SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utvikling psykisk helsevern

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 18/13 Bygningsmessig utvikling psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/ Arkiv: Innstilling 1. Styret fastholder tidligere vedtak om behovet for en snarlig permanent løsning for forbedring av de bygningsmessige forhold ved den akuttpsykiatriske enheten på Østmarka. 2. Styret mener at den beste løsning er å legge et nytt akuttbygg til Østmarka, da det kan benyttes til andre formål innenfor en samlet plan for utbygging og utvikling innen psykisk helsevern. 3. Styret opprettholder tidligere vedtak om at eventuelle merkostnader knyttet til finansiering av nytt akuttbygg skal dekkes av St. Olavs Hospital gjennom reduserte driftskostnader etter at nybygg er ferdigstilt.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Styresak 40/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern 2. Styresak 10/12 Konseptrapport - Generalplan utvikling av bygg i psykisk helsevern for voksne - kvalitetssikring av beregnet driftseffektivisering BAKGRUNN I styresak 40/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern (vedlegg 1) ble følgende vedtak fattet: 1. Styret mener det er behov for en snarlig permanent løsning for forbedring av de bygningsmessige forhold ved den akuttpsykiatriske enheten på Østmarka og ber administrerende direktør, i dialog med Helse Midt-Norge, finne fram til en finansiell løsning. Evet merkostnader knyttet til finansiering dekkes av St. Olavs Hospital gjennom reduserte driftskostnader etter at nybygg står ferdig. 2. Styret ber administrerende direktør kvalitetssikre at beregningene og dokumentasjonen knyttet til reduksjon i driftskostnader etter innflytting i nybygg vil tilfredsstille de krav vi kan forvente til slik dokumentasjon fra eier. 3. Styret ber administrerende direktør iverksette midlertidige bygningsmessige tiltak i psykiatrien som bedrer akutt-tilbudet til pasientene på Østmarka. I styresak 10/12 Konseptrapport - Generalplan utvikling av bygg i psykisk helsevern for voksne - kvalitetssikring av beregnet driftseffektivisering, ble følgende vedtak fattet: Styret for St. Olavs Hospital HF tar de framlagte vurderinger knyttet til kapitalkostnader og driftseffektiviseringer ved ny akuttpost på Østmarka til etterretning. Etter dette har det vært administrativ kontakt med Helse Midt-Norge RHF (HMN) i saken, men saken er ikke realitetsbehandlet i HMNs styre. I tiknytning til HMN`s styresak 17/13 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger, ble følgende tilleggspunkt tatt inn i vedtaket: Følgende oversendelsesforslag oversendes til administrasjonen: Styret viser til spørsmålene omkring videre prioritering for psykisk helsevern og ber administrasjonen komme tilbake med en fullstendig kostnadsanalyse omkring en eventuell utbygging på Østmarka eller ved St. Olav. Dette må også inneholde en driftsanalyse i forhold til dagens driftskostnader. Styret ber om at dette legges fram på junimøtet Dette ble gjort kjent for St. Olav i dialogmøte 26. april og det har dermed vært svært kort tid til saksbehandling av en omfattende sak. FAKTISKE OPPLYSNINGER Generalplan Bygningsmessig Utvikling Psykisk Helsevern for Voksne (2011) ble initiert av Styret for St. Olavs Hospital i sak 29/10 på bakgrunn av en orientering om den sterkt nedslitte og ufunksjonelle bygningsmassen innen store deler av Psykisk Helsevern. Den prekære situasjonen for de fire akuttpostene på Østmarka ble spesielt fremhevet. Mandatet for generalplanen spesifiserte at det skulle utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på Østmarka, Brøset og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på kort sikt skal i

3 størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen. Generalplanen, som ble fremlagt for Styret i sak 40/11 viser hvordan bygningsmassen i Divisjon Psykisk Helsevern kan utvikles i to faser: Utviklingsfase I omfatter den utbygging som er felles (har varig verdi) for vedtatt løsning med psykiatrisenter på Øya og alternativ løsning på Østmarka. Den kan gjennomføres uten at det taes stilling til om psykiatrisentervedtaket skal realiseres eller det fattes vedtak om å satse på en utbygging på Østmarka. Utviklingsfase II omfatter det som kan gjennomføres etter vedtak om byggestart av psykiatrisenter, alternativt på Østmarka. Beskrivelse av alternativene Alternativ A består av psykiatrisenter på Øya med akuttfunksjon og alderspsykiatrisk funksjon inkl. liaisonfunksjonen, avdeling for forskning og fagutvikling (AFFU), mens spesialfunksjonen og sikkerhetsavdeling legges til Østmarka Alternativ A1 Skiller seg fra alternativ A ved at alderspsykiatrien ikke tas inn i psykiatrisenteret, men forblir i Nevrosenteret Alternativ B Her fortsetter alderspsykiatrisk funksjon i Nevrosenteret på Øya og innbefatter liaisonfunksjonen og AFFU, mens det må bygges to bygg på Østmarka ett for akuttfunksjonen og ett for spesialfunksjonene. Ny sikkerhetsavdeling blir som for alternativ A. Utviklingsfase 1 består av ett nytt bygg på Østmarka for spesialfunksjonene, men som først kan benyttes til akuttfunksjonen. Alternativene omhandler kun St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helseverns funksjoner, og bygger på et revidert grunnlag for psykiatrisenteret utarbeidet i Universitetsfunksjonen skal integreres i et psykiatrisenter slik som for de somatiske sentra, men er kun inkludert i generalplanen med en prosentvis andel av arealet. Det forutsettes at det vil være mulig å utvide arealene for alderspsykiatrien i Nevrosenteret til det fremtidige sengebehov. I den videre framstillingen omtales ikke Tiller DPS og ny sikkerhetsavdeling nærmere, da det ikke er relevant for dette saksframleggets formål. Investeringskostnader (mill kr) Alt A Alt A1 m/alderspsyk i Nevro Alt B (Østmarka) m/alderspsyk i Nevro Nybygg spes/langtid Østmarka Psyksenter Øya inkl. 15% univ.funksjoner Nybygg akutt Østmarka 220 Sum investering bygg Utstyr Samlede investeringer Generalplanen for Psykisk Helsevern omfatter også flytting av sikkerhetsfunksjonene fra Brøset til Østmarka, ombygging Tiller og rehabilitering kontorer og poliklinikk Østmarka. Dette er som nevnt over ikke relevant i denne saken, men kalkulerte investeringskostnader tas med:

4 - Sikkerhetsbygg Østmarka Ombygging og rehab. Tiller 63 - Rehab Østmarka 35 Størrelsen på disse investeringer er uavhengig av alternativene nevnt ovenfor. Driftskostnader Til grunn for beregning av de driftsmessige konsekvenser er følgende premisser i 2013-priser lagt til grunn: Investeringsbeløp bygg: Planlagt antall m 2 til en gjennomsnittlig byggepris på kr /m 2. For bygg på Øya er m2-prisene høyere og inkluderer i tillegg til større grad av infrastruktur også løst utstyr og inventar. Investeringsbeløp utstyr: For Nidaros DPS,siste større utbygging innen PH, utgjorde utstyrskostnaden (prisfremskrevet til 2013-priser) kr/m2, som er lagt til grunn for utstyrskalkulasjonen for det som skal bygges på Østmarka. I alternativ B er bygg 2 på Østmarka identisk med bygg 1. Finansiering er forutsatt med 50 % egenkapital og 50 % lånefinansiering Rentesats: 6 % som serielån over 25 år. I dette inngår at rentekostnadene de første årene er høyere enn senere i låneperioden og motsatt for avdragene. I tabellen fremgår gjennomsnittlig rentebeløp pr år. Avskrivingstid for bygg 40 år Avskrivningstid for utstyr 15 år. Driftskostnader inkluderer FDV og årsverkskostnader: o Årsverkskostnadene er beregnet etter et gjennomsnitt på kr (inkl. sos.kostnader). Positiv omstillingseffekt utløses når drift flyttes fra gamle bygg til nye driftstilpassede arealer. Alle senger på én etasje gir større gevinst enn om det samme antall fordeles på flere etasjer. o For FDV beregnes avvik mellom drift i gammelt bygg og nytt bygg. I alle alternativene er det lavere FDV-kostnader i nye bygg i fht de fraflyttede gamle arealene på Østmarka. Evt flytting av Alderspsyk seksjon fra Nevrosenteret til Psykiatrisenter genererer derfor ingen endring i denne sammenlikningen. For alle alternativene er det anført en korrigering knyttet til Bygg 2105 på Østmarka, som er det bygget som skal rives og gi plass for det første bygget. Bygget har et sterkt tiltrengt vedlikeholdsbehov som måtte ha blitt utført om det ikke hadde blitt revet og bygget nytt. Kapitalisert alternativ investering (16,4 mkr) er lagt inn med negativt beløp (-1,0mkr). Driftskostnaden ved hvert av alternativene vises i nedstående tabell målt opp mot dagens kostnadsnivå.

5 Alt A Psyk.senter Akutt+Ald Alt A1 Psyk.senter med ald i Nevro Alt B Østmarka med akutt og spesialposter Alternativer 1 Investering bygg Investering utstyr Sum investering Avskrivningskostnader bygg Avskrivningskostnader utstyr Rentekostnader 6 % snitt i 25 år Bortfall nødv. Opprusting Bygg FDV kostnader Driftseffektivisering/Omstilling (bygg 1) Driftseffektivisering/Omstilling (bygg 2) SUM (4 10) Omstilling antall årsverk Som nevnt ovenfor er det lagt inn gjennomsnittlig årlig rentekostnad basert på 25 års serielån. Det første år i perioden vil renten i de tre alternativene være henholdsvis 13, 10 og 7 mill kr over snittbeløpet. En rentesats på 6 % Pa kan i dag virke høy. Et avvik fra dette nivået på 1 %-poeng, tilsvarer en endring i rente i de tre alternativene på henholdsvis 2,0, 1,6 og 1,2 mill kr målt mot gjennomsnittstallet. DRØFTING Generalplan for videreutvikling av bygningsmassen i psykisk helsevern for voksne (2011) viser at det kan reises et bygg på Østmarka som psykisk helsevern også trenger i framtida uavhengig av hvilket utbygningsalternativ som velges. Dette bygget er planlagt for spesialog langtidsfunksjonene, men vil kunne benyttes til akuttpostene, som har den mest prekære bygningsmessige situasjonen, inntil det er klart om psykiatrisenteret på Øya kan realiseres. Den bygningsmessige situasjonen for akuttfunksjonen på Østmarka, er slik at det er sterkt påkravet å få et nytt bygg. Alternativ A representerer fylkestingsvedtaket fra 1996 (sak 62/96) med et psykiatrisenter på Øya som samler akuttfunksjonen og alderspsykiatri i ett bygg. Vedtaket inkluderer også døgnplasser for en intermediærfunksjon. Siden den gang har utviklingen og organiseringen av psykisk helsevern gjort en intermediærfunksjon uaktuell. Dette er det justert for i revisjonen av planene for psykiatrisenteret i Alternativet inkluderer også vedtakets andre del om at spesialfunksjonene skal forbli på Østmarka. Vedtaket er senere stadfestet i flere styrespaker bl.a. sak 36/07, som har omhandlet utsettelse av bygging av psykiatrisenteret. Et psykiatrisenter vil fullføre utbyggingen av det nye universitetssykehuset på Øya. Geografisk samling av viktige deler av psykiatrien og somatikken legger til rette for økt samhandling både omkring behandling og forskning. På den ene side er det faglig enighet om at akuttpsykiatri nær somatisk er bra, kanskje særlig for forskningen, men det vil

6 bl.a.også gjøre det lettere å håndtere samtidig akutt rus og somatiske tilstander. På den annen side vil det gjøre det nære samarbeidet med spesialfunksjonene på Østmarka vanskeligere. Akuttpostene er avhengig av spesial-/langtidspostene både for å frigjøre plasser for å kunne ivareta øyeblikkelig-hjelp plikten og for viderebehandling av de alvorligst syke som trenger fortsatt behandling i lukket post, og dermed ikke kan behandles i DPS. Større geografisk avstand vil gjøre det vanskeligere å få til sømløse pasientforløp mellom akutt- og spesial- /langtidspostene og opprettholde den felles kultur dette forutsetter. Alderspsykiatrisk seksjon flyttet til Nevrosenteret i Nærhet til geriatrien har gitt svært positive synergieffekter. Flytting til et psykiatrisenter vil gi tilstrekkelig areal til det antall plasser alderspsykiatrien trenger for å møte den sterke økningen i antall eldre fram mot 2030, samtidig som det tette og gode samarbeidet med geriatrien kan opprettholdes. Flytting til et nytt bygg vil også gi en lenge etterlengtet samlokalisering med liaisonfunksjonen. Bygging på Øya krever de største investeringene. Merkostnadene er først og fremst knyttet til integrering av psykiatrisenteret i senterstrukturen som bl a stiller krav til tekniske installasjoner og logistikk. I tillegg må det bygges kontorer til alle funksjonene. Ved utbygging på Østmarka kan i stor grad eksisterende kontorer benyttes med noe rehabilitering. Alternativ A er beregnet til å koste henholdsvis 170 mill kr. mer enn alternativ A med alderspsykiatri i Nevrosenteret og 404 mill kr. mer en alternativ B, jfr. tabell ovenfor. Alternativ A med alderspsykiatrien i Nevrosenteret kan være en god løsning for alderspsykiatrien forutsatt tilstrekkelig og tilrettelagt areal og inkludering av liaisonfunksjonen, jfr. begrunnelsen over. En slik løsning betyr at det kun blir akuttfunksjonen igjen i psykiatrisenteret. Det kan bli en vanskelig organisatorisk løsning for psykisk helsevern der akuttfunksjonen i for stor grad blir isolert fra de øvrige funksjoner. Velger man å bygge akuttdelen av psykiatrisenteret først, må også spesialpoliklinikkene som organisatorisk ligger i akuttseksjonen i dag flyttes. Dette er enheter som driver mye forskning og til dels har overlappende behandlingspersonell med akutt. Kan man tilrettelegge for at alderspsykiatrisk seksjon kan huses i Nevrosenteret innenfor senterets nåværende arealramme, kan det bety en betydelig kostnadsreduksjon. Eventuelle kostnader knyttet til økt areal/ ombygninger på Nevrosenteret er verken beregnet eller inkludert. Alternativ B er forskjellig fra alternativ A ved at akuttfunksjonen blir på Østmarka. Dette innebærer en geografisk samling for akutt- og spesial-/langtidsfunksjonene. Som beskrevet ovenfor under alternativ A, vurderes nærhet som viktig i det tette samarbeidet disse to funksjonene må ha. Alderspsykiatrien blir på Øya, hvilket et samlet fagmiljø vurderer som den beste løsning. De to nye byggene i alternativ B forutsetter en etappevis utbygging, der det første bygget er det samme som i Generalplanens Utviklingsfase 1 er beskrevet som felles for begge alternativer. Velges Alternativ B som permanent løsning, kan akuttfunksjonen forbli i bygget, mens bygg nr. 2 bygges for spesial-/langtidsfunksjonene. Det må imidlertid framskaffes alternative driftslokaler i byggeperioden for det første bygget, da det er tomten for den bygningen (bygg 2105) som huser akuttpost 3 og 4 i dag som planlegges benyttet. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Det samlede investeringsbehov er svært forskjellig i de tre alternativene, og alternativ B med utbygging av akutt- og spesialposter på Østmarka innebærer den desidert laveste investering. Dermed blir også avskrivninger og rentekostnader lavere i dette alternativet. Driftskostnadene målt mot dagens kostnadsnivå, er også lavest i alternativ B og er beregnet å

7 bli 5,4 mill kr lavere enn dagens kostnadsnivå. Driftskostnadene i alternativ A og A1 er beregnet å bli henholdsvis 29,2 og 22,5 mill kr høyere enn dagens nivå. KONKLUSJON Styret har tidligere vedtatt at det haster med å få realisert et nytt akutt bygg. Utredningen viser at bygging av dette på Østmarka er det gunstigste alternativet. Byggefase 2 omfatter den videre utbygging enten på Østmarka eller på Øya. Utredningen viser at psykiatrisenter på Øya blir den dyreste løsning, både investerings- og driftsmessig. Disse merkostnader må, når saken skal realitetsbehandles, vurderes opp mot de fordeler en fullføring av det integrerte universitetssykehus vil medføre.