SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

Transkript

1 Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak Pirterminalen sammen med brakklagt havnevirksomhet. Ønsket om å utbedre Brattøra er ganske tydelig i Trondheim. PIR II sitt forslag til reguleringsplan er et inviterende tilskudd i de sener årene. Ved å ta utgangspunkt i denne reguleringsplanen kan prosjekt: SCUBA begynne. Et dykkersenter vil ha mye til felles med et innendørs badeanlegg, så det faller naturlig å legge et dykkersenter slik at begge disse kan tilføre hverandre kvaliteter. I følge PIR II sin reguleringsplan vil fergetrafikken flyttes til søndre del av bassenget. Pirterminalen blir da et overflødig skjermende bygg som jeg i mitt prosjekt velger å fjerne. PIR II sin reguleringsplan Ved å fortsette PIR II sin nye gangvei med en gangbro over havnebassenget vil ankomst situasjonen endres og vi får en ny ankomstretning til bebyggelsen. Bilveisystemet forblir uendret og vareleveranser vil følge dette systemet. Problemet med vareleveranse løses ved å kombinere varelevering til Pirbadet og Scuba. På samme måte kan parkering løses ved å benytte eksisterende parkeringsanlegg. Adkomst til SCUBA Rødlinje ny adkomst Grønn linje gammel adkomst Flytting av Pirterminalen

2 Plan 1. etg Kontor Kjøkken Kantine Undervisning rom Undervisning rom Kontor Undervisning rom Møterom Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Varemottak Avfall Varelevering Garasje Utstilling Cafè Hovedinngang Resepsjon Oppstigning tank Draktverksted Dykkerverksted Dykkerutstyrr!! Renholds sentr. Kontor Vedlikeholdsverksted Teknisk Drift Verksted Økonomi-inngang Plan U. etg Varmtvann bereder Sprinkler sentral Energiforsyning Vifterom Fjern varme Virtual-Reality Theatre Garderobe Herrer Badstu Tørkerom Tørkerom Garderobe Ansatte Herrer Garderobe Damer Garderobe Ansatte Damer Garderobe HC Damer Oppstingningstank!! Garderobe HC Herrer sentral Førstehjelp Behandling kammer Flasker Kompressor rom Kammer kontroll Arbeids tank Trafo Varmesentral Nødstrøm Vannbehandling Hoved Shunt tavle Treningsrom Tankanlegg Båtgarasje Båtverksted Kai med båtplasser

3 Plan 2. etg Plan 3. etg!!! Møterom Åpent Kontorlandskap Dykkermottak Oppstignings tank Gard. Gard. Logistikk Sentret består av 6 viktige hoveddeler: -Vitensenter -Kjøkken -Teoretisk undervisning -Praktisk undervisning -Administrasjon -Tekniske innstalasjoner Dette resulterer gruppering av brukere i besøkende og elever/ansatte, som har hver sin inngang, og må holdes relativt separert basert på bevegelses mønstre. Det legges også til rette for ankomst og varelevering via sjøveien, både for besøkende, elever/ansatte og varelevering. Da dykkersentret skal omfatte en oppstigningstank på min 18 meters høyde får sentret en kraftig vertikal. Sammen med trapp og heis utgjør denne kjernevertikalen i bygninget. I dykkersentret blir fukt en viktig faktor, da det er snakk om våte rom. Alle våte rom er lagt i underetasjen, mens tørre rom er lagt i 1. og 2. etasje slik at ventilasjon,luftfuktighet og spillvann kan behandles separat.

4 Snitt A-A Snitt B-B Snitt prinsipper I snittene ser vi igjen den kraftige vertikalen som dominerer bygget. Det største problemet er tidevann, og hvordan en skal forholde seg til lysinslipp med tanke på at vannstanden kan tildekke et eventuellt vindu. Jeg har valgt å slippe lys inn gjennom dekket. Slik kan besøkende til bygget samtidig oppnå en visuell kommunikasjon med aktiviteten i tankanlegget. Jeg har også legge inn små vinduer som normalt ikke vil bli tildekket av tidevann. Administrasjonen i 2.etg har også visuellt kommunikasjon med både publikumsdelen og undervisningsdelen i en åpen kontorløsning.

5 Fasade mot Sør-Øst Fasade mot Sør-Vest Fasade prinsipper I Trondheim er det lite meget varierende solforhold så det er vesentlig for utformingen av fasaden. Dette har ført til store sør-vest og sør-øst vendte glassfasader. Vendt denne veien virker det også inviterende for ankomst, og hjelper på orienteringen på denne måten. Da bæringen er basert på en betongkonstruksjon blir det da natulig å fremheve dette også i fasaden. For å fremheve hovedvertikalen får denne lik materialitet som underetasjen, samt en vertikal vindusrekke i trapperommet.

6 Aksiometri Perspektiver

7 Konstruksjon Dykkersentret konstrueres i betong. Dette mye pga. betongens holdbarhet i vann når den blir behandler for dette.. Mesteparten av bæringen tas i veggene som går gjennom planene, og der dette ikke er mulig føres kreftene ned i søyler. Betongveggene fungerer også som avstivere for bygget slik at noen ytterligere avstivning ikke blir nødvendig. Dekkene er hulldekker på hyllebjelker i betong. Yttervegsnitt 1:20 Knutepunkt Knutepunktsnitt 1:5

8 Detalj Interiør Rekkverket fra 2.etg ned til 1.etg. er en detalj verdt å ta nermere i syn, da dette er festet direkte i betongdekket. Interiør skal få frem byggets karakter samtidig som det skal være praktisk og behagelig å oppholde seg blandt. Da bygget består for det meste av betong vil dette være avgjørende elementet også innvendig. Rekkverk snitt 1:5 Betong behandlet med tanke på bruken vil være med på å fremheve dette. Polert betong kan se riktig pent ut, avhenging også av mieralet som er blandet i. Materialer Polert Betong tilsatt blått glass Ordinær ubehandlet betong Grov betong Grove fliser