Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP
|
|
- Sigrun Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP s Faglig refleksjonsnotat om SKUP og Fordypningsprosjektet i perioden Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag og Utdanningsetaten i Oslo ved DKS-sekretariatet no Av Hilde Madsø Jacobsen, prosjektleder og veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag
2
3 Innhold Om prosjektet... 5 Et refleksjonsnotat med oppsummeringer og funn fra arbeidet med prosjektet... 5 Skoleutvikling gjennom DKS 2011 og 2011/ Seks år med Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken ( ) Utfordringer og suksesskriterier... 8 Hva kunst, kultur og kreativitet gir Fordypningsprosjekt i Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken en pilot Erfaringer gjort gjennom piloten SKUP i fremtiden våre anbefalinger Litteraturliste Høgskolen i Oslo og Akershus
4
5 Om prosjektet Siden 2006 har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, tidligere Høgskolen i Oslo), Institutt for estetiske fag vært faglig ansvarlig for prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (SKUP). Prosjektet eies av Utdanningsetaten i Oslo og driftes av Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune. Skoleutvikling gjennom DKS er basert på skolenes egne kunst- og kulturprosjekter. Skolen søker om midler fra Den kulturelle skolesekken (DKS) i Oslo for å gjennomføre kunst og kulturprosjekter i samarbeid med en profesjonell kunstner/aktør eller institusjon fra kunst- og kulturfeltet. I prosjektene setter skolene seg som mål å oppnå endring i praksis ved egen skole. Skolene er selv ansvarlig for å konstruere sitt eget prosjekt fra idé, planlegging og gjennomføring til dokumentasjon og evaluering. Prosjektet skal rettes mot en definert målsetting som skolen ønsker å oppnå gjennom prosjektet. Skolen kartlegger ulike utfordringer ved egen skole og formulerer ut ifra dette hvilke skoleutviklingsmål prosjektet skal ha, og hvilke kunstnere de ønsker å samarbeide med. Underveis i prosjektet får skolen veiledning fra Institutt for estetiske fag (HiOA). Målet med SKUP er å innlemme kunst og kultur i skolens læringsarbeid. Gjennom dette søkes det å oppnå at DKS i større grad integreres i arbeidet med å utvikle elevenes helhetlige kompetanse. I tillegg arbeides det mot at tilbudene i DKS blir en bidragsyter inn i skolens arbeid med fagene. Et refleksjonsnotat med oppsummeringer og funn fra arbeidet med prosjektet Dette notatet er en oppsummering av prosjektperioden på 1 ½ år fra januar 2011 til juni I løpet av perioden ble prosjektets tidsforløp forandret fra å følge kalenderåret (januar til desember) til å følge skoleåret (august til juni), for å lette skolenes planlegging og arbeid med prosjektene. I perioden er det dermed blitt gjennomført to prosjekter med til sammen 12 involverte skoler. I tillegg har HiOA og Utdanningsetaten fra og med september 2011 gjennomført et fordypningsprosjekt ved to av skolene i prosjektet. Fordypningsprosjektet ble finansiert ved hjelp av «Teaching Artist»-midler fra Kulturløftet II, og ga oss muligheten til å utforske og prøve ut et utvidet samarbeid mellom skoler og kunstnere i en pilot. Notatet tar for seg funn og refleksjoner høgskolen har gjort i prosjektet i løpet prosjektperioden fra januar 2011 til juni 2012, men trekker også på erfaringer fra hele SKUP sin eksistens tilbake til Disse erfaringene har blant annet vært viktige i utformingen av fordypningsprosjektet, men også i forbindelse med endringer i rammene på prosjektet, som for eksempel forandring av tidsplan for gjennomføring for skolene. Høgskolen i Oslo og Akershus
6 Skoleutvikling gjennom DKS 2011 og 2011/12 Oppsummering I løpet av perioden har disse skolene vært med i prosjektet: Linderud skole, Skullerud skole, Nøklevann skole, Kastellet skole, Ullevål skole, Bekkelaget skole, Ekeberg skole, Bjørnsletta skole, Disen skole, Høybråten skole, Rosenholm skole og Majorstua skole. Perioden har vært hektisk da vi har gjennomført to runder med skoleprosjekter, samt fordypningsprosjekt ved to av skolene. Høsten 2011 ble, som nevnt, rammene for SKUP endret. Dette ble gjort for å legge bedre til rette for at skolene skulle kunne bruke mer tid på planlegging av sine prosjekter. En skole begynner alltid å planlegge det neste skoleåret god tid i forveien. Dermed var tanken at det ville være lettere for skolene å bruke tid på å planlegge prosjektet bedre dersom de ble tatt opp i SKUP på forsommeren, og kunne legge planer for formål med prosjektet og gjennomføring i løpet av høsten. Fra og med høsten 2011 fulgte derfor SKUP gangen i skoleåret. Endring av tidsplanen har vært et konstruktivt tiltak som har gagnet skolene, og som har bidratt til at prosjektene ved hver enkelt skole blir bedre planlagt og dermed bedre integrert i skolehverdagen. Flere skoler legger skoleutviklingsprosjektene sine inn i skolens øvrige planer, knytter prosjektet an til kompetansemål og legger arbeidet inn i fagplaner og kobler det med andre prosjekter eller satsninger som LUS, Olweus, Vurdering for læring, Individuelle opplæringsplaner o.l. Vi har i SKUP jobbet mye med forankring av prosjektene på hver enkelt skole som deltar. Ett av tiltakene vi har innført i løpet av de siste årene har vært felles skolesamling for personalet ved hver enkelt skole. Samlingene foregår i skolens samrådingstid (SR-tid). På disse samlingene har vi informert hele personalet, samt at vi har satt i gang diskusjoner i personalet i forbindelse med nytteverdien og læringspotensialet som ligger i å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt ved deres skole. Det er særlig to av erfaringene vi har gjort oss gjennom dette tiltaket vi ønsker å trekke frem. Det ene er at fellesamlinger er blitt positivt mottatt av lærerne. De vet ofte ikke så mye om prosjektet fra før av, og de blir glade for å få mer informasjon, samt anledning til å ha en faglig diskusjon med Høgskolen i Oslo og Akershus
7 hverandre. Det er påfallende at vi ved så mange av skolene vi besøker, opplever at den faglige debatten om pedagogikk og læring ikke er tilstede, og at det blant lærerne oppleves som kjærkomment å få anledning til å snakke om det. En annen erfaring var at det er en utfordring å få ledelsen til å sette av tid til fellessamlingene. Som i så mange andre tilfeller, er det vanskelig å forplikte en skole til å sette av tid til kunst- og kulturrelaterte aktiviteter, dersom andre ting trykker på. Selv ved skoler vi opplever som dedikerte til prosjektet, kan det sitte langt inne å sette av tid til en slik felles skolesamling. SKUP og skolenes satsning på kunst og kultur som metode for læring, og satsning på kunst og kultur i det hele tatt, står alltid i fare for å bli nedprioritert som et resultat av det presset skolen og lærere blir utsatt for. En skole er strengt tidsstyrt, og omorganisering av tid og rom som kreative prosjekter ofte trenger, stjeler av dyrebar tid og pressede krefter. Fordypningsprosjektet Fordypningsprosjektet som ble gjennomført fra september 2011 til juni 2012 foregikk ved to utvalgte skoler; Ekeberg og Linderud skole. Prosjektet var en pilot som hadde til hensikt å utforske hva et utvidet samarbeid med kunstner kunne tilføre skolen og prosjektet. Begge skolene ble tildelt ekstra midler til et mer omfattende samarbeid med kunstnere, og høgskolen fikk ekstra midler til oppfølging av de to skolene og det samarbeidet de inngikk med kunstner. Pilotprosjektet viste oss at et utvidet samarbeid med kunstner kan gi kompetanseheving både hos lærere og elever, og det gir nye metoder til læringsarbeidet. I tillegg representerer en kunstner en helt annen måte å tenke på, og kan tilføre skolen et annet blikk på seg selv, en ny måte å tenke prosjekter på, høy kvalitet i kunst- og kulturprosjekter, andre arenaer for læring m.m. Veilederen fra høgskolen som fulgte prosjektet, viste seg imidlertid å ha en viktig funksjon som «megler» mellom skolen og kunstneren. Vi kommer nærmere inn på funnene i fordypningsprosjektet senere i notatet. Empirien som ble samlet inn gjennom prosjektet, er også blitt analysert og kommentert i en egen fagrapport skrevet av førsteamanuensis Ingvild Digranes ved Institutt for estetiske fag. Gullsekken til Linderud skole 2011/12 var også et spesielt år for en av skolene i SKUP-prosjektet. Linderud skole hadde deltatt i prosjektet i fem år og stadig utviklet tenkningen sin rundt bruk av kunst og kultur på skolen. I 2011/12 ble skolen belønnet med Gullsekken for sitt arbeid med kunst og kultur. Dette har skolen oppnådd fordi de har jobbet bevisst med kunst, kultur og kreativitet i sitt læringsarbeid i mange år. Skolen har jobbet med å koble kunst og kultur til skolens øvrige læringsarbeid, de har knyttet sitt skoleutviklingsprosjekt opp mot kompetansemål og læringsmål. De har involvert hele personalet og de fleste trinn i sitt arbeid og de har innlemmet prosjektet i den faglige diskursen på skolen. Dette har de fått til fordi de har en klar og tydelig ledelse som har gitt dem rom og legitimering. Kunst og kultur som en del av læringsarbeidet har blitt et kjennetegn ved skolen. Linderud skole har jobbet med dette blant annet fordi de er en skole med en stor andel flerspråklige elever. Dette gir utfordringer med tanke på læringsarbeidet som ikke kan løses med tradisjonelle læringsmetoder. Skolen er nødt til å benytte seg av et mangfold av metodiske innfallsvinkler til læring, og har valgt å jobbe mye med kunst, kultur og kreativitet
8 Seks år med Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken ( ) Utfordringer og suksesskriterier SKUP har eksistert i seks år. Og det er blitt gjennomført 75 prosjekter ved 39 skoler. Prosjektet ble startet opp i januar 2006 av May-Britt Rønning ved Utdanningsetaten i Oslo og Liv Klakegg Dahlin ved Avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo (nåværende Institutt for estetiske fag, HiOA). Sara Birgitte Øfsti fra høgskolen har vært veileder og medvirkende i prosjektet fra og med oppstarten. Andre medvirkende fra høgskolen har vært Nina Vestby, Unni Gjertsen og Anne Vinæs og Veslemøy Hollekim Skånlund. Teamet som har drevet SKUP består av Anne Elisabeth Sæther (UDE), Hilde Madsø Jacobsen, Kristine Haugland, Kari Saasen Strand, Sara Birgitte Øfsti og Ingvild Digranes (Institutt for estetiske fag, HiOA). I løpet av de seks årene SKUP har eksistert har forståelsen for hva det innebærer å jobbe med kunst og kultur i skoleutvikling og som metode for læring, økt hos skolene. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at mange av skolene har deltatt i prosjektet flere ganger, samtidig er det et økt fokus på nytte- og bruksverdien av DKS og kunst og kultur i skolen i samfunnsdebatten/skoledebatten, blant annet i forbindelse med forskningen professor Anne Bamford har gjort i Norge (Bamford, 2011). I arbeidet med SKUP har høgskolen i samarbeid med de deltagende skolene, formulert et sett med suksesskriterier basert på erfaringene skolene selv har gjort. Disse samsvarer i stor grad med suksesskriterier identifisert i andre skoleutviklingsprosjekter. Suksesskriteriene angir hva som skal til for at kunstprosjektet skal bidra til skoleutvikling ved egen skole. Disse handler om forankring av prosjektet på skolen, langsiktig planlegging, involvert ledelse, overordnet målsetting for prosjektet, dyktige fagfolk, elevmedvirkning, motiverte aktører, tid og rom til gjennomføring. Å sørge for at suksesskriteriene identifiseres og oppfylles ved hver enkelt skole, er imidlertid en av prosjektets store utfordringer, og har blant annet vært bakgrunn for at vi ønsket å sette i gang et fordypningsprosjekt, slik at vi kunne gi oss selv anledning til å studere prosessen ved skolene nøyere. I det følgende ser vi litt nærmere på noen av suksesskriteriene, og erfaringene vi har gjort oss i tilknytning til disse. Involvert ledelse Skolene mangler ofte en involvert ledelse, til tross for at SKUP gjennom kontrakter og andre typer strukturer har strammet inn rammeverket for å forplikte ledelsen ved skolene til sitt skoleutviklingsprosjekt. Skoler og lærere ligger under for et enormt press, både når det gjelder tidsbruk og krav om læringsog kompetansemål, noe som medfører at arbeid med kreativitet, kunst og kultur eller alternative læringsmetoder ikke er lett å prioritere. SKUP bidrar med et utenfra-perspektiv og forsøker å hjelpe skolene med å se mer overordnet på skolens virksomhet, og å hjelpe skolen med å se hvordan prosjektet kan brukes som en annen type arena for læring. Men ikke som et tilskudd til alt det andre skolen jobber med, snarere som et annet alternativ, der andre innfallsvinkler og metoder til læring benyttes. Det er imidlertid ikke lett å overskue endring og fornying av arbeidsmetoder og måter, når man til enhver tid jobber på grensen av sin arbeidskapasitet, slik det ofte oppleves blant dem som jobber i skolen. Høgskolen i Oslo og Akershus
9 Langsiktighet, planlegging og motiverte aktører De skolene som har deltatt over flere år, kan generelt vise til bedre resultater hva skoleutvikling angår, enn dem som bare er inne i ett år. Vi har imidlertid også eksempler på skoler som har deltatt i flere år, som ikke har oppnådd en større effekt enn selve gjennomføringen av prosjektet. Vi jobber målrettet for at skolene som tas opp i vårt prosjekt, ikke deltar kun for å få økonomisk støtte til gjennomføring av kunst- og kulturprosjekter de ønsker å gjennomføre. Det kan selvfølgelig være positivt i seg selv, både for elever og lærere, og et samarbeid med en profesjonell kunstner kan isolert sett gi en god læringseffekt. Langtidsvirkning eller bidrag til varig endring ved skolen kan man imidlertid ikke snakke om ved disse skolene. Og det er nettopp denne langtidsvirkningen vi er ute etter. Vi tilrettelegger for at skolen gjennom sitt kunstprosjekt og samarbeid med kunstner kan endre den måten de jobber med læring på. Derfor er langsiktig planlegging ett suksesskriterium i prosjektet, og langsiktig planlegging innebærer at skolen innlemmer prosjektet som en del av sin praksis, bruker det som alternativ arena for læring og legger det inn i timeplanen istedenfor, og ikke i tillegg til, alt annet. Dette forutsetter en involvert ledelse og flere motiverte aktører. Lærere og andre motiverte aktører involvert i prosjektet må selv føle eierskap og motivasjon. Aktører som føler seg ufrivillig trukket inn i prosjektet og som synes at det stjeler av arbeidstiden istedenfor å gagne, virker negativt inn på prosjektet, læringspotensialet og overføringsverdien. Fra SKUP-prosjekt ved Ekeberg skole Samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturaktører Samarbeid med kunstner er en helt sentral del av SKUP. Kunstner og kunstprosjekt skal velges ut ifra den overordnede målsetting og hypotese skolen har formulert for prosjektet. Å få skolene til å jobbe i den rekkefølgen, har imidlertid vært en stor utfordring for prosjektet. I mange tilfeller velger skolene kunstner ut ifra hva de trenger med tanke på produktet prosjektet skal lede til. Det vil si at de planlegger prosjektet nesten helt ferdig og deretter leier de inn en kunstner som skal gjøre en helt konkret og avgrenset oppgave. Nytteverdien skolen får av samarbeidet med kunstneren, blir da ganske begrenset. SKUP oppfordrer skolene til å tenke annerledes omkring samarbeidet med kunstner. Kunstneren skal innlemmes i utforming av prosjektet, i formulering av utviklingsområde og i fokus på elever og læringsarbeid. SKUP jobber også for at skolene kan se hvordan de kan få kompetanseheving blant lærerne ut av samarbeidet med kunstner. I de tilfellene der skolene for alvor prøver å velge kunstner ut ifra overordnet målsetting, og går inn i et mer omfattende samarbeid med kunstner, erfarer de at de kan få uvurderlig hjelp i forhold til utforming av prosjektet. En kunstner ser ofte mange muligheter som lærerne ikke ville tenkt på, også når det gjelder utforming av prosjekter som skal sikre læring og inkludering av elever. Skolen tar i bruk kunstnerens kreative kompetanse i utformingen av prosjektet
10 Vi har flere gode eksempler i SKUP på vellykkede samarbeid med kunstner, der kunstneren har vært medvirkende i utformingen av prosjektet. Særlig kan vi nevne Slemdal skole «Gutter danser» 2006 og «Digitalt bilde» 2007, Kjelsås skole, utsmykkingen av gangen «Mosaikk» 2007 og Gamlebyen Gateway to Europe I tillegg til Linderud skole og Ekeberg skole som deltok i fordypningsprosjektet. Betegnende for disse prosjektene er at kunstneren fikk en sentral rolle i forhold til elevene. Kunstnerne fikk være med å planlegge prosjektet og bidro inn i vurderingen av hva som ville gi elevene utbytte av prosjektet. (Rapporter fra alle skolene kan lastes ned her: no/pub/oslo/main/?cid=7629#oslo) Dette aktualiserer et av de tidligste identifiserte suksesskriteriene i SKUP: Bruk av kompetente kunstnere ; hvilke egenskaper er den kompetente kunstner i besittelse av? Bevissthet rundt verdien av kunstnerens faglig kompetanse, både den kunstfaglige og didaktiske, er avgjørende. Kunstnerens metodebevissthet og formale kompetanse er det som får elevene med i en estetisk skapende prosess og som får dem til å erfare mestring, læring og seg selv som en del av et større hele. Sagt på en annen måte; en dyktig og erfaren kunstner med pedagogiske evner, kan bidra til å hjelpe elever med å finne sitt talent og sitt uttrykk, kan hjelpe dem med å se helheten i en prosess, og deres egen funksjon i denne. Kunstneren kommer inn og kjenner hverken elevene eller læreren, dermed stiller alle med blanke ark. Og i mange tilfeller får dette elevene til å yte mye mer enn det både læreren og de selv trodde var mulig. Det er imidlertid helt avgjørende at skolen velger en dyktig kunstner, som kan samarbeide med elever og lærere. Om en skole velger et «upassende» kunstprosjekt og en kunstner som ikke kan samarbeide med lærerne, eller som setter noen elever utenfor, eller får dem til å føle seg dårlige, virker imidlertid samarbeidet helt motsatt enn tenkt, og elevenes forhold til kunst- og kulturfag kan ødelegges for alltid. (Bamford, 2006) En skole bør sikre seg en kunstner som kan jobbe med elever og som er opptatt av å inkludere dem og få dem til å prestere ut ifra sine egne evner og motivasjoner. I tillegg bør kunstneren se potensialet i samarbeidet med skolen og de enkelte lærerne. I slike tilfeller ser vi hvordan to profesjoner jobber sammen og utfyller hverandre i prosjektet. Den dyktige og motiverte læreren De lærerne vi har møtt i perioden fra 2006 har vært svært motiverte lærere som brenner for sine enkelte fag, vel så mye som for koblingen til DKS og kunst og kultur. Den dyktige og motiverte læreren er helt avgjørende for kvaliteten på prosjektene i SKUP og hvordan prosjektet skal forankres på skolen. I tillegg er vi i dette prosjektet helt avhengig av at lærerne oppfatter sitt samarbeid med kunstneren som en positiv drivkraft og noe de kan bygge videre på. Læreren er den som erfarer den gunstige virkningen prosjektet har på læringsarbeidet, og som sitter på fremgangsmåten, læringen og kunnskap om forbedringspotensialet. Elevmedvirkning Elevmedvirkning er avgjørende for erfaringsbasert læring og er et helt sentralt element i SKUPprosjektene. Bevissthet, diskusjon og målrettethet rundt elevmedvirkning er imidlertid elementer som har dukket opp i løpet av de siste årene i SKUP. Det er svært viktig at lærere og kunstnere fastsetter rammene for elevmedvirkning i prosjektet. Hva skal denne gå ut på? Hvor langt skal den strekke seg? Hva er hensikten med den? Elevene må også igjennom elevmedvirkning få muligheten til å være med å skape noe som har kvalitet. En involvert kunstner må for eksempel kunne forvente kvalitet og arbeidsinnsats fra elever. Men her kan det oppstå utfordringer i forhold til det formulerte utviklingsmålet og hva som er tanken bak elevmedvirkningen i prosjektet. Dette er det viktig å bevisstgjøre skolen på, og rollefordeling mellom kunstner og lærere kan være et viktig element her, men også planlegging av prosjektet og planene bak elevenes medvirkning i utforming og gjennomføring av prosjektet. Høgskolen i Oslo og Akershus
11 Hva kunst, kultur og kreativitet gir Arbeid med kunst- og kulturfagene og bruk av kreative metoder gir effektiv læring, som ofte oppstår fordi eleven selv erfarer og forstår hvordan noe henger sammen. Dette baserer vi på våre egne erfaringer i SKUP samt at det er påvist gjennom evalueringer og forskningsarbeid. I svært mange av de evalueringene som er gjort av DKS, blir det påpekt at systematisk og langvarig samarbeid mellom lærer og kunstner er en av faktorene som fører til gode prosjekter (Digranes, 2010). Prosjekter der lærer og elever er med i planleggingen av innhold og gjennomføring gjennom hele prosessen, og sammen med kunstner legger en plan om videreføringen av prosjektet eller etterarbeid, blir husket lenger. Altså viser det seg at elevene lærer mer og husker bedre i prosjekter der de selv kan sette ord på hva de lærte og hvorfor dette er viktig for dem i senere liv. (Digranes 2010). Nå nylig i EU-prosjektet DICE Drama Improves Lisbon Key Competences i Education, er det blitt påvist at undervisning i drama og teater har en positiv innvirkning på elevers utvikling av ferdigheter (DICE 2010). Kunst og kreativitet kan altså brukes til å oppnå læring, ikke bare innenfor de estetiske fagene, men innenfor ethvert fag kan man benytte kunstneriske og kreative innfallsvinkler og metoder. Et kunstprosjekt i samarbeid med profesjonelle kunstnere gir mangfoldige muligheter som ikke så lett kan etableres på andre arenaer: Et kunstprosjekt gir muligheter for ulike oppgaver og funksjoner der alle elevene kan delta og gjøre oppgaver som er lystbetonte. I et kunstprosjekt jobber prosjektteamet mot et felles mål/produkt. Det å jobbe i et team der dine oppgaver er avgjørende for det endelige resultatet, gir ansvarsfølelse og forståelse av helhet. I kunsten er det ofte et poeng å bryte med normer om hva som er riktig og pent osv, og dette åpner for helt andre uttrykksmåter og muligheter for å bevege seg utenfor etablerte mønstre. Med en dyktig kunstner kan kunstprosjekter gi elever nye muligheter for utfoldelse og øke lysten på deltagelse og prestasjon for flere. Samarbeid med kunstner fører i mange tilfeller til at elever og lærere yter mer enn de ellers ville gjort. Noe av det kan tilskrives at det kommer inn en samarbeidspartner utenfra som forventer noe mer eller noe annet av elevene, og da yter de mer. I de fleste tilfeller skal resultatet av prosjektet vises frem for andre (foreldre, venner m.fl.), og da øker betydningen av hver enkelt elevs innsats, samtidig er de del av et felles hele og står ansvarlig overfor hverandre. Utarbeiding av kunst i form av forestillinger, film, kunstverk, litteratur etc. gir erfaringsbasert læring. Elevene beveger seg fra praksis til teori. Dvs. læring oppstår som et resultat av en ahaopplevelse (Bamford, 2006). Eleven forstår hva som skal til for at et prosjekt skal lykkes. Kunst- og kulturprosjekter gir mulighet for mestring utenfor det som er de ordinære arenaene på en skole. At elever som ikke vanligvis føler mestring i skolehverdagen får oppleve det, gir helt nye muligheter for disse elevene. Den nyoppdagede mestringsfølelsen har overføringsverdi til andre områder, både faglige og sosiale. (ibid.) Fra SKUP-prosjekt ved Linderud skole
12 Fordypningsprosjekt i Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken en pilot Fordypningsprosjektet som ble gjennomført fra og med høsten 2011, ble lagt opp som en pilot ved to skoler - Linderud og Ekeberg skole. Formålet var å videreutvikle SKUP. Fordypningsprosjektet ble gjennomført med finansiering fra Utdanningsdirektoratet gjennom Kulturløftet II. Målet var å styrke samarbeid mellom skole og profesjonell kunstner/kreativ aktør. En styrking innebar å utarbeide bedre og tydeligere rammer for denne typen samarbeid. Skolene som deltok i prosjektet, ønsket å utvikle nye metoder for læring gjennom kunst og kultur. Piloten skulle gi oss et bedre grunnlag for å kunne undersøke effekten av kunst/kultur/kreativitet som metodisk tilnærming til læring, samt følge en profesjonell kunstners perspektiv på en skoleutviklingsprosess og finne ut hvorvidt dette styrker læring både hos elever, lærere og påvirker skolens organisasjonskultur. Piloten er blitt dokumentert gjennom loggføring, evalueringssamtaler med kunstnere og prosjektgrupper på skolene og Questback som ble sendt ut til elever, lærere og ledelse ved de to skolene. De som har jobbet med prosjektet ved Institutt for estetiske fag, er høgskolelektor Kari Saasen Strand og prosjektleder Hilde Madsø Jacobsen. Anne Elisabeth Sæther har vært ansvarlig for prosjektet ved Utdanningsetaten i Oslo. Institutt for estetiske fag sine ansvarsområder i piloten Høgskolen hadde ansvar for planlegging og utvikling av fordypningsprosjektet i samarbeid med Utdanningsetaten, samt oppfølging av og samarbeid med de to skolene og samarbeidet med profesjonell kunstner/kreativ aktør. Høgskolen skulle sørge for veiledning og oppfølging av skolene i forbindelse med valg av kunstner og oppstart av samarbeid med kunstner, og i forbindelse med innholdet og utformingen av prosjektet. Høgskolen hadde også ansvar for oppfølgingen av kunstnerne og å sikre at vedkommende kjente til målsetting for og innhold i prosjektet og hva som ville bli forventet av dem både som utøvende kunstner og som medvirkende inn i planleggingen av prosjektet på skolen. Dokumentasjon og gjennomføring av evaluering av prosjektet var en viktig side av prosjektet som høgskolen også hadde ansvaret for. Om aktørene i piloten Ekeberg skole og Linderud skole ble valgt ut som fordypningsskoler ut ifra en helhetsvurdering, blant annet basert på at de hadde deltatt i SKUP i flere år, og ved at de hadde utmerket seg ved å jobbe godt med sine skoleutviklingsprosjekter. I tillegg hadde begge disse skolene jobbet spesielt med kunst og kultur i læringsarbeidet uavhengig av deltagelsen i Skoleutviklingsprosjektet. Ekeberg skole hadde et samarbeid med billedkunstner Torun Katarina Linge. Veileder fra Institutt for estetiske fag var Hilde Madsø Jacobsen. Linderud skole hadde et samarbeid med dramapedagog Siri Beathe Fossum. Veileder fra Institutt for estetiske fag var Kari Saasen Strand. Kunstnerens rolle på skolene skulle være en kombinasjon av utøvende kunstner i prosjektet, samt å bidra inn i planleggingen av prosjektet. I forbindelse med planleggingen skulle kunstneren representere et blikk utenfra, og skulle medvirke inn i planleggingen rundt hvordan skoleutviklingsprosjektet kunne få innvirkningen på skoleutviklingen ved de to skolene. Høgskolen i Oslo og Akershus
13 Erfaringer gjort gjennom piloten Gjennom piloten har vi erfart at et mer omfattende samarbeid mellom kunstner og skole har en svært positiv innvirkning på skolens utbytte av prosjektet. Det gjelder både elevenes læringsutbytte, muligheten for å gi lærerne kompetanseheving, øke metodetilfanget og når det gjelder forankring av skoleutviklingsprosjektet på skolen. Prosjektet blir større og setter større og dypere spor på skolen av et mer omfattende samarbeid med kunstner. Piloten har også vist at veilederens rolle har vært av stor betydning for samarbeidet mellom skole og kunstner. Elevenes læringsutbytte vises gjennom undersøkelser gjennomført av høgskolen og skolene selv i forbindelse med gjennomføringen av fordypningsprosjektet. Elevene svarer positivt på at de blir bedre på samarbeid og at det oppstår bedre miljø i forbindelse med prosjektene. De svarer også positivt på at de lærer nye ting i forbindelse med prosjektet. Lærere på Linderud skole svarer at elevene blir bedre i muntlige ferdigheter gjennom prosjektet. Mer om disse funnene kan leses i fagrapporten Faglig notat - Pilotprosjekt i regi av Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2011/2012. (Digranes, 2012) Samarbeidet mellom veileder og kunstner er svært fruktbart, og det gir for veileder et mye bedre innblikk i prosjektet som foregår på skolen, samt at relasjonen gir veileder mer informasjon om læringspotensialet som samarbeidet med kunstneren gir. At veileder hadde mulighet til å følge opp skolen og prosjektgruppen på skolen tettere, var også en nyttig erfaring. Mer tilstedeværelse på skolen gir for veileder et bedre innblikk i prosjektet og effekten av det på skolen, og dermed bedret mulighet til å guide skolen i prosjektet. Det er tankevekkende at skolehverdagen slik den er nå, virker for hektisk til å arbeide med endring og iverksetting av langsiktige prosesser. Dette blir særlig synlig i møte mellom skole og kunstner. Eksterne aktører, som for eksempel kunstnere, trenger andre arbeidsvilkår enn det skolen i utgangspunktet har mulighet for å gi. For eksempel ble det på den ene skolen gjennomført et kurs i intuitiv tegning for lærerne. Kurset var ment for å gi lærerne metoder i forbindelse med arbeid med illustrasjon og tekst, og for å gi dem et innblikk i kreativ metode. Mens lærerne satt fordypet og jobbet, ble flere av dem avbrutt fordi de måtte delta på møter de ikke hadde regnet med. Dette virket veldig negativt både for kunstneren som holdt kurset, og for de berørte lærerne. Eksempelet ble en illustrasjon på dette møtet mellom to ulike verdener, men også på en hektisk skolehverdag der lærerne må løpe fra det ene til det andre, og sjelden har tid til å fordype seg. Pilotprosjektet styrker vår allerede etablerte kunnskap om hvilke suksesskriterier som er avgjørende for at skolen med sitt prosjekt skal oppnå skoleutvikling. Oppsummeringsvis kan vi si følgende: Kunstnerens kompetanse og erfaring er avgjørende for at vedkommende skal kunne gå inn i skolehverdagen og gjøre en forskjell på skolen. Kunstneren må kunne se både enkeltpersoner og skolen som organisasjon for å bidra til læring på flere nivåer. Det er en fordel at kunstneren har skoleerfaring og prosjekterfaring. Kunstneren må innlemmes på et tidlig tidspunkt og bør få en rolle på overordnet nivå i prosjektet. Forankring hos ledelse er avgjørende, og prosjektet bør startes opp med et møte med ledelsen, der prosjektets implikasjoner og rammer klargjøres og avtalefestes. Pilotprosjektet har vært veldig vellykket, og høgskolen har sett at et utvidet samarbeid med kunstner har hatt en positiv effekt på skolene. Disse erfaringene vil vi ta med oss inn i det videre arbeidet med skole-kunstnersamarbeid
14 Punktvis oppsummering av erfaringer gjort gjennom piloten Et utvidet samarbeid med kunstner gir større handlingsrom. Skolen og lærerne blir bedre kjent med kunstneren, og de ser flere områder der kunstneren kan trekkes inn. Et utvidet samarbeid med kunstner gjør at kunstneren selv ser bedre hva vedkommende kan bidra med på skolen. Et utvidet samarbeid med kunstner gir større mulighet for kompetanseheving av lærere og dermed innføring av nye læringsmetoder blant lærere. Et utvidet samarbeid med kunstner gir bedre mulighet for at skolen kan bruke kunstneren og kunstnerens metoder inn i en faglig diskurs om læringsarbeid. Et utvidet samarbeid med kunstner krever et større engasjement fra ledelsen både for bedre å kunne tilrettelegge for kunstnerens arbeid, samt at skolen som organisasjon kan få bedre og mer varig utbytte av samarbeidet. Veilederens rolle i et utvidet samarbeid med kunstner er svært viktig. Veilederen utgjør en viktig funksjon som formidler og megler mellom de to aktørene skole og kunstner. Veileder kan bidra til å synliggjøre kunstnerens funksjon, samt bidra til å formidle utfordringer kunstneren støter på i skolen. Veilederen er både på kunstnerens og skolens side og kan formidle begge parters situasjon. I tillegg er det lettere for veilederen å holde et overordnet perspektiv på prosjektet. En tettere oppfølging av både skolen og kunstner var en svært positiv erfaring som ga veilederen et mye bedre innblikk i skoleutviklingsprosjektet både fordi informasjonstilfanget om det praktiske prosjektet ble større, og fordi kunstneren deler sine perspektiver med veilederen. Samarbeidet gir viktige synergieffekter. Et utvidet samarbeid med kunstner gir bedre læring blant elever, både faglig og sosialt. Dette skyldes bedre planlegging av prosjektet og er påvist i undersøkelsene som ble gjennomført i forbindelse med fordypningsprosjektet. Anbefalinger for tilrettelegging for samarbeid med kunstner og videreføring av erfaringer gjort gjennom fordypningsprosjektet Erfaringene fra pilotprosjektet har vist oss at kunstneren må innlemmes i prosjektet på et tidlig tidspunkt og bør jobbe sammen med skolen helt fra begynnelsen av planleggingen av skoleutviklingsprosjektet. Kunstneren bør får anledning å være med å definere sin egen rolle inn i prosjektet. Både kunstnerens blikk som utenforstående med sin kunstnerkompetanse og kunstneren som utøvende aktør, bør ses under ett for å få mest mulig ut av samarbeidet. Det er imidlertid viktig at noen rammer er lagt for kunstnerens rolle; dette gjelder arbeidsomfang, pris og tidsramme. Skolen må også ha et grunnlag for å ha valgt å samarbeide med den kunstneren de har. Valg av kunstner og kunstprosjekt skal velges ut ifra det utviklingsområdet skolen ønsker å jobbe med. Utover dette bør kunstneren være på et overordnet nivå i prosjektet og bør ha innflytelse over prosjektets retning og hvilke andre kunstnere som eventuelt skal leies inn og hvilken funksjon de skal fylle. Veilederens rolle i prosjektet er avgjørende for å ivareta både kunstneren og skolen inn i prosjektet. Veilederen må hjelpe skolen med å ta i bruk kunstnerens helhetlige kompetanse og minne skolen på at kunstneren skal involveres i prosjektet på et overordnet nivå. Veileder må også bidra til at kunstner ser skolens og lærernes situasjon. Veileder bør involveres i arbeidet med valg av kunstner. Høgskolen i Oslo og Akershus
15 Gjennomføringen av dokumentasjon bør kontraktsfestes med skolen, og det burde lages rammer for skolens forpliktelser som forankres bedre på skolen. Prosjektene bør startes opp med et kontraktsmøte med skolens ledelse og prosjektleder på skolen. Pilotprosjektet kunne ha hatt lengere varighet for å se langtidseffekten av de prosessene som ble igangsatt på skolene i løpet av piloten. Mye av erfaringsoverføringen går tapt når et prosjekt avsluttes etter kun ett år. SKUP i fremtiden våre anbefalinger Ut ifra de erfaringene vi har høstet gjennom fordypningsprosjektet, vil høgskolen anbefale en tettere og hyppigere oppfølging av både skole og kunstner. Vi ser for oss at løsningen kan være færre skoler per år, med tettere oppfølging. Erfaringene tilsier at oppfølging av kunstner og tettere oppfølging av skolen er et element som burde bringes videre, da dette har fungert veldig godt. Fordypningsprosjektet har gitt veilederen fra høgskolen mye mer informasjon om skolens arbeid i prosjektet. Det har vært en viktig støtte for kunstner å ha høgskolen med seg når de skal inn på et mer overordnet nivå, og det har virket positivt inn på prosjektet at skolen samarbeider med to ulike eksterne aktører, som kan bistå i prosjektutviklingen. Siden SKUP startet opp i 2006, og basert på erfaringene gjort i prosjektet, har det flere ganger vært fremmet et ønske om å innføre lengere prosjektperiode for hver enkelt skole. Fordypningsprosjektet har bidratt til å styrke antagelsen om at dette er en god idé. Et mer omfattende samarbeid mellom prosjektgruppen og kunstner ga viktige erfaringer som skolen ville hatt god nytte av å kunne følge opp i et nytt prosjekt. Mye av erfaringsoverføringen og muligheten for implementering av nye tiltak går tapt når et prosjekt kun går ett år av gangen. Vi ser at skoler som deltar flere år på rad, bruker det første året på å forstå hva prosjektet handler om og hva det vil si å jobbe med Skoleutvikling gjennom kunst og kultur. De gjør viktige erfaringer, men det tar tid før de er klare for å implementere erfaringene i skolens utviklingsarbeid. Vi har i piloten tilrettelagt for bedre informasjonstilfang både gjennom oppfølging av skole, kunstner og veileder samt gjennom evalueringer og spørreundersøkelser. Noe av evalueringsarbeidet gjennomføres allerede i det ordinære SKUP, men en mer systematisk gjennomføring av spørreundersøkelser rettet mot lærer, elev, skoleledelse og kunstner i prosjektet er å anbefale for bedre å kunne dokumentere effekten av prosjektene på skolen. Institutt for estetiske fag sine anbefalinger i punkter: Utdanningsetaten og Institutt for estetiske fag bør gjennomføre kontraktsmøte med ledelsen og prosjektleder ved skolene som tas opp i prosjektet. Det foreslås innføring av samarbeid mellom veileder og kunstner i prosjektene. Veileder bør være mer involvert i skolens valg av samarbeidende kunstner, og veileder bør delta på skolens første møte med kunstneren. Veileder bør også ha noe oppfølging av kunstner gjennom prosjektprosessen. Vi anbefaler å innføre opptak av skoler for flere år av gangen. Dette vil øke muligheten for videreføring av erfaringer, samt styrke målingene av resultater i forhold til læring gjennom kunstog kulturprosjekter
16
17 Litteraturliste: Bamford, Anne, The WOW factor, WAXMAN 2006 Bamford, Anne, Arts and Cultural Education in Norway, , Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen, 2011 Digranes, Ingvild, Faglig Notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Høgskolen i Oslo DICE Drama Improves Lisbon Key Competences in Education, 2010 ( Nettsider: Utdanningsetaten i Oslo, Den Kulturelle Skolesekken: main/?cid=7629#oslo Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag, Enhet for innovasjon og kompetanseutvikling: Høgskolen i Oslo og Akershus
18
19
20 PB. 4 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: postmottak@hioa.no Utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag Januar 2013
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerSkoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2013/14
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2013/14 Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerEt prosjekt som skal gi lærere og elever verktøy for å bedre det psykososiale skolemiljøet og legge til rette for mer og bedre læring.
«Å være med» Et prosjekt som skal gi og elever verktøy for å bedre det psykososiale skolemiljøet og legge til rette for mer og bedre læring. Prosjektet tilbys på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
DetaljerDen naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter
DetaljerEkeberg skole. "Ut av boka" SKUP SKOLEUTVIKLING I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN, Utdanningsetaten og HiOA, institutt for estetiske fag
Ekeberg skole "Ut av boka" FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fredrik Høyer (slam-poet, skribent/forfatter), Eirik Røland (musikkprodusent), Karin
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerVEIVISER TIL DKS. For skoleledere, kulturkontakter og lærere. Skoleåret 2015/16
VEIVISER TIL DKS For skoleledere, kulturkontakter og lærere Skoleåret 2015/16 Veiviser til DKS 2015/16 inneholder informasjon om: Side 3 Mål for DKS Side 4 DKS-modellen i Oslo Side 5 Støtte til skolens
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2006
Faglig notat angående prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2006 av: Sara Birgitte Øfsti Nesje og Liv Klakegg Dahlin Oslo, februar 2007 Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske
DetaljerTittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.
Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerKulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.
Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2007
Faglig notat om prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2007 Line Prøis Kristiansen og Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, desember 2007
DetaljerSkoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2012/13
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2012/13 Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerSteigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune
Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har
DetaljerRapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!
Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga
DetaljerKreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR
Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no
DetaljerIKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no
IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten
Oslo kommune Utdanningsetaten Mål 1: Den kulturelle skolesekken skal sikre Hva et profesjonelt står på programmet kulturtilbud til alle 2014 2015? elever i grunnskole og i videregående skole. Mål 2: DKS
Detaljerhåndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken
håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerKarlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt
Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad
Detaljer«HVEM HAR ANSVARET FOR DEN KUNSTFAGLIGE OPPLÆRINGEN?»
«HVEM HAR ANSVARET FOR DEN KUNSTFAGLIGE OPPLÆRINGEN?» Innlegg på strategikonferansen til Musikk i skolen og Norsk kulturskoleråd region Øst ved Hege Knarvik Sande Samarbeid og synergier mellom de ulike
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerErfaringer fra KOMPASS
Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen
DetaljerInformasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo
Informasjonshefte til bruk for utøvere i Den kulturelle skolesekken i Oslo Innholder: Side 2 Program 2011/12 (forskjellige kategorier produksjoner og hvordan de tildeles skolene) Side 3 - Turnéplaner /
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerFaglig notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2009
Faglig notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2009 Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, april 2010 1 1. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerKunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008
Faglig notat om Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008 Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, mars
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
Detaljeren kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f
Den kulturelle skolesekken i Østfold, håndbok for kulturkontaktene 09/10 Skolen som kulturarrangør en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing. Den
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerBARN OG FOTOGRAFERING
Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
Detaljer«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse
«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
Detaljerfor Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle
ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2017/2018:
DetaljerRapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE
Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE 1. Grenseløs dans på Nordstrand skole www.nordstrand.gs.oslo.no 2. Kort omtale av prosjektets innhold Deltakere i
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerVedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager
Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerSamarbeidsavtalen
Samarbeidsavtalen 2012-2015 Politiske føringer Stortingsmelding 10 ( 2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking Stortingsmelding 20 ( 2012 2013) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen NOU- Kulturutredningen
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerVEIVISER TIL DKS. Skoleåret 2016/17
VEIVISER TIL DKS For skoleledere, kulturkontakter og lærere Skoleåret 2016/17 Veiviseren inneholder informasjon om: Side 3 Mål for DKS Side 4 DKS-modellen i Oslo Side 5 Støtte til skolens egen kulturelle
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS
Saksframlegg Høring - Rammeplan Kulturskole Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hanne Blekken 14/1200 Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS 10.06.2014 Rådmannens forslag: 1. Eidsberg
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerLokalt utviklingsarbeid og læreplan
Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule
TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
DetaljerBjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06
1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerNordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerGrunnleggende ferdigheter.
Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerRapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008
BEKKELAGET SKOLE Marienlundveien 1 1178 Oslo Tlf. 23 46 61 00 Fax. 23 46 61 10 1859 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 Prosjektets overordnete mål har vært: Den kulturelle
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
Detaljer