mandag, sep 26, :13 PM Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus Vedlegg

Transkript

1 mandag, sep 26, :13 PM Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus Vedlegg

2 Innholdsfortegnelse Alternative løsninger 3 Bruk av høyblokken 7 Alternativ 2E-2 13 Alternativ 1B-4 27 Oversikt over vurderte alternativer 40 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Samlet utgave kib Dokumenttittel: Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus Vedlegg 1 C.F. Møller Norge as P.b. 1347, Vika 0113 Oslo Telefon

3 Alternative løsninger Metode Det er vurdert 25 forskjellige alternativer på et grovt overordnet nivå for å prøve ut forskjellige muligheter for plassering og utforming av de forskjellige funksjonene. Mange av disse er forkastet umiddelbart, resten er studert i varierende detaljeringsgrad. I de mest interessante av disse er romprogrammet testet ut med forskjellige konsepter for funksjonsfordeling i 1:1000 og det er vurdert hvor funksjonelle disse er. Se lenger bak for en komplett oversikt over alle alternativene. Overordnede rammebetingelser Vurderinger av den bymessige situasjonen har ført til følgende forutsetninger: Arealer Ved beregning av arealbehov er det tatt utgangspunkt i netto arealer som er omregnet til brutto arealer med en brutto netto faktor på 2,1. Dette er omtrent på linje med det som oppnås i nye rasjonelle sykehusprosjekter. Høyblokken har en gunstig form som gjør at den også kan oppfylle dette, men hvis noe av den øvrige eksisterende bebyggelsen skulle beholdes, ville det være vanskelig å oppnå en slik brutto netto faktor. Høyblokkens form gjør at sengepostene i praksis vil ha noe mer støttearealer (nettoarealer) enn det man ville programmere inn i et nybygg. Det fører til at alternativene med bruk av høyblokken vil bli noe større enn alternativene med kun nybygg. Dette er vurdert til å utgjøre ca kvm brutto og vil i praksis bety at man har en noe høyere arealramme og i praksis bedre standard når høyblokken benyttes. e installasjoner Bruttoarealene er fordelt mellom lokale tekniske arealer og kommunikasjonsarealer i avdelingene og sentrale arealer i hht. erfaring fra andre sykehusprosjekter. Det er ikke tatt stilling til løsninger for de tekniske installasjonene i de forskjellige alternativene, men det er plassert ut tekniske arealer med en erfaringsmessig fordeling mellom underetasjer, toppetasjer og i nærheten av spesielle funksjoner, som f.eks. over operasjonssaler. Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger Somatikk Det er tre hovedalternativer: 1 Bygge all somatikk nytt, plasseres fritt i forhold til høyblokken. 2 Bygge ny behandlingsdel foran og inntil høyblokken og benytte høyblokken til i hovedsak sengeposter. 3 Bygge ny behandlingsdel ved siden av høyblokken - og litt lenger fra pga. fremdriftsproblematikk - for å frigjøre arealene foran høyblokken for psykiatri (for å oppnå en enkel oppstart). Det er sett på 5 forskjellige bebyggelsesformer for den nye somatikkdelen. 1 Unngå det engelske kvarter, etablér en tydelig avgrensing mot øst. 2 Unngå boligblokkene i vest og nord 3 Unngå trafostasjon vest for Heyerdahls gate. 4 For å skape en ryddig bysituasjon avsluttes sykehustomta mot gatene, slik at man bruker hele kvartaler. 5 Prøve å skape avstand til nabo-bebyggelse/arbeidsrom 6 Adkomst med kollektivtransport fra Hauges gate 7 Hovedinngang/forplass mot Hauges gate Vurderinger av mer organisatorisk art har ført til følgende forutsetninger: 1 Psykiatri bør bygges tidlig (først) for å skaffe finansieringsgrunnlag for videre utbygging (salg av Lier og Blakstad) 2 Parkering for ansatte må i alternativer hvor psykiatri legges foran høyblokken, bygges først for å frigjøre arealer for nybygg. I disse alternativene må det også etableres en midlertidig helikopterlandingsplass. I andre alternativer, må den etableres før ny somatikkbygning skal bygges. 3 Forsyningsbygningen kan erstattes midlertidig gjennom byggesaken, slik at den ikke legger begrensninger på alternativer En del overordnede vurderinger, tilstandsvurderinger og analyser for tomteområdet og sykehuset har ført til følgende rammebetingelser: 1 Varmesentral kan beholdes gjennom byggesaken og etterpå. 2 De geotekniske forholdene tillater bygging inntil høyblokken. For øvrig vises det til programforutsetninger i kapittel 3. Psykiatri bør være så lavt og romslig som mulig, med gode utearealer/gårdsrom med varierende grad av skjerming. B Bymessig H Horisontal K Kompakt L Lav base E Bruk av eksisterende bebyggelse dvs. høyblokken Behandling Kvartalsformer, behandling i bunn Behandlingsbygning ved siden av sengepirer Base under sengetårn Lav base under sengefløyer Ny behandlingsbygning knyttet til høyblokken Sengeposter Sengefløyer over behandling Sengepirer ved siden av behandling Sengetårn, dobbel T eller kryss over base Lave sengefløyer over lav base I høyblokken Vertikal kommunikasjon for hver sengefløy 6-8 etasjer Vertikal kommunikasjon for hver sengepir ca. 5 etasjer Ett vertikalt hoved-kommunikasjonssenter. Høyt 9-12 etasjer Flere vertikale kommunikasjonssenter 4-6 etasjer Knytter horisontal kommunikasjon til vertikal kommunikasjon i høyblokken I alle er det satt av plass til ca. 300 senger fordelt over 9-12 sengeposter med sengetun, dvs senger pr. tun. 3-4 tun pr. post. Alle disse bebyggelsesformene har sine sterke og svake sider og alle blir belyst videre i oversikten over alternativer som presenteres i rapport del 2. Generelt gir alternativene med flere etasjer bedre avstand mellom bygningskropper og mindre innsynsproblematikk. Samtidig blir det vanskelig å finne nok plass til gårdsrom når tomtearealet blir for trangt. Alle de viste utbyggingsalternativene har trangere gårdsrom og kortere avstand mellom bygningskropper enn det som har blitt bygget de senere årene lenger fra bysentra. De beste alternativene har gårdsrom som er sammenlignbare med behandlingsdelen på 3

4 Rikshospitalet som har gårdsrom på ca. 19x43 m. (Behandlingsdelen på Nye Ahus har gårdsrom på ca. 28x40 m., Østfoldsykehuset 23x33m). I behandlingsdelene legges det opp til mange fløyer med dobbeltkorridorløsning. Sannsynligvis noe mer enn på rikshospitalet og på Nye Ahus. Mellom sengefløyene er det forsøkt å få til minimum 24 meter som tilsvarer de trangeste på Rikshospitalet. (På Nye Ahus er det ca. 35m., på Østfoldsykehuset ca. 42 og ned til 26x38 i gårdsrom mellom psykiatrifløyer.) Psykiatri Det er vurdert 5 alternativer for psykiatri: 1. I høyblokken og andre deler av eksisterende bebyggelse. 2. På parkeringsplassen mot Bragernes Kirkegård 3. På helikopterlandingsplassen foran høyblokken (og delvis på kvartalet / parkeringsplassen mellom Hauges gate og Andres Thunes gate) 4. Vest for Konggata 5. Mellom Dronninggata og Konggata. Alternativ 1 ble forkastet uten å prøves ut i noe utbyggingsalternativ. Behovet for nærhet til skjermede utearealer kombinert med ønsket om at psykiatri skal være første byggetrinn, gjør at høyblokken ikke framstår som et aktuelt alternativ. Alternativene 2-5 er prøvet ut i forskjellige utbyggingsalternativer. Alternativ 2 ville være gunstig framdriftsmessig, ettersom utbygging av psykiatri ville kunne settes i gang raskt. Området er imidlertid trangt og selv om det fysisk er mulig å plassere det programmerte arealet innenfor området, har prosjektgruppen vurdert disse løsningene som for trange, med for liten mulighet for skjermede utearealer og for kort avstand mellom bygningskropper, med tilhørende innkikksproblematikk. Plassering ved siden av kirkegården er heller ikke gunstig. Både alternativ 3 og 4 gir mulighet for et større fotavtrykk med lavere bebyggelse og et utvalg av skjermede utearealer. Tomtestørrelsen og plassering gir mulighet til å bryte opp bebyggelsen og trekke den litt tilbake fra tomtegrensene på en måte som også formidler sykehusområdet mot den tilstøtende lavere boligbebyggelsen på en positiv måte. Alternativ 5 gir en trangere situasjon enn alternativ 3 og 4. Det må bygges høyere enn disse opp til 5 etasjer som ikke er gunstig. Alternativet vil gi mulighet til innpassing av lokalene, men gir mindre utearealer og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. Dette alternativ følges derfor ikke opp. Alternativ 2 anses ikke å tilfredsstille de kravene man ville stille til et nybygg for psykiatri. De videreførte utbyggingsalternativene baserer seg på alternativ 3 og 4. Det er vurdert 4 alternativer for parkering for ansatte: 1. På parkeringsplassen mot Bragernes Kirkegård 2. I skråningen ovenfor damp-sentralen 3. I fjell bak sykehuset 4. Foran høyblokken på helikopterlandingsplassen eller Waagaardsløkka. Alternativ 4 anses å være for attraktive arealer, som må benyttes til somatikk eller psykiatri, i stedet for å benyttes til parkering. Dette parkeringsalternativet er derfor ikke vurdert videre og ikke vist i noen aternativer. Kostnadene for alternativ 3 vil være avhengig av kostnadsbildet for avsetning av steinmasser: Det kan være et aktuelt alternativ for parkering. Det gir noe lenger avstand enn parkeringshus inn på tomteområdet. Dette parkeringsalternativet vil kunne kombineres med alle alternativer / utbyggingsalternativer, men er ikke vist i noen av disse. Alternativ 2 vil legge begrensninger på hva man kan bruke de tilliggende arealene til, ettersom det vil gjøre det trangere i forhold til lys og utsikt. Det er derfor konkludert med at det ikke gir noen fordeler av betydning. Det er ikke tatt med i noen av utbyggingsalternativene. Alternativ 1 kan bygges på et tidlig tidspunkt for å frigjøre byggetomt andre steder og som en del av den avgrensning som man ønsker å gjøre mot det engelske kvarter. Det gir plass til 950 biler på 4 etasjer (5 parkeringsdekk inkl. tak). Dette alternativet er vist i alle utbyggingsalternativene. Dette ville eventuelt kunne bygges ut i flere byggetrinn ettersom sykehuset utvikles. I vurderingen av utbyggingsalternativer er det tatt høyde for en mulig utvidelse av bygningsmassen på 40 %. Det må antas at parkeringsbehovet for ansatte øker omtrent like mye, dvs. ca. 400 parkeringsplasser. I alternativ 1 med 180 til 200 parkeringsplasser pr. etasje vil dette utgjøre ca. to etasjer mer på parkeringshuset. I alternativ 3, parkering i fjell, vil man selvsagt kunne tilpasse kapasiteten til behovet. Helikopterlandingsplass Å bygge helikopterlandingsplass på tak er en vesentlig ekstrautgift og medfører omfattende sikringstiltak. Det er derfor forsøkt å legge akuttmottaket slik at det er naturlig plass for helikopterlanding på terreng foran akuttmottaket. Pga. av krav til innflygingslinjer, støyforskrifter og sikkerhetsregler, må man uansett anta at helikopterlandingsplassen må baseres på dispensasjoner i en trang bysituasjon. Gater gjennom området Mulighetsstudien ble begynt med at man så på kvartalene og mulighetene til å basere seg på eksisterende kvartaler og beholde dagens gatenett gjennom området. 1B alternativene er sprunget ut fra en slik tanke. Ved nærmere gjennomgang av dette har man imidlertid konkludert med at det har driftsmessige store ulemper og setter begrensinger på fremtidig utvikling. Alle alternativene baseres derfor på at det etableres en sammenhengende tomt for sykehusområdet. Parkering Det er forutsatt at det etableres ca parkeringsplasser for den programmerte bygningsmassen, fordelt på plasser for ansatte, som ikke behøver å ligge inntil hovedinngang, og plasser for pasienter og besøkende, som bør ligge lett tilgjengelig ved hovedinngang og akuttmottak. 4

5 Arealbruk - Tomtestørrelse Med tomtestørrelse mener vi her det som er innenfor tilstøtende gater og som vil bli benyttet i en vanlig utnyttelsesgradsbetraktning. Dette avviker noe fra det arealet som eventuelt skal erverves, ettersom dét også omfatter gategrunn og tomter som strekker seg utenom det som blir de tilstøtende gatene. Andre nye sykehusprosjekter som for eksempel Nye Ahus og Østfoldsykehuset har vesentlig større tomter enn det som er mulig å få til i en bymessig situasjon som her rundt Drammen sykehus. I samsvar med de overordnede rammebetingelsene foran, har man allikevel sett bort fra områdene vest for Heyerdahls gate og skråningen opp mot Bergstien vest for Konggata. Trekanten mellom Patologibygget/kapellet, Tybrings gate og Bergstien er også holdt utenom, ettersom denne er mindre aktuell å benytte for de programkravene som foreligger. Dette kunne imidlertid vært en arealreserve på lengre sikt. Disse vurderingene har ført til at det er prøvet ut 3 alternativer for tomtestørrelse: 1. Det etableres en sykehustomt mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggtata/Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. 2. Det etableres en mindre sykehustomt øst for Konggata, mellom Hauges gate, Konggata, Bergstien og ny avgrensende gate mot det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter: ca. tomtestørrelse ca. gulvflate U-grad Ahus, Lørenskog m m 2 1,0 Sykehuset i Vestfold, Tønsberg m m 2 1,2 Bodø m m 2 2,2 Bebyggelseshøyder Høyblokken og den eksisterende sykehusbebyggelsen har varierende etasjehøyder fra 3,5 til 4,9 meter. Dette betyr at etasjene i et nybygg ikke vil stemme overens med etasjene i høyblokken unntatt i høyblokkens første og annen etasje. I alternativene som benytter høyblokken er det derfor lagt opp til at kommunikasjon skal kunne foregå på disse etasjene. Øverste takflate på høyblokken er ca. cote 73,4 og gesims cote 74,4 moh. Alternativ Alle de illustrerte alternativene er vist med en gjennomsnittlig etasjehøyde på 4,2 meter. I praksis bør behandlingsetasjer ha noe mer og rene sengeetasjer noe mindre, men som et gjennomsnitt for å vurdere høyden av eventuell ny bebyggelse anses 4,2 meter å være hensiktsmessig. Tabellen under viser antall etasjer og ca. cotehøyder for alternativene: Antall etasjer nybygg somatikk Antall etasjer psykiatri Høyeste cotehøyde (uten høyblokken) eta- utvi- Antall sjer delse 2E ) B-4 6 2) Cotehøyde for utvidelser (uten høyblokken) Antall etasjer regnet fra inngangsnivå eksisterende høyblokk, cote 15,4. Cotehøyder rundet opp til nærmeste meter. 3. Sykehustomta begrenses til arealer ovenfor Andreas Thunes gate og forlengelsen av denne, eventuelt med bibehold av Dronninggata og Konggata gjennom området. 1. Lagt til 2 meter for å korrigere for at gjennomsnittsbetraktningen blir feil med så få etasjer. 2. Det er vist teknisk etasje over denne i illustrasjonen Alternativ 1 gir en tydelig og god avgrensing mot naboene. Tomtearealet er mindre enn ved andre nye sykehusprosjekter, men antas å gi en akseptabel utbygningssituasjon med plass til rigging, kraner og lagring som må være helt inntil byggeplassen. Med en tomt på ca. 100 mål og et gulvareal på ca kvm for sykehuset, kvm for parkering, eventuelt kvm ekstra hvis høyblokken beholdes for andre formål og eventuelt ytterligere kvm hvis mesteparten av gammel sykehusbebyggelse beholdes for andre formål, viser de alternativene som er utredet en utnyttelsesgrad i området fra 1,5 til 2,5. Dette er en normal og naturlig tetthet i et sentrumsnært område. Alternativ 2 gir en vesentlig trangere situasjon. Det gir et meget kompakt sykehusanlegg. Med en tomt på ca. 75 mål viser de to alternativene som er utredet en utnyttelsesgrad på fra 1,95 til 2,75. Dette er høye utnyttelsesgrader selv i et sentrumsnært område som dette. Særlig for innpassing av et psykiatribygg betyr dette mindre friarealer og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil ikke resultere i lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. Utprøvingen av alternativ 3 viser at dette blir svært trangt mot naboene og det gir dårlig plass for rigg, drift og lagring etc. i byggefasen. Det gir også en permanent trang og lite forløst situasjon rundt deler av sykehuset samtidig som det er så utstrakt at det ikke har de samme kompakte kvalitetene som alternativ 2. Alternativ 3 anses ikke å ha noen kvaliteter som gjør at det er verdt å vurdere nærmere. Figur Ca. høyde for de forskjellige alternativene Alle nybygg vil ha oppbygg over øverste etasje i form av heismaskinrom og noe tekniske areal, men illustrasjonene som er gjort, har tilstrekkelig volum til å dekke behovene for tekniske arealer, så det skal ikke være behov for fulle tekniske etasjer på toppen. Bygningsmassen ligger i en skråning med mer enn én etasje høydeforskjell nedover fra dagens hovedinngang. Dette gir både muligheter og utfordringer. Det kan være en fordel å legge f.eks. akuttmottak og noen økonomifunksjoner i en annen etasje enn hovedinngang for å unngå funksjonelle kollisjoner på planet og for å kunne utnytte etasjene best mulig. Samtidig er det en utfordring at flere av etasjene har dagslys på deler av fasadene og å få benyttet arealene der disse blir mørke. Det betyr også at psykiatribebyggelsen, som gjerne kan ha en lavere etasjehøyde enn 4,2, vil få dagslys på deler av fasaden i U2. 5

6 Økonomifunksjoner Dagens forsyningsbygning som inneholder varemottak, matmottak og avfallshåndtering, har en plassering som gjør at den i noen alternativer vil kunne beholdes hvis man konkluderer med at det har en hensikt. I noen alternativer vil den kunne beholdes gjennom mesteparten av en byggesak, mens i noen alternativer må den rives tidlig i en byggesak og erstattes med midlertidige løsninger gjennom hele byggefasen. I en så vidt trang bysituasjon som her, må det forutsettes at noe av disse funksjonene vil ligge under en lokkløsning hvis de bygges nytt. De forskjellige alternativene viser forskjellige løsninger med innkjøring fra Heyerdals gate, Konggata og bak dagens høyblokk. Det ville også være mulig å legge noen av disse funksjonene mot den nye gata som avgrenser tomta mot det engelske kvarter. Det ville ha liten hensikt å se på dette i detalj i de forskjellige alternativene. For å unngå at dette skal forstyrre en mer prinsipiell vurdering av de forskjellige alternativene, er det valgt å legge inn de samme arealene og kostnadene i alle alternativene. Med et tilgjengelig gatenett på alle sider av tomta gir det god robusthet i forhold til å legge forskjellige økonomifunksjoner fra hverandre på forskjellige sider av bebyggelsen. Oppsummering alternativer Alle de 25 alternativene er kort presentert til slutt i dette vedlegget. Gjennom prosessen ble det valgt ut 6 prinsipielt forskjellige alternativer til nærmere utredning: Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk ca. m 2 1B-4 Kun nybygg bymessig m 2 1H-5 Kun nybygg horisontal m 2 1K-6 Kun nybygg kompakt m 2 1L-4 Kun nybygg - lav base m 2 2E-2 Bruk av høyblokk m 2 2E-3 Bruk av høyblokk m 2 Alternativene viste at bebyggelsesformen for nybygg ikke er av avgjørende betydning for om det er mulig å innpasse bebyggelsen i området, med unntak for alternativet på en mindre tomt, som kun kan gjennomføres med den kompakte bebyggelsesformen. De to alternativene med den mindre tomten er for psykiatrien sin del vurdert som ikke akseptable. Psykiatrien får en relativt trang situasjon med mindre gårdsrom og muligheter for skjermede uterom enn ønskelig. Det må også bygges høyere, med sengeposter for psykiatrien høyere opp i etasjene enn ønskelig. Bygningene vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativene vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. For å unngå at ett fokus på bebyggelsesformen forstyrrer den mer prinsipielle vurderingen, presenteres bare et av alternativene for nybygg. Det er derfor de to alternativene som benytter det største tomtearealet, et med bruk av høyblokken og et som løser hele romprogrammet i nybygg, som anbefales og som presenteres i kapittel 8 og 9. Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk ca. m 2 2E-2 Bruk av høyblokk m 2 1B-4 Kun nybygg bymessig m 2 Dette må imidlertid kun ses på som en illustrasjon av to mulige utviklingsretninger. Gjennomgangen av den store mengden alternativer viser at det er mange alternative løsninger for flere av de forholdene som er viktige for et nytt sykehus. Dette tilsier at det er en viss robusthet i konklusjonen om at det er mulig å etablere et nytt moderne sykehus i dette området. 6

7 Bruk av høyblokken Generelt Det er vurdert forskjellige alternativer på videreført bruk av høyblokken i det framtidige sykehus. Siden det tidlig i prosessen ble utelukket å bruke høyblokken for psykiatrien er det kun undersøkt brukbarhet og alternativer for bruk som del av somatikken. Tunge behandlingsfunksjoner, billeddiagnostikk eller akuttmottak etc. etableres med fordel i et nybygg, som kan tilpasses optimalt for framtidige behov på disse områder. Poliklinikker legges med fordel sammen på en etasje med direkte adgang fra bakkeplan. Det er derfor sannsynlig at høyblokken i et framtidig sykehus vil brukes som sengepostbygning. Dagens sengeposter (f. eks. 9. etasje) har en brutto / netto-faktor på omtrent 2,1 og ligger dermed på nivå med planløsninger i moderne sykehus eller noe over. Brukbarhet Siden store deler av de tekniske anlegg i høyblokken har nådd sitt forutsatte levetid må disse uansett utskiftes eller fornyes når høyblokken skal brukes videre som del av et sykehus i et lengre tidsperspektiv. Dette gjelder for øvrig for enhver form for framtidig bruk. Der de ikke er bærende, består dagens innervegger i hovedsak av lette gipsvegger. Det vil derfor ikke være vanskelig å etablere ny rominndeling for nye funksjoner i høyblokken Tilstand av fasadene og nye energikrav i forbindelse med en resulterende hovedombygging fører til at uansett fasadene må oppgraderes når høyblokken skal brukes videre i framtiden. Derfor kan vurderingen av høyblokkens brukbarhet begrenses til konstruktive og bærende elementer, vertikale sjakter og vertikale kommunikasjonsarealer (trapper og heiser). Den bærende konstruksjonen er en skjelettkonstruksjon av armert betong med bærende veggskiver i fasaden og søyler og stabiliserende kjerner for heis, trapper og sjakter innvendig. Etasjehøyder varierer noe, men i standardetasjene 3 til 13 er etasjehøyde 3,8 m fra gulv til gulv. Fri høyde under dekke er ca. 3,4 m. Dekket er ca. 20 cm tykt og har ca. 20 cm høye bjelker på tvers i en regelmessig avstand på 125 cm. Tverrsnittet viser 2 bjelker med underkant ca. 2,6 m over gulv, ca. 40 cm høy, som bærer dekket på vertikale stolper under hver dekkebjelke. På den måten skapes det åpninger for installasjoner på tvers av konstruksjonen, som er ca. 60 cm høye og 105 cm brede. Denne konstruksjonen anses som godt egnet for tekniske installasjoner for sengeposter etter dagens standarder. Nærmere undersøkelser fra tekniske konsulenter med hensyn til forventete tverrsnitt for ventilasjon og realiserbare himlingshøyder etc. ble ikke gjennomført og må tas i en senere omgang. I plan har høyblokken en aksemodul på 3,75 m i lengderetning. På tvers spenner dekkene ca. 10 meter fra fasaden til søylene på innsiden av korridoren. Avstand mellom de to indre søylerekkene er ca. 6 meter. Vertikale sjakter, trapper og heiskjerner definerer plassering av korridorer på utsiden av søylerekkene. Det er derfor liten fleksibilitet i plassering av korridorer i etasjene. Høyblokketasjene egner seg derfor godt for plassering av flere likartete planløsninger over hverandre. Modulmål 3,75 m tillater plassering av ensengsrom med avstand rundt sengen som er anbefalt i veilederen for arbeidsmiljø i helseinstitusjoner. I tillegg er det mulig å plassere et bad mellom korridor og rom som tilfredsstiller kravene til universell utforming innvendig og tilstrekkelig adgang til sengerommet. Siden den indre søylerekken er plassert på innsiden av korridoren og ikke mot sengerom / bad, er det stor fleksibilitet i utforming og plassering av sengerom og bad langs langsidene. Veggskivene i fasaden tillater en variasjon i sengerommenes bredde, slik at også bredere sengerom med for eksempel større bad eller sluser / forrom kan etableres. Derfor kan det fastslås at høyblokken rent konstruktiv er godt egnet til etablering av sengeposter med framtidens planløsninger. 7

8 Alternativer for sengeposter Som forutsetning for utforming av framtidige sengeposter for Drammen sykehus ble det tidlig i prosessen fastslått, at sengeposter skal etableres med hovedsakelig ensengsrom og noen enkelte 3-sengsrom ( fleksirom ). For å bekrefte konklusjonen av betraktningene over brukbarhet i forrige avsnitt ble det undersøkt forskjellige alternativer på utforming av sengepostetasjer: 1. Én sengepost per eksisterende etasje med 33 senger i 4 sengetun. 2. Tilbygg til høyblokken med ny heiskjerne på kortsiden i sørvest. To sengeposter med 5 sengetun med totalt 45 senger per etasje. Alternativ 1 viser en planløsning for sengeposten med omtrent samme b/n faktor som dagens planløsning. I tillegg vises det disponibelt areal for plassering av kontorer eller undersøkelses og behandlingsrom som kan knyttes til sengeposten. Totalt 9 etasjer av høyblokken må med denne løsningen utformes som sengeetasjer for å etablere de forutsatte 300 senger for Drammen sykehus. Siden denne løsningen ansees som driftsmessig mer fordelaktig enn alternativ 2, ligger denne løsningen til grunn i de planalternativene for sykehuset som bruker høyblokken (2E-2 og 2E-3) i rapporten. Alternativ 2 etablerer en ny heiskjerne på kortsiden av høyblokken. Denne kjernen knytter hovedkommunikasjonsarealene i nytt tilbygg for somatikk direkte til sengeetasjene i høyblokken og skiller dermed tydelig trafikkflyten av pasienter til og fra behandling (i ny heiskjerne) og besøkende til og fra sengepost (i gamle heiskjerne i midten). Planløsningen okkuperer bare 6,5 etasjer av den utvidete høyblokken. Samtidig innebærer løsningen med 5 sengetun noen driftsmessige utfordringer. Derfor ble alternativ 2 ikke forfulgt videre. Som optimering av alternativ 1 er det tenkelig, at man henter ut det beste av alternativ 1 og 2. Man etablerer en heiskjerne på kortsiden i sørvest for å knytte behandlingsdel bedre til sengepostene, men har allikevel kun en sengepost med 33 senger per etasje. Sengeetasjene utvides ikke med sengerom som vist i alternativ 2, men kunne få en mindre utvidelse med oppholdsrom og kjøkken mot sørvest med utsikt over byen. 8

9 Heiskapasiteter Det er gjort en grov vurdering av heiskapasiteten i høyblokken. Den har 6 heiser i bakkant for i hovedsak intern bruk og 4 heiser i midtkjernen. Ombygging av sengeposter til ensengsrom og flytting av poliklinikker vil føre til redusert antall ansatte og pasienter i bygningen. Vurderingen er gjort på grunnlag av plantegninger og ikke oppmålinger av aktivitet. Sengetallet vil bli redusert fra ca. 375 til ca. 300 med dertil hørende reduksjon i sengebevegelser, ansatte og besøkende. Antallet kontorer utenom sengeposter / arbeidsplasser vil antageligvis øke pga. at én etasje tas i bruk til administrasjon og én etasje tas i bruk til laboratorier. Disse legges imidlertid nederst i bygningen hvor behovet for bruk av heis burde være lavest og de genererer ikke besøkstrafikk. Antallet rom for undersøkelse, behandling og legekontorer med pasientbesøk reduseres fra ca til 0. Ettersom disse har generert pasientbesøk, burde disse medføre en vesentlig reduksjon. I dag betjener heisene i høyblokken også deler av den eldre eksisterende bebyggelsen i de lavere etasjene og dette må antas å utgjøre mer enn det som kommer som tillegg i 3 og 4. etasje pga. nye kontorer og laboratorier. Ved en eventuell prosjektering av ombygging av høyblokken må det selvsagt gjøres mer detaljerte beregninger basert på tellinger av reelle trafikktall, men denne foreløpige grove vurderingen tilsier at det burde bli en så vidt stor reduksjon i trafikken at heiskapasiteten vil være tilstrekkelig. 9

10 Omrokkering av sengeposter i forbindelse med ombygging For å fastslå at det er realistisk å gjennomføre en ombygging av høyblokken til sengeposter som illustrert, er det gjort en beregning av hvor mange senger som opprettholdes til en hver tid. For at det skal kunne gjøres uten for stor reduksjon av antall senger i noen periode, må det gjennomføres en omfattende omrokkering av sengeposter før og etter at deler av høyblokken ombygges. Ombyggingen gjøres i tre byggetrinn, men for å ha oversikt over sengetallet er det gjort beregninger også for hver omflytting. Dette viser totalt 9 trinn hvor det i hvert trinn er vist hva som blir erstattet i nybygget, hva som flyttes midlertidig og hva som flyttes permanent til ferdige ombygde lokaler. Først flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. 10

11 Deretter flyttes sengeposter slik at 8-13 etasje blir tømt for ombygging. To sengeposter må etableres midlertidig i den utflyttede delen av eksisterende bygningsmasse. Så ombygges og 2. etasje (en etasje under ombygging må holdes ledig for å få til ombygging av tekniske installasjoner). Sengeposter flytter inn der slik at 5-7. etasje blir tømt for ombygging. 11

12 Så ombygges 6-8. og 1. etasje (2. etasje benyttes nå midlertidig til adkomst fra den nye behandlingsbygningen). Sengeposter flytter inn slik at 2-4. etasje blir tømt for ombygging. Til slutt ombygges 3-5. etasje. Det som har vært igjen i gammel bygningsmasse flytter inn, slik at den blir tømt. 12

13 Alternativ 2E-2 MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING / UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS VARMESENTRAL Innkjørsel C+ 11,0 MOTTAK PSYK. PSYKIATRISK ØKONOMI INNGANG AREAL FOR UTVIDELSE C+20,2 KAPELL C+ 11,0 HOVED- INNGANG C+15,4 PARKERINGSHUS C+ 15,4 SOMATISK FORPLASS AKUTT- MOTTAK AMM Nedkjørsel parkering C+9 2E-2 - PLANER SITUASJONSPLAN 1:

14 Alternativ 2E-2 2E Alternativ med bruk av eksisterende høyblokk på ny sykehustomt mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggt. / Bergstien, Bergstien og ny C+ 11,0 MOTTAK PSYK. Innkjørsel PSYKIATRISK ØKONOMI INNGANG C+ 11,0 FORPLASS HOVED- INNGANG C+ 15,4 AREAL FOR UTVIDELSE SOMATISK AKUTT- MOTTAK Nedkjørsel parkering C+9 AMM VARMESENTRAL C+15,4 C+20,2 PARKERINGSHUS Forutsetter riving av sykehusets bebyggelse Gjenværende bebyggelse Kan bli stående KAPELL Ny somatikk Ny psykiatri Høyblokken avgrensende gate mot det engelske kvarter. Ny behandlingsbygning foran og i direkte tilknytning til høyblokken. Bygges i vestre del av tomteområdet, vest for Konggata. Beholdes for sykehusfunksjoner. Bygges om til nye sengeposter i 9 etasjer og andre sykehusfunksjoner i de resterende. Parkering Parkering for ansatte bygges på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering besøkende og pasienter på og under ny forplass mot sør. Varmesentral Benyttes Forsynings- Kan beholdes deler av byggeprosessen, men må rives bygningen før ferdigstilling Kapell Kan benyttes Welhavens gate 1 og forsyningsbygningen. Høyblokken Eksisterende bebyggelse bak høyblokken før forutsatte utvidelser etter Ca. bruttoarealer m 2 Somatikk Psykiatri Annet Sum (2025) Utv. somatikk Utv. psykiatri Sum totalt Nybygg Ombygging Sum sykehus Parkering og økonomigård Sum totalt prosjekt Bebyggelse som kan stå igjen Sum all bebyggelse Tomt Utnyttelsesgrad sykehusprosjektet 1,49 2,04 Utnyttelsesgrad med gjenstående bebyggelse 1,66 2,05 Funksjonalitet Sengeposter somatikk Behandling somatikk Psykiatri Hovedinngang, adkomst pasienter og besøkende Akseavstand og vindusmoduler gir gode ensengsrom. Den romslige midtsonen gir mer areal til støttefunksjoner, lager mm. enn i andre nye sykehusprosjekter, og fører til en de facto høyere arealstandard enn det man har i nybyggingsprosjekter. Når det bygges en sengepost pr. etasje, blir det et restareal som er hensiktsmessig for legekontorer knyttet til sengepostene. Sengepostene ligger for seg og det ligger ikke til rette for naturlige senterdannelser med nærhet mellom enkelte behandlingsområder og sengeposter. Formen og bredden på høyblokken vanskeliggjør en tydelig oppdeling i sengetun. Med bruk av eksisterende vertikalkommunikasjon (heiskjerner) er det ikke direkte heiskontakt med apotek, sterilsentral og personalområder i U2 i den nybygde delen. Ombygging av sengepostene må skje i tre trinn etter at ny somatikkblokk er bygget, for å unngå en stor reduksjon i sengekapasiteten i byggefasen. Hele behandlingsblokken bygges som ett byggetrinn. Dimensjonene tillater en normal rasjonell bygning. Tomtebegrensingene tvinger fram en mer kompakt løsning enn vanlig i nye sykehusprosjekter, noe som gir kortere avstander og formodentlig en mer rasjonell drift. Gårdsrommene er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. Psykiatrien får en i bysituasjon betraktet romslig tomt med mulighet for nedtrapping og en grønn sone mot nabobebyggelsen. Bygningenes form gir mulighet for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivå og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. Gårdsrommene er mindre enn, men sammenlignbare med de som bygges ved Østfoldsykehuset. Det legges opp til en romslig adkomst med ett adkomsttorv mot sør mellom nybygg somatikk og nybygg psykiatri. Adkomsttorvet vil ha plass for avsetting av passasjerer, taxiholdeplass, mm. Mot dette ligger felles resepsjon, kafe/kantine, og diverse pasient- og personalservice. Tilgjengelighet Tilgjengelighet for besøkende Økonomifunksjoner Logistikk forsyning e løsninger høyblokk e løsninger nybygg Arkitektonisk vurdering Utvidelsesmuligheter Helikopterlandingsplass Parkering Det legges en sentral horisontalkommunikasjon øst vest i forkant av høyblokken for adkomst til alle pasientrettede funksjoner. Alle dagbehandlinger og poliklinikker ligger ut mot denne. Tilgjengelighet til psykiatri er meget god. De somatiske sengepostene betjenes med det sentrale heisbatteriet i høyblokken. Dette ligger litt lenger vekk fra hovedinngangen enn ønskelig og publikumsarealene må bearbeides på en slik måte at dette blir synlig. Økonomiadkomst legges mot Heyerdahls gate I nybygget ligger det godt til rette for en rasjonell logistikk. I høyblokken benyttes dagens heiser. Logistikken gjøres i hovedsak som i dag med økonomitransport i det bakre heisbatteriet og besøkende i det midtre. Det er gjort en grov vurdering av heiskapasiteten i høyblokken. Ombygging av sengeposter til ensengsrom og flytting av poliklinikker vil føre til redusert antall ansatte og pasienter i bygningen. I dag betjener også heisene i høyblokken i praksis deler av den eldre eksisterende bebyggelsen. Det er derfor konkludert med at heiskapasiteten vil være tilstrekkelig. Et alternativ med ny heiskjerne i sørenden av høyblokken ville sikre bedre vertikalkommunikasjon og fleksibilitet i forhold til bruk av U2 (og U1) i den nye behandlingsbygningen. En slik heiskjerne kunne også kombineres med et påbygg etter behov for å dekke en større andel av det totale arealbehovet. Det forutsettes at eksisterende tekniske arealer kan benyttes og er tilfredsstillende, men at installasjonene fornyes. Ettersom høyblokken tynnes ut fra ca. 60 pasienter pr. etasje med sengeposter til 33, burde belastningen bli redusert og arealene være tilfredsstillende. Det er satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. Nybygget holdes så lavt at høyblokken fortsatt vil framstå som en tydelig vertikal struktur. Høyblokkens fasader må utbedres, så det ligger til rette for at den kan tilpasses et felles uttrykk med den nye bebyggelsen. Det er mulig å innpasse 3 skiver ved siden av høyblokken som også får god forbindelse med hovedkommunikasjonsarealene i nybygget og således lett kan innpasses i den totale strukturen. Foran nytt akuttmottak. I dette alternativet hvor høyblokken benyttes, er det hensiktsmessig å lage en kulvert bort til parkeringshuset for ansatte, som også er en adkomst til kapellet. Framdrift og bygging av program (uten utvidelser etter 2025) Fase 0 Gjennomføre regulering og erverv. Fase 1 Klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av i Konggata 51 og Wergelandsgate 12. Fase 2 Psykiatri Bygge psykiatri i vest. Habilitering i Konggata 51 og Wergelandsgate 12 kan beholdes. Fase 3 Klargjøring nybygg Bygge ny vei i øst, bygge første del parkeringshus. Rive Welhavens gate 1, klargjør tomt øst for Konggata. Fase 4 Behandling Bygge ny somatisk behandlingsbygning Fase 5 Innflytting Flytte over habilitering fra Konggata 51 og Wergelandsgate 12 til nybygg. Rive provisorier, Konggata 51 og Wergelandsgate 12. Fase 6 avslutte mot Bygge ny vei i nord-vest, stenge Konggata. naboer Fase 7 Ferdigstille Bygge mellombygning med hovedinngang som binder sammen psykiatri og somatikk. nybygg Fase 8 Rive forsyningsbygningen og legevakt. Fase 9a Høyblokk Flytte siste funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. Flytte avdelinger i høyblokk slik at 8-13 etasje blir tømt for ombygging. Fase 9b Høyblokk Ombygging og 2. etasje. Fase 9c Høyblokk Flytte sengeposter slik at 5-7. etasje blir tømt for ombygging. Fase 9d Høyblokk Ombygging 6-8. og 1. etasje. Fase 9e Høyblokk Flytte sengeposter slik at 2-4. etasje blir tømt for ombygging. Fase 9f Høyblokk Ombygging 3-5. etasje. Fase 9g Høyblokk Innflytting, utflytting siste del av gammel eksisterende bygningsmasse. Fase 10 Ferdigstilling Riving av gammel bygningsmasse som det anses må rives. Ferdigstilling uteanlegg. Ulemper for pågående drift Vanlige problemer ved nær nybygging og ombygging. Lang total byggeprosess. Ombygging av høyblokk i flere trinn må forventes å ta 2-3 år. Byggbarhet - rasjonalitet Det vil være spesielt trangt rundt høyblokken når den bygges om før resten av eksisterende bygningsmasse rives. 2E-2 14

15 Forhold til omgivelsene Høyder / tetthet Utearealer Sammendrag Nybygget er relativt lavt mot alle naboer. Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten som programmet legger opp til, vil disse bli høyere, men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokken og være slankere og lavere enn denne. Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,1 avhengig av utbygging av arealreserver og om all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område som dette. Det vil være en grønn sone mot alle naboer. Fordeler - Relativt lav og tilbaketrukket bebyggelse i forhold til naboene. - Formodentlig romsligere (bedre?) sengeposter enn i et nybygg pga. den eksisterende formen på høyblokken med en stor midtsone. - Restarealer i sengeetasjene gir mulighet for kontorer nært til sengeposter. - Kompakt ny behandlingsbygning burde gi korte avstander og en effektiv drift. Ulemper - Lang byggeprosess. - Lengre periode før området, inkludert grøntanlegg kan ferdigstilles. - Manglende forbindelse mellom U2 i ny behandlingsblokk og heiskjerner i høyblokk reduserer fleksibiliteten i bruk av U2. - Vanskelig / umulig å etablere sentre med behandling og sengeposter sammen. 15

16 Arealbruk Kommunikasjon Plan U3 Personalservice Ikke medisinsk service Arealbruk Apotek, sterilsentral, MT, smitte Parkering Ikke medisinsk service Kommunikasjon Apotek, sterilsentral, MT, smitte Parkering Personalservice Plan U2 2E-2 - PLANER PLAN U3-U2 1:

17 Parkering Overdekket økonomigård Ikke medisinsk service Ikke medisinsk service Psyk Mottak Psyk Alderspsyk poliklinikk c+11,2 c+11,0 Billeddiagnostikk Korttidspost Akuttmottak Arealbruk Akuttmottak Billeddiagnostikk Ikke medisinsk service Psyk Sengepost Psyk Ambulant virksomhet Parkering c+11,2 c+11,0 Kommunikasjon Korttidspost Overdekket økonomigård Parkering Psyk Alderspsyk poliklinikk Psyk Ambulant virksomhet Psyk Mottak Psyk Sengepost c+9,0 2E-2 - PLANER PLAN U1 1:

18 Ikke medisinsk service Parkering c+15,4 c+15,4 Psyk Skjermede senger Innkjørsel Fysioterapi Pasientservice c+15,4 Psyk Sengepost Psyk klinisk andre funksjoner c+15,2 Arealbruk Fysioterapi Psyk ECT behandling Poliklinikker Ikke medisinsk service Kommunikasjon Psyk Undervisning og forskning Parkering Kontorer og møterom Kontorer og møterom Parkering c+11,0 Pasientservice Poliklinikker Psyk ECT behandling Psyk klinisk andre funksjoner Psyk Sengepost Psyk Skjermede senger Psyk Undervisning og forskning c+9,0 2E-2 - PLANER PLAN 1 1:

19 Laboratorier Parkering Undervisning og forskning Psyk Sengepost Personalservice Kontorer og møterom Intensiv Klinisk spesiallab. Arealbruk BUP Føde BUP BUP annet BUP Kontorer og møterom Dagkirurgi Føde BUP Kontorer og møterom Operasjon inneliggende Dagkirurgi Intensiv Klinisk spesiallab. BUP annet Kommunikasjon Kontorer og møterom Laboratorier Operasjon inneliggende Parkering Personalservice Psyk Sengepost 2E-2 - PLANER PLAN 2 1:1000 Undervisning og forskning 19

20 Parkering Rus annet Laboratorier Rus kontorer og møterom Rus kjernevirksomhet Psyk Adm/ møterom Psyk klinisk kontorer og møterom Arealbruk Kommunikasjon Laboratorier Parkering Psyk Adm/ møterom Psyk klinisk kontorer og møterom Rus annet Rus kjernevirksomhet Rus kontorer og møterom 2E-2 - PLANER PLAN 3 1:

21 Kontorer og møterom Administrasjon Sengeområde Plan 4 Arealbruk Plan 5-7 Administrasjon Kommunikasjon Arealbruk Kommunikasjon Kontorer og møterom Sengeområde 2E-2 - PLANER PLAN 4-7 1:

22 Kommunikasjon Kontorer og møterom Sengeområde Kontorer og møterom Plan 8-13 Arealbruk Plan 14 Arealbruk Plan 15 Arealbruk Kommunikasjon Kontorer og møterom Sengeområde Kommunikasjon Kontorer og møterom Kommunikasjon 2E-2 - PLANER PLAN :

23 3 et. +24,8 2 et. +20,3 1 et. +15,4 U1 et. +10,9 U2 et. +6,4 14 et. +65,71 13 et. +61,91 12 et. +58,11 11 et. +54,31 10 et. +50,51 9 et. +46,71 8 et. +42,91 7 et. +39,11 6 et. +25,44 5 et. +31,77 4 et. +27,77 3 et. +23,77 2 et. +20,28 1 et. +15,4 U et. +12,4 15 et. +69,55 1:2000 Tverrsnitt sør - nord sett fra øst NYBYGG SOMATISK EKSISTERENDE HØYBLOKK 2E-2 Fugleperspektiv fra sør - øst 23

24 1:2000 Lengdesnitt / oppriss vest - øst sett fra sør PSYKIATRISK SOMATISK NYBYGG PARKERING 2E-2 Fugleperspektiv fra sør - vest 24

25 Rekkefølge bygging Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri. Fase 2: Bygging av psykiatri. Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatisk behandlings bygning. Fase 4: Bygge ny somatisk behandlingsbygning. BYGGES/ BYGGES OM FERDIGSTILT RIVES BYGGES/ BYGGES OM FERDIGSTILT Fase 5: Flytte inn i behandlingsbygning og rive provisorier. Fase 6: Bygge ny vei i nord - vest. RIVES 2E-2 - FREMDRIFT 25

26 Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri. Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt. Fase 9: Ombygging høyblokk til sengeposter. BYGGES/ BYGGES OM FERDIGSTILT RIVES BYGGES/ BYGGES OM FERDIGSTILT RIVES 2E-2 - FREMDRIFT 26

27 C+ 15,4 C+ 9,0 C+20,2 KAPELL Alternativ 1B-4 MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING / UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS VARMESENTRAL Innkjørsel MOTTAK PSYK. PSYKIATRISK ØKONOMI- INNGANG DISPONIBEL PARKERINGSHUS HOVED- INNGANG FORPLASS SOMATISK C+ 11,0 AKUTTMOTTAK AMM Nedkjørsel parkering 1B-4 - PLANER SITUASJONSPLAN 1:

28 AMM MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING / UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS Alternativ 1B-4 1B Alternativer som kan tilpasses bykvartaler med sengeposter liggende over en behandlingsbase, i alt 6-7 Forutsetter riving av sykehusets bebyggelse Gjenværende bebyggelse Kan bli stående etasjer. Ny somatikk Ny somatikkblokk foran høyblokken og forsyningsbygningen. Ny psykiatri Bygges i vestre del av tomteområdet, vest for Konggata. Høyblokken Karakteriseres som disponibel. Arealreserve er vist ved siden av. Parkering Parkering for ansatte bygges på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering besøkende og pasienter på og under ny forplass mot sør. Varmesentral Benyttes Forsynings- Må rives. bygningen Kapell Kan benyttes Welhavens gate 1 og forsyningsbygningen. Høyblokken Eksisterende bebyggelse bak høyblokken Ca. bruttoarealer m 2 Somatikk Psykiatri Annet Sum (2025) Utv. somatikk Utv. psykiatri Sum totalt Nybygg Ombygging Sum sykehus Parkering og økonomigård Sum totalt prosjekt Bebyggelse som kan stå igjen Sum all bebyggelse Tomt Utnyttelsesgrad sykehusprosjektet 1,46 2,01 Utnyttelsesgrad med gjenstående bebyggelse 2,03 2,42 Funksjonalitet Sengeposter somatikk Behandling somatikk Psykiatri Hovedinngang, adkomst pasienter og besøkende Tilgjengelighet MOTTAK PSYK. Tilgjengelighet for besøkende PSYKIATRISK Innkjørsel FORPLASS C+ 15,4 HOVED- INNGANG C+ 9,0 SOMATISK C+ 11,0 ØKONOMI- INNGANG AKUTTMOTTAK Nedkjørsel parkering VARMESENTRAL DISPONIBEL C+20,2 PARKERINGSHUS KAPELL Sengefløyene ligger over behandlingsdelen og er i størrelse tilpasset normale sengetundimensjoner hvor 3-5 tun kan utgjøre en sengepost. Det vil være 4 vertikale hovedkommunikasjoner som gjør at sengepostene og behandlingsfunksjoner som ligger rundt disse til en viss grad kan betraktes som senterdannelser. All sengetransport vil være avhengig av heis. Sengepostene burde kunne utformes optimalt for rasjonell drift med fire sengeposter liggende ved siden av hverandre pr. etasje, vil det gi mulighet for forskjellige driftsformer gjennom døgnet Sengefløyene har en attraktiv beliggenhet mot sør og med utsikt over byen. Avstanden mellom dem er sammenlignbar med Nye Ahus. Dimensjonene tillater en normal rasjonell bygning. Tomtebegrensingene tvinger fram en mer kompakt løsning enn vanlig i nye sykehusprosjekter, noe som gir kortere avstander og formodentlig en mer rasjonell drift. Gårdsrommene er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. Psykiatrien får en i bysituasjon betraktet romslig tomt med mulighet for nedtrapping og en grønn sone mot nabobebyggelsen. Bygningenes form gir mulighet for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. Gårdsrommene er mindre enn, men sammenlignbare med de som bygges ved Østfoldsykehuset. Det legges opp til en romslig adkomst med ett adkomsttorv mot sør mellom 2 av sengefløyene. Adkomsttorvet vil ha plass for avsetting av passasjerer, taxiholdeplass, mm. Mot dette ligger felles resepsjon, kafe/kantine, og diverse pasient- og personalservice. Det er en sentral horisontalkommunikasjon for adkomst til alle pasientrettede funksjoner. Alle dagbehandlinger og poliklinikker ligger ut mot denne. Denne ligger i bakkant mot høyblokken og gjør at det også ville vært enkelt å knytte høyblokken til nybygget som en arealreserve. Alle sengeposter ligger rett over den sentrale horisontalkommunikasjonen og er svært lett tilgjengelige. Økonomifunksjoner Logistikk forsyning e løsninger høyblokk e løsninger nybygg Arkitektonisk vurdering Utvidelsesmuligheter Helikopterlandingsplass Parkering Økonomiadkomst legges i bakkant mot skråningen mot Bergstien. Det ligger til rette for en rasjonell logistikk. Utenom prosjektet. Det er satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. Somatikkdelen av nybygget er så vidt høyt at det i større grad enn de andre alternativene vil kunne virke konkurrerende med høyblokken. Samtidig vil det være oppbrutt med sengefløyene som ligger over behandlingsdelen. Ettersom høyblokken ikke er en del av samme prosjektet, vil man ikke ha noen direkte kontroll med at den får et uttrykk tilpasset den nye bebyggelsen ved en eventuell utbedring. Det er mulig å utvide med samme struktur mot nord på en måte som får meget god forbindelse med hovedkommunikasjonsarealene i nybygget og således lett kan innpasses i den totale strukturen. På bakken foran akuttmottak. Anvist plass til parkering for personalet gir noe stor avstand, spesielt for ansatte i psykiatrien. Framdrift og bygging av program (uten utvidelser etter 2025) Fase 0 Fase 1Klargjøring psykiatri Fase 2 Psykiatri Fase 3 Forberede nybygg somatikk Fase 4 Somatikk Fase 5 Innflytting Fase 6 Avslutte mot naboer Fase 7 Avslutte nybygg Fase 8 Ferdigstilling Ulemper for pågående drift Byggbarhet - rasjonalitet Forhold til omgivelsene Høyder / tetthet Utearealer Sammendrag Gjennomføre regulering og erverv. Klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av i Konggata 51 og Wergelandsgate 12. Bygge psykiatri i vest. Habilitering i Konggata 51 og Wergelandsgate 12 kan beholdes. Bygge ny vei i øst, bygge første del av parkeringshus for ansatte. Etablere midlertidig forsyningssituasjon. Rive Welhavens gate 1, klargjøre tomt øst for Konggata. Bygge ny somatikkbygning foran høyblokken og forsyningsbygningen. Flytte over funksjoner fra eksisterende sykehus og habilitering fra Konggata 51 og Wergelandsgate 12 til nybygg. Rive provisorier. Bygge ny vei i nord-vest, stenge Konggata, bygge forbindelse mellom psykiatri og somatikk og siste del av parkeringshus for ansatte. Bygge forbindelse mellom psykiatri og somatikk. Rive forsyningsbygningen og legevakt. Eventuell riving av gamle sykehusbygninger. Ferdigstilling uteanlegg. Vanlige problemer ved nær nybygging, men dimensjonene gjør det utfordrende. Adkomst til sykehus i drift vil måtte legges om i flere etapper. Det vil være trangt mot både forsyningsbygningen og adkomst høyblokk ved bygging av den nye somatiske bygningen, med utfordrende rigg og driftsforhold. Psykiatrien er relativt lavt mot alle naboer. Den somatiske delen er høyere og vil framstå som en stor og tung bygningsmasse. Samtidig burde den være godt i samsvar med Drammens utviklingsambisjoner og være sammenlignbar med fasadedimensjoner på papirbredden. Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten som programmet legger opp til, vil disse bli marginalt høyere, men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokken og være slankere og lavere enn denne. Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5 avhengig av utbygging av arealreserver og hvor mye av gammel bebyggelse som rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område som dette. Det vil være en grønn sone mot alle naboer. Fordeler - Psykiatrien er relativt lav og tilbaketrukket i forhold til naboene. - Alt kan bygges nytt i én prosess. - Kompakt ny behandlingsbygning burde gi korte avstander og en effektiv drift. - Lett å tilpasse utvidelser. Ulemper - Stor og massiv bygningsmasse for somatikken. - Utfordrende stor byggesak tett inntil eksisterende bebyggelse. 1B-4 - PLANER 28