5. (foreløpig versjon) FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT

Transkript

1 Vedlegg 2 5. (foreløpig versjon) FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT 5.1 Investeringsstrategi for perioden I arbeidet med økonomiplan har rådmannen lagt til grunn at den langsiktige gjelden til Drammen kommune kan øke noe utover det som allerede er skissert i den vedtatte økonomiplan Drammen kommune vil få en økt handlefrihet i den kommende planperioden bla. ved at tidligere års underskudd vil være nedbetalt. Ambisjonen er at en betydelig del av denne økte handlefriheten skal benyttes til å øke egenfinansieringen av investeringsbudsjettet. Det gir rom for å øke de årlige investeringene i perioden I forbindelse med arbeidet med investeringsbudsjettet for perioden har rådmannen lagt til grunn følgende strategi: Som det går fram av hovedoversiktene foreslår rådmannen at de totale investeringene for perioden kan bli i størrelsesorden 750 mill kr eks VA. Det må understrekes at et slikt investeringsnivå krever at driftsbudsjettet må bidra med egen finansieringene på ca 120 mill kr pluss statstilskudd og salg av eiendommer på 80 mill kr i løpet av planperioden. Drammen Eiendom KF vil foreta en nærmere analyse av salgspotensialet. For å sikre at denne strategien lar seg gjennomføre vil rådmannen foreslå at en i 2005 tar en myk oppstart. Dette innebærer at det ikke legges opp til større investeringene i 2005 enn det som allerede er vedtatt i gjeldende økonomiplan, men at investeringene heller øker utover i perioden. Dvs at investeringsbudsjettet for 2005 bør være på ca 150 mill kr. Begrunnelsen for dette er følgende: Det må først sikres at driftsbudsjettet går med tilstrekkelig overskudd i 2005 før en øker investeringstakten utover i perioden Det vil ikke være behov for store investeringer innenfor tjenesteområdene pleie omsorg og skole i Behovene og avklaringene vil komme utover i perioden. Det er fortsatt uklart hvor mye Drammen kommune må bidra med i forhold til å få realisert de store prosjektene som høyskolen på Grønland og nytt bad på Marienlyst. Med dette som utgangspunkt er det mye som tilsier at en ikke bør øke investeringsnivået for mye det første året i perioden. Dette betyr ikke at det ikke er rekke prosjekter som allerede lar seg gjennom-føre og er aktuelle. Som det fremgår av vedlagte prosjektomtale så er det mange

2 byprosjekter som er klare til å gjennomføre først i perioden. Det som imidlertid er utfordringen et at disse prosjektene må sees i sammenheng og prioriteres i forhold til behovene innenfor pleie og omsorg og skole. Som nevnt ovenfor er ikke alle planene i forhold til disse viktige programområdene kommet så langt i planleggingen at de lar seg gjennomføre tidlig i perioden. Derfor ønsker rådmannen å bruke noe mer tid på arbeidet med investerings-budsjettet før de ulike prosjektene kan settes opp i hovedoversikten for perioden I tillegg som det må jobbes videre med å beregne hvilken driftsmessige konsekvenser de ulike investeringene vil ha i forhold til virksomhetenes budsjettrammer. Dette gjelder spesielt investeringer i forhold til programområdene skole, pleie og omsorg og sosiale tjenester. Når det gjelder økte utgifter til renter og avdrag, herunder økt husleie for de ulike virksomhetene som følge av økt investeringsramme så er dette ivaretatt i hovedoversikten for driftsbudsjettet for perioden Vedlagt denne saken har rådmannen valgt å ta med : En oppdatert beskrivelse av aktuelle prosjekter som kan realiseres i perioden innenfor bykassens investeringsbudsjett. Denne oversikten kan foreløpig betraktes som en meny som det må prioriteres nærmere fra. Rådmannen har på nåværende tidspunkt valgt å ikke begynne med prioriteringen, men legger oversikten fram for formannskapet til drøfting. Bla for å kunne ta ut prosjekter som formannskapet mener ikke bør prioriteres i planperioden. Videre har Drammen Eiendom satt opp et notat og en oversikt over aktuelle prosjekter som bør gjennomføres i perioden. Disse prosjektene må det arbeides mer bla mht hviken driftskonsekvenser de ulike prosjektene vil ha i forhold til dagens rammer. 5.2 Rammeavklaring For å sikre kommunens økonomiske handlefrihet i tiden som kommer fastholder kommunen målsettingene om: Årlig netto driftsoverskudd i størrelsesorden 3-5 prosent av driftsinntektene Minimum 25 prosent egenfinansiering av investeringene Å bygge opp en fritt disponibel fondsreserve på minst 50 mill. kr Lånegjelden skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner (Gruppe 13 i KOSTRA). Drammen bykasse oppnådde et godt driftsresultat for 2003, og gikk fra minus 83,7 mill. kroner i 2002 til pluss 86,9 mill. kroner. Dette gjør det mulig å ha et noe mindre stramt investeringsbudsjett i 2005, sammenliknet med forrige økonomiplanperiode. Videre skal Drammen kommune markere jubileum i 2011, og det er ønske om å gjennomføre flere prosjekter i tilknytning til dette. I Økonomiplan for ble det forutsatt at kommunen skulle dekke inn sitt underskudd i løpet av 2004 og således ble investeringsrammene betraktelig redusert. Målet var ikke å overstige en ramme på 150 mill i 2004, eksklusiv VA-investeringer

3 som er gebyrfinansiert. I oversikten nedenfor fremgår investeringsrammene for Drammen bykasse eksklusive investeringsrammer for Drammen Eiendom. Utgangspunkt for Drammen kommune vedtatt økonomiplan Totale rammer Totalt Brutto investeringsrammer - herav VA-invest. 152,9 mill 78,1 mill 109,8 mill 66,9 mill 103,4 mill 60,0 mill 93,3 mill 54,9 mill I formannskapets forarbeid til økonomiplan for er det forutsatt at kommunen vil oppnå et driftsoverskudd for 2005 på om lag 60 millioner kroner. Av disse skal 30 millioner kroner disponeres i investeringsbudsjettet. Kommunen budsjetterer med årlig salg av eiendommer på 20 millioner kroner. Videre forutsettes det et statstilskudd på 10 millioner kroner. Det legges til grunn i det videre arbeidet at VA-sektoren får et lånebehov på 60 millioner kroner til investeringer i perioden. Dette er lån som må tas opp i lånefondet, til tross for at VA er selvfinansierende. Alternativ 1: Investeringsramme på 750 millioner kr i perioden eks VA For å oppnå et investeringsnivå på 750 millioner kroner i perioden eks. VA trengs et økt låneopptak på 550 millioner kroner, inkludert VA-investeringer, jf. tabellen nedenfor. Investeringsramme Totalt Investeringsramme Fra drift Salg av eiendommer Statstilskudd Kapitalbehov Avdrag Økning i lån eks VA Økning i lån inkl VA Låneutvikling Kommunen har en budsjettert lånebeholdning på millioner kroner for utgangen av 2004 (eksklusiv lån til videreutlån og husbanklån). Med en investeringsramme på 150 millioner kroner i 2005 og deretter 200 millioner kroner frem til 2008, samt med et årlig investeringsbehov i VA på 60 millioner kroner, vil kommunen ha en lånebeholdning på millioner kroner ved utgangen av 2008, gitt en skjematisk forutsetning om avdrag på 50 millioner kroner i perioden. Alternativ 2: Investeringsramme på 100 millioner kr pr år (eks. VA) Med et investeringsnivå på 100 millioner kroner pr år (eks VA), må kommunen årlig ta opp lån på 60 millioner kroner (inkl. VA). Med avdrag på om lag 40 millioner kroner vil kommunen ha en lånebeholdning på millioner kroner ved utgangen av perioden Totalt Investeringsramme Fra drift ,4 mill 259,9 mill

4 Salg av eiendommer Statstilskudd Kapitalbehov Avdrag Økning i lån eks VA Økning i lån inkl VA Låneutvikling Spesielt på grunnlag av å møte utfordringene i kommuneplan og forberede byjubileet i 2011, anbefaler rådmanenn at det i det videre arbeidet legges til grunn at alternativ 1 velges. Denne prioriteringen må naturlig bygge på at investeringsaktiviteten reduseres etter at forberedelsene til byjubileet er gjennomført. Rådmannens forslag til ramme for økonomiplan : Totale rammer Totalt Brutto investeringsrammer 150 mill 200 mill 200 mill 200 mill 750 mill Graf: Budsjettert låneutvikling i Drammen kommune (ved alt. 1) mill. kr Låneutvikling Økplan Låneutvikling Økplan En skjematisk og foreløpig fordeling av lånegjelden Fra ØkPlan : Drammen Eiendom 1134 Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning DE VA-sektoren 129 Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning VA Bykassen 236

5 Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning Bykassen Total gjeld

6 Ny fordeling: Drammen Eiendom Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning DE VA-sektoren Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning VA Bykassen Nyopptak Beregnet avdrag Kalkulert lånebeholdning Bykassen Total gjeld Forslag til investeringsprogram I arbeidet med investeringsbudsjettet har man hatt fokus på følgende områder: Drammen Eiendom, PLO, skole, oppvekst, barnehage, HMS, Drammenshallen og IKT, Byutvikling, kultur og samferdsel Kommunen legegr fortsatt vekt på modernisering i forhold til IKT. I eget vedlegg omtales de ulike prosjektene som prioriteres i økonomiplanperioden. Hvert enkelt prosjekt er beskrevet, i tillegg er det så langt som mulig angitt konsekvenser av en utsettelse av prosjektet og konsekvenser for driftsbudsjettet. 5.4 Spesielle forhold vedrørende investeringsbudsjettet Drammen kommunes tilknyttede selskaper Det er nedsatt en prosjektgruppe som arbeider med spørsmål knyttet til salg av kommunens kontorblokk til Drammen kommunale pensjonskasse. Drammen kommunale pensjonskasse er en selvstendig enhet, regnskapsmessig uavhengig av bykassen. Pensjonskassen har behov for investeringer med akseptabel avkastning og lav risiko. Bygget eies formelt av Drammen Eiendom KF, og Drammen kommune skal fortsatt leie lokaler i rådhuset etter overdragelse. Rådmannen arbeider med et alternativ om at bykassen selger eiendommer i størrelsesorden millioner kroner til Drammen kommunale pensjonskasse. Dermed frigjør bykassen kapital, som kan benyttes til f.eks: å øke ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS med ca. 80 millioner kroner, investeringer, nedbetale gjeld, etc.

7 Prosjektgruppen arbeider med å klargjøre premisser og beslutningsgrunnlag, herunder ulike juridiske og finansielle problemstillinger, og det vil fremmes en sak for bystyret om et eventuelt salg i forbindelse med Økonomiplan Energiselskapet Buskerud AS er i Økonomiplan forutsatt å utbetale 30 millioner kroner i utbytte i tillegg til renter på det ansvarlige lånet. Et slikt utbytte er ikke i tråd med gjeldende aksjonæravtale. Selskapet, Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune/vardar arbeider med et opplegg som bygger på den vedtatte aksjonæravtalen. Det legges opp til at det vedtas et ekstraordinært utbytte på 60 millioner kroner til eierne i Budsjettet for 2005 bygger på denne forutsetningen. Som ledd i dette opplegget er det nødvendig at eierne over sine kapitalbudsjetter plasserer midler i størrelsesorden 70 millioner kroner i ansvarlig lån til selskapet Kjøp av høyskoletomta på Grønland Drammen kommune har siden 1994 arbeidet systematisk med oppbygging av Drammen høyskolesenter (DNS) til dagens konsept. Bystyret vedtok i bystyresak 117/01 at høgskolemiljøet burde flyttes til Unionsområdet på Grønland. På grunnlag av dette vedtaket har det blitt ført forhandlinger med Union Eiendomsutvikling AS om framtidige betingelser. Med bakgrunn i Partnerskapsavtalen av mellom Høgskolen i Buskerud (HiBu), BI Buskerud (BI), Rådet for Drammensregionen (RD), Buskerud fylkeskommune (BFK) og Drammen kommune (DK), ble det etablert et prosjektstyre som skal arbeide med å gjennomføre forhandlinger med Union Eiendoms-utvikling AS med sikte på å komme fram til en avtale om etablering av kunnskapsparken på Grønland. Bystyret vedtok følgende: "Bystyret slutter seg til forslag til partnerskapsavtale om gjennomføring av hovedprosjekt for utvikling av "Drammensregionens kunnskapspark". Det henvises for øvrig til formannsskapssak 243 av "Drammensregionens kunnskapspark erverv av tomteområde". Satsningen på utvikling av Drammensregionens kunnskapspark er en av Drammensregionens viktigste strategiske satsninger. Rådmannen mener Drammen kommune bør ha en aktiv rolle for å sikre en framtidsrettet utvikling av de aktuelle områdene for realisering av kunnskapsparken. Ut fra områdenes sentrale og meget attraktive beliggenhet anses det å være liten økonomisk risiko for kommunen å erverve dette arealet. Kostnadene til ervervet må ses i sammenheng med frigjøring av kapital bundet i nåværende høyskolesenter og det årlige tilskuddet fra bykassa til høyskolesenteret. Dette innebærer at dette strategiske oppkjøpet først og fremst representerer omfordeling av kapital. Rådmannen er innstilt på at den fysiske utvikling av området i første omgang skjer i regi av prosjektstyret og dets samarbeidspartnere. I forbindelse med forhandlinger vil rådmannen måtte sikre seg mer konkrete mandater. Dette vil bli lagt fram som egen sak.

8 Kunnskapspark-konseptet omfatter en samling av fylkets og kommunens folkebiblioteksfunksjoner samlokalisert med et ressurssenter. Prosjektstyret mener at dette må inngå som første byggetrinn i prosjektet og prosjektstyret har igangsatt arbeidet med å detaljere dette konseptet.

9 5.4.3 Nytt bad på Marienlyst En prosjektgruppe er nedsatt for å få fram et beslutningsgrunnlag for etablering av nytt helårsbad i Drammen. Det videre arbeid med badeprosjektet baseres på følgende økonomiske forutsetninger: - dagens driftstilskudd på ca. 6 mill. kr. videreføres - det ytes et engangs kapitaltilskudd tilsvarende salgsverdien av nåværende - innebad - det stilles til disposisjon gratis tomt på Marienlyst Det tas sikte på å bygge et bad med bredde i brukertilbudet innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Samarbeid med andre på investerings- og driftssiden utredes. Prosjektgruppen har innhentet tilbud fra flere rådgivningsfirmaer i forbindelse med utformingen av arbeidet med ny kravspesifikasjon basert på ovennevnte forutsetninger. I første rekke vil oppgavene være å utvikle konkurransekonseptet og beskrive konkurransegrunnlaget. Det foreligger et omfattende utredningsarbeid og det har vært gjennomført anbudskonkurranse på grunnlag av tidligere valgte alternativ. Utrednings- og anbudsmaterialet anses å gi god bakgrunn for nye spesifikasjoner basert på bystyrets vedtatte forutsetninger. Det legges vekt på å etablere et samarbeid basert på OPS-prinsipper (offentlig/privat/samarbeid) både med hensyn til utbygging, vedlikehold og drift av infrastrukturen. I tillegg skal samarbeid på driftssiden (badetilbudene etc.) basert på disse prinsippene være en del av det nye konkurransegrunnlaget.

10 Vedlegg: Utkast til investeringsbudsjett for Drammen bykasse Millioner 2004-kroner Sum Tidligste tidspunkt for gjennom- føring Anslåtte driftsmessige konsekvenser (kr pr år) Sum alle programområder (ekskl. VA) 568, Sum byutvikling, park, idrett, samferdsel og fellesarealer 470,8 04. Byutvikling 277, Byaksen Prosjektforberedelser byaksen 4 Løpende Kirkegata Bragernes torg nedre Usikkert Belysning rådhuset P Elveparken Glass - Erik Børresens allé Bybrua - opprusting P Bybrua - trapper mot elvebredden 5, Usikkert P Opparbeiding av elvebredd Strømsø etappe 1(Statens hus bybrua) Usikkert P Opparbeiding av elvebredd Strømsø etappe 2 (bybrua Gyldenløve bryg 44, Usikkert Strømsø torg og Tamburgata Marienlyst infrastruktur 20 Avh. av nytt bad Marienlyst aktivitetsgata 5 Avh. av nytt bad Marienlyst - forplass 17 Avh. av nytt bad Sentrumsutvikling / Vegpakke Drammen Byutvikling i sentrum, fellesprosjekter 20 Løpende Gågatene - opprusting Redusert Gangbru, kulturaksen / Union Ukjent Etterbruk Strømsø / Strømsø sentrumsutvikling 2 Løpende P Nybyen - utbedring av gatenett koordinert med utskifting av VA 15 Oppstart 2004 Redusert P Colletts gates forlengelse Bjørnstjerne Bjørnsons gate Kreftings gate - Øvre Sund bru 4 Løpende S Strømsø kirkegård - støyskjerming Byutvikling Handlingsplan trafikksikkerhet 11 Løpende Sykkeltiltak (tidl. Hovedplan sykkel) 13 Løpende Kollektivtrafikktiltak 4,5 Løpende Minimalt Energi- og klimaplan 4 Løpende Ikke vurdert Grunnerverv - byutvikling 8 Løpende Grøntstruktur elv / fjord / sentrum / vann /skog / natur Sota fjordpark - opparbeidelse S Bru Sølfastøya Langesøya - Åssiden Grøntstruktur elv/fjord/sentrum 4 Løpende Stordammen - kjøp av grunn / opparbeiding Bruparken under motorveibrua P Vannverksdammen Noe Ny elvefontene Flytebrygge under Holmenbrua P Grunnerverv - grøntstuktur 8 Løpende 05. Helse 0,7 0 Luftovervåkning - tiltak 0,7 2005

11 06. Kultur og fritid Kirkeformål Fortsettelse av rehabilitering kirker 20 Løpende Utvidelse av Strømsgodset og Tangen kirkegårder Nytt orgel Strømsø kirke Nytt kor-orgel - Bragernes kirke 0, Bibliotek Kompaktreoler magasin - prosjektforberedelser 2006 Utlånsautomater - prosjektforberedelser 2005 Redusert Park og idrett P Kunstgressbaner med undervarme Kunstgressbaner i bydelene 17,5 Løpende S Lys Fjell kunstgressbane Berskau-prosjektet Rehab. idrettsanlegg 6 Løpende Små P Lysløyper, utskifting av PCB-holdig lysarmatur Ledelse, organisering og styring 40 0 Nye informasjons- og styringssystemer for alle programområder 40 Løpende 09. Pleie og omsorg 21 0 Forflytningsutstyr PLO 4 Løpende IT Fornyelse av utstyr/institusjoner 4 Løpende Etablering av geriatrisk senter Politisk styring 2,7 0 Politiker-PC ordning 2,7 Løpende 11. Samferdsel og fellesarealer 129, P Rehabilitering/oppgradering vei/gatelys 57 Løpende Økning dersom ikke Investering i parkeringsanlegg og utstyr 6 Løpende Oppgradering gatenavnskilt 0, Høydedatasupplering 3D-fremstilling av terreng og bygninger 0, Registrering av kommunale veier 2 Løpende P Støysanering 2,5 Løpende P Utskifting av PCB-holdige gatelysarmaturer Gulskogen Gård (bensinstasjonstomta) S Verkenselva. Tilrettelegging 1, Nærmiljøanlegg og lekeplasser 6 Løpende Nærmiljøanlegg - skolegård 10 Løpende Rehabilitering av parker 4 Løpende P Drammen Park Parkanlegg i bydelene 8 Løpende Turveier 4 Løpende Rassikring - kvikkleire Skole 7,9 0 Informasjonsteknologi - skole 7, Vann og avløp 271,5 0 Vann 114 Løpende Avløp 157,5 Løpende

12 Sum Anslått FDV konsekvenser (kr pr år) 2005 Anslåtte rente & avdragskonsekv enser (kr pr år) 2005 Anslått økt husleiekonsekve nser (kr pr år) v/ 3,5 % rente & 40 års avskr. Anslåtte andre driftsmessige konsekvenser (kr pr år) 444,6 3,85 13,542 17, Kultur og fritid 19,6 0,05 0,336 0,39 0 Drammenshallen - rehabilitering av gulv 2-0,12 0,12 Drammenshallen - ventilasjon 6 0,05 0 0,05 Drammenshallen - tak Turnhallen - rehabilitering 2-0,12 0,12 Toalett fridrettsstadion 0,6-0,036 0,04 Inngangsparti Stadion Nord 1-0,06 0,06 09 Pleie og omsorg 229 2,55 7,386 9,93 0 Nye bofellesskap psyk. Utvikl. 36 0,17 0,72 0,89 Omsorgsboliger/serviceboliger - kjøp andeler eks. prosjekt 20 0,10 1,128 1,23 Ombygging sykehjem til serviceboliger Utbedringer/utstyr - omsorgsboliger 4-0,102 0,10 Tilpassning av boligmassen (inkl. brannvern) 12 0,10 0,498 0,60 Psykiatri - boliger mv 21 0,15 0,84 0,99 Tilpassning / ombygging Strømsø bss og Fløya sentralkjøkken 3 0,05 0,18 0,23 Etablering av geriatrisk senter 3 0,20 0,18 0,38 Etablering av eldresenter Nybygg 100 serviceboliger 100 0,85 0,06 0,91 Gulskogen bofel. PUH og avlastn. 0 0,10 0,99 1,09 Åskollen BSS, tilbygg 0 0,20 0,918 1,12 Nytt bofellesskap PU (Åssiden) 0 0,20 0,774 0,97 Nytt bokllektiv 0 0,20 0,726 0,93 Omsorgsboliger kommunale kjøp 0 0,13 0,15 0,28 Omsorgsboliger - andeler eks. prosjekter 0 0,10 0,12 0,22 12 Skole 63 0,45 2,82 3,27 0 Handlingsplan - tiltak MH-prosjektet * Strømsø skole 1-0,12 0,12 * Åssiden skole 18 0,30 1,86 2,16 Klasseromsmoduler 28 0,15 0,78 0,93 Prosjekteringsmidler ungdomsskolekapasitet Strømsø inntaksområde 1-0,06 0,06 Nye myndighetskrav Rehabilitering av bygningsmasse 15-0,3 0,30 Oppgradering el.anlegg for IKT skoler 3-0,36 0,36 13 Sosiale tjenester 33 0,80 0,9 1,70 0 Boliger for sosialt vanskeligstilte 18 0,40 0,48 0,88 Boliger for rusmiddelmisbrukere 15 0,40 0,42 0,82 DEKF 120-2,1 2,10 0 Kjøp tomt Union (Høyskolesenter) Generell investeringsramme 20-0,6 0,60 Rehabilitering av bygningsmasse 80-1,5 1,50 Vedlegg: Utkast til investeringsbudsjett for Drammen Eiendom KF

13 Drammen bykasse Foreløpig investeringsbudsjett Prosjektbeskrivelser Versjon:

14 04 Byutvikling BYAKSEN (07600) Prosjektforberedelse byaksen (07605) Prosjektforberedelse byaksen Midler til prosjektering og koordinering av byakseprosjektene. Nødvendig for å ha samlet fokus på de forskjellige byakseprosjektene. Må investere: 1,0 mill hvert år (løpende) Dårligere koordinering. Kirkegata (07655) Forprosjekt med kostnadsoverslag er utarbeidet for Kirkegata. Kostnader er beregnet for oppgradering av tekniske anlegg og materialvalg som i Byaksen forøvrig. Del av prosjektet, fortau foran rådhuset er gjennomført som del "etterbruk gatebruk" og rådhusombyggingen. Rådhustomta vil trolig bli bebygd i Det kan evt. bli aktuelt med noe opprusting av Kirkegata i forbindelse med denne utbyggingen, hvilket det kan utløse behov for kommunale midler. Oppfølging av satsingsområde-byaksen. Samspill med Brannvaktsmidler til området mellom brannvakta og Rådhuset. Bør investere: 0 mill i mill i mill i mill i 2008 Satsingsområdet Byaksen gis ikke kontinuitet.. Bragernes torg nedre (07640) Nedre torg: Separat reklamefinansiert handikaptoalett er et elementene som er ute på tilbud til reklamefirmaene. Avklaring høst 04. Vil medføre kostnader for tilpasning av omgivelsene. Bygging av taxibu kan gjennomføres separat og uavhengig av hc-

15 toalettet. Bør skje i samarbeid med taxinæringen. Planlegging av utforming for etterbruk, og delvis opparbeiding, kan skje før etablering av Øvre Sund bru. Endelig omlegging av krysset bybrua x Strandgata kan ikke skje før etter at Øvre Sund bru er etablert. Fullstendig gjennomføring kan ikke skje før Øvre Sund bru er tatt i bruk. Bør investere 3. mill i 2006 til planlegging av helhet, bygging av taxibu, og tilpasning for reklamefinansiert handikaptoalett.?. mill i 2006 til ombygging, fase 1. (Så stor del som lar seg gjennomføre før Øvre Sund bru er satt i drift)?. mill i 2008 til ombygging, fase 2 (Etter åpning av Øvre Sund bru. Kan bli senere). Nåværende utforming fungerer. Driftsutgifter antas ikke å bli høyere enn drift av dagens arealer. Dette er? Belysning Rådhuset Vedtak i formannskapet den var: "Saken utsettes. Belysning av tårnbygningene vurderes i sammenheng med den forestående utvikling av rådhuskvartalet og utbygging av rådhuset". Spørsmålet har nå dukket opp igjen og kan bli aktuelt å revurdere. Forutsettes gjennomført parallelt med opplysing av brannvakta. Bør investere: 1 mill i 2005 (belysning Rådhuset) 1 mill i mill i 2007 Drift og vedlikehold anslått til ca. kr pr år Elveparken Glass Erik Børresens allé Denne parsell var tidligere vedtatt å opparbeide som del av avtale mellom Drammen kommune og utbygger av restauranten "Glass" Ved fjorårets budsjettarbeid ble det valgt å utsette denne parsellen for å oppnå innsparing. Parsellen er gjenstående del for å oppnå et sammenhengende park- og turveinett fra Øvre Sund til fjorden. Prosjektkostnad for opparbeidelse er beregnet til 15 millioner kroner.

16 En videre kobling ned til den nyanlagte elveparken er ikke vist i planen, men det er behov for å vurdere en tilpasning av disse to prosjektene fordi det er en strekning på ca. 50 meter her som av økonomiske årsaker er provisorisk i standsatt. Godkjent forprosjekt for elveparken viser hva som er anbefalt løsning her. : Del av avtale med utbygger av "Glass" Bør investere: 7 mill kr i 2005 (redusert utgave, opprinnelig kostnadsberegnet til 15 mill kr) : Ferdigstillelse av hele området i henhold til avtale vil ikke bli gjennomført. : Økt intensitet i vedlikeholdet, beregnet til 5.000,- kr pr. år Bybrua opprustning Formannskapet vedtok (sak 0074/04, den ) at det skulle arbeides videre med en moderniserings- og fornyelsesstrategi for bybrua. Endelig strategi skulle tas stilling til i tilknytning til årsbudsjett / økonomiplan. Arbeidet med å utrede moderniserings- og fornyelsesstrategien er i gang, og det er nå klart at det vil være rasjonelt å starte utbedringsarbeidene på overflaten, og å ta konstruksjonene under fortløpende. Samtidig er det klart at brua må stenges, helt eller delvis, i anleggsperioden. Stengning kan ikke skje før Nedre Eiker vei er gjenåpnet, men vi vil ikke anbefale at arbeidene startes før Øvre Sund bru er åpnet. Stengning av bybrua (i anleggsfasen) avhenger av gjenåpnet Nedre Eiker vei. Endelig utforming av overflate, dvs. reduksjon av antall kjørefelt og anleggelse av sykkelfelt, avhenger av ferdigstilt Øvre Sund bru (2009). Bør investere: 27 mill fordelt over 3 år: 1 mill i 2008 (planleggingsmidler og anbudsinnhenting) 20 mill i mill i 2010 (Kostnadene er basert på overslag fra Scandiaconsult i Nøyaktige tall vil foreligge ved neste års rullering). Ytterligere svekking av bruas konstruktive elementer. Vedlikeholdet av brua må økes de nærmeste årene til full rehabilitering blir gjennomført. Vedlikeholdskostnadene er anslått til 2 mill pr. år. For fullrenovert bru blir drift omlag som i dag. Bybrua trapper mot elvebredden Bybrua gangforbindelse fra brua ned til Skamarken

17 Det planlegges trappeforbindelser fra bybrua og ned til framtidig elvepromenade fra Statens hus til Gyldenløve brygge, og samtidig trapper fra brua og ned til forlengede jernbaneplattformer. Det ønskes konsulentmidler til detaljprosjekt for første trinn, som er trapper og heis til elvepromenaden. Forprosjekt med kostnadsoverslag vil foreligge i løpet av høsten Prosjektet henger sammen med anleggelse av elvepromenaden. Parsellen fra Statens hus til Gyldenløve brygge er svært lang, og det vil være hensiktsmessig å anlegge turvei over Skamarken fram til bybrua som første del, for å skape forbindelsen for første boligtrinn av Unionutbyggingen. Jernbaneverket har samtykket i å fjerne ytterste oppstallingsspor, og forprosjekt for turveien er utarbeidet i samarbeid med JBV. Arkitektkonkurranse om utforming av forbindelsene er avholdt i samarbeid med Jernbaneverket er avholdt, og det er kåret en vinner. Forprosjekt og detaljprosjekt er under arbeid. Reguleringsplanen for Skamarkenområdet ventes sluttbehandlet i november. Under forutsetning av planavklaring på både regulerings- og detaljnivå innen april 2005, kan kommunen få masser fra Kleivenetunnelen til utfyllingsarbeidene på Strømsø. Utsprengning av tunnelen starter i årsskiftet Må investere: 0,5 mill i 2005 (planleggingsmidler) Bør investere: 5,5 mill fordelt over 2 år 0,5 mill i ,0 mill i 2006 (foreløpig anslag) Elvepromenade med trappeforbindelse er tiltak på Strømsø som ikke avhenger av ferdigstilt sentrumsring og Øvre Sund bru. Det er her man kan få en kontinuitet i planarbeid og tiltak i forlengelsen av ferdigbehandlede reguleringsplaner for de to delene av kollektivknutepunktet og byggingen av ny busstasjon. Det vil være viktig å ha ferdigstilt planarbeidet, og helst begynt anlegg, før det vil kreves full innsats rundt planleggingen av etterbruk for Strømsø torg, Tamburgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate langs Marienlyst. Jernbaneverket som samarbeidspartner ønsker også kontinuitet i planleggingen. Det vil bli lagt opp til vintervedlikehold av turveien over Skamarken, og derved også av trapper og heis. Opparbeiding av elvebreddene Strømsø, etappe 1 (Statens hus bybrua) (07615) Opparbeiding av elvebreddene på Strømsø foreslås delt i to etapper, oppstrøms og nedstrøms bybrua. Etappe 1 foreslås gjennomført i Prinsippløsning for opparbeiding av hele elvebredden fra bybrua til Gyldenløve brygge er utarbeidet, og forprosjekter er utført. Kostnadsoverslaget for etappe 1 er noe sikrere enn for etappe 2 (under). Reguleringsplanen for området (Skamarken) ventes ferdigbehandlet i november, og detaljplaner er under utarbeidelse. Parsellen er kostnadsberegnet til 7 mill. kr.

18 Strandpromenaden på Strømsø krever totalt m 2 masser til utfylling. Parsellen fra Statens hus krever imidlertid bare m 2, og her er det flere alternativer for å skaffe masser uavhengig av Kleivenetunnelen. Det er ønskelig å etablere denne turveien samtidig med at boligene på Unions område ferdigstilles (skjønt selve trappeforbindelsen ikke vil kunne etableres før i 2006, se over). Må investere: 0,5 mill kr i 2005 (konsulentmidler) Bør investere: 7 mill i 2005 (Det vurderes også å aktivisere strekningen ved andre tiltak, som f.eks. badebrygge. Dette ligger ikke inne i kostnadsoverslaget). : Mister kontinuitet i oppgraderingen av sentrum, Byaksen og sentrumsnære elvebredder Strømsø kan føles nedprioritert. : Ja. Helårsvedlikehold. Opparbeidelse av elvebreddene på Strømsø, etappe 2 (Bybrua Gyldenløve Brygge) Etappen fra bybrua til Gyldenløve Brygge foreslås påbegynt i 2006, som tidligere nevnt for å kunne nyttiggjøre seg masser fra Kleivenetunnelen. Prosjektet omfatter noe utfylling og promenade på brygge forbi stasjonsområde, og turvei / park på utfylling i nedre del. Utfylling bør samordnes med utsprengning av Kleivenetunnelen i Statens vegvesen krever planavklaring (regulerings- og detaljplaner, budsjettavklaring) innen april Må investere: 0,5 mill i 2005 (planleggingsmidler) Bør investere: 22 mill i mill i 2007 Opparbeidelse av elvebreddene er det store miljømessige grepet som kan gjøres på Strømsø før Kreftings gate og Øvre Sund bru er ferdigstilt. vil være at investeringsbehovet hoper seg opp mot slutten av perioden fram til Det vil også være kostnadsdrivene dersom massene fra Kleivenetunnelen må mellomlagres. Sommervedlikehold og noe parkmessig skjøtsel. Skamarken - park Reguleringsplanen for Skamarken legger til rette for elvepromenade, utvidelse av byggeområdet ved Statens hus, og ny park.

19 Anleggelse av park avhenger av Jernbaneverkets sporomlegging. Sporomleggingen har i dag ingen finansiering, og tidshorisonten er svært usikker. Må investere: Bør investere: Ikke beregnet Strømsø torg og Tamburgata Utredninger og vedtak har avklart helhetsløsninger og muligheter knyttet til ny kollektivterminal og ny utforming av området Strømsø torg og tilstøtende arealer. Vedtaket om bussenes fremtidige lokalisering i Jernbanegata / rutebilstasjonen har utløst arbeid med reguleringsplaner på begge sider av torvet, inkludert ny busstasjon, jernbanestasjonen og elvebredden. Planene vil gi rammer for Strømsø Torg / kollektivknutepunktet på Strømsø. Endelig løsning forutsetter ferdig opparbeidet sentrumsring med Kreftings gate og Øvre Sund bru. Det klarlegges om det er mulig med gradvis kvalitetsforbedring av torget. Det er derfor ikke foreslått noe midler i perioden, fordi full opparbeiding må komme etter Bør investere: 2 mill fordelt over 2 år: 1 mill i mill i 2007 Marienlystområdet, infrastruktur m. v. (07620) Helhetsplan for hele området er vedtatt. Den kommunale infrastrukturen i området rundt Marienlyst er ikke tilfredsstillende. I sammenheng med prosjektene og tiltakene ved idrettsanleggene foreslås det tiltak for å sikre adkomst til/fra/gjennom området, utbedringer og endringer av trafikkmønsteret i Schwartz gate, Ordfører Ingebrigtsens gate og Schreiners gate samt nødvendige parkeringsplasser i tilknytning til nytt helårs badeanlegg på Marienlyst. I tillegg nødvendig opprusting / kapasitetsøking av den kommunale parkeringsplassen mellom skolen og Danvikgata og parkmessig opparbeiding, gangvei m.m. på arealet mellom skolen og museet. Nødvendig fornyelse av VA-ledninger og underbygning forutsettes inkludert. Antatt totalt investeringsbehov er ca. 20 mill. kroner. Behov for midler avklares sammen med avklaring om utbyggingsform av nytt helårs badeanlegg på Marienlyst. Det er viktig å etablere parkeringsplasser for å sikre inntektsgrunnlaget til det nye badet, og i tillegg vil parkeringsplassene gi egne driftsinntekter. Dette tiltaket vurderes ved rullering av neste økonomiplan og må sees i sammenheng med det notatet Drammen Eiendom har utarbeidet vedr. badeanlegget på Marienlyst. Drammens Museum og Drammen videregående skole ønsker at den

20 parkmessige opparbeidelsen av parkeringsplassen mellom de to institusjonene skjer snarlig (spleiselag med fylkeskommunen). Nødvendig for å ordne p-plasser og adkomst til det nye badet på Marienlyst. Bør investere: 20 mill (ikke medregnet nye p-automater, disse kommer i tillegg) Utilfredstillende forhold dersom det nye badet bygges. Fortsatt dårlig standard på en samlegate som tar mye av trafikken fra Danvik / Austad / Fjell. vesentlig økning av veiareal. Økning i p-areal og parkanlegg medfører noe økte driftsutgifter, mens p-plassene kan generere inntekter. Marienlyst - aktivitetsgata Den vedtatte helhetsplanen for Marienlystområdet legger stor vekt på områdets funksjon som bydelspark, med en ambisjon om at området skal omfatte et opplevelsestilbud hvor elementene knyttet til park, lek, uorganisert bruk og estetikk skal ivaretas i tillegg til opprusting av idrettsanleggene. Ryggraden i området er aktivitetsgata, som vil gjøre idrettsparken til en helhet, er nå under prosjektering, og det blir anleggstart tidlig til våren Forprosjektet er kostnadsberegnet til 11.0 mill og det er bevilget kr. 6.0 mill i Aktivitetsgata henger sammen med det prosjekterte badet. Prosjektet som startes nå omfatter ikke strekningen foran dette, og det knytter seg derfor noen usikkerheter til det framtidige investeringsbehovet som er oppført under. En lenke av hovedsykkelveinettets rute 2 (Strømsø torg Bangeløkka rundtom) er etablert gjennom Marienlyst i samme trase som aktivitetsgata. Det er fremdeles mulig å sykle gjennom aktivitetsgata, men den separate sykkelveien fjernes. Som det er påpekt i tidligere behandlinger av Marienlystprosjektet, må sykkelveien erstattes med tilsvarende standard langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate frem til Knoffs gate. Denne investeringen må ses som del av Marienlystprosjektet. Kostnad er ikke beregnet, og nøyaktig trase og standard er ikke fastlagt. Administrasjonen arbeider for å få til et samarbeid med Statens vegvesen om reguleringsplan for Bj. Bjørnsonsgate forbi Marienlyst, og en vil derfor komme tilbake med investeringsbehovet ved en senere rullering. Bør investere: 5,0 mill i 2008 Ferdigstillelsen av Marienlystområdet utsettes. Økning av driftsutgiftene med kr ,- pr. år.

21 Marienlyst Torg- forplass Marienlyst Torg inngår i helhetsplanen for Marienlyst, og innebærer en betydelig oppgradering av det som tidligere ble kalt Kastfeltet. Arealet danner endepunktet av Byaksen på Strømsøsiden. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr mill. Prosjektet er en del av ferdigstillelsen av Marienlystområdet. Opparbeidelse av arealet vil bety mye i satsingen på den estetiske oppryddingen av Drammens offentlige arealer. Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal i fremtiden utvides til 4-felts allégate med bred midtdeler og med tosidig tilbud til myke trafikanter. Det må sikres areal til en slik utvidelse i prosjektet. Se for øvrig omtale av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Bør investere: 17,0 mill i 2008 Ferdigstillelsen av Marienlystområdet og Byaksen utsettes. Økning av driftsutgiftene med kr ,- pr år. P-hus Tordenskiolds gate Parkeringsbehovet må løses på flere måter og gjennom flere prosjekter. Et parkeringshus i / ved Tordenskiolds g. kan løse parkering både i forhold til Strømsø sentrum og Marienlyst. Oppstart av reguleringsplan ble annonsert i Alternative plasseringer og utforminger vurderes med bakgrunn i hovedutvalgets vedtak. Organisering og finansiering blir en del av prosjektutviklingen. Det er usikkert om dette vil konkludere med om kostnadene skal belastes bykassa eller ei. Behovsanalyse har vist at p-hus foreløpig ikke er nødvendig for det nye badet. Parkeringsplasser til badet og resten av Marienlyst må da opparbeides gjennom prosjekt "Marienlystområdet, infrastruktur mv" se under. Det er utarbeidet et forprosjekt for nytt p-hus på og/eller under Tordenskiolds gate 4 og grusplassen ved Marienlyst. Bygget/kjelleren er kostnadsberegnet til mellom 55 mil kr og 110 mill kr, avhengig av løsning som velges. Det er i forprosjektet gjort en analyse inntjeningen basert på forskjellige profiler på parkeringsavgiftene. Konklusjonen er at slikt p-anlegg vil gå med underskudd og må subsidieres av bykassa eller på annen måte med 4-6 mill kr hvert år.. Må investere: 0 Bør investere:??? Fortsatt vanskelige parkeringsforhold på Strømsø / Marienlyst.

22 Store. Forprosjektet har beregnet at et parkeringshus vil generere et årlig underskudd på 4-6 millioner kr. Kirke-hesteskoen - rehabilitering Kirkehesteskoen er i svært dårlig forfatning og bør rehabiliteres. Må investere: (tall) Bør investere: Et forprosjekt vil bli utarbeidet fram mot neste rullering av økonomiplanen. Økt forfall i et sentralt sentrumsområde. SENTRUMSUTVIKLING / VEGPAKKE DRAMMEN (07800) Byutvikling i sentrum og bynære områder, fellesprosjekter (07805) I kommuneplanens arealdel er ny boligutvikling i hovedsak basert på fortetting. For å sikre en utvikling i tråd med intensjonene i arealplanen foreslås at det avsettes noe midler årlig til planlegging og utvikling for boligutvikling i sentrum og bynære områder. Posten vil i hovedsak dekke planleggingstiltak for offentlige tiltaksområder i forbindelse med private utbyggingsprosjekter. I de nærmeste årene er det særlig et behov for å gjennomføre blant annet følgende tiltak: Opprusting av Brakerøyaområdet øst for Prins Oscars gate for å gjøre det mer attraktivt for boligutvikling. Tilpasse området til de nye trafikale forutsetninger. Nødvendig fornyelse av vann- og avløpsledninger m.v. forutsettes også gjennomført. I forbindelse med fortettingsprosjekter på Strømsø er det viktig å ha noen midler til kommunale tiltak for å få helhet og kvalitet på tiltak som gjennomføres av private. Det er også midler som er nødvendig i forhold til utarbeidelse av Gatebruksplan for Strømsø. Det er flere mindre plasser i byen som forfaller og sårt trenger opprustning. Det kan nevnes belysning i Hesselbergs gate, alle de små plassene på Strømsø, Tollbugata forbi "Børneasylet"/Cappelengården med mer. Aktuelle prosjekter for 2005 er:

23 - Thornegata (fra Amtmand Bloms gate til Schwenckegata) rehabilitering - Øvre Storgate gjennom Drammen Park, nedbygging til gang/sykkelvei En beredskapsbevilgning, tidspunktet for kommunal investering avhenger av andre aktørers prosjekter. Bør investere: 5 mill hvert år (løpende) Kommunen reduserer sin mulighet til å være aktiv pådriver i byutvikling, til partnerskapsavtaler om kostnadsdeling og muligheten til kostnadsbesparelser ved å delta i spleiselag og samordnet investering / bygging av infrastruktur og opprustingstiltak. Antas ikke å gi økte driftskostnader, er hovedsakelig opprusting av eksisterende anlegg. kan i noen tilfelle gi minskete driftskostnader. Opprustning/vedlikehold av gågatene i sentrum (07650) Nedre Storgate, Nedre Torggate og Amtmand Bloms gate: Det planlegges en fornying og standardheving tilsvarende Øvre Torggate og Torget for de øvrige gågatene.. Bør investere: 24 mill fordelt over 4 år: 0 mill i mill i mill i mill i mill i mill i 2010 Økte vedlikeholds- og restaureringskostnader. Reduserte driftskostnader i forhold til dagens. Etterbruk Bragernes (14130) Andre prosjekter som kommunen er ansvarlig for og som henger sammen med etterbruk Bragernes er: Ferdigstillelse av Losjeplassen (trafikksikring) Ferdigstillelse av krysset Erik Børresens allé Nedre Torggate og tilpasning av Grev Wedels plass

24 Ferdigstillelse av Øvre Storgate (øst for Gamle Kirkeplass) Ferdigstillelse av Nedre Strandgate (ombygging av felt mot Bybrua), og ny strandpromenade langs Øvre Strandgate Ferdigstillelse av tiltak Cappelens gate (fra Gjetergata) /Claus Trondsens gate/ Thorne gata/ Prins Oscars gate (til Engene) og Erik Børresens allé. Øvre Strandgate med ny strandpromenade, Nedre Strandgate og Øvre Storgate øst for Gamle Kirkeplass er ikke med i Statens vegvesens prosjekter. Øvre Sund bru Hovedplan for sykkelveinettet Oppgradering av Parken Bør investere: 3 mill i 2005 Mange etterbrukstiltak står uferdige og med uløste trafikale problem Barrierer i vært viktige sykkelforbindelse Atkomst forhindret til forretningseiendommer i Vinjes gt Uløste trafikale forhold, bl.a. i Øvre Storgate, vanskeliggjøre vintervedlikehold. Ved Grev Wedels plass er p-forhold og snumuligheter gjort svært vanskelig, samt at dette kommer i konflikt med sykkeltrafikk. Etablert lysregulering må revurderes. Ikke vurdert. Gangbru, kulturaksen / Union (07630) Idéen om kulturaksen og gangbru over elven i aksen av Gamle Kirkeplass, oppsto i idékonkurransen "Drømmen om Drammen". Antatte kostnader vil være i størrelsesorden 18,0-30 mill. kroner (kostnadsoverslag fra 1995 på 18 mill). I 2002 ble ny gangbru foreløpig kostnadsberegnet til ca 30 mill kroner. Kostnaden avhenger av resultatet av arkitektkonkurransen med valg av brukonsept. Brua bør evt. bygges som et samarbeid mellom flere investorer, offentlig og privat. Reguleringsplan for "Union Brygge" har rekkefølgebestemmelse som krever bru bygd (riktignok ved Union) "når området er utbygd med 300 boliger". Forhandlingsresultatet fremmes som egen sak og innarbeides evt. i neste rullering av økonomiplan. Utvikling utover 300 boliger ved Union Brygge avhenger av at gangbruprosjektet gjennomføres. Bør investere: 2 mill i 2005 til arkitektkonkurranse og prosjektering : Dårligere tilgjengelighet mellom Union/Grønland og Bragernes for myke trafikkanter,

25 Planlegging og deretter bygging av ny gangbru kan bremse og forsinke byutviklingen ved Union Brygge. for øvrig liten konsekvens. Drift og vedlikeholdskostnader (sum ukjent) vil være avhengig av brukonsept. Etterbruk Strømsø / Strømsø sentrumsutvikling I pågående planprosess for en framtidig utforming av Strømsø torg, utredes det også hvilke tiltak som kan gjøres i tilknyttede områder, som f.eks. Tollbugata og Torgeir Vraas plass, før Trafikkreguleringene som følge av Øvre Sund bru iverksettes. Det er her snakk om begrensede prosjekter uten avhengigheter Bør investere: 0,5 mill hvert år (løpende) Nybyen utbedring av gatenett koordinert med utskifting av VA I 2004 startet en svært nødvendig utskifting av avløpsledninger i Nybyen. Dette VAprosjektet skal gå i flere etapper og over flere år. Det er i en del av gatenettet i Nybyen nødvendig å utbedre/standardheve gategrunnen (masseutskifting) og gateoverflaten (fortau, kantstein og kjørebane) samtidig med at det graves for ledninger. Forprosjekt for VA-utskifting er utarbeidet, kostnader til gateopprusting skal detaljprosjekteres i løpet av høsten VA-utskifting i Nybyen Må investere: 5 mill i mill i mill i 2007 Mister muligheten til å samkjøre gateutbedring med VA-utskiftingen. Senere utbedring av gatenettet vil bli vesentlig dyrere enn ved en samkjøring med VAarbeidet. Redusert behov for "krise"-vedlikehold av dårlige gater. Colletts gates forlengelse (13900) Stenging av C.O.Lunds gate ved Bangeløkkakrysset og stenging av Schwartz gate gjennom Marienlyst har medført økt trafikk i krysset Knoffs gate X Bjørnstjerne

26 Bjørnsons gate og vanskeliggjort atkomst til områdene Austad/Fjell. I tillegg vil Frydenhaugveien over E-18 stenges midlertidig når videreføring av 4-felts vei skal gjennomføres. Colletts gate/møllebekkveien er en viktig atkomstvei til Austad/Fjell. Forlengelse av Colletts gate til Bjørnstjerne Bjørnsons gate er regulert i plan godkjent Prosjektet vil ha en meget positiv virkning både for næringsvirksomhet i bydelen, for tilliggende boligområder og for trafikkfordelingen i gatenettet og mot Austad/Fjell. I tillegg vil det bety en betydelig avlastning av trafikken i krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate - Knoffs gate. I følge reguleringsbestemmelsene kan det ikke etableres ny næring i C.O. Lunds gate før forlengelsen av Colletts gate er på plass. Det er et krav fra Statens vegvesen at Bjørnstjerne Bjørnsons gate forlenges med 4 felt etter en plan som de kan godkjenne. Diskusjonen vil ligge på hvor langt mot Telthusgata dette skal skje. Kryss med Bjørnstjerne Bjørnsons gate må uansett bygges samtidig. Kostnadsoverslaget omfatter en mindre forskyvning og forlengelse av Colletts gate samt kryss med Bjørnstjerne Bjørnsons gate (inkludert 70 meter av denne gata mot vest). Grunnerverv er gjennomført. Ny næringsetablering langs C.O. Lunds gate er avhengig av at prosjektet er gjennomført. Elkjøp har ervervet eiendom i C.O. Lunds gate og ønsker å flytte dit så snart som mulig. Det må innledes forhandling med Statens vegvesen om hvor mye av Bjørnstjerne Bjørnsons gate som må opparbeidel i 4 felt. Bør investere: 17 mill fordelt over 2 år: 5 mill i mill i 2006 Utbedring av trafikkforholdene i området uteblir. Tilgjengeligheten til Austad- Fjell forblir utilfredsstillende som i dag. Når Frydenhaugveien stenges midlertidig vil denne situasjonen forværre seg i en periode på ca 2 år. Næring langs C.O. Lunds gate får ikke etablert seg. Drift og vedlikehold av kommunale gater er kr per meter. Prosjektet medfører kr i drift/vedlikehold per år. Bjørnstjerne Bjørnsons gate Bjørnstjerne Bjørnsons gate er en riksvei, og et statlig finansieringsansvar. Drammen kommune jobber med å få omdisponert Kjellstadbom-midler til prosjektet. Bjørnstjerne Bjørnsons gate øst for Telthusgata er i Veipakke Drammen en del av sentrumsringen. I arbeid med gatebruksplan for Strømsø er hele Bjørnstjerne Bjørnsons gate forutsatt utformet som en 4-felts allégate med tosidig tilbud for myke trafikanter. Bjørnstjerne Bjørnsons gate mot øst går direkte over i Kreftings gate som

27 skal bygges som 4 felts allégate i perioden Øvre Sund bru vil forhåpentligvis bli bygget i direkte forlengelse av anlegget med Kreftings gate. Det er flere strekningsvise/punktvise uavklarte detaljer langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate. De viktigste er : Byaksens kryssing fra Strømsø torg til Marienlyst Strekningene langs Marienlyst Kryssutforming ved Knoffs gate og Telthusgata Strekningen øst for Anchersbakken og kryss på Rundtom. Dersom Colletts gate forlenges til Bjørnstjerne Bjørnsons må det bygges et nytt kryss i minst samme utstrekning som krysset med E18/E134. (se avsnitt om Colletts gate) Langs Marienlyst og i Byaksen bør Bjørnstjerne Bjørnsons gate utformes samtidig for å gi Marienlyst en god ramme og for å slippe mange anleggsperioder i området. Bjørnstjerne Bjørnsons gate bør etableres i ny drakt etter at øvre Sund bru er på plass, tidligst innen utgangen av Før det er det behov for planleggingsmidler. Utvikling av Marienlyst langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate er avhengig av at det blir en planavklaring på tverrsnitt og grenser for Bjørnstjerne Bjørnsons gate på denne strekningen. Tilsvarende gjelder i forhold til byaksens kryssing av gaten. Opparbeidelse av aktivitetsgata på Marienlyst fjerner etablert hovedsykkelvei. Denne må erstattes langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate frem til Knoffs gate. Full effekt av sentrumsringen i forhold til trafikkavviklingen oppnås først når Bjørnstjerne Bjørnsons gate blir ferdigstilt som 4-felts allégate samtidig med åpning av Øvre Sund bru. Bør investere: 0,5 mill i ,5 mill i 2006 Planavklaring uteblir/forskyves ut i tid med de konsekvenser dette har for tilpassing/manglende tilpassing til andre prosjekter som Marienlyst og byaksen. Utilfredsstillende kryssforhold på Rundtom vil ikke få noen planavklaring. prosjekter vil kunne prioriteres av Statens vegvesen før det foreligger en godkjent reguleringsplan med tilhørende kostnadsoverslag. Kreftings gate - Øvre Sund bru (14140) Gang/sykkelvei-undergang på Grønland er ferdigstilt og forskottert av kommunen. Anlegget inngår som del av Veipakke Drammen i prosjektet for Kreftings gate. Reguleringsplan for Kreftings gate er godkjent uten gang/sykkelvei i kulverten. Gjennomføring av anlegget hadde oppstart i Det er behov for noen midler for å tilpasse detaljer og kvalitet. Erfaringsmessig er dette nødvendig på alle Veipakkeprosjekter.

28 Reguleringsplan for Øvre Sund bru ble godkjent Der forventes at gjennomføring av Øvre sund bru starter umiddelbart etter fullføring av Kreftingsgate. VAR må bidra med egne midler til diverse ledningsanlegg. Prosjektet er omfattende og komplisert. I tillegg til midler foreslått til Veipakke Drammen generelt, foreslås det i tillegg midler spesielt til dette prosjektet. Må investere: 1 mill hvert år (løpende til anlegget er fullført) Anlegget er i gang og krav om bruk av kommunale midler til kvalitetshevingog endringer har allerede kommet. Konnerudgata avbøtende tiltak Tiltak som gjenstår er eventuelt utbedring av kryss Konnerudgata x Prof. Smiths allé. Konnerudgata er fylkesvei. Det er fylkeskommunen/statens vegvesen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tiltak. I reguleringsplanen Sundland er det i bestemmelsene lagt inn krav om at når det skal bygges nye bygg skal krysset Konnerudgata x Prof. Smiths allé utbedres (signalreguleres) Må investere: 0 Bør investere: 0 Strømsø kirkegård støyskjerm Strømsø kirkegård er en gammel og integrert del av et relativt høyt trafikkbelastet byområde. Bjørnstjerne Bjørnsons gate langs den ene siden er riksveg og forventes etter hvert å utvides til en 4-felts allégate. Spesielt er det plagsomt med trafikkstøy fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved begravelser. Det er faktisk slik at ikke alle kan høre prestens ord. Det er derfor meget ønskelig å få bygget en støyskjerm allerede nå. Det er gjennomført et forprosjekt for dette. Skjerm er kostnadsberegnet til ca 4 mill kr i Plassering gir føring for Bjørnstjerne Bjørnsons gate forbi kirkegården. Bør investere: 5 mill i 2005