Norges forskningsråds hovedstyre

Transkript

1 Godkjent referat HS-møte 6/2015 Norges forskningsråds hovedstyre Dato: Onsdag 11. november 2015, kl 10:00 16:00 Sted: Lysaker (Drammensveien 288) Til stede: Henrik O. Madsen (leder) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Gunnar Bovim (leder divisjonsstyret for samfunn og helse) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Sverre Gotaas (leder divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Mette Halskov Hansen Jarle Møen Øyvind Fylling-Jensen Ane Marte Rasmussen (ansattes representant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Svein Olav Nås, (ansattes 1. vararepresentant) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Jorunn Voll, kommunikasjonsdirektør Randi Søgnen, direktør stab Kristin Oxley, referent Bjørn Skavlan (sak 71 og 73) Jostein Sexe (sak 72) Paal-Erik Strande Olsen (sak 74) Christen Krogh (sak 75) Asbjørn Mo (sak 76) Trine Tengbom (sak 77)

2 Sak HS 66/15 Godkjenning av sakslisten Sakslisten godkjennes. Sak HS 67/15 Godkjenning av referat fra styremøte 5/15, 30. sept vedlegg Referatet av diskusjonen knyttet til sak 62/15 Horisont 2020 status for norsk deltakelse pr september 2015, revideres slik at ordlyden blir: "Styret diskuterte også Norges lave uttelling innen fremragende forskning og pekte på at en mulig forklaring på de svake resultatene kan være at man har gode vilkår for denne type forskning hjemme." Referatet godkjennes med ovenstående bemerkninger. Sak HS 68/15 Spørsmål om habilitet Eli Aamot erklærte seg inhabil i sak 75/15 - vurdering av to søknader om å motta statlig basisfinansiering. Styremedlemmene som var foreslått som medlemmer i styreutvalgene i sak 76/15 - oppnevning av styreutvalg for Sentre for fremragende forskning (SFF) og Forskningsinfrastruktur, signaliserte at de ønsket å fratre behandlingen av denne saken. Eli Aamot fratrer behandlingen av sak 75/15 og sak 76/15. Sverre Gotaas og Øyvind Fylling-Jensen fratrer behandlingen av sak 76/15. Sak HS 69/15 Orienteringer Administrerende direktørs orienteringer var oversendt styremedlemmene i forkant av styremøtet, og er vedlagt referatet. I tillegg ble det informert om: Revisjon av vedtektene for Norges forskningsråd. Forskningsrådet er høringsinstans for revisjon av våre vedtekter. Brevet fra Kunnskapsdepartementet om saken sendes styremedlemmene til orientering. Kunnskapsdepartementets forslaget til revisjon av vedtekter legges frem for styret på møtet i desember. Transatlantic Science Week 2015 "Blue Futures" Konferansen, som ble avholdt i Boston, har som formål å styrke samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og utdanning mellom norske, amerikanske og canadiske forskere, institusjoner og organisasjoner. Det var mange gode sesjoner og innlegg. Deltagelsen fra norsk side var høy med cirka 130 stykker tilstede, men deltagelsen fra amerikansk side var generelt svak. Man bør forut for neste konferanse klargjøre hva som skal være suksesskriteriene for et slikt arrangement. OECD ministermøte i Sør-Kora Arvid Hallén deltok i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens delegasjon til OECD Science and Technology Ministerial Meeting i Daejeon, Sør-Korea. Arvid var også invitert til å holde et foredrag om likestilling og kjønnsperspektiver i forskning på Science and Technology Forum i 2

3 tilknytning til ministermøtet. Fra Forskningsrådet deltok også Svein Olav Nås ut fra sin deltakelse i arbeidet med å revidere Frascati-manualen (som setter premisser for en felles kategorisering av forskning og utvikling). Utviklingsforskning i forslaget til Statsbudsjett 2016 Dersom forslagene fra Regjeringen til Statsbudsjett for 2016 blir vedtatt vil det ikke komme midler til forskning og utvikling f.o.m Det opprinnelige forslaget om at kuttene i de bilaterale programmene Kina, India og Latin-Amerika i forbindelse med Revidert budsjett 2015 skulle repareres, er nå fjernet i tilleggsproposisjonen til budsjettforslaget. I Latin-Amerika programmet risikerer man å måtte avbryte pågående prosjekter. Utlysninger innen GLOBVAC programmet er satt på vent etter signaler fra NORAD om at det er ønskelig å avvente den igangsatte midtveisevalueringen av programmet før ytterligere utlysninger publiseres, men ingen pågående prosjekter avbrytes. Hovedstyret tar sakene til orientering. Sak HS 70/15 Presentasjon av Divisjon for samfunn og helse Jesper Simonsen presenterte Divisjon for samfunn og helse. Divisjonens ansvar er å fremme forskning og innovasjon for å møte samfunnsutfordringer globalt og nasjonalt knyttet til helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering. Divisjonen har et spesielt ansvar for bilateralt internasjonalt samarbeid, innovasjon i offentlig sektor og kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver. Den har et budsjett på cirka en milliard og består av fem avdelinger; utvikling og samarbeid, helse, velferd og utdanning, innovasjon i offentlig sektor og kunnskapssenter for utdanning. Divisjonen har et hovedansvar for målet om offentlig sektor i Forskningsrådets strategi og et hovedansvar for målet om bedre offentlige tjenester i Langtidsplan for forskning og utdanning. Utfordringer for divisjonen er knyttet til: Å løfte fram de store samfunnsutfordringene som handler om hvordan vi organiserer samfunnet, herunder de demografiske endringene, styringsutfordringer og omstillingsbehov, de globale endringsprosessenes virking på det norske samfunnet og norske interesser internasjonalt, og utdannings- og kompetanseutfordringene. Heve kvaliteten og øke internasjonalisering på våre forskningsområder Utvikle en helhetlig helseforskning og samspillet med velferdsforskningen, næringslivet og internasjonale aktører Innovasjon i offentlig sektor De viktigste arbeidsområdene for divisjonen er: Et bærekraftig velferdssamfunn Utdanning Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor Helse: Her har man ett stort program som handler om helse og livskvalitet, ett om diagnostikk og behandling og ett om gode og effektive 3

4 helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Man har også et program om global helse og vaksinasjonsforskning Forskning om utenrikspolitikk og internasjonale forhold, forskning om utvikling i fattige land Internasjonalt samarbeid utenfor Europa Innenfor divisjonens arbeidsområde er det en rekke strukturelle utfordringer. Divisjonen har ansvar for en liten andel av de totale forskningsbudsjettene innenfor mange av sine arbeidsområder, eksempelvis helseområdet. Det har tradisjonelt vært lite internasjonalt samarbeid innenfor divisjonens temaområder, men her har det vært en positiv utvikling til en viss grad med unntak av helseområdet hvor man fortsatt har relativt store utfordringer. Flere av divisjonens ansvarsområder har også tradisjonelt vært forskningssvake områder av vekslende forskningskvalitet. I tillegg er det utfordrende at flere av departementene med sektoransvar på feltet er forskningssvake. Man har også en utfordring i at innovasjonssystemene på feltet er svake. Sterke sider ved divisjonens arbeidsområder er at dette er svært viktige områder hvor man har gode data, mange gode forskningsmiljøer og en positiv utvikling over de senere år. Hovedstyret takket for en interessant presentasjon. De stilte spørsmål om muligheten for å jobbe tettere med helseforetakene. Forskningsrådet jobber med å bedre dette samspillet og også å bedre samspillet mellom universitetene og helseforetakene. Blant annet sitter adm.dir i et utvalg som skal utrede rammebetingelsene for samarbeidet mellom universitet og helseforetak. Halvparten av norsk helseforskning er finansiert av KD og halvparten av HOD og det er rom for å forbedre dialogen mellom disse to. Dette er viktig da dårlig dialog mellom disse får konsekvenser for samarbeidet lenger ned i systemet. Hovedstyret pekte på at Forskningsrådets disponering av midler til helseforskning må ta hensyn til at en betydelig finansiering går utenom Forskningsrådet. Aktuelle fokusområder er økt internasjonalisering og økt forskning om primærhelsetjenesten. Hovedstyret understreket viktigheten av at Norge har gode data på feltet gjennom gode helseregistre, men problematiserte at disse har blitt betydelig dyrere de senere år da SSB priser sine data dyrt. SSB er hele tiden presset mellom løpende dataproduksjon og tilrettelegging av historiske data for forskning. Det er et inntrykk at tilretteleggingen havner i andre rekke. SSB og Forskningsrådet har etablert en dialog og hadde nylig ett positivt møte om denne problemstillingen. Forskningsrådet har også tatt et initiativ sammen med Anne Lise Ryel i Kreftforening for å bedre tilgangen til forskningsdata. Hovedstyret pekte på at Forskningsrådet må fortsette å holde trykket oppe mot departementene på feltet for å sikre økt forskningsinnsats innenfor deres respektive ansvarsfelt. Hovedstyret tar presentasjonen til etterretning. 4

5 Sak HS 71/15 Budsjettforslag Store satsinger 2017 vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg, utkast til dokumentet Store satsinger 2017 og kommentarer fra divisjonsstyrenes behandling av Hovedstyrets første forslag til prioriteringer i Store satsinger Adm. dir. presenterte forslag til Store satsinger 2017 med vekt på hvilke endringer som er foretatt i prioriteringene på bakgrunn av statsbudsjett 2016 og divisjonsstyrenes kommentarer. Hovedstyret stilte noen oppklarende spørsmål til tallmaterialet og prioriteringen av bioteknologi. Styret sluttet seg til de foreslåtte prioriteringene for 2017 og pekte på at statsbudsjett 2016 illustrerer at regjeringen i begrenset grad prioriterer forskning knyttet til de tematiske områdene i Langtidsplanen; Hav, Klima, Miljø og miljøvennlig energi og Bedre offentlige tjenester. Det vil dermed være viktig at Forskningsrådet profilerer disse områdene i presentasjonen av Store satsinger Det ble også kommentert at Store satsinger tydeliggjør at det er noen forskningssvake departementer hvor det er viktig at Forskningsrådet blir mer aktive gjennom å fremme relevante og gode satsingsforslag. Forskningsrådets nullvekst- og vekstforslag for 2017 og rammenes fordeling pr departement, godkjennes slik de ble fremstilt i saken. Adm. dir. gis fullmakt til å foreta mindre justeringer av rammene. Forslaget til nullvekst- og vekstrammer pr divisjon og enhet godkjennes. Adm. dir. gis fullmakt til å foreta mindre justeringer av rammene. Divisjonsstyrene gis fullmakt til å fordele de tildelte rammer på programmer og aktiviteter. Sak HS 72/15 Forslag til administrasjonsbudsjett 2016 Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg med to vedlegg: 1. Sak om internt administrasjonsbudsjett Vedlegg til sak om internt administrasjonsbudsjett 2016 Avd direktør for økonomi, Jostein Sexe, innledet. I Statsbudsjettet for 2016 fremgår det at rammen for de interne adm.kostnadene blir ført videre i 2016, men justert for prioriterte satsinger og kutt. To hovedendringer påvirker rammen for 2016; Departementsinntektene (FoU inntektene) vil øke med ca. 750 mill. kr (9 %) fra 2015 til 2016, og Forskningsrådet har fått flere nye oppgaver gjennom 2015 som blir videreført og utvidet inn i Basert på disse endringene legger Forskningsrådet opp til en realvekst på 18 mill. kr i forslaget til administrasjonsbudsjett på 657,4 mill. kr. Dette finansieres med 280 mill. fra administrasjonsbevilgningen fra KD og 377 mill. fra administrasjonsdelen fra departementsinntektene. Sammenlignet med budsjettet for 2015 er dette en økning på 43 mill.kr, hvorav 25 mill.kr skyldes pensjons-, pris- og lønnsvekst. Den resterende økningen kommer i hovedsak som følge av nye og utvidede oppdrag fra våre oppdragsgivere som krever bemanningsøkning, samt økning på IKT området 5

6 (esak, implementering av digitaliseringsstrategi, etc.). Netto bemanningsvekst er på seks årsverk. Hovedstyret etterspurte detaljer angående hvordan det obligatoriske effektiviseringskuttet skal gjennomføres. Kuttet tilsvarer åtte årsverk, men man har foreløpig ikke gått inn i hvordan kuttet konkret skal gjennomføres. Ansattes representant understreket at man må gjøre dette på en måte som tar hensyn til arbeidsbelastning og strategier, og ikke utelukkende realisere innsparinger der det tilfeldigvis oppstår vakanser. Det ble bedt om utdyping av todelingen interne og eksterne administrasjonskostnader. De interne kostnadene føres i Forskningsrådets administrasjonsregnskap og inkluderer alle personal-, drifts-, og IKTkostnader. Eksterne administrasjonskostnader er deler av kostnadene direkte knyttet til forvaltningen av forskningsmidlene gjennom programmer og andre FoU-virkemidler, for eks honorarer, møte- og reisekostnader, i tillegg til kostnader til kommunikasjon og kunnskapsgrunnlag. Hovedstyret etterspurte at man i neste år budsjett synliggjør enda mer presist hvor stor andel av administrasjonsbudsjettet som brukes på å dele ut FoUmidlene inkludert eksterne kostnader til programstyrer, fagfeller, etc. Hovedstyret stilte spørsmål ved hvorfor det ikke fremmes forslag om å øke rammen for administrasjonsbevilgningen. Rammen er imidlertid en gitt størrelse som ligger nedfelt i budsjettproposisjonen. Ansattes representant i styret påpekte at veksten i personalkostnader ikke har økt i samme takt som veksten i FoU-bevilgninger. Det kan dermed være behov for å følge ekstra godt med på timeregistrering og sykefravær for å vurdere om dette fører til en uhensiktsmessig merbelastning på de ansatte. Hovedstyret stilte spørsmål ved hvorvidt IKT-kostnadene i Forskningsrådet er høye sett i forhold til sammenlignbare aktører. Administrasjonen har bedt analyseselskapet Gartner Group se på hvordan kostnadene på dette feltet vil utvikle seg fremover og hvorvidt Forskningsrådet har et høyt kostnadsnivå. De har konkludert med at totalt sett er kostnadsnivået høyt. Innen drift og forvaltning har Forskningsrådet kostnader som holder et normalnivå, men på utviklingssiden skiller vi oss ut med høye kostnader. Eksisterende systemer er i stor grad basert på skreddersøm, og dette er kostbart. Administrasjonen har nå engasjert et analyseselskap som skal se nærmere på hvordan Forskningsrådet bør jobbe videre med IT-feltet og hvilke alternative utviklingsløp vi står ovenfor, inkludert valg av hyllevare fremfor skreddersøm. Forskningsrådet har også innført porteføljestyring av ITvirksomheten hvor det stilles krav om at alle finansierte prosjekt skal ha konkrete gevinstplaner. På sikt vil dette styringssystemet kunne gi forbedringer i kostnadsnivået. Hovedstyret ga uttrykk for at de ønsket en nærmere redegjørelse for planene for utvikling av IT-området i løpet av

7 Hovedstyret godkjenner budsjettforslag til interne administrasjons-kostnader for 2016 på 657,4 mill.kr. Saken oversendes KD som grunnlag for fastsetting av endelig ramme for 2016 hvor også endringer som følge av overgang til ny regnskapsstandard SRS17 må hensyntas. Dersom Forskningsrådet får nye større oppgaver i løpet av året, gis administrerende direktør fullmakt til å be KD om økt ramme for de interne administrasjonskostnadene. Hovedstyret godkjenner budsjettet til Eiendomsfondet slik det er fremsatt i vedlegg 4 med et overskudd på 4,6 mill. kr. Sak HS 73/15 Ny programmodell forskningsrådet 3.0 vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg, divisjonsstyrenes kommentarer til en ny programmodell og forslag til nytt generelt mandat for programstyrene. Adm. dir. innledet. Saken om ny programmodell har vært til behandling i de fire divisjonsstyrene. Alle divisjonsstyrene slutter seg i all hovedsak til en ny programmodell, og støtter behovet for å utvikle programmene i en retning slik at de bidrar til en jevnere strategisk, tematisk og økonomisk utvikling. Divisjonsstyrene understreker at dynamikken i programstrukturen må sikres gjennom jevnlige evalueringer. I tillegg vil de treårige handlingsplanene som skal utvikles bidra til å sikre dynamikk i programporteføljen. Det gis også i all hovedsak støtte til den ansvars- og rollefordelingen som foreslås mellom programstyret, divisjonsstyret og Forskningsrådets administrasjon. Enkelte formuleringer angående ansvars- og rollefordelingen foreslås endret og dette er etterkommet. Det ble stilt spørsmål ved om det å lyse ut hele bredden av programplanen hvert år var for ambisiøst. Det ble påpekt at det kan være en risiko for at dette kan gi et stort antall søknader, mye arbeid for programstyret og forskningsmiljøer og for lave innvilgelsesprosenter. Det kan også være en utfordring å kommunisere behovet for å lyse ut bredden av programplanen hvert år ovenfor departement som ønsker større grad av detaljstyring. Det ble pekt på at man i noen tilfeller kan måtte ty til å sekvensere bredden i programplanen gjennom de treårige utlysningsplanene, men at hovedregelen må være at bredden i programplanen lyses ut hvert år. På sikt kan en slik praksis etablere en forutsigbarhet som gjør det lettere for forskningsmiljøene å være selektive når det gjelder utlysninger, og dette kan redusere søknadsmengden og øke innvilgelsesprosenten i programmene. Utviklingen bør imidlertid følges og etter noe tid bør man gjøre en vurdering av om modellen virker som antatt. Hovedstyret ga uttrykk for at det foreliggende forslaget til ny programmodell representerer en betydelig forbedring satt opp mot dagens modell. Hovedstyret understreket at høringsrunden i divisjonsstyrene som nå har vært foretatt, gir en god forankring av initiativet i bredden av Forskningsrådet. 7

8 Hovedstyret sluttet seg i all hovedsak til forslaget til nytt generelt programmandat. Det ble påpekt at programstyret burde gis et tydeligere ansvar for rapportering, og at det burde gjøres noen tekstlige korreksjoner. Ved en senere anledning bør man også gjøre en vurdering av om det er hensiktsmessig at programstyrene opererer med varamedlemmer slik forslaget til programstyremandat legger opp til. Hovedstyret sluttet seg til forslaget til hvilke programmer som burde gjøres om til løpende programsatsinger uten tidsavgrensning. Det ble stilt spørsmål ved om volumstørrelse bør være et viktig kriterium, siden flere mindre satsinger også kan være egnet som løpende programmer. Hovedstyret slutter seg til forslaget til ny programmodell og godkjenner forslaget til generelt mandat for programmene med de kommentarer som kom fram i møtet. Hovedstyret godkjenner at de foreslåtte programmene omgjøres til løpende programmer uten tidsavgrensning. Sak HS 74/15 Risikovurdering av utvalgte prosesser vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg med to vedlegg: 1. Rapport risikovurdering av utvalgte prosesser 2. Vedlegg til rapport Tove Karin Stølen innledet. I den foreliggende risikovurderingen er et utvalg av operative prosesser vurdert. Disse er valgt ut fra vesentlighet og risiko. På bakgrunn av de gjennomførte risikovurderingene er det tre tematiske tiltaksområder som går igjen: Behov for avklaringer og tydelighet i rolle, ansvar og myndighet i og mellom prosesser Kunnskapsheving og holdningsskapende arbeid, eksempelvis styrking av sikkerhetskultur Forbedring av prosesstyringen Styret etterlyste en bedre begrunnelse for valg av operative prosesser og kommenterte at det i foreliggende vurdering er stor oppmerksomhet på risikoen knyttet til interne økonomiske forhold. For fremtiden bør man vurdere også å inkludere risikoen knyttet til eksterne økonomiske forhold. Eksempelvis har det nylig vært debatt rundt urettmessige utbetalinger innen Skattefunn. Det ble pekt på at vurderingen viser at det er stor risiko knyttet til IT-feltet. De anså at dette kan være ett argument for at Forskningsrådet bør vurdere å fokusere IT-investeringene mot innkjøp av nye systemer fremfor å bruke store summer på å vedlikeholde eksisterende systemer som assosieres med betydelig risiko. Hovedstyret berømmer arbeidet og tar saken til orientering. Det videre arbeid med risikovurderinger følges opp i tråd med styrets kommentarer. 8

9 Sak HS 75/15 Vurdering av to søknader om å motta statlig basisfinansiering vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg med tre vedlegg: 1. Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering 2. Vurdering av SINTEF Raufoss Manufacturing AS 3. Vurdering av Norsk Treteknisk Institutt Eli Aamot deltok ikke i behandling av saken grunnet inhabilitet. Christen Krogh innledet. SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Norsk Treteknisk Institutt har anmodet Forskningsrådet om å bli vurdert opp mot de fire kravene for å få statlig basisfinansiering: andel oppdragsinntekter, andel bidragsinntekter, faglige årsverk og publisering som prosentandel av gjennomsnittet. SINTEF Raufoss Manufacturing AS tilfredsstiller ikke kravet om minst 10% av sine inntekter fra forskningsprosjekter vunnet i konkurranse med andre forskningsmiljøer. Dette indikerer en for svak og ustabil basis for forskningsvirksomheten, og for ensidig finansiering fra oppdragsvirksomhet for industrien. Instituttet anses ikke å ha den robuste forskningsaktiviteten som skal sikre stabil drift og virksomhet innenfor basisfinansieringssystemet. Norsk Treteknisk Institutts forskningsmessige profil er etter Forskningsrådets vurdering for svak til at kravene for statlig basisfinansiering er oppfylt. Dette kommer til uttrykk gjennom svært lav publiseringsrate pr. faglige årsverk og at en lav andel av instituttets inntekter kommer fra en åpen konkurranse om forskningsmidler hos Forskningsrådet og EU. HS ga tilslutning til administrasjonens vurderinger og berømmet Forskningsrådet for å ha utarbeidet et transparent sett av vurderingskriterier som gir en god og etterprøvbare behandling av søknader om basisbevilgning. Forskningsrådet anbefaler at SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Norsk Treteknisk Institutt ikke tas opp i basisfinansieringsordningen. Sak HS 76/15 Oppnevning av styreutvalg for Sentre for fremragende forskning (SFF) og Forskningsinfrastruktur vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt prosess for utvelgelse av medlemmer i styreutvalg. Eli Aamot, Sverre Gotaas og Øyvind Fylling-Jensen deltok ikke i behandlingen av saken, da disse var foreslått som medlemmer i de to styreutvalgene. Adm.dir. innledet. Tildelinger innenfor finansieringsordningene Sentre for fremragende forskning og Nasjonal satsing på forsknings-infrastruktur skal foretas av Hovedstyret. Dette for å understreke finansieringsordningenes betydning for det norske forskningssystemet. 9

10 Siden flere HS-medlemmer på grunn av sine stillinger eller verv er inhabile i slike beslutninger, er det imidlertid nødvendig å oppnevne særskilte styreutvalg for å fatte disse beslutningene. Hovedstyret ga sin tilslutning til sammensetningen av de to styreutvalgene, men ba om at Styreutvalget for Sentre for fremragende forskning ble supplert med et ekstra medlem fra Hovedstyret Mette Halskov Hansen. Hovedstyret oppnevner to styreutvalg for beslutninger om henholdsvis finansiering av Sentre for fremragende forskning og finansiering fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Sammensetningen av disse fremgår i tabellen nedenfor. Styreutvalget for Sentre for fremragende forskning har ni medlemmer og Styreutvalget for forskningsinfrastruktur har åtte medlemmer. I begge utvalg må minimum fire medlemmer være til stede for at utvalget skal være beslutningsdyktig. Styreutvalg SFF-ordningen Styreutvalg INFRASTRUKTUR Navn Styre Navn Styre Eli Aamot (leder) HS+DSI Sverre Gotaas (leder) HS+DERM Mette Halskov Hansen HS Øyvind Fylling Jensen HS Grete Hovelsrud DERM Anne Kathrine Fossum DERM Ingrid Helgøy DSAH Sigve Nordrum DERM Kristin Misund DSI Monika Melby-Lervåg DSAH Stig-Erik Jakobsen DSI Lars Holden DSI Helene Fladmark DSI Inga Berre DSV Geir Mork DSV Tone Fløtten DSV Kjersti Bale DSV Sak HS 77/15 Revidert instruks for Internrevisjonen vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg med to vedlegg: 1. Instruks for Internrevisjonen i Norges forskningsråd 2. Rapport Evaluering av internrevisjonen Trine Tengbom innledet. Internrevisjonen jobber etter en egen instruks for revisjonsarbeidet som bygger på internasjonale anerkjente standarder for internrevisjonsarbeid, IIA standarder. I standardene står det blant annet at revisjonssjefen regelmessig må gjennomgå og oppdatere internrevisjonsinstruksen og legge den frem for toppledelsen og styret til godkjennelse. Et annet krav er at det må gjennomføres eksterne evalueringer av Internrevisjonen minst en gang hvert femte år. Våren 2015 ble avdelingens arbeid evaluert av revisjonsselskapet Deloitte med gode resultater. De anbefaler imidlertid at Internrevisjonen for fremtiden i større grad ser på de store linjene i virksomheten fremfor å gå så dypt ned i detaljene man har gjort i tidligere revisjoner. I tillegg har Finansdepartementet nå fastsatt retningslinjer for internrevisjon i statlige virksomheter. De nye kravene fra Finansdepartementet tilsier ikke at instruksen til Internrevisjonen i Forskningsrådet må endres. Imidlertid har 10

11 man valgt å gjøre visse endringer for å framstille Internrevisjonens myndighet og ansvar, krav og oppgaver på en tydeligere måte. Hovedstyret pekte på at internrevisjonen har store oppgaver sett i forhold til antall ansatte. I stedet for å ansette flere i avdelingen, anbefalte de at Internrevisjonen vurderer å benytte tilsatte fra andre avdelinger ved enkeltrevisjonene. Dette vil være med på å øke den interne kompetansen i organisasjonen. I evalueringsrapporten fra Deloitte var én av anbefalingene at Internrevisjonen skulle utarbeide en overordnet strategi for revisjonsarbeidet. Hovedstyret anbefalte at Internrevisjonen burde prioritere å videreutvikle sin årlige risikoanalyse for utvelgelse av revisjonsområder og fokusere sine ressurser på praktisk revisjonsarbeid som går i dybden på de enkelte revisjonsområdene. Revidert instruks for Internrevisjonen vedtas. Sak HS 78/15 Referater fra divisjonsstyremøtene 78.1/15 Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø 4/ /15 Divisjonsstyret for innovasjon 4/ /15 Divisjonsstyret for samfunn og helse 4/ /15 Divisjonsstyret for vitenskap 5/15 Referatsakene tas til orientering Sak HS 79/15 Eventuelt Ingen saker. 11