Norsk lærarutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying

Transkript

1 Norsk lærarutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying Per Østerud, Sigmund Sunnanå og Åsulv Frøysnes ABM-media as 2015

2 Innhald Forord 9 Kap. 1 Nokre sentrale område i utviklinga av skolen og lærarutdanninga Generelt Krigstida og dei første ti-åra etter krigen Lærarane som nasjonale strategar og nasjonsbyggjarar Den 4-årige og 2-årige lærarutdanninga Framveksten av distriktshøgskolane 17 Kap og 70-åra. Grotid i lærerskolene. Forsøksvirksomhet og reformer Forsøksvirksomheten i lærerutdanninga Lærerutdanning for den nye 9-årige skolen Forsøksrådets rolle Landslaget for Norske Lærerstudenter. Initiativ og deltakelse i lærerutdanningspolitikken i og 70-åra Inn i 1970-åra 26 Kap. 3 Lærarutdanningsrådets rolle og funksjon i 1960-åra Innleiing St.meld. nr. 69 ( )- ei viktig melding om lærarutdanning Rådets framlegg til ny lov om lærarutdanning Lærarutdanningsrådet og forsøksverksemda Utdanning ved distriktshøgskolar og universitet som del av lærarutdanning for grunnskolen Lærarutdanningsrådets arbeid med utøvande oppgåver 35 Kap. 4 Arbeidet i Studieplan- og reglementsutvalget for pedagogiske høgskoler Behov for samordning av forsøksvirksomhet, reformarbeid og plantenkning som hadde funnet sted gjennom 1960-tallet Utvalgets prinsippnotat Innholdet i den 3-årige allmennlærerutdanninga Utvalgets arbeidsform Sammenfatning av utvalgsarbeidet 44 Kap. 5 Arbeidet i departementet med ny lov om lærarutdanning. Iverksetting av lova Arbeidet i departementet under skiftande regjeringar Politisk strid om styringsskipnaden for dei pedagogiske høgskolane Iverksetting av lov og studieplanar Tilbakeblikk på 1970-åra 52 5

3 Kap. 6 Arbeidet i Lærarutdanningsrådet Innleiing Studieplanarbeid Vurdering, karaktersetjing og vitnemål Forsking, forsøks- og utviklingsarbeid Arbeid med forskrifter Rekruttering, opptak og opptaksreglar Strukturspørsmål Andre saker Etterord 67 Kap og åra. Reformer og grotid. Eksempel fra Hamar lærerhøgskole Reformimpulser til ettertanke i dagens utdanningsdebatt Ny studiemodell for 3-årig lærerutdanning Ung på Hamar Prosjektene skole og lokalsamfunn Videreutdanning i miljølære Aktivitetsuka for funksjonshemmede 74 Kap. 8 Gjennomføring av ny lov og nye planar ved Stavanger lærarhøgskole Innleiing Nye planar for allmennlærarutdanninga Nye planar for førskolelærarutdanninga Lærarutdanning for vidaregåande skole - Praktisk - pedagogisk utdanning Stavanger lærarhøgskole som ressurs i regional etterutdanning og utviklingsarbeid Desentralisert utdanning - nye studietilbod Studentane - sosialt og kulturelt miljø Styring og administrasjon Forholdet mellom Stavanger lærarhøgskole og Rogaland distriktshøgskole Høgskolen i Stavanger 91 Kap. 9 Hamskifte i lærerhøgskolene og lærerutdanninga i og 90-åra Innledning Front mot front i det videre reformarbeidet Hamskifte Med viten og vilje Høgskolereforma og den profesjonsrettede lærerutdanninga 98 6

4 6. Universitetstilpasninga 101 Kap. 10 Lærerutdanninga i endring og vekst inn i et nytt årtusen Innledning Lærerutdanninga på reformtoppen Fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning Felles nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanninga Grunnskolelærerutdanning med universitetsmodellen som mønster Oppnevning av følgegruppa for lærerutdanningsreforma Sentrale utfordringer i det videre reformarbeidet og tilrådinger fra følgegruppa «Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling - ytre kontekstuelle og strukturelle hinder» En hyldest til lærerutdanningsinstitusjonene Sluttrapport fra følgegruppa. «Status, utfordringar og vegar vidare» Satsing på en kunnskapsskole i endring og vekst 122 Kap. 11 Kamp om skolen. Lærerrollen i klemme Kampen om skolen Ludvigsen-utvalget Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen 132 Kap. 12 Grunnskolen og grunnskolelærarutdanninga. I takt eller utakt Grunnskolen i Norge. Struktur, innhald og menneskeressursar Innhaldet i lærarutdanninga for grunnskolen Perspektiv på lærarkvalifisering Allmenn-/grunnskolelæraren. Studietid og omfang Karakterkrav for opptak til grunnskolelærarutdanninga Den gode læraren Oppsummering Kor går vegen vidare? 150 Etterord 153 VEDLEGG Forfattarane: Bakgrunn og erfaringar som elev, student, lærar og leiar Sigmund Sunnanå Per Østerud Åsulv Frøysnes Oppsummering. Fellestrekk for bondegutane 177 7

5 VEDLEGG Nokre hovudliner i utviklinga av skolen og lærarutdanninga frå 1739 til Tida Tida Litteratur. Kilder 187 8