å styrke hjemmetjenesten og Lillehammer helsehus generelt med 1 million kroner hver. Disse midlene forutsettes benyttes til å øke stillingsstørrelser for ansatte som ønsker dette, forutsatt at det er målrettet for tjenestene som skal utføres. Dette vil også kunne bidra til å redusere vikarbruk. Det foreslås at tildelingen belastes kommunens disposisjonsfond. Ordføreren har også påpekt behovet for å øke innsatsen på implementering av velferdsteknologi. Dette for å avhjelpe behovet for arbeidsoppgaver fra ansatte som i større grad kan benyttes til direkte omsorgsoppgaver. Det forventes at det legges vesentlig større innsats på dette feltet umiddelbart. I forbindelse med budsjettvedtak for 2017, vedtakspunkt 20 vedrørende tillitsreformen bes det om at saken fremmes til politisk behandling i september. Side 2

3 Sak 52/17 Konklusjon: Det foreslås i denne sak følgende budsjettjusteringer: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Skatteinntekter reduksjon 0,692 mill.kroner (som følge av endringer i revidert nasjonalbudsjett) (+) Rammetilskudd økning 1,552 mill. kroner (som følge av endringer i revidert nasjonalbudsjett) (-) Integreringstilskudd økning 4 mill. kroner (jamfør vurdering på antall nye bosettinger i vedlagt rapport) (-) Bruk av disposisjonsfond 3 mill. kroner (jamfør ordførerens forslag om styrking av Helse og omsorgstjenestene) (-) Driftsutgifter på tjenesteområdene (jf skjema 1B): Barnehage 0,860 mill. kroner (som følge av endringer i revidert nasjonalbudsjett) (+) Lillehammer læringssenter 4 mill. kroner (jamfør vurderinger knyttet til bosettinger i vedlagt rapport(+) Tilrettelagte tjenester 4 mill. kroner (omstillingsprosess noe forsinket, i tillegg til økte inntekter ressurskrevende brukere, jamfør forklaringer i vedlagt rapport) (+) Samhandlingsreformen 2,7 mill. kroner (utgifter knyttet til utskrivningsklare pasienter jamfør vurdering i vedlagt rapport) (+) Fellesområdet økte inntekter 6,7 mill. kroner knyttet til refusjon ressurskrevende brukere 2016 (etter avregning). (-) Hjemmetjenesten økning 2 mill. kroner, (jamfør ordførerens forslag) (+) 1 mill. kroner til Aktiv omsorg 1. mill. kroner til økte stillingsstørrelser Lillehammer helsehus økning 1 mill. kroner til økte stillingsstørrelser, (jamfør ordførerens forslag) (+) Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå. Investering: Rådmannen foreslår å redusere investeringsbevilgninger 2017 knyttet til Nordre ål skole, Hammartun skole og Bofellesskap med til sammen 56 mill. kroner. Investeringene kommer senere i gang enn forutsatt i budsjett 2017, og rådmannen vil fremme disse på nytt i forslag til budsjett Utfyllende beskrivelser og tallmateriale er vedlagt denne sak i Økonomirapport for 2. kvartal. Side 3

4 Sak 52/17 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: kvartalsrapport 2017 tas til etterretning. 2. Driftsbudsjett 2017 endres som følger a. Skatteinntekter reduksjon 0,682 mill.kroner b. Rammetilskudd økning 1,552 mill. kroner c. Integreringstilskudd økning 4,0 mill. kroner d. Tilrettelagte tjenester økning 4,0 mill. kroner e. Samhandlingsreformen økning 2,7 mill. kroner f. Fellesområdet økte inntekter 4,2 mill. kroner knyttet til refusjon ressurskrevende brukere. g. Hjemmetjenesten økning 2 mill. kroner i. 1 mill. kroner til Aktiv omsorg ii. 1. mill. kroner til økte stillingsstørrelser h. Lillehammer helsehus økning 1 mill. kroner til økte stillingsstørrelser i. 3 mill. kroner finansieres fra disposisjonsfond. 3. Investeringsbevilgning og dertil låneopptak reduseres med 56 mill. kroner knyttet til prosjektene a. Hammartun skole -13 mill. kroner b. Nordre ål skole -23 mill. kroner c. Nye bofellesskap -20 mill. kroner 4. Kommunestyret delegerer til rådmann å effektuere tiltakene. 5. Rådmannen bes om å intensivere innføringen av velferdsteknologi. 6. Jamfør budsjettets vedtakspunkt 20, bes rådmann om å fremme sak vedrørende tillitsreform for kommunestyret i september. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 4

5 Sak 54/17 Sak 53/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN Saksbehandler: Eva Bueie Nygård Arkiv: 232 &16 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Formannskapet / Kommunestyret Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram forslag til prinsipper for fritak fra eiendomsskatt etter 7 i eiendomsskatteloven. Bakgrunn: Gjeldende prinsipp for fritak fra eiendomsskatt etter 7 i eiendomsskatteloven ble vedtatt av kommunestyret i 2007 i forbindelse med forrige taksering og åpner for fritak etter lovens 7a, men ikke etter 7b, 7c, og 7d. Skattetakstnemda vedtok «Rammer og retningslinjer for fastsetting av eiendomsskatt» 13. februar Punkt 2.2, underoverskrift Fritak av eiendomsskatt lyder: «Eiendommer som beskrevet i eiendomsskatteloven 5 skal fritas fra eiendomsskatt. I tillegg skal kommunestyret ta stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i eiendomsskatteloven skal ha fritak fra eiendomsskatt. Slike vedtak skal i etterkant følges opp med lister over enkelteiendommer som skal ha fritak i henhold til eiendomsskattelovens 5 og 7. Listene legges fram for Skattetakstnemnda til orientering. Lista etter 7 skal godkjennes av kommunestyret.» Dette blir fremmet som egen sak til kommunestyret. KS sier i veileder angående kommunestyrets mulighet for fritak helt eller delvis etter 7 «Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg.» Fakta: Eiendomsskatteloven 7 sier: Kommunestyret kan frita disse eiendommene helt eller delvis for eiendomsskatt: a) Eiendom til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Bygninger som helt eller i noen grad blir benyttet til husvære. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra den tiden bygningen ble ferdigstilt. Formannskapet eller det utvalget som er nevnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. d) Bygninger og grunn i visse deler av kommunen e) Fritidsboliger 7 a) Eiendom til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Side 5

6 Sak 54/17 Eiendommen må eies direkte av stiftingar eller institusjonar, det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett. Det fremgår ikke av loven om det kreves at eiendommen må benyttes direkte i den aktivitet som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten, eller om det er nok at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 skriver følgende: Kommunestyret kan frita eiendommer som eies av den aktuelle institusjon, uavhengig av bruken av eiendommen. Det må være opp til kommunestyret å vurdere hvilken betydning det skal tillegges at eiendommen ikke benyttes til en direkte realisering av formålet. KS Eiendomsskatteforum viser til Eiendomsskatt fra 1994 der det står: Fritak kan ikke innrømmes hvis bruken av eiendommen bidrar til en konkurransevridning i forhold til private foretak. Institusjon er ikke et særlig innarbeidet eller et presist juridisk begrep. Finansdepartementet uttaler i Utv s at begrepet institusjon omfatter alle juridiske personer, hvor ingen har direkte eierinteresse, herunder foreninger. Finansdepartementet har i ulike brev uttalt at følgende eiendommer kan fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter en konkret helhetsvurdering Soldathjem og ungdomssenter Bolighus for skoleungdom og studenter - studentbyer Fylkeskommunale skoler og sykehus Sykehus tilhørende Metodistkirken Lokaler for religiøse samfunn Kristelig Gymnasium (skole) Frelsesarmeens lokaler Eldresenter Lokaler for avholdslosje Lokaler for arbeid blant narkomane Ikke-kommersiell privat barnehage Idrettsanlegg og idrettshall Hus for enslige og innflytterungdom Lokaler for velforening Museumsbygninger Bygning tilhørende bedrift for yrkesvalghemmede (organisert som aksjeselskap) Eiendommer som eies av politiske partier (forutsatt brukt til partikontor, forsamlingslokaler m.m.) Fellesvaskeri eid av interkommunalt selskap som vasket for helseinstitusjon, uten sikte på å drive med fortjeneste 7 b) Bygninger som har historisk verdi I Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 står det: Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en Side 6

7 Sak 54/17 bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. Begrunnelsen for å frita vil kunne være at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Dersom det på samme tomt (samme gnr/bnr) står to bygg, hvorav ett er fredet, gjelder det eventuelle fritaket kun bygget som er fredet. 7 c) Bygninger som helt eller i noen grad blir benyttet til husvære. Omfatter nybygde boligeiendommer (ikke fritidseiendommer) som kommer til etter at kommunen har fattet vedtak om at nye boliger skal gis fritak i et antall år. 7 d) Bygninger og grunn i visse deler av kommunen Er ment å gjelde all skattepliktig eiendom innenfor en eller flere klart avgrensede luter i kommunen. I Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 uttales følgende: Selv om det i loven ikke er gitt anvisning på noen særskilt begrensning av kommunestyrets kompetanse, må forutsetningen for fritak etter bokstav d være at det foreligger saklige grunner for et fritak. Som saklig grunn må først og fremst regnes at de aktuelle delene av kommunen ikke har nytt godt av kommunal aktivitet gjennom investeringer eller løpende forbruk. Den typiske situasjon vil være at de aktuelle delene av kommunen har forskjellig utbyggingsgrad. Like luter i kommunen må behandles likt. Områder hvor det skal være fullt fritak fra eiendomsskatt etter denne bestemmelse må identifiseres med koordinater og tegnes inn på kart. Pr i dag kjenner man ikke til noen kommuner som har gitt fritak etter denne bestemmelsen. 7 e) Fritidsboliger Muligheten for å gi unntak for fritidsboliger ble tatt inn i loven fra Vurdering: I tillegg til de eiendommene som er obligatorisk fritatt for eiendomsskatt fastsatt i lovens 5, er Kommunestyret det organ som har myndighet og kompetanse til eventuelt å fatte vedtak om helt eller delvis fritak for enkelte eiendommer etter eiendomsskatteloven 7. Et viktig prinsipp ved innføring av eiendomsskatt er likebehandling. Rådmannen mener kommunestyret bør være restriktive med å åpne opp for omfattende fritak utover hva eiendomsskattelovens 5 bestemmer. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som utgjør en samfunnsnyttig funksjon som nevnt i 7 a) bør allikevel fortsatt vurderes fritatt. Viktig kriterier for å innvilge fritak bør være at: 1) Organisasjonen/stiftelsen baseres på «non-profit» 2) Betegnes som frivillig organisasjon 3) Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde utført 4) Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål 5) Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver Side 7

8 Sak 54/17 Eiendomsskattelovens 7 b) åpner for å innvilge fritak for bygninger som har historisk verdi. Om kommunestyret ønsker å åpne opp for fritak etter eiendomsskattelovens 7 b), tilrår rådmannen at en slik vurdering gjøres med utgangspunkt i det grunnleggende likhetsprinsippet, og at forutsetningen for å vurdere et slikt fritak bør være at bygningen har en særlig historisk verdi, at bygningen har en verdi for allmenheten og hvor det dokumenteres begrensinger i bruk eller vedtak om fredning. Et slikt fritak etter eiendomsskattelovens 7 b) kan innvilges etter særskilt søknad til kommunestyret. Fritak gjelder for Fritak etter 7 vil fom budsjettår 2018 bli behandlet ifm økonomi og handlingsplan. jf. eiendomsskattelovens 10. Konklusjon: Rådmann anbefaler at det gis fritak for eiendomsskatt i 2017 for Bygninger til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten jf. eiendomsskattelovens 7 a). Rådmann legger til grunn at det er tilstrekkelig at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten, men at det er en begrensning i dette dersom fritak vil medføre en konkurransevridning i forhold til private foretak. Bygninger som er fredet eller har særlig historisk verdi, jf. eiendomsskattelovens 7 bokstav b). Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. For skatteåret 2017 gis fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 a) for bygninger og eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som tilfredsstiller de kriterier som er angitt i denne saken og som ikke medfører konkurransevridning i forhold til private foretak. Fritak skjer på grunnlag av søknad. Bygninger som tidligere har hatt fritak for eiendomsskatt i medhold av 7 a) anses automatisk som søkere. 2. For skatteåret 2017 gis fritak for alle fredede bygninger med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b). Bygninger med særskilt historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 b) etter søknad. 3. Rådmannen bes om å legge fram en egen sak med liste over de bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av henholdsvis 7 a) og 7 b). Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 8

9 Sak 54/17 Sak 54/17 REVIDERT UTBYGGINGSAVTALE MED SINN/USBL VEDR STUDENTBOLIGER Saksbehandler: Nils Kr. Nordlien Arkiv: L80 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 54/17 Formannskapet Vedlegg: 1. Framforhandlet revidert utbyggingsavtale Sammendrag: I denne saken legges fram en framforhandlet revidert utbyggingsavtale mellom Lillehammer kommune på den ene side og Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN) og USBL Eiendom AS. Bakgrunn: Formannskapet vedtok en framforhandlet utbyggingsavtale med SOPP/USBL som utbyggere av studentboligene på Stampesletta. I henhold til denne avtale skulle utbyggerne dekke kostnadene ved anlegg av fortau fra Sigrid Undsethsveg til undergangen med kryssing av tverrløypa, en strekning på 550 m. Bakgrunnen for avtalen var rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen med krav om at utbygging av område B2 i reguleringsplanen (studentboligene) ikke skulle finne sted før fortau langs Birkebeinervegen oppover til skiløypetraseen «Tverrløypa» er opparbeidet. Som grunnlag for avtalen la utbygger fram et anslag for kostnadene ved tiltaket på 2 mill kr. Fakta: Utbyggers konsulent utarbeidet et revidert kostnadsanslag i febr 2014 som lød på 4,3 mill kr. Utbygger orienterte rådmannen om dette vinteren Den faktiske kostnad for hele anlegget ble på kr I dette beløpet ligger også opparbeiding av parkeringsplasser på nordsiden av Birkebeinervegen ned mot Sigrid Undseths veg som ikke lå inne i det opprinnelige overslaget, men som ble utført etter kommunens ønske. Fortauet er for øvrig utformet og bygget i henhold til kommunens anvisning. I forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtaler er det 2 forhold som er vesentlige for at kommunen skal kunne pålegge en utbygger å dekke kostnadene til infrastruktur. Det ene er nødvendighetskravet i henhold til pbl Dette vurderes i utgangspunktet av planmyndigheten og gir seg uttrykk i rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene. Det andre kravet gjelder forholdsmessighet, dvs at utbyggers bidrag skal stå i rimelg forhold til utbyggingens art og omfang. Da avtalen ble inngått antok man at kostnadene for etablering av fortau ville dreie seg om 2 mill kr. Dette beløpet var ikke av partene vurdert som urimelig sett i forhold til en utbygging av 360 studentboliger. Side 9

10 Sak 54/17 Når de faktiske kostnadene ble på 5,7 mill kr stiller saken seg imidlertid noe annerledes i forhold til forholdsmessigheten. Fra rådmannens side har det overfor utbyggerne vært gitt uttrykk for at dersom disse kostnadene hadde vært kjent på avtaletidspunktet, ville det sannsynligvis blitt avtalt en kostnadsdeling mellom kommunen og utbyggerne. Dette er bakgrunnen for at kommunen har vært villig til å ta opp nye forhandlinger. Formannskapet ble orientert om reforhandling av utbyggingsavtalen Etter at Studentsamskipnaden i Oppland og Hedmark er fusjonert, er den nye avtalen inngått med Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN) En reforhandling av utbyggingsavtalen må følge samme prosedyre som første avtale, dvs annonsering av oppstart og utlegging av en framforhandlet avtale til off. ettersyn. Den framforhandlede avtalen ble lagt ut til off. ettersyn i tidsrommet til Det er ikke innkommet merknader til avtalen. Vurdering: Avtalen innebærer at kostnadene på 5,742 mill kr deles 50/50 mellom utbygger og kommunen, dvs et beløp på kr på hver. Utbyggerne har sålangt innbetalt kr 2 mill til kommunen. Resten er belastet investeringsbudsjettet innenfor avsatte midler til infrastruktur samferdsel (andel utbyggingsavtaler). Avtalen innebærer altså en ytterligere innbetaling av kr til kommunen. Konklusjon: Rådmannen tilrår at formannskapet vedtar det framlagte forslag til revidert utbyggingsavtale med SINN/Usbl. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Formannskapet vedtar det framforhandlede forslag til revidert utbyggingsavtale med Studentsamskipnaden i Innlandet og USBL Eiendom AS Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 10

11 Sak 55/17 Sak 55/17 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG I LILLEHAMMER KOMMUNE- SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/17 Fagutvalg for helse og omsorg /17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Utkast til Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lillehammer kommune, datert Sammendrag: I denne saken legges forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester fram til sluttbehandling etter gjennomført offentlig høring. Bakgrunn: Utkast til forskrift ble lagt ut til offentlig høring jf. forvaltningsloven 37 etter vedtak i fagutvalg for helse og omsorg Høringen ble kunngjort på kommunens nettsider og annonsert i media med en frist for innspill satt til Lillehammer seniorråd har hatt forskriften til behandling i høringsperioden og har kommet med uttalelse i saken. Fakta: Stortinget vedtok 13. juni 2016 lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Lovendringene innebærer presiseringer av retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester slik som foreslått i Prop. 99 L ( ). I helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a sies det følgende om kommunenes ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig: Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av Side 11

12 Sak 55/17 langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Med lovendringene er det også gitt en hjemmel for innføring av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Inntil slike kriterier er på plass, er kommunene pålagt å utarbeide lokale forskrifter med kriterier. Fristen for kommunene var satt til 1. juli Høringsuttalelser: Der har kommet inn én høringsuttalelse i saken, fra Lillehammer seniorråd. Uttalelsen gjengis i sin helhet under: «Seniorrådet er glad for at retningslinjene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Lillehammer kommune tydeliggjøres gjennom forskrift. Kommentar til den siste setning i paragraf 4. Seniorrådet savner en beskrivelse av de situasjonene der pasienten eller brukeren ikke selv kan medvirke til utformingen av tjenestetilbudet. Seniorrådet ønsker at en i større utstrekning vurderer bruk av individuell plan i forhold til pasienter og brukere. Seniorrådet ønsker også at avtaler i framtidsfullmakter vurderes i forhold til pasienter eller brukeres rettigheter i forbindelse med medbestemmelse. Det vil være klargjørende om også disse punktene blir beskrevet i forskriften.» Vurdering Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og omsorgstjenestetilbud, både når det gjelder innholdet i tjenestene og hvor tjenestene ytes. I Prop. 99 L ( ) påpekes det at det etter hvert kan være vanskelig å se forskjell på sykehjem og enkelte omsorgsboliger. For å ta høyde for kommunenes ulike tjeneste- og boligtilbud omfatter lovendringene både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kriterier for tildeling av langtidsplass i institusjon i Lillehammer kommune ble vedtatt enstemmig av Lillehammer kommunestyre (sak 15/16). Det er de samme kriteriene som nå er tatt inn i forskriftsutkastet som kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I forskriften presiseres at kriteriene også gjelder for tildeling av HDO-boliger (heldøgnsbemannet pleie- og omsorgsbolig). Utkastet til lokal forskrift er basert på lovbestemmelsene nevnt over og forarbeidene til disse, samt vedtatte kriterier og gjeldende praksis i Lillehammer kommune. Rådmannen mener forslaget til lokal forskrift som nå har vært ute på høring, samsvarer godt med dagens praksis ved tildeling av langtidsplass ved sykehjem og heldøgnsbemannet pleie- og omsorgsbolig (HDO). Rådmannen mener det ikke har framkommet nye opplysninger eller innspill i løpet av høringsperioden som tilsier at ordlyden i forskriften bør endres. I vedlagte utkast er det kun gjort en redaksjonell endring i overskriften, sammenholdt med utkastet som var på høring. Side 12

13 Sak 55/17 Når det gjelder uttalelsen fra Seniorrådet, har rådmannen følgende kommentarer: At forskriften skal ha med «beskrivelse av de situasjonene der pasienten eller brukeren ikke selv kan medvirke til utformingen av tjenestetilbudet»: Rådmannens vurdering: Forskriften beskriver hvilke områder som skal vurderes. Ut fra dette må det alltid gjøres individuelle vurderinger. En beskrivelse av situasjonene, slik Seniorrådet tar til orde for, ville måttet utformes som eksempler, og ville derfor ikke kunne bli utfyllende. «Seniorrådet ønsker at en i større utstrekning vurderer bruk av individuell plan i forhold til pasienter og brukere»: Rådmannens vurdering: Retten til individuell plan framgår av pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Rådmannen vurderer at individuelle planer er viktige felles verktøy på tvers av fagområder, nivåer og sektorer, men at omtale av individuell plan ikke hører hjemme i den lokale forskriften om langtidsopphold. «Seniorrådet ønsker også at avtaler i framtidsfullmakter vurderes i forhold til pasienter eller brukeres rettigheter i forbindelse med medbestemmelse»: Rådmannens vurdering: Pasienters/brukeres rett til medvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 3. Fremtidsfullmakter er nærmere regulert i vergemålsloven og skal si noe om brukers ønsker dersom en kommer i situasjoner hvor en ikke kan gi ønskene til kjenne. Rådmannen anser det ikke som tjenlig å omtale fremtidsfullmakter i en lokal forskrift om langtidsopphold, da spørsmålet mer går inn under vergemålsordningen. Konklusjon Rådmannen vurderer det slik at den lokale forskriften først og fremst innebærer en formalisering av gjeldende kriterier og praksis. Samtidig mener rådmannen at forskriften vil bidra til ytterligere åpenhet, forutsigbarhet og trygghet for brukerne ved at mer informasjon samles og gjøres tilgjengelig i én forskrift og ved at det gjøres tydeligere hva som vektlegges ved vurderingen av tildeling av langtidsplass. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret vedtar «Forskrift om tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lillehammer kommune». 2. Forskriften trer i kraft Lillehammer, 10. august 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Haakon B. Ludvigsen Konstituert kommunalsjef Side 13