Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Kontaktutvalget for næringslivet Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN SAKER TIL ORIENTERING RULLERING KOMMUNEPLAN - STATUS Kommuneplanarbeidet foregår i to hovedfaser. Første fase var utarbeidelsen av planprogram, dvs bystyrets bestilling til hva kommuneplanen skal ta opp. Denne ble avsluttet med bystyrets vedtak i juni Andre fase, som man nå er inne i, er utarbeidelsen av selve planforslaget. I det vedtatte planprogrammet beskrives en lang rekke oppfølgingspunkter, dvs temaer som skal behandles i kommunplanarbeidet. Mens planarbeidet pågår er det åpent for innspill i forhold til disse punktene. Sentrale elementer i det pågående arbeidet er: Avklaring av hvilke arealinnspill som skal følges opp med konsekvensutredning. Formannskapet skal på befaring 5.9. Sak behandles etter planen Analyse av sammenhenger mellom boligbygging og befolkningsvekst. Asplan viak er hyret inn. Det arbeides med en temadag om Drammens utfordringer som flerkulturell by. Planlagt i oktober. Seminar om Drammen som handelsby. Planlagt tidlig i november. Planlagt framdrift for fase to er: Desember 2006: Planforslag behandles første gang av bystyret. Januar - februar 2007: Planforslag ute til offentlig ettersyn. Juni 2007: Endelig plan sluttbehandles 1

2 PROSJEKT GODSTERMINAL DRAMMEN - STATUS Det er etablert et utredningsprosjekt om relokalisering av godstermialen i Drammen. Partene i prosjektet er Jernbaneverket, Drammen havn, Lier og Drammen kommuner samt Buskerud Fylkeskommune. Jernbaneverket vil lede utredningsarbeidet. Hensikten med prosjektet er å avklare mulighetene for å få flyttet godsterminalen fra dagens lokalisering i Nybyen til Holmen. Følgende vil være tema i utredningsarbeidet: Kvalitetssikring av foreliggende markedsprognoser Effektivisering av jernbanedriften Miljøutfordringer og konsekvenser Nye aktører på sporet Teknisk standard på terminalen Kostnader, samfunnsøkonomi og finansieringsalternativer Et sentralt poeng er å sikre at partene har et felles bilde av hvilke gevinster som ligger i en relokalisering, samt kostnader og finansieringsmuligheter, før man evt. går i gang med et formelt planløp med full konsekvensutredning. Utredningen, som det tas sikte på å gjennomføre i løpet av annet halvår, får en økonomisk ramme på kr som fellesfinansieres av partene som deltar direkte i prosjektet. STATUS VEDR. PAPIRBREDDEN Papirbredden Drammen Kunnskapspark en en svært viktig satsning på kunnskap og innovasjon i Drammensregionen. Samlede investeringer er til nå ca. 500 mill. kr. Byggeprosjektet er fullt ut i rute og innflytting vil være ferdig til åpning av studieåret i januar Det nye biblioteket som består av fagbibliotek, fylkesbibliotek og folkebiblioteketet, vil åpne samtidig. Kunnskapsparken Drammen AS vil være ansvarlig for at Papirbredden som fysisk arena videreutvikles, vedlikeholdes og driftes på et profesjonelt nivå. Det er nå opprettet et nytt selskap - Papirbredden Innovasjon AS - som vil bli et viktig instrument for å sikre det videre kunnskapsbaserte utviklings- og innovasjonsarbeidet i Drammensregionen. Kunnskapsparken skal inneholde funksjoner knyttet til utdanning, forskning og næringsutvikling. Sentralt i dette samspillet er en innovasjonsfunksjon. Selskapet er i første omgang stiftet av Hibu, Drammen kommune og Kunnskapsparken Drammen AS. Styret begynner sitt arbeid i begynnelsen av september. 2

3 Offisiell åpning av Papirbredden er fredag 2. mars Det legges opp til et stort arrangement med i størrelsesorden 1500 personer. En rekke faglige og publikums-rettede tiltak vil bli gjennomført i åpningsuka SENTRUMSUTVIKLING Resultatene er synlige Utviklingen av Drammen sentrum er nå inne i et stadium hvor mange års prosesser og tilrettelegging gir svært synlige resultater. Utviklingen i sentrum er tett koplet opp mot de endringene i Drammens omdømme som vi nå ser komme. Det er en god sammenheng i infrastrukturutbygging, boligbygging og opprusting av byrom og offentlige arealer. Mye av dette er muliggjort ved offentlig / privat samarbeid. Vi ser også at det er en klar sammenheng mellom fysiske tiltak med god kvalitet og økt aktivitet og byliv. Dette er særlig synlig på Bragernes torg og langs elva. Byaksen og elva Fortsatt vil kjernen i utviklingen av bykvalitet og offentlige møteplasser være byaksen og elva med elvebreddene. Det satses på Strømsø Hittil har de største endringene i sentrumsutviklingen skjedd på Bragernes. Men i de neste årene, fram mot byjubileet i 2011 vil utviklingen av Strømsø være i fokus. Åpningen av Kreftings gate gir nye muligheter for trafikkomlegging. Ny Øvre Sund bru vil gi neste trinn av muligheter. Strømsø torg er et nøkkelprosjekt for utviklingen. Torget skal bli en møteplass, og samtidig formidle atkomst til kollektivtrafikk. Fortrinnet med å ha en jernbanestasjon midt i byen, i byaksen, skal utnyttes videre. Torget skal også utvikles med tanke på å binde sammen, funksjonelt og byformmessig det nye Strømsø vest for torget og det gamle Strømsø øst for torget. Det er viktig å få en balanse i dette. Foreløpig henger det gamle Strømsø etter, men det er store muligheter langs Tollbugata, og turveien utenfor jernbanen vil bety en helt ny sammenheng og mulighet. Sammenheng mellom sentrum og sentrumsnære utviklingsområder I den videre sentrumsutviklingen er det nødvendig å se i sammenheng sentrumsområdet med byaksen som kjerneområde, og de helt sentrumsnære utviklingsområdene, særlig Grønland og godsterminalområdet i Nybyen. Utviklingen av Grønland er i godt gjenge. Prosjekt for å lokalisere ny godsterminal til Holmen er igangsatt. Sentrumsplanen er vedtatt Sentrumsplanen ble vedtatt av bystyret, enstemmig, like før sommeren. Det har også vært god oppslutning rundt planen fra næringslivet. Dette innebærer at vi i store trekk har omforente rammer for sentrumsutviklingen, og et effektivt grunnlag for plan- og byggesaksbehandling. FLYTOGET TIL DRAMMEN 3

4 Flytoget A/S har gitt uttrykk for at det er interessant å forlenge sin rute til Drammen og har skissert tre vesenltige forutsetninger: Det må etableres et p-hustilbud på stasjonsområdet. Drammen kommune samarbeider med Jernbaneverket (som eier all togrelatert infrastruktur), NSB persontrafikk (eier tog og forestår transport) og ROM Eiendom A/S (eier alle eiendommer i NSB-systemet som ikke er direkte togrelatiert) om å få bygget dette. Drammen kommune har nå signalisert vilje til å ta et finansielt ansvar. P-hus-etablering innebærer at den økonomisk svært fordelaktige pendlerparkeringen på Drammen stasjon vil opphøre og i større grad måtte henvises til Gulskogen og Brakerøya. Flytogets behov for plass på togveien må sikres gjennom et integrert ruteopplegg med andre brukere av togveien, bla. NSB Persontrafikk. Flytoget A/S og NSB Persontrafikk er i utgangspunktet konkurrenter, og det er Jernbaneverket som avgjør hvordan kapasitet på togveien skal fordeles. Ordfører har invitert Flytoget A/S og NSB Persontrafikk til et møte for å påvirke de to aktørene til samarbeid om et felles ruteopplegg med virkning fra VEIPAKKE DRAMMEN Status og fremdrift for gjenstående deler av Veipakke Drammen: Kreftings gate: Åpner november Øvre Sund bru: Byggestart høst 2007, planlagt åpning årsskiftet 2009/10. E18 motorveibrua: Åpner som 4 felt november i Offisiell åpning (etter estetisk opprusting og parkarbeider rundt brua) september Tilfartsvei vest/ Tilfartsvei Konnerud: Ingen aktivitet. Ny Svelvikvei: Vegvesenet prioriterer ikke plan/utredningsarbeid av prosjektet. Fremdrift større hovedveiprosjekter utenom veipakka: E18 Kleivenetunnelen, inkl. fullstandard 4 felt i Kobbervikdalen: Planlagt ferdig 2009, med mindre det gis fremskyndede bevilgninger over statsbudsjettet 2007, hvilket eventuelt muliggjør ferdigstillelse i RV23 i Lier frem til nytt E18-kryss: Konsekvensutredning under arbeid. Tas sikte på traséavklaring/kommunedelplan sent i NAV NY ARBEIDS OG VELFERDSORDNING NAV-reformen ble vedtatt i Stortinget våren Aetat og trygdeetaten legges ned og en ny etat skal bygges fra Sosialtjenesten beholder ansvaret for sine oppgaver etter lov om sosiale tjenester. Innen utgangen av 2009 skal det være etablert arbeids- og velferdskontorer i alle kommuner 4

5 Arbeids- og velferdskontorene skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Avtalene forankres i lov. En rammeavtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og KS danner utgangspunkt for lokal avtaleinngåelse. Drammen kommune har engasjert en ekstern konsulent som prosjektleder for utvikling av NAV i Drammen. Både lokalisering, bemanning og konkretisering av hvilke tjenester i detalj som skal tillegges kontoret, skal avklares. Lokalt NAV-kontor forventes å være i drift 1. januar