Norges forskningsråds hovedstyre

Transkript

1 Godkjent referat HS møte 04/2016 Norges forskningsråds hovedstyre Dato 26. september 2016, kl.10:00 16:00 Sted Forskningsrådet, møterom Hassel 2 Tilstede: Forfall: Henrik O. Madsen (leder) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Sverre Gotaas (leder, divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Mette Halskov Hansen Øyvind Fylling-Jensen Jarle Møen Øystein Rønning (ansattes representant) Svein Olav Nås, (ansattes representant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Gunnar Bovim Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Randi Søgnen, adm. direktørs stab Bjørn Skavlan, referent Andre fra administrasjonen: Siri Waalen Bogen (sak 54) Jostein Sexe (sak 54) Tom Espen Møller (sak 55) Tobias Ellingsen (sak 56) Trine Paus (sak 56) Anja Gjerum (sak 56) Lise Christensen (sak 58) Christen Krohg (sak 59) Ingunn Stangeby (sak 59) Hanne Lund-Isaksen (sak 60)

2 49/16 - HS Godkjenning av sakslisten Saklisten ble godkjent. 50/16 HS Godkjenning av referat fra styremøte 3/14, 14. juni Referatet godkjennes. 51/16 HS Spørsmål om habilitet Ingen inhabilitet ble meldt. 52/16 HS Orientering Administrerende direktørs orienteringer var oversendt styremedlemmene i forkant av styremøtet, og er vedlagt referatet. Det ble i tillegg orientert om følgende saker: En stor norsk delegasjon har vært i Brasil som et ledd i følge opp forskningsarbeidet med landet. Kunnskapsministeren deltok sammen med sentrale personer fra UoHsektoren, embetsverket og Forskningsrådet. Det ble avholdt møter med sentrale institusjoner og forskningsråd og inngått avtaler for videre samarbeid. Forskningsrådet vil ha ansvaret for et høyprofilert arrangement knyttet til undertegning av forskningsavtale med Singapore. Norge er også sterkt involvert i Kunnskapsministerens besøk til Tyskland. Dette internasjonale engasjementet viser at Forskningsrådet spiller en viktig rolle i den offentlige profileringen av Norge i utlandet. Forskningsrådet har fått nye vedtekter. Forskningsrådets kommentarer til tidligere utkast har i endelig versjon i all hovedsak blitt tatt til følge. Blant annet skal hovedstyret fremdeles oppnevnes av Kongen i statsråd. Hovedstyrets høringsuttalelse til Produktivitetskommisjonen er omarbeidet og publisert som artikkel i Nytt norsk tidsskrift. Hovedstyret tar sakene til orientering. 53/16 HS Områdegjennomgangen av Norges forskningsråd Vedlagt saken var mandat for områdegjennomgangen. Styreleder innledet om ekspertutvalgets sammensetning og oppgaver. Ekspertutvalget ledes av Siri Hatlen og består av Kari Melby og Erik Arnold. Sekretariatet ledes av Geir Arnulf og består i tillegg av Tarjei Havnes, Hege Torp og Sidsel Arbo, hvor Hege Torp er fra Forskningsrådet. Mandatet har to hovedoppdrag; redusere Forskningsrådets administrasjonsbudsjett med 10 prosent og omdisponere 1 mrd. kroner mot kvalitet i forskningen. Mandatet er frikoblet fra Produktivitetskommisjonens rapport, men har likevel rapporten som et tydelig bakteppe. Hovedstyret opprettholdt sin tidligere vurdering om at Forskningsrådets hovedfokus bør ligge på administrasjonsbudsjett, siden en her har et tydeligere helhetlig ansvar. Styret mente likevel at det er viktig at Forskningsrådet også fremmer synspunkter knyttet til oppgaven med å omfordele 1 mrd. kroner.

3 Administrerende direktør innledet om kvalitetsbegrepet, Forskningsrådets rolle knyttet til oppgaven med å omdisponere midler til økt kvalitet, virkemidler og tiltak for økt kvalitet og hvordan oppgaven med å øke ressursene til kvalitet i forskningen må sees i sammenheng med andre forskningspolitiske målsettinger. Det ble også gjort en vurdering av hvilke rammebetingelser sektorprinsippet setter for oppgaven med å omdisponere 1 mrd. kroner. Hovedstyret drøftet oppgaven med å omdisponere 1 mrd. kroner i lys av de dimensjonene som ble trukket opp av adm. direktør. Hovedstyret mente at en i denne saken må legge et bredt kvalitetsbegrep til grunn. Et kvalitetsbegrep som både inkluderer faglig relevans og samfunnsrelevans, og at en ikke ensidig kan identifisere kvalitet med langsiktig grunnleggende forskning. Styret mente imidlertid at et slikt begrep ikke måtte benyttes på en måte som gjør at det kan virke som en definerer seg bort fra problemet. Innenfor rammen av et bredt kvalitetsbegrep må en anerkjenne ambisjonene knyttet til økt satsing på kvalitet i Forskningsrådet. Det ble derfor tatt til orde for at en i mindre grad går inn i en diskusjon om selve kvalitetsbegrepet og heller i større grad viser hvordan en gjennom et bredt kvalitetsbegrep kan gjøre endringer som bidrar til økt satsing på kvalitet i bredden av Forskningsrådets virkemidler. Hovedstyret trakk fram at en i denne saken ikke bør legge til grunn en sektormodell som innebærer at det ikke kan omfordeles mellom sektordepartementene. Innenfor rammen av sektorprinsippet bør det være mulig å få et sterkere fokus på kvalitet, men også åpne opp for en omfordeling mellom sektordepartementene som bidrar til dette. Hovedstyret la imidlertid vekt på at en omfordeling også må vurderes opp mot andre forskningspolitiske hensyn, hvor ikke minst Langtidsplanens prioriteringer må stå sentralt. Hovedstyret mente at det er godt belegg for at Forskningsrådet fremmer kvalitet gjennom bredden i Forskningsrådets virkemidler. Styret mente at saken (på dette møtet) om oppfølging av hovedstrategien tydelig viser dette. Det var derfor tilslutning til at et hovedfokus i innspillet må rettes mot hvordan en kan videreutvikle eksisterende virkemidler og ordninger, og særlig hvordan en ny programmodell, nye FoU-prosesser, men også bedre samspill kan bidra til dette. Likevel ble det tatt til orde for at en også måtte vurdere muligheten for omdisponering, selv om styret vurderte at mulighetsrommet på dette området er begrenset. Hovedstyret mente at også vesentlige endringer av eksisterende virkemidler må kunne oppfattes som omdisponeringer. Det var enighet om at det til neste møte skissers noen alternativer som grunnlag for eventuelle innspill til ekspertutvalget. Diskusjonen i Hovedstyret legges til grunn for Forskningsrådets holdninger og for arbeidet med eventuelle innspill til ekspertutvalgets arbeid. 54/16 HS Effektivisering og kostnadsreduksjon i Norges forskningsråd Vedlagt saken var et notat om effektivisering og kostnadsreduksjon i Norges forskningsråd, samt en HS-sak fra om utviklingen av Forskningsrådets administrasjon

4 Hovedstyret ba på forrige møte om at det fremmes et forslag til hvordan Forskningsrådet best kan håndtere områdegjennomgangens målsetting om å redusere de totale administrasjonskostnadene med 10 prosent. Adm. direktør innledet med en gjennomgang av hvordan dette best kan gjøres. I orienteringen ble det lagt vekt på at det allerede før områdegjennomgangen har vært stort fokus på effektivisering, forenkling, standardisering og digitalisering, slik at oppgaven i all hovedsak består i å konkretisere og kvantifisere mye av det som allerede er i gang. Sentrale prosjekter som Nye FoU-prosesser, forskningsrådet 3.0, Nye nettsider og digitaliseringsarbeidet inngår i dette. Hovedinnfallsvinkelen i notatet har vært å vurdere hovedfunksjonene finansiering, rådgivning, møteplasser og særskilt tjenesteyting og hvordan en innenfor disse funksjonene kan endre arbeidsoppgaver og arbeidsprosessene med sikte på varige effekter og kostnadsreduksjon. Målet er endringer som gir en reduksjon i totale administrasjonskostnader på rundt 80 mill. kroner. Hovedstyret mente at gjennomgangen ga en riktig innretning på tiltak for å effektivisere virksomheten. Det ble imidlertid påpekt at notatet kunne ha en litt for optimistisk tone i forhold til hvor utfordrende det faktisk er å få til varige reduksjoner i administrasjonskostnadene på 10 prosent. Hovedstyret var opptatt av hvilke oppgavetyper og arbeidsprosesser man burde vurdere nærmere i det videre arbeidet. Det ble foreslått å vurdere samspillet og arbeidsdelingen med forskningsmiljøene nærmere, særlig knyttet til kontraktsendringer og prosjektoppfølging hvor større deler av arbeidet burde kunne utføres av sektoren. Også samspillet med forskningsmiljøene om å redusere antall søknader bør vektlegges. Det ble også påpekt at det burde være større parallellitet i stipendiatfinansieringen mellom Forskningsrådet og institusjonene. Videre ble det trukket fram at forslag til endringer i tiltak må inkludere en vurdering av de samlede effekter, både for institusjonene og Forskningsrådet. Hovedstyret var særlig opptatt av at en til neste møte fikk konkretisert hvordan forslaget til reduksjonen tas ut på ulike hovedfunksjoner og oppgaver, og hvordan dette fordeler seg på lønn og drift. Hovedstyret erkjente at mye av reduksjonen må tas ut i form av redusert antall ansatte og anbefalte at administrasjonen kommer raskt i gang med dette i tett dialog med fagforeningene. I den sammenheng ble det påpekt at en også må se på kompetansebehovet og kostnadene knyttet til å ha en meget høy kompetanse i organisasjonen. Det ble videre tatt til orde for at en ikke kun burde vurdere tiltak som kunne iverksettes fra 2018, men også se nye tiltak i et litt lengre tidsperspektiv. Ansatterepresentantene uttrykte at de var fornøyd med involveringen i prosessen så langt, og at det er viktig å holde tillitsvalgte og ansatte løpende orientert. De er bekymret over at det skal gjøres et betydelig kostnadskutt med kort tidshorisont, men også over at den raske prosessen kan medføre at en ikke får fremmet gode nok forslag knyttet opp mot de pågående endringsprosessene. Det ble også påpekt at effektiviseringsarbeidet blir særlig krevende når mye av datamaterialet som ligger til grunn for forslagene, etter de ansattes oppfatning, har lavere kvalitet enn ønskelig og derfor må

5 benyttes med varsomhet. Dette gjelder særlig datamaterialet knyttet til timeregistrering og oppgaveinndeling. De ansatte vil ha særlig oppmerksomhet mot den bemanningsreduksjonen som antakelig må komme som en følge av prosessen, men har foreløpig lagt til grunn at dette kan skje gjennom naturlig avgang, slik de er blitt forsikret om av adm. direktør. Administrasjonen arbeider videre med forslag til effektivisering og kostnadsreduksjon slik det skisseres i saksframlegget og på grunnlag av styrets diskusjon. 55/16 HS Forskningsrådets innspill til norske posisjoner om EUs neste rammeprogram Vedlagt saken var utkast til høringssvar fra Norges forskningsråd om norske posisjoner i forberedelsene til EUs neste rammeprogram (FP9). Internasjonal direktør Kristin Danielsen redegjorde høringssvaret. Kunnskapsdepartementet etablerte i februar 2016 en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til de første norske posisjonene for FP9. Høringen gir Forskningsrådet mulighet til å komme med innspill til overordnede problemstillinger og prinsipper i det innledende arbeidet med norske posisjoner til neste rammeprogram. Saken har vært behandlet i alle divisjonsstyrene før den ble fremmet for Hovedstyret. Diskusjonene i divisjonsstyrene ga tilslutning til hovedpunktene i administrasjonens forslag til høringsinnspill. Forskningsrådets innspill går i korthet ut på at kvalitet og relevans bør være hoveddimensjoner for det neste rammeprogrammet. I en situasjon der en ikke kan forvente vekst i budsjettet til rammeprogrammet er det viktig å sikre tilstrekkelig finansiering av forsknings- og innovasjonsaktiviteter med størst europeisk merverdi. Forskningsrådet støtter en fortsatt sterk vektlegging av innovasjon i det neste rammeprogrammet, men det advares mot en ytterligere dreining mot markedsnær innovasjon og kommersialisering på bekostning av grunnleggende og anvendt forskning og teknologiutvikling. Rammeprogrammet bør prioritere støtte til transnasjonale samarbeidsprosjekter som legger til rette for samspill mellom forskningsmiljøer, næringslivet og offentlig sektor i alle deler av verdikjeden. Hovedstyret sluttet seg til Forskningsrådets høringssvar og fremhevet samtidig betydningen av å starte arbeidet med å utvikle norske posisjoner og involvere institusjonene på et tidlig tidspunkt. Hovedstyret sluttet seg til administrasjonens utkast til høringssvar fra Norges forskningsråd om norske posisjoner i forberedelsene til EUs neste rammeprogram (FP9). 56/16 HS Revidert innovasjonsstrategi Vedlagt saken var Forskningsrådets strategi for et innovativt næringsliv Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik redegjorde for bakgrunnen for og hovedmålene i revidert strategi. Bakteppet for innovasjonsstrategien er mulighetene for økt konkurransekraft og verdiskaping som åpner seg gjennom omstillingsbehovet, samfunnsutfordringene, det grønne skiftet, digitalisering og internasjonalisering. Strategien setter retning for hvordan Forskningsrådet skal fornye, forenkle og forbedre sin innovasjonsrolle, og framhever at Forskningsrådet vil 1) være en attraktiv innovasjonspartner for næringslivet, 2) øke samfunnseffektene av forsknings-

6 investeringene, 3) at bedrifter griper mulighetene i samfunnsutfordringene, 4) at flere bedrifter bruker forskning i innovasjonsarbeidet, 5) at næringslivet skal øke sine forskningsinvesteringer og 6) at forsknings- og utdanningsinstitusjonene skal være sterke innovasjonsaktører. Hovedtiltak innenfor hvert av disse målområdene ble omtalt. Hovedstyret ga uttrykk for at strategien i all hovedsak har en riktig og hensiktsmessig innretning. Omtalen av Forskningsrådet som en "investor" ble diskutert ettersom begrepet kan gi assosiasjoner til kortsiktige avkastningskrav og også tilslører at Forskningsrådets rolle er å investere i kunnskap. Begrepet kan også bidra til utydelig grenseoppgang mot andre virkemiddelaktører. Det var ønske om å bearbeide kapittelet om samfunnsutfordringene slik at Forskningsrådets forskningsbaserte innovasjonsrolle kommer tydeligere fram. Hovedstyret ønsket at kvalitet får en tydelig plass i strategien. Strategien må kople kvalitetsbegrepet til forskningsbasert innovasjon og tydeliggjøre hvordan kvalitet er styrende for arbeidsform og for resultatet av Forskningsrådets innovasjonsarbeid. Hovedstyret ba også administrasjonen vurdere om visjonen (på side 3) i strategien blir tilstrekkelig løftet fram i dokumentet. Hovedstyret mente også at en burde vurdere detaljeringsnivået på enkelte av tiltakspunktene, slik at strategien blir mer åpen på tiltakssiden. Hovedstyret sluttet seg til forslaget til revidert innovasjonsstrategi med de kommentarer og innspill som kom fram i møtet. 57/16 HS Oppfølging av Forskningsrådets hovedstrategi status Vedlagt saken var en rapport på de enkelte tiltakspunktene i strategien. Oppfølgingen av Forskningsrådets hovedstrategi Forskning for innovasjon og bærekraft skjer blant annet gjennom en handlingsplan for oppfølging. I denne saken var det lagt til rette for at Hovedstyret skulle kunne vurdere oppfølging av hovedstrategien gjennom en rapportering på de ulike oppfølgingspunktene i handlingsplanen. Hovedstyret mente at rapporten ga et godt bilde av hvordan hovedstrategien følges opp, og uttrykte tilfredshet med at det er stor aktivitet på alle målområder i hovedstrategien. Styret mente at oppfølgingen viser at det arbeides godt for økt kvalitet i forskningen i bredden av Forskningsrådets virkemidler, og at det er mye å hente fra denne rapporteringen til saken om Områdegjennomgangen. Hovedstyret mente at det er viktig at hovedstrategien følges på denne måten, men også at denne saken legger til rette for at fremtidige HS-seminarer kan innrettes med sikte på å gå dypere inn i enkelte av oppfølgingsområdene. Det ble stilt noen oppklarende spørsmål knyttet til deler av rapporteringen. Hovedstyret sluttet seg til at det ikke er nødvendig å revidere handlingsplanen i denne omgang. Hovedstyret tok rapporten til etterretning og sluttet seg til den videre oppfølgingen.

7 58/16 HS Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon status og oppfølging Vedlagt saken var Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon ( ), samt en oversikt over oppfølgingen av policyen. Policyen er inne i sitt nest siste virkeår. Det var derfor lagt opp til en orientering og diskusjon om hvor langt en har kommet og behov for ekstra innsats i siste del av perioden. Divisjonsdirektør Jesper Simonsen orienterte om status og utfordringer. Det ble blant annet lagt vekt på at en beveger seg i riktig retning med hensyn til bedre kjønnsbalanse, men at det går for sakte for å nå målene. Det ble orientert om hvordan denne utviklingen varierer mellom fagområdene, divisjoner, institusjonstyper og hvilke trender en ser for seg. Det ble også orientert om hvordan kjønnsperspektiver i forskning blir ivaretatt i Forskningsrådets prosjektportefølje og hvordan dette blant annet varierer i forhold til prosjektledere kjønn, fagområder og divisjoner. En hovedkonklusjon er at arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver innenfor fag og tematiske områder er i en startfase. Hovedstyret mente det er viktig å følge utviklingen på dette området. Det er særlig viktig å ha fokus på tiltak for bedre kjønnsbalanse. Det ble kommentert at kjønnsperspektiver i forskning er vanskeligere å få til. Det ble reflektert rundt om det er hensiktsmessig å skille strategier for kjønnsbalanse tydeligere fra strategier for kjønnsperspektiver i neste strategiperiode. På den annen side viste orienteringen at det også er en sterk sammenheng mellom disse to områdene. Styret mente at en må være særlig opptatt av få frem kvinnelige prosjektledere, og at en må tilpasse kravene til kvalifiserte prosjektledere, slik at de også tar hensyn til særtrekk ved kvinners forskerkarrier. Hovedstyret tar gjennomgangen til orientering, og ber divisjonsstyrene styrke innsatsen for bedre kjønnsbalanse og integrasjon av kjønnsperspektiver i satsinger der det er relevant. 59/16 HS Avvikling av Forskningsrådets medvirkning ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer og andre "eierskapsoppgaver" Vedlagt saken var notatet "Avvikling av Forskningsrådets medvirkning ved oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer og andre "eierskapsoppgaver" Divisjonsdirektør Anders Hanneborg orienterte om saken. I orienteringen ble det lagt vekt på at Forskningsrådet i dag medvirker ved oppnevning av medlemmer til styret og/eller rådsforsamlinger for i alt 23 av de 44 forskningsinstituttene som er underlagt Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Dette gjøres på ulike måter. Dagens praksis med mange ulike ordninger for oppnevning av medlemmer til instituttenes styringsorganer er lite tilfredsstillende ut i fra et strategisk, formelt og praktisk synspunkt. Det foreslås derfor at ordningen avvikles. Forslaget er begrunnet i at Forskningsrådet først og fremst skal ivareta sin strategiske rolle overfor instituttsektoren gjennom indirekte styring, at det er nødvendig med kritisk distanse mellom Rådet og instituttene, og behovet for likebehandling og uavhengighet til instituttene.

8 Hovedstyret hadde ingen kommentarer og sluttet seg til forslaget. Hovedstyret sluttet seg til at nåværende ordning med oppnevning av medlemmer til forskningsinstituttenes styringsorganer (styre og råd) avvikles. Det samme gjelder for andre oppgaver som kan betegnes som Forskningsrådets "eierskapsoppgaver". 60/16 HS Revidert mandat for Forskningsrådets eksterne klageutvalg Vedlagt saken var forslag til revidert mandat for Forskningsrådets eksterne klageutvalg. Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd ble fastsatt ved kgl.res. 10. juni Vedtektene fastslår at Forskningsrådets eksterne klageordning nå er blitt forskriftsfestet. Dette innebærer at det er nødvendig med noen justeringer av mandatet til det eksterne klageutvalget, slik at dette er i tråd med vedtektene 9 om klage. Til saken var det fremmet et forslag til nytt mandat. I fremleggelsen av saken ble det redegjort for at det var nødvendig med ytterligere to endringer i mandatet i forhold til det som var lagt fram i saken. Uttrykket "kollegiale organer" skal byttes ut med "styrer og utvalg", samtidig som "administrasjonen i Forskningsrådet" ikke skal skrives med stor "A", men med liten "a". Det ble også redegjort for at begrepet "myndighetsmisbruk" er tatt ut av mandatet og endret til "vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvelse", og at det er presisert at faglig skjønn ikke kan overprøves. Hovedstyret påpekte viktigheten av dette organet, blant annet med henvisning til klagesaken knyttet til midtveisevalueringen av FME-ordningen. Oppdatert mandat for Forskningsrådets eksterne klageutvalg godkjennes. 61/16 HS Tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet med KD, 2. juni Vedlagt saken var tilbakemeldinger til Norges forskningsråd fra KD, knyttet til etatsstyringsmøtet 2. juni. Etatsstyringsmøtet er Kunnskapsdepartementets arena for å ivareta den samlede helhetlige styringen av Forskningsrådet på vegne av alle departementene. Etatsstyringsmøtet med KD ble avholdt 2. juni Fra Hovedstyret deltok styreleder Henrik Madsen, nestleder Edel Elvevoll og Sverre Gotaas. I etterkant av møtet er det utarbeidet et tilbakemeldingsdokument fra KD. Dette inneholder ulike typer tilbakemeldinger og krav om oppfølging. Tilbakemeldingsdokumentet er å betrakte som et styrende dokument for Forskningsrådet på linje med tildelingsbrevene. I denne saken ble Hovedstyret invitert til å gjøre seg kjent med KDs tilbakemelding og slutte seg til forslag til oppfølging. Hovedstyrets deltagere på etatsstyringsmøtet mente at det var et godt møte mellom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Det er tydelig at departementet følger godt med på virksomheten, og at det er opptatt av å gi tydelig tilbakemeldinger på områder som må ha styrets oppmerksomhet. På selve møtet tas det tak i enkeltområder, mens det i tilbakemeldingsdokumentet gis tilbakemeldinger på alle de seks målområdene for Forskningsrådet. Hovedstyret la vekt på at styringsdialogen nå ser ut til å ha fått en hensiktsmessig form. Hovedstyret diskuterte enkelt områder for oppfølging, blant annet hvordan en kan øke

9 gjennomslaget i ERC, også i et kjønnsbalanseperspektiv. Styret sluttet seg til forslaget til oppfølging. Hovedstyret sluttes seg til den oppfølgingen som foreslås på bakgrunn av Tilbakemeldingsdokumentet fra etatsstyringsmøtet med KD. 62/16 HS Orienteringssaker 1. Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd Hovedstyret tar saken til orientering. 63/16 HS Referatsaker 1. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø (2/16, 3/16) 2. Divisjonsstyret for samfunn og helse (2/16, 3/16) 3. Divisjonsstyret for innovasjon (2/16, 3/16) 4. Divisjonsstyret for vitenskap (2/16, 3/16) Hovedstyret tar referatsakene til orientering. 64/16 HS Eventuelt