Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2013/14

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2013/14 Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag og Utdanningsetaten i Oslo ved DKS-sekretariatet. En oppsummering av SKUP-skolene og deres prosjekter 2013/14 Hilde Madsø Jacobsen, prosjektleder, Institutt for estetiske fag 1

2 Om prosjektet Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken (SKUP) er basert på skolenes egne kunstog kulturprosjekter. Skolene søker om midler fra Den kulturelle skolesekken i Oslo (DKS) for å gjennomføre kunst og kulturprosjekter i samarbeid med en profesjonell kunstner/kulturaktør eller institusjon fra kunst- og kulturfeltet. I prosjektene setter skolene seg som mål å oppnå endring i praksis ved egen skole ved hjelp av et kunstprosjekt. Skolene er selv ansvarlig for å konstruere prosjektet fra idé, planlegging og gjennomføring til dokumentasjon og evaluering. Prosjektet skal ha ett eller flere definerte mål som skolen ønsker å oppnå. Underveis i prosjektet får skolen faglig oppfølging og veiledning fra Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Målet med SKUP-arbeidet er å innlemme kunst og kultur i skolens læringsarbeid, og å bidra til skoleutvikling på den enkelte skole. Det søkes å oppnå at DKS, og kunst og kultur generelt, i større grad integreres i arbeidet med å utvikle elevenes helhetlige kompetanse. Det er også en del av arbeidet for at tilbudene i DKS blir bidragsyter inn i skolens læringsarbeid. SKUP er bygget over samme lest som den store engelske satsningen Creative Partnerships ( som ble avsluttet i Satsningen ble ledet av Paul Collard som nå er leder for den internasjonale NGO'en CCE (Creativity, Culture and Education). CCE jobber for å sikre kultur i utdanning og å vise at kunst og kultur kan brukes for å bedre kvaliteten og effekten av utdanning generelt. SKUP har tilsvarende overordnede mål. SKUP setter fokus på kunst og kultur i utdanning og på de gode effektene det har på utvikling av individ, sosialt fellesskap og skolemiljø generelt. SKUP er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo, sekretariatet for DKS og Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag. Siden 2006 har Institutt for estetiske fag vært faglig ansvarlig for prosjektet, og for veiledning og oppfølging av skolene. Vi ser at forståelsen for kunst og kultur som drivkraft for skoleutvikling har økt de senere årene. Vi tror dette skyldes flere faktorer. Blant annet er det stadig større fokus på skoleutvikling og organisasjonslæring i skole- og utdanningsfeltet og reduseringen av estetiske fag og tilbud fra Den kulturelle skolesekken, har vært et tema i samfunnsdebatten. Vi ser også at når flere skoler deltar i SKUP flere år på rad, styrker det forståelsen av hvordan de kan bruke SKUP til å jobbe med endringer på sin skole. Dette påvirker igjen andre skoler som er nye inn i prosjektet. Men vi erfarer samtidig, gjennom alle de åtte årene SKUP har eksistert, at den store utfordringen i prosjektet er å få skolene til å forstå hvordan de skal forankre SKUP i skolens helhetlige tenking om utvikling og endring. Skolenes evaluering av DKS generelt, er også en premissleverandør for utviklingen av SKUP. SKUP-skolenes tydelige tilbakemelding vedrørende DKS er at de ønsker å kunne bruke tilbudet mer aktivt inn i læringsarbeidet, og at både lærere og elever skal kunne medvirke i prosjektene. 2

3 Gjennom SKUP har Institutt for estetiske fag utviklet et sett suksesskriterier knyttet til gjennomføringen av utviklingsprosjektene ute på skolene. Suksesskriteriene er formulert av skolene selv, og er blitt videreutviklet, men også bekreftet i gjennomføringene av prosjekter på de ulike skolene: Høy faglig kompetanse hos alle aktører Godt samarbeid mellom skolen og eksterne aktører/kunstnere Motiverte aktører gjerne flere sammen Medvirkning for alle aktører (lærer, elev, kunstner, ledelse) Tid og rom for planlegging og gjennomføring Ledelsen må være involvert og engasjert Skolen må ha en overordnet visjon for skoleutvikling Langsiktig planlegging Tid til refleksjon og organisasjonslæring Mulighet for videreføring av prosjekter Dette er det åttende refleksjonsnotatet skrevet på bakgrunn av et prosjektår med SKUP. I det følgende presenteres hovedtrekkene i perioden 2013/14 samt at det trekkes opp noen linjer for arbeidet fremover i SKUP. Oppsummering fra perioden 2013/14 I løpet av skoleåret 2013/14 har 9 skoler gjennomført skoleutviklingsprosjekter med kunst som metode på sine skoler. Alle disse skolene har formulert utviklingsmål og hypoteser for sine prosjekter. Prosjektet og samarbeidet med kunstner er rettet mot et utviklingsområde som skolen ønsker å jobbe med. Hver skole har mottatt kr i øremerkede midler til samarbeid med kunstner, samt ekstra kr for å dekke administrative utgifter, som vikarutgifter eller utgifter knyttet til gjennomføringen av sitt prosjekt (materialer, teknisk utstyr el.l.). Samlinger ute på skolene og på Høgskolen i Oslo og Akershus I løpet av året har Institutt for estetiske fag og Utdanningsetaten samarbeidet om å gjennomføre skoleinformasjonssamlinger for hele kollegiet ved alle de deltakende skolene. Dette er et ledd i arbeidet med å forankre prosjektene på skolene. Samlingene skal bidra til faglig diskusjon og refleksjon om prosjektet og effekten av det, i lærerkollegiet. Vi ser at skoler er generelt gode på gjennomføring av prosjekter, men mindre gode til å knytte refleksjon og organisasjonslæring til prosjektene de gjennomfører. Samlingene er et godt virkemiddel for å spre kunnskap om, og engasjement for, prosjektene blant de øvrige lærerne på skolen, som ikke er direkte engasjert i prosjektgruppen eller i gjennomføringen av prosjektet. Samlingene har blant annet bidratt til rekruttering til 3

4 prosjektgruppen. Samlingene gir anledning til refleksjon over mulighetene som bruk av kunst og kultur gir, til skoleutvikling, endring av praksis og organisasjonslæring. I løpet av skoleåret har Institutt for estetiske fag arrangert tre samlinger for skolene ut over informasjonssamlingen ute på skolene. Disse samlingene kalles oppstartssamling, erfaringsdelingssamling og avslutningssamling. Målet med samlingene er at skolene skal møtes, inspirere og støtte hverandre. Skolene skal reflektere på et overordnet nivå rundt kunst som metode for læring. Og samlingene skal bidra til at SKUP-skolene blir et faglig nettverk. På disse samlingene inviteres skolene til å delta med prosjektgruppen fra skolen. Samarbeidsavtalen, som skrives med den enkelt skole og Utdanningsetaten, forplikter rektor, eller en annen representant fra ledelsen, til å delta på samlingene. Samlingene gir mulighet for en kombinasjon av kompetanseheving og erfaringsutveksling, og de skal fungere som et tillegg til veiledningen skolene mottar. Skolene melder at de har godt utbytte av samlingene, og oppslutningen er god. Ofte er det slik at de skolene som sender flest representanter til samlingene, er de skolene som jobber best med skoleutvikling. Samlingene utvikles stadig med tanke på at de skal gi best mulig utbytte til skolene som deltar. Blant annet etterspørres hjelp til valg av kunstner og kunstform, konkret kunnskap/forskning om kunst som metode for læring og mer kompetanse i prosjektledelse. Vi ser at samlingene bør ha en tydeligere funksjon som bidragsyter i å hjelpe skolene med det de etterspør. Samlingene bør designes enda bedre slik at de følger, og følger opp, progresjonen i prosjektene ute på skolene. Samlingene er tenkt som en forlengelse av veiledningen på den enkelte skole og denne dimensjonen ved samlingene bør utvikles. Prosjektlederkompetansen som etterspørres kan besvares ved å arrangere egne samlinger for rektor og prosjektleder ved skolene, der dette tas opp. Nettverkspotensialet som ligger i samlingene er heller ikke fullt utnyttet. Nettverket kan i større grad brukes for å målbære og gi tyngde til målsettingene i SKUP. Gjennom å jobbe mer aktivt med markedsføring gjennom presse, med nettverksmøter og for eksempel ved å arrangere en årlig konferanse, vil vi bidra til å konsolidere nettverket. Skolene kunne også i større grad gjøres ansvarlige for å bidra til å bygge nettverket. En slags alumni for tidligere SKUP skoler er en tanke som har vært diskutert. Kunstnerne - skolenes samarbeidspartnere I løpet av de siste årene har skolene, som nevnt, i økende grad søkt bistand fra veileder ved valg av samarbeidspartner fra kunst-/kulturlivet. Skolene fokuserer i større grad enn før på hvilket utbytte skolen skal ha av samarbeidet med kunstneren. Sammen med økt bevissthet på forankringen av prosjektet inn i skolens helhetlige tenking, øker bevisstheten om at kunstneren også må ha fokus på dette. Samarbeidet med en ekstern aktør er et viktig suksesskriterium for et skoleutviklingsprosjekt. Kunstnerens rolle er blant annet å komme inn med et helt nytt blikk på skolen og å bringer inn metoder som skolen ikke vanligvis vil bruke, eller tenke som mulige, i arbeidet med elevene. Det er derfor avgjørende at kunstneren involveres i helhetstenkningen rundt skoleutviklingsprosjektet og læringsmålene som knyttes til det. 4

5 Det er viktig at kunstneren som bidrar i prosjektet har høy kompetanse og evner å «se» hva som skal til for at kunstprosjektet skal bidra til endring på skolen. Kunstneren må derfor kunne «se» enkeltelever og hvordan de på sine egne premisser kan utfolde seg på best mulig måte i prosjektet. Veilederteamet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Veilederens rolle, i utformingen av prosjektet, valg av kunstsjanger og kunstner, er å åpne opp dialog med skolen om hva det vil si å bruke kunst og kultur som metode for læring og skoleutvikling. Å jobbe grunnleggende med dette innebærer at skolene må stille seg åpne i forhold til valg av kunstsjanger/prosjekt og samarbeidende kunstner. Dersom skolen har for mange elementer som ligger fast når de skal starte planleggingen av prosjektet, er muligheten for å oppnå endringer i skole og læringskulturen mer begrenset. Veilederen har også dialog med kunstner for å observere samarbeidet mellom skole og kunstner fra to sider. Veileder fungerer som en kritisk venn når skolen definerer utviklingsmål og hva slags type prosjekt og samarbeidspartner fra kunst-/kulturlivet som egner seg best for å ta tak i de utfordringene som utviklingsområdet representerer. Rapportering og dokumentasjon For å sikre til at SKUPskolene reflekterer og viderefører erfaringene de får i løpet av prosjektperioden, kreves det at de dokumenterer prosessen både i form av rapportering og film eller foto. Flere av skolene lager spørreundersøkelser som de deler ut til lærere og elever i etterkant av gjennomføring av prosjektene. Dokumentasjon av prosjektene skjer også ved at veiledere er ute på skolene og skriver logger etter hvert skolebesøk. Skolenes rapporter samles hvert år og arkiveres. Dokumentasjon og effektmåling er imidlertid et svakt punkt i SKUP. Skolenes rapporter er for generelle og viser for lite konkrete eksempler på gode grep eller læringspunkter i prosjektene. Vi mangler også måling og dokumentasjon over tid for å kunne utvikle en tyngre argumentasjon for SKUP. Institutt for estetiske fag gjennomførte 2011/12 og 2012/13 en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle skolene i SKUP. Arbeidet med utsendelse og innhenting av samtykke fra foreldre og elever o.l viste seg å kreve for store ressurser i forhold til hvor liten svarprosenten fra skolene var. I årets prosjekt har det derfor ikke blitt gjennomført noen spørreundersøkelse. Det foreligger imidlertid planer for hvordan dokumentasjonsarbeidet i SKUP kan sikres bedre, men dette krever ekstra ressurser. Et mulig scenario for Institutt for estetiske fag, er å koble masterstudenter fra instituttets masterprogrammer til SKUP. Studentene får muligheten til å gjøre feltarbeid på skolene, noe som vil være svært nyttig både for SKUP og for dem. 5

6 Skolene i 2013/14 I løpet av perioden 2013/2014 har disse skolene vært med i prosjektet: Ekeberg skole, Abildsø, Karlsrud, Lakkegata, Vetland og Oppsal, Trosterud, Bogstad, F21 og Kringsjå. Ni skoler tilsammen fullførte SKUP-prosjekter på sine skoler. Nedenfor er en oppsummering av prosjektene med deltagende skoler, antall elever og lærere som har vært involvert, fag som var involvert, samt en oversikt over profesjonelle samarbeidspartnere fra kunst- og kulturfeltet. Skole Elever Lærere Fag Samarbeidspartner fra kulturfeltet Ekeberg Kunst og håndverk, norsk og musikk Fredrik Høyer, slampoet, Eirik Rødland, musikkprodusent Karin B. Bjerkestrand, dramapedagog, masterstudenter, Abildsø trinn (samt spesialavd) 690 Karlsrud 7. og 8. trinn Lakkegata Vetland/ Oppsal Trosterud 353 (alle elevene) Oppsal skoles 3. trinn (59 elever) og Vetland skoles trinn (31 elever) trinn (380) 80 Musikk, norsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk 3 Kunst og håndverk og norsk 27 (alle lærerne) Alle fag 9 Norsk/norsk for hørselshemmede, tegnspråk, kroppsøving, musikk/drama og rytmikk, tegnspråk/rle 45 Norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, RLE og musikk Bogstad skole 7. trinn 3 Kunst og håndverk og norsk F K&H, samfunnsfag, norsk og matematikk Kringsjå 7. trinn og hele skolen 5 lærere og rektor Norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk og musikk HiOA Musikk i skolen, Ulrika Pluhr og Kristin Fonnes Korps i skolen, Jaran Lienig Bente Aasheim, filmskaper/animatør Oslokids, Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad Hauge Kjersti Kise, billedkunstner Landing, dansegruppe Uno Holm, utstillingsdesigner Rom for Dans (Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre) Silje Marie Refsum, regissør og forteller og Karoline Guddal, skuespiller Maja Roel, koreograf og Kristine Haugland, forteller Hildegunn Solbø, billedkunstner Ranveig Thon Bjørnestad, regissør 6

7 Skolenes utviklingsmål 2013/14 Nedenfor er skolenes utviklingsmål listet opp: - Ekeberg: Gjennom bruk av ulike kreative metoder ønsker vi å øke elevenes læring i alle fag, og bygge en bro mellom basisfag og estetiske fag. Gi lærerne verktøy og selvtillit til å bruke kreative arbeidsmetoder og øke graden av tverrfaglighet i undervisningen. Prosjekt/tema: Ut av boka litteraturuke. Jobbet med tekstutvikling/rap/poesi, musikk, drama mm. - Abildsø: Ønsker å få til sterkere skoleidentitet gjennom bedre samhørighet og samarbeidskultur. Ønsker å stimulere elevene til å delta i musikalsk medskapning og få brukt egen kreativitet. Prosjekt/Tema: Alf Prøysen. Jobbet med musikk og korsang. - Karlsrud: Gjennom kreative, tverrfaglige prosjekter på tvers av avdelinger skape en helhetlig skole hvor alle elever og lærere samarbeider, opplever mestring, stoler på hverandre og prater med hverandre. Prosjektet ved Karlsrud retter seg konkret mot overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Tema: Renessansen. Jobbet med film og animasjon - Lakkegata: Barn Bader i Bøker skal skape leselyst og fremme skaperglede. Elevene får et bedre ordforråd og en større språklig bevissthet. Prosjektuken skal ha tydelige og godt forankrede mål, skal skape engasjement og gjøre skolen mer synlig i miljøet rundt. Tema: Lakkegata skole før og nå/barn Bader i Bøker. Jobbet med dans, billedkunst, utstilling mm - Vetland og Oppsal (tvillingskoler): Tegnspråkopplæring og felles opplevelser vil fremme samhandling og kommunikasjon i lek mellom hørende og hørselshemmede barn i skolen. Mål: Bedre kommunikasjon og samhandling på tvers av ulike språkkoder. Jobbet med dans på tvers av tvillingskolene. - Trosterud: Alle elever og ansatte er stolte av Trosterud skole. Stolte av seg selv og av hverandre. Tema: Grunnlovsjubileet. Jobbet med tekst og teater frem mot en felles skolefeiring av Grunnloven. - Bogstad: Ved å la elevene jobbe utenfor sin komfortsone, med andre uttrykksformer enn det de er vant til, som muntlig fortellerkunst og samtidsdans, vil de utvikle andre sider av seg selv, og være stolte av dette. Jobbet med personlige fortellinger og dans. - F21: Styrke elevenes toleranse for samtidskunst gjennom arbeid med utsmykning av skolen. Elevene deltar aktivt i skapelsen av kunst og utsmykning på egen skole. Jobbet med skulpturer/kuber. - Kringsjå: Innlemme kunst og kultur i undervisningen for blant annet å oppnå mestring i praktisk-estetisk arbeid. Tema: Grunnlovsjubileet. Jobbet med vandreteater. 7

8 Hvorfor skoleutvikling og læring gjennom kunst og kultur De estetiske fagene har i de siste årene vært gjenstand for dramatiske kutt i grunnskolen, særlig i form av lærerkompetanse. I refleksjonsnotatet fra 2011/12 (se referanseliste) redegjøres det for hva kunst, kultur og kreativt arbeid bidrar med til skole og utdanning. Det er viktig at dette synliggjøres i arbeidet med SKUP, derfor repeteres punktene her: Et kunstprosjekt gir muligheter for ulike oppgaver og funksjoner der alle elevene kan delta og gjøre oppgaver som er lystbetonte. I et kunstprosjekt jobber prosjektteamet mot et felles mål/produkt. Det å jobbe i et team der dine oppgaver er avgjørende for det endelige resultatet, gir ansvarsfølelse og forståelse av helhet. I kunsten er det ofte et poeng å bryte med normer om hva som er riktig og pent osv. og dette åpner for helt andre uttrykksmåter og muligheter for å bevege seg utenfor etablerte mønstre. Med en dyktig kunstner kan kunstprosjekter gi elever nye muligheter for utfoldelse og øke lysten på deltagelse og prestasjon for flere. Samarbeid med kunstner fører i mange tilfeller til at elever og lærere yter mer enn de ellers ville gjort. Noe av det kan tilskrives at det kommer inn en samarbeidspartner utenfra som forventer noe mer eller noe annet av elevene. I de fleste tilfeller skal resultatet av prosjektet vises frem for andre (foreldre, venner m.fl.) og da øker betydningen av hver enkelt elevs innsats, samtidig som de er del av et fellesskap og står ansvarlig overfor hverandre. Utarbeiding av kunst i form av forestillinger, film, kunstverk, litteratur etc. gir erfaringsbasert læring. Elevene beveger seg fra praksis til teori. Dvs. læring oppstår som et resultat av en aha-opplevelse (Bamford, 2006). Eleven forstår hva som skal til for at et prosjekt skal lykkes. Kunst- og kulturprosjekter gir mulighet for mestring utenfor det som er de ordinære arenaene på en skole. At elever som ikke føler mestring i skolehverdagen, men som får oppleve mestring i et kunst- og kulturprosjekt, gir nye muligheter for disse elevene. Den nyoppdagede mestringsfølelsen har overføringsverdi til andre områder, både faglige og sosiale. (ibid.) 8

9 SKUP Arbeidet fremover Arbeidet med SKUP er i kontinuerlig utvikling og i tidligere refleksjonsnotater har vi oppsummeringsvis kommet med konkrete forslag til den videre utviklingen av SKUP. Nedenfor følger en oppsummering av forbedringspunkter sluttet utfra SKUP 2013/ /14 markerte slutten på en åtte års lang kontraktsperiode mellom Utdanningsetaten og Institutt for estetiske fag, HiOA. For perioden har aktørene høsten 2014 inngått en ny kontraktsperiode. Punktene som følger anbefales det at blir fulgt opp i den kommende perioden for SKUP: Dokumentasjon og forskning og utvikling Dokumentasjon og effektmåling er et av punktene med et betydelig forbedringspotensial. Et mulig tiltak for å bedre datainnsamling fra skolene er å koble masterstudenter fra Institutt for estetiske fag sine masterprogrammer til SKUP. De vil kunne få muligheten til å gjøre feltarbeid på skolene og å knytte masteroppgaven sin til denne. Dette vil være svært nyttig både for dokumentasjonsarbeidet i SKUP og for studentene. Samlingene Samlingene kan ha en tydeligere funksjon i å hjelpe skolene med det de etterspør og de kan designes enda bedre slik at de følger og følger opp progresjonen i prosjektene ute på skolene. Det er også mulig å etablere egne samlinger i prosjektledelse for rektor og prosjektleder ved skolene. SKUP som nettverk Nettverket i SKUP er også et uutnyttet potensiale. Nettverket kan brukes til å målbære og gi mer tyngde til de målsettingene i SKUP. Gjennom å jobbe mer aktivt for markedsføring gjennom presse, nettverksmøter og for eksempel ved å arrangere en årlig konferanse vil en kunne bidra til å konsolidere nettverket. Skolene kan også gjøres mer ansvarlige for å bidra til å bygge nettverket. Et forslag kan være å opprette en slags alumni for tidligere SKUP skoler, med årlige samlinger eller andre typer arrangementer som gjentas regelmessig. Avslutning Skoleutvikling i DKS er et spennende prosjekt å skue til både for dem som driver den ordinære DKS virksomheten og for dem som er interesserte i skoleutvikling. Tenkningen i SKUP og andre tilsvarende satsninger og prosjekter har allerede bidratt til å endre retningen i arbeidet med Den kulturelle skolesekken. SKUP er et ressurskrevende arbeid, og Institutt for estetiske fag er glad for å kunne gå på en ny treårig prosjektperiode med litt større økonomiske rammer, slik at SKUP kan videreutvikles og forbedres. Oslo, 4. desember 2014 Hilde Madsø Jacobsen prosjektleder Institutt for estetiske fag 9

10 Referanseliste: - Skolenes egne rapporter fra prosjektet 2013/14 - Veiledernes logger og rapporter fra prosjektet 2013/14 - Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP Faglig refleksjonsnotat om SKUP og Fordypningsprosjektet i perioden Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2012/13 - Et refleksjonsnotat skrevet på bakgrunn av faglig oppfølging av skolene i prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2012/13 - Creativity, Culture and Education (CCE) - Bamford, Anne, The WOW factor, WAXMAN Bamford, Anne, Arts and Cultural Education in Norway, , Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen,