Reformers retorikk og praksis

Transkript

1 Reformers retorikk og praksis Kva har vi lært om reformer? Tom Are Trippestad

2 Hvorfor reformeres lærerutdanninger over hele verden? Myten om kunnskapssamfunnet Utdanning er et nav for utvikling av alle samfunnsområder Utdanning er et avgjørende politikkområde Læreren betraktes som viktigste faktor for å lykkes med utdanning Læreren mirakelkur og sykdom på samme tid Reformer av lærerutdanning på den politiske dagsorden over hele verden Profesjonalisering utenfra eller innenfra?

3 Barn, barnehage og barnehagelæreren som politikkområder Familiepolitikk Likestillings og arbeidslivspolitikk Flerkulturalitet Bærekraftig utvikling Risiko -, tidlig innsats, overgang skole, dropout Barn som humancapital Fremtidig konkurranse mellom nasjonene harmoninasjonen Selvregulering Dybdelæring som politikk Politisk ekspansjon inn i barnehagefeltet bildet av barnet utfordret

4

5

6 Reformers sosiale arkitektur Beregning /konstruksjon av sted Beregning / konstruksjon av publikum Iscenesettelse av taler Bruk av tid

7 Mål - og resultatstyring Målstyring krev at overordna myndigheit formulerer mål, formidlar måla vidare i systemet og analyserer resultata. Departementet skal leggje tilhøva administrativt og ressursmessig til rette slik at det er muleg å nå måla. Oppfølging og resultatvurdering av verksemda i underliggjande organ vert ein viktig del av styringa (St.meld. nr s.15

8

9

10

11 Utopisk sosial ingeniørkunst U-topi ikke sted Ønsket fremtidstilstand en visjon Målene blir spekulative Måltrengsel Motstridende mål Urealistiske mål (Lindensjø) Selge en reform (Cuban) Umulige å måle (Sjøberg, Trippestad)

12 Usjekket suverenitet (Popper 1995) Nirvanafeilen i politikkutforming (Demsetz 1968 ) Politikkproblemet i politikkutforming (Bacchi 2010) Visjoner ut fra fag- eller forhandlingsmakt (Trippestad 2017) Politikkprimat i utdanning

13 Ser vi slike effekter i BLU - reformen? NOKUT-evalueringa (NOKUT 2010a, 2010b): førskulelærarutdanninga held mål, hadde låg status vart nedprioritert i institusjonane. låg rekruttering, låg inntakskvalitet og uklar krav til studentane og studentinnsats. Kompetansen i fagmiljøa for låg til å kunne gi forskingsbasert utdanning. FOU- aktiviteten var for låg stor variasjon mellom institusjonane i korleis dei handterte koplinga mellom teori og praksis i opplæring ( ) Mange av institusjonane vi møtte våren 2014, hadde teke tilrådingane på alvor og var på god veg til å realisere lokale løysingar på utfordringane NOKUT gav

14 Fra virkelighet til visjon? Rammeplanutvalget og kunnskapsområdene - hvor kom visjonen fra og fra hvem? Var de gode svar på utfordringene? Har reformen skapt sine egne problem? Mykje av energien frå arbeidet (med NOKUT) forsvann og vart lite vidareutvikla i og med at rammeplanutvalet lanserte ein utdanningsmodell som var nokså ulik den modellen NOKUT hadde evaluert og rapportert frå.

15 Kritiske faktorer: Kunnskapsområde stor og gjennomgripende visjon uklart begrep tolkes svært ulikt Arbeidet med kunnskapsområda har vore mest konsentrert om organisering og logistikk. krevjande å finne tid til og møteplassar for samhandling og samarbeid - avheng i stor grad av storleik på institusjonane faglærarane rapportere framleis om fragmentering av fag, innhald og emne og mindre oversikt og samanheng i utdanningsløpet. Arbeidet med kunnskapsområda stiller store krav til leiing, samordning og koordinering byråkratisering - har lederne kompetansen? Pedagogikk som organisering. Pedagogikk som alt og ingenting. Pedagogikk som profesjon og praksis. Pedagogikk som variasjonar over tema/ kjerneområde. Organisering, struktur og modell tek svært mykje av merksemda i institusjonane. Det får konsekvensar for kva fagfolka brukar tida si på, og det er ikkje i første rekke på innhaldet i utdanninga, men på strukturering av innhaldselement.

16 Hvordan forklare slikt resultat i lys av reformog målstyringsideologi?

17 Målstyring og konstruksjon av profesjon Egoistisk og rasjonell aktør På jakt etter mest mulig utbytte for minst mulig arbeid Kamp om ressursene politikk som kontroll over ressurser - devaluering av deltakerdemokrati - fordi profesjoner har oppnådd privilegier vil de verne om privilegiene og være ortodokse i forhold til endring Særinteresser gir sneversyn og delperspektiv - Politikk som kontroll over generell del, verdier, meninger, fag gjennom begrep som helhet, struktur sammenheng

18 Følgegruppas ideologi og arbeidsform Interesse som positivt begrep Enactment perspektiv politisk hermeneutikk Kompetente deloffentligheter samtaleoffentlighet med alle nivå Representativ følgegruppe Omfattende reisevirksomhet, delkonferanser og metode bruk Reformers vilje kritiske faktorer råd til alle parter som er med i representative Adressere problem og løse dei bit for bit piecemal social engineering

19 Lederskapsideologi Visjonær Politisk holisme helhet og sammenheng Innovativ Strategi og informasjon snarere enn deltakerdemokrati Ideelle motiv bruker og virkelighetsorientering Ikke opptatt av egen lønn, ressurser, privilegier?

20 Politisk holisme gir lederskap stor teoretisk rolle i reformen. overskriftene som i si tid vart nytta som visjonar / ambisjonar for barnehagelærarutdanningsreforma: heilskapleg integrert innovativ og krevjande Praksisnær profesjonsretta forskingsbasert

21 Kairos taiming Strategisk bruk av tid i reformer - Noen mener vi må overbevise folk før vi forandrer verden. Vi vil først forandre verden, deretter vil folk bli overbevist ( ) - Gudmund Hernes ( ) legger ikke skjul på at hurtighet i prosessene er nødvendig for at ikke motkreftene skal få overtaket. - Skal vi bevege ting, må vi sørge for å holde dem ute av balanse, sier Hernes. (A.-M. Austenå and S. Aabø, s.10).

22 Strategisk bruk av tid i reformer En klassisk metafor for å satse på ubalanse for å skape bevegelse, er å brenne sine skip. Fridtjof Nansen levnet seg ingen mulighet for vendereis da ( ) han lot Fram fryse inn i polisen. Den samme funksjon kan frister ha: Man binder seg til et utfall der det ikke er noen vei tilbake til et symbolsk point of no return. Når reformene i videregående opplæring ble kalt reform 94 og reformen av grunnskolen for reform 97, var det ikke bare for å tenke på et tall, men for å gjøre valget ugjenkallelig. For i begge tilfellene var det selvsagt sterke krefter som gikk inn for utsettelse. (G. Hernes, 1998c s.25)

23 Reformer er store Alt forandres på en gang vanskeliggjør systematikk og deltakelse Top-down Legger seg som geologiske lag oppå hverandre Gjennomføres hurtig Profesjoner har vært marginalisert, regissert fått mindre rolle i utarbeidelse Politikk mot profesjon uheldig

24 Reformers rytme Reformer organisert som et samlebånd Parter gitt en teoretisk tid i en arbeidsrekkefølge Urealisme i planlegging av tid Stramme frister ingen buffer Sentrale myndigheter bevilger seg mest tid og utsettelser opprettholder andres datoer Tiden til førstelinjeleddets behov undervurderes konsekvent

25 Arbeider parallelt Bit for bit løsninger Helhet sammenheng og struktur svekkes Rammer kvalitet i alle ledd ortodoksi oppstår Dette blir reformenes praktiske logikk og virkemåte BLU -reformens egenorganisering Struktur-reform Fusjonsbølgen Økonomimodell 5 årig lærerutdanning

26 Stor tekstlig suksess!! Reforma har vore arbeidd med på alle nivå i institusjonane. Innsamla programplanar, studieplanar og emneplanar viste oss tidleg at alle institusjonane innan tidsfristar hadde utarbeidd lokale planverk i tråd med sentrale krav til utdanninga Oppmerksomheten omkring reformen svekkes av alle parallelle prosesser i sektoren politikere departement ledelse i institusjonene overbelastning vanskelig å fylle sin teoretiske rolle som faglige ledere med helhet, oversikt struktur og sammenheng Reformen sliter med mål om helhet, integrasjon og sammenheng - blir bit for bit løsninger, lokale varianter styrt av institusjonens størrelse, historie, faglige kapasitet, tolkning og tidstrengsel. Dette gjelder særlig kunnskapsområdene, fagovergripende emner og pedagogikkfaget. Men både trekk av faglig ortodoksi og nyskapninger Byråkratiserende effekter i alle ledd som går på bekostning av arbeidet med innhold og kvalitet koordinering, samordning, planlegging og forhandlinger gir stor oppgavetrengsel og nye ledelseslag

27 Større forskingsbasering og satsing Følgjegruppa konkluderer med at alle utdanningane arbeider med å styrke forskingsaktiviteten sin inn mot barnehagelærarutdanninga. Men: Inntrykket, med nokre unntak, er likevel at dei nye kunnskapsområda så langt ikkje i særleg grad har skapt ny nye forskingsprosjekt som avspeglar innhald i kunnskapsområda Samanhengande tid til forsking har vore og er ei utfordring for dei fagleg tilsette. Krevjande logistikk og omfattande møteverksemd i den nye utdanninga tek svært mykje tid, og salderingsposten er tida dei fagtilsette har til forsking og utviklingsarbeid. Profesjonsrettingen er styrket gjennom reformen - Identitet som barnehagelærerutdanner i vekst men fagidentiteter er rystet Praksisnærheten synes også ha styrket seg fornøyde studenter og fornøyd praksisfelt

28 En takk