Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget

Transkript

1 Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget 1

2 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole Mandat stramt, politisk og ideologisk Sammensetning fagdidaktikere, pedagoger, studenter, praksisfeltet Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer

3 Rammeplanutvalg for femårige, integrerte grunnskolelærerutdanninger på masternivå Lise Iversen Kulbrandstad (leder, HH) Hilde Wågsås Afdal (HIØ) Eva E. Belboe (Trondheim k.) Hilde Gran (Oslo k.) Rachel Elise Jakhelln (UIT) Anders Kvernmo Langset/Tine Borg (NSO) Jari Lavonen (Helsingfors universitet) Magne Rogne (UIS) Frode Rønning (NTNU) Rasmus Stokke (HISF) Sekretariat: Høgskolen i Hedmark, Sekretariatsleder. Anne Marit Vesteraas Danbolt

4 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole Mandat stramt, politisk og ideologisk Sammensetning fagdidaktikere, pedagoger, studenter, praksisfeltet Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer

5 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole Mandat stramt, politisk og ideologisk - Trinn 1-7: fire fag Sammensetning fagdidaktikere, pedagoger, studenter, praksisfeltet - Trinn 1-10: tre fag Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer

6 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole Mandat stramt, politisk og ideologisk - Læringsutbyttebeskrivesene Sammensetning fagdidaktikere, - Praksis pedagoger, se forslag studenter, til merknader praksisfeltet Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer

7 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole Mandat stramt, politisk og ideologisk Sammensetning fagdidaktikere, pedagoger, studenter, praksisfeltet - KDs forslag: 110 dager Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer - Rammeplanutvalgets forslag: fra 100 til 115 dager

8 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL Forslag til merknader: «Med integrert og profesjonsrettet menes at alle undervisningsfagene og pedagogikk omfatter praksis og arbeid med grunnleggende ferdigheter og En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole kompetanser, og at undervisningsfagene omfatter fagdidaktikk. En forutsetning for at utdanningen skal være integrert og profesjonsrettet med helhet og sammenheng er at lærerutdanningsmiljøene i de ulike fagene og på praksisskolene samarbeider om utdanningen.» Mandat stramt, politisk og ideologisk Sammensetning fagdidaktikere, pedagoger, studenter, praksisfeltet Prosess dialog og forhandling, ikke store fronter Resultat bredde versus dybde, progresjon, profesjonsrettet og praksisnær, integrert, forskningsbasert, mer praksis, åpne rammer

9 «Progresjon», «profesjonsrettet og praksisnær», «integrert», «forskningsbasert» «Empty signifiers» eller reelle mål? 9

10 Hva kan vi lære av Finland? Lærerutdanningene har vært på masternivå side tidlig på 1970-tallet Lærerutdannere får utvikle policy for lærerutdanning over tid policy endringer er forskningsbaserte ikke basert på politisk ideologi Statlig tilsyn versus statlig styring Pedagogikk og fagdidaktikk har en sentral rolle Omfattende forskningstradisjoner siden begynnelsen av 1970-tallet Sterk satsing på pedagogikken i 1-6 (140 av 300 stp.) Resulterer bl.a. i diametralt motsatt bruk av resurser til spesialpedagogiske tiltak i skolen i forhold til Norge Gjensidig tillit mellom politikere og lærerutdannere/forskningsmiljøer 10

11 Forventninger til lærerutdanningene utover (disiplin)faglig kunnskap Klasseledelse, varierte arbeidsmåter, vurderingsformer, barn og unges utvikling, læring og læringsprosesser, ledelse av læringsarbeid, læringsmiljø, inkluderende læringsmiljø, styringsdokumenter/lov og planverk, profesjonsetikk, skolen som organisasjon, kjønnsidentitet, sorg og kriser, overgrep og vanskelige livssituasjoner, barn/unge og sosiale medier, barn og unges rettigheter og muligheter, skolen i samfunnet; historien og kulturen, språklig, religiøst, kulturelt og sosialt mangfold, inkludering/integrering, kommunikasjon, konflikter, krenkelser og mobbing, grunnleggende ferdigheter, demokrati og danning, utdanning og internasjonalisering, konfliktløsing, nasjonale minoriteter, samarbeidsprosesser, søke ny kunnskap, baren- og ungdomskultur, kritisk refleksjon, overganger mellom skoleslag, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, samarbeid med foresatte, kollegaer og eksterne instanser, lærerrollen, vitenskapsteori, kjennskap til sentral utdanningsforskning, forskningsmetode, kritisk analyse av forskning, planlegge og delta i endrings- og utviklingsprosesser, akademisk skriving, spesialpedagogikk, barn og filosofi, læring og estetikk

12 Pedagogikk eller profesjonsfag? 1. Alle fagene i lærerutdanningen skal være profesjonsfag 2. Usynliggjøring av disiplintilknytningen 3. Svekking av forskningsforankringen 4. RLE komponent inn i pedagogikkfaget viktige temaer for å utdanne gode lærere likevel en politisk konstruksjon 12

13 Pedagogikk som 1. Redskapsfag didaktikken 2. Kulturfag historie og ideologi 3. Kritisk fag akademisk og vitenskapsteoretisk 4. Sammenbindende fag profesjon, relasjoner og identitet 5. Hybrid oppsamling av det som ingen andre vil ha. Peder Haug, professor i pedagogikk, Høgskolen i Volda

14 Pedagogikk som Redskapsfag didaktikken Kulturfag historie og ideologi Kritisk fag akademisk og vitenskapsteoretisk Sammenbindende fag profesjon og identitet Hybrid oppsamling av det som ingen andre «vil ha». Peder Haug, professor i pedagogikk, Høgskulen i Volda

15 Til debatten Navnet på utdanningen RLE «modul» Størrelsen på pedagogikkfaget Pedagogikk som masterfag: lærerrollen, konfliktløsing, klasseledelse, motivasjon, mobbing, barn i sorg og krise, atferdsvansker, trivsel, osv. Hva med masteroppgaver knyttet til de praktisk-estetiske fagene, samfunnsfag, naturfag, religion og samfunn? Fornavn Etternavn Avdelingsnavn

16 Se mulighetene ikke hindringene Masternivå og 5 år modning og progresjon i «lange» læringsprosesser med høyt faglig nivå Mer praksis Faglig handlingsrom på den enkelte institusjon i for hold til modeller og utdypninger/organisering av kunnskapsinnhold basert på faglig kompetanse ved de ulike institusjonene Stort ansvar/grad av autonomi for den enkelte LU for å operasjonalisere hva integrert, profesjonsrettet og praksisrettet utdanning skal være Pedagogikken kan styrkes gjennom masteremnet «Begynneropplæring»nog masteroppgavene generelt NRLU ansvarlig for retningslinjene Reformen åpner for å styrke tverrfaglig samarbeid

17 Som lærerutdannere må vi Videreutvikle en felles identitet på tvers av fag Stå samlet for å bli hørt Ikke drive intern «krig» mellom «academic tribes and territories» Argumentere forskningsbasert ikke ideologisk og normativt Fornavn Etternavn Avdelingsnavn