Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2012/13

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken 2012/13 Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag og Utdanningsetaten i Oslo ved DKS-sekretariatet. Et refleksjonsnotat skrevet på bakgrunn av faglig oppfølging av skolene i prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2012/13 Hilde Madsø Jacobsen, prosjektleder ved Institutt for estetiske fag Liv Klakegg Dahlin, faglig ansvarlig ved Institutt for estetiske fag 1

2 Om prosjektet Siden 2006 har Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag vært faglig ansvarlig for prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (SKUP). Prosjektet eies av Utdanningsetaten i Oslo og driftes av Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune. Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken er basert på skolenes egne kunst- og kulturprosjekter. Skolene søker om midler fra Den kulturelle skolesekken i Oslo (DKS) for å gjennomføre kunst og kulturprosjekter i samarbeid med en profesjonell kunstner/kulturaktør eller institusjon fra kunst- og kulturfeltet. I prosjektene setter skolene seg som mål å oppnå endring i praksis ved egen skole. Skolene er selv ansvarlig for å konstruere sitt eget prosjekt fra idé, planlegging og gjennomføring til dokumentasjon og evaluering. Prosjektet skal rettes mot en definert målsetting som skolen ønsker å oppnå gjennom prosjektet. Underveis i prosjektet får skolen faglig oppfølging og veiledning fra Institutt for estetiske fag (HiOA). Målet med SKUP-arbeidet er å innlemme kunst og kultur i skolens læringsarbeid, og gjennom dette bidra til skoleutvikling på den enkelte skole. Gjennom dette søkes det å oppnå at DKS i større grad integreres i arbeidet med å utvikle elevenes helhetlige kompetanse. I tillegg arbeides det mot at tilbudene i DKS blir en bidragsyter inn i skolens arbeid med fagene. Syv år med Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken ( ) SKUP har eksistert i syv år. Og det er blitt gjennomført 82 prosjekter ved 43 skoler. Prosjektet ble startet opp i januar 2006 av May-Britt Rønning ved Utdanningsetaten i Oslo og Liv Klakegg Dahlin ved Avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo (nåværende Institutt for estetiske fag, HiOA). I løpet av de syv årene SKUP har eksistert har forståelsen for hva det innebærer å jobbe med kunst og kultur i skoleutvikling og som metode for læring, økt hos skolene. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at mange av skolene har deltatt i prosjektet flere ganger, samtidig er det et økt fokus på nytte- og bruksverdien av DKS og kunst og kultur i skolen i samfunnsdebatten/skoledebatten, blant annet i forbindelse med forskningen på Den kulturelle skolesekken, men også grunnet skolenes egne erfaringer knyttet til bruken av Den kulturelle skolesekken og et ønske om at tilbudet skal implementeres i læringsarbeidet, og at elevene skal kunne medvirke i prosjektene. 2

3 Oppsummering fra perioden 2012/13 Dette notatet er en faglig refleksjon over og oppsummering av prosjektperioden fra august 2012 til juli I løpet av perioden har 7 skoler gjennomført skoleutviklingsprosjekter med kunst som metode på sine skoler. Alle disse skolene har formulert utviklingsmål og hypoteser for sine skoler, og de har rettet prosjektet og samarbeid med kunstner mot et område med forbedringspotensiale ved sin skole. I skoleåret 2011/12 mottok SKUP Teaching Artist midler for å sette i gang et fordypningsprosjekt ved to skoler. Intensjonen med dette var å se nærmere på samarbeidet mellom skole og kunstner, og å styrke dette samarbeidet ved å investere mer penger i det. Gjennom fordypningsprosjektet fant vi at skolene får et stort utbytte av et mer omfattende og langvarig samarbeid med kunstner. For skoleåret 2012/13 søkte Utdanningsetaten derfor om ytterligere stimuleringsmidler til å bygge videre på funnene fra fordypningsprosjektet. Det ble innvilget kr og disse ble fordelt utover alle skolene som deltok i prosjektet. Hver skole har mottatt øremerkede midler til samarbeid med kunstner, samt ekstra for å dekke administrative utgifter. I løpet av året har vi ved alle skolene i prosjektet gjennomført skoleinformasjonssamlinger for hele kollegiet. Dette har vært et ledd i arbeidet med å få forankret prosjektene på skolene som helhet. Og disse samlingene har vist seg å være et godt virkemiddel for å spre kunnskap om og engasjement for prosjektene blant de øvrige lærerne, noe som gjør det lettere for prosjektgruppene å rekruttere nye medlemmer blant lærerkollegaer. I løpet av et prosjektår arrangerer HiOA tre samlinger på høgskolen; en oppstartssamling, en erfaringsdelingssamling og en avslutningssamling. Alle skolene, med unntak av en, som ikke hadde anledning til å komme på den første, har stilt opp på alle samlingene med en eller flere representanter fra prosjektgruppen og ledelsen. Alle skolene gir tilbakemelding på at de har nytte av samlingene, og at det er svært interessant å møte de andre skolene i prosjektet for å utveksle erfaringer med dem. SKUP-samlingene som nettverkssteder er et element i prosjektet som det ikke har vært skikkelig tatt tak i, men som vi ønsker å sette fokus på, og legge bedre til rette for i kommende skoleårs SKUP. Når dette er sagt er det imidlertid nettopp på dette punktet at SKUP skiller seg fra for eksempel et prosjekt som Creative Partnerships som er en modell som stammer fra England, og som praktiseres flere steder i Norge p.t. Det at SKUP skaper areneaer for at skolene kan møtes og utveksle erfaringer er et vesentlig trekk ved dette prosjektet. Det å bygge videre på det nettverket skolene representerer, kan være et viktig suksesskriterium for SKUP og tenkningen prosjektet representerer i fremtiden. Veilederteamet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Metodeutvikling og kompetanseheving HiOA og Utdanningsetaten jobber kontinuerlig for å utvikle og forbedre SKUP. I løpet av 2012/13 har HiOA som et ledd i dette arbeidet lagt til rette for kompetanseheving av eget veilederteam. Veilederne har i løpet av året deltatt på 6 workshoper ledet av en coach og veileder. Formålet med workshopene har vært å samkjøre veiledningene og å heve veilederteamets veilederkompetanse. Workshopene har vært utformet spesielt med tanke på veilederrollen og veiledningssituasjonene, og veilederne har kunnet prøve ut ulike verktøy direkte i både veiledningene og ute på skolene og på samlingene beskrevet ovenfor. Metodene vi har prøvd ut og utviklet har dreiet seg mye om hvordan legge til rette for at skolene kommer på rett spor i tenkningen rundt utviklingsområde, utviklingsmål, valg av kunstsjanger og samarbeidspartner osv. 3

4 Fordypningsprosjektet i 2011/12 viste at en tettere veilederoppfølging av skolene og ikke bare av kunstner i prosjektet er positivt for skoleutviklingsarbeidet som prosjektet skal lede til. Det er av den grunn blitt satt av flere timer utenom de obligatoriske veiledningstimene til oppfølging av skolene. Dette gir veilederne en fleksibilitet i samarbeidet med skolene, og muligheten til en hyppigere oppfølging. Denne fleksibiliteten oppleves av veilederne som positivt, og vi kommer til å tilrettelegge for denne også i fremtiden. Kunstnerne - skolenes samarbeidspartnere Det har i løpet av de siste årene vært en tendens i prosjektene til at skolene i større grad ønsker bistand fra veileder ved valg av samarbeidspartner fra kunst-/kulturlivet. Dette skyldes nok at det stilles strengere krav til utbyttet skolen forventes å få ut av samarbeidet, samt at de selv ser nytten av å velge kunstner og kunstprosjekt som står i forhold til utviklingsområdet de ønsker å jobbe innenfor. Veilederne har hatt en viktig rolle med å rådgi og bistå skolene i deres valg av kunstnere, og har i den grad det har vært mulig fulgt skolene tettere opp i deres samarbeid med kunstneren. Fjoråerets fordypningsprosjekt viste at en tettere kontakt mellom kunstner og veileder virket positivt inn på prosjektet og kunstnerens innblikk i prosjektet og skolens utviklingsområde og målsetning. Veilederens rolle Veilederens rolle i utformingen av prosjektet og valg av kunstsjangere og samarbeidspartnere er viktig å understreke. Det blir gjennom SKUP mer og mer tydelig at dersom skolen skal jobbe grunnleggende med skoleutvikling og kunst som metode for læring, må de stille seg åpne i forhold til valg av kunstsjanger/prosjekt og samarbeidende kunstner. Dersom skolen har for mange elementer som ligger fast når de skal gå i gang med planleggingen av prosjektet er muligheten for å oppnå endringer i skole og læringskulturen mer begrenset. 4

5 Skolene i 2012/13 I løpet av perioden 2012/2013 har disse skolene vært med i prosjektet: Ekeberg skole, Rosenholm skole, Veitvet, Lakkegt, Karlsrud, F21, Høyenhall, Vetland og Oppsal. Syv av skolene som ble tatt opp i høstsemesteret fullførte prosjektet. Den åttende skolen måtte avbryte pga sykdom. Nedenfor er en oppsummering av prosjektene med deltagende skoler, antall elever og lærere som har vært involvert, fag som var involvert, samt en oversikt over profesjonelle samarbeidspartnere fra kunst- og kulturfeltet. Skole Elever Lærere Fag Samarbeidspartner fra kulturfeltet Ekeberg Norsk, praktiskestetiske Torun Katarina Linge, fag billedkunstner Karin B. Bjerkestrand, dramapedagog Karlsrud 60 5 Naturfag, norsk, Bente Aasheim, K&H filmskaper/animatør Lakkegata Alle fag Heidi Dahlsveen, forteller Vetland/ Oppsal Kroppsøving, musikk/drama og rytmikk, tegnspråk/norsk, RLE Veitvet Musikk, kroppsøving, K&H, Norsk, Samfunnsfag Høyenhall 56 5 «Unge og rus» - knyttet til obligatorisk opplegg for 8. trinn F K&H, samfunnsfag, norsk og matematikk Rom for Dans (Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre) Caroline Skjørshammer, danse-og sanginstruktør fra Oslo musikk- og kulturskole Aleksander &Benedicte, danseinstruktører Mary Soosai, instruktør indisk/tamilsk folkedans Leonard Jackson, dansepedagog Sara Ramin Osmundsen, spoken word poet Ibou Cissokho og Solo Diarra, musikere Hildegunn Solbø, billedkunstner Veileder fra HiOA Hilde Madsø Jacobsen Kari Saasen Strand Kristine Haugland Sara Birgitte Øfsti Kristine Haugland Sara Birgitte Øfsti Tina Tvedt 5

6 Skolenes utviklingsmål Vi har i løpet av de siste tre-fire årene sett en stor utvikling i skolenes formulering av utviklingsmål og hypoteser for sine prosjekter. Vi opplever at skolene har større forståelse for hva det innebærer å jobbe med kunst og kreativitet som metoder i skoleutviklingsarbeid. Nedenfor er skolenes utviklingsmål for året som har gått listet opp: - Elevene skal få skape kunst og være aktive i prosessen - Øke fokus på praktiske fag som K&H og det å jobbe tverrfaglig - Skape leselyst og fremme skaperglede. Elevene får et bedre ordforråd og en større språklig bevissthet - Gi lærerne verktøy og selvtillit til å bruke kreative arbeidsmetoder i alle fag og øke graden av tverrfaglighet i undervisningen - Øke leselysten hos alle elevene ved skolen - Bedre kommunikasjon og samhandling på tvers av ulike språkkoder - Styrke skolemiljøet på tvers av trinnene, ved skape og gjennomføre noe sammen Skolenes prosjekter SKUP-prosjektene 2012/13 viser at prosjektene stadig utvikler seg og går i nye retninger. I det følgende har vi valgt ut fire eksempler på skoleprosjekter fra årets SKUP. Disse eksemplene er valgt fordi de synliggjør enten potensialet i SKUP, eller de viser et godt eksempel på bruk av kunstnersamarbeid, eller en god utforming av utviklingsmål eller et eksempel på noe som bør videreutvikles. Et av årets kanskje mest interessante prosjekter har vært gjennomført på tvillingskolene Vetland og Oppsal, der hørende og hørselshemmede elever bor under samme tak. Kommunikasjon og samhandling på tvers av ulike språkkoder er en utfordring, og i praksis er det lite kontakt og samarbeid mellom de to skolene. I SKUP har de jobbet med å finne fram til estetiske prosesser hvor grad av hørsel ikke skulle være til hinder for opplevelser og samspill mellom elever og lærere. I samarbeid med Rom for Dans har de med elever fra begge skolene gjennomført en workshop med visning der kroppens uttrykk og bevegelse stod i sentrum. Prosjektet har ført til en forsiktig utvikling i retning av mer kontakt mellom elever fra begge skolene og en økt interesse for samarbeid mellom ledelse og lærere ved de to skolene. Det de kunne se i etterkant helt konkret var for eksempel at: Elevene tok kontakt med lærere som var til stede uansett om de var hørende eller hørselshemmede. Elevene tok kontakt med hverandre, på tvers av språk, der det oppsto situasjoner de kommuniserte med smil og vink og gikk ikke bare rett forbi hverandre lenger. Elevene etterspurte mer organisert, lærer/voksenledet felleslek. Ledelsen på begge skolene innkalte, i fellesskap, til eget møte der prosjektets framtid skulle diskuteres Foreldre etterspurte flere slike prosjekter Andre elever på Oppsal skole spør etter når de skal være med på lignende prosjekt Prosjektgruppa har kartlagt og fått fram lærere som har kompetanse på kunst og kulturuttrykk, på begge skolene. (hentet fra veileders rapport) I prosjektet på Vetland og Oppsal, har valg av kunstner vært helt avgjørende for hvor vellykket prosjektet ble. Rom for Dans har meget erfarne utøvere som har jobbet med spørsmål knyttet til kropp 6

7 og uttrykk i mange år, og hadde mye erfaring og kompetanse å bidra med inn i utformingen av prosjektet. Det var viktig at disse ble trukket inn i samarbeidet på et tidlig tidspunkt. Til tross for utfordringer i kommunikasjon og samarbeid har begge skolene vist vilje til å sette av tid og ressurser til prosjektet slik at det har blitt mulig å gjennomføre, og slik at begge skolene nå ser hvilke positive konsekvenser prosjektet fikk. En plan om en videreføring av samarbeidet og innlemmelse av aktivitetsskolen foreligger for neste år. Et annet interessant eksempel fra 2012/13 er Høyenhall skole. Prosjektet er særlig interessant med tanke på utformingen av utviklingsmålet og valg av samarbeidende kunstnere. Høyenhall valgte å rette sitt prosjekt inn mot «Unge og rus», som er obligatorisk satsningsområde på 8. trinn. Med en slik tematikk er kanskje det mest åpenbare å lage et skuespill hvor unge og ruskultur dramatiseres. Dette skaper lett et resultat der ruskultur er noe man vet man ikke skal, men som kan virke morsomt. Skolen bestemte seg derimot for å lage et prosjekt der elevene blir utfordret til å utfolde seg og å vise seg frem som man er uten rusmidler. Målet var at elevene gjennom kunstuttrykk som dans, poesi og visuell kunst, skulle øve opp evnen til å uttrykke egne meninger og holdninger, og samtidig tørre å prøve noe nytt. Skolen fikk mye bistand til valg av kunstnere, og de innlemmet en allerede eksisterende produksjon fra DKS, "Travelling words" (med Sarah Ramin Osmundsen, Solo Diarra og Ibou Cisskho) samt den erfarne danseren Leonard Jackson. I spørreundersøkelsen HiOA (se beskrivelse lenger ned) har sendt ut til skolene i etterkant, har svært mange av elevene svart at det viktigste de lærte gjennom prosjektet var å samarbeide, og at man skal respektere egne og andres grenser. Det tredje eksempelet vi ønsker å trekke frem er Ekeberg skole. Ekeberg skole deltok i SKUP for fjerde år på rad, og de har i de siste to årene jobbet med hypotesen om at kulturelle og kreative arbeidsmetoder gjør at elevene lærer bedre i alle fag. For å få dette til, har de fokusert på å gi det pedagogiske personalet verktøy og selvtillit til å bruke kunst, kultur og kreativitet i sin egen undervisning og øke graden av tverrfaglighet. Disse to årene har skolen samarbeidet med blant andre billedkunstner Torunn Katarina Linge, som har introdusert flere metoder fra den kreative prosessen for lærerne, som f eks intuitiv tegning. I sin oppsummering rapporterer Ekeberg følgende: -Elevene rapporterer om økt leselyst -Lærere er tryggere og tør prøve flere arbeidsmetoder -Positiv summing i kollegiet. Både elever og lærere er nysgjerrige på hverandres prosjekter og Litteraturuka er blitt en enda større del av oss som skole. Et siste eksempel er F21 hvor skole og kunstner har samarbeidet tett. Og hvor veileder innledningsvis hadde en avgjørende rolle for valg av en kunstner med mye erfaring fra skolesamarbeid og kunst som metode for læring. Mål: Elevene møter og deltar aktivt i skapelsen av moderne kunst som utsmykning i skolens rom og opplever å bli kjent med og bidra til å tydeliggjøre skolens identitet gjennom arbeidet. Fyrstikkalleen F21 skole åpnet dørene første gang høsten 2010 og er en av to 8-13 skoler i Oslo. Bygningen er ny og preget av store flater i betong, og skolens identitet har ikke riktig rukket å sette seg. Prosjektet har derfor hatt usmykning som ramme. Sammen med billedkunstner Hildegunn Solbø, tok prosjektet form: "Betongrekkverket skal utsmykkes med små kuber i ulike materialer som elevene har malt, bearbeidet, skrevet på og støpt inn minner i". (fra prosjektrapporten til F21). Det var elevene på 8. trinn som skulle lage kubene, men etter hvert som prosjektet skred frem, viste flere lærere og elever interesse for ideen om en utsmykning på skolen. Da prosjektgruppa la frem et forslag om at hver kube kunne utstyres med en QR-kode som via f eks mobiltelefonen leder til nettsider som inneholder stoff knyttet til ulike fag, elevarbeider, skolens historie og samarbeidspartnere, koblet flere 7

8 lærere seg på. Resultatet er en videreføring av prosjektet skoleåret 2013/14 der flere elever og lærere blir involvert. Slik oppsummerer F21 sitt prosjekt: «Både elever, lærere og ledelse viser stor interesse for prosjektet blant annet gjennom praktisk arbeid i timene, inkludering i skolens felles møtetider og gjennom aktiv deltagelse på skolesamlinger ved HiOA. Elever på andre trinn enn de som får være med i år, er nærmest fornærmet over ikke å få delta. Lærerne vil også lage kuber tilknyttet sine fag og de ser frem til å kunne presentere elevarbeider gjennom QR-koder i utsmykningen. Vi gjennomfører første del av prosjektet i disse dager og regner med tydeligere tegn til endring på sikt. Vi ser for oss å kunne registrere endringstegn i for eksempel holdninger til egne omgivelser blant elever og lærere og samarbeid mellom skolens personale på tvers av fag.» (fra prosjektrapporten til F21) Skolene uttrykker stor takknemlighet og stolthet over å få tildelt midler til sine egne kunstprosjekter, og det er svært inspirerende og morsomt å følge dem og å få bidra inn i deres prosjekter. Dokumentasjon og spørreundersøkelse I arbeidet med å dokumentere virkningen av kunst og kulturprosjekter og samarbeid med profesjonelle kunst/kulturaktører, har HiOA igangsatt en spørreundersøkelse som sendes ut til skolene i SKUP mot slutten av skoleåret. Undersøkelsen har så langt vært gjennomført to ganger; en gang på de to skolene som gjennomførte Fordypningsprosjektet i 2011/12, og i år ble den sendt ut til alle skolene. En slik undersøkelse krever en god del forarbeid, og utsendelse skjedde ikke før i midten av mai. Dette er perioden da skolene går inn i eksamenstid, og skal avslutte skoleåret, svarprosenten er derfor blitt veldig liten barn i alderen 6-15 år har deltatt i prosjektet på skolene i løpet av 2012/13 og 117 lærere samt ledelse ved de samme skolene; vi har mottatt 59 svar fra elevundersøkelsen, alle fra samme skole, 8 svar fra lærere, fra to eller tre forskjellige skoler, 3 svar fra ledelse ved to forskjellige skoler. En fullstendig analyse av besvarelsene er ikke foretatt ennå, men en stor andel (ikke tallfestet) av svarene fra elevundersøkelsen viser positive tilbakemeldinger på at de har hatt læringsutbytte av prosjektet, og at det har vært en positiv erfaring. Noen sitater hentet fra undersøkelsen: Svar på spørsmålene: Har du lært noe nytt i prosjektet? Og hva er det viktigste du har lært i arbeidet med prosjektet: Å få bedre selvtillit også klare og si nei Jeg lærte å samarbeide bedre og å skrive poesi Jeg lærte at alle ord kan bli til poesi Å samarbeide med andre At vi skal tørre å stå opp for egne meninger Ja. Likestilling Jeg lærte masse nytt. Jeg lærte å danse, diskutere, laget slampoesi Respekt At man ikke skal mobbe andre Jeg har lært masse. Jeg har lært å ta valg jeg egentlig ikke har tørt. Jeg har lært å skrive slam-poesi og lært meg litt mer proff bilderedigering. En måte å tenke på når man skal skrive 8

9 Noen gullkorn i SKUPsammenheng som kan trekkes frem er: Jeg synes jeg er blitt bedre i alle de fagene (red. norsk, matte, engelsk), fordi jeg lærer mer når læreren lærer oss ting fysisk. Norsk i poesi og matte i dans siden man teller trinn, og (red. matte i) trommer for å telle slag på tromma Det har fungert fint synes jeg for det var gøy man lærte på en litt annerledes måte enn man egentlig er vant med Ovenfor er det kun trukket frem positive tilbakemeldinger, men det er også flere elever som har svart at de ikke lærte noe, eller at de synes det var ubehagelig. Det var åpenbart noen som ikke likte prosjektet og som synes det ble for sterkt å delta. Noen trakk også frem at det hadde vært vanskelig å samarbeide, men at de likte prosjektet. Tilbakemeldingene fra ledelsen er svært positive både hva angår sosialt og faglig utbytte og innvirkning på læringsmiljø. En melder at det ikke passer så bra for ledelsen å delta på fellesarrangementer i regi av SKUP, og at dette kanskje kunne vært tilrettelagt annerledes, kanskje kortere arrangementer. Vi har fått åtte besvarelser fra lærere, av disse åtte er det syv som er meget positive til prosjektene og påvirkningen på læringsmiljøet på skolen. En er veldig negativ, vedkommende var heller ikke involvert i prosjektet og påpekte at det stjal tid fra andre fag og at det truer annen nødvendig satsning på kulturelle fag. På spørsmålet om negative sider ved prosjektet er det flere som trekker frem at det er krevende ressursmessig. En som i utgangspunktet er positiv, viser til at prosjektet kan virke mot sin hensikt overfor noen veldig usikre elever. Erfaringene fra spørreundersøkelsen etter årets SKUP innebærer at vi må endre på tidspunkt for utsendelse. Undersøkelsen bør sendes ut individuelt til hver enkelt skole rett etter endt prosjektgjennomføring. Kanskje skal vi også legge inn mulighet for hver enkelt skole til å kunne innlemme et spørsmål skreddersydd deres eget prosjekt, slik at skolen selv kan ha nytte av besvarelsene på undersøkelsen. Dette vil imidlertid innebære merarbeid i analysearbeidet, og allerede nå ser vi at antallet kvalitative spørsmål må reduseres for lettere å kunne lete etter mønstre i besvarelsene. Det totale antallet spørsmål i hver enkelt undersøkelse (elev, lærer, ledelse) bør nok også reduseres noe for å lette databehandlingen. 9

10 Potensiale for videreutvikling/læringspunkter Vi har igjennom SKUP året 2012/13 gjort noen erfaringer som vi mener kan bidra til å videreutvikle SKUP, og SKUP sitt potensiale. Erfaringene kan oppsummeres i følgende tiltak og anbefalinger: SKUP som en møteplass for skolene, og skolene som et nettverk som kan representere SKUP er et uutnyttet potensiale i prosjektet, som HiOA anbefaler at det legges vekt på å tilrettelegge for fremover. Erfaringene gjort ved skolene som handler om kunstnerens rolle og viktigheten av den, slik det blir synlig for eksempel på Vetland/Oppsal, viser at det i oppfølgingen av skolene kan legges enda større vekt på bistand til skolene i valg av samarbeidspartner/kunstner. Dette er noe vi kommer til å følge opp i den faglige utviklingen av prosjektet, og som vi vil legge opp til diskusjoner rundt. Veilederens rolle er avgjørende i skolens prosess for å formulere utviklingsmål og å finne en god kunstner/samarbeidspartner som kan bidra til å se problemstillingene fra en ny innfallsvinkel, og være med å formulere et prosjekt som representerer en kreativ og god måte å jobbe med utviklingsområdet på. I det kommende SKUP-året vil HiOA legge til rette for at veilederne får noen flere timer, utenom den faste veiledningstiden, til oppfølging av skolene. Slik kan veilederne disponere tid til å bistå skolene i valg av kunstner og oppfølging av kunstner, tid til bistand i utforming av prosjekt, og tid til generell oppfølging. Til slutt ønsker HiOA å gjøre endringer i dokumentasjonsarbeidet i henhold til de erfaringene vi har gjort med utsendelse av spørreundersøkelser i år. Det er et mål å bygge opp en dokumentasjon i form av en kunnskapsbank om effekten av Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur som metode for læring. Det er imidlertid viktig at dette dokumentasjonsarbeidet blir overkommelig, og at det er formålstjenlig for flere. Det er også et behov i SKUP å bygge opp en billedatabase/arkiv, med bilder fra skolene hvor bruksrett og kreditering er avklart. Et slikt arkiv vil være et viktig ledd i det videre arbeidet med markedsføring og synliggjøring av SKUP. Oslo, 5. juli 2013 Hilde Madsø Jacobsen Prosjektleder Institutt for estetiske fag 10

11 Kildehenvisninger: - Skolenes egne rapporter fra prosjektet - Veiledernes logger og rapporter - Spørreundersøkelser sendt ut til skolenes elever, lærere og ledelse - Utdanningsetatens rapport på Stimuleringsmidler 2012/13 11

12 12