FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep

Transkript

1 FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep Førsteamanuensis Geir K. Hansen Institutt for Byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU

2 Sykehuset Buskerud HF s arealer i Drammen sentrum er ikke hensiktsmessige, verken i forhold til dagens krav eller i forhold til fremtidige behov. Manglene er av både bygningsteknisk og funksjonell karakter, og tomten er dessuten meget trangbodd. En ombygning av eksisterende bygningsmasse vil være minst like kostbart som bygging av et helt nytt sykehus, og gi et sluttresultat som er langt mindre fleksibelt i forhold til fremtidige behov for areal og utforming. SB Rapport Unico

3 Helse Bergen sin bygningsmasse varierer fra gode og hensiktsmessige bygg til saneringsklare bygg som gir en lite optimal driftssituasjon og påfører foretaket store kostnader til vedlikehold Planlagt investering 2,8 mrd de neste 7 år. Arealutvikling i Helse Bergen HF, 2003

4 Kvaliteten på det ferdige bygde sykehus vil være knyttet til bygningsmassens evne til å oppta organisatoriske, produksjonsmessige og tekniske endringer... St. Olavs Hospital / Helsebygg Midt-Norge

5 Det er søkt å etablere et robust konsept som skal kunne oppta store endringer både i forberedelsesfasen, planleggingsfasen og driftsfasen. Konsept Nye Ahus

6 Noen kjente endringsbehov; justering av sengeområder, størrelse og kapasitet øke overvåkningskapasiteten øke kapasitet på poliklinikker øke kapasitet på dagkirurgi / operasjon øke kapasitet / endre repertoar på røntgen øke analysekapasitet og repertoar ved laboratoriene etablere spesialfunksjoner ta i bruk ny teknologi øke antall kontorplasser osv

7 ENDRINGER SKAPER ENDRINGER

8 Samsvar - kontekstavhengig organisering bygning teknologi Mulighetsrommet - løsning kontekstavhengig

9 Erfaringer viser at de fleste sykehus etter noen år ikke gir optimale forhold for drift på grunn av manglende evne til å tilpasse seg nye krav. Effektiviteten i et sykehus avtar raskt dersom det ikke kan ivareta; utvikling i behandlingsformer og organisering nytt medisinteknisk utstyr løpende reorganisering av driften løpende bygningsmessige tilpasninger

10 1 skreddersøm unisex Utfordringer: Hvordan planlegge for fleksible og robuste løsninger i sykehus som bygges? Hvordan håndtere eksisterende bygningsmasse slik at man får en best mulig produksjon?

11 1 Begrepsbruk og grep noen eksempler

12 Begrepsbruk - akademisk 1 Tilpasningsdyktighet defineres som kapasitet eller evne til å tilpasse seg senere endringer i bruken. Generalitet er evnen en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre egenskaper + Fleksibilitet er evnen en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper + Elastisitet er evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer = Tilpasningsdyktighet

13 1 Begrepsbruk - praksis I prosjektdokumentasjonen for sykehus vi har sett på, er det først og fremst fleksibilitetsbegrepet som blir brukt; Konseptuell fleksibilitet Strukturell fleksibilitet Teknisk fleksibilitet Funksjonell fleksibiliet Finansiell fleksibilitet Fysisk fleksibilitet Bygningsmessig fleksibilitet Organisatorisk / driftsmessig fleksibilitet osv

14 1 Ulike fleksibilitetsaspekter; Fleksibilitet knyttet til virksomheten Handler om virksomhetens evne til å tilpasse seg rammene, f.eks endringer i organisering, behandlingsformer, teknologi, kompetanse etc. Fleksibilitet knyttet til fysiske forhold Handler om de fysiske omgivelsenes evne til å møte nye krav, behov, oppgaver. Omhandler funksjonelle og teknologiske aspekter. Fleksibilitet knyttet til økonomiske forhold Handler om økonomiske/finansielle modeller og virkemidler for å møte sykehusets endringsbehov.

15 1 INSELSPITAL, BERN Intensivbehandlungs-, Notfall- und Operationszentrum INO Arealramme m 2 + arealreserve m mill Sfr. Deler av eksisterende sykehus saneres og gir plass for den nye INO enheten

16 1 levetid Team 1 prosesskonsept primærsystem Kostnadsramme 1 Team 2 organisasjonskonsept sekundærsystem Kostnadsramme 2 Team 3 driftskonsept 5-15 tertiærsystem Kostnadsramme 3 ORGANISASJONSUTVIKLING PLAN- / BYGGEPROSESS

17 1

18 1 Primærsystem Bygningskropp Bestemt av tomtens avgrensninger 2 av etasjene med ekstra stor høyde 2 tekniske etasjer Overkapasitet ifht programmert areal Konstruksjonssystem Søyle / dekkekonstruksjon betong Modul 8,4 x 8,4 m. Dekketykkelse 30 cm (generell høy nyttelast) Sjakter 3 vertikale kjerner i hjørnene av etasjeplanene Etasjeplaner Plane dekker Store åpne og generelle planer

19 Sekundærsystem Omhandler de tiltak som er nødvendige for å realisere organisasjonskonseptet; Organisering av avdelinger og avsnitt Planløsningsprinsipper Prinsipper og systemer for teknisk infrastruktur kommunikasjon / logistikk brann og sikkerhet belysning 1 Tertiærsystem Omfatter Tekniske installasjoner, elementer og komponenter Fast eller mobilt medisin-teknisk utstyr Romutforming med spesifiserte krav Innredning De ulike systemene skal være mest mulig uavhengig av hverandre på grunn av ulike levetider.

20 2 vertikale sjakter 8,4 m

21 2

22 2

23 2 Fremtidens fleksible sykehus Egenskaper og prinsipper (1) Struktur Utbyggingsmønster Teknisk grid Logistikk og kommunikasjon Arealenes utforming Bygningsdybde, etasjehøyde, dagslys Adkomst og tilgjengelighet Flat og lydtett himling Branntenking og inndeling Overdimensjonering Arealreserver Etasjehøyde Kapasitet konstruksjoner Kapasitet tekniske installasjoner

24 2 Fremtidens fleksible sykehus Egenskaper og prinsipper (2) Lagdeling, sonering og levetider Unngå avhengigheter mellom bygningsdeler/anlegg med ulik funksjonell, økonomisk, teknisk levetid Standardisering, målsamordning Standardisering romstørrelser/romformer, innredning, utstyr for mer effektiv bygging og enklere utskifting av elementer Mønster for endring Muligheter for vekst, dvs ved omrokkering, påbygg, tilbygg. Muligheter for reduksjon og underoppdeling som frigjør arealer for andre formål Se organisasjonsperspektivet i sammenheng med fysisk utforming i forhold til en bevissthet om hva som endres hvor ofte. Knytte kostnadskonsekvens for drift mot organisasjonsløsning, fysiske løsninger og byggekostnader

25 2 fremtidens ukjente muligheter.

26 NYE AHUS 2 Forprosjektet har en kompakt bygningsstruktur og tekniske løsninger som gir god fleksibilitet og muligheter med tanke på å møte fremtidige behov

27 2

28 2

29 2 Fleksibilitet, generalitet og utvidelser Løsningene legger til rette for høy grad av generalitet og fleksibilitet for å imøtekomme behov for fremtidige endringer. Generalitet; Standardisering av romstørrelser, tekniske løsninger og utstyr. Det er ikke innarbeidet reservekapasitet i de tekniske systemer for å møte framtidige behov som krever høyere ytelser. Det er lagt til rette for at de tekniske systemene kan utvides.

30 3 Fleksibilitet, generalitet og utvidelser Fleksibilitet; Funksjonsarealene er delt opp i klart avgrensede arealer rundt vertikale kommunikasjonslinjer Etasjehøydene gir mulighet for god tilgang i himlinger og gir plass for installasjon av nytt medisinteknisk utstyr. Tekniske anlegg er plassert i tekniske tårn som gir en sentral plassering av alle teknikkrelaterte funksjonsenheter på hver etasje. Alle horisontale tekniske hovedføringer har en enkel struktur og er lagt sentralt i bygningene. Hele anlegget har serviceadkomst til teknisk areal atskilt fra de somatiske arealene.

31 3 Sengebygningen sett fra forplassen Barnesenteret

32 3 ST. OLAVS HOSPITAL Kvaliteten på det ferdige bygde sykehus vil være knyttet til bygningsmassens evne til å oppta organisatoriske, produksjonsmessige og tekniske endringer... Total utbygging i sett fra øst

33 3 Byplanfleksibilitet Sykehusplanen sikrer vesentlige vekstmuligheter i planens ytre soner. Eventuelle større utvidelser (ca m2 arealreserve), nye sentre osv kan etableres med begrensede skade-virkninger for de øvrige sentrene.

34 3 Kvartalsvis fleksibilitet Innenfor hvert kvartal/område er det muligheter for påbygging av nye etasjer på definerte fløyer.

35 3

36 3 Strukturell fleksibilitet Fleksibilitet i bygningenes struktur slik at den kan konverteres til annen bruk enn opprinnelig planlagt. Strukturell fleksibilitet setter sterke krav til generalitet i løsningene av bæresystemer, sjakt- og heisplassering, bygningsbredder og føringsveier for tekniske installasjoner, samt standardisering av areal romkategorier. Generelle bygningskropper med modulære bæresystemer og et generelt distribusjonsnett for teknikk, varer og mennesker. Modulnett 7,2 x 7, 2 valgt, underdelt i moduler på 3,6 m. Rasjonell uavhengighet mellom bæresystem, tekniske føringssoner, funksjon, tverrgående trafikk og estetikk.

37 3

38 3 Organisatorisk fleksibilitet Rom for organisatoriske endringer. Kan føre til at funksjoner flyttes, vokser/minker, integreres etc Krever en strukturell modulering som tillater at funksjonelle elementer i bygningene kan omorganiseres uten at bygningens skjelett og overordnede logistiske organisering må endres. Tilgjengelighet universell utforming Bygninger, uteområde og andre anlegg utformes slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte.

39 3

40 4 drift og vedlikehold overlevering ombygging, utvikling produksjon kontrahering prosjektering forvaltning, drift og vedlikehold programmering idé / konseptutvikling riving eller ny bruk

41 4 Tidligfase Visjon og målsettinger. Hvilke problemer skal utbyggingen løse? Avklare indre og ytre rammer. Avklare arbeidsdeling sykehus i forhold til resten av behandlingskjeden Gjennomføringsstrategi Utarbeide program. Avklare avhengighetsforhold og nærhetsbehov. Fokuser på endring og tilpasningsdyktighet. Bruk av scenarioteknikker. Velge løsninger som fungerer i flere mulige scenarier

42 4 Konkretisering Kompetanse, integrering, helhet Avklare struktur, utbyggingsmønster, logistikk Robuste løsninger. Lagdeling og levetider Standardisering Fleksibilitet Tid / rom for utredning, utvikling, prosjektering Tidspunkt for låsing av løsninger. Åpne for nye krav, behov, ny teknologi etc Økonomiske rammer Investeringskostnader versus levetidskostnader

43 4 Drift / bruk Eksisterende bygg Muligheter og begrensinger mht fleksibilitet Dokumentasjonsgrunnlag og FDV systemer Facilities management, støttefunksjoner Økonomi til å gjøre de riktige tingene Vedlikeholdsplan Erfaringsoverføring

44 4 Endring / utvikling Nye krav og behov, endringshyppighet Type drivkrefter og konsekvenser bygg Strategi for endring unngå ad-hoc løsninger Ved endring minst mulig støy Eksisterende bygg i forhold til nybygg, påbygg, tilbygg Temperaturmåler, evaluering