Norges forskningsråds hovedstyre

Transkript

1 Norges forskningsråds hovedstyre Dato 14. desember 2016, kl.10:00 16:00 Sted Forskningsrådet, møterom Hassel 2 Tilstede: Henrik O. Madsen (leder) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Gunnar Bovim (leder, divisjonsstyret for samfunn og helse) Sverre Gotaas (leder, divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Mette Halskov Hansen Øyvind Fylling-Jensen Jarle Møen Øystein Rønning (ansattes representant) Svein Olav Nås, (ansattes representant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Randi Søgnen, adm. direktørs stab Kristin Danielsen, internasjonal direktør Kristin Oxley, referent Andre fra administrasjonen: Bjørn Skavlan Jostein Sexe Kristine Sollie Hansen Paal-Erik Strande Olsen Nina Hedlund Trine Tengbom Tom-Espen Møller Bente Bakos Frode Georgsen

2 74/16 - HS Godkjenning av sakslisten Saklisten ble godkjent. 75/16 HS Godkjenning av referat fra styremøte 5/16, 3. november Referatet godkjennes. 75/16 HS Spørsmål om habilitet Sverre Gotaas gjorde oppmerksom på at han kan oppfattes som inhabil i saken om budsjettfordeling 2017 da han sitter i styret for Simula Research Laboratory. Hovedstyret anså imidlertid at han var habil. Eli Aamot fratrer sak 85/16 Vurdering av om SINTEF Raufoss Manufacturing bør gis statlig basisfinansiering, på grunn av sin stilling som konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi. Eli Aamot fratrer sak 85/16 Vurdering av SINTEF Raufoss Manufacturing 76/16 HS Orienteringer Administrerende direktørs orienteringer ble utdelt på møtet, og er vedlagt referatet. Det ble i tillegg orientert om følgende saker: FRIPRO utlysningen 2016 er nå sluttført. Forskningsrådet støtter totalt 120 forskerprosjekter, unge forskertalenter og mobilitetsstipend i FRIPRO for Forskningsrådets årlige konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken avholdes 2. mars 2017 i Oslo. En rundebordskonferanse om en norsk "Science Advice Mechanism" (EUs benevnelse) er under planlegging og vil arrangeres før 1. mars. Programkomiteen for Høyre vil foreslå at en slik mekanisme etableres i Norge, og rundebordskonferansen vil diskutere hvordan det kan implementeres. Hovedstyret tar sakene til orientering. 78/16 HS Budsjettfordeling 2017 Vedlagt saken var en oversikt over departementsinntekter 2017 og divisjonsstyrenes forslag til anvendelse av rammene for Bjørn Skavlan ga en gjennomgang av inntekts- og utgiftssiden i Forskningsrådets budsjett Det ble orientert om at før budsjettavtalen i Stortinget lå det an til at Forskningsrådet vil få en økning i budsjettet på i underkant av 600 mill. kroner. Økningen vil bli noe redusert som følge av budsjettavtalen. Tildelingene følger først og fremst opp opptrappingsplanene på Forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, men også de tematiske områdene i langtidsplanen følges opp, særlig miljøvennlig energi.

3 Fordelingene mellom programmer, aktiviteter og divisjonene er i all hovedsak fastsatt gjennom statsbudsjettet og departementenes tildelingsbrev, som i sin tur i stor grad er basert på Forskningsrådets budsjettforslag. I tildelingen fra KD var det en relativt stor frihetsgrad, blant annet som følge av at tildelingen til satsingen Arven etter Nansen må skyves fremover i tid. Det ble fremmet prinsipper og forslag til fordelingen av frihetsgraden. Hovedstyret mente at tildelingene i statsbudsjettet er meget positive for Forskningsrådet. Dette gir et godt budsjett for 2017 som gjør det mulig å følge opp sentrale prioriteringer i Langtidsplanen. Lederne for divisjonsstyrene ga tilbakemelding om at også divisjonsstyrene var fornøyd med budsjettet. Enkelte av Hovedstyrets medlemmer pekte imidlertid på at deler av de KD-midlene som var reservert Arven etter Nansen, ikke bør omfordeles til andre felt som foreslått, men fortsatt legges til en satsing på havrommet. Administrasjonen opplyste om at omfordelingen ikke er en reell reduksjon i satsingen på havrommet, men en faseforskyvning. Det var imidlertid enighet om at administrasjonen ser på muligheten for en noe sterkere prioritering av havrommet innenfor de prinsipper og rammer som er lagt til grunn for fordelingen av budsjett Hovedstyret godkjente Budsjettfordeling 2017, og dermed fordelingen av inntektene på divisjoner og staber, og utgiftene på virkemidler og hovedaktiviteter. Hovedstyret forutsatte en noe sterkere prioritering av havrommet innenfor KDs ledige midler. [Merknad: Dette er fulgt opp ved å innfri hele vekstforslaget på KDs post 53 for MARINFORSK. Dette utgjør 5 mill. kroner] Hovedstyret godkjente også divisjonenes forslag til fordeling på programmer og aktiviteter. Eventuelle endringer som følge av divisjonsstyrenes behandling innarbeides i den endelige budsjettfordelingen. Administrerende direktør ble gitt fullmakt til å justere Budsjettfordeling 2017 på grunnlag av Stortingets endelige budsjettbehandling og tildelingsbrev fra departementene. Fullmakten gis under forutsetning om at det ikke skjer vesentlige endringer i Stortingets endelige budsjettvedtak. Divisjonsstyrene ble gitt fullmakt til å justere fordelingen mellom programmer/aktiviteter innenfor de tildelte rammer, i samsvar med formålet satt for de enkelte tildelingene og i samsvar med de generelle prinsippene for fordelingen av budsjettet. Administrerende direktør ble gitt tilsvarende fullmakt innenfor de beløpsgrenser som er satt i reglene for Bevilgningsfullmakt i Norges forskningsråd. Administrerende direktør ble gitt bevilgningsfullmakt på administrative og faglige FoUbevilgninger på aktiviteter under Administrasjonsdivisjonen og Administrerende direktørs stab innenfor de formål som er satt for FoU-budsjettet på disse enhetene. 79/16 HS Administrasjonsbudsjett 2017 Vedlagt saken var administrasjonsbudsjett Jostein Sexe innledet.

4 Det har vært et premiss for arbeidet med budsjettforslaget å konkretisere tiltak som gjør det mulig å redusere administrasjonskostnadene. Dette er relatert til områdegjennomgangens mandat om å vise mulighetene for å kutte administrasjonskostnadene med 10 %. HS anbefaling i HS-sak 70/16 var å redusere kostnadene med 50 mill. kroner i løpet av årene 2017 og 2018 og at et slikt kutt gjøres gjeldende fra Dette er tatt som utgangspunkt for administrasjonens forslag. Administrasjonens forslag sikrer at Forskningsrådet er forberedt på en situasjon der Regjeringen ønsker et budsjettkutt på 80 mill. kroner fra og med For å være best mulig rustet til å kunne håndtere en slik reduksjon, legges det opp til å gjennomføre så store reduksjoner som mulig av de nevnte 50 mill. kroner så tidlig som mulig. Det foreslås følgelig å kutte med 40 mill. kroner i 2017, men hvor 10 mill. kroner av dette legges til en omstillingsbuffer. Hovedstyret mente at forslag til administrasjonsbudsjett innebærer noen risikomomenter; men at det overordnet er et godt og ambisiøst forslag til innsparing. Administrasjonen understreket at det i forslaget ikke er tatt høyde for eventuelle ekstraoppdrag som pålegges Forskningsrådet. Hvis slike oppdrag kommer uten at økte administrasjonsressurser medfølger, vil utfordringen med reduksjon i årsverk bli tilsvarende større. HS pekte på at det i den sammenheng vil være viktig å kunne synliggjøre så konkret som mulig konsekvensene av kutt. Samtidig er det viktig å være bevisst på at nye midler ikke automatisk gir behov for nye stillinger. Forskningsrådet har hatt en positiv utvikling i så henseende, hvor administrasjonsutgiftenes andel av FoU budsjettet har sunket over tid. Forslag til Forskningsrådets administrasjonsbudsjett oversendes departementet og det vil være en dialog med KD om kompensasjonsbehov knyttet til eventuell nye oppdrag. Hovedstyret gir tilslutning til forslag til ramme for interne og eksterne administrasjonskostnader og at saken oversendes til Kunnskapsdepartementet. 80/16 HS Åpningsbalanse pr Vedlagt saken var Ledelsespåtegning og Åpningsbalanse pr Jostein Sexe innledet. I forbindelse med at Forskningsrådet fra 2016 fullt ut fører regnskapet etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) skal styret godkjenne åpningsbalansen pr Åpningsbalansen for Forskningsrådet er utarbeidet i tråd med statlige regnskapsstandarder, tilhørende veiledningsnotat fra DFØ om etablering av åpningsbalanse og drøftinger med Kunnskapsdepartementet. Saken fremmes for styret nå fordi det etter samråd med KD er ønskelig at det foreligger en åpningsbalanse signert av Hovedstyret. Hovedstyret vedtar Forskningsrådets åpningsbalanse pr , jfr. vedlegg..

5 81/16 HS Forskningsrådet 3.0 og områdegjennomgangen Adm. dir. innledet og ga en presentasjon av bakgrunnen for og status for implementering av forskningsrådet 3.0, og hvilke styringsredskaper som var utviklet for implementeringen av utviklingsprosjektet. Et nøkkelgrep har vært etablering av løpende programmer for å sikre en mer hensiktsmessig periodisering av forskningsinnsatsen. I underkant av 30 programmer er etablert som løpende program. Et hovedmål har vært å unngå at programplanene gir for detaljerte føringer og dermed at programmene kan realiseres som åpne arenaer på tematiske avgrensede områder. Man har i den forbindelse sett på samspillet mellom programmer og åpne arenaer og det er arbeidet med å undersøke mulighetene for en mer hensiktsmessig utlysningssystematikk mellom åpne arenaer og programmer. Det langsiktige målet er å utforme et sammenhengende system av likeverdige konkurransearenaer som dels består av åpne arenaer på tematisk avgrensede områder og dels av åpne arenaer på tematisk uavhengige områder. Hovedstyret uttrykt stor tilfredshet med implementeringen av utviklingsprosjektet forskningsrådet 3.0. Styret mente prosjektet har lagt til rette for et tredje styringsnivå som i større grad kan bidra til økt kvalitet, fagutvikling og samfunnsnytte på tvers av Forskningsrådets virkemidler. Hovedstyret understreket imidlertid at forskningsrådet 3.0 må innebære at eksisterende programplaner revideres, slik at det iverksettes reelle endringer på programnivå. Dette er det lagt til rette for. Hovedstyret pekte også på at forskningsrådet 3.0 kan utgjøre en kommunikasjonsutfordring ovenfor universitetssektoren og ovenfor departementene. Denne må følges opp fordi det er viktig at nøkkelaktørene forstår fordelene med den nye programinnretningen og ser at de får sine behov tilgodesett gjennom en ny programmodell. Særlig er det viktig å kommunisere til sektordepartementene at de vil kunne få ivaretatt også sine mer kortsiktige behov gjennom forskningsrådet 3.0. Det ble uttrykt et behov for at dette spørsmålet utredes nærmere. Hovedstyret anså at det er behov for å detaljere nærmere, i et eget notat, hvordan den foreslåtte utlysningssystematikken mellom åpne programmer og tematiske programmer skal implementeres i praksis. De anerkjente at et slikt samspill potensielt kan ha stor merverdi, selv om noen også stilte spørsmål ved modellen. Styret uttrykte støtte til å koble implementeringen av forskningsrådet 3.0 opp mot områdegjennomgangens mål om omdisponering av FoU-midler mot økt kvalitet i forskningen. Målet om økt kvalitet sammenfaller godt med forskningsrådet 3.0 sin ambisjon om å tilrettelegge for økt kvalitet, fagutvikling og samfunnsnytte på tvers av Forskningsrådets virkemidler. Enkelte uttrykte imidlertid usikkerhet om endringene som følge av forskningsrådet 3.0 i tilstrekkelig grad vil kunne oppfattes som et svar på områdegjennomgangens mål. Hovedstyret anså at den innledende presentasjonen adm. direktør ga av forskningsrådet 3.0 var meget god og ba om at den ble lagt ved referatet.

6 Hovedstyret legger rapporten om forskningsrådet 3.0 til grunn for sitt videre arbeid med utviklingsprosjektet. Hovedstyret ber om at det utarbeides et notat om hvordan sektordepartementenes behov ivaretas innenfor en ny programmodell. Notatet kommer i tillegg til et notat om hvordan det kan utvikles en utlysningssystematikk mellom programmer og åpne arenaer. Hovedstyret sluttet seg til at forskningsrådet 3.0 kan utgjøre et element i et eventuelt innspill til områdegjennomgangen. 82/16 HS Forskningsrådets forskningspriser. Presisering av vedtekter. Oppnevning av nye jurymedlemmer. Vedlagt saken var vedtektene for Forskningsrådets priser og forslag til jury for prisene. I 2016 ble det etablert en ny pris for unge fremragende forskere. Under arbeidet med å vurdere kandidatene, pekte juryen på at enkelte av bestemmelsene i vedtektene var uklare. For å lette juryens arbeid, er det foreslått mindre justeringer i vedtektene. Hovedstyret stilte spørsmål ved formuleringen om at prisvinneren må ha vært tilsatt i hovedstilling ved en norsk forskningsinstitusjon de to siste årene. Det ble pekt på at dette kan føre til diskriminering av kandidater som har vært internasjonalt mobile. Administrasjonen forklarte at man var klar over den risikoen, men at ønsket om å tildele prisen til forskere som har sitt hovedvirke i Norge har veid tyngre. Styret ga tilslutning til forslag til ny leder og et nytt medlem til juryen for de to prisene. Hovedstyret slutter seg til forslagene til justering av vedtektene i Forskningsrådet priser for fremragende forskning og unge fremragende forskere. Hovedstyret oppnevner professor Ingvild Gilhus som leder av juryen Forskningsrådets priser for forskning for perioden Hovedstyret oppnevner professor Antti-Pekka Jauho som medlem av juryen for Forskningsrådets priser for forskning for perioden Hovedstyret gjenoppnevner professor Margareta Bertilsson som medlem av juryen for Forskningsrådets priser for forskning for en ny periode /16 HS Risikovurdering: Status for tiltak (2015) og risikovurdering av FoU-prosessen (2016) Vedlagt saken var rapporten om foretatte risikovurderinger. Paal-Erik Strande Olsen innledet. Risikovurderingen i 2015 gjaldt administrative støtte- og styringsprosesser. En samlet vurdering tilsier at "restrisikoen" for disse prosessene, utenom informasjonssikkerhet, i tiden framover kan følges opp på prosesseiernivå. Informasjonssikkerhet vil imidlertid kreve kontinuerlig oppmerksomhet og det må fortsatt rapporteres på risikovurderingene på dette området. Det er i 2016 gjennomført en risikovurdering av

7 FoU-prosessen. Det er her identifisert tilsammen 28 risikoer knyttet til de ulike delprosessene, hvorav syv med stor risikoeksponering. Hovedstyret kommenterte at det er iverksatt gode tiltak på støtte og styringsprosessene som har medført at risikoen på disse områdene er redusert. De sa seg enige i at informasjonssikkerhet fortsatt bør følges opp som et risikoområde. Styret stilte spørsmål ved hvorvidt enkelte av risikoene knyttet til FoU-prosessen er overvurderte. Administrasjonen pekte på at det arbeides systematisk med å legge til rette for en risikovurderingsprosess som gir et større presisjonsnivå på vurderingene, men at dette er en modningsprosess som vil realiseres over tid. Gjennom modningsprosessen vil det avklares om risikoen er vurdert på rett nivå. Hovedstyret mente at korrupsjon som risikoelement bør inkluderes i senere vurderinger. Styret ga uttrykk for at arbeidet med risikostyring gjennomføres på en tilfredsstillende måte. De gav sin tilslutning til at arbeidet skal fortsette med en overordnet vurdering av risiko på virksomhetsnivå. Hovedstyret gir sin tilslutning til den fremlagte risikovurderingen og forslag til oppfølgingstiltak. 84.1/16 HS Vurdering av næringslivets deltakelse i Horisont 2020 Pr. oktober 2016 er ca. 30 prosent av Horisont 2020s budsjett på ca. 75 mrd. euro bevilget. Så langt har norske aktører mottatt 3,1 mrd. kroner, dvs. en returandel 1,87 prosent. Regjeringen har en målsetting på 2 prosent returandel, et mål som må anses oppnåelig. Både andelen av søknader med norsk deltakelse og den norske suksessraten er økende på tvers av områdene i Horisont I alt 536 prosjekter med norsk deltakelse er innstilt til bevilgning. Suksessraten for Norge er nær 15 prosent. Til sammenligning er gjennomsnittet 12 prosent. Hovedstyret tar saken til orientering og ber administrasjonen i det videre arbeidet ta med innspill og kommentarer som fremkom i møtet. 84.2/16 HS Europakommisjonens midtveisevaluering av Horisont 2020 Forskningsrådets innspill Midtveisevalueringen av Horisont 2020 vil gi grunnlag for justering av struktur og innhold i de siste tre årene av Horisont Det forventes også at midtveisevalueringen av Horisont 2020 vil være et viktig grunnlag for utvikling av struktur, prioriteringer og virkemidler for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9). I innspillet fra Forskningsrådet til midtveisevalueringen legges det vekt på at europeisk merverdi må være førende for prioriteringene i rammeprogrammet, og at dette fordrer klarere prioritering av hvilke formål, instrumenter og prosjekter som skal omfattes av rammeprogrammet.

8 Hovedstyret mente at notatet om Forskningsrådets innspill til midtveisevalueringen av H2020 var meget godt skrevet. Imidlertid mente styret at det ikke fremgår klart nok hva som er basisen for synspunktene som presenteres. Administrasjonen forklarte at innspillet baserer seg på dialog med de nasjonale referansegruppene, samt innspill fra Forskningsrådets egne eksperter og styrer. Hovedstyret mente at diskusjonen om impact i notatet bør utdypes, der det også gis en klarere definisjon av impact-begrepet. Forskningsrådets høringsinnspill til midtveisevalueringen av Horisont 2020 bearbeides videre ut fra Hovedstyrets innspill og kommentarer. 85/16 HS Vurdering av SINTEF Raufoss Manufacturing AS bør gis statlig basisfinansiering Anders Hanneborg innledet. SINTEF Raufoss Manufacturing AS (SRM) har tidligere søkt om basisbevilgning, men oppfylte ikke den gang de fire kvantitative kravene. Nå oppfylles kravene, men utfra en helhetlig forskningspolitisk vurdering er det vanskelig å anbefale SRM inn i basisfinansieringsordningen da SRM er å regne som et lite institutt. Det er et ønske fra myndighetene og Forskningsrådet om å ha en instituttsektor med større og mer robuste enheter enn det som er tilfellet i dag. SRM inngår som et strategisk viktig institutt i SINTEF-konsernet og etter en organisatorisk endring vil de fra tidlig i 2017 være majoritetseid av Stiftelsen SINTEF og inngå i konsernet på lik linje med de andre forskningsselskapene. Administrasjonen anbefaler derfor at en innlemming av SRM i basisfinansieringsordningen skjer på betingelse av at basisbevilgningen tildeles Stiftelsen SINTEF som så fordeler til SRM etter avtalte kriterier. HS spurte om det er andre institutter som er i tilsvarende situasjon som SRM innenfor en konsernmodell og om det er aktuelt å la deres basisbevilgning også tilfalle morselskapet. Administrasjon bekreftet at flere institutter innenfor SINTEF er hel- eller majoritetseid av Stiftelsen, men at det pr. i dag ikke er aktuelt å endre gjeldende praksis for de instituttene som allerede er innenfor ordningen. Hovedstyret tilrår at SINTEF Raufoss Manufacturing AS gis statlig basisfinansiering og at utbetalingen skjer til Stiftelsen SINTEF som disponerer midlene til helhetlig strategisk utvikling.