Vedleggsspesifikasjon

Transkript

1 Økonomiplan Vedlegg - innholdsfortegnelse Vedleggsspesifikasjon 1. Endringer i programområdenes driftsrammer 2. Forslag til investeringsprogram 3. Forslag til investeringsprogram Drammen Eiendom KF 4. Drammen Eiendom KF - forslag til økonomiplan Drammen Drift KF - forslag til økonomiplan Drammen Konkurranse KF budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd innspill til økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til feiegebyrer Forslag til nytt gebyrregulativ vann og avløp 11. Renovasjonsselsk. for Drammensregionen IKS- forslag til renovasjonsgebyrer KOSTRA nøkkeltall Skolebehovsanalyse 14. Budsjett uten tall - status 15. Samlet oversikt øremerkede midler innen Psykisk helse 16. Drammen kommunes lånefond forslag til budsjett Drammen Drift Service AS avtale om renhold (Styresak 44/05 fra Drm. Eiendom KF)

2 Økonomiplan Vedlegg 1 Vedlegg 1 Endringer i programområdenes rammer

3 Økonomiplan Vedlegg Barnehage Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Rådmannens forslag til nye tiltak Søskenmoderasjon iht statens satser Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Flytting av 0,8 årsverk fra P01 til P Deflator justering Innsparing renhold Prisjustering 1,5% Flytting av 0,5 årsverk fra P01 til P Husleiefordeling i hht 2.tertial Lønnsreserve ord bhg drift jfr opprette KF Overført fra P07 for tilbakekjøp av tjenester Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Andel flatt kutt Flytting av ramme fra P01 til P02 ansvar Flytting av ramme fra P01 til P02 ansvar Flytting av ramme fra P01 til P02 ansvar Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk bundne midl overført fra Uttrekk bundne midler overført fra Helårseffekt variabel lønn kap 4 pr Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Midler til disposisjon Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

4 Økonomiplan Vedlegg Oppvekst Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Flytting av ramme til P02 fra P01-støttepedago Flytting av 0,5 årsverk til P02 fra P Deflator justering Økt statlig andel finansiering incestsentra Flytting av ramme til P02 til P01-spesped($5,7) Innsparing renhold Lønnsmidler miljølæreplan til P Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Andel flatt kutt Trekk redusert sats KLP i Komp økt sats SPK fra Flytting av ramme til P02 fra P01-språkstimulering Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk bundne midler overf fra Uttrekk bundne midl overført fra Helårseffekt variabel lønn kap 4 pr Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Habilitering multifunksjonshemmede barn Psykisk helse endring iht handlingsplan Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

5 Økonomiplan Vedlegg Brannvern Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Helårseff. økt husleie oppgradering Brannstasjon Andel flatt kutt Deflator justering Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

6 Økonomiplan Vedlegg Byutvikling Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Helårseff andel husleieøkn Gml kirkepl 7 (7%) Husleiefordeling ihht 2. tertial Andel flatt kutt Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Husleiefordeling ihht 2. tertial Lønnsoverføring en ansatt kart og geodata Endring fra tidligere års tiltak Styrking Bygge og bevilling Tilpasningstiltak Byplan Tilpasningstiltak i Kart og geodata Helårseffekt av budsjettjusteringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

7 Økonomiplan Vedlegg Helse Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Komp. økte utgifter til pasienterstatning Andel flatt kutt Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Deflator justering Trekk redusert sats KLP i Helårseffekt av budsjettjusteringer Helårseff. just fastleger og fysiot 6/ Uttrekk bundne midl overført fra Uttrekk bundne midler overf fra Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Rådmannens forslag til nye tiltak Psykisk helsevern endring iht handlingsplan Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

8 Økonomiplan Vedlegg Kultur Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Endring fra tidligere års tiltak Økte inntekter Drammenshallen Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Midler miljølæreplan fra P12 og P Økt husleie oppgradering sentralbadet Innsparing renhold Flytting midler 17.mai feiring til P Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Husleiefordeling ihht 2.tertial Husleiejustering ihht 2.tertial Husleiejustering ihht 2.tertial til P Helårseff. andel husleieøkn Gml kirkepl 7 (90%) Husleiejustering ihht 2.tertial Helårseff. økt husleie oppgradering turnhallen Komp økt sats SPK fra Støtt World Cup skisprint Redusert vedlikehold idrett Drift Union scene Avslutte prosjekt Nøstedhallen Avvikle Motorsenteret Innsparing div. prosjekter Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Andel flatt kutt Endring fra tidligere års tiltak Støtte til kulturarr. World cup skisprint Redusert tilskudd til organisasjoner Redusert lokalramme 100-årsmarkering Internasjonal uke Hundreårsmarkering 2005 Åpningsarrangement Jubileumsår 2005 lokal markering Støtte andre kulturprosjekter Driftsreduksjon som følge av undervarme kunstgress Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk bundne midler overf fra Helårseff. kulturmedarbeider Helårseffekt variabel lønn kap 4 pr Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Økt husleie bibliotek Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

9 Økonomiplan Vedlegg Ledelse, organisering og styring Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Flytting av 0,8 årsverk til P07 fra P Deflator justering Tilbakef av tilskudd 05 fra Kommadvokat til IKT Husleiefordeling i hht 2. tert Husleieford i hht 2. tert.2005 Ilebergveien Overf P01 for tilbakekjøp av tjenester fra P Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Tilbakef av tilskudd i 2005 til IKT fra kommadv Trekk redusert sats KLP i Ovf en stilling fra til 512 Kart og Geodata Husleieford. i hht 2. tert.2005 Gml Kirkeplass Ovf rest driftsmidler fra SFR til IKT Komp økt sats SPK fra Innsparing renhold Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Andel flatt kutt Endring fra tidligere års tiltak Omstillingsmidler gavepensjon Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk bundne midler overf fra Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Styrking knyttet til seniorpolitiske tiltak Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

10 Økonomiplan Vedlegg Miljø, kompetanse og næring Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Andel flatt kutt Deflator justering Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Rådmannens forslag til nye tiltak Avvikling Drammen høyskolesenter Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

11 Økonomiplan Vedlegg Pleie og omsorg Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Rådmannens forslag til nye tiltak Korrigering inntektsnivå Økt inntekt kantine og matombringing Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Helårseff økt husleie Olaf Bergersv Husleiefordeling i h.h.t. 2. tertial Innsparing renhold Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert sats KLP i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Andel flatt kutt Endring fra tidligere års tiltak Privatpleie i omsorgstiltakene Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk bundne midler overf fra Helårseff 16 nye årsverk i hjemmetj Helårseffekt variabel lønn kap 4 pr Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Hjemmebaserte tjenester - lukking av avvik Serviceboliger Etablering av geriatrisk senter Psykisk helse endring iht handlingsplan Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

12 Økonomiplan Vedlegg Politisk styring Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Bortfall øremerket tilskudd politiske partier Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Overføring budsjett 17. mai arr. fra P Andel flatt kutt Reduserer Kontrollutvalg, styrker Stryrker 60310, reduserer Kontrollutvalg Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Deflator justering Endring fra tidligere års tiltak Utgifter ifm avvikling av valg Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk bundne midler overf fra Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

13 Økonomiplan Vedlegg Samferdsel og fellesarealer Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Korrigerring Fylkesveier budsjetteres i 0, Rådmannens forslag til nye tiltak Endret avgiftstid parkeringsavgift Gebyr innteksvikt kompensasjon Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Helårseff andel økt husleie Gml kirkepl (3%) Innsparing renhold Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Husleiejustering ihht 2. tertial Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Andel flatt kutt Endring fra tidligere års tiltak Innsp. ned- og opprigging torgseilet sommerferien Red. vedl.hold 2004, tilb.føres Redusert vedlikehold gatelys (PCB) Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

14 Økonomiplan Vedlegg Grunnskoleopplæring Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Flytting miljølæreplan til P trekk rammetilsk red kostnad elever i privatskoler Innsparing renhold Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Avskrivning investering kunnskapsløftet Andel flatt kutt Komp økt sats SPK fra Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Endring fra tidligere års tiltak Helårseff. av økt timetall høsten Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Uttrekk resultatlønn engangstiltak Uttrekk bundne midler overf fra Helårseff. økt husleie Paviljong Konnerud skole Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Rådmannens forslag til nye tiltak Husleieøkning Husleie ny skole på Strømsø Elevvekst fra Styrke innsatsen pr elev Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

15 Økonomiplan Vedlegg Sosiale tjenester Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Helårseff. økt husleie Betzy Kjeldsbergsv Ovf rest driftsm nytt tlfsyst til Husleiefordeling ihht 2. tert Innsparing renhold Redusert stønadsutbet til eldre med kort botid Andel flatt kutt Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Deflator justering Trekk redusert sats KLP i Komp økt sats SPK fra Helårseffekt av budsjettjusteringer Uttrekk bundne midler overf fra Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Uttrekk resultatlønn engangstiltak Helårseffekt variabel lønn kap 4 pr Uttrekk mer-/mindreforbruk overf fra Rådmannens forslag til nye tiltak Bo- og omsorgstilbud rusavhengige-lukking av avvik Rusavhengige i inst/sosial avgiftning Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

16 Økonomiplan Vedlegg Vann og avløp Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Sykelonnjustering Rådmannens forslag til nye tiltak Gebyrjustering vann Bortfall vannmålerleie Økning pris mottak av septik på Muusøya Gebyrjustering Avløp Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2005 til Budsjettekniske justeringer Prisjustering Andel flatt kutt Innsparing pga redusert sats pensjonstrekk i Trekk redusert AGA ansatte over 62 år Deflator justering Helårseffekt av budsjettjusteringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap 4 pr Uttrekk resultatlønn engangstiltak Rådmannens forslag til nye tiltak Overføring modeleringsverktøy fra drift til invest Reduksjon Glitrepris i Økt reparasjon av kartlagte vannlekasjer Økt kjøp av vann til endret pris fra Glitre Forbedre renseeffekt Muusøya Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

17 Økonomiplan Vedlegg 2 Vedlegg 2 Forslag til investeringer Drammen Bykasse

18 INVESTERINGREGNSKAPET - BYKASSA Økonomiplan Vedlegg 2 Tiltak SUM 03. Brannvern - 0,1 0,4-0,5 Kjøp av truck, sivilforsvaret - 0, ,1 Utskifting av lastebil, sivilforsvarets - - 0,4-0,4 04. Byutvikling 64,0 56,0 6,0 11,0 137,0 Byaksen Prosjektforberedelser byaksen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Bybrua - trapper mot elvebredden 0,5 5, ,5 Aktivitetsgata, fase 1 (parkeringpl. ved Idrettsens hus/drammenshallen) 5, ,0 Sentrumsutvikling / Vegpakke Drammen Rassikring - kvikkleire 4, ,0 Utskifting av PCB-holdige gatelysarmatur 5,0 5, ,0 Nybyen - utbedring av gatenett koordinert med utskifting av VA 5,0 5, ,0 Gyldenløve brygge - opprustning ,0 5,0 Elveparken Glass - Erik Børresens allé 3, ,0 Opparbeiding av elvebredd Strømsø (Statens hus Gyldenløve brygge) 25,0 25, ,0 Byutvikling Byutvikling i sentrum, fellesprosjekter 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Gangbro, kulturaksen / Union 10,0 10, ,0 Colletsgate 0, ,5 Grunnerverv - byutvikling/grøntstuktur 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Vedtatte og nye prosjekter som er nedprioritert Helse 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Luftovervåkning - tiltak 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 06. Kultur 39,0 22,4 11,4 8,4 81,2 Rehab. idrettsanlegg 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Lysløyper, utskifting av PCB-holdig lysarmatur - 5, ,0 Kunstgressbaner/samarbeidsprosjekt 5,0 4, ,0 Union Scene 2,0 5,0 3,0-10,0 Nytt bibliotek 21,0 0,9 0,9 0,9 23,7 Utsmykningsordning 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Rehabilitering kirker 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Utvidelse av kirkegårder 3, ,0 Nytt kororgel Bragernes kirke(delfinansiering) 0, ,5 07. Ledelse, organisering og styring 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 Nye informasjons- og styringssystemer for alle programområder 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 09. Pleie og omsorg 17,4 2,1 1,9 1,6 23,0 Effektivisering i helse og omsorg / IT-utstyr (fra øk.plan ) 4,0 1,0 1,0 1,0 7,0 Geriatrisk senter (fra øk.plan ) 3, ,0 Boliger for psykisk utv.hemm og avlastning, inventar og utstyr 0, ,5 Åskollen, habilitering for rusmisbrukere, inventar og utstyr 0, ,5 Hjemmetjenesten, nøkkelbokser 1, ,5 Må vurderes for Institusjonene: løfteutstyr 2,4 - etterfølgende - år - 1,5 Hjelpemiddelteam: løfteutstyr 0, ,5 Institusjonene: inventar og utstyr 0, ,7 Institusjonene: sengealarmer 2, ,2 Hjelpemiddelteam: trygghetsalarmer 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Kjøkken: diverse tiltak 1,4 0,6 0,4 0,1 2,5 10. Politisk styring 1,3 0,3 0,3 0,3 2,2 Politiker-PC ordning 1,3 0,3 0,3 0,3 2,2 11. Samferdsel og fellesarealer 20,5 17,5 16,0 16,0 70,0 Rehabilitering/oppgradering infrastruktur 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Handlingsplan trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, sykkel, energi/klima 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Samarbeid Vegvesenet, bl.a. Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 3, ,0 Nærmiljøanlegg skolegårder og lekeplasser 1,0 1,0 1,0 1,0 7,0 Nærmiljø 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Øvre Eikervei - g.vei (spleis) 1,5 1, ,0 12. Skole 22,1 7,0 1,0 1,0 31,1 Læremidler kunnskapsløftet 13,0 4, ,0 PC - ungdomstrinn 5, ,6 PC/digitale tavler - barnetrinn 1,5 2, ,5 Inventar og utstyr 2,0 1,0 1,0 1,0 5,0 14. Vann og avløp 66,1 64,0 73,6 73,3 277,0 Vann 28,3 31,3 31,3 31,3 122,2 Avløp 37,8 32,7 42,3 42,0 154,8 Sum investeringer bykassa alle programområder 247,5 186,5 127,7 128,7 690,4

19 Økonomiplan Vedlegg 2 03 Brannvern Sivilforsvaret Det er foreslått kun to mindre investeringer, kjøp av truck (kr 0,1 mill. i 2007) og utskifting av lastebil (kr 0,4 mill. i 2008) Må investere: 0,5 mill kr 04 Byutvikling 4.1 BYAKSEN Prosjektforberedelse byaksen Nødvendige midler for å sikre prosjekt og planavklaring av kommende byutviklingsprosjekter. Stikkord er: planlegging av Strømsø området slik det skal se ut etter åpning av Øvre Sund bru i 2009, planlegging av byutvikling av Nybyen-området når godsterminalen kan flyttes og gjenstående planer for Nedre torg på Bragernes. Prosjektering av belysning av rådhuset inngår også i midlene, samt bidrag til etablering av slik belysning. Avhengighet til andre prosjekter Nødvendig for å ha samlet fokus på de forskjellige byakseprosjektene. Må investere: 1,0 mill hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Dårligere koordinering. Driftskonsekvens Drift og vedlikehold av belysning av rådhuset er anslått til ca. kr pr år Strandpromenade Strømsø / Trapper til Bybrua Anlegget vil bestå av følgende: -Oppgradering av eksisterende turvei med ny parkbelysning fra Union til Statens Hus. -Parkområde på landtunge i elva ved Statens Hus. -Strandpromenade med grøntrabatt mot jernbanen fra Statens Hus til bybrua. -Trappeforbindelser og heis til bybrua. -Strandpromenade på pelebrygge fra bybrua mot Desiliter`n. Grøntområde mot Jernbanen. -Del av pelebrygga som nedtrappet bryggeanlegg, godt tilgjengelig for småbåter. -Parkområde oppstrøms jernbanebrua. Avhengighet til andre prosjekter Prosjektet henger sammen med anleggelse av elvepromenaden. Parsellen fra Statens hus til Gyldenløve brygge er lang. Det vil være hensiktsmessig å anlegge turvei over Skamarken fram til bybrua som første del, for å skape forbindelsen for første boligtrinn av Union-

20 Økonomiplan Vedlegg 2 utbyggingen. Jernbaneverket (JBV) har samtykket i å fjerne ytterste oppstallingsspor, og forprosjekt for turveien er utarbeidet i samarbeid med JBV. Reguleringsplanene for området ble vedtatt våren Det er en forutsetning at kommunen får masser fra Kleivenetunnelen til utfyllingsarbeidene på Strømsø. Utsprengning av tunnelen starter i årsskiftet Bør investere: 55,0 mill. kr fordelt over 2-3 år 25.5 mill kr i 2006 (Byaksen 0,5 mill, sentrumsutv./vegpk Drm. 25,0 mill. kr) 30,0 mill kr i 2007 (Byaksen 5,0 mill, sentrumsutv./vegpk Drm. 25,0 mill. kr) Konsekvens av utsettelse Elvepromenade med trappeforbindelse er tiltak på Strømsø som ikke avhenger av ferdigstilt sentrumsring og Øvre Sund bru. Her kan man få en kontinuitet i planarbeid og tiltak i forlengelsen av ferdigbehandlede reguleringsplaner for de to delene av kollektivknutepunktet og byggingen av ny busstasjon. Det vil være viktig å ha ferdigstilt planarbeidet, og helst begynt anlegg, før det vil kreves full innsats rundt planleggingen av etterbruk for Strømsø torg, Tamburgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate langs Marienlyst. Jernbaneverket som samarbeidspartner ønsker også kontinuitet i planleggingen. Driftskonsekvens Dette er beregnet til ,- kr. pr. år. Drift av anlegget vil bestå av: -belysning, -snøbrøyting, -drift av propellanlegg mot is, -vedlikehold av brygge -vedlikehold av parkanlegg, -drift av heis og trapper, -forsikring av bryggeanlegg. For de 3 første årene er vedlikeholdet del av prosjektkostnadene som vedlikehold i garantitiden Marienlyst - aktivitetsgata Den vedtatte helhetsplanen for Marienlystområdet legger stor vekt på områdets funksjon som bydelspark. Ambisjonen er at området skal omfatte et opplevelsestilbud hvor elementene knyttet til park, lek, uorganisert bruk og estetikk skal ivaretas i tillegg til opprusting av idrettsanleggene. Utbygging av aktivetsgata kan deles i to faser hvor fase 1 utgjør istandsetting av området mellom Drammenshallen og Idrettens Hus. Det vil bli bygget en stor parkeringsplass mellom byggene. I tillegg vil Schwarts gate "forsvinne" og aktivitetsgata vil bli bygget gjennom området. Fase 2 vil omfatte aktivitetsgata langs friidrettstadion og foran det nye Badet. Avhengighet til andre prosjekter Aktivitetsgata henger sammen med det prosjekterte badet. Prosjektet som startes nå omfatter ikke strekningen foran badet og langs friidrettstadion, og det knytter seg derfor noen usikkerheter til det framtidige investeringsbehov. En lenke av hovedsykkelveinettets rute 2 (Strømsø torg Bangeløkka rundtom) er etablert gjennom Marienlyst i samme trase som aktivitetsgata. Det er fremdeles mulig å sykle gjennom aktivitetsgata, men den separate sykkelveien fjernes. Som det er påpekt i tidligere behandlinger av Marienlystprosjektet, må sykkelveien erstattes med tilsvarende standard langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate frem til Knoffs gate. Denne investeringen må ses som del av Marienlystprosjektet. Kostnad er ikke beregnet, og nøyaktig trase og standard er ikke fastlagt. Administrasjonen arbeider for å få til et samarbeid med Statens vegvesen om reguleringsplan for Bj. Bjørnsonsgate forbi Marienlyst, og en vil derfor komme tilbake med investeringsbehovet ved en senere rullering.

21 Økonomiplan Vedlegg 2 Bør investere: 5,0 mill i 2006 Konsekvens av utsettelse Ferdigstillelsen av Marienlystområdet utsettes. Driftskonsekvens Økning av driftsutgiftene med kr ,- pr. år. 4.2 SENTRUMSUTVIKLING / VEGPAKKE DRAMMEN (07800) Rassikring kvikkleire Norges vassdrags- og energidirektorat har engasjert Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å oppdatere tidligere kartlagte kvikkleiresoner bl.a i Drammen. I NGI`s rapport, " Program for økt sikkerhet mot leirskred, Evaluering av risiko for leirskred, Drammen kommune " fremstår et område på Bragernes mellom Bragernes torg, Holmenbrua, Cappelens gt. og elven i høyeste risikoklasse. Faren for ras, kombinert med de konsekvenser et ras kan gi, gjør at risikoen er stor i dette området. Etter anbefaling i rapporten har DK i samarbeid med NVE, engasjert NGI til å utføre suppelerende undersøkelser for å oppnå en best mulig bestemmelse av sikkerheten mot skred, samt å vurdere behovene for stabiliserende eller erosjonssikrende tiltak. Avhengighet til andre prosjekter For Drammen kommune er det svært viktig å få vite hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre fremtidige byggeprosjekter i Drammen. Må investere: 4.0 mill. kr i 2006 Konsekvens av utsettelse Ved utsettelse kan det medføre at større utbyggingsprosjekter ikke får igangsettingstillatelse. Driftskonsekvens Ingen Utskifting av PCB-holding gatelysarmatur Alle lysarmaturer som inneholder PCB må skiftes ut innen utgangen av Prosjektet vil strekke seg over to år og er et interkommunalt samarbeidsprosjekt hvor Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg deltar med Drammen som prosjektførende kommune. Enova har tildelt prosjektet ca. 1,5 mill. kr i prosjektstøtte. Avhengighet til andre prosjekter Ingen Må investere: 5,0 mill kr i 2006 og 5,0 mill kr i 2007 Konsekvens av utsettelse Bryter norsk lov Driftskonsekvens Reduseret energiforbruk og lavere driftskostnader

22 Økonomiplan Vedlegg Nybyen utbedring av gatenett koordinert med utskifting av VA I 2004 startet en svært nødvendig utskifting av avløpsledninger i Nybyen. Dette VAprosjektet skal gå i flere etapper og over flere år. I en del av gatenettet i Nybyen nødvendig å utbedre/heve standard i gategrunnen (masseutskifting) og gateoverflaten (fortau, kantstein og kjørebane) samtidig med at det graves for ledninger. Forprosjekt for VA-utskifting er utarbeidet, kostnader til gateopprusting skal detaljprosjekteres i løpet av høsten Avhengighet til andre prosjekter VA-utskifting i Nybyen Må investere: 5 mill i mill i 2007 Konsekvens av utsettelse Mister muligheten til å samkjøre gateutbedring med VA-utskiftingen. Senere utbedring av gatenettet vil bli vesentlig dyrere enn ved en samkjøring med VA-arbeidet. Driftskonsekvens Redusert behov for "krise"-vedlikehold av dårlige gater Gyldenløve Brygge vei-/bryggeopprusting Sparebanken Øst Eiendom AS planlegger utvikling av eiendommen Tollbugata 51E sjøbodene ( Gyldenløve brygge). I den forbindelse vurderer Drammen kommune muligheten for tiltak med opprusting av Tollbugata og brygge langs Drammenselva. Det er derfor igangsatt arbeid med et forprosjekt for kommunale/offentlige arealer med formål å avklare aktuelle tiltak med tilhørende kostnader. Tollbugata: Vurderingen omfatter strekningen fra vestsiden av Tollbugata 49 og frem til kryss med Treschows gate, en lengde på totalt 175 meter.. Det er forutsatt 11 m bredde hvorav 6,5 m er kjørefelt og resterende er fortau. Brygge ( areal mot Drammenselva): Dagens bryggekonstruksjon har ikke tilfredsstillende standard og må fornyes. Total lengde av brygga er ca. 175 meter. I tillegg kommer behov for opprusting/steinsetting av elvekanten vestover i ca. 35 meters lengde. Det må også etableres en ny gangadkomst i plan over dagens jernbanespor lengde ca. 15 meter. Ut i fra vurderinger i en tidlig fase settes samlet kostnadsramme for opprustinga av Tollbugata og bryggeområdet til totalt kr mill. Et eventuelt dekke av brostein vil øke kostnadene med kr. 1,4 mill Det anbefales å gå videre med følgende minimumsløsning innenfor en ramme på 5 mill. kr: : Oppruste 150 meter av Tollbugata ekskl. fortau mot nord (mot Sjøbodene) 150 meter a kr kr/m: kr. 3.0 mill 100 meter opprustet brygge a kr/m: kr. 1,5 mill + opprusting elvebredden kr. 0,5 mill, totalt kr. 2,0 mill Bør investere: 5 mill kr i 2009

23 Økonomiplan Vedlegg Elveparken Glass Erik Børresens allé Denne parsell var tidligere vedtatt å opparbeide som del av avtale mellom Drammen kommune og utbygger av restauranten "Glass". Parsellen er gjenstående del for å oppnå et sammenhengende park- og turveinett fra Øvre Sund til Drammensfjorden. Prosjektkostnad for en redusert opparbeidelse er beregnet til 6 mill. kr med siste restinvestering på 3 mill i Detaljprosjektet er politisk avklart i formannskapssak den 25/5-05 (sak 96/05) Avhengighet til andre prosjekter : Del av avtale med utbygger av "Glass" Bør investere: 3 mill kr i 2006 Konsekvens av utsettelse: Ferdigstillelse av hele området i henhold til avtale vil ikke bli gjennomført. Driftskonsekvens: Økt intensitet i vedlikeholdet, beregnet til 5.000,- kr pr. år Elvebredden Strømsø (Statens hus, Gylden) se pkt BYUTVIKLING Byutvikling i sentrum og bynære områder, fellesprosjekter privat/offentlig I kommuneplanens arealdel er ny boligutvikling i hovedsak basert på fortetting. For å sikre en utvikling i tråd med intensjonene i arealplanen foreslås at det avsettes årlige midler planlegging og utvikling for boligutvikling i sentrum og bynære områder. Posten vil i hovedsak dekke planleggingstiltak for offentlige tiltaksområder i forbindelse med private utbyggingsprosjekter. I de nærmeste årene er det særlig et behov for å gjennomføre blant annet følgende tiltak: Opprusting av Brakerøyaområdet øst for Prins Oscars gate for å gjøre det mer attraktivt for boligutvikling og tilpasse området til de nye traffikale forutsetninger. Nødvendig fornyelse av vann- og avløpsledninger m.v. forutsettes også gjennomført. I forbindelse med fortettingsprosjekter på Strømsø er det viktig å ha noen midler til kommunale tiltak for å få helhet og kvalitet på tiltak som gjennomføres av private. Det er også midler som er nødvendig i forhold til utarbeidelse av Gatebruksplan for Strømsø. Det er flere mindre plasser i byen som forfaller og trenger opprustning f.eks: belysning i Hesselbergs gate, alle de små plassene på Strømsø, Tollbugata forbi "Børneasylet"/Cappelengården m.m. Avhengighet til andre prosjekter En beredskapsbevilgning, tidspunktet for kommunal investering avhenger av andre aktørers prosjekter. Bør investere: 2 mill kr. hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Kommunen reduserer sin mulighet til å være aktiv pådriver i byutvikling, til partnerskapsavtaler om kostnadsdeling og muligheten til kostnadsbesparelser ved å delta i spleiselag og samordnet investering / bygging av infrastruktur og opprustingstiltak.

24 Økonomiplan Vedlegg 2 Driftskonsekvens Antas ikke å gi økte driftskostnader, er hovedsakelig opprusting av eksisterende anlegg. Kan i noen tilfelle gi minskete driftskostnader Gangbru til Kunnskapsparken /Union Idéen om kulturaksen og gangbru over elven i aksen av Gamle Kirkeplass, oppsto i idékonkurransen "Drømmen om Drammen". Reguleringsplan for "Union Brygge" har rekkefølgebestemmelse som krever bru bygd "når området er utbygd med 300 boliger". I avtaler om etablering av Kunnskapsparken har kommunen påtatt seg ansvaret for realisering av brua. Økonomiplanen 2005 avsatte 21 mill. kr til gangbru som sammen med bidrag fra Union Eiendosmutvikling på 7 mill. kr gir en ramme på 28 mill. kr. Igangsatt arkitektkonkurranse sommeren 2005 ble vunnet av Ypsilon som nå er grunnlaget for videre detaljprosjektering av gangbru. Det tas forbehold om mer detaljerte kostnadstall når detaljprosjetering foreligger. Avhengighet til andre prosjekter Utvikling utover 300 boliger ved Union Brygge avhenger av at gangbruprosjektet gjennomføres. Bør investere: 10,0 mill. kr i ,0 mill. kr i 2007 Konsekvens av utsettelse: Kan miste bidrag fra Union eiendosmutvikling jfr avtale Dårligere tilgjengelighet mellom Union/Grønland og Bragernes for myke trafikkanter, Planlegging og deretter bygging av ny gangbru kan bremse og forsinke byutviklingen ved Union Brygge. Driftskonsekvens Drift- og vedlikeholdskostnader (sum ukjent) vil være avhengig av brukonsept Colletts gates forlengelse Stenging av C.O.Lunds gate ved Bangeløkkakrysset og stenging av Schwartz gate gjennom Marienlyst har medført økt trafikk i krysset Knoffs gate/bjørnstjerne Bjørnsons gate og vanskeliggjort atkomst til områdene Austad/Fjell. I tillegg vil Frydenhaugveien over E-18 stenges midlertidig når videreføring av 4-felts vei skal gjennomføres. Colletts gate/møllebekkveien er en viktig atkomstvei til Austad/Fjell. Forlengelse av Colletts gate til Bjørnstjerne Bjørnsons gate er regulert i plan godkjent Prosjektet vil ha en meget positiv virkning både for næringsvirksomhet i bydelen, for tilliggende boligområder og for trafikkfordelingen i gatenettet og mot Austad/Fjell. I tillegg vil det bety en betydelig avlastning av trafikken i krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate - Knoffs gate. I følge reguleringsbestemmelsene kan det ikke etableres ny næring i C.O. Lunds gate før forlengelsen av Colletts gate er på plass. Etter avtale med Elkjøp og Statens Vegvesen, opparbeides Colletsgate midlertidig innenfor en kostnadsramme på 2 mill.kroner. Elkjøp bidrar med 1,5 og kommunen 0,5. Statens vegvesen vil i 2006 gjøre en del mindre utbedrigner av Bj.Bjørnsosngate som gir to felt ut av byen fram mot ny Colletsgatekryss.

25 Økonomiplan Vedlegg 2 Avhengighet til andre prosjekter Ny næringsetablering langs C.O. Lunds gate er avhengig av at prosjektet er gjennomført. Elkjøp har ervervet eiendom i C.O. Lunds gate og ønsker å flytte dit så snart som mulig. Bør investere: 0,5 mill kr i 2006 Konsekvens av utsettelse Utbedring av trafikkforholdene i området uteblir. Tilgjengeligheten til Austad- Fjell forblir utilfredsstillende som i dag. Når Frydenhaugveien stenges midlertidig vil denne situasjonen forverre seg i en periode på ca 2 år. Næring langs C.O. Lunds gate får ikke etablert seg. Driftskonsekvens Drift og vedlikehold av kommunale gater er kr per meter. Prosjektet medfører kr i drift/vedlikehold per år Grunnerverv Byutvikling/grøntstruktur Posten er en sammenslåing av tidligere poster for grunnervev byutvikling og grøntstruktur. Det er viktig å ha muligheten til strategiske oppkjøp i forbindelse med byutvikling. For innløsning/kjøp av eiendom, foreslås det å avsette årlige beløp i økonomiplanperioden. Gjennom vedtatte reguleringsplaner og kommunedelplaner er det forutsatt at kommunen må sikre nødvendige arealer gjennom erverv og/eller avtaler. Midlene har også vært forutsatt benyttet til strategiske grunnerverv av frilufts- og rekreasjonsarealer i LNF-områdene rundt byen der kommunen kommer fram til en frivillig kjøpsavtaler med grunneier(e). Grunnervervspotten kan igjen utløse statlige midler til slike erverv med tilskuddsats på 30-50%. Bynære områder knyttet til kommunedelplan Værkenselva, områdene mellom Konnerud bydel og Strømsø/Fjell samt Drammen Nordmark vil ha fokus i slike erverv. Siktemål er de strategiske byutviklingsmål samt nærme seg tilretteleggingsgraden for rekreasjons- og friluftsliv som en finner på Bragernessiden der kommunen allerede i 1837 (Bragernesåsen) gjennomførte slike erverv. Avhengighet til andre prosjekter Dette er en "beredskapsbevilgning", alle konkrete avhengigheter ikke fastlagt. Det er viktig å kunne benytte muligheten til kjøp når aktuelle eiendommer er ute for salg. Midlene må derfor være tilgjenglig når aktuelle objekter bys ut for salg eller når kommunen kommer i forhandlingsposisjon med aktuelle grunneiere. Bør investere: 3 mill kr hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Kommunen reduserer sterkt sin aktørrolle i byutvikling. Driftskonsekvens Investeringen i friluftslivs- og rekreasjonsarenaer rundt byen vil ikke ha konsekvenser på driften ut over saksbehandlingstid til å fremme saken overfor konsesjonsmyndighet som er Fylkesmannen. Driften av de ervervede arealene vil innarbeides i ordinært driftsbudsjett knyttet til drift av bymarksskog i kommunens eie.

26 Økonomiplan Vedlegg 2 05 Helse Luftovervåking 4 oktober 2002 ble det vedtatt ny forskrift om lokal luftkvalitet. Ansvaret og myndighet for måling, beregning, tiltak og overholdelse av grenseverdiene er i forskriften lagt til kommunene. Forskriften åpnet for at kommunene kunne kreve gebyrer for å finansiere det ovenfor nevnte. Dette ønsket ikke bystyret jf sak 100/03 av Investeringene er nødvendige for å opprettholde en kvalitetsmessig forsvarlig luftovervåkning i Drammen. Det må i planperioden investeres i nye måleinstrumenter (støvmåler) og oppdatering av eksisterende instrumenter, i alt 0,4 mill kr. Avhengighet til andre prosjekter: Målinger må til for å få kjennskap til behov for investering i tiltak. Må investere: 0,4 mill Konsekvens av utsettelse: Lovpålagt. Kan ikke opprettholde en kvalitetsmessig forsvarlig luftovervåkning i Drammen. Driftskonsekvens: Ingen. 06 Kultur og fritid 6.1 KULTUR Rehabilitering av idrettsanlegg Rehabiliteringen gjelder eksisterende idrettsannlegg, men dekker også utredninger og prosjektering av nye anlegg. I 2006 planlegges blant annet: - Rehabilitering av to gressbaner i Åssiden Idrettspark - Reetablering av asfalterthåndballbane mm. i Gulskogen Idrettspark - Utskifting av diverse utstyr i Drammenshallen Bør investere: 1 mill kr (løpende) Konsekvens av utsettelse Anleggene forfaller Driftskonsekvens Ingen Lysløyper og idrettsanlegg m.m utskifting av PCB holdig lysarmatur Se pkt 11.5 Nærmiljøanlegg.

27 Økonomiplan Vedlegg 2 Må investere: 5 mill. kr i 2007 Konsekvens av utsettelse Bryter norsk lov Driftskonsekvens Ingen Kunstgressbaner/samarbeidsprosjekt Erfaringene med utbygging av kunstgressbaner er svært positve, vesentlig økt aktivitet og redusert vedlikehold. Idretten fremhever sterkt betydningen av å fortsette denne satsningen. Flere idrettslag åpner for å gå inn i prosjekter med egne midler sammen med kommunale midler og tippemidler. Også andre tiltak med samme finansielle samarbeid er lansert. Det foreslås derfor avsatt en rammebevilgning for årene til å følge opp disse initiativene. Konkret prioritering vil på vanlig måte skje i samråd med Drammen Idrettsråd og fremmet i tilknytning til tertialrapportene før igangsetting. Bør investere: 5 mill kr i 2007 Konsekvens av utsettelse Nødvendig kapasitetsutvidelse blir utsatt/ikke gjennomført og ønsket aktivitet kan ikke gjennomføres. Driftskonsekvens Ingen Union Scene Union Scene Internasjonalt kultursenter. Stortingets vedtak og samarbeidet med Kulturrådet er basert på at Union Scene utvikler seg til et "Senter for flerkulturelt formidling" med nasjonal betydning. Dette er viktig om "Kunstnerisk og kulturelt mangfold" skal bli et kjennetegn på Drammen. Statlig satsing avhenger av at kommunen satser på prosjektet Nytt bibliotek Biblioteket representerer et betydelig løft for Drammen kommune. Økingen i husleie kan ikke håndteres innenfor gitte rammer. Investering i inventar og utstyr representerer en helt nødvendig oppgradering. Det innebærer blant annet automatisering av inn og utlån, noe som vil gi en mer rasjonell drift etter som omstillingskostnadene faller bort. Den store satsingen på biblioteket tilsier at tempo i utbygging av skolebibliotekene bør kunne revurderes Utsmykningsordning Innkjøps- og utsmykningsordning ble i økonomiplanen for vedtatt utredet i 2005 for iverksettelse i Utredningen er drøftet i bystyrekomité for kultur og er vedlagt økonomiplanen. Hensikten er å gjøre kunst til en naturlig del av offentlige byrom og kommunale bygg. På sikt vil ordningen blant annet utvikle en unik utendørs kunstsamling til glede for alle brukere av byen. Det er snakk om 3 ulike ordninger som utfyller hverandre. Statutter for ordningene vil bli fremmet i en egen sak for bystyret. Det foreslås at det avsettes 1 % av investeringsbudsjettet hvert år til ordningen. Dette anslås til ca. 2,5 mill i 2006.

28 Økonomiplan Vedlegg KIRKEFORMÅL Fortsettelse av rehabilitering kirker, kr 16 mill. På grunn av byggingsmessige skader og stort etterslep på vedlikehold er istandsettingsbehovet for byens kirker og kapeller kartlagt gjennom en tilstandsanalyse. Forfallet er stort. Tilstandsanalysen er basert på en intensiv gjennomgang av alle bygningene. Tiltakene representerer en helhetsvurdering i forhold til på kort sikt å gjenopprette vedlikeholdsnivået, og på lenger sikt å bevare bygningens ekthet og opprinnelige løsninger. Der er beregnet et samlet kostnadsbehov på. 45 mill. kr. i perioden fram til I tilstandsanalysen er kostnadsbehovet sortert på oppgaver som må behandles straks, oppgaver som må utføres før 2005, og oppgaver videre fram mot Avhengighet til andre prosjekter Ingen Konsekvens av utsettelse Konsekvensene av en utsettelse er at forfallet på bygningene vil forstrekes, total kostnadene øker betraktelig og ytterste konsekvensen er at enkelte kirker og kapeller må stenges for bruk. Bør investere: 4,0 mill kr hvert år (løpende) Driftskonsekvens Ingen Utvidelse av Strømsgodset og Tangen kirkegårder, kr 3 mill. Behovet for utvidelser av kirkegårdene begynner nå å bli prekært, og det må nå forberedes og gjennomføres utvidelser i Noe kan gjennomføres i , ytterligere investeringer må komme i neste periode Det henvises til gravferdsloven 3 hvor det heter: «Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet» Avhengighet til andre prosjekter Ingen Konsekvens av utsettelse Mangler på gravplasser i Drammen Bør investere: 3,0 mill i 2006 Driftskonsekvens Ingen Nytt kororgel Bragernes kirke, kr 0,5 mill. Ut fra forutsetningene i gjeldende økonomiplan er bevilget 0,5 mill kr i 2006 til anskaffelse av nytt kororgel i Bragernes kirke. Avhengighet til andre prosjekter Ingen

29 Økonomiplan Vedlegg 2 Konsekvens av utsettelse Kontraktene er undertegnet for levering av orgelet. Man må eventuelt kjøps seg fri for kontraktforpliktelsene hvis mulig. Bør investere: 0,5 mill kr Driftskonsekvens Ingen 07 - Ledelse, organisering og styring 1. Føringer for det aktuelle programområdet Det gjennomføres ikke dialogmøter innen programområdet. Det foreligger således ikke innspill fra arbeidet med "Budsjett uten tall". Ny organisasjonsmodell for LOS-området ble innført med virkning fra Modellen vektlegger en bestiller-/leverandørrolle og tydeliggjør en deling mellom utvikling og driftsoppgaver. Det forutsettes at det i løpet av ett år angis hvilke områder som er og vil bli etablert i et interkommunalt samarbeid, og hvilke områder som er og kan bli konkurranseutsatt. I tillegg skal det angis hvilke funksjoner som bør flyttes fra de nye seksjonene plan og økonomi og HR til virksomheten for informasjon og service. Det vil være realistisk å iverksette resultatet av dette arbeidet fra Nye investeringstiltak Programområde Sum Investeringstiltak bykassen 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 Nye informasjons- og styringssystemer 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 Nye informasjons- og styringssystemer Arbeidet med å innføre nye informasjons- og styringssystemer er i all hovedsak IKTutviklingsarbeid og investeringer knyttet til dette. I økonomiplanen ligger det inne 16 mill. kr. i 2005 og 10 mill. kr. årlig i resten av perioden. Skisserte investeringer på 10 mill. kr vil være investeringer knyttet til digitalisering av arkivene, e-handel, videreutvikling av telefoni-/callsenterløsninger, Drammen sin deltagelse i IKT-samarbeid med nabokommunene, etablering av e-kommune. Disse innvesteringene anbefales videreført på samme nivå i perioden Differansen på 6 mill. kr. fra 2005 til øvrige år i planperioden er knyttet til arbeidet med fiberkabling. I forbindelse med etableringen av overvåkningssystem for pumpestasjoner for vann fra Glitre, er det lagt fiberkabel gjennom deler av byen. Kabelen går flere steder forbi eller i nær tilknytning til steder hvor kommunen har sin virksomhet. I årene framover vil kommunen, i sær skoler og omsorgsenheter, få store behov for økt båndbredde. Dette må med dagens løsning løses ved å leie mer kapasitet, noe som gir til dels store økninger i leiekostnader for kommunen. En tilkobling til kommunens egen fiberkabel vil være en meget lønnsom investering og har en beregnet inntjening på ca 5 år. Etter dette er kostnadene tilnærmet lik null. Skolene og pleie- og omsorgsvirksomheten vil ta i bruk ny teknologi i sine virksomheter, bl.a. vil antall PCer ved skolene øke betraktelig. Denne utrullingen av ny teknologi forutsetter at arbeidet med å legge fiberkabel sluttføres, noe som vil ha en

30 Økonomiplan Vedlegg 2 kostnadsramme på omlag millioner i økonomiplanperioden Dette innebærer årlige investeringer på 6 mill. kr. knyttet til fiberkabling i hele økonomiplanperioden. For å fullfinansiere arbeidet med å digitalisere arkivene er det behov for å styrke investeringene til dette arbeidet med 1 mill. kr. årlig i økonomiplanperioden Digitalisering av arkivene vil kunne gi økte inntekter gjennom salg av tjenesten til andre aktører. På bakgrunn av ovennevnte er det i økonomiplanperioden behov for å budsjettere med 17 mill. kr. pr. år til investeringer i informasjons- og styringssystemer, noe som gir en økning på 7 mill. kr. pr. år ifht. vedtatt ramme. Nevnte IKT-investeringer er investeringer for hele kommunen, inkl. skole, pleie og omsorg samt VA, men er i sin helhet budsjettert på programområde 07. Innsparingsforslag Programområdet har en stram ramme hvor det ikke er funnet rom til flere nye tiltak det er utrykt behov for. Investeringer i nye informasjons- og styringssystemer vil gi overskuddskapasitet på fiberkabel, noe som legger til rette for salg av fiberkapasitet til eksterne aktører. Det er for tidlig å tallfeste dette inntektspotensialet. Mange investeringer gjøres dessuten med effekt innenfor flere programområder Pleie og omsorg Investeringsforslag Forslag til investeringer er foreløpig satt opp etter anmeldte behov, ikke prioritert rekkefølge. Tiltak SUM 09. Pleie og omsorg 17,4 2,1 1,9 1,6 23,0 Effektivisering i helse og omsorg / IT-utstyr (fra øk.plan ) 4,0 1,0 1,0 1,0 7,0 Geriatrisk senter (fra øk.plan ) 3, ,0 Boliger for psykisk utv.hemm og avlastning, inventar og utstyr 0, ,5 Åskollen, habilitering for rusmisbrukere, inventar og utstyr 0, ,5 Hjemmetjenesten, nøkkelbokser 1, ,5 Må vurderes for Institusjonene: løfteutstyr 2,4 - etterfølgende - år - 1,5 Hjelpemiddelteam: løfteutstyr 0, ,5 Institusjonene: inventar og utstyr 0, ,7 Institusjonene: sengealarmer 2, ,2 Hjelpemiddelteam: trygghetsalarmer 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Kjøkken: diverse tiltak 1,4 0,6 0,4 0,1 2,5 Effektivisering i helse og omsorg IT utstyr Prosjekt Omsorg , del 1 Effektivisering forutsetter investeringer i forbindelse med utvidet bruk av IT-verktøy for å kvalitetssikre dokumentasjon og forenkle administrative rutiner. Tiltaket er innarbeidet i økonomiplanen

31 Økonomiplan Vedlegg 2 Geriatrisk kompetansesenter Bystyret besluttet (saksnr. 0100/05) å etablere geriatrisk kompetansesenter på Landfalløya bo- og servicesenter. Etablering av senteret medfører endrede driftsforutsetninger og høyere krav til medisinsk utstyr. Tiltaket er innarbeidet i økonomiplanen Boliger for psykisk utviklingshemmede og avlastning for voksne over 18 år Det er behov for å etablere serviceboligtilbud også for eldre psykisk utviklingshemmede. Tilbudet etableres i forbindelse med bygging av 18 serviceboliger for eldre på Skavlen-Fjell. Bofellesskapplassene blir erstatningsbygg for Mallinggata bokollektiv (5 plasser) og plasser ved andre bokollektiv (7 plasser). I tillegg etableres 6 plasser med avlastning for voksne på Skavlen. Dette erstatter nåværende avlastningsplasser for voksne over 18 år i Korsveien. Den nye etableringen av tilbud for eldre psykisk utviklingshemmede på Skavlen vil totalt gi 4 nye plasser i andre nåværende bofellesskap. I forbindelse med nyetableringen er det behov for investeringsmidler til inventar og utstyr. Åskollen Habilitering for rusmisbrukere Drift i forbindelse med planlagt utbygging ved Åskollen bo- og servicesenter kan ikke prioriteres i Imidlertid er det behov for å fornye inventar og utstyr ved eksisterende tilbud til rusmisbrukere ved Seilmakerstua. Hjemmetjenesten nøkkelbokser Tiltaket er en del av arbeidet som gjennomføres for å lukke avvik etter Helsetilsynet i Buskerud s systemrevisjon i deler av hjemmetjenesten våren Nøkkelbokser vil øke tilgjengeligheten til brukeren og samtidig ivaretar brukerens sikkerhet. Dette vil redusere responstiden på trygghetsalarmer. Forflytningsutstyr / inventar og utstyr ved institusjonene og hjelpemiddelteamet Det er behov for løpende utskifting av inventar og utstyr som utsettes for stor slitasje. En del av tiltakene er et ledd i HMS-arbeidet i pleie og omsorg. Utstyr Fløya sentralkjøkken Det foreslås investert 2,5 millioner kroner i kjøkkenet i planperioden. Enkelttiltakene er: sentral oppvaskløsning, combidampere, gulvvaskemaskin, hurtignedkjøler, transportvogner, gulv i varemottak og oppgradering av IT-systemet "Storkjøkkendata". Tiltakene skal sikre en kontinuerlig produksjon med høy kvalitet og ivaretagelse av omfattende hygieniske krav. Et fornuftig investeringsbudsjett kan også være effektivitetsfremmende med positiv betydning for kjøkkenets konkurranseevne og prisnivå. 10 Politisk styring Føringer for det aktuelle programområdet Drammen kommune har siden hatt en komitemodell, med fire bystyrekomiteer uten vedtaksmyndighet, men med innstillende myndighet overfor bystyret. Formannskapet er beslutningsorgan på de mer driftsorienterte områdene, og har bl.a. oppgaver tilsvarende formannskapets oppgaver etter kommuneloven og planutvalg etter plan- og bygningsloven. I 2005 ble det opprettet et nytt partssammensatt samarbeidsutvalg til erstatning for administrasjonsutvalg. I tillegg er det opprettet et eldreomsorgsutvalg. Høsten 2005 gjennomføres det en evaluering av politiske arbeidsformer og styringsstruktur. Fremdriftsplanen forutsetter at det legges frem en

32 Økonomiplan Vedlegg 2 evalueringsrapport med endringsforslag for bystyret i november. Endringer i arbeidsformer og styringsstruktur planlegges tre i kraft i januar Det er for tidlig å skissere hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha for programområdet. Nye investeringstiltak Programområde Sum PC-ordning politikere/nytt voteringsanlegg 1,3 0,3 0,3 0,3 2,2 Videreutvikling PC-ordning politikere/nytt voteringsanlegg Nytt voteringsanlegg på 1,0 mill.kr. var budsjettert i 2005, uten at tiltaket ble gjennomført. Investeringen planlegges gjennomført i 2006, og midler til dette overføres fra 2005 til I tillegg er det innenfor gjeldende ramme budsjettert med 0,3 mill. kroner pr. år. Disse midlene benyttes til utskifting av PCer, videreutvikle ordningen med overføring av bystyremøter på internett samt politikerportalen, herunder brukervennlig presentasjon av saksdokumenter på nett. Innsparingsforslag Programområdet har en stram ramme. Resultatet av pågående evaluering av politiske arbeidsformer og styringsstruktur vil først vise seg mot slutten av Det er imidlertid liten grunn til å anta at arbeidet vil gi særlige kostnadsbesparelser for programområdet. 11 Samferdsel og fellesarealer 11.1 Rehabilitering/oppgradering Infratruktur vei, parkering, park og geodata Dette er en fellespost som særlig dekker veierbeider på de kommunale veiene, men også investeringer i parkeringsautomater og arbeide innenfor kart og geodata. Parkering Parkeringsstrategien vedtatt av bystyret må følges opp gjennom investeringer i nytt parkeringsutstyr som legger til rette for fleksible betalingsmåter. Det er også et stort behov for midler til skilting i forbindelse med nye parkeringsreguleringer. I tillegg kommer investeringer i nye parkeringsplasser. Kart og Geodata Høydedatasupplering - 3D - fremstilling av terreng og bygninger. I dialogmøter, og fra brukere forøvrig, har det kommet innspill på at høydeinformasjonen i vår kartdatabase bør forbedres. Dette, sammen med at det er uttrykt interesse fra planmyndigheten om å få mulighet til 3Dfremstilling av bygninger og terreng, gjør at vi snarest mulig bør heve kvaliteten til det nivå brukerne ser seg best tjent med. Prosjektet tenkes gjennomført ved hjelp av flybåren laserscanning. Tilbud er innhentet. Investeringen er et løft, som gir varig verdi, idet hus og øvrig situasjon, samt terreng, blir tilført supplerende høydeinformasjon. Dette gjør bl.a at bygningene i byen kan fremstilles tredimensjonalt. Kommunale veier - opprydding i eiendomsdatabase

33 Økonomiplan Vedlegg 2 Delingsloven legger opp til at all grunn, også veigrunn, skal tildeles registernummer. Man har forutsatt at veigrunn deles i "passe store" enheter, og at hver enhet tildeles gårds- og bruksnummer. Det er ca 700 kommunale veier i Drammen. 200 er registrert. Registreringen ar viktig p.g.a. følgende: - Krav i Delingsloven - Drammen kommune får formell hjemmel til veigrunnen - Opprydding av tidl. fradelte eiendomsstykker som fortsatt fysisk ligger i veiegrunnen. - "Gråsoneveier" (de vi ikke vet hva er) forsvinner - Kartforretninger mot veier blir avholdt med riktig hjemmelshaver til veigrunnen - Brøytings- og vedlikeholdsansvaret blir klarlagt - Servicetorget kan gi riktige og pålitelige opplysninger om veiansvaret - Ansvarsusikkerheten internt i PIV om de enkelte veiers eierstatus forsvinner - Lett tilgang til riktig veistatus i kart og registre. Kommunale veier Budsjettposten dekker større/omfattende rehabilitering av vei og gatelys. I tillegg dekkes etablering og utskifting av bekkeinntak og sluk samt riving og oppbygging av større murer. Budsjettposten kan også brukes til å finansiere deler av enkelte fellesprosjekter. Følgende murer planlegges utbedret kommende år: Grams allé, Iversbakken, Store Landfall Øvre og Hollendersvingen. Av andre større vedlikeholdsarbeider kan nevnes: - Fortauet langs Engene forbi Kirkegårdsparken - Rehabilitering og oppgradering av fontenen i Drammen Park - Utskifting og nyetablering av overvannsluk med spesielt fokus på Strømsø - Rehabilitering og oppgradering av en rekke gater og veier dels i samarbeid med VA - Gjenåpning av nødutgang fra Spiraltunnelen til Thurmannsvei - Oppgradering av veisystemet og parkeringsplassen i tilknytning til Spiralen - Asfaltering av enkelte grusveier og parkeringsplasser Avhengighet til andre prosjekter Ingen Må investere: 12 mill. kr pr år løpende Konsekvens av utsettelse Økt forfall og økt fare for vannskader på tredjemanns eiendom. Driftskonsekvens Økte driftskostnader dersom tiltakene ikke gjennomføres. Ved rehabilitering av fortau i sentrum vil det bli klargjort for fortausvarme. Dette vil medføre økte driftskostnader. Rehabilitering av parker Det foreslås igjen å avsette et øremerket beløp årlig til forskjønnelse av byen. Tiltakene blir erfaringsmessig verdsatt når områdene får hevet sin estetiske kvalitet, og innhold og bruksmuligheter økes. Følgende prosjekter planlegges gjennomført i 2006:

34 Økonomiplan Vedlegg 2 - Rehabilitering av murer, benker og rekkverk i Bragernesåsen - Opprusting av området ved Muusøya småbåthavn - Opprusting av Grev Wedelsplass - Opprustning av Rundtomparken med fontene 11.2 Handlingsplan trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, sykkel, Energi-klima Budsjettforslaget slår sammen 4 tidligere kapitler som er oppfølging av vedtatte handlingsplaner som hadde 0,5 mill. kr årlig dvs totalt 2 mill pr år. Postene er nå slått sammen, men redusert fra 2 mill. kroner til 1 mill. kr pr år. Det forutsettes at administrasjonen prioriterer løpende mellom delprosjektene innfor følgende fire handlingsplaner: Handlingsplan trafikksikkerhet Handlingsplan trafikksikkerhet ble vedtatt av bystyret 30. mai Her listes opp en rekke tiltak som fremmer fysisk trafikksikkerhet på kommunale veier og forebyggende tiltak. Midlene brukes i samsvar med prioritering gitt i vedtatt handlingsplan. Ny og revidert handlingsplan er under utarbeidelse, og midlene vil bli brukt i samsvar med denne når ny handlingsplan er vedtatt. I handlingsplanen trafikksikkerhet" vedtatt i 2000 er det lagt vekt på sikring av de myke trafikantene med fortau eller gang/sykkelvei langs trafikkerte samleveier. Enkelte strekninger mangler i dag helt et tilbud til myke trafikanter, eller fortauet ligger på feil side i forhold til behovet. Andre strekninger har kun et smalt og dårlig fortau som trenger opprustning. Det er i handlingsplanen foreslått en innsats på dette området med bygging / utbedring av fortau og gang/sykkelveier der behovet for dette er vurdert til å være stort. En del av disse samleveiene har i dag status som fylkesvei. Noen av disse fylkesveiene er prioritert i fylkeskommunens prioriteringsliste, men da atskillig lenger fram i tid enn kommunen legger opp til i forhold til blant annet bolig- og næringsutvikling. Det kan da tenkes en situasjon der kommunen går inn og forskutterer denne utbyggingen med en forventning om tilbakebetaling når dette prosjektet når fram på prioriteringslistene til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. I tillegg skal midlene dekke mindre trafikksikkerhetstiltak som nye gangfelt, bom på gang/sykkelveier for å hindre bilkjøring, medlemskap i Skolebarnas trafikklubb og refleksvester for 1. klassingene med mer Sykkeltiltak (tidl. Hovedplan sykkelveier) Bystyret vedtok ny sykkelstrategi medio 2005 som sanner grunnlag for videre arbeid med sykkeltiltak i Drammen For at Drammen skal utvikle seg til en virkelig sykkelby hvor befolkningen oppfatter sykkelen som et konkurransedyktig reisemiddel, og hvor sykkeltrafikk avlaster biltrafikk i sentrum så må tiltak for å fremme sykling fortsette og utvikles. I tråd med Nasjonal Sykkelstrategi vil det legges vekt på å bygge sammenhengende sykkelvegnett. Øvre Eikervei alene er beregnet til 40 mill. kr.

35 Økonomiplan Vedlegg 2 I tråd med ny Sykkelplan (og BYPAD+ rapport) bør det også legges vekt på utvikling av bedre evalueringsverktøy: f. eks. tellestasjoner, reisevaneundersøkelser som bakgrunn for å kunne gjøre utbedringer Kollektivtrafikktiltak Et bedre kollektivtrafikktilbud vil redusere miljøbelastningen i byen. Kommunen i samarbeid med nabokommunene, vegvesenet, regionsamarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold vil gjøre ferdig "Kollektivtrafikkplan for Drammensområdet" i For å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken i sentrum, må tiltak iverksettes. For øvrig vil budsjettmidlene benyttes til utbedring og vedlikehold av bussholdeplasser, knutepunkter samt informasjonstiltak. Midler til opprusting av kollektivtraseene er lagt inn under Vei / samferdsel (Ekstraord. vedlikehold / utskifting veioverflate.) Energi- og klimaplan Planen ble lagt ut til høring høst 2003, og ble fremlagt for endelig bystyrebehandling i august Planen inneholder bl.a reduksjonsmål for klimagassutslipp og energiforbruk, strategier for kommunens arbeid med energi- og klimaspørsmål i byutvikling, forvaltning/myndighetsutøvelse, egen drift og gjennom rollen som eier av energi- og nettselskaper, samarbeidsformer med andre aktører, kommunens handlingsrom i forhold til statlige- og andre rammebetingelser, konkrete tiltak for redusert energiforbruk og utslipp, Avhengighet til andre prosjekter Sentrumsutvikling, fortetting, boligutvikling i sentrum. Oppnåelse av ambisiøse mål i klimaog energihandlingsplanen forutsetter oppfølging i en rekke forskjellige prosjekter kommunen er involvert i. Bør investere: 1,0 mill. kr hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Fortetting og utvikling av sentrum avhenger av reduksjon av biltrafikk og økning av kollektivpassasjerer. Satsning på sykkel så lang vil ikke få uttelling hvis ikke sykkelvegnettet gjøres sammenhengende og tilgang til/gjennom sentrum bedres. Ikke mulighet til å videreføre medlemskap i Skolebarnas trafikklubb og refleksvester til alle 1. klassinger hvert år. En utsettelse gjør det vanskeligere å oppnå kommunene målsetting om bærekraftig energibruk innen Driftskonsekvens Generelt gjelder at utsatt vedlikehold vil føre til dyrere reparasjoner senere. Tiltak innen energieffektivisering og -økonomisering etc. vil ofte gi høyere investeringskostnader, men lavere driftskostnader. Dette er ikke forsøkt tallfestet her Oppfølging Veipakke Drammen samarbeidsprosjekter med Vegvesenet (bl.a Bjørnstjerne Bjørnsons gate, bruparken ) Bjørnstjerne Bjørnsons gate er en riksvei, og et statlig finansieringsansvar. Drammen kommune jobber med å få omdisponert Kjellstadbom-midler til prosjektet. Bjørnstjerne Bjørnsons gate øst for Telthusgata er i Veipakke Drammen en del av sentrumsringen. I arbeid med gatebruksplan for Strømsø er hele Bjørnstjerne Bjørnsons gate forutsatt utformet som en 4-felts allégate med tosidig tilbud for myke trafikanter. Bjørnstjerne

36 Økonomiplan Vedlegg 2 Bjørnsons gate mot øst går direkte over i Kreftings gate som skal bygges som 4 felts allégate i perioden Øvre Sund bru vil forhåpentligvis bli bygget i direkte forlengelse av anlegget med Kreftings gate. Det er flere strekningsvise/punktvise uavklarte detaljer langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate. De viktigste er: byaksens kryssing fra Strømsø torg til Marienlyst, strekningene langs Marienlyst, Kryssutforming ved Knoffs gate og Telthusgata, Strekningen øst for Anchersbakken og kryss på Rundtom. Dersom Colletts gate forlenges til Bjørnstjerne Bjørnsons gate, må det bygges et nytt kryss i minst samme utstrekning som krysset med E18/E134. (se avsnitt om Colletts gate) Langs Marienlyst og i Byaksen bør Bjørnstjerne Bjørnsons gate utformes samtidig for å gi Marienlyst en god ramme og for å slippe mange anleggsperioder i området. Bjørnstjerne Bjørnsons gate bør etableres i ny drakt etter at øvre Sund bru er på plass, tidligst innen utgangen av Før det er det behov for planleggingsmidler. Avhengighet til andre prosjekter Utvikling av Marienlyst langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate er avhengig av at det blir en planavklaring på tverrsnitt og grenser for Bjørnstjerne Bjørnsons gate på denne strekningen. Tilsvarende gjelder i forhold til byaksens kryssing av gaten. Opparbeidelse av aktivitetsgata på Marienlyst fjerner etablert hovedsykkelvei. Denne må erstattes langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate frem til Knoffs gate. Full effekt av sentrumsringen i forhold til trafikkavviklingen oppnås først når Bjørnstjerne Bjørnsons gate blir ferdigstilt som 4-felts allégate samtidig med åpning av Øvre Sund bru. Bør investere: 3 mill kr (planleggingsmidler) Konsekvens av utsettelse Planavklaring uteblir/forskyves ut i tid med de konsekvenser dette har for tilpassing/manglende tilpassing til andre prosjekter som Marienlyst og byaksen. Utilfredsstillende kryssforhold på Rundtom vil ikke få noen planavklaring. Ingen prosjekter vil kunne prioriteres av Statens vegvesen før det foreligger en godkjent reguleringsplan med tilhørende kostnadsoverslag. Driftskonsekvens Ingen Bruparken under motorveibrua (inngår i 11.3) I forbindelse med utbyggingen av ny motorveibru ønskes det å kunne tilrettelegge for en best mulig opparbeiding av arealene under brua, spesielt på strekningen Bjørnstjerne Bjørnsons gate Holmenløpet. Kostnadene vil i det alt vesentlige falle på Statens vegvesen, som en del av istandsettingen av arealer etter brubyggingen. Det planlegges bl.a. en aktivitetspark for skating/rulleskøyter, hvor motorveibrua vil fungere som tak, og det er søkt om midler og faglig bistand fra det statlige Utsmykkingsfondet til kunst-/landskapstiltak. Tiltakene må gjennomføres som en del av motorveibruprosjektet, og anses ikke aktuelt å gjennomføre i ettertid. Det arbeides med en kostnadsfordeling mellom kommune, vegvesen, fylke og Utsmykkingsfondet, og kommunalt bidrag (størrelsesorden 25%) må regnes som forutsetning for at de andre bidrar Nærmiljøanlegg opprusting av skolegårder/skolens nærområde Det er et ønske om å legge til rette for økt fysisk aktivitet på skolene og i skolens nærområde. I utgangspunktet er det tenkt satt av i snitt kroner pr. skole og totalt 9,5 millioner

37 Økonomiplan Vedlegg 2 kroner. Ungdomstrinnet vil bli prioritert da en tidligere har gjort lite for å legge til rette for økt fysisk aktivitet på ved disse skolene. I 2006 foreslås at Svensedammen trinn 2 og Kjøsterud skole gjennomføres. Avhengighet til andre prosjekter Ingen Bør investere: 1 mill kr hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Redusert fysisk aktivitet og målene i vedtatte idretts- og friluftsplan blir ikke fulgt opp Driftskonsekvens Noe økte kostnader 11.5 Nærmiljøanlegg Dette gjelder oppfølging av Idretts- og friluftsplanen samt tilrettelegging for uorganisert lek og fysisk aktivitet. I 2006 planlegges det opprustning av: Sølvfastøya Tegleverkstomta Svensedammen skole trinn 3 Elementer innenfor disse anleggene vil utløse spillemiddeler som mottas i ettertid. Avhengighet til andre prosjekter Ingen Bør investere: 2 mill kr hvert år (løpende) Konsekvens av utsettelse Redusert fysisk aktivitet og målene i vedtatte idretts- og friluftsplan blir ikke fulgt opp Driftskonsekvens Noe økte kostnader 11.6 Øvre Eikervei gang/sykkelforbindelse- spleis Statens vegvesen og kommunen har i samarbeid utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang/sykkelvei langs Øvre Eikervei. Utformingsprinsipper og trasevalg er langt er nå fastlagt. Øvre Eikervei er fylkesvei. I området ahr Jarlsberg Elvepark et større utbyggingsprosjekt der det påhviler en rekkefølgebestemmelse om etablering av trygg skolevei som medfører at prosjektet må etablere delr av gang/sykkelveien langs sin eiendom og oppruste fortau langs veien tilbake mot Rødskog skole. Samme rekkefølgebestemmelse er gjort gjeldende for et nytt prosjekt ved Øvre Eikervei 92 Stormoen tegleverk. Videre vurderer Statatens vegvesen å anbefale at midler foreslått til fortau langs Traverveien kan flyttes til Øvre Eiker vei. Administasjonen vurdere at det er grunnlag for å få til bedre og trafikksikre løsninger her gjennom et spleiselag mellom utbyggere, veikontor og kommunen. Totalt er kostnadene beregnet til mellom 7 og 8 mill kr der vegkontoret kan omprioritere ca 2 mill, kommunen stille med 3 mill og utbygger bidra med mellom 2 og 3 millioner. bør investere : 1,5 mill i 2006, 1,5 mill i 2007.

38 Økonomiplan Vedlegg 2 12 Skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet innføres på alle trinn i grunnskolen fra høsten Nye læreplaner krever nye læremidler/programvare og lærebøker. Et anslag basert på erfaringene fra Reform 97, med nye lærebøker i hvert fag, gir en kostnad på kr 17 mill. Det forutsettes at man kan få en gevinst ved konkurranseutsetting, og at noen lærebøker blir erstattet med digital programvare. PC-dekning i grunnskolen En av de grunnleggende ferdighetene elevene skal tilegne seg i grunnskolen, er å kunne beherske digitalt verktøy. Dette sidestilles i Kunnskapsløftet med lesing, regning og skriving, og skal brukes i alle fag. Pc-tettheten i drammensskolen er i snitt 5,5 elever/pc. Antallet varierer naturlig nok fra skole til skole, men i snitt har barnetrinnet 8 elever/pc, og ungdomstrinnet 3,5 elever/pc. På ungdomstrinnet skal elevene bruke pc når de går opp til avgangsprøven, så det er svært viktig at de er fortrolige med verktøyet. En investering som sikrer alle elevene på ungdomstrinnet hver sin bærbare pc vil koste kr 5,6 mill. ("tynne klienter"). En pc-tetthet på barnetrinnet som tilsvarer 3 elever/pc, vil koste 3,5 mill. Rektorene på barnetrinnet mener at antallet elever pr pc godt kan være noe høyere, mot at dette kompenseres med digitale tavler i undervisningsrommene. Spesielt for de minste elevene vil dette være en god løsning. Inventar og utstyr Utvidelse av skoleanleggene og økt elevtall skaper også behov for nytt inventar/utstyr. Det er i økonomiplanperioden satt av kr 1,0 mil.l hvert år fram til Det dekker behovet i modulene, men ikke til fornyelser i sammenheng med rehabiliteringer. Behovet for fornyelser av inventar må sees i sammenheng med planen for oppgradering av skolene, og kan derfor ikke bli mer eksakt før ved neste rullering av økonomiplanen. I og med at Hallermoen blir ferdig i 2006, og at man da også skal ta Øren og Åskollen, foreslås det at inventarbudsjettet styrkes med kr 1,0 mill (til kr 2,0 mill.) i 2006 for å forhindre at de står uten utstyr i påvente av mer eksakte beregninger. Programområde 12 Skole Sum Investeringstiltak bykassen 22,1 7,0 1,0 1,0 31,1 Læremidler i kunnskapsløftet 13,0 4,0 17,0 Pc ungdomstrinn 5,6 5,6 Pc/digitale tavler barnetrinn 1,5 2,0 3,5 Inventar/utstyr ut over budsjett 2,0 1,0 1,0 1,0 5,0 14 Vann, avløp og renovasjon Rammer og føringer Økonomiplanarbeidet for programområde Vann og Avløp bygger på innholdet i følgende dokumenter:

39 Økonomiplan Vedlegg 2 Kommuneplan for Drammen GODT VANN! Felleshovedplan for vannforsyning Vannmiljøstrategi for Drammen og Hovedplan for avløpstjenesten Innbyggerundersøkelsen, mai 2004 Programområdets målekart og resultater (BMS) Økonomiplan Bystyresak om 1.tertialrapport/revidert årsbudsjett Bystyresak om budsjett uten tall, juni 2005 Regionrådets handlingsplan for vannmiljøsamarbeidet Tiltak På grunn av selvkostregimet vil ingen av de foreslåtte tiltakene under påvirke bykassens økonomi. Nye tiltak er kommentert spesielt i teksten under tabellen. Programområde 14 Vann og avløp Tiltak i investeringsbudsjettet VA 66,1 64,0 73,6 73,3 Vannforsyning Hovedmål: Sikre nok vann av god kvalitet Delmål: Redusere lekkasjetapet Fellesanlegg initiert av Byutvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 Fellesanlegg initiert av Vei 5,0 5,0 5,0 5,0 Fellesanlegg initiert av Avløp 7,0 7,0 7,0 7,0 Fornyelse av lekkasjeledninger 3,1 11,8 13,3 14,3 Oppdimensjonering av ledninger 1,0 1,5 0,5 0,5 NYTT Saneringsplan modellering og prosjektering 2,5 2,5 2,5 2,5 NYTT Sonevannmålere, fremskyndet 4,0 1,0 1,0 - NYTT Hovedmål: God sikkerhet og beredskap Delmål: Styrke sikkerhet og beredskap Utskifting av brannventiler, S1200 ventiler 1,0 1,0 0,5 0,5 Tilknytning eksisterende bebyggelse 0,5 0,5 0,5 0,5 Damsikring Vannverksdamm., Frydenbergdamm. 3,0 Hovedmål: Økt kundeorientering Delmål: "24-timers-kommunen" Skanning av VA's kundearkiv 0,2 Avløp Hovedmål: Stabil og tilfredsst. badevannskvalitet ved alle tilrettelagte badeplasser Delmål: Tilfredsstille statlige utslippskrav Muusøya renseanlegg - utbedring 0,1 0,2 1,3 Solumstrand renseanlegg - utbedring 8,0 3,8 1,9 Delmål: Andel avløpsvann til renseanlegg økes fra 90 til 95% Fellesanlegg initiert av Byutvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 Fellesanlegg initiert av Vei 3,0 2,0 3,0 3,0 Fellesanlegg initiert av Vann 2,0 2,0 2,0 2,0 Rehabilitering av ledningsnettet 1,8 1,0 6,4 9,3

40 Økonomiplan Vedlegg 2 Forlengelse av utslippsledninger 3,0 Sanering avløpsnett Muusøya rensedistrikt 2,0 15,0 15,0 Utjevning av belastningstopper i ledningsnettet 1,0 Saneringsplan, modellering og prosjektering 0,7 0,7 0,7 0,7 Hindre kloakkvann i å lekke over i overvann 1,0 1,0 Teknisk oppgradering pumpestasj. og overløp 1,0 1,0 Fjerning av kloakk fra bekkelukkinger 6,0 6,0 Vedlikehold kloakktunnel Konnerud-Solumstrand 1,0 Tilknytning eksisterende bebyggelse 1,5 1,5 1,5 1,5 NYTT Utvidelse driftsovervåking, bredbånd 0,5 0,5 NYTT Revisjon Hovedplan avløp ,5 Delmål: Etablere tilstrekkelig kapasitet i forkant av ny boligutvikling Oppdimensjonering av ledninger (utbyggingsavtaler forutsettes å finansiere slik anlegg) 0,5 1,5 1,5 1,5 Delmål:Redusere tilbakeslag i kjellere Saneringstiltak Strømsø, Brakerøya 2,0 2,0 2,0 2,0 Saneringstiltak Nybyen 9,0 12,5 Delmål:"24-timers-kommunen" Skanning av VA's kundearkiv 0,3 Kommentarer nye investeringstiltak Saneringsplan vannforsyning modellering og prosjektering Som en del av Felles hovedplan for vannforsyning er det bestemt å utvikle et modelleringsverktøy i samarbeide med Glitrevannverket og de øvrige samarbeidskommunene. Dette for å sikre et effektivt analyseverktøy for simulering av ulike driftsforhold i vannforsyningsnettet, bl.a. knyttet til å identifisere vannledninger med høye lekkasjetall Denne kostnaden ble i forrige økonomiplan plassert i driftsbudsjettet, men forslås nå overført til investeringsbudsjettet, med et beløp på kr 1,3 mill pr år. Sonevannmålere Installasjon av vannmålere i de ulike forsyningsområdene er ved siden av modelleringsverktøyet og lekkasjelytting det viktigste tiltaket for å identifisere lekkasjeledninger. Installasjonsarbeidet foreslås forsert i forhold til økonomiplan Damsikring Frydenbergdammen og Vannverksdammen Til sammen 8 tidligere vannverksdammer kan overlates til friluftsformål, jfr. bl.a. Felles hovedplan for vannforsyning Rådmannen vil i løpet av våren 2006 fremme egen sak til bystyret, for å avklare fremtidig eierskap og ansvar for drift og vedlikehold. Inntil videre er kommunen eier og har det vassdragstekniske ansvaret også for disse dammene. Enkelte damanlegg har et behov for utbedring. Rehabilitering av Vannverksdammen på Konnerud vil bli igangsatt høsten 2005, og planlegges sluttført i Videre foreslås også utbedring av Frydenbergdammen i Fullfinansiering av disse tiltakene - som er satt opp med kr 3 mill i ligger ikke inne i foreslått investeringsramme for vannforsyning på 27 mill kr (2006) og må derfor avklares nærmere.

41 Økonomiplan Vedlegg 2 Utvidelse driftsovervåking bredbånd Som et ledd i bedre overvåking av bl.a. pumpestasjoner og overløpsdrift er det bygget ut nye kommunikasjonslinjer som skal sikre raskere utrykning ved unormale hendelser og avvik ute i avløpsnettet. Kommunikasjonslinjene er basert på fiberoptiske kabler, og har kapasitet til også å kunne bære kommunikasjonsbehovet mellom rådhuset og sentral kommunale bygninger og tjenesteenheter. Utbygging av fiberoptisk kabel foreslås videreført i 2006 og Revisjon av Hovedplan for avløpstjenesten Det foreslås å sette av kr i 2006 til revisjon av hovedplan avløp, innenfor investeringsrammene for avløpstjenesten, gitt i økonomiplan Rammen er på kr 37,8 mill (2006). Planarbeidet er bl.a. initiert av ny og strengere utslippstillatelse gitt av staten v/fylkesmannen i Buskerud, som bl.a. har skjerpet kravet til fjerning av fosfor fra 90% til 95%. I tillegg er det gitt skjerpede krav til mengden kloakkvann som skal renses og ikke gå i overløp eller lekke ut på veien til renseanleggene. Andelen som skal nå frem er økt fra 90% til 95% i den nye utslippstillatelsen. Kravene vil særlig få konsekvenser for vurderingen av fremtiden til Muusøya renseanlegg, og behovet for oppgradering av Solumstrand renseanlegg. Rådet for Drammensregionen og Vannmiljørådet for Drammensregionen ønsker å gjennomføre en felles planprosess for avløpstjenesten for hele regionen. En revisjon av Drammen kommunes hovedplan kan derfor bli en integrert del av denne samarbeidsprosessen. Prioritering av tiltakene De nye tiltakene foreslås gjennomført i sin helhet. Det forutsettes egen avklaring i forhold til rehabilitering av Frydenbergdammen, i samarbeide med bl.a. Byplan og Vei, Idrett og Natur. Innsparingstiltak Det foreslås ikke gjennomført innsparingstiltak ut over de som er skissert under driftstiltakene. Innsparingstiltak under Vann og avløp representerer ikke noe reelt bidrag til bykassen, p.g.a kravet om selvkostberegning. Prosjekter utenfor foreslått ramme Prosjektene er i uprioritert rekkefølge. Kirkegata Kostnader for Kirkegata er beregnet for oppgradering av tekniske anlegg og materialvalg som i Byaksen forøvrig. En del av prosjektet, fortau foran rådhuset er gjennomført som del "etterbruk gatebruk" og rådhusombyggingen. Rådhustomta vil trolig bli bebygd i Det kan evt. bli aktuelt med noe opprusting av Kirkegata i forbindelse med denne utbyggingen. Dette hvilket kan utløse behov for kommunale midler. Prosjektet må ses i sammenheng med satsingsområde Byaksen for å gi dette kontinuitet. Det vil være et samspill med Brannvaktsmidler til området mellom brannvakta og Rådhuset. Prosjektet gir ikke driftskonsekvens. Bragernes torg nedre Separat reklamefinansiert handikaptoalett vurderes. Avklaring vil skje høst -05. Vil medføre kostnader for tilpasning av omgivelsene. Bygging av taxibu (i samarbeid med taxi-næringen) kan gjennomføres separat og uavhengig av hc-toalettet. Planlegging av utforming for

42 Økonomiplan Vedlegg 2 etterbruk, og delvis opparbeiding, kan skje før etablering av Øvre Sund bru. Endelig omlegging av krysset bybrua / Strandgata kan ikke skje før etter at Øvre Sund bru er etablert. Fullstendig gjennomføring kan skje når Øvre Sund bru er tatt i bruk. Investerinsnivået ligger på ca 3. mill. kr i 2008 til planlegging av helhet, bygging av taxibu, og tilpasning for reklamefinansiert handikaptoalett deretter midler iht planlagte tiltak. Nåværende utforming fungerer, men forberedelser til gjennomføring i 2008/9 begynner å bli kritisk. Driftsutgifter antas ikke å bli høyere enn drift av dagens arealer. Bybrua opprustning Formannskapet vedtok (sak 0074/04, den ) at det skulle arbeides videre med en moderniserings- og fornyelsesstrategi for bybrua. Endelig strategi skulle tas stilling til i tilknytning til årsbudsjett / økonomiplan. Arbeidet med å utrede moderniserings- og fornyelsesstrategien er i gang, og det er nå klart at det vil være rasjonelt å starte utbedringsarbeidene på overflaten, og å ta konstruksjonene under overflaten fortløpende. Samtidig er det klart at brua må stenges, helt eller delvis, i anleggsperioden. Stengning kan ikke skje før Nedre Eiker vei er gjenåpnet, men vi vil ikke anbefale at arbeidene startes før Øvre Sund bru er åpnet. Endelig utforming av overflate, dvs. reduksjon av antall kjørefelt og anleggelse av sykkelfelt, avhenger av ferdigstilt Øvre Sund bru (2009). Investeringsnivået er ca 27 mill. kr fordelt over 3 år, 1 mill. kr i 2008 (planleggingsmidler og anbudsinnhenting), 10 mill. kr i 2009 og 16 mill. kr i Utsettelse vil føre til ytterligere svekking av bruas konstruktive elementer. Vedlikeholdet av brua må økes de nærmeste årene til full rehabilitering blir gjennomført. Vedlikeholdskostnadene er anslått til 2 mill pr. år. Driftskonsekvenser av fullrenovert bru blir omtrent som i dag. Skamarken - park Reguleringsplanen for Skamarken legger til rette for elvepromenade, utvidelse av byggeområdet ved Statens hus, og ny park. Anleggelse av park avhenger av Jernbaneverkets sporomlegging. Sporomleggingen har i dag ingen finansiering, og tidshorisonten er svært usikker. Strømsø torg og Tamburgata Utredninger og vedtak har avklart helhetsløsninger og muligheter knyttet til ny kollektivterminal og ny utforming av området Strømsø torg og tilstøtende arealer. Vedtaket om bussenes fremtidige lokalisering i Jernbanegata / rutebilstasjonen har utløst arbeid med reguleringsplaner på begge sider av torvet, inkludert ny busstasjon, jernbanestasjonen og elvebredden. Planene vil gi rammer for Strømsø Torg / kollektivknutepunktet på Strømsø. Endelig løsning forutsetter ferdig opparbeidet sentrumsring med Kreftings gate og Øvre Sund bru. Det klarlegges om det er mulig med gradvis kvalitetsforbedring av torget. Det er derfor ikke foreslått noe midler i perioden, fordi full opparbeiding må komme etter Investeringsnivået er ca 2 mill. kr i planleggingsmidler (0,5 i 2008 og 1,5 i 2009) Marienlystområdet, gangvei mellom museum og videregående Helhetsplan for hele området er vedtatt. Den kommunale infrastrukturen i området rundt Marienlyst er ikke tilfredsstillende. I sammenheng med prosjektene og tiltakene ved idrettsanleggene foreslås det tiltak for å sikre adkomst til/fra/gjennom området, utbedringer og endringer av trafikkmønsteret i Schwartz gate, Ordfører Ingebrigtsens gate og Schreiners gate samt nødvendige parkeringsplasser i tilknytning til nytt helårs badeanlegg på Marienlyst.

43 Økonomiplan Vedlegg 2 I tillegg nødvendig opprusting / kapasitetsøking av den kommunale parkeringsplassen mellom skolen og Danvikgata og parkmessig opparbeiding, gangvei m.m. på arealet mellom skolen og museet. Nødvendig fornyelse av VA-ledninger og underbygning forutsettes inkludert. Antatt totalt investeringsbehov er ca. 20 mill. kroner. Av dette er ny gangvei mellom Drammen museum og Strømsø videregående beregnet til ca 3 mill. kr. Behov for midler avklares sammen med avklaring om utbyggingsform av nytt helårs badeanlegg på Marienlyst. Det er viktig å etablere parkeringsplasser for å sikre inntektsgrunnlaget til det nye badet, og i tillegg vil parkeringsplassene gi egne driftsinntekter. Dette tiltaket vurderes ved rullering av neste økonomiplan og må sees i sammenheng med det notatet Drammen Eiendom har utarbeidet vedr. badeanlegget på Marienlyst. Drammens Museum og Drammen videregående skole ønsker at den parkmessige opparbeidelsen av parkeringsplassen mellom de to institusjonene skjer snarlig (spleiselag med fylkeskommunen). Driftskonsekvens er at økning i p-areal og parkanlegg medfører noe økte driftsutgifter, mens p-plassene kan generere inntekter. Marienlyst Torg- forplass Marienlyst Torg inngår i helhetsplanen for Marienlystområdet, og innebærer en betydelig oppgradering av det som tidligere ble kalt Kastfeltet. Arealet danner endepunktet av Byaksen på Strømsøsiden. Opparbeidelse av arealet vil bety mye i satsingen på den estetiske oppryddingen av Drammens offentlige arealer. Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal i fremtiden utvides til 4-felts allégate med bred midtdeler og med tosidig tilbud til myke trafikanter. Det må sikres areal til en slik utvidelse i prosjektet. Se for øvrig omtale av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr mill. Økte driftsutgifter antas 0,1 mill. kr/år. P-hus Tordenskiolds gate Parkeringsbehovet må løses på flere måter og gjennom flere prosjekter. Et parkeringshus i / ved Tordenskiolds g. kan løse parkering både i forhold til Strømsø sentrum og Marienlyst. Oppstart av reguleringsplan ble annonsert i Alternative plasseringer og utforminger vurderes med bakgrunn i hovedutvalgets vedtak. Organisering og finansiering blir en del av prosjektutviklingen. Det er usikkert om dette vil konkludere med om kostnadene skal belastes bykassa eller ei. Behovsanalyse har vist at p-hus foreløpig ikke er nødvendig for det nye badet. Parkeringsplasser til badet og resten av Marienlyst må da opparbeides gjennom prosjekt "Marienlystområdet, infrastruktur mv" se under. Det er utarbeidet et forprosjekt for nytt p-hus på og/eller under Tordenskiolds gate 4 og grusplassen ved Marienlyst. Bygget/kjelleren er kostnadsberegnet til mellom 55 mil kr og 110 mill kr, avhengig av løsning som velges. Det er i forprosjektet gjort en analyse inntjeningen basert på forskjellige profiler på parkeringsavgiftene. Konklusjonen er at slikt p- anlegg vil gå med underskudd og må subsidieres av bykassa eller på annen måte med 4-6 mill kr hvert år. Driftskonsekvens er store. Forprosjektet har beregnet at et parkeringshus vil generere et årlig underskudd på 4-6 millioner kr. Kirke-hesteskoen - rehabilitering Kirkehesteskoen er i svært dårlig forfatning og bør rehabiliteres. Investeringsnivået er ikke beregnet. Et forprosjekt vil bli utarbeidet fram mot neste rullering av økonomiplanen.

44 Økonomiplan Vedlegg 2 Opprustning/vedlikehold av gågatene i sentrum For Nedre Storgate, Nedre Torggate og Amtmand Bloms gate planlegges det en fornying og standardheving tilsvarende Øvre Torggate og Torget for de øvrige gågatene. Investeringsnivået er 1 mill. kr i 2009 (planleggingsmidler) og 5 mill. kr i 2010 (første fase av arbeidene). Utsettelse vil føre til økte vedlikeholds- og restaureringskostnader. Driftskonsekvensen er reduserte driftskostnader i forhold til dagens. Etterbruk Bragernes Veipakkeprosjektet Etterbruk Bragerens er nå fullført. En del andre prosjekter som kommunen er ansvarlig for og som henger sammen med etterbruk Bragernes er ikke fullført: - Ferdigstillelse av Losjeplassen (trafikksikring) - Ferdigstillelse av krysset Erik Børresens allé Nedre Torggate og tilpasning av Grev Wedels plass - Ferdigstillelse av Øvre Storgate (øst for Gamle Kirkeplass) - Ferdigstillelse av Nedre Strandgate (ombygging av felt mot Bybrua), og ny strandpromenade langs Øvre Strandgate - Ferdigstillelse av tiltak Cappelens gate (fra Gjetergata) /Claus Trondsens gate/ Thorne gata/ - Prins Oscars gate (til Engene) og Erik Børresens allé. - Øvre Strandgate med ny strandpromenade, Nedre Strandgate og Øvre Storgate øst for Gamle - Kirkeplass er ikke med i Statens vegvesens prosjekter. Prosjektet er avhengig av følgende andre prosjekter: Avhengighet til andre prosjekter: Øvre Sund bru, Hovedplan for sykkelveinettet og oppgradering av Parken. Uløste trafikale forhold, bl.a. i Øvre Storgate, vanskeliggjøre vintervedlikehold. Ved Grev Wedels plass er p-forhold og snumuligheter gjort svært vanskelig, samt at dette kommer i konflikt med sykkeltrafikk. Etablert lysregulering må revurderes. Investeringsnivået er ikke beregnet. Etterbruk Strømsø / Strømsø sentrumsutvikling I pågående planprosess for en framtidig utforming av Strømsø torg, utredes det også hvilke tiltak som kan gjøres i tilknyttede områder, som f.eks. Tollbugata og Torgeir Vraas plass, før trafikkreguleringene som følge av Øvre Sund bru iverksettes. Investeringsnivået er ca. 0,5 mill. kr hvert år (løpende) til prosjektering Konnerudgatas forlengelse Konnerudgatas forlengelse er et prosjekt som lenge har vært ønsket av beboerne i tilstøtende felt, på grunn av trafikkbelastningen gjennom boligområdene. Forlengelsen er også en forutsetning for videre boligbygging syd på Konnerud (Skalstadskogen). Strekningen er ikke kostnadsberegnet, men en grovkalkyle fra Statens Vegvesen antyder en pris på ca. 40 mill. kr for full opprusting (2003). Videre utbygging på Skalstadskogen er avhenging av at Konnerudgata fullføres. Skippergata rehabilitering Skippergata var tidligere en del av Riksvei 319. Gjennomgangstrafikk er overført til Havnegata, og Skippergata fremstår i dag som en nedslitt riksvei i et boligområde. Skippergata planlegges ombygd og oppgradert til standard som boliggate. Planlegging og gjennomføring av tiltaket er foreløpig anslått til 9 mill kr.

45 Økonomiplan Vedlegg 2 Konnerud torg Formannskapet gikk 2001 inn for å samarbeide med bydelskomiteen om konkretisering av tiltak i bydelen. Forprosjekter ble gjennomført for Konnerud torg, og Konnerud bussholdeplass. Kostnadene for Konnerud torg ble beregnet til ca. 5,5 mill (januar -02). Gåserud bussholdeplass Utvidelse av bussholdeplassen, som er den viktigste på Konnerud Forprosjekt er utarbeidet for nye bussholdeplass. Kostnad ca. 1,2 mill (november 02). Havneområdet Tangen Prosjektet inkluderer hele havneområdet på Tangen. Det er flere grunneiere i området. De to største er ROM Eiendomsutvikling og Drammen kommune. Det er tatt initiativ til å samordne en planprossess for området. Prosjektet er nå i en utredningsfase. Det er aktuelt med planleggingsmidler i de neste årene. Gatebruk Strømsø gir føringer for ny atkomst til området. Det er viktig å samordne prosjektet med Sentrumsplanen. Utvikling av et slikt stort og mangfoldig område krever en kommunal styring Prosjektet er omfattende og med kommunen som stor grunneier må det settes av planmidler nå. Det må gjøres avtaler etter hvert om at de øvrige grunneiere betaler sin del av kostnadene. Driftskonsekvens er ikke vurdert. Sota fjordpark I henhold til avtale er grunnerverv gjennomført i 2004/05. I tillegg til grunnerverv er byggekostnader foreløpig anslått til 6 mill kr. for bygging av ny pelebrygge på østsiden av båthavna, bade- og fiskebrygge mot fjorden, parkmessig opparbeidelse, badestrand, gangveier og parkeringsplasser. For prosjektet er det foreløpig en usikkerhet i forhold til urene masser i grunnen. Avtale om grunnerverv som er inngått forutsetter opparbeiding innen rimelig tid (grunnerverv og kostnader tilknyttet dette er tidligere bevilget). I avtale med Bauda A/S er det ikke tidfestet når parkområdet skal opparbeidet, men underforstått at dette bør skje i rimelig tid. Driftskonsekvenser er minimale. Bru Sølfastøya Langesøya - Åssiden Kommuneplanens arealdel anbefaler etablering av turveiforbindelse fra fastlandet til Langesøy og videre til Sølfastøya. Dette ville sammenbinde overordnet grønnstruktur og turveier på begge sider av elvebredden. Det foreslås bevilgning delvis som tilskudd til privat broprosjekt for å oppnå rettigheter til opparbeidelse av turveier som friluftslivstiltak på Langesøy for senere å kunne koble dette til en broforbindelse over til Sølfastøya. Prosjektet krever samarbeid med Nedre Eiker kommune, Buskerud fylkeskommune, og grunneier. Investeringsnivået ligger på ca 2 mill. kr. Som følge av tidligere budsjett/økonomiplan, er det påbegynt samarbeid om tiltaket. Dette må avsluttes eller utsettes. Dette gjelder også gjennomføring av kommunedelplan for Drammenselva. Driftskostnader for brua bør kunne tilfalle grunneier. Grøntstruktur elv / fjord / sentrum Det ønskes å disponere midler som kan nyttes som strakstiltak for grunnerverv, planlegging og gjennomføring av miljøtiltak knyttet til grønnstrukturen langs elv/fjord og i sentrum. Å kunne disponere midler for strakstiltak i samhandling med kommunale og private prosjekter vil kunne gi både økonomiske og miljømessige gevinster.

46 Økonomiplan Vedlegg 2 Grøntstrukturtiltak langs elv, fjord og i sentrum vil være en viktig del av, og sees i sammenheng med byfornyelsesprosjekter frem mot Det tas initiativ til diskusjon om en evt. ny fontene i Drammenselva. Eksisterende fontene er ca. 25 år gammel. Antatte kostnader for ny fontene vil dreie seg om i størrelse 2 mill. kr, avhengig av materialbruk og tekniske løsninger. Økning av årlige driftsutgifter er minimale. Flytebrygge under Holmenbrua Drammen elvepark bystranda og økologiparken nedstrøms Holmenbrua er planlagt med trafikksikker fotgjengerforbindelse under Holmenbrua. Det foreslås å utføre dette som flytebryggeanlegg ut i elva. Dette vil bli en rimeligere og mer gjennomførbar løsning enn opprinnelig planlagt. I dag må man krysse i plan på Holmenbrua. Gangvei på flytebrygge vil gi en spennende og trafikksikker forbindelse mellom parkområdene langs elva. Investeringsnivået er ca 2,0 mill. kr. Økning av årlige driftsutgifter er minimale. Kreftings gate - Øvre Sund bru Gang/sykkelvei-undergang på Grønland er ferdigstilt og forskottert av kommunen. Anlegget inngår som del av Veipakke Drammen i prosjektet for Kreftings gate. Reguleringsplan for Kreftings gate er godkjent uten gang/sykkelvei i kulverten. Gjennomføring av anlegget hadde oppstart i Det er behov for noen midler for å tilpasse detaljer og kvalitet. Erfaringsmessig er dette nødvendig på alle Veipakkeprosjekter. Reguleringsplan for Øvre Sund bru ble godkjent Der forventes at gjennomføring av Øvre sund bru starter umiddelbart etter fullføring av Kreftingsgate. VA må bidra med egne midler til diverse ledningsanlegg. Prosjektet er omfattende og komplisert. I tillegg til midler foreslått til Veipakke Drammen generelt, foreslås det i tillegg midler spesielt til dette prosjektet. Investeringsnivået er ca 0,5-1 mill. kr hvert år (løpende til anlegget er fullført) Anlegget er i gang og krav om bruk av kommunale midler til kvalitetsheving og endringer har allerede kommet. Det er ingen driftskonsekvenser knyttet til prosjektet. Strømsø kirkegård støyskjerm Strømsø kirkegård er en gammel og integrert del av et relativt høyt trafikkbelastet byområde. Bjørnstjerne Bjørnsons gate langs den ene siden er riksveg og forventes etter hvert å utvides til en 4-felts allégate. Spesielt er det plagsomt med trafikkstøy fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved begravelser. Det er gjennomført et forprosjekt for bygging av støyskjerm mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Skjerm er kostnadsberegnet til ca 4 mill. kr. Støyskjerm langs riksveg er i utgangspunktet Statens vegvesen sitt ansvar. I.h.t. dagens støyregelverk faller dette prosjektet utenfor deres prioriteringer. Dette vil trolig bli endret i fremtidig støyregelverk. Det er derfor noe uklart om drift og vedlikehold vil bli et kommunalt ansvar eller vegvesenets ansvar. Gjennomsnittlig bør det regnes med ca kr 30 per år for drift og vedlikehold av skjerm og arealene umiddelbart inntil skjerm på begge sider. Doktor Hansteins gate forlengelse Det skal undertegnes utbyggingsavtale som skal styre anleggelse av Dr. Hansteins gate. Doktor Hansteins gate skal være en del av sykkelveinettet og utformes med sykkelfelt og tosidig sykkelvei ( vist på plankartet ). Gaten er regulert med 17m, med unntak av delen foran stasjonshallen som er 15m.Gaten skal opparbeides som allégate med beplantning / trerekke på begge sider av kjørebane. Dr. Hansteins gate skal være opparbeidet før det gis ferdigattest for omkringliggende bebyggelse, med unntak av kvartalet som inneholder parkeringshus.

47 Økonomiplan Vedlegg 2 Konnerudgata avbøtende tiltak Tiltak som gjenstår er eventuelt utbedring av kryss Konnerudgata / Prof. Smiths allé. Konnerudgata er fylkesvei. Det er fylkeskommunen/statens vegvesen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tiltak. I reguleringsplanen Sundland er det i bestemmelsene lagt inn krav om at når det skal bygges nye bygg skal krysset Konnerudgata / Prof. Smiths allé utbedres (signalreguleres). Gulskogen gård (bensinstasjontomta) I 2005 blir fremføring av sykkelveien langs Nedre Eikervei ferdigstilt ved Gulskogen Gård. Der er ønskelig samtidig å få opparbeidet det regulerte grøntarealet langs Nedre Eikervei syd for gårdsanlegget. Intensjonen i reg.planen er å gjenskape litt av det kulturlandskaper som tidligere var ved Gulskogen Gård. Deler av arealet gjelder bensinstasjonen som nå er revet. Arealet eies av Drammen kommune. Investeringsnivået er ca 0,5 mill. kr i Driftskonsekvensen er minimal. Verkenselva. Tilrettelegging Tiltaket gjelder tilrettelegging for friluftsliv langs Verkenselva med utgangspunkt i kommunedelplanen for området. Tiltakene vil i første rekke dreie seg om bygging av turveier og oppholdsarealer. Investeringsnivået er ca 0,5 mill. kr i Driftskonsekvensen er minimal. Drammen Park Det er utarbeidet et forprosjekt for Drammen Park som vil bli lagt frem for politisk behandling. Prosjektet legger opp til en betydelig rehabilitering og oppgradering av parken, og siktemålet er at dette skal være gjennomført til byjubileet i Investeringsnivået er ca 10 mill. kr (5 mill i 2009 og 5 mill i 2010). Driftskonsekvensen er minimal. Parkanlegg i bydelene En rekke mindre parkanlegg er slått sammen under denne overskriften: Tordenskiolds gate. Ny (urban) park Flere boligområder sentralt på Strømsø mangler parker/friområder. Det aktuelle området er i hovedsak kommunalt eid. Det er behov for parkmessig opparbeiding og bedring av adkomst. Merket. Omlegging av grøntanlegg Tinghusplassen. Omlegging til park I kommunedelplanen for Sentrum inngår bygging av en ny park for bydelen ved Tinghuset. Parken skal dekke et behov for friområder i denne bydelen. Gyldenløve brygge - Tollbukaia Strekningen består av ubearbeidet sprengsteinsfylling. Ved opparbeiding av området blir turvei/friområdet knyttet sammen med Tollbukaia. Strekningen er bare på ca. 300 m, men gir muligheter for gjestebrygge med mer. Drammensfjorden. Tilrettelegging av kyststien

48 Økonomiplan Vedlegg 2 Fjordparken Lier grense Det er utarbeidet forprosjekt for turveiforbindelsen fra eksisterende fjordpark til Lier grense. Det er viktig å få en forbindelse med det foreslåtte grøntdraget på den nye havneterminalen i Lier kommune. Investeringsnivået er ca 2 mill. kr hvert år (løpende). Driftskonsekvensen er minimal. Turveier Til grunn for turveiutbyggingen langs elva ligger kommunedelplan for Drammenselva. Turveier i sentrale områder er ført opp som egne prosjekter i budsjettsammenheng. Turveier i andre områder som for eksempel elvestrekningen Gulskogen Sølfastøya, skal ivaretas gjennom denne uspesifiserte posten for turveier. Det samme gjelder tverrakser mellom elva og marka. Rekkefølgen er avhengig av forhold som planavklaringer og erverv. Investeringsnivået er ca 1 mill. kr hvert år (løpende). Driftskonsekvensen er minimal.

49 Økonomiplan Vedlegg 3 Vedlegg 3 Forslag til investeringsprogram Drammen Eiendom KF

50 Økonomiplan Vedlegg 3 Økonomiplan Forslag til investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Tiltak Mulige Rest tidl statsbevilgn Sum tilskudd 01 Barnehage 9,2 12,4 38,5 1,0 1,0 1,0 41,5 Etablering av 165 barnehageplasser ved påbygging 6,3-35, ,0 Restfinansiering Gartneritomta 2,9 12,4 2, ,5 Oppgradering bygningsmassen, innklima Brannp.,Marienlyst,Nordbylunden - - 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 02 Oppvekst 5,6-16, ,5 Barne og avlastningsbolig 5,6-16, ,5 06 Kultur og fritid - 2,0 36,5 110,0 62,0 2,0 210,5 Drammenshallen - Oppgradering av gulv - - 2, ,0 Drammenshallen - ventilasjon - - 6, ,0 Drammenshallen - tak , ,0 Toalett fridrettsstadion - - 0, ,5 Oppgradering Turnhallen, restfinansiering - 1,0 1, ,0 Inngangsparti Stadion Nord - 1, Helårsbad Marienlyst ,0 100,0 60,0-185,0 Oppgradering Bygningsmassen - - 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 07 Ledelse, organisasjon mv ,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Oppgradering eiendomsmassen - - 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 09 Pleie og omsorg 12,1 72,6 26,7 30,0 26,5 17,0 100,2 Nye bofellesskap psyk. Utvikl. 1,1 13,9-12,0 12,0 12,0 36,0 Nytt bokollektiv (Fjell Eika) 3,2 12, Psykiatri - boliger mv 2,4 5,0 3,5 7,0 3,5-14,0 Fjell Serviceboliger - Skavlen 3,0 20,3 9, ,2 Åskollen BSS, tilbygg 2,4 15, Omstillingsboliger/serviceboliger - kjøp - 6,0 6,0 6,0 6,0-18,0 Etablering av geriatrisk senter - - 3, ,0 Oppgradering av bygningsmasse - - 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 12 Skole - 11,8 67,0 84,0 14,0 6,0 171,0 Klasseromsmoduler - 4,8 8,0 8,0 8,0-24,0 Utvidet skolekapasitet Strømsø inntaksområde - 1,0 50,0 70, ,0 Oppgradering el.anlegg for IKT - 6, Ny fyrkjele på Fjell skole - - 3, ,0 Oppgradering av bygningsmasse - - 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 13 Sosiale tjenester - 17,3 10,0 11,0 12,0 2,0 35,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte - 8,0 5,0 5,0 5,0-15,0 Boliger for rusmiddelmisbrukere - 4,0 3,0 4,0 5,0-12,0 Oppgradering Boligmassen - 5,3 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Ufordelt myndighetskrav - 7,0 10,0 10,0 4,0 4,0 28,0 Pcb - sanering - 4,0 6,0 6, ,0 Krav og mangler el-anlegg - 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Krav til brannsikkerhetsutbedringer - 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Oppgraderinger tekniske anlegg - - 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Drammen Eiendom KF - - 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Generell investeringsramme DEKF - - 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Utvikling av eiendommer - - 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sum investeringer Drammen Eiendom KF 26,9 123,1 212,2 253,0 126,5 39,0 630,7

51 Økonomiplan Vedlegg 3 Generelt om Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF (DEKF) er et kommunalt foretak som er Drammen kommunes virkemiddel for å oppnå en effektiv eiendomsforvaltning. I foretakets vedtekter finnes følgende formål: Å eie, forvalte og utvikle kommunens bygnings- og eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper Ivareta kommunens byggherrefunksjon Være kommunens kompetansesenter innen leie av lokaler. I kommende økonomiplanperiode, og spesielt år 2006 vil de største utfordringene til DEKF knyttet følgende 5 områder: 1. Salg eller videreutvikling av eiendom som blir ledig 2. Gjennomføring av store byggeprosjekter 3. Boligstrategi 4. Videreutvikle foretakets rolle som innkjøper på vegne av kommunen. 5. Opprettholde kvalitet i eiendomsdrift -/ og vedlikehold med knappe ressurser Investeringsbudsjettet DEKF tildeles hvert år egen investeringsramme for prosjekter som vil bli gjennomført i regi av bedriften. Investeringsrammen er basert på gjennomføring av byggeprosjekter bestilt av basisorganisasjonen. Hovedtallene i investeringsforslaget viser et investeringsprogram på totalt 630,7 mill. kr i økonomiplanperioden hvorav kr. 193 mill. er planlagt gjennomført i Det er viktig å påpeke at investeringsbeløpene normalt må kvalitetssikres og at rammer for utbyggingen er ikke endelige før prosjektering er gjennomført. Når det gjelder investeringene i budsjettet er disse fordelt med følgende inndeling: 1. Investeringer i definerte tiltak pr. programområde. Her ligger hovedtyngden av investeringsvolumet. Store spesifiserte tiltak som vil gi både store husleiekonsekvenser, og ikke minst store driftskonsekvenser for virksomheten. 2. Oppgraderinger av eiendomsmassen pr. programområde Dette er budsjettavsetninger til mindre, og løpende oppgraderinger av eiendommassen. I økonomiplanperioden er beløpende satt som en ramme, mens den ved detaljbudsjettering av kommende budsjett år forusettes å disponeres og prioriteres etter avtale med rådmannen som representant for leietakere Disse investeringene medfører normalt kun kapitalkostnader, og medfører ikke økte driftskostnader i virksomheten utover husleien. Husleieøkningen blir dekket gjennom rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. 3. Ufordelt ramme til myndighetskrav Det er løpende krav om oppfølging og utbedring av ulike myndighetskrav knyttet til eiendomsmassen. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc.

52 Økonomiplan Vedlegg 3 Det foreslås at rammen blir fordelt i samråd mellom DEKF og Rådmannen etter vurdering av behov og krav til gjennomføring. Disse tiltakene vil normalt medføre kun husleiekorrigering, som avklares gjennom utbyggingsavtale- og leieavtale mellom DEKF og rådmannen/kommunaldirektør. Økt husleie blir dekket gjennom automatisk rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. 4. Generell investeringsramme DEKF Denne ramme er ment å dekke mindre investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv eller inngår avtaler om økt husleie enten det er eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Store investeringsprosjekter Det er fra kommunens side anslått behov for investeringer i eiendom i perioden for totalt kr. 627 mill., hvorav 188 mill. i De største prosjektene som ligger inne i investeringsrammene er nytt helårsbad med kr. 185 mill. og ny skole for ungdomstrinnet på Strømsø med kr. 120 mill. Utover disse vil de største prosjektene som vil kunne ferdigstilles eller påbegynnes i 2006 være serviceboliger på Fjell og Filten, boliger for PU og psykiatri. I tillegg planlegges det utvidelse av barnehagekapasiteten ved påbygging av en rekke eksisterende barnehager. DEKF har også fått i oppdrag å utarbeide en total rehabiliteringsplan for skolene. Hensikten er å legge til rette for en prosess hvor skolene kan tilpasses til nye behov og læreplaner. Boligstrategi DEKF overtok forvaltningen av kommunes boligmasse i Boligmassen består av i alt 1100 leiligheter hvorav halvparten er egeneide og halvparten andeler i borettslag. Inntekter fra uleie av boligene utgjør omkring kr. 45 mill. pr. år og er slik sett en stor og viktig del av virksomheten til DEKF. Boligmassen er etablert over en år rekke, basert på den tids behov og standard. Behovene er endret og det er derfor nødvendig å gjennomføre grundige analyser og gjennomføre omstilling av boligmassen tilpasset fremtidige behov. I 2006 knytter det seg spesielt utfordringer til ferdigstilling av 65 serviceboliger. Dette er boliger som forutsettes leiet ut som ordinære boliger tildelt av omsorgstjenesten. Serviceboligkonseptet representerer et nytt grensesnitt mellom beboer, virksomhet og DEKF som utleier. Ferdigstilling, tildelingsprosess og avklaring av økonomiske rammer må skje samordnet slik at leiligheter ikke får unødig lediggang med påfølgende økonomiske konsekvenser. Finansiering DEKF har i hovedsak 3 kilder til finansiering: Låneopptak via kommunes lånefond, statstilskudd eller egenfinansiering ved salg av eiendom. DEKF har nå en rekke eiendommer for utvikling/salg. Dette er eiendommer som pr. dags dato gir inntjening i form av husleie. Årsaken til at eiendommene står på DEKF sin liste over utviklings-/salgsobjekter, er at leieforholdet er sagt opp og at det derfor er nødvendig å realisere eller utvikle eiendommen. DEKF har, i tillegg til Bystyrets avkastningskrav, lån i Drammen kommunes lånefond. Det er derfor avgjørende at foretakets eiendommer gir nødvendig inntjening. Renter og avdrag på lån samt avkastning av egenkapital i form av eieruttak, betjenes gjennom leieinntekter.

53 Økonomiplan Vedlegg 3 Alternative finansieringsløsninger av badet er under utredning. Felles for disse alternativene er at eiendommene krever avkastning, og at både badeanlegg og andre investeringer som finansieres med salg av eiendom vil måtte betale normal kapitalavkastning og husleie på linje med de prosjekter som lånefinansieres. Salg av eiendom For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning. Alternativet til reinvestering ville være nedbetaling av lån. En rekke eiendommer vil bli fristilt i løpet av Eksempler på dette er bibliotek og høyskolesenter som blir ledige fra Selv om fristillingen ikke gir resultateffekt i 2006, vil det være nødvendig med stor ressursinnsats for å bearbeide muligheter for salg eller videreutvikling. Andre eiendommer som blir vurdert solgt i perioden er: tribunebygg på Marienlyst, havnearealer, nåværende sentralbad, Strømsø skole m.fl. I tillegg til disse eiendommene vil administrasjonen kartlegge mulighetene for salg av anslagsvis 100 borettslagsleiligheter ( 20% av B/L- leilighetene). I tillegg til å frigjøre kapital, kan boligmassen tilpasses etterspurt behov og tilby beboere å kunne eie sin egen bolig. Det vil fremmes egne saker om dette. Som det fremgår av tabellen ovenfor, legger DEKF i sitt forslag til investeringsbudsjett, til grunn en finansiering ved midler fra salg av eiendom med kr 225 mill. I dette tallet forutsettes at det lar seg gjøre å bygge badet innenfor en bruttoramme på kr. 185 mill. og en endelig avklaring av at finansiering av badet skal skje ved salg av eiendom. Kr 185 mill. representerer derfor fullfinansiering av nytt helårs bad. De resterende kr 40 mill. består av øvrige budsjetterte salg med kr 10 mill. pr. år, som forutsettes å inngå som egenfinansiering i øvrige eiendomsinvesteringer. Nedenfor fremkommer en oversikt over eiendommer DEKF vurderer som aktuelle for salg. Eiendommene deles inn i 3 kategorier. 1. Eiendommer som er klare for salg. Det presiseres at dette er eiendommer som pr i dag har inntjening i form av husleie. De viktigste av disse er nåværende høyskolesenter, bibliotek og bad. Markedsverdi på disse vurderes til å være over 100 mill. 2. Eiendommer vurdert som salgsobjekter. De største er tomteområder på havna og tribunebygget på Marienlyst. Markedsverdi på disse kan være opp mot 90 mill. 3. Eiendommer som kan egne seg for salg og tilbakeleie. Dette er finansieringsmuligheter gjennom salg av strategisk viktig eiendomsmasse, for så å leie tilbake eiendommen. På samme måte som ved salg av kontordelen av rådhuset til DKP. Nedenfor har vi skissert hvilke eiendommer som ligger i våre salgsprognoser for : Forventet Salg Kommentarer Torsbergskogen Øst Boligtomter, 50 da Gåserud Bolig-/næringstomter, 12 da Skalstadskogen Boligtomter Rød Øst og Vest x Boligtomter Hestehagen, Åssiden x x Boligtomter Sliperimoen, Kongsberg x Avklare fremtidig bruk

54 Økonomiplan Vedlegg 3 Gilhus, Lier Avklare fremt idig bruk Musøya Regulering pågår, boliger Gamle Kirkepl.7 Bibliotek x Avklare fremtidig bruk, kontorer Grev Wedels Plass 1 x Badet. Selges når nytt bad er ferdig. Wergelands gt. 10 og 11/ Hauges gate 76 x x Høyskolesenteret. Selges når skolen flyttes til Strømsø. Holmen Havneområde x x x x Avklare fremtidig eierforhold Ing. Rybergs gate 20 Avklare kommunale behov Ingeniør Rybergs gate 119 Avklare kommunale behov Øvre Storgt x Næringstomt - Ttrikkestalltomten Kristian Brenners vei x Del av gnr. 117 bnr. 533, omreguleres til boligtomt Strømgt. 1 x Boligtomt Iver Holtersgt. 28 x Bolighus Div. boliger x x x x Tilpassning av boligmassen Omtale av de ulike investeringsprosjektene Det er presentert anslag på husleien som vil kunne påløpe ved utnyttelse av rammene. Beregningen av husleie er basert på en kapitalkostnad på 6% og i noen tilfelle tillagt FDV (forvaltning,drift og vedlikehold) kostnader. Endelig husleie vil bli avtalt i hvert enkelt prosjekt gjennom en utbyggingsavtale. Programområde 01 Barnehage Arealutvidelser eksisterende barnehager, kr 35,0 mill. For komme nærmere full barnehagedekning er det behov for å etablere ca. 165 nye barnehageplasser. Utvidelsen er planlagt gjennomført ved utvidelse av eksisterende barnehager. Brutto investering er av utviklingstjenesten i kommunen beregnet til kr 35,0 mill. Når barnehageplassene ferdigstilles vil lånefinansieringen bli redusert av statlige investeringstilskudd oppgitt til kr. 6,3 mill. Det vil i tillegg mottas driftstilskudd som dekker både husleiekostnader og ordinære driftsutgifter. Det er risiko for at de statlige tilskuddsordningene vil kunne bortfalle. Det er derfor viktig å etablere plassene i DEKF vil så snart budsjettet er vedtatt gjennomføre raskest mulig en mulighetsanalyse og planlegge hvordan en kan nå de oppsatt mål og tidsfrister innenfor de bevilgede rammer. Husleiekonsekvens: Samlet kr ,- Restfinansiering Barnehage på Gartneritomta, kr 2,5 mill. Investering i ny barnehage på gartneritomta på Austad ble vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2.tertial Prosjektering er ikke gjennomført, men ifølge normtall for utbygging av barnehager vil det vil ifølge utviklingstjenesten være behov for en økning av brutto. investeringsramme med kr. 2,5 mill. fra kr.12,4 mill. til kr.14,9 mill. Husleiekonsekvens: kr ,- Oppgradering av bygningsmassen, kr 4,0 mill. Innenfor denne posten er det i 2006 bl.a. foreslått investert i inneklimatiltak i enten Brannposten, Marienlyst eller Nordbylunden barnehager. Prioritering og gjennomføring avtales nærmere med rådmannen. Husleiekonsekvens: kr ,-.

55 Økonomiplan Vedlegg 3 Programområde 02 Oppvekst Barne- og avlastningsbolig, kr. 16,5 mill. Ny institusjon for multifuksjonshemmede barn med heldøgnsplasser og avlastning. (4 + 4 plasser, erstatter barneboligen Fjell som har plasser) vil tidligst kunne stå ferdig fra Merkostnad helårsdrift utgjør 4,9 mill.kr. I påvente av oppstart av drift er det behov for 2,5 mill kr for 2006 til kjøp av eksterne tjenester. Ny institusjon for psykisk syke barn med 4 plasser, langtidsopphold og avlastning, vil tidligst kunne stå ferdig fra 2007 (medfører økte årlige driftsutgifter på kr 6 mill.). Institusjonen vil i påvente av oppstart av drift er det behov for 2,5 mill. kr for 2006 til kjøp av eksterne tjenester. Husleiekonsekvens: kr. 0,85 mill. pr. år. Programområde 06 Kultur og fritid Drammenshallen rehabilitering av gulv, kr. 2,0 mill. Gulvet i Drammenshallen svært nedslitt. Aktiviteten er stor, både dag og kveldstid. For å kunne opprettholde nåværende aktivitetsnivå, samt kunne bruke Drammenshallen som ett av spillestedene for VM i håndball i 2009, er det derfor stort behov for rehabilitering av gulvet. Husleiekonsekvens: kr ,- Drammenshallen ventilasjon, kr 6,0 mill Ventilasjonsanlegget i Drammenshallen er over 25 år gammelt, og er nå modent for utskiftning. Et nytt modernisert ventilasjonsanlegg vil være energisparende, samt forbedre inneklimaet i hallen. Det vil være nødvendig med et nytt ventilasjonsanlegg for å tilfredstille ett av kravene for å arrangere VM i håndball i Husleiekonsekvens: kr ,- Drammenshallen tak, kr 8,0 mill. Drammenshallen er over 25 år gammel, og taket i Drammenshallen lekker. Det er nødvendig med en rehabilitering. Husleiekonsekvens: kr ,- Toalettanlegget på Marienlyst friidrettsstadion, kr 0,5 mill. Toalettanlegget på Marienlyst friidrettsstadion er stengt. Toalettene bør istandsettes slik at de kan benyttes av brukerne av anlegget. Husleiekonsekvens: kr ,- Oppgradering Turnhallen, restfinansiering, kr 1,0 mill. I økonomiplan er oppgradering av Turnhallen kr 2 mill fordelt på 2005 og Saken gjelder restfinansiering av tiltaket som er under gjennomføring. Husleiekonsekvens: kr ,- Nytt helårsbad, kr 185,0 mill. Det er foreslått å bygge nytt helårsbad på Marienlyst, og at DEKF skal bygge badet i egen regi på vegne av kommunen. DEKF har hittil ikke deltatt i prosjektgruppen som har fremlagt prosjektrapport om fremtidig badeanlegg, men har i det påfølgende planarbeidet deltatt i en arbeidsgruppe for å se på muligheten for alternativ finansiering av investeringsbudsjettet.

56 Økonomiplan Vedlegg 3 DEKF vil så snart eventuell beslutning om bygging av bad er vedtatt, sette i gang med prosjektering og gjennomgang av de økonomiske forutsetningene for anlegget. Inngangsparti gml. gress (Norenden), kr 1,0 mill. (rest tidligere bevilgning) I hjørnet mellom Idretten hus og den nye tribunen var det i utgangspunktet planer å bygge kontorlokaler/eventuelt klubbhus. Tomten er solgt, og det vil være behov for å sette inngangspartiet i stand i sammenheng med et nybygg, slik at det blir en helhet rundt stadion. Husleiekonsekvens: kr ,- Programområde 07 Ledelse organisasjon mv. Oppgradering av eiendomsmassen, kr 4 mill. I 2006 foreslås det å benytte kr. 1,0 mill. til bygningsmessig rehabilitering av tårnbygningen inklusiv bystyresal. Husleiekonsekvens: kr ,-. Programområde 09 - Pleie og omsorg Nye Bofellesskap psykisk utviklingshemmede, kr 36 mill. Investeringen er en videreføring av avsatte beløp fra gjeldende økonomiplan med kr 12,0 mill. pr. år. Utbygging av boliger for personer med psykisk utviklingshemming er beskrevet i Bystyret, saksnr. 0051/04 Boligsosial handlingsplan. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base. Prosjektet utsettes med påbegynnelse tidligst i Det vil ikke kunne frigis driftsmidler til å drive bofellesskapet i Nytt bokollektiv Fjell Eika, kr 12,1 mill. (rest tidligere bevilgning). 10 bofellesskapsplasser for eldre utviklingshemmede / 4-6 plasser avlastning. Tiltaket gjelder bygging av et erstatningsbygg for Mallinggt. på Fjell/Eika. Nåværende bygning i Mallinggat. er uhensiktsmessig og tungdrevet. Med etablering av 10 bofellesskapsplasser og 2-3 nye bofellesskapsplasser for yngre brukere og 4-6 avlastningsplasser for utviklingshemmede over 18 år, vil kapasiteten økes og bemanningen utnyttes mer rasjonelt. 11,8 årsverk ved Korsveien avlastningshus overføres for drift av plassene. Økte kostnader gjelder drift utenom lønn. Husleiekonsekvens: kr ,- Psykiatri boliger mv, kr 14,0 mill. Utbygging av boliger for personer med psykiske lidelser er beskrevet i Bystyret, saksnr. 0051/04 Boligsosial handlingsplan og Handlingsplan for psykisk helse i Drammen kommune, revidert 7/5-03. Det er foreslått videreføring av investeringsnivå fra nåværende økonomiplan. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base.

57 Økonomiplan Vedlegg 3 Fjell Serviceboliger sluttfinansiering, kr 9,2 mill. I økonomiplan var det avsatt i alt kr 119,3 mill. til nybygging av serviceboliger. Serviceboligene på Fjell er planlagt ferdigstilt i januar 06, og var opprinnelig budsjettert innenfor den nevnte totalrammen. For ordens skyld formaliseres restfinansieringen av prosjektet på kr 9,2 mill. slik at totalrammen blir på kr. 28,5 mill. Av opprinnelig ramme på 119,3 mill er det for øvrig avsatt ca. kr.60 mill. i nybygg på Filten via ekstern utbygger. Ettersom det ikke skal bygges flere nye serviceboliger i denne omgang vil resterende ramme kr. 30,8 mill. avvikles. Husleiekonsekvens : Total leie til DEKF kr. 1,9 mill. etter fradrag for husleie fra beboerer og statstilskudd anslås netto husleie/botilskudd fra kommunen til ca.kr 0,4 mill. Avhengig av brukergruppe, tilskudd og fastsettelse av husleie fra beboere. Åskollen BSS, tilbygg, kr 15,3 mill. (rest tidligere bevilgning). Dette er et ikke iverksatt prosjekt som inneholder planlagt tilbygg ved Åskollen bo- og servicesenter, for å tilrettelegge bedre tilbud om heldøgnsomsorg til brukere med rus / psykiatri og pleie/omsorgsbehov. Husleiekonsekvens: kr ,- Omsorgsboliger/serviceboliger kjøp av andeler, kr 18,0 mill. Bystyret vedtok , retningsvalg for strukturelle endringer av tjenestetilbudet i pleie og omsorg. Endringene innebærer forskyvning av ressurser fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg gjennom etablering av serviceboliger. Et av virkemidlene er å etablere serviceboliger i eksisterende omsorgsboligkomplekser. Drammen kommune eier i dag ca. 30% av omsorgsboligene. For å oppnå ønsket effekt av serviceboligene er det nødvendig at kommunen eier en større andel, slik at det er mulig å sikre tildeling til brukere med tilstrekkelig behov for pleie og omsorgstjenester. Husleie fra beboerne vil i hovedsak dekke husleien til borettslaget. Kommunens andel vil bestå av kapitalkostnader til investeringen i innskudd på ca ,- pr. leilighet. Husleiekonsekvens: ca. kr ,- pr. leilighet. Totalt inntil kr ,- Geriatrisk senter, kr 3,0 mill. Drammen kommune har iverksatt et samarbeidsprosjekt med Sykehuset Buskerud HF sikte på å etablere et geriatrisk senter fra høsten Senteret skal lokaliseres til en av kommunens institusjoner og vil bestå av institusjonsplasser, dagplasser, poliklinisk og ambulant virksomhet. Ferdigstilles i løpet av Husleiekonsekvens: kr ,- Oppgradering av bygningsmassen, kr 20 mill. (kr 5 mill. pr. år). Det vil foreslås å benytte midler fra denne ramme til indre og ytre oppgradering av Åskollen BSS, samt gjennomføre fase 2 av oppgradering på Gamle Fløya. Prioritering og gjennomføring avtales med rådmannen. Husleiekonsekvens: samlet inntil kr. kr ,-

58 Økonomiplan Vedlegg 3 Programområde 12 Skole I samsvar med økt elevtall, øker også behovet for nye skolearealer. Konnerud skole fikk nytt modulbygg i 2005, og høsten 2005 starter planleggingen av utvidelse ved Hallermoen skole. I tillegg er rehabiliteringen/ombyggingen av Åssiden skole godt i gang. Klasseromsmoduler, kr 24 mill. I økonomiplanen var det avsatt kr 7,0 mill hvert år til utvidelse av skoleanleggene. Med dagens priser, og erfaringene fra Konnerud skole, viser det seg at det er for lite. En modul på 500m2 er i dag kostnadsberegnet til ca. kr 8 mill. I 2006 bygges klasseromsmodul på Hallermoen. Videre er det planlagt klasseromsmoduler (arealøkning) bl.a. på Øren skole og Åskollen skole. Husleiekonsekvens: kr ,- pr. modulbygg. Strømsø inntaksområde/ungdomstrinnskapasitet, kr 120,0 mill. Skolebehovsanalysen fra 2004 viser at det behovet for ny skole i på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde. Flere alternative lokaliseringer er under utredning. Foreløpige investeringsanslag på kr. 120 mill. videreføres fra eksisterende økonomiplan. Husleiekonsekvens: kr. 8,6 mill. Oppgradering av el.anlegg for IKT kr 6,0 mill. (rest tidligere bevilgning). I samband med satsingen på IKT i skolene er det behov for å sikre nødvendig oppetid på skolenes IKT-løsninger, noe som kreves for å kunne drive forsvarlig undervisning. Skal dette kunne gjennomføres er det nødvendig med tiltak ang. sterkstrøm. Prosjektet er igangsatt. Husleiekonsekvens: Intil kr ,- Ny Fyrkjele på Fjell Skole kr 3,0 mill. Fjell skole har til nå fått levert varmt vann til oppvarming av sameiet Fjell fyringssentral som eies av borettslagene på Fjell. Leveringsavtalen er sagt opp fra fyringssentralens side av økonomiske årsaker knyttet til merverdiavgift, med virkning fra Konsekvensen er at det må investeres i egen fyrkjele på skolen. Investeringen er foreløpig beregnet til kr 3,0 mill., og vil medfør økte kapitalkostnader i form av økt husleie for skolen. Husleiekonsekvens: kr ,-. Oppgradering av bygningsmassen, kr 24,0 mill. Det foreslås avsatt kr 6 mill. pr. år til oppgradering av bygningsmassen. I 2006 foreslås det innenfor rammen avsettes bl.a. midler til inneklimatiltak i adm.fløy på Danvik skole, samt enkelte andre mindre tiltak på skoler som prioriteres etter avtale med rådmannen. Husleiekonsekvens: Inntil kr ,-. Rehabilitering skoleanlegg Bortsett fra Aronsløkka, Bragernes, Svensedammen, Galterud og Gulskogen skole, er alle skolebyggene i Drammen bygget før Behovet for rehabilitering og tilpasning til ny læreplan, tilpasset opplæring og digital kompetanse, er derfor stort. De aller fleste skolene er bygget med tradisjonelle klasserom tilpasset 28/30 elever som sitter ved hver sin pult. Det er lite rom for fleksible løsninger, alternative læringsarenaer, smågrupper og plenumssamlinger. Høsten 2005 settes det i gang et arbeid med kartlegging av rehabiliteringsbehovet ved den enkelte skole i regi av Drammen Eiendom. Det totale omfanget og kostnadene ved rehabiliteringen vil derfor først fremkomme ved neste rullering av budsjettet.

59 Økonomiplan Vedlegg 3 Programområde 13 Sosiale tjenester Etablering av boliger til sosialt vanskeligstilte kr. 15,0 mill. i perioden Det er behov for etablering av familieboliger med 3 eller 4 soverom. Det forutsettes at finansiering kan skje med lån og tilskudd fra Husbanken og med midler fra salg av uegnede boliger. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base. Etablering av boliger for rusmiddelmisbrukere kr. 12,0 mill. i perioden. Kartlegging viser et stort behov for bemannede boliger for målgruppa. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base Ufordelte myndighetskrav Ufordelt ramme til myndighetskrav Denne rammen er ikke fordelt på programområder ettersom den vil måtte kunne brukes på tvers i kommunen utfra de krav som måtte komme. Det er løpende krav om oppfølging og utbedring av ulike myndighetskrav knyttet til eiendomsmassen. Dette kan være brannkrav, elkrav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å initielt fordele disse på programområdene. Det foreslås derfor at rammen blir fordelt i samråd mellom DEKF og Rådmannen etter vurdering av behov og krav til gjennomføring. Disse tiltakene vil normalt medføre kun husleiekorrigering, som avklares gjennom utbyggingsavtale- og leieavtale mellom DEKF og rådmannen/kommunaldirektør. Økt husleie forusettes dekket gjennom automatisk rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. PCB sanering kr 12,0 mill. Myndighetene stiller krav om utskifting av gammel lysarmatur som inneholder PCB. DEKF har fått frist til å gjennomføre tiltakene innen I 2004 er det gjennomført en kartlegging av lysarmaturer i våre bygg som innholder PCB. Utbedringskostnadene er beregnet til størrelse orden 16 mill. i hele perioden. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav og mangler el- anlegg, kr 4,0 mill. I 2004 er det gjennomført en kartlegging av samtlige skoler i.h.t internkontrollforskriften om fagmessig egenkontroll. Denne kartlegging har beregnet utbedringsbehov på 5 mill. kr på våre skoler. Ved gjennomføring av internkontroll i 2004 bli avdekket nye behov i andre bygg. For perioden bør det settes av min 5 mill. kr.

60 Økonomiplan Vedlegg 3 Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav til brannsikkerhetsutbedringer, kr. 4,0 mill. Vår internkontroll, løpende brannsyn samt et endret regelverk medfører stadig nye krav. Utbedring rømmingsveier og brannseksjonering generelt. For skolene gjelder det oppgradering av brannvarsling for rømmingsveier i.h.t nye krav. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav til oppgraderinger tekniske anlegg kr. 8,0 mill. i perioden Dette er tiltak som oppgradering av fyranlegg, ventilasjon, oljetanker, varmesystemer, vann, avløp etc. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Drammen Eiendom KF Generell investeringsramme DEKF kr 20,0 mill. (kr 5 mill. pr. år). Denne ramme er ment å dekke mindre investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv eller inngår avtaler om økt husleie enten det er eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Utvikling av eiendommer kr. 4,0 mill. (kr 1mill. pr.år). Utvikling av eiendom enten for endret bruk eller salg medfører betydelige kostnader, som bør dekkes innenfor en egen investeringsramme inntil prosjektene har en avklart posisjon og fremtid.

61 Økonomiplan Vedlegg 4 Vedlegg 4 Drammen eiendom KF forslag til investeringsprogram

62 Økonomiplan Vedlegg 4 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK Saknr. 40/05 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17/ SAK 40/05: ØKONOMIPLAN Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til utkast økonomiplan for Drammen Eiendom KF 2. Økonomiplanen oversendes bystyret for videre behandling. Behandling/vedtak i Drammen Eiendom KF s styre 17/ sak nr. 40/05 Vedtak: 1. Styret slutter seg til utkast økonomiplan for Drammen Eiendom KF 2. Økonomiplanen oversendes bystyret for videre behandling. Tore Justad Daglig leder Paul Røland Økonomisjef

63 Økonomiplan Vedlegg 4 ØKONOMIPLAN Drammen Eiendom KF Styrebehandlet: 17. Oktober 2005

64 Økonomiplan Vedlegg 4 1. Hovedutfordringer Drammen Eiendom KF (DEKF) er Drammen kommunes virkemiddel for å oppnå en effektiv eiendomsforvaltning. I foretakets vedtekter finner vi følgende formål: Å eie, forvalte og utvikle kommunens bygnings- og eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper Ivareta kommunens byggherrefunksjon Være kommunens kompetansesenter innen leie av lokaler. Dersom vi ser på økonomiplanperioden, og spesielt år 2006 vil våre største utfordringer være knyttet nedenstående 5 områder. Disse vil derfor bli spesielt fokusert i den kommende økonomiplanperioden. 5. Salg eller videreutvikling av eiendom som blir ledig 6. Gjennomføring av store byggeprosjekter 7. Boligstrategi 8. Videreutvikle foretakets rolle som innkjøper på vegne av kommunen. 5. Opprettholde kvalitet i eiendomsdrift -/ og vedlikehold med knappe ressurser Salg eller videreutvikling av eiendom som blir ledig Det er en rekke eiendommer som vil bli fristilt i løpet av Eksempler på dette er bibliotek og høyskolesenter som blir ledige fra Selv om fristillingen ikke gir resultateffekt i 2006, vil det være nødvendig med stor ressursinnsats for å bearbeide muligheter for salg eller videreutvikling. Det er videre en rekke eiendommer som vil vurderes solgt i perioden. Bl.a. tribunebygg på Marienlyst, havnearealer, nåværende sentralbad, Strømsø skole m.fl. I tillegg til disse eiendommene vil administrasjonen kartlegge mulighetene for salg av anslagsvis 100 borettslagsleiligheter ( 20% av B/L- leilighetene). Tanken bak et slikt mulig salg er i tillegg til av kapitalfrigjøring å tilpasse boligmassen til det etterspurte behov, og samtidig kunne tilby beboere å kunne eie sin egen bolig. Det vil fremmes egne saker om dette. Store investeringsprosjekter I økonomiplanarbeidet vil vi legge vi vekt på å tydeliggjøre vår rolle i investeringsprosjekter. Synliggjøring av drift-og husleiekonsekvenser, sikre at utbyggingsavtale inngås og at prosjekter igangsettes innenfor planlagte rammer. Det er fra kommunens side anslått behov for investeringer i eiendom i perioden for totalt kr. 630,7 mill., hvorav 194,2 mill. i De største prosjektene som ligger inne i investeringsrammene er nytt helårsbad med kr. 185 mill. og ny skole for ungdomstrinnet på Strømsø med kr. 120 mill. Utover disse vil de største prosjektene som vil kunne ferdigstilles eller påbegynnes i 2006 være serviceboliger på Fjell og Filten, boliger for PU og psykiatri. I tillegg planlegges det utvidelse av barnehagekapasiteten ved påbygging av en rekke eksisterende barnehager.

65 Økonomiplan Vedlegg 4 DEKF har også fått i oppdrag å utarbeide en total rehabiliteringsplan for skolene. Hensikten er å legge til rette for en prosess hvor skolene kan tilpasses til nye behov og læreplaner. Boligstrategi DEKF overtok forvaltningen av kommunes boligmassen i Boligmassen består av i alt 1100 leiligheter hvorav halvparten er egeneide og halvparten andeler i borettslag. Inntekter fra uleie av boligene utgjør omkring kr. 45 mill. pr. år og er slik sett en stor og viktig del av vår virksomhet. Utfordringene knyttet til boliger er knyttet til 2 forhold. Verdibevaring gjennom effektiv drift og vedlikehold med knappe ressurser, og tilpasning av boligmassen for å dekke de ulike beboergruppenes behov. Boligmassen er etablert over en år rekke, basert på den tids behov og standard. Behovene er endret og det er derfor nødvendig å gjennomføre grundige analyser og gjennomføre omstilling av boligmassen tilpasset fremtidige behov. Det vil i økonomiplan perioden fokuseres både på vedlikeholdsplaner og spesielt på utvikling av strategier for utvikling og forvaltning av boligmassen i samspill med virksomhetene i kommunen som har ansvar for beboergruppene. I 2006 knytter det seg spesielt utfordringer til ferdigstilling av 65 serviceboliger. Dette er boliger som forutsettes leiet ut som ordinære boliger tildelt av omsorgstjenesten. Serviceboligkonseptet representerer et nytt grensesnitt mellom beboer, virksomhet og DEKF som utleier. Ferdigstilling, tildelingsprosess og avklaring av økonomiske rammer må skje samordnet slik at leiligheter ikke får unødig lediggang med påfølgende økonomiske konsekvenser. Drift og vedlikehold med knappe ressurser En av de største hovedutfordringene til DEKF er å holde tritt med de drifts- og vedlikeholdsoppgavene som øker, i et marked med sterkt prispress. Vedlikehold av eiendom skal sikre eiendommens verdi. Det har vært et stort etterslep i vedlikeholdet tidligere, men. dette er redusert i Drammen de siste årene. Dette skyldes i første rekke at en rekke eiendommer enten er rehabilitert eller solgt og at Drammen Eiendom KF gjennom bruk av overskudd har økt årlig vedlikehold. Vedlikehold av eiendomsmassen er en del av driftsbudsjettet. Det blir fortsatt en utfordring å sikre tilstrekkelig vedlikeholdsmidler i driftsbudsjettet. For 2006 har DEKF foreslått en økning i vedlikeholdet med ca. kr.1,7 mill kr. Dette lar seg gjøre ved å prioritere økte leieinntekter til dette formålet. Innkjøperfunksjonen I tilegg til de ovennevnte fokusområder har DEKF fått tildelt rollen som ansvarlig for innkjøp av en rekke tjenester på vegne av hele kommunen. Dette gjelder særlig renhold, energi, renovasjon og innleie av eksterne eiendommer. I hovedsak utøver DEKF en innkjøper rolle. Enten går regningen direkte fra leverandører til den enkelte kommunale virksomhet eller DEKF viderefakturerer tilnærmet samme pris som leverandøren. DEKF vil i løpet av 2006 sammen med basisorganisasjonen, gjennomgå hvordan grensenittet mellom DEKF og kunde kan optimaliseres for de ulike tjenesteområdene. Dette for å utnytte incitamenter og effektivitet sett i sammenheng med kostnader og fordeling av risiko.

66 Økonomiplan Vedlegg 4 Renhold DEKF har konkurranseutsatt renhold i to omganger. 20% av renholdsarealene i 2003 og 40% i Drammen Drift har avtale på de resterende 40%. Gjennom konkurranseutsettingene har renholdskostnadene i kommunen blitt redusert med ca. kr. 12,0 mill. I dette tallet ligger også en ny fremforhandlet avtale med Drammen Drift Service AS, hvor prisene er betydelig redusert med virkning fra Prisene er nå nede på et markedsriktig nivå for alle våre 3 leverandører. DEKF anbefaler derfor at kontrakten med Drammen Drift Service AS løper ut avtaleperioden fram til , og at ny konkurranse og anbudsrunde heretter skjer løpende etter hvert som den enkelte leverandørs avtale løper ut. Energi DEKF administrerer felles innkjøp av energi på vegne av kommunen. Energi kjøpes direkte i markedet via den nordiske elbørsen Nor- Pool i henhold til avtale inngått med meglerselskapet Bergen Energi. Drammen kommune bruker over 40 GWh pr. år, og selv små endringer i energiprisen gir store økonomiske utslag. Gjennom avtalen med Bergen Energi tilstrebes gevinster både gjennom en lavest mulig energipris og gjennom effektiv kontroll av at hver fakturaer. Energiprisen er i all hovedsak allerede bundet til faste priser for hele 2006 og deler av Innleie av eiendom DEKF ivaretar kommunens avtaler med eksterne eiendomsselskap. De viktigste avtalene er reforhandlet, og kommunen har fått vesentlig lavere innleiekostnader i løpet av 2004 og For 2006 vil leiekostnaden for de 3- eksterne bo- og servicesentre reduseres med samlet ca. kr. 2,0 mill. Det kan fortsatt være potensiale for noe lavere kostnader, men dette avhenger av strategi og valg av flytende eller fast rentebasis for leiekontraktene. Renovasjon Renovasjon har tidligere blitt levert hver enkelt virksomhet av RfD s som har hatt monopol. Ny forurensningslov innebærer imidlertid at tjenestene for det som betraktes som næringsavfall nå skal kunne konkurranseutsettes. DEKF har på bakgrunn av dette i løpet av 2. tertial fått i oppdrag av rådmannen å ivareta kommunes interesser. Avtalene med Rfd er foreløpig forlenget til , og DEKF vil ta initiativ til en felles anbudsprosess i løpet av ØKONOMISKE RAMMER FOR Driftsbudsjett Det er ikke forventet vesentlige endringer i foretakets tjenester i Verken tjenesteinnhold, priser eller volumer. Inntektsvolum på utleie vil i hovedsak være en videreføring av årets budsjett, med tillegg av endringer på enkelte eiendommer som blir ferdigstilt i løpet av Kommunale leiekontrakter har til nå blitt prisjustert med 30% av KPI. KPI er i år på 1,4%. For å holde tritt med kostnadsveksten på lønninger (3,75%) og byggevareindeksen på over 4% er det nå lagt til grunn at denne leiejusteringen økes til 100% av KPI med virkning fra

67 Økonomiplan Vedlegg For 2006 vil dette innebære en økning av de kommunale leieforholdene med ca. kr. 1,2 mill. mot kr.0,4 mill. med gjeldende justeringsklausul. Øvrige leieinntekter fra private og boliger korrigeres som tidligere hovedsaklig med 100% av KPI, med unntak av enkelte private leieforhold med avvikende avtaler. Kostnadsstrukturen vil også være på linje med tidligere år. Det er ikke planlagt økning av bemanningen i 2006, samtidig som vi forsøker å kanalisere størst mulige ressurser til drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Inntekter Leieinntekter. Leieinntektene fra Drammen kommune budsjetteres med kr. 126,5 mill., en økning fra 124,7 mill. Økningen skyldes delvis nettoeffekt av bortfalt leieforhold og nye leieforhold som er etablert i løpet av 2005, og at leie som tidligere nevnt prisjusteres med 1,41%. Inntekter fra private leietakere budsjetteres med kr. 24,1 mill., hvilket er på samme nivå som i Husleie fra boliger forventes å bli redusert med kr. 1,4 mill. fra Dette skyldes hovedsaklig et noe lavere omfang av boliger til flyktninger. Til nå har alle boliger til flyktninger blitt innleid fra private utleiere. Innleiekostnadene reduseres dermed tilsvarende nå omfanget reduseres. Tilskudd fra Drammen kommune Tilskudd fra Drammen kommune kr. 7,028 mill. består av flere elementer. Kapitaltilskudd kr. 4,177 mill. som ble etablert ved overdragelse av borettslagsleieligheter til DEKF. Kapital og driftstilskudd kr. 0,486 mill. knyttet til overtakelse av ansvar for presteboliger og kr. 2,365 mill. som er driftstilskudd til nåværende høyskolesenter. Tilskuddene er prisjustert med KPI. Salg av energi Erfaringer fra 2005 tilsier at salg og tilhørende innkjøp av energi til nærvarmenettet på Marienlyst/Landfalløya økes på grunn av høyere energipriser og volum med ca. kr. 0,55 mill kr i for hold til 2005 budsjettet til kr. 3,0 mill. Kostnadsveksten vil være høyere enn inntekstsveksten og ligge på omkring 0,75 mill. Det forventes derfor at underskuddet på denne virksomheten vil ligge på ca. kr. 0,3 mill. i Salg renholdstjenester. Inntektene ved salg av renholdstjenester gjelder viderefakturering av innkjøpte renholdstjenester. Det forventes en kraftig reduksjon i renholdskostnadene i løpet av DEKF budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 0,6 mill. for å dekke kostnadene knyttet til innkjøpet. Det vises for øvrig til eget pkt. vedr. renhold Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 14,4 mill. Det er ikke beregnet nye stillinger i DEKF i Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,75% i forhold til regulert lønnsnivå i Dette er samme lønnsvekst som benyttes i Drammen kommune for øvrig.

68 Økonomiplan Vedlegg 4 Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene økes med 1,75% som er en beregnet KPI vekst i Posten økes fra kr. 3,255 mill. til kr. 3,312 mill. Kommunale avgifter De kommunale avgiftene forventes å øke med KPI, 1,75% fra 2,75 mill. til kr. 2,8mill.. Forsikringer Det forventes ikke store økninger av forsikringspremien i 2006, utover økt forsikring som følge av nye eiendommer. Forsikringspremien for eiendom budsjetteres til kr. 4,8 mill., på linje med 2005 Eiendomsdrift Eiendomsdrift er foreslått økt med ca. 1,3 mill. Hvorav 0,3 mill. på drift av boliger og 1,0 mill. på drift av andre eiendommer. Dette tilsvarer noe over forventet prisstigning på disse tjenestene og er slik sett en prioritering av en kvalitativ t bedre drift. Vedlikehold Vedlikehold av bygningsmassen er forelått økt med kr. 1,7 mill. fra kr. 8,7 mill. til 10,4 mill. mill kr. Av økningen henføres kr. 0,74 mill. til boliger og 1,0 mill. til øvrige eiendommer. Dette er helt nødvendig for å kunne trappe opp innsatsen for økt vedlikehold spesielt på utleieboliger, skoler og barnehager. Drift av høyskolesenteret Høyskolesenteret i går inn i det siste året før virksomheten flyttes over i den nye kunnskapsparken på Grønland. Det vil derfor ikke være tilrådelig å holde et høyt utviklingsorientert aktivitetsnivå her, verken på driften eller tiltak på eiendommen før fremtidig bruk er avklart. Det legges derfor opp til at virksomheten ikke øker kostnadene utover det nominelle nivå en har i Kapitalkostnader Følgende kapitaloverføringer forutsettes gjennomført i 2006 Reg. Budsj.05 Budsjett 2006 A : Kontantstrøm før kapitaloverføringer og salg Rentekostnader Avdrag Eieruttak B: =Krav til kapitaloverføringer reg.budsjett A-B = Kontantstrøm etter kapitaltransaksjoner Tabellen viser at hele DEKF s kontantstrøm og resultat (bortsett fra kr. 0,7mill.) går med til å dekke eier og lånefonds forventede krav til kapitaloverføringer. Tallene fremkommer som følger : Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært i henhold til forskrifter for kommunale foretak. Dette innebærer at bygningsmassen avskrives med 2,5%, det vil si en levetid på 40 år. For 2006 er avskrivningene beregnet til kr. 38,6 mill.

69 Økonomiplan Vedlegg 4 Rentekostnader DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Lånene er fordelt med en fastrente del som belastes med 4% og en flytende rentedel som belaste med 3,5%. Fastrentelån kr x 4,0% = 52,2 mill. Flytende rente lån kr x 3,5% = 5,1 mill. Sum renter = 57,3 mill. Det er ikke beregnet renter eller husleie-inntekt for investeringer som ferdigstilles i Grunnen til dette er at tidspunktet for ferdigstilling er usikkert og at husleieinntekt og kapitalkostnader i store trekk vil nøytralisere hverandre. Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunes samlede eiendeler. DEKF s andel av lån i lånefondet utgjør over 85% av kommunens lån. Når avdragene beregnes ut fra levetiden på alle kommunes eiendeler (som ofte har en kortere levetid enn eiendom) så innebærer dette at DEKF belastes avdrag som overstiger krav som DEKF isolert sett ville hatt. For 2006 innebærer dette at DEKF forutsettes å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på 31 år, noe som betyr avdrag på ca. kr. 47,2 mill. Sammenlignet med et avskrivningsnivå på kr. 38,9 mill. blir dette en utfordring for likviditeten i DEKF på over kr. 8 mill. DEKF må derfor styre mot et overskudd på minst + ca. kr. 8 mill. etter eieruttak for å balansere kontantstrømmen. Eieruttak Ved siden av renter og avdrag på lån belastes DEKF med et eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et AS. Eieruttaket er i 2005 er i budsjettert til kr. 20,3 mill. Dette utgjør ca. 8% av egenkapitalen i DEKF. DEKF legger til grunn at dette eieruttaket videreføres i budsjettet for 2006, og at eventuelle endringer i krav til eieruttaket tas opp i forbindelse med årsoppgjøret avhengig av resultatene. MOMS- kompensasjon Drammen Eiendom KF har ikke på nåværende tidspunkt budsjettert inntekter og utgifter som følge av merverdikompensasjon. Kompensasjon for merverdiavgiften på drift forutsettes tilfalt Drammen Eiendom KF bortsett fra kr. 5,0 mill som overføres bykassen som en del av eieruttaket. Kompensasjon relatert til investeringer overføres bykassen i sin helhet. Av hensyn til konkurransefaktoren burde merverdikompensasjon for investeringer gått til umiddelbar nedbetaling av lån og dermed ført til lavere kapitalkostnader for prosjektet. Staten har imidlertid trukket i kommunens rammetilskudd også for fordel ved merverdikompensasjon ved investeringer. Dette medfører at Bykassa må få kompensert for dette.

70 Økonomiplan Vedlegg 4 Resultatbudsjett 2006 Drammen Eiendom KF Resultatbudsjett 2006 Vedtatt budsjett 2005 Forslag Budsjett 2006 DRIFTSINNTEKTER Kommunale husleieinntekter Grunnleie/Private Husleie boliger Salg renholdstjenester Salg energi Tilskudd fra bykassen Andre Inntekter Kompensasjon merverdiavgift 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER Lønnskostnader Administrasjonskostnader Kommunale avgifter Innleie av boliger/tomter Forsikringer Innkjøp renhold Kjøp Energi Eiendomsdrift Bolig Vedlikehold bolig Eiendomsdrift øvrige eiendommer Vedlikehold øvrige eiendommer Drift høyskolesenteret Utvikling av eiendommer Tap på fordringer Avskrivninger Betalt merverdiavgift drift 0 0 SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finansutgifter SUM FINANS Salg av eiendom 0 Kostpris solgte eiendommer 0 Kostnader ved salg av eiendom 0 RESULTAT SALG EIENDOM 0 NETTO RESULTAT Kontantstrøm før kapitaloverføringer og salg Overføring av renter Avdrag Eieruttak Krav til kapitaloverføringer Avvik Cash flow

71 Økonomiplan Vedlegg Investeringsbudsjettet DEKF tildeles hvert år egen investeringsramme for prosjekter som vil bli gjennomført i regi av bedriften. Investeringsrammen er basert på gjennomføring av byggeprosjekter bestilt av basisorganisasjonen. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor, som viser et investeringsprogram på totalt 630,7 mill. kr i økonomiplanperioden hvorav kr. 193 mill er planlagt gjennomført i Mill 2006 kr Tabell.1 SUM Investeringer 01 Barnehager 38,5 1,0 1,0 1,0 41,5 02 Oppvekst 16,5 0,0 0,0 0,0 16,5 06 Kultur og fritid 36,5 110,0 62,0 2,0 210,5 07 Ledelse, organisering 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 09 Pleie og omsorg 38,7 30,0 26,5 5,0 100,2 12 Skole 37,0 74,0 54,0 6,0 171,0 13 Sosiale tjenester 10,0 11,0 12,0 2,0 35,0 Ufordelt; myndighetskrav 10,0 10,0 4,0 4,0 28,0 Drammen Eiendom KF 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Sum 194,2 243,0 166,5 27,0 630,7 Finansiering: Egenfinansiering eiendomssalg* 35,0 110,0 70,0 10,0 225,0 Statstilskudd 24,0 0,0 0,0 0,0 24,0 Lånefinansiering 135,2 133,0 96,5 17,0 381,7 Sum 194,2 243,0 166,5 27,0 630,7 Investeringstiltakene gis en nærmere omtale i vedlegg 1. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Det kan også være ulike kilder til materialet. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelig rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. Det er på dette tidspunkt DEKF skriver utbyggingsavtale med rådmannen/kommunaldirektør om omfang og igangsetting. Når det gjelder investeringene i budsjettet er disse fordelt med følgende inndeling: 5. Investeringer i definerte tiltak pr. programområde. Her ligger hovedtyngden av investeringsvolumet. Store spesifiserte tiltak hvor som vil gi både store husleiekonsekvenser, og ikke minst store driftskonsekvenser for virksomheten. 6. Oppgraderinger av eiendomsmassen pr. programområde Dette er budsjettavsetninger til mindre og løpende oppgraderinger av eiendommassen. I økonomiplanperioden er beløpende satt som en ramme, mens den ved detaljbudsjettering av kommende budsjett år forusettes å disponeres og prioriteres etter avtale med rådmannen som representant for leietakere

72 Økonomiplan Vedlegg 4 Disse investeringene medfører normalt kun kapitalkostnader, og medfører med andre ord ikke økte driftskostnader i virksomheten utover husleien. Husleieøkningen blir dekket gjennom rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. 7. Ufordelt ramme til myndighetskrav Det er løpende krav om oppfølging og utbedring av ulike myndighetskrav knyttet til eiendomsmassen. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å initielt fordele disse på programområdene. Det foreslås derfor at rammen blir fordelt i samråd mellom DEKF og Rådmannen etter vurdering av behov og krav til gjennomføring. Disse tiltakene vil normalt medføre kun husleiekorrigering, som avklares gjennom utbyggingsavtale- og leieavtale mellom DEKF og rådmannen/kommunaldirektør. Økt husleie blir dekket gjennom automatisk rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. 8. Generell investeringsramme DEKF Denne ramme er ment å dekke mindre investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv eller inngår avtaler om økt husleie enten det er eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme.

73 Økonomiplan Vedlegg 4 Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Mulig stats tilskudd Rest tidligere bevilg. Sum Totalt 26,9 123,1 630,7 194,2 243,0 166,5 27,0 01 Barnehager 9,2 12,4 41,5 38,5 1,0 1,0 1,0 Arealutvidelser eksisterende barnehager 6,3 35,0 35,0 0,0 0,0 0,0 Restfinansiering Gartneritomta 2,9 12,4 2,5 2,5 Oppgradering bygningsmassen 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 02 Oppvekst 5,6 0 16,5 16, Barne- og avlastningsbolig 5,6 16,5 16,5 06 Kultur og fritid 2,0 210,5 36,5 110,0 62,0 2,0 Drammenshallen - Oppgradering av gulv 0,0 2,0 2 Drammenshallen - ventilasjon 0,0 6,0 6 Drammenshallen - tak 0,0 8,0 8 Toalett fridrettsstadion 0,0 0,5 0,5 Oppgradering Turnhallen, restfin. 1,0 1,0 1 Inngangsparti Stadion Nord 1,0 0,0 Helårsbad Marienlyst 185, Oppgradering Bygningsmassen 8,0 2,0 2,0 2,0 2,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 4,0 1, Oppgradering eiendomsmassen 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 09 Pleie og omsorg 12,1 72,6 100,2 38,7 30,0 26,5 5,0 Omsorgstiltakene Nye bofellesskap psyk. Utvikl. 1,1 13,9 36, Nytt bokollektiv (Fjell Eika) 3,2 12,1 0,0 Psykiatri - boliger mv 2,4 5,0 14,0 3,5 7 3,5 Institusjonstjenesten/hjemmestjenesten Fjell Serviceboliger -Skavlen 3,0 20,3 9,2 9,2 Åskollen BSS, tilbygg 2,4 15,3 0,0 Omsorgsboliger/serviceboliger - kjøp 6,0 18, Etablering av geriatrisk senter 0,0 3, Oppgradering av bygningsmasse 0,0 20, Skole 11,8 171,0 37,0 74,0 54,0 6,0 Klasseromsmoduler 4,8 24, Utvidet skolekapasitet Strømsø inntaksområde/ ungdom 1,0 120, Oppgradering el.anlegg for IKT skoler 6,0 0,0 Ny fyrkjele på Fjell Skole 3,0 3 Oppgradering av bygningsmasse 24, Sosiale tjenester 17,3 35,0 10,0 11,0 12,0 2,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte 8,0 15, Boliger for rusmiddelmisbrukere 4,0 12, Oppgradering / tilpasning av boligmassen 5,3 8, Ufordelt myndighetskrav 7,0 28,0 10,0 10,0 4,0 4,0 Pcb - sanering 4,0 12, Krav og mangler el-anlegg 1,0 4, Krav til brannsikkerhetsutbedringer 2,0 4, Oppgraderinger tekniske anlegg 8, DEKF 24,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Generell investeringsramme 20, Utvikling av eiendommer 4,

74 Økonomiplan Vedlegg 4 Finansiering DEKF har i hovedsak 3 kilder til finansiering: Låneopptak via kommunes lånefond, statstilskudd eller egenfinansiering ved salg av eiendom. DEKF har nå en rekke eiendommer for utvikling/salg. Dette er eiendommer som pr. dags dato gir inntjening i form av husleie. Årsaken til at eiendommene står på DEKF's liste over utviklings- salgsobjekter, er at leieforholdet er sagt opp og at det derfor er nødvendig å realisere eller utvikle eiendommen. Da DEKF, i tillegg til Bystyrets avkastningskrav, har lån i Drammen kommunes lånefond, er det helt avgjørende at foretakets eiendommer til enhver tid gir nødvendig inntjening. Renter og avdrag på lån samt avkastning av egenkapital i form av eieruttak betjenes gjennom leieinntekter. Alternative finansieringsløsninger av badet er under utredning. Felles for disse alternativene er at eiendommene krever avkastning, og at både badeanlegg og andre investeringer som finansieres med salg av eiendom vil måtte betales normal kapitalavkastning og husleie på linje med de prosjekter som lånefinansieres. Hovedeffekten av slike transaksjoner er at kommunen kan holde det totale lånevolumet nede. I forbindelse med flytting av Høyskolesenteret, Biblioteket og dagens innebad, må eiendommene enten utvikles eller realiseres. Dette for at DEKF fortsatt kan betjene avkastningskravet samt kunne betale renter og avdrag til Lånefondet. Ved salg bør kapitalen kunne finansiere nye prosjekter som minst gir like god avkastning som tidligere. Som det fremgår av tabellen ovenfor legger DEKF' s forslag til investeringsbudsjett til grunn en finansiering ved midler fra salg av eiendom med hele kr. 225 mill. I dette tallet forutsettes at det lar seg gjøre å bygge badet innenfor en bruttoramme på kr. 185 mill. og en endelig avklaring av at finansiering av badet skal skje ved salg av eiendom. Kr. 185 mill. representerer derfor fullfinansiering av nytt helårs bad. Mens de resterende kr. 40 mill. består av øvrige budsjetterte salg med kr. 10 mill. pr. år, som forutsettes å inngå som egenfinansiering i øvrige eiendomsinvesteringer. Øvrige salg er redusert fra tidligere år ettersom potensialet for å finne nye salgsobjekter er redusert. Nedenfor fremkommer en oversikt over eiendommer DEKF vurderer som aktuelle for salg. Eiendommene deles inn i 3 kategorier. 1. Eiendommer som er klare for salg. Det presiseres at dette er eiendommer som pr i dag har inntjening i form av husleie. De viktigste av disse er nåværende høyskolesenter, bibliotek og bad. Markedsverdi på disse vurderes til å være over 100 mill. 2. Eiendommer vurdert som salgsobjekter. De største er tomteområder på havna og tribunebygget på Marienlyst. Markedsverdi på disse kan være opp mot 90 mill. 3. Eiendommer som kan egne seg for salg og tilbakeleie. Dette er finansieringsmuligheter gjennom salg av strategisk viktig eiendomsmasse, for så å leie tilbake eiendommen. På samme måte som ved salg av kontordelen av rådhuset til DKP. Salg av eiendom Som det fremgår under drøftingen av finansiering så er det forutsatt at salg av eiendom skal benyttes til finansiering av nye eiendomsinvesteringer for å unngå nye låneopptak for kommunen som helhet.

75 Økonomiplan Vedlegg 4 For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning. Avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Alternativet til reinvestering ville være nedbetaling av lån. Nedenfor har vi skissert hvilke eiendommer som ligger i våre salgsprognoser for : Forventet Salg Kommentarer Torsbergskogen Øst Boligtomter, 50 da Gåserud Bolig-/næringstomter, 12 da Skalstadskogen Boligtomter Rød Øst og Vest x Boligtomter Hestehagen, Åssiden x x Boligtomter Sliperimoen, Kongsberg x Avklare fremtidig bruk Gilhus, Lier Avklare fremtidig bruk Musøya Regulering pågår, boliger Ga mle Kirkepl.7 Bibliotek x Avklare fremtidig bruk, kontorer Grev Wedels Plass 1 x Badet. Selges når nytt bad er ferdig. Wergelands gt. 10 og 11/ Hauges gate 76 x x Høyskolesenteret. Selges når skolen flyttes til Strømsø. Holmen Havneområde x x x x Avklare fremtidig eierforhold Ing. Rybergs gate 20 Avklare kommunale behov Ingeniør Rybergs gate 119 Avklare kommunale behov Øvre Storgt x Næringstomt - Ttrikkestalltomten Kristian Brenners vei x Del av gnr. 117 bnr. 533, omreguleres til boligtomt Strømgt. 1 x Boligtomt Iver Holtersgt. 28 x Bolighus Div. boliger x x x x Tilpassning av boligmassen

76 Økonomiplan Vedlegg 4 Vedlegg 1 til vedlegg 4: Omtale av de ulike investeringsprosjektene Nedenfor er de enkelte investeringsprosjekter gitt en kort omtale. Det er presentert anslag på husleien som vil kunne påløpe ved utnyttelse av rammene. Beregningen av husleie er basert på en kapitalkostnad på 6% og i noen tilfelle tillagt FDV (forvaltning,drift og vedlikehold) kostnader. Endelig husleie vil bli avtalt i hvert enkelt prosjekt gjennom en utbyggingsavtale. Programområde 01 Barnehage Arealutvidelser eksisterende barnehager : For komme nærmere full barnehagedekning er det behov for å etablere ca. 165 nye barnehageplasser. Utvidelsen er planlagt gjennomført ved utvidelse av eksisterende barnehager. Brutto investering er av utviklingstjenesten i kommunen beregnet til kr. 35 mill. Når barnehageplassene ferdigstilles vil lånefinansieringen bli redusert av statlige investeringstilskudd oppgitt til kr. 6,3 mill. Det vil i tillegg mottas driftstilskudd som dekker både husleiekostnader og ordinære driftsutgifter. DEKF vil så snart budsjettet er vedtatt gjennomføre raskest mulig en mulighetsanalyse og planlegge hvordan en kan nå de oppsatt mål og tidsfrister innenfor de bevilgede rammer. Husleiekonsekvens : Samlet kr ,- Restfinansiering Barnehage på Gartneritomta Investering i ny barnehage på gartneritomta på Austad ble vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2.tertial Prosjektering er ikke gjennomført, men ifølge normtall for utbygging av barnehager vil det vil ifølge utviklingstjenesten være behov for en økning av brutto. investeringsramme med kr. 2,5 mill. fra kr.12,4 mill. til kr.14,9 mill. Husleiekonsekvens : kr ,- Oppgradering av bygningsmassen kr. 1,0 mill. Innenfor denne posten vil det i 2006 bl.a. foreslås investert i inneklimatiltak i enten Brannposten, Marienlyst eller Nordbylunden barnehager. Prioritering og gjennomføring avtales nærmere med rådmannen. Husleiekonsekvens : kr ,-. Programområde 02 Oppvekst Barne og avlastningsbolig kr. 16,5 mill. Ny institusjon for multifuksjonshemmede barn med heldøgnsplasser og avlastning. (4 + 4 plasser, erstatter barneboligen Fjell som har plasser) vil tidligst kunne stå ferdig fra Merkostnad helårsdrift utgjør 4,9 mill.kr. I påvente av oppstart av drift er det behov for 2,5 mill kr for 2006 til kjøp av eksterne tjenester. Ny institusjon for psykisk syke barn med 4 plasser, langtidsopphold og avlastning, vil medføre økte årlige driftsutgifter på 6 mill.kr. Institusjonen vil tidligst kunne stå ferdig fra

77 Økonomiplan Vedlegg I påvente av oppstart av drift er det behov for 2,5 mill kr for 2006 til kjøp av eksterne tjenester. Husleiekonsekvens : kr. 0,85 mill. pr. år. Programområde 06 Kultur og fritid Nytt helårsbad kr. 185,0 mill. Det er foreslått å bygge nytt helårsbad på Marienlyst, og at DEKF skal bygge badet i egen regi på vegne av kommunen. DEKF har hittil ikke deltatt i prosjektgruppen som har fremlagt prosjektrapport om fremtidig badeanlegg, men har i det påfølgende planarbeidet deltatt i en arbeidsgruppe for å se på mulig finansiering av anlegget som alternativ til nye låneopptak.(jfr. okt om finansiering). DEKF vil så snart eventuell beslutning om bygging av bad er vedtatt, sette i gang med prosjektering og gjennomgang av de økonomiske forutsetningene for anlegget. Drammenshallen rehabilitering av gulv kr. 2,0 mill. På grunn av stor aktivitet, både dag og kveldstid, er gulvet i Drammenshallen svært nedslitt. For å kunne opprettholde nåværende aktivitetsnivå, samt kunne bruke Drammenshallen som ett av spillestedene for VM i håndball i 2009, er det stort behov for rehabilitering av gulvet. Husleiekonsekvens : kr ,- Drammenshallen ventilasjon kr. 6,0 mill Ventilasjonsanlegget i Drammenshallen er over 25 år gammelt, og er nå modent for utskiftning. Et nytt modernisert ventilasjonsanlegg vil være energisparende, samt forbedre inneklimaet i hallen. Det vil også være nødvendig med et nytt ventilasjonsanlegg for å tilfredstille ett av kravene for å arrangere VM i håndball i Husleiekonsekvens : kr ,- Drammenshallen tak kr. 8,0 mill. Drammenshallen er over 25 år gammel, og taket i Drammenshallen lekker. Det er nødvendig med en rehabilitering. Husleiekonsekvens : kr ,- Toalettanlegget på Marienlyst friidrettsstadion kr. 0,5 mill. Toalettanlegget på Marienlyst friidrettsstadion er stengt. Toalettene bør istandsettes slik at de kan benyttes av brukerne av anlegget. Husleiekonsekvens : kr ,- Oppgradering Turnhallen, restfinansiering, kr 1,0 mill. I økonomiplan er oppgradering av Turnhallen kr 2 mill fordelt på 2005 og Saken gjelder restfinansiering av tiltaket som er under gjennomføring. Husleiekonsekvens: kr ,- Inngangsparti gml. gress (Norenden) kr. 1,0 mill. I hjørnet mellom Idretten hus og den nye tribunen var det i utgangspunktet planer å bygge kontorlokaler/eventuelt klubbhus. Tomten er solgt, og det vil være behov for å sette inngangspartiet i stand i sammenheng med et nybygg, slik at det blir en helhet rundt stadion. Husleiekonsekvens : kr ,-

78 Økonomiplan Vedlegg 4 Programområde 07 Ledelse organisasjon mv. Oppgradering av eiendomsmassen I 2006 foreslås det å benytte kr. 1,0 mill. til bygningsmessig oppgradering av tårnbygningen inklusiv bystyresal. Husleiekonsekvens kr ,-. Programområde 09 - Pleie og omsorg Nye Bofellesskap psykisk utviklingshemmede kr. 36 mill pr. år i perioden Investeringen er en videreføring av avsatte beløp fra gjeldende økonomiplan med kr. 12,0 mill. pr. år. Utbygging av boliger for personer med psykisk utviklingshemming er beskrevet i Bystyret, saksnr. 0051/04 Boligsosial handlingsplan. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base. Bofellesskap psykisk utviklingshemmede -Fjell Eika kr. 12,1 mill. 10 bofellesskapsplasser for eldre utviklingshemmede / 4-6 plasser avlastning. Tiltaket gjelder bygging av et erstatningsbygg for Mallinggt. på Fjell/Eika. Nåværende bygning i Mallinggat. er uhensiktsmessig og tungdrevet. Med ny etablering av 10 bofellesskapsplasser og 2-3 nye bofellesskapsplasser for yngre brukere og 4-6 avlastningsplasser for utviklingshemmede over 18 år, vil kapasiteten økes og bemanningen kan utnyttes mer rasjonelt. 11,8 årsverk ved Korsveien avlastningshus overføres for drift av plassene. Økte kostnader gjelder drift utenom lønn. Husleiekonsekvens : kr ,- Psykiatri boliger mv - kr. 14 mill i perioden Utbygging av boliger for personer med psykiske lidelser er beskrevet i Bystyret, saksnr. 0051/04 Boligsosial handlingsplan og Handlingsplan for psykisk helse i Drammen kommune, revidert 7/5-03. Det er foreslått videreføring av investeringsnivå fra nåværende økonomiplan. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base. Fjell Serviceboliger sluttfinansiering kr. 9,2 mill. I økonomiplan var det avsatt i alt kr. 119,3 mill. til nybygging av serviceboliger. Serviceboligene på Fjell er planlagt ferdigstilt i januar 06, og var opprinnelig budsjettert innenfor den nevnte totalrammen. For ordens skyld formaliseres restfinansieringen av prosjektet på kr. 9,2 mill. slik at totalrammen blir på kr. 28,5 mill. Av opprinnelig ramme på 119,3 mill er det for øvrig avsatt ca. kr. 60 mill. i nybygg på Filten via ekstern utbygger.

79 Økonomiplan Vedlegg 4 Ettersom det ikke skal bygges flere nye serviceboliger i denne omgang vil resterende ramme kr. 30,8 mill. avvikles. Husleiekonsekvens : Total leie til DEKF kr. 1,9 mill. etter fradrag for husleie fra beboerer og statstilskudd anslås netto husleie/botilskudd fra kommunen til ca.kr 0,4 mill. Avhengig av brukergruppe, tilskudd og fastsettelse av husleie fra beboere. Omsorgsboliger / serviceboliger kjøp av andeler kr. 6,0 mill. Bystyret vedtok , retningsvalg for strukturelle endringer av tjenestetilbudet i pleie og omsorg. Endringene innebærer forskyvning av ressurser fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg gjennom etablering av serviceboliger. Et av virkemidlene er å etablere serviceboliger i eksisterende omsorgsboligkomplekser. Drammen kommune eier i dag ca. 30% av omsorgsboligene. For å oppnå ønsket effekt av serviceboligene er det nødvendig at kommunen eier en større andel, slik at det er mulig å sikre tildeling til brukere med tilstrekkelig behov for pleie og omsorgstjenester. Husleie fra beboerne vil i hovedsak dekke husleien til borettslaget. Kommunens andel vil bestå av kapitalkostnader til investeringen i innskudd på ca ,- pr. leilighet. Husleiekonsekvens : ca. kr ,- pr. leilighet Totalt inntil kr ,- pr. år. Åskollen BSS, tilbygg kr. 15,3 mill. Dette er et ikke iverksatt prosjekt bevilget tidligere. Det er planlagt tilbygg ved Åskollen bo- og servicesenter, for å tilrettelegge bedre tilbud om heldøgnsomsorg til brukere med rus / psykiatri og pleie/omsorgsbehov. Husleiekonsekvens : kr ,- Geriatrisk senter kr. 3, 0 mill. Drammen kommune har iverksatt et samarbeidsprosjekt med Sykehuset Buskerud HF sikte på å etablere et geriatrisk senter fra høsten Senteret skal lokaliseres til en av kommunens institusjoner og vil bestå av institusjonsplasser, dagplasser, poliklinisk og ambulant virksomhet. Ferdigstilles i løpet av Husleiekonsekvens : kr ,- Oppgradering av bygningsmassen kr. 5 mill. pr. år. Det vil foreslås å benytte midler fra denne ramme til indre og ytre oppgradering av Åskollen BSS, samt gjennomføre fase 2 av oppgradering på Gamle Fløya. Prioritering og gjennomføring avtales med rådmannen. Husleiekonsekvens : samlet inntil kr. kr ,- Programområde 12 Skole I samsvar med økt elevtall, øker også behovet for nye skolearealer. Konnerud skole fikk nytt modulbygg i 2005, og høsten 2005 starter utvidelsen ved Hallermoen skole. I tillegg er rehabiliteringen/ombyggingen av Åssiden skole godt i gang.

80 Økonomiplan Vedlegg 4 Klasseromsmoduler kr. 24,0 mill. I økonomiplanen var det avsatt kr 7,0 mill hvert år til utvidelse av skoleanleggene. Med dagens priser, og erfaringene fra Konnerud skole, viser det seg at det er for lite. En modul på 500m2 er i dag kostnadsberegnet til ca. kr 8 mill. Totalt kr. 24 mill. i perioden. I 2006 bygges klasseromsmodul på Hallermoen. Videre er det bl.a. planlagt på Øren skole og Åskollen skole. Husleiekonsekvens : kr ,- pr. modulbygg. Strømsø inntaksområde/ungdomstrinnskapasitet kr. 120,0 mill. Skolebehovsanalysen fra 2004 viser at det behovet for ny skole i på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde. Flere alternative lokaliseringer er under utredning. Foreløpige investeringsanslag på kr. 120 mill. videreføres fra eksisterende økonomiplan. Husleiekonsekvens : kr. 8,6 mill. Oppgradering av el.anlegg for IKT kr. 6,0 mill. I samband med satsingen på IKT i skolene er det behov for å sikre nødvendig oppetid på skolenes IKT-løsninger, noe som kreves for å kunne drive forsvarlig undervisning. Skal dette kunne gjennomføres er det nødvendig med tiltak ang. sterkstrøm. Prosjektet er igangsatt. Husleiekonsekvens : Intill kr ,- Ny Fyrkjele på Fjell Skole kr. 3,0 mill. Fjell skole har til nå fått levert varmt vann til oppvarming av sameiet Fjell fyringssentral som eies av borettslagene på Fjell. Leveringsavtalen er sagt opp fra fyringssentralens side av økonomiske årsaker knyttet til merverdiavgift, med virkning fra Konsekvensen av dette er at det må investeres i egen fyrkjele på skolen. Investeringen er foreløpig beregnet til kr. 3,0 mill., og vil medfør økte kapitalkostnader i form av økt husleie for skolen. Husleiekonsekvens : kr ,-. Oppgradering av bygningsmassen kr. 24,0 mill. Det foreslås avsatt kr. 6 mill. pr. år til oppgradering av bygningsmassen. I 2006 foreslås det innenfor rammen avsettes bl.a. midler til inneklimatiltak i adm.fløy på Danvik skole, samt enkelte andre mindre tiltak på skoler som prioriteres etter avtale med rådmannen. Husleiekonsekvens : Inntil kr ,-. Rehabilitering skoleanlegg Bortsett fra Aronsløkka, Bragernes, Svensedammen, Galterud og Gulskogen skole, er alle skolebyggene i Drammen bygget før Behovet for rehabilitering og tilpasning til ny læreplan, tilpasset opplæring og digital kompetanse, er derfor stort. De aller fleste skolene er bygget med tradisjonelle klasserom tilpasset 28/30 elever som sitter ved hver sin pult. Det er lite rom for fleksible løsninger, alternative læringsarenaer, smågrupper og plenumssamlinger. Høsten 2005 settes det i gang et arbeid med kartlegging av rehabiliteringsbehovet ved den enkelte skole i regi av Drammen Eiendom. Det totale omfanget og kostnadene ved rehabiliteringen vil derfor først fremkomme ved neste rullering av budsjettet.

81 Økonomiplan Vedlegg 4 Programområde 13 Sosiale tjenester Etablering av boliger til sosialt vanskeligstilte kr. 15,0 mill. i perioden Det er behov for etablering av familieboliger med 3 eller 4 soverom. Det forutsettes at finansiering kan skje med lån og tilskudd fra Husbanken og med midler fra salg av uegnede boliger. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base. Etablering av boliger for rusmiddelmisbrukere kr. 12,0 mill. i perioden. Kartlegging viser et stort behov for bemannede boliger for målgruppa. Husleiekonsekvens: DEKF vil beregne en samlet husleie som dekker både FDV og kapitalkostnader knyttet til investeringene. Dersom beboere ikke kan belastes kostnadsdekkende leie vil DEKF inngå avtale med ansvarlig virksomhet om et boligtilskudd for det resterende beløp + eventuell base Ufordelte myndighetskrav Ufordelt ramme til myndighetskrav Denne rammen er ikke fordelt på programområder ettersom den vil måtte kunne brukes på tvers i kommunen utfra de krav som måtte komme. Det er løpende krav om oppfølging og utbedring av ulike myndighetskrav knyttet til eiendomsmassen. Dette kan være brannkrav, elkrav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å initielt fordele disse på programområdene. Det foreslås derfor at rammen blir fordelt i samråd mellom DEKF og Rådmannen etter vurdering av behov og krav til gjennomføring. Disse tiltakene vil normalt medføre kun husleiekorrigering, som avklares gjennom utbyggingsavtale- og leieavtale mellom DEKF og rådmannen/kommunaldirektør. Økt husleie forusettes dekket gjennom automatisk rammeøkning til den aktuelle virksomhetene fra bykassen. PCB sanering kr. 16,0 mill. i perioden Myndighetene stiller krav om utskifting av gammel lysarmatur som inneholder PCB. DEKF har fått frist til å gjennomføre tiltakene innen I 2004 er det gjennomført en kartlegging av lysarmaturer i våre bygg som innholder PCB. Utbedringskostnadene er beregnet til størrelse orden 16 mill. i hele perioden. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav og mangler el- anlegg 4,0 mill. i perioden I 2004 er det gjennomført en kartlegging av samtlige skoler i.h.t internkontrollforskriften om fagmessig egenkontroll. Denne kartlegging har beregnet utbedringsbehov på 5 mill. kr på våre skoler. Ved gjennomføring av internkontroll i 2004 bli avdekket nye behov i andre bygg. For perioden bør det settes av min 5 mill. kr.

82 Økonomiplan Vedlegg 4 Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav til brannsikkerhetsutbedringer kr. 4,0 mill. i perioden Vår internkontroll, løpende brannsyn samt et endret regelverk medfører stadig nye krav. Utbedring rømmingsveier og brannseksjonering generelt. For skolene gjelder det oppgradering av brannvarsling for rømmingsveier i.h.t nye krav. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Krav til oppgraderinger tekniske anlegg kr. 8,0 mill. i perioden Dette er tiltak som oppgradering av fyranlegg, ventilasjon, oljetanker, varmesystemer, vann, avløp etc. Husleiekonsekvens: Husleie vil i hovedsak bestå av kapitalkostnader, med tillegg av eventuelle nye FDV kostnader som påløper. Drammen Eiendom KF Generell investeringsramme DEKF kr. 5,0 mill. pr. år. Denne ramme er ment å dekke mindre investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv eller inngår avtaler om økt husleie enten det er eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Utvikling av eiendommer kr. 1,0 mill. pr.år. Utvikling av eiendom enten for endret bruk eller salg medfører betydelige kostnader, som bør dekkes innenfor en egen investeringsramme inntil prosjektene har en avklart posisjon og fremtid.

83 Økonomiplan Vedlegg 5 Vedlegg 5 Drammen drift forslag til økonomiplan

84 Økonomiplan Vedlegg 5 Drammen Drift KF Årsplan og Budsjett år 2006 Drammen 24. oktober

85 Økonomiplan Vedlegg 5 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Fremtidig utvikling Organisasjon Personalpolitikk Omstillingsavdeling Ny giv Bedriftens Visjon Bedriftens virksomhetsidé Bedriftens hovedmål og delmål Hovedmål Delmål Bedre Planlegging/ oppfølging: Ansvarliggjøring i alle ledd Innpass i andre kommuner Fokus på faste kostnader Kvalitetsmål og HMS HMS-mål: Kvalitetsmål Miljømål Økonomi Forutsetninger: Investeringer for Omsetning Kostnader Varekjøp/underentreprenører Personalkostnader Andre tilvirknings, salgs og administrasjonskostnader Rentekostnader/lån Resultat...9 side 2

86 Økonomiplan Vedlegg 5 Sammendrag Dette budsjettet er en konsekvens av de overordnede strategiske valg Drammen drifts eiere har lagt for Drammen kommune med hensyn til økt konkurranseutsetting av tjenester. Dette kombinert med økt konkurranse i markedet og kommunale rammevilkår har medført endret lønnsomhet for enkelte virksomhetsområder i Drammen Drift. Bedriften vil nå styre seg inn mot mere konkurransedyktige områder, noe som vil få store organisasjonsmessige konsekvenser. Det vil bli satt ekstra fokus på å styrke de områdene ved bedriften som i dag går godt og hvor markedet er i oppsving. De områdene som både økonomisk og driftsmessig har store problemer og hvor markedet er stramt vil etter hvert bli avviklet. Med utgangspunkt i dette og de muligheter vi ser i markedene vil bedriften arbeide etter følgende strategi: Bygg/ Anlegg: Bygg og Anleggsmarkedet har høy aktivitet og det ser ut til å vare i de kommende år. For å møte denne situasjonen legges det vekt på å styrke prosjektlederkompetansen slik at bedriften kan påta seg oppgaver som hovedentreprenør og satse på større prosjekter og totalentrepriser. Bedriften vil satse sterkt på å rekruttere både spesialfaglig kompetanse og prosjektlederkompetanse samt bygge opp kompetanse på egne ansatte. Maskinparken må gjennomgås og evt tilpasses slik at den er innrettet mot større anleggsoppdrag, primært ved innleie av underentreprenører men det kan også bli aktuelt å investere i egne maskiner. Bedriften vil satse på 3 hovedområder innenfor anlegg: VA, Vei og Bygg. Anleggsgartnervirksomhet vil være en integrert del av dette. Driftsoppgaver: Driftsområdene i bedriften har over en lengre periode slitt med lønnsomheten. Vi har hatt betydelige bortfall av oppdrag på tradisjonelle kommunale oppgaver som grøntskjøtsel, vinterdrift av idrettsanlegg, brøyting og veidrift. Bedriften konkurrerer med bedrifter og enmannsforetak som opererer under andre rammevilkår. Markedet består av svært mange tilbydere på disse områdene og prisene er presset. Bedriften har valgt å avvikle de områdene hvor det ikke er lønnsom drift. Innen de områdene hvor det er lønnsom drift vil selvsagt bedriften fortsatt satse. Dette gjelder spesielt innen området VA. Her kreves det mer spesialkompetanse, totalkompetanse og erfaring som ikke er så lett å skaffe seg for enkeltmannsforetak. Renholdsavdelingen ble overført til Drammen Drift Service AS pr. 01 oktober Det utføres ikke lenger renhold i regi av Drammen Drift KF. Et eventuelt overskudd i Drammen Drift Service AS forutsettes det første året å styrke egenkapitalen i Drammen Drift Service AS. Senere kan det bli aktuelt å ta ut utbytte. Omstilling Bedriften ble i sin tid opprettet for å synliggjøre kostnadene ved de enkelte tjenestene. Etter hvert har formålet dreid seg over til å drive forretningsmessig, samt å drive omstilling. Disse to ulike målene skaper store utfordring for bedriften, spesielt med hensyn til at næringslivets "verktøykasse"(permittering og oppsigelse) ikke er tilgjengelig for kommunale virksomheter. Når bedriften avvikler virksomhetsområder vil det naturlig oppstå overtallighet. Det er viktig at overtalligheten i bedriften synliggjøres og at det arbeides internt med omstilling, derfor har bedriften opprettet en egen omstillingsenhet som skal arbeide med dette området. En reduksjon av antall ansatte vil også kunne medføre en overkapasitet på administrative funksjoner. Bedriften jobber aktivt for å kunne benytte denne kapasiteten inn mot Drammen Drift Service AS og Drammen Konkurranse KF. Avkastning side 3

87 Økonomiplan Vedlegg 5 Innenfor Bygg og Anlegg forventer vi en avkastning på ca. 11 % av egenkapitalen dvs et overskudd på ca. kr. 0,9 mill. Kostnader forbundet med overtallighet og arbeidet med omstilling forventes imidlertid utgjøre ca. kr. 2,5 mill. Dette vil medføre at bedriften totalt sett kan forvente et underskudd på ca. kr. 1,6 mill, dvs ingen avkastning. Fremtidig utvikling Drammen Drift forventer at Bygg og Anleggmarkedet vil fortsette å være i oppsving i hele planperioden Bedriften vil bruke tid på å bygge opp en solid og robust anleggsavdeling. Det forutsettes at arbeidet med omstilling vil fortsette i 2007, men at omsetningsøkningen vil medføre et nullresultat dette året. De neste 2 årene forventes at bedriften vil begynne å generere overskudd i takt med omsetningsøkningen. Det forventes en resultatgrad på 1,5% i 2008 og 3% i Budsjett for planperioden Inntekter Kostnader (Alle tall i 1000) Organisasjon Ved inngangen til år 2006 vil bedriften ha ca. 90 ansatte. Ved inngangen til 2005 hadde bedriften ca. 192 ansatte. Bedriften var tidligere organisert avdelingsvis basert på virksomhetsområder. Med bakgrunn i ny strategi og markedsendringer ønskes en annen organisering som på en bedre og mer effektiv måte fremmer samarbeid på tvers i organisasjonen. Bedriften vil inneha følgende funksjoner. Fellesfunksjoner: Bygg/ Anlegg: Prosjektledere: Omstillingsenhet: Personalpolitikk Økonomi, personal, KS og HMS funsjonene vil være støtte internt, men også representere en inntekstkilde fra andre "datterselskap" Anleggs-, og driftstjenester innen Vei, VA og Bygg Prosjektlederkompetanse for Bygg/anlegg Omstilling av overtallige i bedriften i samarbeid med Dr. komm. og A-etat For å tilpasse oss samfunnsstrukturelle endringer og politiske beslutninger må bedriften side 4

88 Økonomiplan Vedlegg 5 rette inn kursen etter konkurransedyktige satsingsområder og styre de menneskelige ressurser på en mest mulig kvalitativ og effektiv måte. Ansatte vil fremover bli berørt av denne situasjonen på flere måter: økt krav til kompetanse og fleksibilitet organisasjonsendringer nedlegging av fagområder/avdelinger definisjon av overtallige På bakgrunn av dette vil personaltjenesten intensivere sitt arbeid innen: Informasjon Ledelse Omstilling Personal skal påse at informasjon gis regelmessig og til riktig tid. Lovverk, prosedyrer, avtaler skal være kjent og følges i sin helhet. Personal skal være samarbeidspartner og rådgiver for ledere med fokus på videreutvikling av god og effektiv personalbehandling og medvirke til å sikre rett person på rett plass. Fagorganisasjonene er og skal være viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet Omstillingsavdeling Ny giv Det skal opprettes en egen avdeling for omstilling Ny giv. Arbeidet skal tilrettelegges og ledes av personal. Ansatte, definert som overtallige overføres til avdelingen for en tidsbestemt periode mens det jobbes aktivt med å finne alternativt arbeid. Omstillingen i seg selv gir ikke grunn til oppsigelse, men der hvor omplassering ikke viser seg å være mulig, selv etter opplæring eller andre tiltak, kan dette gi grunnlag for oppsigelse. I budsjettet er det lagt inn at bedriften vil finne arbeid i Bygg/ anleggsavdelingen til ca. 7 personer fra tidligere grøntavdelingen. Utover dette forventes det at ved inngangen til 2006 vil det være ca. 10 personer som er definert som overtallige pga av bortfall av oppgaver. Ved utgangen av 2006 forventes det at omstillingsarbeidet har resultert i annet arbeid for minst 5 personer. Bedriftens Visjon Bedriftens visjon uttrykker en målsetning om at Drammen Drift skal levere tjenester av høy kvalitet til konkurransedyktige priser. Vi skal være ledende innen våre felter i nedre Buskerud. Vi skal være profesjonelle og etterettlige slik at kundene velger oss fordi de stoler på at vi kan levere det de ønsker til riktig tid. Drammen Drift skal være et sted hvor de ansatte har høy kompetanse og god serviceinnstilling. Våre ansatte skal være ettertraktet i arbeidsmarkedet, men skal velge å jobbe i Drammen Drift fordi vi er en attraktiv bedrift, med rom for personlig utvikling. Alle skal være stolte av å jobbe i Drammen Drift. Bedriftens virksomhetsidé Drammen Drift skal være en entreprenørbedrift som leverer tjenester innen bygg- og anleggsvirksomhet, samt driftstjenester knyttet til dette. Bedriftens hovedmål og delmål Hovedmål side 5

89 Økonomiplan Vedlegg 5 1. Være bedriftsøkonomisk lønnsom 2. Ha meningsfylte oppgaver for alle ansatte. 3. Ha fornøyde kunder Delmål Bedre Planlegging/ oppfølging: Bedriften vil fortsatt arbeide med å styrke planleggingen i bedriften. Lønnsomheten i prosjektene er avhengig av god planlegging. Vi skal også styrke kompetansen på etterkalkulasjoner og generell oppfølging av prosjektene underveis. Ansvarliggjøring i alle ledd For å holde administrasjonskostnadene på et minimum er det viktig å involvere de ansatte allerede fra planleggingsstadiet og gjennom hver enkelt del av prosjektet og oppgaven. Vi tror at når den enkelte får være bidragsyter i en planprosess vil han/hun automatisk få et større eierskap og ansvarsfølelse i forhold til å gjennomføre oppgavene, samt være motivert til å nå målsetningen om lønnsomhet i prosjektet. Innpass i andre kommuner Kommunene samt staten er de store oppdragsgiverne både internt og eksternt. Anskaffelsesregelverket legger begrensninger på muligheten for å få direkte tildeling av oppdrag over kr ,-. Vi ønsker å få til et mer utstrakt arbeid på tvers av kommunegrensene, men en del juridiske retningslinjer i forhold til hva man kan, og ikke kan, i forhold til samarbeid uten konkurranseutsetting må gjennomgås for å få til dette. I tillegg er det ønskelig med støtte fra eier for å få større innpass i nabokommunene. Fokus på faste kostnader Med bakgrunn i den omstilling som kommer i 2006, vil det bli satt sterkt fokus på de faste kostnadene og muligheten for å få redusert disse. Bedriften ser både på en bemanningstilpassning samt muligheten for inntektsgivende oppdrag innenfor administrasjonen. Arbeid for Drammen Drift Service AS og Drammen Konkurranse KF bidrar til Drammen Drift KF's inntjening Kvalitetsmål og HMS Bedriften har kommet langt innenfor kvalitet og HMS. Vi fortsetter arbeidet med å kvalitetssikre viktige områder. Vi har som mål å levere gode tjenester på en sikker måte. HMS-mål: Bedriften utarbeider hvert år HMS-mål og HMS tiltaksplan. Disse behandles i bedriftens arbeidsmiljøgrupper og arbeidsmiljøutvalg og er tilgjengelig for alle som ønsker å se dem. Bedriften skal skape engasjement i HMS-aktiviteter blant alle ansatte, oppdragsgivere, våre leverandører og underentreprenører. Vi skal unngå fraværskader, begrense skadeomfanget og eliminere risikoen for ulykker og helseskader gjennom målrettet og systematisk HMS arbeid Kvalitetsmål Bedriftens målsetning er å levere jobber med riktig kvalitet etter avtalt standard, til riktig tid. Alle må vite hva som skal gjøres og dette sikres gjennom handlingsplaner. side 6

90 Økonomiplan Vedlegg 5 Mål: Enhver medarbeider er ansvarlig for kvalitet på eget arbeid. Kvalitet på våre tjenester skal prege hele organisasjonen. Alle medarbeidere skal kjenne sin rolle og sitt ansvar. Miljømål Bedriftens mål er å følge forurensningsloven og relevante miljø- og helseforskrifter. I tillegg skal bedriften bidra til at kommunens miljømål som trendsetter og pådriver i lokalsamfunnet oppfylles bla ved å forholde oss til EURO krav ved nyinnkjøp av maskiner, redusere kjemikaliebruk og finne mer miljøvennlige erstatningsstoffer ved vår virksomhet. Økonomi Bygg/ anlegg Omstilling Totalt Tekst Bud 06 Bud 06 Bud 06 Inntekter Totale inntekter Kostnader Varekjøp Underentreprenører Personalkostnader Andre tilvirkn. salgs og adm kost Avskrivning på maskiner Finansposter Ekstraordinære inntekter Sum totale kostnader Resultat Forutsetninger: Lønnsøkning tilsvarende 3 % i 2006 Pensjonspremie på 12, 5 % Økende marked innen Bygg/ Anlegg. Omstillingsenheten formidler arbeid til 5 personer i løpet av 2006 Videreføring av bedriften som Kommunalt Foretak Det forutsettes at det ikke tas ut eieruttak av virksomheten i 2006 Investeringer for 2006 Type utstyr Prisnivå 2 stk Servicebiler Transporthenger Roterende laser Lekkasjeavlyttningsutstyr Evt ny maskin (til større anlegg) Utskifting PC'er Program + utstyr for scanning av fakturaer Totale investeringer side 7

91 Økonomiplan Vedlegg 5 Omsetning Bedriften har som mål å omsette for ca 73 mill i Ses bedriften under ett er dette en reduksjon både i forhold til regnskap og budsjett for Som nevnt tidligere er konkurransesituasjonen skjerpet på flere av våre driftstjenester. Disse vil etterhvert fases ut. I bygg og anleggsmarkedet er det oppsving og det er planlagt en betydelig omsetningsøkning innen dette området, anslagsvis 10 mill sammenlignet med omsetningen i Bygg og anleggsavdelingen vil i størst mulig grad benytte nøkkelpersoner fra egen virksomhet, mens underentreprenører benyttes der hvor det er lønnsomt. Omsetningen er budsjettert som følger (alle tall i 1000) Fordeling av inntekter Totalt Tekst Budsjett % Teknisk sektor VA % Teknisk sektor VEI % Byprosjekter % Undervisningssektoren % Helse og sosialsektoren % Parkvesenet % Drammen Eiendom- KF % Eksterne kommunale kunder % Eksterne private kunder % Salgsinntekter % Kostnader De totale kostnadene forbundet med selve driften er budsjettert til kr. 72,3 mill, dette ville gitt et overskudd på kr. 0,9 mill. Omstillingskostnadene er imidlertid budsjettert til å utgjøre ca. kr. 2,5 mill og vil totalt sett for bedriften medføre et underskudd på ca. kr. 1,6 mill. Kostnadene (eks. omstillingskostn.) fordeler seg som følger ( alle tall i 1000) Varekjøp ,6 % Underentreprenører ,0 % Personalkostnader ,1 % Andre tilvirkn. salgs og adm kost ,5 % Avskrivning på maskiner ,8 % Finanskostander ,1 % Ekstraordinære inntekter 0 0,0 % Sum totale kostnader % Varekjøp/underentreprenører Varekjøp utgjør ca. 16 % av de totale kostnadene og gjelder i all hovedsak varer som skal viderefaktureres eller varer som inngår som en del av en fastpris. Underentreprenører utgjør 19 % av de totale kostnadene og er et resultat av forventet omsetningsøkning innen bygg og anlegg. Bruk av underentreprenører gjøres for å ta topper i hektiske perioder, øke omsetningen og utføre arbeid innen fagområder hvor vi selv ikke har kompetanse. Personalkostnader Personalkostnadene utgjør ca. 48 % av de totale kostnadene. Tidligere utgjorde lønnskostnadene ca. 60%. Dette skyldes at den personintensive del av bedriften (renhold) er side 8

92 Økonomiplan Vedlegg 5 overdratt til eget selskap. Lønnskostnadene er lagt inn med en 3 % lønnsvekst og 12,5% pensjonskostnad. Andre tilvirknings, salgs og administrasjonskostnader Denne posten utgjør 11,5 % av de totale kostnadene og kan splittes opp på følgende hovedposter: Husrelaterte kostnader: Bil drift/vedlikehold: Avskrivninger: Generelle driftskostn: kr 2,2 mill kr 3,4 mill kr 4,2 mill kr 2,7 mill De husrelaterte kostnadene er budsjettert ut fra ny leiekontrakt. Felleskostnadene kan være beheftet med noe usikkerhet da erfaringstall ikke foreligger. Bilvedlikeholdet inkluderer både drivstoff, forsikringer og eksterne reparasjoner. Avskrivningene er beregnet utifra nåværende og planlagte maskinpark. Rentekostnader/lån Forventede investeringer for 2006 er ca. kr. 2,6 mill. I denne rammen er det tatt høyde for at omorganiseringene kan medføre fremtidige forpliktelser for bedriften. Det forutsettes at det bevilges en låneramme tilsvarende investeringsrammen på kr 2,6 mill. Dersom bedriften kan unngå å benytte lånerammen fullt ut, vil den det. Forventet rentenivå er ca 2,0 % etter kommunalbankens gjennomsnittsrente, dette vil medføre totale rentekostnader på ca kr ,- dersom vi antar et låneopptak ca. midt i året. Resultat Bedriften har innenfor bygg og anlegg budsjettert med et overskudd på ca. kr. 0,9 mill, dette utgjør en resultatgrad på ca 1,2% (resultat i forhold til inntekter) og en egenkapitalavkastning på ca 11 %. Ser vi imidlertid på hele virksomheten inkludert omstillingsenheten, vil resultatet og egenkapitalavkastningen være negativ. side 9

93 Økonomiplan Vedlegg 6 Vedlegg 6 Drammen konkurranse KF budsjettforslag 2006

94 Økonomiplan Vedlegg 6 Drammen Konkurranse KF Årsplan og Budsjett år 2006 Drammen 25. oktober 2005

95 Økonomiplan Vedlegg 6 Innholdsfortegnelse 1. Drammen Konkurranse KF Driftsfase Organisering Økonomi Forutsetninger: Inntekter Kostnader Sammenstilling av hovedposter i budsjett for side 2

96 Økonomiplan Vedlegg 6 Drammen Konkurranse KF Bakgrunn for opprettelsen av Drammen Konkurranse KF er bystyrevedtak fra , hvor det ble vedtatt å konkurranseutsette virksomheter i Drammen kommune. Drammen Konkurranse KF ble opprettet Formålet med virksomheten er å levere egentilbud og drifte enheter innen konkurranseutsatte områder i Drammen Kommune Fremtidig organisering, effektivisering samt høy brukerfokus vil være sentrale elementer i utviklingen. Den ble driften av Fjell Bo- og Servicesenter overført til Drammen Konkurranse KF, som en følge av at virksomheten var blitt valgt ut til å bli konkurranseutsatt Dette medfører at Drammen Konkurranse KF har overtatt totalansvaret for virksomheten. I totalansvaret ligger så vel drifting som utvikling, samt det å levere tilbud på tjenestene. Det anses nødvendig med omfattende prosesser for å forberede Fjell Bo- og Servicesenter for nye rammebetingelser. Driftsfase Drammen Konkurranse KF legger vekt på 4 hovedområder fram mot nye rammebetingelser: 1. Utvikling av driften av Fjell bo-og servicesenter o Fokus på struktur og styring. 2. Økonomi o Økonomistyring og kontroll o Oppfølging av regnskap/ budsjett 3. Interne prosesser o Lederutvikling o Organisering o Målinger 4. Samarbeid, informasjon og kompetanseutvikling o Brukere, pårørende, ev. andre o Ansatte Kryssende interesser og problemstillinger vil være en utfordring. Arbeidet vil bli konsentrert om å finne en felles plattform for økt konkurransekraft. Det forutsettes en prosess hvor Drammen Konkurranse KF utvikles til å fylle utførerrollen for driften av bo- og servicesenteret. Organisering Siden oppdraget med tilpasning til konkurranse av Fjell bo- og servicesenter er av kortvarig karakter dvs. fram til , forutsettes det at administrative og ledelsesmessige tjenester kjøpes fra Drammen Drift KF. Drammen Konkurranse KF vil ikke over tid operere med for høye faste kostnader. Fremtidig struktur vil avhenge av hvilke enheter som skal konkurranseutsettes, og fremtidig bemanning tilpasses dette når slike beslutninger foreligger. Disse mer langsiktige forhold reflekteres ikke i budsjett for side 3

97 Økonomiplan Vedlegg 6 Økonomi Forutsetninger: Budsjettet er utarbeidet på grunnlag av data innhentet fra budsjettprosessen i Drammen kommune. Budsjett for 2006 er basert på at DKKF fortsetter driften ut året. Det er imidlertid en åpen situasjon i forhold til hvem som drifter institusjonen etter Budsjettet vil i så fall måtte justeres når resultatet av anbudskonkurransen er kjent. Lønnsøkning; 3 % i snitteffekt. Pensjonspremie på 13 % Inntekter Vi forutsetter at DKKF får inntekter ved å fakturere Drammen kommune i henhold til avtale. Tilskudd og overføringer går i sin helhet til bestiller. Kostnader DKKF skal drifte og videreutvikle Fjell bo - og servicesenter. Høy og nødvendig fokus på Økt effektivisering, kvalitet og konkurranseevne medfører initialkostnader. Budsjettet reflekterer dette Budsjettet er brutto kostnadsbudsjett Sammenstilling av hovedposter i budsjett for 2006 Sum Lønn og sosiale kostnader Husrelaterte kostnader Innkjøpte varer og tjenester Lege/ fysioterapi og støttefunksjoner Andre tjenester Sum kostnader side 4

98 Økonomiplan Vedlegg 7 Vedlegg 7 Drammen Kirkelige Fellesråd - innspill

99 Økonomiplan Vedlegg 7. DEN NORSKE KIRKE Kirken i Drammen Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune økonomitjenesten Økonomisjef Roar Paulsen Engene DRAMMEN Drammen, 10. oktober 2005 Journalnr.:556 / 2005 Arkivsaksnr.: 05/254 Arkivkode.: Innspill økonomiplan Drammen Kirkelige Fellesråd behandlet under sak 17/05 og sak 24/05 innspill til økonomiplan for kirken i Drammen. Fellesrådet ber om at nedenstående innspill blir tatt med i rammetilskuddet fra Drammen kommune for økonomiplanen Driftsbudsjett: Øke tilskudd til kateketstillingen i Skoger/Konnerud til 100% stilling. Bevilget 50 % stilling i 2005 forutsatt øket til 100 % fra 2006 kr ,- Nytt innspill: Øke tilskudd til barn og ungdomsarbeide i menighetene Ønskes 2 årsverk for å koordinere og igangsette mer barn og ungdomsarbeide i bydelene. Utfordringene er store blant barn og unge i bydelen. Kirken ønsker å være en mer offensiv bidragyter til godt miljø der barn og unge bor: 2. årsverk kr ,- Investeringsbudsjett: Videreføring av bevilget beløp for rehabilitering av kirker i henhold utarbeidet tilstandsrapport Videreføres i perioden med kr ,- Utvidelse av kirkegårder oppstart i 2006 kr ,- Nytt kororgel i Bragernes kirke i 2006 (delfinansiering) kr ,- Nytt innspill: Orgel Konnerud nye kirke ønsket satt inn i økonomiplan for 2009 Beregnet totalkostnad kr Menigheten samler selv inn kr ,- (delfinaniseres) År med kr Når den nye arbeidskirken på Konnerud ble tatt i bruk høsten 1996 så man seg ikke i økonomisk stand til å kjøpe et nytt orgel til kirken. Et gammelt orgel ble kjøpt inn som ikke fungerer i kirken verken musikalsk eller interiørmessig. Orglet trenger store reparasjoner noe som ikke er økonomisk forsvarlig på et slikt instrument som er så dårlig egnet til denne kirke. Med vennlig hilsen Per Ottar Johansen Drammen Kirkelige Fellesråd, Bragernes Torg 6, 3017 DRAMMEN Tlf.: Telefax: Organisasjonsnr:

100 Økonomiplan Vedlegg 8 Vedlegg 8 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2006

101 Økonomiplan Vedlegg 8 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IKS Drammen kommune Rådmannen v/ Roar Paulsen Dato 14. oktober 2005 Referanse 207/05 awh Deres dato Deres referanse KONTROLLUTVALGETS BUDSJETTFORSLAG FOR 2006 Etter forskriften for kontrollutvalg 18 skal kontrollutvalget utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme skal følge formannskapets innstilling til bystyret. Kontrollutvalget i Drammen behandlet budsjettet for 2006 i sak 49/05 og vedtok en budsjettramme for kontroll- og tilsyn på kroner Møtebok for sak 49/05 følger som vedlegg. For ordens skyld vil vi understreke at selv om saken opprinnelig var unntatt offentlighet, p.g.a. brevet fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, er møteboken er likevel offentlig. Det er to forhold vi ber rådmannen om å være oppmerksom på i forbindelse med budsjettet - revisjonshonorar vedrørende kommunale foretak er inkludert i kontrollutvalgets forslag - når det gjelder beregnet godtgjørelse for kontrollutvalget er vi usikre på om dette er inkludert den faste godtgjørelsen til kontrollutvalgets leder. Beregningen er basert på regnskapsrapport pr august, men om lederens godtgjørelse er tatt med kommer ikke helt klart frem av oversikten. Dersom den ikke er det, ber vi om at budsjettrammen justeres. Med vennlig hilsen Anne Wiese Holm kontrollutvalgssekretariatet Vedlegg: Møtebok kontrollutvalgssak 49/05

102 Økonomiplan Vedlegg 8 DRAMMEN KOMMUNE Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 49/05 Møtedato: 21.september Saksbehandler: Anne Wiese Holm Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS BUDSJETTFORSLAG 2006 FOR TILSYN OG KONTROLL Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget foreslår at det samlet for 2006 bevilges til sammen kr til tilsyn og kontroll i Drammen kommune. Beløpet fordeler seg slik: Kontrollutvalget kr Revisjon og beslektede tjenester kr Kontrollutvalgssekretariatet kr Samlet budsjett kr Saksutredning: Etter kontrollutvalgsforskriftens 18 er det kontrollutvalget som skal utarbeide forslag til budsjett for tilsyn og kontroll i kommunen. I samsvar med dette legger vi derfor frem et forslag til budsjett i hovedsak basert på budsjett for Kontrollutvalget Det er budsjettert med kr til kontrollutvalget for I dette er inkludert godtgjørelser, kompetanseutvikling, møteutgifter m.v. samt beløp til kontrollutvalgets disposisjon. Det ble ikke budsjettert spesielt til drift av sekretariat i Vi mener at sekretariatet bør skilles som egen budsjettpost, dette må imidlertid avklares med rådmannen. Som budsjett for kontrollutvalget forslår vi: Godtgjørelser, inkl. avgifter kr kr Andre driftsutgifter, kr kr Til kontrollutvalgets disposisjon kr kr Sum kontrollutvalget kr kr