Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2006"

Transkript

1 Faglig notat angående prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2006 av: Sara Birgitte Øfsti Nesje og Liv Klakegg Dahlin Oslo, februar 2007 Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 Deltakende skoler...3 Fremdriftsplan...4 Overordna mål...4 Dokumentasjon av prosjektet Erfaringer... 6 Dokumentasjon og erfaringsdeling...6 Intensjonen om skoleutvikling...7 Mange aktører med ulik agenda...8 Ulik forståelse av prosjektets retningslinjer...9 Kunst og kultur bidrar til læring innenfor flere fag...9 Kunst- og kulturprosjekt som brobygger Suksesskriterier...11 Prosjektet må sees i en større sammenheng Ledelsen må være involvert Tid til planlegging, gjennomføring og refleksjon Godt samarbeid mellom skole og kunstner Engasjerte aktører Langsiktig tenkning Oppsummering

3 1. Innledning I november 2005 inviterte Utdanningsetaten i Oslo kommune skoler i Oslo til å delta i et skoleutviklingsprosjekt med forankring i Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt satsingsområde med mål å gi elever i grunnskolen gode møter med profesjonell kunst og kultur. Skoleutviklingsprosjektet var et samarbeid mellom Utdanningsetaten, ved May-Britt Rønning, og Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag, ved EVU-koordinator Liv Klakegg Dahlin og høgskolelektor Sara Birgitte Øfsti Nesje. Høgskolen var ansvarlig for faglig innhold på samlinger, veiledning av skolene, dokumentasjonskurs og utarbeidelse av et faglig notat. Utdanningsetaten hadde ansvar for det administrative. Det kom inn søknader fra 30 skoler, hvorav 10 skoler ble innvilget. Hver skole fikk kroner til kjøp av profesjonelle kunst- og kulturaktiviteter fra Den kulturelle skolesekken, og 5000 kroner til arbeid med dokumentasjon. Skolene skulle selv utarbeide et eget prosjekt/pedagogisk opplegg rundt kunst- og kulturaktivitetene. Kunstfelt og type prosjekt bestemte skolene selv. Skolene skulle selv bidra til en samlet dokumentasjon. Det ble ikke lagt føringer for dokumentasjonen ut over at alle skolene skulle levere prosjektplaner og en sluttrapport. I tillegg fikk de tilbud om tre veiledninger fra Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag. Deltakende skoler Prosjekt Bestum Resten av verden bryr den oss? Bogstad Kulturvår 2006 Bøler Fra tanke til bok Engebråten Kulturløftet på Engebråten Gran Ibsen på Gran, (pr i dag ikke gjennomført) Karlsrud Musikalprosjekt Kjelsås Utsmykkingsprosjektet: Lekeskulptur i skolegården Maridalen De fire elementene Slemdal Prosjekt DANS Tonsenhagen Ibsen og keramikk 3

4 Fremdriftsplan 16. februar 2006 Oppstartsamling 20. mars 2006 Prosjektplan ferdigstilt 1. mai Dokumentasjonssamling med erfaringsdeling juli 2006 Prosjektene på skolene er gjennomført 31. august Prosjektledersamling oktober 2006 Skolenes rapporter og regnskap er levert 29. november 2006 Avslutningssamling og fremlegg av faglig notat. Gjennomgang av skolenes egne erfaringer. Presentasjon av elevarbeider og prosjekter ved stand og fremvisning. Overordna mål Av de tre overordnede målene for Den kulturelle skolesekken, nedfelt i St.meld. nr. 38, omhandler det tredje målet selve implementeringen av DKS i skolen: - å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolen sine læringsmål. 1 Med utgangspunkt i denne målsettingen ble det skissert tre områder skoleutviklingsprosjektet ønsket å fokusere på: - å videreutvikle deltakende skolers bruk av tilbud innenfor DKS - å se nærmere på hva som gjør at noen skoler lykkes bedre i arbeidet; finne eventuelle suksesskriterier. - å systematisere og dokumentere skolenes erfaringer 2 Noe av begrunnelsen for prosjektet var at Utdanningsetaten så: [ ]at mange skoler har kommet langt i å bruke kunst og kultur som læringsarena og som kreativ læringsform. Utdanningsetaten ser det som avgjørende at Den kulturelle skolesekken i større grad integreres i arbeidet med å utvikle elevenes helhetlige kompetanse, men også være en bidragsyter inn i fagene. 3 Hver enkelt skole satte i tillegg opp et eget mål for sitt prosjekt. I oppstartsfasen av skolenes prosjekter ble det fokusert på hvordan prosjektene kunne bidra til å utvikle skolen som institusjon. I tillegg til pedagogiske utfordringer som, på hvilken måte og hvordan, skolenes egne prosjekter kunne inngå i den øvrige undervisningen. Dette var selve intensjonen med 1 Fra nettsiden 2 Brev fra UDE til skolene, Den kulturelle skolesekken og skoleutvikling av Brev fra UDE til skolene, Den kulturelle skolesekken og skoleutvikling av

5 skoleutviklingsprosjektet. Refleksjon over de pedagogiske prosessene og fokus på skoleutvikling ble stilt som et krav fra Utdanningsetaten sin side. Et kunst- og kulturprosjekt som også har skoleutvikling og pedagogiske utfordringer i fokus, krever stor grad av pedagogisk refleksjon hos skolene som deltar for å lykkes. I tillegg krever det at skolene har en overordnet visjon for hvorfor de ønsker å bruke kunst og kultur som en del av undervisningen. På oppstartssamlingen ble skolene derfor anbefalt å gjennomføre små prosjekter slik at de fikk tid til refleksjon og evaluering underveis, framfor større og mer tidkrevende prosjekter. Dokumentasjon av prosjektet Skolenes erfaringer ble samlet i prosjektrapporter som er å finne på Utdanningsetaten i Oslo sin hjemmeside under Satsningsområder, > Kunst og kultur og > Den kulturelle skolesekken. Dette faglige notatet er basert på Høgskolens vurdering og refleksjoner underveis i prosjektet og bygger på samtaler med de involverte lærerne, rapporteringer og tilbakemeldinger fra skolene og erfaringsutvekslingene fra samlingene. I kapittel 2 Erfaringer beskrives de ulike erfaringer som er gjort i løpet av prosjektet. Noen erfaringer kan knyttes til skoleutviklingsprosjektets retningslinjer og oppbygging som kravet til dokumentasjon og erfaringsdeling, fokus på skoleutvikling og pedagogiske utfordringer, samt de mange aktørene som deltok i de enkelte prosjektene. Andre erfaringer er knyttet til fagområdet kunst og kultur og hvordan dette egner seg svært godt for å fremme læring, fungere som brobygger og føre til utvikling på ulike plan. Basert på erfaringene i prosjektet har det vært et ønske å peke på de forhold som har hatt betydning for graden av måloppnåelse. Disse forholdene blir i kapittel 3 satt opp som Suksesskriterier. Disse oppleves som svært tett knyttet til skolenes visjoner for skoleutvikling, graden av engasjement, fra skolens ledelse og lærene, rammefaktorer, organisering, samarbeid og evne til langsiktig planlegging. Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag har kompetanse innen formgivingsfag, kunst og håndverk og drama og teater kommunikasjon. Enheten for etter- og videreutdanning arbeider med nyutvikling og kunnskapsspredning innenfor fagfeltet estetiske fag, og har lang erfaring i gjennomføring av og veiledning i ulike kunst og kultur prosjekter. Enheten har gjennomført flere prosjekter med støtte fra den kulturelle skolesekken. Eksempler på slike prosjekter er e.kunst kvaliteter ved og formilding av elektronisk kunst, et samarbeidsprosjekt med Intravision og NOTAM 4 og God og gammel eller utgått på dato?, et samarbeidsprosjekt med Norsk institutt for kultur minneforskning 5 4 Nettadresse: 5 Nettadresse 5

6 2. Erfaringer Av positive erfaringer kan det nevnes at de skolene som bevisst knyttet prosjektet til skolens faglige målsettinger underveis, fant at mange av læreplanens faglige mål ble nådd i løpet av prosjektperioden. Lærerne var positive til kravet om refleksjon over det faglige og pedagogiske utbyttet av prosjektet. Mange opplevde det som viktig at de selv ble bevisste på den læringen elevene fikk gjennom bruk av kunst og kultur. Dette førte til at det ble lettere å legitimere denne formen for undervisning overfor seg selv, elever og foreldre. Mange lærere var overrasket over at elevenes motivasjon for læring økte; de søkte informasjon på egen hånd og var underveis i prosessen opptatt av å skape et produkt med kvalitet. Teoretisk kunnskap ble et reelt behov hos elevene fordi de ønsket et best mulig resultat. De fikk vist en annen side av seg selv enn til vanlig, og fikk på den måten ny og økt selvforståelse. Teoretisk svake elever tok ansvar og så at de selv hadde en betydning i en større helhet. Dette hadde igjen betydning for elevenes relasjon til andre elever, lærere og foreldre. Opplevelse av mestring, konfliktløsning og samarbeid var med andre ord viktig lærdom. Læring gjennom praktiske prosjekter, som endte i et konkret resultat, gjorde at elevene var stolte over egen innsats og produktet de hadde skapt. Dette hadde igjen stor overføringsverdi til andre fag og oppgaver fordi opplevelsen av mestring førte til at elevene våget å ta nye utfordringer. Foreldrenes engasjement var overraskende stort. De kontaktet lokalavis og stilte med korps på åpning av produksjoner. Noen av prosjektene hadde også overraskende bivirkninger som for eksempel at mødre fra andre kulturer bidro med kompetanse om dans fra sin kultur, slik fikk skolen knyttet nærmere kontakt med disse mødrene. Mange av prosjektene profilerte skolene på en positiv måte i lokalmiljøet og skoleutviklingsprosjektet ble en del av skolens kollektive historie. Dokumentasjon og erfaringsdeling For at skolene på best mulig måte kan sørge for erfaringsdeling og dokumentasjon, fra et prosjekt til et annet, kreves godt planarbeid som dokumenteres på en oversiktlig måte. Dette kan for eksempel være hefter med beskrivelser av arbeidsmetoder og teknikker, dokumentasjon gjennom bilder og video av både prosesser og produkter. Skolene ser det mest hensiktsmessig at dokumenter finnes i papirutgaver. På skolens fellesnett finnes en overflod av materiell som sjelden blir lest eller brukt. 6

7 Det er en utfordring i det videre arbeidet å finne gode måter å dokumentere refleksjoner rundt de enkelte prosjektene på. Mange har trukket fram samlingene med erfaringsdeling som positive. Der har skolene lagt fram hva de har jobbet med og hvordan de har gått fram. Flere ytret ønske om at de konkrete, praktiske forholdene rundt prosjektene gjøres tilgjengelig gjennom ressursbanker som er åpne for flere. Dette gjelder særlige forhold som utregninger av ressursbruk av personalet, slik at det frigjøres tid for lærere til å gjennomføre slike prosjekter. Hvilke kunstnere som kan være aktuelle og samarbeide med er også interessant å få oversikt over. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved evaluering og refleksjon over eget arbeid. Det er interessant å se at flere av skolene som selv betegner sine prosjekter som en suksess, ikke nødvendigvis har gjennomført egen evaluering og refleksjon over eget arbeid. Dermed blir det vanskelig å dele sin lærdom med andre skoler. Det blir lite potensial for læring i et suksessprosjekt som ikke sier noe om hvilke grep som ble tatt i forhold til de utfordringer de støtte på, og som i tillegg sier lite om hvilken læring eller utvikling skolen har oppnådd gjennom dette prosjektet. Flere av skolene velger å presentere et bilde av prosjektet som udelt positivt, uten å ha reflektert og gjort en kritisk gjennomgang av prosjektet. Hvis dokumentasjonen for prosjektene skal være tilgjengelig som en læringsressurs for andre, bør det inneholde en viss grad av refleksjon rundt skolens valg av prosjekt, metode og andre relevante faktorer for gjennomføringen. I de tilfellene der dokumentasjonen var en liste over skolens suksesser, er ikke nytteverdien høy for andre. Det kan se ut som om skolene har en ide om at et suksessprosjekt er et viktig kriterium for å kunne få tildelt midler i neste omgang. Intensjonen om skoleutvikling Intensjonen om skoleutvikling og fokus på pedagogiske utfordringer ble fulgt opp av de deltakende skolene i varierende grad. Enkelte prosjektledere hadde større fokus på skoleutvikling og pedagogiske utfordringer, mens andre har valgt bort denne siden av prosjektet. Da det er vanskelig å få innblikk i de prosessene som har vært på den enkelte skole, kan vi ikke si noe sikkert om hvor mange skoler som fulgte opp denne intensjonen. Det er bare skolene selv som kan vurdere om dette prosjektet førte til skoleutvikling for deres egen del. I hvilken grad prosjektet har satt spor i skolene kan dog komme til syne senere, i form av nye pedagogiske verktøy, økte ressurser til denne typen arbeid, videreføring av erfaringer hos personalet eller eventuelt vises i skolens strategiske arbeid videre. Noen skoler valgte å ikke gjennomføre de siste veiledningssamtalene med Høgskolen og har heller ikke fokus på pedagogiske utfordringer i sine rapporter. De har også hatt lite fokus på egne kritiske refleksjoner i rapportene. 7

8 Dette kan tyde på at skolene ikke har hatt god nok forståelse for læringsutbyttet og intensjonen med prosjektet. Det kan være at prosjektets intensjoner og mål, samt kriterier og faktiske krav skulle vært gjort tydeligere overfor de deltakende skolene. Det er viktig å se Utdanningsetatens intensjoner med prosjektet i forhold til skolenes travle hverdag og allerede eksiterende planer. Da dette var et pilotprosjekt, var det flere slike faktorer som det var vanskelig å ta høyde for på forhånd. Ved de deltakende skolene har det vært ulik form for gjennomføring. Det var stor forskjell på om skolene hadde fokus på den praktiske gjennomføringen av prosjektet eller på de pedagogiske prosessene rundt. Underveis i et prosjektarbeid er det imidlertid vanskelig å ha fokus på annet enn den praktiske gjennomføringen. Avsetning av tid til forarbeid, refleksjon og vurdering underveis, er derfor viktig for å klare å ivareta den pedagogiske utviklingssiden av prosjektet. I følge rapportene ble dette likevel ikke vektlagt på alle skoler. Rapportene viser at det kan være vanskelig for skolen å sette av tid til refleksjon. Dette blir et dilemma hos skolene; skal de følge kravet om refleksjon fra Utdanningsetaten, som igjen kan føre til forbedring av skolens virksomhet for fremtidige elever, eller skal de fokusere på den praktiske gjennomføringen til det beste for de nåværende elevene? Det kan se ut til at skolene har hatt ønske om å gjennomføre et prosjekt uansett hvor midlene kommer fra. Skolene har på forhånd hatt et mål og et fokus, deretter har de tilpasset prosjektet i forhold til de retningslinjene som følger med midlene. Da mangel på tid og ressurser har oppstått underveis i prosjektet, har skolen naturlig nok valgt å fokusere på selve gjennomføringen og de involverte elevene. Mange aktører med ulik agenda I et slikt skoleutviklingsprosjekt hvor flere aktører er involvert kan man si at disse vil kunne ha ulik agenda; Elevene skal både oppleve og lære. Kunstneren skal ivareta sitt kunstneriske arbeid og har kunstverket i fokus. De involverte faglærerne skal være opptatt av elevens faglige utbytte i sitt fag, mens prosjektleder skal fokusere mer på gjennomføring, praktisk tilrettelegging samt å sikre at prosjektets mål blir nådd. I tillegg skal skolens ledelse ivareta skolens rykte og relasjonen til de som sitter på de økonomiske midlene. Utdanningsetaten på sin side ønsker å oppnå refleksjon og bevissthet om den pedagogiske prosessen i prosjektet. I flere tilfeller ser det for øvrig ut som om de forskjellige aktørenes agendaer sammenfaller. Dette er prosjekter der skole og kunstner har hatt god forståelse for et samarbeid mot et felles mål, mens i andre har en felles agenda vokst fram gjennom prosessen. I noen av prosjektene ble det lagt til rette for refleksjon rundt gjennomføringsprosessen, mens i andre tilfeller ble en felles agenda lagt som premiss av skolen. 8

9 I andre tilfeller har aktørene hatt motstridende interesser. Kunstner og lærere har for eksempel hatt forskjellig fokus og mål, eller skolen har hatt fokus på å gjennomføre prosjektet uten å ta hensyn til kravet fra Utdanningsetaten om pedagogisk refleksjon. Her har det oppstått en interessekonflikt og det har vært avgjørende hvem som har satt premissene. Utgangspunktet for dette prosjektet var at skolene delvis skulle sette premissene selv, og bestille en kunstner til å være med i prosjektet. Kunstneren har likevel i stor grad blitt premissleverandør. Ulik forståelse av prosjektets retningslinjer Som nevnt tidligere har dette vært et pilotprosjekt som alle parter skulle lære noe av. Allerede på oppstartsamlingen kom det fram at aktørene hadde ulik forståelse av retningslinjene for tildeling av midler til prosjektene. Utdanningsetaten sitt fokus på pedagogisk refleksjon og erfaringsdokumentasjon var uklart for flere. Dette kan skyldes ulike forhold som at de ansvarlige i prosjektgruppa på en skole ikke var de samme som hadde utarbeidet søknaden med planer for skolens prosjekt. En annen mulig årsak kan være at intensjonen for skoleutviklingsprosjektet ikke nådde frem til skolens ledelse eller til prosjektansvarlig. Ikke alle skoler hadde like mye erfaring med å sette kunst- og kulturprosjekter i en større pedagogisk sammenheng som involverer flere fag. De har ikke hatt erfaring med bevisstgjøring av ulike pedagogiske grep som gjøres underveis i et kunst- og kulturprosjekt. De har heller ikke hatt erfaring med å reflektere over pedagogiske prosesser i ettertid. Dette viste seg blant annet ved at noen skoler valgte bort veiledningen de kunne få fra Høgskolen i Oslo. Vi har sett at skolene er gode på selve gjennomføringen av prosjekter, men ikke alle er like gode på systematisert refleksjon underveis. Flere lærere trekker imidlertid fram at kravet om refleksjon og bevissthet rundt de pedagogiske prosessene har vært positivt og viktig. Dette har vist seg å være et redskap de kan ta med seg videre, noe det bør fokuseres på i det videre arbeidet med slike prosjekter. Kunst og kultur bidrar til læring innenfor flere fag På bakgrunn av veiledningssamtalene, kan vi oppsummere enkelte kjennetegn som er felles for de skolene som mener at prosjektet har ført til skoleutvikling på deres skole. Prosjektet har for det første hatt bredt nedslagsfelt i lærerkollegiet som har ført til at flere involverte fikk eierforhold til prosjektet. Dette sikret igjen større grad av tverrfaglighet. Skolene har hatt erfaring med å gjennomføre kunst- og kulturprosjekter og har vært bevisst på å 9

10 reflektere over de pedagogiske prosessene. Til sist kjennetegnes de også ved at de har sett behovet for planlagte refleksjonsmøter underveis i prosessen. I skoleutviklingsprosjektet vektlegges både egenverdien ved kunst- og kulturopplevelser, i tillegg til konkret læringsutbytte av kunst- og kulturprosjekter. Egenverdien av kunst- og kulturopplevelser kommer ikke dette notatet videre inn på. Det som her er interessant, er på hvilke måter prosjektet har vist at kunst og kultur bidrar til læring på flere områder. I samtale med skolenes prosjektgrupper kom det fram hvilket læringsutbytte elevene har hatt av prosjektene. Når elevene er medskapere av et produkt får de en reell erfaring med og en opplevelse av kunstverkets verdi. Elevene erfarer at bak et sluttproduktet ligger det hardt arbeid i form av planlegging og gjennomføring. Dette kan tilføre kunstverket større verdi for elevene. Et kunst- og kulturprosjekt som ble brukt aktivt som en del av en læringsprosess, gav stort potensial for motivasjon, interesse og læring. Elevene hadde underveis i prosessen behov for mer kunnskap innen de teoretiske fagene, som matte og historie, og søkte dette på egen hånd. Denne kunnskapen fikk de igjen bruk for i løpet av den skapende prosessen. I arbeidet med å skape et produkt erfarte elevene en helhetlig læringsprosess. Møte med kunstnerens håndverk gir et glimt av en arbeidsprosess som krever et mangfold av kunnskap og teknikker. Disse ble elevene ivrige etter å tilegne seg fordi kunstnerens arbeidsprosess opplevdes som meningsfylt og fordi produktet skulle vises fram. Prosjektene fikk en stor grad av tverrfaglighet fordi håndverket inneholdt flere fagområder. Skolene og prosjektlederne ved mange skoler har vært bevisste på at sluttproduktene hadde stor verdi. Skolene gjorde stor stas på de involverte elevene og markerte tydelig at skolen, som institusjon, har satt pris på det elvene har produsert. Det har blitt arrangert premierer med premierefest, vernissasje med korps, omvisning på utstilling og forestillinger. Dette gjorde at prosjektet stod frem som seriøst og viktig for de involverte elevene, noe som gav dem som skapere av produktet ekstra verdi. Kunst- og kulturprosjekt som brobygger I samtale med flere av skolene kom det fram at et kunst- og kulturprosjekt som dette kan brukes som en del av elevenes læringsprosess innenfor flere områder. Her kan kunst- og kulturprosjekter virke som en brobygger mellom ulike fag, mellom skole og det virkelige liv der produksjon foregår, og mellom tradisjonelle teorifag og det estetiske uttrykket. Dette krever at skolene er tydelige på hvilke prosesser de ønsker elevene skal gjennom. Skolene må også være tydelige på i hvilken retning de ønsker utvikling, som institusjon. Her mener vi at det kan være smart å ta utgangspunkt i pedagogiske prosesser og skoleutvikling, for så å finne et egnet prosjekt som passer til skolens mål og visjon. 10

11 Som regel har skolen hatt et ønske om å gjennomføre et kunst- og kulturprosjekt før de finner midler til å gjennomføre dette. Deretter innretter de seg slik at de oppfyller de krav som har blitt satt. Dette kan være en logisk konsekvens av et ønske om å sikre midler og ressurser til kunst- og kultur ved egen skole. 3. Suksesskriterier Ett av målene for skoleutviklingsprosjektet var å utvikle suksesskriterier for aktiv implementering av ulike typer kunst- og kulturprosjekter i skolen. På bakgrunn av skolenes rapporter og veiledningssamtaler med skolene underveis, kan vi se at ulike forhold påvirker en vellykket implementering av et kunst- og kulturprosjekt. Dette er knyttet til skolens visjoner for skoleutvikling, grad av engasjement fra skolens ledelse og lærerne, rammefaktorer, organisering, samarbeid og evne til langsiktig planlegging. Prosjektet må sees i en større sammenheng Det at skolen klarer å se prosjektet i en større sammenheng, og i tillegg er bevisst på hvordan de vil at prosjektet skal utvikle deres skole, bidrar til skoleutvikling generelt. Ofte har skolen en overordnet visjon for skoleutvikling, basert på utfordringer skolen står overfor. Med en overordnet visjon for skoleutvikling er det lettere å formulere tydelige mål for et prosjekt. Dette bidrar igjen til å styre prosessene i riktig retning underveis. Prosjekter med en tydelig retning vil også føre til at de involverte er mer bevisst på de pedagogiske prosessene og hvilke læringsprosesser de ønsker. Eventuelle utfordringer en vil møte på underveis vil i større grad kunne sees i forkant. Prosjektet vil på denne måten inngå i skolens arbeid på flere områder og bli en del av en helhet. Fokuset vil ikke lenger ligge kun på selve gjennomføringen av prosjektet men på prosjektet som en del av en større sammenheng. En overordnet visjon for skoleutvikling gjør det i tillegg mulig for skolene å vurdere i hvilken grad et prosjekt faktisk har bidratt til utvikling. Det vil også gjøre det lettere å legitimere og implementere prosjekter i framtiden. 11

12 Ledelsen må være involvert I hvilken grad skolens ledelse er involvert, er helt avgjørende for om prosjektet blir prioritert på en skole. Ledelsen har myndighet og makt til å bestemme prosjektets rammefaktorer, og bør derfor være involvert i prosjektet i stor grad også i det praktiske. Det viser seg at det er stor forskjell på om ledelsen virkelig har interesse av at prosjektet gjennomføres, eller om det kun er et direktiv fra ledelsen til lærerne. Utfallet blir et annet om ledelsen tilrettelegger og pålegger personalet å prioritere prosjektet, enn om ledelsen forventer at prosjektet skal gjennomføres uten tilrettelegging. Når ledelsen er involvert i et prosjekt, erfarer de hvilke praktiske behov som oppstår, og de ser hva et prosjekt krever av ressurser. Å ha ansvar for et prosjekt, i tillegg til stor innflytelse over organisering av skolens hverdag og rammefaktorer, viser seg å være et viktig kriterium for vellykket implementering. Ansvar uten innflytelse over rammefaktorer og organisering gjør at prosjektet oppleves som vanskelig å gjennomføre. Tid til planlegging, gjennomføring og refleksjon Rammefaktorer som tid, sted og rom har vært helt avgjørende for hvordan gjennomføringen av prosjektet oppleves. Den faktoren som trekkes fram av de fleste som mest avgjørende, er tid. Spesielt gjelder dette tid til planlegging og refleksjon rundt prosessen. At det settes av tid til planleggingsmøter i arbeidstiden fører til at prosjektet i større grad blir en del av undervisningen. Når lærerne blir pålagt å gjennomføre et prosjekt, i tillegg til vanlig undervisning, og uten ekstra tid til planleggingsarbeidet, oppleves prosjektet som slitsomt. Dette fører igjen til liten grad av motivasjon til å gjennomføre prosjektet. Tilrettelegging av rammefaktorene for et prosjekt er av stor betydning for den mer langsiktige tenkningen. Det har betydning om skolen investerer i de involverte lærerne og ønsker at dette skal bli en del av skolens kultur. Hvis ikke kan det fort ende med at prosjektet blir en enkelthendelse som ingen orker å gjenta. Det er med andre ord avgjørende for motivasjonen rundt prosjektet, hvilke grep skolen velger å ta for at gjennomføringen skal gå så smertefritt som mulig for de involverte. Det har også betydning om skolen har egnede rom til gjennomføring av prosjekter. Skoler med flotte saler og samlingsrom ivrer etter å ta dem i bruk, mens svette gymsaler ikke innbyr til en forestilling på samme måte. En god struktur for arbeidsfordeling, tidsplaner og mål underveis i prosjektet, trekkes fram av de fleste skolene som viktige elementer for en vellykket gjennomføring. Det som 12

13 imidlertid har manglet i planene hos mange skoler, er fastsatte refleksjonsmøter og underveisevalueringer. Dette bør legges inn i planene for hele prosjektet. Et kriterium for suksess er også at kunst- og kulturprosjekter har plass i skolens diskurs, og at det er tid og rom for dette i hverdagen. Det må oppleves som naturlig å diskutere slike prosjekter i personalgruppa, i motsetning til at det oppleves som mas av enkelte lærere om nok et prosjekt. Godt samarbeid mellom skole og kunstner Skolens behov for stramme strukturer og langsiktige planer stemmer ikke alltid overens med kunstnerens behov for fleksibilitet og kreativ flyt. Det er derfor avgjørende med kjennskap til kunstneren og at forventningene til hverandre er avklart på forhånd. Skolen og kunstneren må forstå og kjenne til hverandres virkelighet og arbeidsprosesser. Godt samarbeid mellom skole og kunstner krever god planlegging og dialog, samt en felles forståelse av prosjektet. Kunstneren som utenforstående, tilfører skolene en kompetanse de ikke har selv. I tillegg til å ha en annen måte å jobbe på, tilfører de også et annet perspektiv i skolehverdagen. Slik møter elevene nye rollemodeller som skiller seg fra dem de møter til vanlig. Kunstneren stiller ofte andre krav til elevene, og tidvis høyere krav enn det skolen gjør. Som eksempel kan det nevnes at i en prosess som inkluderer alle, kreves det at elevene følger med hele tiden og gjør det de får beskjed om. Feil hos en enkelt elev blir for eksempel fort synlige i en dans og vil dermed ødelegge helheten. Kunstnerens arbeidsstil, metoder og formidling ser ut til å engasjere og motivere elevene til å yte mer. Skolene bruker stadig begrepet den riktige kunstner. I dette legger de at kunstneren skal ha god formidlingsevne og kommunikasjon med barn og voksne, evne til å inspirere, motivere og til å lokke fram kreativitet i elevene. Videre skal den riktige kunstner ha god kjennskap til faglige metoder og evne til å formidle dette, slik at elevene oppnår et resultat og opplevelse av mestring. Det er denne kunstneren de vil ha inn i prosjektet. Engasjerte aktører Prosjekter er alltid avhengige av de enkeltpersonene som gjennomfører dem. Et prosjekt som involverer noe/noen utenfor skolen er alltid mer krevende enn den vanlige skolehverdagen. Det kreves ekstra tid og energi, samt vilje til å overtale og vise engasjement for prosjektet overfor de andre lærerne. En må også være villig til å kjempe for større plass til prosjektet på sin egen skole. Den som skal orke dette, må ville og ønske det selv. Dette kan skolen så gripe an på ulike måter. For det første kan skolen finne personen som er villig til å ta på seg oppgaven. Prosjektet blir foreslått fra skolens ledelse, ovenfra og ned til lærerne. Det andre alternativet er at skolen lar en person som har engasjement for en sak, få 13

14 rom til å realisere dette. Forslaget kommer fra grasrota på skolen - nedenfra og opp til ledelsen. Videre kan ledelsen ha blikk for hele skolens visjoner, mens lærere med erfaring fra undervisningen kjenner behovene og har blikk for løsninger. Samarbeid mellom ledelse og enkeltlærere, der man i fellesskap har jobbet fram utforming av visjon og implementeringsplan, har gitt en solid plattform for mange av prosjektene. En solid plattform øker sjansen for et vellykket resultat. Igjen er ledelsens personlige engasjement en viktig pådriver for skolens kunst- og kulturprosjekter. Langsiktig tenkning Flere av skolene opplevde at de fikk knapp tid til gjennomføringen av prosjektet. Tildelingen av midlene kom på nyåret, midt i et skoleår, og gjennomføringen skulle skje i løpet av vårsemesteret. Planene for det samme vårsemesteret ble lagt allerede våren før. Skolene opererer med andre ord med stor grad av langsiktighet. Skolene har behov for å vite om tilslag om penger før neste års planarbeide starter. Da kan prosjektet legges inn i planarbeidet, noe som igjen sikrer større faglig bredde. De involverte er allerede i planleggingsfasen inneforstått med omfanget og får et større eierforhold til prosjektet. Det positive med korte frister kan imidlertid være at prosjektet oppleves som overkommelig og realistisk å gjennomføre. Lange prosjekter kan dra ut og ende opp med et lite vellykket resultat fordi en mister motivasjon og engasjement underveis. Det er uansett behov for større fleksibilitet, slik at skolene selv kan bestemme om prosjektet skal være tidsbegrenset eller komme som små drypp over en lengre periode. Flere av skolene ønsker et signal om utlysning av midler, før utlysningen kommer, slik at de får tid til å involvere de som skal gjennomføre prosjektet allerede i søknadsprosessen. Skolene er med andre ord avhengig av å involvere de forskjellige faglærerne på et tidlig tidspunkt, for å sikre bredde og tverrfaglighet i prosjektet. 14

15 4. Oppsummering Et skoleutviklingsprosjekt fungerer best dersom det har god forankring i skolen som institusjon. Viljen til endring og utvikling er da til stede, samtidig som mange krefter på en skole drar i samme retning. Prosjektene får tverrfaglig bredde og mange lærere involveres. Elevene får en helhetlig opplevelse av kunst og kultur, satt inn i en faglig teoretisk sammenheng. Kunst og kultur blir på denne måten en naturlig del av skolens læringsprosesser, og opplevelsen av selve gjennomføringen blir god. Selv om det er slitsomt og krevende, ligger det en fellesskapsfølelse i bunnen som gjør at viljen til å stå på ekstra er tilstede. Lærere og elever jobber sammen mot et felles mål, og skolen som helhet går gjennom prosessen fram mot en hendelse, for eksempel en forestilling. Skolen står fram med et produkt som er med på å skape skolens kollektive historie. På skoler der kunst- og kulturprosjekter er godt forankret i skolen, er mange av de ovenfor nevnte suksesskriteriene på plass. Vi ser at mange lærere har mye erfaring med å gjennomføre prosjekter og er gode til dette. Det er allikevel en utfordring for skolene som institusjon, å sikre at kunst- og kulturprosjektene blir noe mer enn en engangshendelse. Dette krever en helhetlig forankring i skolen som viser seg i de nevnte suksesskriteriene. For å ivareta fokuset på skoleutvikling og de pedagogiske prosessene i prosjektet, må skolen være premissleverandør for samarbeidet. Skolene må finne en balanse mellom å legge til rette for at prosjektene er gjennomførbare og realistiske, samtidig som de ivaretar skoleutviklingsperspektivet. Prosjektene må forankres i skolen som institusjon gjennom synliggjøring i skolens planer og visjoner, samt i det praktiske arbeidet. Pedagogisk bevissthet og refleksjon hos de involverte må etterstrebes, både hos ledelsen og den enkelte lærer. Prosjektet må hele tiden relateres til de enkelte fagplaner og til skolens strategiske planer. Prosjektene må få så bred forankring at det blir skolen som institusjon som gjennomfører prosjektet, ikke bare enkelte lærere. Alle lærere trenger ikke nødvendigvis være involverte i hvert enkelt prosjekt, dette kan rullere. Holdningen til kunst- og kulturprosjekter bør oppleves som noe som kommer i stedet for annen undervisning - ikke som i dag, hvor det ofte kommer i tillegg til undervisningen. 15

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2007

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2007 Faglig notat om prosjektet Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2007 Line Prøis Kristiansen og Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, desember 2007

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 BEKKELAGET SKOLE Marienlundveien 1 1178 Oslo Tlf. 23 46 61 00 Fax. 23 46 61 10 1859 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008 Prosjektets overordnete mål har vært: Den kulturelle

Detaljer

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.

Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole. Vålerenga

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken

Detaljer

BARN OG FOTOGRAFERING

BARN OG FOTOGRAFERING Lillevollen barnehage BARN OG FOTOGRAFERING KORT OM PROSJEKTET Gjennom prosjektet Bodøpiloten fikk Lillevollen barnehage mulighet til å samarbeide med fotograf Ronny Øksnes. Barna fikk gjennom bruk av

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP

Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken SKUP s Faglig refleksjonsnotat om SKUP og Fordypningsprosjektet i perioden 2011-2012 Et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Et prosjekt som skal gi lærere og elever verktøy for å bedre det psykososiale skolemiljøet og legge til rette for mer og bedre læring.

Et prosjekt som skal gi lærere og elever verktøy for å bedre det psykososiale skolemiljøet og legge til rette for mer og bedre læring. «Å være med» Et prosjekt som skal gi og elever verktøy for å bedre det psykososiale skolemiljøet og legge til rette for mer og bedre læring. Prosjektet tilbys på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen. REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008

Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008 Faglig notat om Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008 Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, mars

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Vår visjon: Glede i hvert steg

Vår visjon: Glede i hvert steg Vår visjon: Glede i hvert steg Halvårsplan for Lånke barnehage 2016 (januar juli) (Årsplanene skal gå fra august til august, derfor har vi nå laget en halvårsplan som går fram til august 2016.) Mer utfyllende

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE 1. Grenseløs dans på Nordstrand skole www.nordstrand.gs.oslo.no 2. Kort omtale av prosjektets innhold Deltakere i

Detaljer

Faglig notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2009

Faglig notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2009 Faglig notat om Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2009 Liv Klakegg Dahlin Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag Oslo, april 2010 1 1. Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer

Detaljer

Fagplan: TEGNE- OG MALEKURS. Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan: TEGNE- OG MALEKURS. Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan: TEGNE- OG MALEKURS Skedsmo musikk- og kulturskole Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et lokalt ressurssenter for

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE

VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE Vedtatt i Snillfjord kommunestyre 15.02.2017, K-sak 6/17 VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE [FIRMANAVN] [Firmaadresse] Innhold 1. Kulturskolens oppdrag... 2 1.1 Opplæringsloven...

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN

Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN Litt om bank og prosjekt Fremføring og formidling Omsorg - lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Vertskap - kunsten å få mennesker til å føle

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY 2016 2020 Innhold INNLEDNING ORGANISERING FOKUS OG INNHOLD LOKAL MÅLSETTING HANDLINGSPLAN ØKONOMI Budsjett 2016/17 Innledning: Mål for Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Nydalen Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk,

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4%

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4% - 1 - tilfredshet 19 av 37 = 51.4% Utsag n: : i Alt i alt hvor fornøyd var du med møtet i forbindelse med revidering av Utviklingsplanen? x 3,3 - 2 - Hvorfor var du misfornøyd med møtet? (skriv inn) tilfredshet

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer