Fosnes fellesfunksjoner

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus, Dun Dato: Tidspunkt: 19:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Bjørg Tingstad ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 69/12 PS 70/12 PS 71/12 PS 72/12 PS 73/12 PS 74/12 PS 75/12 PS 76/12 Innhold Grunnerverv - Anskaffelse av tomt til fremtidig utbygging - Svømmehall og eventuelt flerbrukshall i Fosnes Svømmebasseng og evt flerbrukshall på Jøa Sluttfinansiering Seierstad gjestehavn. Søknad om kommunalt tilskudd Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven Søknad om støtte til grunnundersøkelse i Skjærvika Tobakksfri kommune Egenbetaling for diverse pleie-, omsorg og helsetjenester 2013 PS 77/12 Plan for selskapskontroll PS 78/12 PS 79/12 RS 54/12 RS 55/12 RS 56/12 RS 57/12 RS 58/12 RS 59/12 RS 60/12 RS 61/12 Eierskapskontroll av Midtre-Namdal Rehabilitering IKS Referatsaker: Status i brusaken Prosjekt flerbrukshall Salsnes gjestehavn Orientering fra MN samkommune "Få Fosnes fin 2012" - sluttrapport Aksjon mot forsøpling i Nord-Trøndelag Eldretilsynet 2012: Avlastning. Stikkprøvetilsyn med saksbehandlingen i Fosnes kommune Underskrevet forlenget avtale med Krisesenteret i Nord- Trøndelag RS 62/12 Møtereferat fra fellesrådsmøte RS 63/12 Årsmelding fra Marin Konsulent i Nord-Trøndelag RS 64/12 Protokoll representantskapsmøte Namdal Rehabilitering IKS Lukket

3 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg Grunnerverv - Anskaffelse av tomt til fremtidig utbygging - Svømmehall og eventuelt flerbrukshall i Fosnes Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 58/ Fosnes kommunestyre 69/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune anskaffer tomt som beskrevet i vedlegg 1 «Tomtekart 1» datert Tomten blir 9500m² og skal sikre kommunen arealer til utbygging av svømmehall og eventuelt flerbrukshall samt arealer til infrastruktur. Museumstomta kjøpes ut av festekontrakten etter tomtefesteloven med 30ggr indeksregulert festeavgift i tråd med KST vedtak 79/11 «Retningslinjer for kommunens erverv av fast eiendom» Samlet kostnadsramme for anskaffelse av ny tomt og utløsning av museumstomta settes til kr ,- og innarbeides i budsjett for Tiltaket finansieres ved bruk av ubenyttede lånemidler. Det delegeres til Rådmannen å gjennomføre anskaffelsen. Det er en forutsetning for vedtaket at delingssøknaden innvilges. Dette avhenger igjen av innvilgning av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og jordlovsbehandling. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune anskaffer tomt som beskrevet i vedlegg 1 «Tomtekart 1» datert Tomten blir 9500m² og skal sikre kommunen arealer til utbygging av svømmehall og eventuelt flerbrukshall samt arealer til infrastruktur. Museumstomta kjøpes ut av festekontrakten etter tomtefesteloven med 30ggr indeksregulert festeavgift i tråd med KST vedtak 79/11 «Retningslinjer for kommunens erverv av fast eiendom» Samlet kostnadsramme for anskaffelse av ny tomt og utløsning av museumstomta settes til kr ,- og innarbeides i budsjett for Tiltaket finansieres ved bruk av ubenyttede lånemidler. Det delegeres til Rådmannen å gjennomføre anskaffelsen.

4 Det er en forutsetning for vedtaket at delingssøknaden innvilges. Dette avhenger igjen av innvilgning av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og jordlovsbehandling.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Kostnadsoverslag U Nytt utkast - Halltomta Tore Johann Sandvik S Grunnerverv - Anskaffelse av tomt til fremtidig utbygging - Svømmehall og eventuelt flerbrukshall i Fosnes Vedlegg 1 Tomtekart 1 2 Kostnader Saksopplysninger For at Fosnes kommune skal kunne søke om tippemidler til en utbygging av svømmehall og eventuelt flerbrukshall må det framlegges tinglyst rett til grunn. Rådmannen anbefaler at tomt til formålet anskaffes. Tomt til formålet foreslås løst som vist i vedlegg 1 «Tomtekart 1» datert : Dette er i tråd med den utvidede referansegruppas anbefaling til plassering av en ny svømmehall og flerbrukshall. Siden noe av arealet på eksisterende museumstomt, i hovedsak parkeringsplassen, blir beslaglagt av det foreslåtte prosjektet vil det være naturlig samtidig å løse ut museumstomta. Museumstomta er Gnr 46 Bnr 14 og er en festet grunneiendom der Tore Johann Sandvik er hjemmelshaver og Fosnes kommune er fester. Det nye tomtearealet inngår i Gnr 46 bnr 1 «Stene» der hjemmelshaver er Tore Johann Sandvik. Planstatus for museumstomta er «Andre byggeområder» mens arealet for den nye tomta er LNF. Det er nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for området men for å få gjennomført fradelingen av tomten for å kunne sende en tippemiddelsøknad inne fristen anbefales at dispensasjon gis. Vederlag: Museumstomta festes i dag med en årlig festeavgift på kr 4806,- Denne ble sist indeksregulert i Etter tomtefesteloven kan en festetomt, hvis dette ikke blir veldig langt unna reel markedsverdi, løses ut med 30ggr indeksregulert festeavgift. En konsumprisindeksregulering fra til utgjør ifølge SSB 11,5%. 4806*0,115=5358,69. Denne summen multipliseres med 30 og blir da kr ,70. Se skjema Vedlegg 2. Som oppgjør for nytt areal foreslås å bruke prisen for museumstomta per kvadratmeter som grunnpris for hele arealet. Museumstomta er 5499,1m² så pris per m² blir da ,70/5499,1=29,23[kr/m²] Dette grunnbeløpet per kvadratmeter multipliseres med 9500m² og vi får kr ,02 Pris for dyrket mark settes til 40,- kr/m². Pris for utmark blir da 31,54 kr/m² Totalsummen for grunnervervet blir ca kr inklusive en anslått kostnad til oppmåling og fradeling. Se vedlegg 2.

6 Vurdering Det er Rådmannens vurdering at det aktuelle arealet er viktig for Fosnes kommune uavhengig av om det blir vedtak om bygging av ny flerbrukshall. Dette er stødig fjellgrunn som ligger like inntil skole, museum, samfunnshus og idrettsanlegg og den eneste utvidelsesmuligheten for skoleområdet uten at det medfører større beslag på dyrket mark og dårlige grunnforhold. En utløsning av festetomten for museet etter tomtefesteloven samt å bruke den kvadratmeterpris man her kommer frem til som grunnbeløp for erverv av det nye arealet synes som en god løsning for grunneier. Pris for arealene blir etter denne modellen bra i tråd med liknende kjøp av arealer utført i MNS i Det er lite salg av slike områder i kommunen så en gjennomsnittlig pris for slike arealer i Fosnes er vanskelig å stipulere. Grunneiers heftelser ved bruk av felles adkomstvei til jordbruksarealer, samt omlegging av krysset på Stene, blir bemerket og vil kunne medføre betingelser ved fradelingen. Under en befaring med Statens Vegvesen ble det anbefalt en løsning der dagens avkjørsel til museet flyttes ca. 40 meter sørover. Eksisterende adkomstvei vil da kunne nyttes som gangveg og adkomstvei for boligen på denne siden av FV482. Dette medfører at man må legge beslag på en del dyrket mark i området sør for dagens avkjørsel til museet. Se kart:

7 Arealdisponering / utkast til reguleringsplankart: Fradeling og overdragelse: Museumstomta 46/14 er i dag et festet bruksnummer. Denne kan skjøtes over uten noen ny oppmålingsforretning. Det nye arealet må deles fra 46/1 og holdes oppmålingsforretning over før den kan skjøtes over til Fosnes kommune. Søknad om fradeling og rekvirering av oppmålingsforretning må gjøres av grunneier eller etter grunneiers fullmakt.

8

9

10 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe:2012/ Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Svømmebasseng og evt flerbrukshall på Jøa - videreføring av prosjektering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 57/ Fosnes kommunestyre 70/ Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar å videreføre forprosjektet med mål om å bygge ny svømmehall med opplæringsbasseng på 8,5m x 12,5m og flerbrukshall med aktivitetsflate på 20m x 30m. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er en forutsetning for å få spillemidler til prosjektet. Denne sendes departementet for godkjenning i desember 2012, med bakgrunn i vedtatt økonomiplan. Målet er å få inn spillemiddelsøknad innen fristen , og politisk realitetsbehandling av prosjektet tidlig i Ut fra tall fra prosjektgruppa settes ei øvre ramme for investeringen på kr 63 millioner ink. mva. Prosjektet innarbeides i budsjett og økonomiplan for Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre vedtar å videreføre forprosjektet med mål om å bygge ny svømmehall med opplæringsbasseng på 8,5m x 12,5m og flerbrukshall med aktivitetsflate på 20m x 30m. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er en forutsetning for å få spillemidler til prosjektet. Denne sendes departementet for godkjenning i desember 2012, med bakgrunn i vedtatt økonomiplan. Målet er å få inn spillemiddelsøknad innen fristen , og politisk realitetsbehandling av prosjektet tidlig i Ut fra tall fra prosjektgruppa settes ei øvre ramme for investeringen på kr 63 millioner ink. mva. Prosjektet innarbeides i budsjett og økonomiplan for

11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Fortsettelse av arbeidet - fra sak Knut Skreddernes 09/810 I Uttalelse til ny idrettshall på Jøa, Ola Kvaale Fosnes kommune U SV: Uttalelse til ny idrettshall på 'Ola Kvaale' Jøa, Fosnes kommune I Flerbrukshall på Jøa - planer Paul Elvebø U Møtereferat - prosjektgruppe ny Bjørg Tingstad svømmehall / idrettshall U Planer om ny flerbrukshall på Jøa - Jøa skytterlag m.fl. eventuelle arealer til innendørs skytterbane S Svømmebasseng og evt flerbrukshall på Jøa - videreføring av prosjektering. X Avjørsel til Svømmebasseng og evt flerbrukshall på Jøa Vedlegg 1 Kostnadskalkyle Saksopplysninger Økonomiplan I kommunestyresak 74/ ble det gjort følgende vedtak: Flerbrukshall Skisseprosjekt av flerbrukshall på Jøa er utarbeidet som planlagt i Dette er en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelse om hallbygging / bygging av nytt svømmebasseng. Forhåndsgodkjenning av prosjekt flerbrukshall er en forutsetning for å få spillemidler til prosjektet, og denne sendes departementet for godkjenning i desember 2010, med bakgrunn i vedtatt økonomiplan. Målet er å få inn spillemiddelsøknad innen fristen , og forprosjekt og realitetsbehandling politisk av prosjektet tidlig i Svømmebassenget på Jøa ble stengt høsten 2010 på grunn av teknisk tilstand, og vil ikke tas i bruk før det er tatt stilling til bygging av flerbrukshall / bygging av ny svømmehall / restaurering av eksisterende anlegg. Med bakgrunn i foreløpige tall fra skisseprosjektet, foreslås en bevilgning til utbygging med kr 52 mill som finansieres med lån, rentefrie lån og spillemidler totalt for 2011 med kr (forprosjekt / prosjektering), for 2012 kr ,- og for 2013 kr ,-. Denne finansieringen forutsetter en kommunal egenandel på kr Finansieringsbehov 2011 kr ,- Refusjon mva kr ,- Bruk av lån kr ,- Finansieringsbehov 2012 kr Refusjon mva kr

13 Tippemidler/andre tilskudd kr Bruk av lån kr Finansieringsbehov 2013 kr Refusjon mva kr Tippemidler/andre tilskudd kr Bruk av lån kr Gruppens mandat(vedtatt i KST 52/11, 30/6-2011) Prosjektet skal, med utgangspunkt i prosjektgruppas anbefaling som hovedalternativ, avklare og begrunne: - Funksjoner og romfordeling i svømmehallen og flerbrukshallen. - Samlet kostnad, spesifisert på funksjonsnivå, herunder vurdere supplerende grunnundersøkelse for sikrerer vurdering av tiltak i grunnen. - Mulige kostnadesbesparende/innteksøkende tiltak. - Konklusjon vedrørende plassering av flerbrukshallen. Gruppen har bestått av: Torgeir Strøm (Jøa idrettslag), Ola Ugseth (Elvalandet idrettslag), Anlaug Skjærvik (Jøa skole), Bjørg Tingstad (ordfører), Brynjar Geving (barn og unges interesser), Ingrid Mausner (råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne), Mary Sandvik (eldrerådet), Birger Bakke (vaktmester /drift) og Jan Arne Løvås (plan- og utviklingsavdelingen i kommunen). Gruppa stiller seg bak utarbeidet forslag til flerbrukshall, som grunnlag for søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og spillemidler. Forslaget sendes uten innarbeidet skytterbane på grunn av stramme tidsfrister, og dette tas inn som tillegg i ettertid hvis aktuelt.

14 FUNKSJONER OG ROMFORDELING Basert på skisseprosjektets anbefaling om å gå for en løsning med opplæringsbasseng på 8,5 x 12,5 meter og en hallflate på 20 x 25 meter har forprosjektgruppa kommet frem til følgende løsning:

15

16 Begrunnelser for valg av løsninger: Valg av svømmebassengets størrelse og størrelse på hallflate er i hovedsak basert på brukerundersøkelsen gjennomført i forbindelse med skisseprosjektet. Under følger en oppsummering av undersøkelsen: 3 Involvering av befolkningen Brukerundersøkelse I juni 2009 ble det foretatt en brukerundersøkelse blant alle lag og foreninger som Fosnes kommune har oversikt over, samt skole og kulturskole, for å kartlegge behov og ønsker i forbindelse med en eventuell utbygging av flerbrukshall. Det kom inn 8 svar på undersøkelsen som kan oppsummeres slik: Idrett: Spilleflate på 20 x 40m for å kunne arrangere offisielle håndballkamper, basket og 5-er fotball. Til friidrettsformål ønskes en løpebane på 3-5 meter ved siden av spilleflaten hvor det kan brukes piggsko. Hallen bør kunne deles slik at flere aktiviteter kan kjøres parallelt. Funksjonell gymsal for skolen med tilstrekkelig lagerrom for materiell. Kultur: Sal og scene bedre tilrettelagt og tilpasset konsertformål med større kapasitet enn dagens samfunnshus. Permanent, men fleksibelt lyd- og lysutstyr og tilstrekkelig lagerrom for dette. Gode lydforhold, god sceneløsning og tribuneforhold. Trekkspilltribuner og scene på gulv lik Norveg er ønskelig, da dette gjør bruken av salen meget fleksibel. Salen må kunne brukes til offentlige og private festarrangement / dansearrangement med mulighet for salg, servering og bespisning. Dette medfører at man må ha et kjøkken dimensjonert for slike arrangementer. Gode garderobeforhold for publikum og aktører. Øvingsrom og materiallager / arkivrom for korps og kor. Dagens sceneløsning er for liten slik at større oppsetninger ofte går utover publikumsplassen. Scene- og garderobeforhold som tilfredsstiller Riksteaterets krav. Skytebane: 20m lang med plass til 6 til 8 baner (8-10m bredde) I tillegg kommer omkledningsrom og oppholdsrom samt arrangørkontor. Generelt: Generelt positive tilbakemeldinger på planer for en flerbrukshall. Universell utforming er viktig! En vurdering av disse ønskene, satt opp mot de tilskuddsordninger som er aktuelle for hvert enkelt område av hallen, ble også gjort i skisseprosjektet. Det ble samtidig gjort en vurdering av kostnader opp mot kommunens samlede behov. Disse gjennomgås ikke her men er å finne i rapporten fra skisseprosjektet.

17 1 Svømmehall: Et opplæringsbasseng på 8,5 ganger 12,5 meter med rampe for adkomst for bevegelseshemmede vurderes å være behovet for Fosnes kommune. Dimensjoner for basseng og trafikkareal følger som minstekrav av en skisse fra kirke og kulturdepartmentet. Trafikkareal samt krav om ett sett garderober er i henhold til bestemmelsene for tildeling av tippemidler. 2 Hall: En hallflate på 20 ganger 30 meter vurderes å være tilstrekkelig for de aller fleste behov kartlagt i brukerundersøkelsen. Takhøyde i en slik hall må være minimum 7 meter fri høyde. Økningen fra 20*25 i forprosjektets anbefaling til 20*30 skyldes bygningstekniske årsaker som gjør at det vil være gunstig sett fra kost/nytteverdi å gjøre denne utvidelsen. Detter er også en forutsetning for at den kostnadskrevende fasttribunen kan sløyfes til fordel for mobilt amfi. Utvidelsen gjør også at proporsjonene til hallen, etter idrettslagets vurdering,gjør den betydelig bedre egnet til mange lagspill uavhengig av departementets offisielle mål for idrettsgrenene. En oppdeling av hallen i forbindelse med kulturaktiviteter vurderes også å fungere bedre ved en slik forlengelse da deler av hallen også vil måtte brukes som sceneareal. Hallarealet gir grunnlag for å søke departementet om en utvidelse av tilskuddet da det ligger mellom de to forhåndsgodkjente hallstørrelsene. Det to offisielle forhåndsgodkjente hallstørrelsene er: 16*24 som gir et tak på 4 millioner og 23*44 som gir et tak på 7 millioner (+Namdalstilleget 20%) I tillegg er det gruppas vurdering at hallen ikke trenger to sett garderober i tillegg til det ene settet garderober svømmehallen må ha. Det er gitt beskjed fra departementet om at dette kan godkjennes men at man da vil få et fratrekk på kr ,- på tilskuddet. 3 Lager / Styrkerom Lagerarealer til hall og svømmehall lokaliseres slik at arealet kan nyttes fleksibelt til begge formål. Det foreslåtte lagerarealet er 150m². Minstekravet til hallen er 70m². Arealet rommer også et minstekravtil styrkerom som er 50m². Det er et krav til hallen at den skal ha arealer til styrkerom på minimum 50m². Det skal i denne løsningen være tilstrekkelig lagerrom til den tekniske driften av svømmehall og hall i kjelleren sammen med teknisk rom for ventilasjon og svømmehallens renseanlegg. 4 Kulturhus: Scene inngår i hallflaten i østre ende av hallen. Avgrensning og forblending (sceneteppe) gjennomføres ved hjelp av heisbare bommer som føres opp mellom takbjelkene når salen brukes til idrettsformål.kommunikasjonspunkter og føringer for PA- og lysanlegg etableres i trekkkanaler og koblingsbokser i bygningskonstruksjonen slik at dette kan være permanent og minst mulig i veien for annet bruk av hallen. Det anbefales at man går til anskaffelse av en plattformscene på ca.6*10-8*12m i cm høyde for å oppnå gode akustiske forhold for publikum på parkett og i amfi. God akustisk tilpasning av hallen er en forutsetning for gode konsertopplevelser. Det anbefales at prosjekteringen tar høyde for dette og at akustiker rådføres. Salen bør være egnet både til akustiske konserter og konserter der PA brukes.

18 Som garderober for konsertbruk vil begge garderobesettene være tilgjengelig gjennom inngangen til lageret bak scenen og gjennom det nærmeste garderobesettet til hallen. Til publikumsplasser anbefales et mobilt amfi (teleskoptribuner) samt tradisjonelle stoler til parkett. Et mobilt amfi som går ut i sal-arealet vil være en gunstig og fleksibel løsning også til idrettsformål da man kan dimensjonere arealet avsatt til publikum etter aktiviteten i hallen. Illustrasjonsfoto (Teleskoptribuner kan også ha separateseter) 5 Bibliotek: Bibliotek med kontor for betjeningen. Foaje kan benyttes til utsetting av stativer ol i åpningstiden. Kafe/vrimleareal kan også nyttes av bibliotekets besøkende. Det ønskes en større skyvedør/vegg i glassvegg mellom foaje og biblioteket for å skape større åpenhet og følelse av rom. 6 Kjøkken: Kjøkken med grovkjøkken/lager kjølerom og toalett. Et velfungerende kjøkken er viktig for god flerbruk ev hallen både til idrettsformål, kulturformål og arrangementer som brylluper og andre festarrangementer. Beliggenheten gjør at kjøkkenet kan betjene både hallen og kafearealet i foajeen. 7 Vrimleareal / kafe / møterom / publikumsgarderobe Det er behov for trafikkarealer mellom de ulike funksjonene i bygget. Dette området inneholder publikumsgarderobe for uteklær ved hovedinngangen til hallen, vindfang, heis og trapp. Det befinner seg også et mindre areal disponibelt for kafe, møterom eller publikumsarealer ved større arrangementer/stevner mellom kjøkkenet og hovedinngangen. Skytebane: I kjelleren er det skissert en mulighet for innendørs skytebane. Dette er kommet med som et resultat av at det er behov for forsterkninger i dekket i hallen grunnet ventilasjonskanaler som gjør at disse arealene blir en del rimeligere en tidligere antatt. Hvis disse arealene ikke medfører en kostnad vesentlig større en den økte tilskuddsrammen tiltaket medfører anbefaler prosjektgruppa at en innendørs skytebane innlemmes i prosjektet. Økt ramme vil være kr ,- pluss namdalstillegget (20%). Grunnet sykdom har det ikke latt seg gjøre å kostnadsberegne denne løsningen med skytebane så denne er foreløpig ikke tatt med hverken på utgifts- eller inntektssiden. Skytterlaget er interessert i at dette blir gjort og har sakt seg villige til å stille til dugnad. Generelt: Foaje og bibliotekområdet (5 og 7) ønskes utformet med størst mulig gjennomsyn for å skape en lys og åpen atmosfære. Åpen himling samt bruk av glass i fasade og romdelere gjør at det

19 beskjedne gangarealet virker større og åpnere og gir en mer gradvis opplevelse av det å komme inn i bygget. Tre i søyler og bærebjelker sammen med glass som fasademateriale vil kunne gi en varm og harmonisk følelse av rommet. Vindfangets utforming tar igjen byggets eksterne form invertert. Denne løsningen gir muligheter for å ta sideveggene i vindfanget i bruk som utstillingsmonter. Det kan være man vil fremheve ting fra museet, biblioteket eller andre interesser. Hallen (2) ønskes bygget uten vinduer. Vinduer i en idrettshall/konsertsal er ugunstig da disse ville trengt kostbare blendingsløsninger og er ugunstig for akustikken. Man vil trenge god kunstig kontrollerbar belysning både til idretts- og konsertformål. Vinduer er oss også blitt oss frarådet av bla. driver for Hegra-hallen av de samme grunner. God akustikk er en viktig faktor for hallens egenskaper som konsertsal. Et viktig tiltak i så måte vil være å bruke gitterdragere i limtre som bærende konstruksjon i stedet for STT-dekker i betong som i dag er mest vanlig. Det er i forprosjektet tatt høyde for bruk av flere materialer i hallens vegger. En egen inngang i retning idrettsplassen og skolen er ønskelig slik at man til gymnastikkbruk ikke vil trenge å ta i bruk resten av gangarealene for å komme til garderobene. Dette vil minske renholdsbehovet betraktelig. Denne inngangen kan også brukes for svømmehallen og evt. skytebanen. Svømmehallen blir liggende en etasje over nivået til idrettsbanen. Dette gjør at man også her kan ha store vindusflater, for å få inn lys og gi utsikt, uten at dette gir sjenerende mengder innsyn. Svømmehallen er også ønsket utført med åpen himling for å gi den en større opplevd rom-følelse. Illustrasjonsfoto fra Høylandet Prosjektgruppa mener å ha kommet frem til en meget kompakt, gjennomarbeidet og praktisk god løsning som vil kunne gi Fosnes kommunes innbyggere en ny storstue å være stolte av. I denne løsningen forekommer så godt som intet areal som ikke er til nytte til en eller flere aktiviteter. Trafikkarealer er godt utnyttet og holdt til et minimum. Det er liten avstand til rømningsvei ut i det fri uansett hvor du måtte befinne deg i bygget. Denne løsningen tar godt vare på prinsippene om universell utforming da alle aktiviteter (så nær som skytebanen) er samlet på en flate.

20 Prosjektgruppa mener å ha kommet frem til en meget kompakt, gjennomarbeidet og praktisk god løsning som vil kunne gi Fosnes kommunes innbyggere en ny storstue å være stolte av. I denne løsningen forekommer så godt som intet areal som ikke er til nytte til en eller flere aktiviteter. Trafikkarealer er godt utnyttet og holdt til et minimum. Det er liten avstand til rømningsvei ut i det fri uansett hvor du måtte befinne deg i bygget. Denne løsningen tar godt vare på prinsippene om universell utforming da alle aktiviteter (så nær som skytebanen) er samlet på en flate. Plassering Geoteknisk vurdering Rambøll Norge AS, avdgeo og Miljø utførte grunnundersøkelser for lokalisering av framtidig flerbrukshall/svømmehall. Det vises til datarapport (sak 11/5749-7) der resultatene er presentert for tomtealternativ 1, 2 og 3. Sonderingene tyder på et topplag av fastere masser med en mektighet på omtrent 2,5 meter, over leire ned til fastere lag/fjell. Det er påvist kvikk/sensitiv leire for tomtealternativ 1 og 2, og mulig kvikkleire på alternativ 3. For tomtealternativ 4 ( Trånga ), er det fastere lag/fjell i overflaten eller like under. Dette medfører sprenging med et masseuttak på m3 og flerbrukshallen kan bygges på fjell. Mye av massen vil bli brukt under bygginga (vei/flerbrukshall) og noe kan selges (krever mellomlagring). Tomtealternativ 3 Forholdsvis flatt område Stor andel dyrket mark Tomtealternativ 4 Noe mer kupert en alt 3 Dyrket mark dog mindre enn alt 3

21 Kostnader Utleie. Forutsetter at dagens praksis med symbolsk leie for lokale lag og foreninger videreføres for leie av hall og svømmebasseng. Det synes ikke aktuelt å ta billetter til lokale kamper i hallen. Det kan påregnes noe etterspørsel fra utenbygds lag. Kan være aktuelt å ta inn større konserter, dansegalla og messer i hallen. Da er det naturlig å beregne leie. Sponsorinntekter Erfaring fra andre haller viser at det er et visst marked for sponsorinntekter. I Fosnes kommune er det få næringslivaktører er denne muligheten begrenset. Noe bør en kunne oppnå. Det bør åpnes for at aktuelle sponsorer får anledning til å profilere seg i hallen, fast reklame og reklame ved arrangement. Kostnadsbesparende/inntektsøkende tiltak Inntektsøkende tiltak vil i hovedsak være salg av reklame, da inntektsgivende utleie av svømmehal/hall begrenses av mulighetene for å få mva-kompensasjon. Erfaringstall fra Lierne tilsier at det kan være mulig å få reklameinntekter opp motkr ,- årlig. Ved å sløyfe fasttribune og rasjonalisere bygningskonstruksjonen har gruppa kommet til en besparelse på ca kr ,- Ved å velge tomtealternativ 4, vil en spare betydelig summer på stabiliserende tiltak som ville vært påkrevd ved alle andre tomtealternativene. Prosjektgruppa har kommet frem til en kompakt og gjennomarbeidet løsning som vil gi Fosnes kommunes en meget kostnadseffektiv løsning for flerbrukshall/ svømmehall. Finansering Anslått kapitalkostnad baseres på lånestørrelse ognåværende rentenivå for kommunen i markedet. Det er videre lagt til grunn finansiering over40 år. Med bakgrunn i foreløpige tall fra forprosjektet, foreslås en ramme for utbygging på kr 63millioner som finansieres med lån, rentefrie lån og spillemidler. Finansieringen forutsetter en kommunal egenandel på kr 40millioner, nedbetaling over 40 år. Se vedlagt kostnadskalkyle. Vedlegg 1. Finansieringsbehov 2013 kr Refusjon mva kr andre tilskudd kr Bruk av lån kr Finansieringsbehov 2014 kr Refusjon mva kr Bruk av lån kr Finansieringsbehov 2015 kr Refusjon mva kr Tippemidler/andre tilskudd kr Bruk av lån kr

22 prosjektkostnad momskomp tippemidler andre tilskudd dugnad lånebehov årlig kostnad: lån avdrag Renter (2,5%) årlig kostnad rentekompensasjon total årlig kostnad % rente vil gi en total årlig kostnad på 2,2 mill. Forutsetninger for kalkylen: - en risikomargin / reserve på 7,6% - vei fra hovedvei til hall er ikke medregnet - tatt høyde for ca 40 parkeringsplasser ved hallen, forutsatter bruk aveksisterende parkeringsplasser ved skole / samfunnshus ved større arrangement - utsmykning er ikke medregnet - byggelånsrente er ikke medregnet - byggemateriale - betong Vurdering Svømmebassenget på Jøa ble stengt høsten 2010 på grunn av teknisk tilstand. Det vil ikke bli gjort utbedringer/forbedringer førdet er tatt stilling til om det skal bygges en flerbrukshall/ svømmehall eller restaurering av eksisterende anlegg. Investeringer i dagens samfunnshus og svømmehall er allerede utsatt i forhold til opprinnelig plan i påventa av avgjørelse for bygging av flerbrukshall/svømmehall. Dette gjør at vi ikkeanbefaler å strekke avgjørelsen om investeringene ytterligere ut i tid. Bygging av flerbrukshall i forbindelse med bygging av nytt svømmebasseng vil gi samfunnet etløft og nye muligheter for aktiviteter i kommunen. Flerbrukshallen kan ses som et direkte tiltakfor å oppnå visjonen om å være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Dette kan ha positiv effekt ved vurdering av Fosnes som bostedskommune, og vil og kunne gi nye muligheter i næringsperspektiv. Etter gruppas vurdering er alternativ 4, det beste med hensyn på beliggenhet i forhold til skole og idrettsanlegg, grunnforhold og kostnader. Dagens skisse til flerbrukshall er gjennomarbeidet, funksjonell og romfordelingen er ivaretatt ut fra de gitte rammene.

23 KOSTNADSKALKYLE Oppdragsgiver Fosnes kommune Alt bygg Dato Sign jpj Bruttoarealer m2 BTA m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 1. Felleskostnader kr Bygning kr VVS kr Elkraft kr Tele- og automasjon kr Andre installasjoner kr Huskostnad (1-6) kr Utendørs kr Entreprisekostnad (1-7) kr Generelle kostnader kr Byggekostnader (1-8) kr Spesielle kostnader

24 25 % mva Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) kr kr Reserver/forventet tillegg kr Forventet prosjektkostnad kr Sikkerhetsmargin kr Rammekostnad kr Styringsmål Kalkylemetode Veiet arealprismetode basert på erfaringstall. Prisnivå Byggelånsrente 0 % Antatt byggetid mnd 18 Reserver/forventede tillegg 4 % Sikkerhetsmargin 3,6 %

25 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Bjøru Saksframlegg Søknad om kommunalt tilskudd. Sluttfinansiering Seierstad gjestehavn Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 60/ Fosnes kommunestyre 71/ Rådmannens innstilling Søknaden om tilskudd på kr avslås. Dette med grunnlag i kommunestyrets vedtak av om utbygging og finansiering av investeringstiltaket Seierstad gjestehavn og med hensyn til likebehandling for båteierlag/foreninger som er involvert i utbyggingen og drift/vedlikehold av kommunale gjestehavnanlegg. Fosnes kommune stiller seg positiv til at innbetalingen av tilskuddet på kr fra båtforeningen kan deles opp i avdrag. Slik avtale inngås med økonomisjef og rådmann. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak av om utbygging og finansiering av Sierstad gjestehavn Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Fosnes formannskap Søknaden om tilskudd på kr ,- avslås. Dette med grunnlag i kommunestyrets vedtak av om utbygging og finansiering av investeringstiltaket Seierstad gjestehavn og med hensyn til likebehandling for båteierlag/foreninger som er involvert i utbyggingen og drift/vedlikehold av kommunale gjestehavnanlegg. Fosnes kommune stiller seg positiv til at innbetalingen av tilskuddet på kr ,- fra båtforeningen kan deles opp i avdrag. Slik avtale inngås med økonomisjef og rådmann.

26

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Avtale for gjestekai ved Seierstad i Fosnes kommune Fosnes kommune - Kalle Kvalstad I Prosjekt gjestehavn Seierstad Seierstad Dagligvare A/S U Prosjekt gjestehavn Seierstad - vi Seierstad Dagligvare A/S takker for bidraget U Seierstad Gjestehavn - bekreftelse på Seierstad Småbåteierforening finansiering av andel Seierstad Småbåteierforening I Melding om vedtak - Seierstad Gjestehavn Utviklingskontoret i Midtre Namdal U Forprosjekt gjestehavn Seierstad - Kristen Ingolf Dille m.fl. innkalling til møte i prosjektgruppa U Prosjekt gjestehavn Seierstad - Arve Bergum m.fl. referat fra møte i prosjektgruppa S Prosjekt gjestehavn Seierstad - byggestart og låneopptak U Prosjekt gjestehavn Seierstad - Fosnes Formannskap søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel U Prosjekt gjestehavn Seierstad - søknad om tillatelse til utlegging av flytekai Kystverket 3. Distrikt I FK Regionalt Utviklingsprogram for Nord- Trøndelag Kap. 551 post 60. Tilsagn om inntil kr i tilskudd til Gjestehavn Seierstad. U Følgeskriv og anbudsgrunnlag for Seierstad gjestekai Y Avtale om drift av Seierstad gjestekai og parkeringsplass U FK Regionalt Utviklingsprogram for Nord- Trøndelag Kap. 551 post 60. Tilsagn om inntil kr i tilskudd til Gjestehavn Seierstad. U FK Regionalt Utviklingsprogram for Nord- Trøndelag Kap. 551 post 60. Tilsagn om inntil kr i tilskudd til Gjestehavn Seierstad. Nord-Trøndelag Fylkeskommune NN Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune I VS: KIT - Seierstad Kjell Ivar Tranås Gjestehavn - nyhetsbrev uke 16 U Prosjekt gjestehavn Seierstad - Fosnes kommunekasse byggestart og låneopptak I Tilbud på gjestehavn Seierstad Pontona Båthavner AS U Svar på tilbud på gjestehavn Pontona Båthavner AS

28 Seierstad I Seierstad - Fosnes kommune - Nord- Kystverket Midt-Norge Trøndelag fylke - Prosjekt gjestehavn - Flytekai - Søker Fosnes kommune I Tilgang til WC/dusj for besøkende Seierstad båtforening I Situasjonsplan for Seierstad scan@fosnes.kommune.no havneområde med trase for vann og el ledninger til gjestekai I Ordrebekreftelse - underskrevet Pontona Båthavner AS U Tilgang til WC/dusj for besøkende Seierstad båtforening I Nytt tilbud på strømtilførsel for NTE Nett AS gjestebrygge på trafokrets Seierstad I Leiekontrakt Marine Harvest Norway AS I Avtale for gjestekai ved Seierstad John Gansmo/Seierstad Servicebygg as/fosnes I VS: KIT - Seierstad Gjestehavn - LEIEKONTRAKT - dieselanlegg - utkast 1 (til dgv xxxx07) kommune Seierstad Dagligvare I Søknad om fast kaiplass for fiskebåt Åge Ugseth U Begjæring om utbetalig av tilskudd Nordtrøndelag Fylkeskommune Gjestehavn Seierstad, 2007 I Avtale om drift av gjestekai og Partene parkeringsplass U Prosjekt gjestehavn Seierstad - ber om tilbakemelding på alternativ til løsning for WC/dusj Seierstad Servicebygg as I Utbetaling av tilskudd til Gjestehavn Seierstad U Bygging av koplingsbod for vatten og el, Seierstad gjestehavn U Forprosjekt Seierstad Gjestehavn - anmodning om utbetaling av tilskudd X Prosjekt gjestehavn Seierstad - sluttrapport forprosjekt X Utbetalings og rapporteringsskjema for tilskudd og lån U Prosjekt gjestehavn Seierstad - oppdrag avsluttet U Retur av tilsagnsavtale om tilskudd til prosjektet Gjestehavn Seiierstad U Begjæring om utbetaling av tilskudd til Gjestehavn Seierstad, Fosnes kommune I Anmodning om utbetaling av tilskudd til Gjestehavn Seierstad, Fosnes kommune Nord - Trøndelag Fylkeskommune Olav Duun videregående skole Utviklingskontoret i Midtre Namdal Kjell Ivar Tranås Kjell Ivar Tranås Plan og Utviklingssjef Stig Bjøru Nord-Trøndelag Fylkeskommune Det regionale Næringsfondet Midtre Namdal Region

29 U Anmodning om slttutbetaling av tilskudd Gjestehavn Seierstad, Fosnes kommune U Anmodning om innbetaling av tilskudd til prosjektet Gjestehavn Seierstad I Ang. tilsagn FK-34 på kr til utbygging av Gjestehavn Seierstad U Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad. Anmodning om innbetaling av tilsagn om tilskudd på kr I Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Utbetaling av tilskudd til gjestehavn Seierstad. I Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad S Sluttfinansiering Seierstad gjestehavn. Søknad om kommunalt tilskudd Nord-Trøndelag Fylkeskommune Seierstad Dagligvare as Nord-Trøndelag fylkeskommune Seiertad Båtforening v/geir Skjærvik Nord-Trøndelag Fylkeskommune Seierstad båtforening Vedlegg 1 Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad 2 Seierstad Gjestehavn - bekreftelse på finansiering av andel Seierstad Småbåteierforening 3 Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad. Anmodning om innbetaling av tilsagn om tilskudd på kr Seierstad båteierforenig, tilsagn. Regnskapsrapport Faksdal gjestehavn Saksopplysninger Kommunestyret fattet siste vedtak om utbygging av Seierstad gjestehavn i møte den Vedtaket omfattet også beregnede kostnader på kr og finansieringsplan for utgiftene. Finansieringen var basert på kommunale midler, tilskudd fra offentlige organer, fra private lag og bedrifter samt dugnadsinnsats. Styret i Seierstad båtforening stilte seg positive til å bidra med tilskudd på kr som delfinansiering av utbyggingen. Dette ble bekreftet i styrets tilsagnsbrev av , med forbehold om årsmøtets godkjenning i saken. Årsmøtebehandlingen er ennå ikke gjennomført. På grunn av anstrengt økonomi i båtforeningen søker styret nå om at halvparten av beløpet kr blir omgjort til kommunalt tilskudd til innfrielse av tilsagnet. Videre ber båtlaget om å få i stand en nedbetalingsavtale for de kr som båtforeningen ønsker å bidra med i sluttfinansieringen. Vurdering Fosnes kommune er eier av to gjestehavnprosjekter, Faksdal og Seierstad. Videre er Salsnes gjestehavn under utbygging og skal kunne tas i bruk i løpet av sommeren. For alle prosjektene er finansieringen basert på samfinansiering mellom kommunen, andre offentlige organer, lokale lag/foreninger og bedrifter. I tillegg er det forutsatt at dugnadsarbeid skal være en del av innsatsen for å få prosjektene realisert.

30 For etterfølgende drift av anleggene er det inngått driftsavtale med båteierlag/foreninger. Driftsavtalene skal sikre at kommunens investeringer i havnefasiliteter blir drevet og vedlikeholdt på en god måte. Sett i relasjon til de totale utbyggingskostnadene med gjestehavnanleggene så utgjør tilskuddene fra båteierlagene/foreningene følgende tilskudd og prosenter: Faksdal båteierlag kr som er 15,5% av totalkostnaden på kr Seierstad Båteierforening kr som utgjør 3,5% av totalkostnadene på kr Salsnes båteierlag kr som utgjør 18,1% av totalkostnadene på kr Tilskuddet fra Seierstad båteierforening må derfor kunne karakteriseres som et relativt lavt beløp i forhold til det båteierlagene på Faksdal og Salsnes bidrar med. Forannevnte prosentforskjeller i negativ betydning for Seierstad båtforenings gir derfor ikke grunn for å redusere på tilskuddsbeløpet de har gitt tilsagn om. Det kan selvfølgelig legges til grunn også andre forhold og momenter i sammenlikningen mellom båteierlagenes betalingsevne. For eksempel antall båtplasser i forhold till anleggskostnadene, antall gjestedøgn som blir betalt pr. sesong, antall medlemmer i båtforeningene/lagene, etablerings- og årskostnader for medlemmene m.m. Antar likevel at bruk av forannevnte grunnlagsmomenter ikke vil gi store endringer i sammenlikningsresultatet. Både med hensyn til presedens for tilsvarende forhold og for troverdigheten av bekreftede tilsagn, synes det å være hensiktsmessig at tilsagnet om fortsatt er gjeldende. Miljømessig vurdering Saken har ingen miljømessige følger eller sammenhenger.

31 MOTTATT 8 MAI 2012 Seierstad Båtforening FOSNES KOMMUNE 7856 Jøa Fosnes kommune Jøa 7/ Fosnes plan og utvikling Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad Det henvises til brev fra Fosnes plan og utvikling av , ref.2007/ , samt e-post og Det er beklagelig at Seierstad Båtforening ikke har evnet å foreta innbetaling av kr som styret i foreninga ga tilsagn om Seierstad båtforening har en noe anstrengt økonomi og vil slik styret i laget vurderer situasjonen i dag, ha store problemer med å betjene ett slikt låneopptak. Det er vel også usikkert om vi vil få innvilget en slik lånesøknad. Seierstad båtforening erkjenner at det fra tidligere styre i laget er gitt tilsagn om støtte til prosjektet, men det er tatt forbehold om årsmøtets godkjenning og vi kan ikke se at noen shk godkjenning er oversendt kommunen og det er heller ikke foretatt låneopptak for å dekke dette. Styret i Seierstad Båtforening ber om kommunen tar opp til vurdering om det er mulighet for å omgjøre halvparten av beløpet, Kr , til ett kommunalt tilskudd og at vi får i stand en nedbetalingsavtale på resterende. Dersom en slik løsning kan gjennomføres så kan det skisseres en nedbetalingsplan der Seierstad Båtforening betaler inn eksempelvis kr inneværende år og at resterende betales i flere terminer over noe tid. Styret i Seierstad Båtforening håper at det kan finnes en løsning på denne saken. Det kan også nevnes at dette vil bli behandlet som egen sak på lagets årsmøte som avholdes og det vil være ønskelig med ett foreløpig svar fra kommunen innen denne datoen. Med hilsen Styret for Seierstad Båtforening Geir Skjærvik,leder s

32 Fosnes kommune Plan og utvikling Seierstad Småbåteierforening Arve Bergum 7856 Jøa Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Kjell Ivar Tranås Seierstad Gjestehavn - bekreftelse på finansiering av andel Seierstad Småbåteierforening Det jobbes nå med finansiering av anlegget og i den forbindelse trenger vi bekreftelse på andelen på kr ,- Seierstad Småbåteierforening er foreslått å bidra med ihht prosjektplan. Vi trenger et vedtak i laget på bruk av kr ,- og et lånetilsagn evt. hvis laget skal ta opp lån for å dekke opp sin andel. Vår ref. 2007/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Kjell Ivar Tranås rådgiver ved Utviklingskontoret i Midtre Namdal Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no

33 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Seiertad Båtforening v/geir Skjærvik 7856 JØA Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Tilsagnsbrev 28/2-07 Stig Bjøru Sluttfinansiering Gjestehavn Seierstad. Anmodning om innbetaling av tilskudd på kr Det vises til prosjektplan for utbygging Seiertad Gjestehavn, der det var vedtatt ekstern finansiering med tilskudd, bla. fra Båteierforeninga. Det vises også til Båtforeningas tilsagnsbrev av , der styret opplyser at: Styret har vedtatt å bidra med det omsøkte beløpet på , men at nødvendig låneopptak må behandles av årsmøtet 20. mars samme år før endelig svar blir gitt. Fosnes kommune kan ikke se å ha mottatt noen bekreftelse fra årsmøtet på at saken er behandlet og vedtatt som beskrevet. Prosjektregnskapet endte på kr ,- som er kr ,- over kostnadsberegningen som var beregnet til kr For at forutsetningene med tiltaket skal bli slik kommunestyret har vedtatt, bes om at det omsøkte tilskuddet på fra Båteierforeningen blir innbetalt til kommunen så snart dette er mulig. Legger ved innbetalingsblankett som kan benyttes. Vår ref. 2007/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Stig Bjøru senioring. Kopi til: Kommunekassen Vedlegg: - Kopi at tilsagnsbrev datert Kopi av revisors uttalelse datert Sluttrapport forprosjekt datert Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no

34

35

36 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 65/ Fosnes kommunestyre 72/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune innvilger Brakstad Hamn gjestekai et årlig tilskudd på kroner Vedtaket gjelder for perioden 2013 til 2016 og innarbeides i budsjett for 2013 og i økonomiplan for Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune innvilger Brakstad Hamn gjestekai et årlig tilskudd på kroner Vedtaket gjelder for perioden 2013 til 2016 og innarbeides i budsjett for 2013 og i økonomiplan for

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilskudd Seglloftet Jøa I Purring på søknad om tilskudd Seglloftet Jøa U Søknad om tilskudd - gjestekai ved 'seglloftet@folla.no' Brakstad hamn S Tilskudd til Brakstad hamn gjestekai I SV: renovasjonsavgift Ella Skjærvik Saksopplysninger Seglloftet Jøa søker om dekning av vedlikeholdskostnader og renovasjon ved Brakstad Hamn. Gjestekai ved Brakstad Hamn har vært drevet i tilknytning til gården Brakstad siden Gården Brakstad er overdratt til nye eiere, disse ønsker ikke å drive gjestekaia og har gjort avtale med Seglloftet Jøa om videre drift av gjestekaia. Seglloftet Jøa er kjent med at de kommunale gjestekaiene i kommunen får dekket vedlikehold og renovasjon på disse kaiene av kommunen. Seglloftet Jøa oppfatter dette som konkurransevridende og mener de skal ha det samme driftsgrunnlaget som de andre gjestekaiene. Seglloftet Jøa søker om dekning av kostnader på ca kroner pr. år. Vurdering Fosnes kommune har vært og er engasjert i ulik grad i både Salsnes småbåthavn, Seierstad gjestehavn, Faksdal gjestehavn og Brakstad Hamn. Kommunen eier gjestekaianlegg i både Faksdal gjestehavn, Salsnes småbåthavn og Seierstad gjestehavn, men har ingen eierinteresser i Brakstad hamn. Fosnes kommune har tidligere gitt tilskudd til havneanlegget i Brakstad Hamn, men har ingen kommunale forpliktelser. Når det gjelder Faksdal og Seierstad gjestehavn har kommunen inngått egen driftsavtale og kommunen har forpliktelser utover daglig drift/vedlikehold som innebærer kostnader til større reparasjoner/innkjøp av utslitt utstyr. De ordinære driftsavtalene beløper seg til ca kroner pr. år og skal dekke kostnader med vanlig drift av kommunens kaianlegg. Faksdal båteierlag og Seierstad Båtforening får havneavgift fra gjestebåtene som finansierer drift og daglig vedlikehold. Det er foreløpig ikke inngått driftsavtale med Salsnes båtforening, men kostnadene til dette er beregnet til ca kroner. Fosnes kommune dekker i dag både vann og renovasjonsavgift for Faksdal båteierforening og Seierstad Båtforening, da gjestekaiene er kommunalt eiet. Fosnes kommune ønsker å styrke og legge til rette for næringslivet, deriblant gode gjestehavner i kommunen. Brakstad Hamn og miljøet rundt anlegget er et av kommunens mest kjente reisemål og bidrar til økt aktivitet også innenfor flere områder av vårt næringsliv, som f.eks servicehandelen.

38 Når det gjelder kommunens eventuelle bidrag så må dette skje i form av tilskudd slik at man ikke kommer i konflikt med det nasjonale regelverk for kommunale avgifter og gebyrer eller i konflikt med kommunes vedtatte reglement og avgiftsregulativer. Brakstad Hamn får levert vann fra privat vannverk til en kostnad på kroner pr. år, renovasjonsavgiften er knyttet til gården Brakstad og beløper seg til totalt til kroner Avfall som ut over dette ikke får plass i kontaineren faktureres direkte fra MNA. Ved et tilskudd til Brakstad Hamn gjestekai på kroner pr. år, for dekning av vann og renovasjonsavgift, samt daglig drift/vedlikehold, vil driftsgrunnlaget være tilnærmet det samme som for kommunens øvrige gjestekaianlegg. Tilskudd til dekning av driftsutgifter utover daglig drift/vedlikehold, bør vurderes og sees på i sammenheng med utarbeidelse av handlingsplaner for Fosnes kommunes satsningsområder når revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er ferdig behandlet.

39 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 59/ Fosnes kommunestyre 73/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i havnelovens 27 første ledd gis det tillatelse til Etablering av liggepunkter for brønnbåt på eiendommen 72/2,3 i Kvernvika i Fosnes kommune, etter søknadens vedlagte tegninger og dokumentasjon. Tillatelsen gis på følgende vilkår jfr. Havne og farvannsloven Anlegget skal konstrueres med tilstrekkelig styrke (dimensjoner og avstivninger) og anlegget må forankres forsvarlig, alle konstruksjoner skal vedlikeholdes slik at det ingenting driver av og blir til fare for den alminnelige sjøvertsferdsel. 2. På Fosnes kommunes senere forlangende skal anlegget, dersom det viser seg nødvendig helt eller delvis flyttes eller fjernes. Begrunnelse: Vilkåret er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt som en sikring for å kunne fjerne anlegget når det nedlegges eller dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det. 3. Tillatelsen gjelder inntil videre og søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Fosnes kommune har intet ansvar for å påse at dette vilkår er oppfylt. Tvister om oppfyllelsen av vilkåret avgjøres av domstolene. Begrunnelse: En tillatelse etter havneloven vil ha rettsvirkninger etter sitt forhold så langt dette er innenfor de rammer loven setter. Havneloven regulerer ikke nabo og eiendomsforhold og har ingen betydning for disse. 4. Ethvert ansvarsforhold og eventuelle erstatningskrav som følge av tiltaket. Påhviler søkeren. Begrunnelse: Dette vilkår er satt for at Fosnes kommune ikke skal bli ansvarlig for tiltak, der nytten ligger hos andre. 5. Ved senere flytting eller nedleggelse av anlegget, plikter eieren å fjerne anleggsutstyr, samt alle fortøyninger og for øvrig alt utstyr på sjøbunnen. Begrunnelse: Dette vilkår er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt slik at området kan benyttes for annen aktivitet og av hensyn til den alminnelige ferdsel i kystsonen.

40 6. Dersom vedtaket påklages (gjelder også klage fra andre enn søkeren) kan det kreves at arbeidet ikke igangsettes, eller at det stoppes, til klagesaken er endelig avgjort Begrunnelse: Dersom vedtaket påklages, kan det tenkes at påklageinstansen endrer vedtaket. Bl.a. for å unngå sløsing med ressurser, kan det være hensiktsmessig at arbeidet utsettes til klagesaken er avgjort. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Fosnes formannskap Med hjemmel i havnelovens 27 første ledd gis det tillatelse til Etablering av liggepunkter for brønnbåt på eiendommen 72/2,3 i Kvernvika i Fosnes kommune, etter søknadens vedlagte tegninger og dokumentasjon. Tillatelsen gis på følgende vilkår jfr. Havne og farvannsloven Anlegget skal konstrueres med tilstrekkelig styrke (dimensjoner og avstivninger) og anlegget må forankres forsvarlig, alle konstruksjoner skal vedlikeholdes slik at det ingenting driver av og blir til fare for den alminnelige sjøvertsferdsel. 2. På Fosnes kommunes senere forlangende skal anlegget, dersom det viser seg nødvendig helt eller delvis flyttes eller fjernes. Begrunnelse: Vilkåret er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt som en sikring for å kunne fjerne anlegget når det nedlegges eller dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det. 3. Tillatelsen gjelder inntil videre og søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Fosnes kommune har intet ansvar for å påse at dette vilkår er oppfylt. Tvister om oppfyllelsen av vilkåret avgjøres av domstolene. Begrunnelse: En tillatelse etter havneloven vil ha rettsvirkninger etter sitt forhold så langt dette er innenfor de rammer loven setter. Havneloven regulerer ikke nabo og eiendomsforhold og har ingen betydning for disse. 4. Ethvert ansvarsforhold og eventuelle erstatningskrav som følge av tiltaket påhviler søkeren. Begrunnelse: Dette vilkår er satt for at Fosnes kommune ikke skal bli ansvarlig for tiltak, der nytten ligger hos andre. 5. Ved senere flytting eller nedleggelse av anlegget, plikter eieren å fjerne anleggsutstyr, samt alle fortøyninger og for øvrig alt utstyr på sjøbunnen. Begrunnelse: Dette vilkår er satt ut fra et sikkerhetsmessig hensyn. I tillegg er vilkåret satt slik at området kan benyttes for annen aktivitet og av hensyn til den alminnelige ferdsel i kystsonen. 6. Dersom vedtaket påklages (gjelder også klage fra andre enn søkeren) kan det kreves at arbeidet ikke igangsettes, eller at det stoppes, til klagesaken er endelig avgjort Begrunnelse: Dersom vedtaket påklages, kan det tenkes at påklageinstansen endrer vedtaket. Bl.a. for å unngå sløsing med ressurser, kan det være hensiktsmessig at arbeidet utsettes til klagesaken er avgjort.

41

42 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tillatelse i ett trinn - Luther Franziska kaianlegg - med nabovarsel og tegninger U Foreløpig svar - Søknad om tillatelse Luther Franziska i ett trinn - kaianlegg - med nabovarsel og tegninger I / Kvernviklaks AS Franziska Luther U Oversendelsesbrev - Uttalelse til Nord-Trøndelag fylkeskommune søknad om dispensasjon I / Fosnes - Søknad om dispensasjon til oppføring av liggepunkter for brønnbåt i Kvernvika gnr 72 bnr 2 fnr 3 - Kvernviklaks AS I Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av liggepunkter for brønnbåt i Kvernvika 72/3, Fosnes, Kvernviklaks as m.fl. Sigurd Kristiansen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Uttalelse fra Samtinget Sametinget /Sámediggi S gnr 72 bnr 2/3 Søknad om dispensasjon - Kaianlegg i Kvernvika X Særutskrift gnr 72 bnr 2/3 Søknad om dispensasjon - Kaianlegg i Kvernvika S Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven Vedlegg 1 Søknad om tiltak etter havne- og farvannsloven med kartskisse og tegninger

43 Saksopplysninger Aktuelle bestemmelser Fosnes kommune har myndighet etter Lov om havner og farvann til å treffe vedtak i denne saken når det gjelder tillatelse til etablering av liggepunkter for brønnbåt på eiendommen 72/2,3 i Kvernvika. Saken faller inn under havnelovens 27 første ledd, som bl.a. bestemmer at det kreves tillatelse for varige konstruksjoner og anlegg. Saken er også vurdert i lys av havnelovens formålbestemmelse og eventuelle vilkår i tillatelsen må være i overensstemmelse med havnelovens 29, som gir bestemmelser om vilkårfastsettelse knyttet til tillatelsen. Formålbestemmelsen (Havnelovens 1) lyder: Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og for å trygge ferdselen. Havnelovens 29, inneholder bl.a. følgende bestemmelse: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapittelet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. Det kan bl.a. settes vilkår om a) undersøkelser, herunder om virkninger av tiltaket, b) utførelse, herunder utstyr og dimensjonering, c) tidsbegrensning, d) bruk, e) vedlikehold, f) miljøovervåkning, g) fjerning og opprydding

44 Vurdering Tiltaket anses viktig for driften av settefiskanlegget i kvernvika. Hensynet til søker og søkers betydning som en av kommunens større arbeidsgivere taler for å gi tillatelse. Plasseringen av anlegget vil etter vår vurdering ikke være til vesentlig hinder for den generelle sjøtrafikken i området.

45

46

47

48 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Søknad om støtte til grunnundersøkelse i Skjærvika Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 61/ Fosnes kommunestyre 74/ Rådmannens innstilling 1. Fosnes kommunestyre innvilger Arnstein Skjærvik tilskudd på inntil ,- kroner til gjennomføring av grunnundersøkelse i tilknytning til utbygging av fjøs på eiendommen 50/3 på Jøa i Fosnes kommune. 2. Tilskuddet utbetales etter at grunnundersøkelsen er gjennomført basert på dokumenterte kostnader. 3. Krav om utbetaling av tilskuddet sendes Fosnes kommune sammen med dokumentasjon for påløpte kostnader. 4. Tilskuddet finansieres ved bruk av avsatte midler fra kommunens disposisjonsfond. 5. Det forutsettes at tilskuddet blir innarbeidet i budsjettet for Tilskuddet bortfaller dersom prosjektet ikke har startet opp innen 1 år fra tilsagnsdato. Behandling i Fosnes formannskap Forslag til endring i ordlyd i punkt 6 fra Jarle Elden: 6. Tilskuddet bortfaller dersom grunnundersøkelsen ikke er gjennomført innen 1 år fra tilsagnsdato Votering: Rådmannens innstilling med endringsforslag fra Jarle Elden enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre innvilger Arnstein Skjærvik tilskudd på inntil ,- kroner til gjennomføring av grunnundersøkelse i tilknytning til utbygging av fjøs på eiendommen 50/3 på Jøa i Fosnes kommune. 2. Tilskuddet utbetales etter at grunnundersøkelsen er gjennomført basert på dokumenterte kostnader. 3. Krav om utbetaling av tilskuddet sendes Fosnes kommune sammen med dokumentasjon for påløpte kostnader.

49 4. Tilskuddet finansieres ved bruk av avsatte midler fra kommunens disposisjonsfond. 5. Det forutsettes at tilskuddet blir innarbeidet i budsjettet for Tilskuddet bortfaller dersom grunnundersøkelsen ikke er gjennomført innen 1 år fra tilsagnsdato.

50 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om støtte til grunnundersøkelse i Skjærvika U Støtte til grunnundersøkelse - tilleggsinformasjon I Søknad om støtte til grunnundersøkelse S Søknad om støtte til grunnundersøkelse i Skjærvika Arnstein Skjærvik Arnstein Skjærvik Arnstein Skjærvik Vedlegg 1 Søknad om støtte til grunnundersøkelse i Skjærvika 2 Søknad om støtte til grunnundersøkelse Saksopplysninger Arnstein Skjærvik søker om økonomisk støtte til grunnundersøkelse ved utvidelse av tilbygg til eksisterende landbruksbygg (fjøs) på eiendommen 50/3 på Jøa i Fosnes kommune. Størrelsen på tilbygget er 385 m 2. På kvikkleirsonekartet for Jøa ligger ikke eiendommen innenfor markert sone. Det kan derimot ikke utelukkes at det finnes kvikkleire i grunnen på eiendommen, slik at grunnundersøkelse og geoteknisk vurdering er nødvendig å gjennomføre. Vurdering Fosnes kommunestyre har tidligere behandlet to søknader om tilskudd til grunnundersøkelser og geoteknisk vurderinger. Den første søknaden ved fradeling av 2 tomter for bygging av boliger, kommunen dekket da hele kostnaden på kroner ,-. Den andre søknaden gjaldt prosjekt utbygging Seierstad Servicebygg AS, hvor også kommunen dekket hele kostnaden med inntil kroner ,-. I henhold til føringer gitt ved vedtakene i Fosnes kommunestyre innstiller saksbehandler på at Fosnes kommune også dekker kostnadene ved grunnboring for utvidelse av tilbygg til eksisterende landbruksbygg (fjøs). Miljømessig vurdering Det foreligger ingen opplysninger som skulle tilsi at utbygging av eksisterende landbruksbygg (fjøs) kommer i konflikt med viktige miljøverdier. Konkrete vurderinger vil imidlertid bli gjort i forbindelse med egen byggesak.

51 Fosnes Kommune 7856 Jøa Teknisk avdeling Søknad om støtte til grunnundersøkelse. Søker herved om økonomisk støtte til grunnundersøkelse ved utvidelse av tilbygg til eksisterende landbruksbygg (fiøs). Størrelse tilbygg 385 kvadrat. Skjærvika den 18 august 2012 Arnstein Skjærvik 7856 Jøa Tlf Mob e-post Mvh 1,53,1c,c Arnstein Skjærvik

52 Fosnes kommune 7856 Jøa orir4rtr 0.5 OKT 2017 EOSNES KOMMUNE Ref. 2012/ Støtte til grunoundersøkelse Viser til brev av Har fått en tilbud på kostnad til ,- Søker om og få dekket hele beløpet. Legger ved kopi: Tilbud e- post Oppdragsbekreftelse Faktura grunnundersøkelse Mvh. 7F71,51-Rift Arnstein Skjærvik

53 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Tobakksfri kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 63/ Fosnes kommunestyre 75/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling fra rådmannen. Behandling i Fosnes formannskap Forslag til vedtak fra Ingri M L Mausner : 1. Fosnes kommune er en tobakksfri arbeidsplass. Det er ikke anledning til å røyke i eller rundt kommunale lokaler eller i kommunale kjøretøy. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter når de omgås brukere. Når det gjelder personer i langtidsopphold på sykeheimen er tobakksbruk tillatt i den utstrekning dette følger av Tobakksskadeloven / veileder fra Helsedirektoratet. 2. Det utredes forslag til en helhetlig tiltakspakke som skal stimulere til røyke- og tobakkskutt og bedre helse blant kommunalt ansatte. 3. Det settes ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltakspakke. Gruppa består av representanter fra tillitsvalgte og ansatte, kommunestyret og administrasjonen (sekretær). 4. Det utarbeides retningslinjer for praktisering av vedtaket som vedtas av kommunestyret og som skal innarbeides i arbeidsgiverpolitiske dokument for Fosnes. Forslag fra Ruth Vendil Vatne: Som forslag fra Ingri M L Mausner, med unntak av punkt 1 siste setning, som endres til Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter i arbeidstida. Votering: Ruth Vendil Vatnes forslag enstemmig vedtatt

54 Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune er en tobakksfri arbeidsplass. Det er ikke anledning til å røyke i eller rundt kommunale lokaler eller i kommunale kjøretøy. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter i arbeidstiden. Når det gjelder personer i langtidsopphold på sykeheimen er tobakksbruk tillatt i den utstrekning dette følger av Tobakksskadeloven / veileder fra Helsedirektoratet. 2. Det utredes forslag til en helhetlig tiltakspakke som skal stimulere til røyke- og tobakkskutt og bedre helse blant kommunalt ansatte. 3. Det settes ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltakspakke. Gruppa består av representanter fra tillitsvalgte og ansatte, kommunestyret og administrasjonen (sekretær). 4. Det utarbeides retningslinjer for praktisering av vedtaket som vedtas av kommunestyret og som skal innarbeides i arbeidsgiverpolitiske dokument for Fosnes.

55 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tobakksfri kommune U Tobakksfri kommune - høring Fagforbundet ved Monica Sylten m.fl. S Uttalelse fra AMU til forslag om tobakksfri kommune I Høringssvar - "Tobakksfri Torgeir Strøm kommune" X Særutskrift - Uttalelse fra AMU til forslag om tobakksfri kommune U Uttalelse fra AMU til forslag om Fosnes formannskap tobakksfri kommune S Tobakksfri kommune I Høringsuttalelse fra NSF-Fosnes Norsk sykepleierforbund-fosnes Saksopplysninger Fosnes formannskap vedtok i møte 7. mars 2012 å sende ut følgende forslag på høring hos ansattes organisasjoner og AMU: Fosnes kommune skal være en tobakksfri arbeidsplass. Det er ikke anledning til å røyke i eller rundt kommunale lokaler eller i kommunale kjøretøy. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter når de omgås brukere. Når det gjelder personer i langtidsopphold på sykeheimen er tobakksbruk tillatt i den utstrekning dette følger av Tobakksskadeloven/veileder fra Helsedirektoratet. Fosnes formannskap skal innstille til kommunestyret etter høringen er avsluttet. Vedtaket ble sendt ut til høring 28. august 2012 til Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleieforbundet, Delta, AMU og hovedverneombud med høringsfrist til 10. oktober Det er kommet inn 3 høringssvar: 1) Vedtak i Fosnes arbeidsmiljøutvalg Fosnes kommune skal være en tobakksfri arbeidsplass. Det er ikke anledning til å røyke i eller rundt kommunale lokaler eller i kommunale kjøretøy. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter når de omgås brukere. Når det gjelder personer i langtidsopphold på sykeheimen er tobakksbruk tillatt i den utstrekning dette følger av Tobakksskadeloven/veileder fra Helsedirektoratet. 2. Det utredes forslag til en helhetlig tiltakspakke som skal stimulere til røyke- og tobakkskutt og bedre helse blant kommunalt ansatte. 3. Det settes ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltakspakke. Gruppa består av representanter fra tillitsvalgte og ansatte, kommunestyret og administrasjonen (sekretær). 4. Det utarbeides retningslinjer for praktisering av vedtaket som vedtas av kommunestyret og som innarbeides i arbeidsgiverpolitiske dokument for Fosnes kommune.

56 2) Høringssvar Tobakksfri kommune. Styret i Utdanningsforbundet Fosnes støtter Fosnes formannskap sitt vedtak av om tobakksfri kommune: Fosnes kommune skal være en tobakksfri arbeidsplass. Det er ikke anledning til å røyke i eller rundt kommunale lokaler eller i kommunale kjøretøy. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter når de omgås brukere. Når det gjelder personer i langtidsopphold på sykeheimen er tobakksbruk tillatt i den utstrekning dette følger av Tobakksskadeloven / Veileder fra Helsedirektoratet. Styret i Utdanningsforbundet Fosnes mener det er viktig å lage konkrete retningslinjer for hvordan vedtaket skal praktiseres. Fra barnehage- og skoleområdet er det kommet opp følgende problemstillinger: - Kan ansatte, foresatte og bussjåfører røyke på parkerings- / bussholdeplasser ved barnehage- og skole? - Kan foresatte som er med på turer i barnehagens eller skolens regi røyke eller snuse? Styret i Utdanningsforbundet Fosnes v/torgeir Strøm, leder 3) Tobakksfri kommune høring Sykepleieforbundet i Fosnes støtter forslaget om at Fosnes kommune skal være en tobakksfri arbeidsplass. Vi har forslag om å endre til: ansatte har ikke anledning til å bruke snus eller lignende tobakksprodukter i arbeidstiden. Med vennlig hilsen NSF-Fosnes v/ Ingunn Duun Vurdering Høringsuttalelsene legges fram for formannskapet, formannskapet innstiller selv til kommunestyret.

57 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jane Tingstad Saksframlegg Egenbetaling for diverse pleie-, omsorg og helsetjenester 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 62/ Fosnes kommunestyre 76/ Rådmannens innstilling Det fastsettes følgende betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester samt helsetjenester fra 1. januar praktisk bistand/ hjemmehjelp Netto årsinntekt: Abonnement pr mnd: Inntil 2G ( kr) 170 kr i Når det gjøres statlig endring i forskrift fra vil den nye satsen bli benyttet fra samme dato. 2-3G ( kr kr) fra 670 kr til 692 kr 3-4G ( kr kr) fra 1034 kr til 1068 kr 4-5G ( kr kr) fra 1418 kr til 1465 kr Over 5G ( kr) fra 1777 kr til 1836 kr 1G pr = ,- kr Satsene vil bli automatisk regulert i takt med grunnbeløpet 1. mai hvert år. Timesats hjemmehjelp 2. institusjonsopphold Korttidsopphold pr døgn Vederlag for dag-/ nattopphold Fribeløp for beregning av vederlag 100 kr 133 kr 70 kr 6800 kr Når det gjøres statlig endring i forskrifter fra , som får betydning for noen av disse betalingssatsene, vil de nye satsene bli benyttet fra samme dato. 3. matombringing Middag (inkl. pakking) Månedsabonnement (inkl. pakking) fra 64 kr til 66 kr fra 1660 kr til 1715 kr

58 (dette gir en porsjonspris på 57 kr med utgangspunkt i 30 dager/mnd) 4. kost kjøpt ved institusjonen Frokost/ kveldsmat Middag Lørdagskveldsmat 5. leie av trygghetsalarm Pr måned 6. div. vaskeritjenester Pr maskinvask Vasking og rulling pr duk Rulling pr duk Reparasjon av tøy pr plagg fra 30 kr til 31 kr fra 58 kr til 60 kr fra 56 kr til 58 kr fra 72 kr til 74 kr fra 43 kr til 44 kr fra 26 kr til 27 kr fra 21 kr til 22 kr fra 26 kr til 27 kr 7. div. helsetjenester Gjeldende priser for innbyggere som ikke er hjemmesykepleiebrukere, men som ønsker å få utført enkelte tjenester her i stedet for på legekontor. Betaler for både utstyr og tjeneste. Pr sårskift ved mindre sår Pr sårskift ved større sår og skader Suturfjerning Blodtrykksmåling Injeksjon 134 kr 214 kr 134 kr 50 kr 104 kr Bruk av trimrom uendret 300 kr pr halvår Hjemmel for vedtaket er: Lov om helse- og omsorgstjenester 11-2 Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Det fastsettes følgende betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester samt helsetjenester fra 1. januar praktisk bistand/ hjemmehjelp Netto årsinntekt: Abonnement pr mnd: Inntil 2G ( kr) 170 kr i Når det gjøres statlig endring i forskrift fra vil den nye satsen bli benyttet fra samme dato.

59 2-3G ( kr kr) fra 670 kr til 692 kr 3-4G ( kr kr) fra 1034 kr til 1068 kr 4-5G ( kr kr) fra 1418 kr til 1465 kr Over 5G ( kr) fra 1777 kr til 1836 kr 1G pr = ,- kr Satsene vil bli automatisk regulert i takt med grunnbeløpet 1. mai hvert år. Timesats hjemmehjelp 9. institusjonsopphold Korttidsopphold pr døgn Vederlag for dag-/ nattopphold Fribeløp for beregning av vederlag 100 kr 133 kr 70 kr 6800 kr Når det gjøres statlig endring i forskrifter fra , som får betydning for noen av disse betalingssatsene, vil de nye satsene bli benyttet fra samme dato. 10. matombringing Middag (inkl. pakking) fra 64 kr til 66 kr Månedsabonnement (inkl. pakking) fra 1660 kr til 1715 kr (dette gir en porsjonspris på 57 kr med utgangspunkt i 30 dager/mnd) 11. kost kjøpt ved institusjonen Frokost/ kveldsmat Middag Lørdagskveldsmat 12. leie av trygghetsalarm Pr måned 13. div. vaskeritjenester Pr maskinvask Vasking og rulling pr duk Rulling pr duk Reparasjon av tøy pr plagg fra 30 kr til 31 kr fra 58 kr til 60 kr fra 56 kr til 58 kr fra 72 kr til 74 kr fra 43 kr til 44 kr fra 26 kr til 27 kr fra 21 kr til 22 kr fra 26 kr til 27 kr 14. div. helsetjenester Gjeldende priser for innbyggere som ikke er hjemmesykepleiebrukere, men som ønsker å få utført enkelte tjenester her i stedet for på legekontor. Betaler for både utstyr og tjeneste. Pr sårskift ved mindre sår Pr sårskift ved større sår og skader Suturfjerning Blodtrykksmåling Injeksjon 134 kr 214 kr 134 kr 50 kr 104 kr Bruk av trimrom uendret 300 kr pr halvår

60

61 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Egenbetaling for diverse pleie-, omsorg og helsetjenester 2013 Saksopplysninger I forbindelse med budsjettarbeidet gjøres det hvert år en vurdering vedrørende betalingssatsene på de tjenestene kommunen har rett til å kreve betaling for, i og med at disse utgjør et nødvendig grunnlag for budsjettets inntekter. For de tjenestene som er hjemlet i lov, fattes vederlagene i medhold av 11-2 Lov om helse- og omsorgstjenester eller med medhold i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Dette gjelder henholdsvis tjenester som praktisk bistand/ hjemmehjelp og ulike typer institusjonsopphold, samt fribeløp. I tillegg tilbyr kommunen betalingstjenester som ikke er hjemlet i lov. Dette gjelder tjenester som matombringing, kjøp av kost, leie av trygghetsalarm, samt kjøp av vaskerithenester. Hjemmeboende eldre får tilbud om å kjøpe middag 3 dager pr uke, som bringes ut dersom dette er ønskelig. De som bor i omsorgsboligene får tilbud om å kjøpe middag hver dag, og betaler en abonnementsordning for dette. Velger man i denne ordningen å avstå fra å kjøpe middag 5 dager eller mer pr. måned, betales det pr. porsjon, da dette blir billigere. Det anbefales en generell prisøkning på 3,3 % i budsjettet for Sist det ble gjort øking på timesatsen for hjemmehjelp var i Fram til da hadde denne ikke blitt økt siden abonnementsordningen ble vedtatt for flere år siden. Etter gjeldende forskrift må ikke egenbetalingen overstige kommunens egne utgifter til tjenesten (selvkost). Selvkost beregnes ut fra gjennomsnittlig timelønn for arbeidstaker som utfører tjenesten, tillagt sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Her ligger vi godt under, men har likevel valgt og ikke øke satsen for neste år. De faktiske utgiftene pr. time er i overkant av 200 kr. Maksimal egenandel per måned for hjemmehjelpstjenester i husholdninger med inntekt under 2G blir fastsatt i rundskriv 1. januar hvert år. Dersom det legges opp til en økning her (gjeldende sats er 170 kr) vil Fosnes kommune ta i bruk denne satsen uten fornyet behandling. I forslaget til egenbetaling for hjemmehjelp legges det fortsatt til grunn en ordning med abonnement. Dette er en ordning der betalingsnivået graderes etter inntekt uavhengig av hvor mange timer hjelp brukeren er innvilget. Ordningen tar dermed hensyn til brukere med svak økonomi og brukere med store hjelpebehov. De fleste av våre brukere faller inn under abonnementsordningen, og de fleste er også minstepensjonister (pensjon inntil 2G). Disse betaler en abonnementspris på 170 kr pr. mnd. uavhengig av timeforbruk. Denne prisen er gitt etter forskrift av Kongen, og kan ikke justeres lokalt. Brukere som kommer opp i høyere årlig pensjon enn dette, vil få en dyrere abonnementsordning beregnet ut fra sin inntekt. Innvilgede timer vil likevel være retningsgivende for hva som betales, da det alltid velges billigste alternativ for brukeren (timebetaling eller abonnement). Abonnementsprisene ble siste år økt med 3,5 % mens det for 2013 foreslås en økning på 3,3 %.

62 Prisene på matombringing og kost samt vaskeritjenester økes også i tråd med den foreslåtte prisøkningen. Lørdagskveldsmat er et tilbud for de som bor i omsorgsboligene. Dette er et måltid som koster mer i tilberedning enn vanlig kveldsmat, og som er et frivillig tilbud, ment først og fremst som et sosialt tiltak med mulighet for felles bespisning. Trygghetsalarmtjenesten økes med 3,3 %. Ved sammenligning med andre kommuner så tilbyr vi denne tjenesten svært billig. Men vi har valgt å se det som et godt trygghetstiltak for at de eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig, og foreslår derfor bare generell prisøkning. Vederlag for døgn-, dag- og nattopphold ved institusjonen er fastlagt av Helse- og omsorgsdepartementet i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv.. Disse endres også sentralt 1. januar hvert år, og blir gjeldende for året som kommer. Dersom det legges opp til en økning her vil Fosnes kommune også her ta i bruk de sentrale satsene uten fornyet behandling. I og med at legekontoret i kommunen har begrenset åpningstid selger pleie- og omsorgstjenesten div. helsetjenester til innbyggere som ellers ikke er brukere av hjemmetjenesten. Dette gjelder tjenester som kunne vært utført på legekontoret dersom dette hadde vært åpent daglig som for eksempel sårbehandling, fjerning av sting, injeksjoner og blodtrykksmåling. Her benyttes samme priser som legekontoret benytter. Vi ser at vi på enkelte av disse tjenestene har ligget noe under legekontorets satser, og det vil derfor bli en noe større økning på de tjenestene dette gjelder. Disse takstene styres etter tariffavtaler gjennom NAV7 fastlegetariffer. Her legges det også inn et honorar for utførelsen av oppgavene i tråd med praksis og gjeldene tariff på legekontoret. Dette betyr at det vil bli samme kostnad og gå på legekontoret og sette en injeksjon eller få en sykepleier på institusjon til og utføre oppgaven. For brukere av hjemmetjenesten har vi fått en presisering fra sentrale myndigheter i fht. egenbetaling på denne type tjenester. Før har vi tatt betaling for utstyr som benyttes, denne muligheten er nå tatt helt bort, og disse tjenestene til hjemmesykepleiebrukere vil nå bli helt gratis. Bestemmelsen vil også medføre at flere vil få vedtak på hjemmesykepleie, for eksempel de som har behov for sårskift flere ganger daglig. Disse kunne uansett ikke benyttet legekontorets tjenester på kveldstid, og kommunen har en plikt til å tilby nødvendig helsehjelp. Dermed er muligheten vi nå har etter de nye sentrale føringene og fatte vedtak på hjemmesykepleie. Trimrommet på institusjon er etter hvert godt utstyrt med apparatur og benyttes fortsatt av en del innbyggere, om noe mindre enn før. Det legges ikke opp til noen økning på å benytte dette i år. Vurdering Alle betalingssatsene for de tjenester vi tilbyr, som ikke er hjemlet i lov, er nøye vurdert ut fra det som er rimelig å tenke seg at en pensjonist kan klare å betale. De fleste av våre brukere er pensjonister eller trygdede personer, og ved tildeling av tjeneste, vil alltid den økonomiske situasjon til bruker bli vurdert. Yrkesaktive som ønsker utført tjenester gjennom pleie- og omsorg bl.a. diverse helsetjenester, vil måtte betale samme pris for utførelse av tjenester som på legekontoret i kommunen. Vi har valgt å gjøre dette for at legekontortjenesten ikke skal bli valgt bort på et økonomisk grunnlag til

63 fordel for pleie- og omsorgstjenesten. Har vedkommende behov for tjenester utover dagtid må man søke om, og få innvilget, hjemmesykepleie på lik linje med andre brukere i kommunen. Miljømessig vurdering

64 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Plan for selskapskontroll Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 77/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til Plan for selskapskontroll for perioden med kontrollutvalgets prioritering av selskaper for kontroll. 2. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden.

65 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Plan for selskapskontroll S Plan for selskapskontroll Kontrollutvalget Vedlegg 1 Plan for selskapskontroll Forslag til plan for selskapskontroll utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Saksopplysninger Det vises til vedlagte saksprotokoll sak 019/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

66 y FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget Forn5eK Trør?dela sekrelarfat for l or?trollutvalgzpe SAKSPROTOKOLLER Møtedato: 20. september 2012 Sakene: 019, 020, 021 og 023/12 SAK 019/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Utsatt sak fra møtet Saks an Kontrollutval et Møtedato Saksbehandler Sak.snr. Arkiv Svein-Arne M rvold 019/ Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Strandstua Salsnes As tas ut av planen. 2. Kontrollutvalget prioriterer følgende selskap for kontroll i perioden: Salsnes Industribygg As 3. Forslaget til Plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til Plan for selskapskontroll for perioden med kontrollutvalgets prioritering av selskaper for kontroll. 2, Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden.

67 SAKSBEHANDLING / SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Kontrollutvalget prioriterer følgende selskap for kontroll i perioden: 1) Selskap I 2) Selskap 2 3. Forslaget til Plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: I. Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til Plan for selskapskontroll for perioden med kontrollutvalgets prioritering av selskaper for kontroll. 2. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden. Forslag i møtet Tilføyelse til punkt 1 i forslag til vedtak: Strandstua Salsnes As tas ut av planen. Avstemming Enstemmig. Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Strandstua Salsnes As tas ut av planen. 2. Kontrollutvalget prioriterer følgende selskap for kontroll i perioden: Salsnes Industribygg As 3. Forslaget til Plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Kontrollutvalgets hmstilling til kommunestyret: I Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til Plan for selskapskontroll for perioden med kontrollutvalgets prioritering av selskaper for kontrol1 2 Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til åforeta endringer i planen i planperioden. Vedlegg (til kontrollutvalget) Forslag til Plan for selskapskontroll , utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS, Unntatt offentlighet, oftl. 13, kl. 78 nr. 7 2

68 Andre saksdokumenter ikke vedlagt 1. Kontrollutvalgets sak 24/11 2. Plan for selskapskontroll Kommuneloven 4. Forskrift om kontrollutvalg Saksopplysninger Viser til kontrollutvalgets sak 24/11, der kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget ber revisor igangsette arbeidet med å utarbeide plan for selskapskontroll for perioden Forslaget til plan skal legges fram for behandling i kontrollutvalget i løpet av 1. halvår Selv om det ikke er lov- eller forskriftsbestemt er det gitt anbefalinger om at det i tilknytning til plan for selskapskontroll også foretas en vesentlighet og risikovurdering for de enkelte selskap. Ut fra en generell betraktning kan det enkelte selskapets betydning for eier kan variere stort. Enkelte selskaper leverer samfunnskritiske tjenester til innbyggerne og andre leverer tjenester som betydning for kommunens egen drift. En har også sett eksempler på selskaper hvor økonomien i selskapet har vært så dårlig at ny kapital har vært nødvendig for fortsatt drift. Det er mange momenter å vurdere her. Fosnes kommune har eierinteresser i 14 selskaper. Kommunens eierinteresser består stort sett mindre eierandeler. Ingen selskap er 100 prosent eid av Fosnes kommune. Det betyr at kontrollutvalget har begrenset innsyn i selskapene ved en eierskapskontroll. Jfr. vedlegg med oversikt over kommunens eierinteresser. Kommunelovens 77, 5. ledd gir kontrollutvalget ansvaret for gjennomføring av selskapskontroll. Fonnålet med selskapskontroll er å vurdere om den som uterver kommunens eierskap gjør dette i samsvar med aktuelle lover, og forvalter kommunens eierinteresser slik det er uttrykt i kommunale vedtak og forutsetninger. Forskrift om kontrollutvalg 13 angir kontrollutvalget pålegg om at det skal utarbeides plan for selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret senest året etter kommunevalget. Kommunelovens 80 angir hvem som kan gjøres til gjenstand for selskapskontroll. Prioriterin av selska til kontroll gjøres etter fastlagte kriterier, som kan være > Selskap som er heleid av kommunen > Selskap som peker seg ut pga. tidligere kontroller og annen risikokunnskap om selskapet > Selskap som leverer virksomhetskritiske tjenester til kommunen > Selskap som gir et direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere > Selskap som har et samfunnsmessig ansvar > Selskap der kommunen har betydelige eierinteresser i antall aksjer eller en vesentlig og stor økonomisk del av aksjekapitalen 3

69 Selska som kan kontrolleres Aksjeselskap der kommunen selv, eller sammen med andre kommuner / fylkeskommuner, statlige, eller private, eier alle aksjene Samvirkeforetak hvor kommunen er medeier Interkommunale selskap opprettet etter lov om interkommunale selskap Tidli ere 'ennomførte selska skontroller i Fosnes kommune: 1. Namdal Rehabilitering As. Kontroll igangsatt i 2011, og blir avsluttet i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS var gjenstand for selskapskontroll i perioden I planforslaget tilrår revisor at det blir igangsatt selskapskontroll i selskapene 1. Strandstua Salsnes As 2. Salsnes Industribygg As Ressursbruk Det beregnes ca. 100 timer (25 timer pr. år) i planperioden for gjennomføring av selskapskontroll i Fosnes kommune. Vurdering Det er kommunestyret som gjør det endelige vedtak mht. prioritering av hvilke selskaper det skal utføres kontroll Siden det ikke er mange selskaper å velge i for Fosnes kommune, er det saksbehandlers råd at kontrollutvalget tar en diskusjon om hvilke selskaper det skal utøves selskapskontroll Det er KomRev Trøndelag som gjennomfører selskapskontrollen. Det bør tas høyde for at det vil kunne oppstå endringer i kommunens eierinteresser i selskaper i løpet av planperioden. Det anbefales derfor at kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i perioden Siden forslag til Plan for selskapskontroll for ble utarbeidet er det skjedd en endring i kommunens eierinteresser i selskaper. Kommunestyret behandlet i møtet den en sak om salg av aksjer i Strandstua Salsnes As, Sak 19/12. Saksframlegg med vedtak i både formannskap og kommunestyre følger vedlagt. 4

70 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Fosnes kommune

71 u.off. offl. 13, 2

72 u.off. offl. 13, jfr. koml PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE 1. Innledning Fosnes kommune har for tiden eierinteresser i 14 selskap av ulik type og tjenesteutføring. Kommunelovens 77, 5. ledd gir kontrollutvalget ansvaret for gjennomføringen av selskapskontrollen. Formålet med selskapskontrollen er å vurdere om den som utøver kommunens eierskap gjør dette i samsvar med de aktuelle lover, og forvalter kommunens eierinteresser slik de er uttrykt i kommunens vedtak og forutsetninger. Kommunelovens ledd omhandler hvem som kan gjøres gjenstand for selskapskontroll. Selskapskontroll omfatter alt kommunalt eierskap som er organisert med hjemmel i andre lover enn kommuneloven samt interkommunalt samarbeid etter kommunelovens kap. 5 og som er egne rettssubjekt. Inkludert er dermed interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper og samvirkeforetak. Utenfor rekkevidden av selskapskontroll er fleks. kommunale foretak (KF) organisert etter komrnunelovens kap. 11 eller interkommunalt samarbeid etter kommunelovens kap 5 og som ikke er eget rettssubjekt. Heller ikke stiftelser omfattes av regelverket om selskapskontroll. Forskrift om kontrollutvalg 13 pålegger kontrollutvalget at det skal utarbeides en plan for selskapskontroll. Kommunestyret skal ha denne til behandling senest innen utgangen av året etter kommunevalget. Behov for endringer i planen utover i valgperioden kan kommunestyret delegere til kontrollutvalget. Kontrollutvalgets plikt til å gjennomføre selskapskontroll påvirkes ikke av eierskapets omfang eller av hvem som eventuelt er medeiere. Selskapskontrollens innhold og omfang kan imidlertid påvirkes av dette. F.eks. vil rammene for forvaltningsrevisjon være påvirket av manglende innsynsrett etter kommunelovens 80, i selskaper som ikke fullt ut direkte eller indirekte er eid av kommuner. I slike tilfeller må selskapskontroll med forvaltningsrevisjon basere seg på innsyn i åpne kilder eller alternativt på et utvidet innsyn etter særskilt avtale med de øvrige eierne. Innholdsmessig deles selskapskontroll i to komponenter eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Eierskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll (Kontrollutvalget skal påse...), jfr. forskrift om kontrollutvalg 14 første ledd. Loven sier ikke noe bestemt om innholdet. Den omfatter kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser, herunder å kontrollere om den som utøver eierinteressene gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Undersøkelser av selskapsavtale, tiltredelsesvedtak med senere endringer, valg av representanter til generalforsamling/representantskap og tilsvarende, vil være relevante. Likedan vil et det være aktuelt med vurdering av selskapets status, økonomi og sentrale driftsmessige forhold som organisering og ledelse. Forvaltningsrevisjon er den frivillige delen av selskapskontroll (Selskapskontrollen kan også omfatte...), jf. forskrift om kontrollutvalg 14 andre ledd, og er nærmere omtalt i forskrift om revisjon kap. 3 ( 6 8), jf. forskrift om kontrollutvalg kap. 5 ( 9 12) og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Den omfatter systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger, jfr. forskrift om revisjon 7 første ledd. 3

73 u.off. off.l. 13, jfr. koml PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget og kommunenes revisjon kan kreve alle de opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre selskapskontrollen. Det gjelder fra både styrende organer, daglige leder og selskapets valgte revisor. I tillegg kan kontrollutvalget og kommunens revisjon selv foreta de nødvendige undersøkelser som måtte være nødvendige. Det er den obligatoriske eierskapskontrollen som ligger til grunn i KomRev Trondelag IKS sitt arbeid med selskapskontroll. KomRev Trendelag IKS utforer ikke selskapskontroller i selskap som vi selv reviderer, men får da tjenesten utfort av eksterne krefter. Så langt har dette vært gjort gjennom våre samarbeidende KomRev i TNT-samarbeidet, dvs. hhv. Nord eller Telemark. 2. Ressurser Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS har lagt følgende prinsipper for arbeidet med selskapskontroller: Det skal utarbeides en plan for selskapskontroll pr. valgperiode. Det skal gjennomføres en eller to (de største kommunene) selskapskontroller/eierskapskontroller i løpet av valgperioden. Forvaltningsrevisjon av selskaper inngår i kommunens ressurser til forvaltningsrevisjon, evt. kan eierskapskontroll erstattes av forvaltningsrevisjon. Kommunene betaler et fast årlig beløp for selskapskontroll, mens levering av tjenestene sees i et 4-årsperspektiv (valgperiode) fra 100 timer til de minste til 200 for de største kommunene. Nord-Trøndelag fylkeskommune er eier av mange selskaper. Flere av disse er store selskaper som ivaretar viktige samfunnsoppgaver. Det er derfor beregnet en større ressursbruk(500 timer) til fylkeskommunen enn til de store kommunene. For Fosnes kommune innebærer det samlet 100 timer(25 pr. år) til selskapskontroll i planperioden Prioritering Vedlagt følger kommuneregnskapets note over selskap som kommunen har eierskap Prioritering avselskap og kontroll med disse bør gjøres etter fastlagte kriterier. Relevante kriterier er: Selskap som er heleid av kommunen Selskap som peker seg ut pga. tidligere kontroller og annen risikokunnskap om selskapet Selskap som leverer virksomhetskritiske tjenester til kommunen Selskap som gir et direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere Selskap som har et samfunnsmessig ansvar Selskap der kommunen har betydelig eierinteresse i antall aksjer (flertall) eller en vesentlig og stor økonomisk del av aksjekapitalen 4

74 u.off off.l. 13, jfr. koml PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE Følgende typer selskap kan kontrolleres: 3 Aksjeselskap der kommunen selv, sammen med andre kommuner/fylkeskommuner, statlige, eller private, eier alle aksjene. Samvirkeforetak hvor kommunen er medeier. 0 Interkommunale selskap opprettet iht. lov om interkommunale selskap. I selskapskontrollplanperioden for er det satt i gang selskapskontroll Namdal Rehabilitering IKS som eies av kommunene i Namdal(inklusive Fosnes), samt Bindal kommune i Nordland. Kontrollen ble igangsatt i 2011 og blir fullført i Midtre Namdal Avfallselskap IKS var gjenstand for selskapskontroll i perioden Med bakgrunn i ovenstående prinsipper og selskapstyper bør følgende selskap gjøres gjenstand for selskapskontroll: Setskap- Strandstua Salsnes AS Salsnes Industrib AS i' Kotternifient.! BelenSefar.,A::,-KOrtitti"Unini aks erfandeler.:,.!. " verdi æerandel ; kakt onæref % Albert Collett firma ,67% NTFK, Namsos, Nærø, private 4. Gjennomføring Kontrollutvalget gis myndighet til å avgjøre hvor mange selskapskontroller som skal gjennomføres i planperioden, omprioriteringer og å definere innholdet i kontrollene. Selskapskontrollen gjennomføres av KomRev Trøndelag IKS. Eventuell forvaltningsrevisjon gjennomføres av KomRev Trøndelag IKS. Kontrollhandlingene skal utføres i samsvar med faglig etablerte og anerkjente standarder. 5. Rapportering Forhold av særlig betydning for kommunestyret skal rapporteres omgående. Slike forhold kan være hvor selskapet ikke kan oppfylle tjenester de skal levere ut fra vesentlige utfordringer av økonomiske, ressursmessige og organisatorisk art. Det er en forutsetning at kontrollutvalget holder seg orientert. Kontrollutvalget avgjør selv hvordan og hvor ofte det skal rapporteres til utvalget om framdrift og resultater av pågående selskapskontroller. Et selskap som er omfattet av selskapskontroll, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å uttrykke sitt syn på de forholdene som blir omtalt i rapporten. Eventuelle kommentarer skal framgå av rapporten. 5

75 u.off. off.i. 13, jfr. koml PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMIJNE VEDLEGG Oversikt over kommunens eierinteresser i selskap Note 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) 31c.ie 10 dtr 1 I Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 2% 6

76 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Eierskapskontroll av Midtre-Namdal Rehabilitering IKS Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 78/ Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret har merket seg revisors anbefalinger og ber om at disse følges opp. 3. Kommunestyret understreker at kommunens eierrepresentanter aktivt må følge opp sin rolle i de ulike selskap kommunen har eierinteresser 4. Kommunestyret anbefaler at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel.

77 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Eierskapskontroll av Midtre-Namdal Rehabilitering IKS S Eierskapskontroll av Midtre-Namdal Rehabilitering IKS Kontrollutvalget Vedlegg 1 Eierskapskontroll av Midtre-Namdal Rehabilitering IKS 2 Rapport fra Telemark kommunerevisjon IKS Saksopplysninger Det vises til vedlagte saksprotokoll sak 023/12 EIERSKAPSKONTROLL AV MIDTRE NAMDAL REHABILITERING IKS

78 SAK 023/12 EIERSKAPSKONTROLL AV MIDTRE NAMDAL REHABILITERING IKS Saks an Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutval et Svein-Arne M rvold 023/ Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefalinger i rapporten. 2. Rapporten "Eierskapskontroll av Namdal Rehabilitering IKS" oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget foreslår at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret har merket seg revisors anbefalinger og ber om at disse følges opp. 3. Kommunestyret understreker at kommunens eierrepresentanter aktivt må følge opp sin rolle i de ulike selskap kommunen har eierinteresser 4. Kommunestyret anbefaler at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. 12

79 SAKSBEHANDLING / SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefalinger i rapporten. 2. Rapporten "Eierskapskontroll av Namdal Rehabilitering IKS" oversendes kommunestyret. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret har merket seg revisors anbefalinger og ber om disse følges opp. 3. Kommunestyret understreker at komrnunens eierrepresentanter aktivt må følge opp sin rolle i de ulike selskap kommunen har eierinteresser Forslag i møtet Nytt punkt 3 i kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget foreslår at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. Nytt punkt 4 i forslaget til innstilling: Kommunestyret anbefaler at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. Avstemming Enstemmig. Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefalinger i rapporten. 2. Rapporten "Eierskapskontroll av Namdal Rehabilitering IKS" oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget foreslår at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret har merket seg revisors anbefalinger og ber om at disse følges opp. 3. Kommunestyret understreker at kommunens eierrepresentanter aktivt må følge opp sin rolle i de ulike selskap kommunen har eierinteresser 4. Kommunestyret anbefaler at innkalling til representantskapsmøtet sendes ut med seks ukers varsel. Vedlegg Rapport fra Telemark kommunerevisjon IKS: Eierskapskontroll av Namdal Rehabilitering IKS. 13

80 Andre saksdokumenter ikke vedlagt 1. KS Anbefalinger for eierstyring, selskapsledelse og kontrolk 2. Plan for selskapskontroll, vedtatt av kommunestyret , sak PS 53/ KU-sak 013/08, og KU-sak 020/09, Saksopplysninger Kontrollutvalget vedtok i møtet , sak 013/08, Plan for selskapskontroll med Midtre Namdal Rehabilitering IKS som prosjekt nr. 1 og 2 hhy. drift / eiendom. Planen ble vedtatt av kommunestyret den , sak PS 053/08. Planen ble rullert av kontrollutvalget i møtet den , sak 020/09, der Midtre Namdal Rehabilitering IKS drift / eiendom ble satt som prosjekt nr. 1. Det ble startet selskapskontroll i selskapet i Kontrollen som er utført av Telemark kommunerevisjon IKS ble avsluttet i 2012, og rapport etter kontrollen ble mottatt av sekretariatet den 15. juni Vedlagt rapport, oversendt fra KomRev Trøndelag IKS , erstatter tidligere rapport. Ny oversendelse vedligger grunnet endringer i utformingen av rapporten. Innholdet i rapporten er ikke endret av KomRev Trøndelag IKS. Selskapet har avgitt høringssvar til rapporten den Fosnes kommune v/ ordfører har avgitt høringssvar til rapporten den og har ingen kommentarer til rapporten. I alt 15 kommuner har eierandel i Namdal Rehabilitering IKS. 11 av disse er deltakere i den utførte selskapskontrollen av selskapet. Om rapporten Rapporten starter med et sammendrag av Bakgrunn for selskapskontrollen Metode Funn og vurderinger av selskapet Funn og vurderinger av eierkommunen Anbefalinger Eierskapskontrollens metode omfatter intervju og dokumentanalyse. Eierskapskontrollen tok sikte på å besvare følgende hovedproblemstillinger: Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de ffilgt? Utøves kommunenes eierinteresser i samsvar med kommunestyrenes vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte nonner for god eierstyring og selskapsledelse? Faktabeskrivelsene i rapporten omhandler de avtalemessige forhold, - forpliktelser vis a vis offentlige instanser, - juridiske forhold, - organisasjon og miljø, - selskapets økonomiske utvikling, - representantskapet, - styret, - revisor og framtidsutsikter. Viser til dettet i rapportens kapittel 2. 14

81 - Selskapets formål er definert i selskapsavtalen, og Namdal Rehabilitering driver interkommunalt rehabiliteringssenter i Namdalen med sikte på tilrettelegging for rehabilitering, primært av eiernes innbyggere. Revisors vurderinger av selskapet og eierkommunene kommer frem i rapportens kapittel 3. Med utgangspunkt i de hovedfunn som er gjort i eierskapskontrollen anbefaler revisor at eierne sorger for at Namdal Rehabilitering IKS - får på plass rutiner som sikrer offentlighetsloven følges tar ut bestemmelsen i selskapsavtalen som begrenser de ansattes representant i styret følger selskapsavtalens bestemmelser ved opptak av lån/driftskreditt opplysninger i notene til årsregnskapet om at bygningene er pantsatt tas ut av notene vurderer å utarbeide styreinstruks og etiske retningslinjer endrer rutinene i forbindelse med møter i representantskapet slik at o innkalling sendes med minst fire ukers varsel o eierkommunenes kontrollutvalg varsles o kun eierkommunenes valgte representanter har stemmerett o møteleder underskriver protokollen Revisor anbefaler videre at Fosnes kommune som eierkommune har en politisk behandling i forkant av representantskapsmøte i samråd med selskapet avklarer både innhold og tidspunkt for rapportering/inforrnasjon fra selskapet til eierkommunene Vurderinger Hovedinntrykket er at eierkommunene har fulgt opp sine eierinteresser i Namdal Rehabilitering IKS tilfredsstillende. Det er i midlertidig mulig å forbedre enkelte mtiner, derav utarbeidelse av eierskapsmeldinger. Kontrollutvalget kan anbefale at kommunestyret tar rapporten til orientering. Det vises for øvrig til rapporten i sin helhet. 15

82 MOTTATT 0 SEPT ,39-/?n- /0.3 Kom Rev Trøndelag 11(5 Eierskapskontroll Namdal Rehabilitering IKS Bindal kommune Fosnes kommune Grong kommune Høylandet kommune Leka kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Overhalla kommune Røyrvik kommune 2012

83 Narndal Rehabilitering IKS Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 3 1 INNLEDNING Bakgrunn, formål og problemstillinger Kort om metode Høring 7 2 FAKTAI3ESKRIVELSE Innledning Nærmere om selskapet Avtalernessige forhold Forpliktelser vis a vis offentlige instanser Juridiske forhold Organisasjon og miljø Selskapets Økonomiske utvikling Representantskapet Styret Revisor Framtidsutsi kter Nærmere om eierkommunene Generelt Fosnes Snåsa kommune 18 3 VURDERINGER Vurderinger av selskapet Vurderinger av eierkommunen 21 4 ANBEFALINGER 23 Vedlegg 23 2

84 Namdal Rehabilitering IKS Sammendrag Bakgrunn for eierskapskontrollen Bakgrunnen for eierskapskontrollen er plan for selskapskontroll vedtatt av kommunestyrene i eierkommunene Bindal, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Herne, Namsskogan, Overhalla og Røyrvik. Mandat for gjennomføring av kontrollen er vedtatt av kontrollutvalgene i nevnte kommuner. Fem eierkommuner har ikke deltatt i kontrollen. Denne eierskapskontrollen av Namdal Rehabilitering IKS (heretter forkortet til NR) er generell, med hovedformål å vurdere eiernes oppfølging av eierskapet. Metode Denne eierskapskontrollen er gjort i overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomføring av selskapskontroll i 77 og 80, samt forskrift om kontrollutvalg 13 og 14. Eierskapskontrollen er en vurdering av om virksomheten styres etter eiernes formål og er i utgangspunktet ikke en kontroll av innholdet i selskapets drift. Rapporten bygger på informasjon fra eiere, styret, administrasjonen og åpne kilder. To av eierkommunene har ikke svart på våre henvendelser og vi kan derfor ikke uttale oss om disse. Rapporten er utarbeidet av Telemark kommunerevisjon IKS på oppdrag av KomRev Trøndelag IKS. Funn og vurderinger selskapet Selskapets formål er spesifikt definert i selskapsavtalen, Vårt hovedinntrykk er at selskapet i all hovedsak styres og drives etter selskapsavtalen og aktuelle lover, og at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Styret har de undersøkte årene hatt jevnlige møter, og har behandlet saker som ligger innenfor styrets forvaltning. Ut fra mottatte protokoller og informasjon ser det ut til at styret i all hovedsak har sørget for god og forsvarlig forvaltning og tilsyn. Styret er blitt holdt løpende orientert om virksomheten og den økonomiske utviklingen. Styret ikke har styreinstruks. Selv om dette ikke er pålagt bør styret vurdere å utarbeide slike retningslinjer som angir rammene for styrets arbeid. Ved opptak av driftskreditt kan vi ikke se at bestemmelsene i selskapsavtalen er fulgt om at lån ikke kan tas opp uten at dette er særskilt vedtatt i representantskapet. I notene til årsregnskapet står det at selskapets gjeld er sikret med pant i eiendommene, men dette stemmer ikke. Det er styret fellesskap som har signatur, men i ett tilfelle har v sett at styreleder alene har underskrevet en avtale uten at vi kan se at han er gitt fullmakt til dette. Selskapet har vedtatt verdigrunniag, men mangler etiske retningslinjer. Det er mye som tyder på at selskapet følger reglene om offentlige anskaffelser, mens det motsatte kan sies om offentleglova. Daglig leder har erkjent at det ikke er tilfredsstillende rutiner for å følge offentleglova. 3

85 Namdal Rehabilitering IKS Selskapsavtalen har i 12 en bestemmelse om begrensning for de ansattes representanter i styret. Denne begrensningen er ikke hjemlet i IKS-loven. Det formelle rundt sammenslåingen av selskapene fra , oppløsningen av driftsseiskapet og Snåsa kommunes uttreden av NR har etter vår vurdering tatt for lang tid å få i orden. Fortsatt er ikke driftsselskapet formelt slettet, og Snåsa kommune står ennå registrert som NR sin eierkommune. Inntil driftsselskapet er avviklet og slettet i Enhetsregisteret, plikter det blant annet å ha et styre/avviklingsstyre og sende inn godkjente årsregnskap m.m. Årsregnskapet og årsmeldingen for 2010 er godkjent av Regnskapsregisteret, men er ikke behandlet av noe organ, og er kun underskrevet av styreleder i det sammenslåtte selskapet. Vi har også kommentert noen forhold rundt innkalling og gjennomføringen av møter i representantskapet, blant annet at innkallingene er sent ut for sent, at kontrollutvalgene ikke er varslet, at møteleder ikke har underskrevet protokollene og at det i ett par tilfeller er godkjent fremmøtte deltagere selv om de ikke er kommunens valgte representanter. Funn og vurderinger eierkommunene Vårt hovedinntrykk er at eierkommunene, herunder Fosnes, har fulgt opp sine eierinteresser i NR tilfredsstillende. Det er imidlertid mulig å forbedre enkelte rutiner og alle kommunene bør utarbeide eierskapsmeldinger. To av eierkommunene har ikke svart på våre henvendelser. Av den grunn har vi ikke grunnlag for å uttale oss om disse. Kommunene har oppnevnt politisk ledelse som eierrepresentanter til representantskapet. Dette er positivt, og i tråd med KS anbefalinger. I anbefalingene står det også at det er sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret i forkant av representantskapsmøte. Det er bare i en av eierkommune at formannskapet blir orientert før møter i NR sitt representantskap. NR sitt årsregnskap og årsmelding blir lagt fram for kommunestyret/formannskapet. De fleste eierrepresentantene mener at kommunestyret/formannskapet får god og tilstrekkelig informasjon om NR. Selskapet sender ut nyhetsbrev flere ganger i året, men kommunene etterspør mer informasjon. Hvorvidt dette handler om virksomhetens drift eller tjenestetilbud er uklart. Av de undersøkte kommunene er det to kommuner som ikke har utarbeidet og vedtatt eiermeldinger. Som en av to eierkommuner har Fosnes gitt høringssvar på NR sin rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre". Rådmann i Namsskogan kommune har deltatt aktivt i utarbeidelse av rapporten. NR ba om at kommunene behandlet rapporten og de forslagtil strategivalg som rapporten munnet ut i, slik at de beslutninger som representantskapet tar, har en tydelig forankring hos eierne. Det er betenkelig at eierkommunene ikke er mer bevisste sitt eierskap, og aktivt svarer på slike høringer. 4

86 Nandal Rehabilitering IKS Det er ulike oppfatninger blant eierrepresentantene om det gis styreopplæring og om styret blir evaluert. Det er eiers ansvar at styret er kompetent, og at det gis de nødvendige styringsrammene. Eierne bør sørge for at det foretas evaluering av styret både når det gjelder kompetanse og arbeid. De fleste kommunene har obligatorisk opplæring av folkevalgte, men mange gir ikke opplæring i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. Obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte bør være en del av opplæringen. Anbefalinger Med utgangspunkt i de hovedfunn som er gjort i denne selskapskontrollen anbefaler vi > at eierne sør er for at Namdal Rehabiliterin IKS a. får på plass rutiner som sikrer at offentlighetsloven følges b. tar ut bestemmelsen i selskapsavtalen som begrenser de ansattes representant i styret c. følger selskapsavtalens bestemmelser ved opptak av lån/driftskreditt d. opplysninger i notene til årsregnskapet om at bygningene er pantsatt tas ut av notene e. vurderer å utarbeide styreinstruks og etiske retningslinjer f. endrer rutinene i forbindelse med møter i representantskapet slik at i. innkallingen sendes ut med minst fire ukers varsel eierkomrnunenes kontrollutvalg varsles kun eierkommunenes valgte representanter har stemmerett iv. møteleder underskriver protokollen. > at Fosnes kommune som eierkommunene g. har en politisk behandling i forkant av representantskapsmøte h. i samråd med selskapet avklarer både innhold og tidspunkt for rapportering/informasjon fra selskapet til elerkommunene 5

87 Namdal RehabiliteriRg IKS I Innledning 1.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunnen for eierskapskontrollen er pian for seiskapskontroll vedtatt av kontroilutvalgene og kommunestyrene i eierkommunene. Kontrollutvalgene i Bindal, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsskogan, Overhalla og Røyrvik har besluttet å delta i selskapskontrollen av Namdal Rehabilitering IKS (heretter forkortet til NR). I denne eierskapskontrollen er hovedformålet å vurdere de nevnte eiernes oppfølging av eierskapet i NR etter de rammer kommuneloven og kontrollutvalgsforskriften foreskriver. Kontrolfen tar sikte på å besvare følgende hovedproblemstillinger: Fører kommunene kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunene etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? Utøves kommunenes eierinteresser i samsvar med kommunestyrenes vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Mandat for gjennomføring av selskapskontrollen er vedtatt av kontrollutvaigene i alle eierkommunene. Kontrollen omfatter hovedsakelig årene 2010 og Kort om metode Denne eierskapskontrollen er gjort i overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomføring av eierskapskontroll i 77 og 80, samt forskrift om kontrollutvalg 13 og 14. Prosjektet er gjennomført av Telemark Kommunerevisjon IKS på vegne av KomRev Trøndelag IKS. KomRev Trøndelag IKS har på bakgrunn av utarbeidet rapport tilpasset dokumentet til den enkelte kommune. Eierskapskontrollen har i utgangspunktet en bred tilnærming og søker å fange opp flest mulige problemstillinger relatert til eierskapsoppfølgingen. Utover dette vil kontrollen ikke gå i dybden, men heller identifisere probiemstillinger som senere kan bli gjenstand for ytterligere undersøkelser. Det presiseres at eierskapskontrollen er en vurdering av om virksomheten styres etter eiernes formål. Dette innebærer at kontrollen begrenser seg til en vurdering av om eierne har etablert tilfredsstillende rammer for styring og at virksomheten faktisk opererer i tråd med formålet. En materiell vurdering av selskapets organisering, drift og funksjon faller således utenfor denne kontrollen. Forholdet rundt sammenslåingen av selskapene i 2010 (inklusiv avvikling av det ene selskapet) og utmeldingen av Snåsa kommune fra er omtalt i rapporten. En grundigere gjennomgang av disse sakene er ikke omfattet av denne undersøkelsen. 6

88 -Namdal Rehabilitaring IKS Rapporten bygger på informasjon fra eierne, styret og administrasjonen samt åpne k Ider, herunder Foretaksregisteret, mv. Bruken av kilder utover informasjon fra eierne er gjort for å undersøke at eierstyringen også er omsatt i praksis. Informasjonsinnhentingen og vurderingen i denne kontrollen er i hovedsak gjort med utgangspunkt i følgende kilder: Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) og andre aktuelle lover og forskrifter Selskapsavtalenel Protokoller fra styremøter og møter i representantskapet Årsberetninger, årsregnskap og revisjonsberetninger for selskapet Samtale med daglig leder Egenerklæring fra selskapets styre Egenerklæringer fra kommunenes eierrepresentanter i representantskapet2 Eiermeldinger og andre aktuelle vedtak I kommunestyrene3 KS anbefalinger for eierstyring4 Som det fremgår av rapporten vil det enkelte steder presenteres informasjon om selskapet, styret og administrasjon med detaljeringsnivå som går utover informasjon om den rene eierstyringen. Når dette allikevel presenteres er det som bidrag til helhetsbilde som igjen er av sentral verdi for vurdering av eierstyringen i selskapet og om denne fungerer i praksis. Hovedfokus i rapporten vil være på negative funn. Det vil si at det som i utgangspunktet er i orden, ikke vil være gjenstand for nærmere omtale eller vurdering. I en rapport med få negative funn vil det likevel bli oppgitt nødvendig nøkkelinformasjon om selskapet og eierne, og kommentert positive funn. To av eierkommunene som deltar i denne kontrollen har ikke svart på våre henvendelser, og ikke sendt inn noen dokumenter til kontrollen. Fra en eierkommune har vi kun mottatt egenerklæring fra nyvalgt eierrepresentant. To eierkommuner, herunder Fosnes, har ikke sendt oss kommunestyrets vedtak om etablering av selskapet. I tillegg mangler vi flere sentrale dokumenter med kommunenes vedtak, men noen av vedtakene er bekreftet av NR. Vår samlede vurdering er at kildetilfang i denne selskapskontrollen ikke har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre kontrollen for alle eierkommunene i tråd med de problemstillinger kontrollutvalgene har vedtatt. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av de opplysninger som er gitt og de dokumenter vi har hatt tilgang og kjennskap til. 1.3 Høring Utkast til rapporten er sendt på høring til selskapets styre og daglige ledelse, til representantene i representantskapet i den undersøkte perioden, ordførerne og med kopi til rådmenn i eierkommunene Bindal, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsskogan, Selskapsavtalene for begge selskapene før sammenslåing og selskapsavtalen vedtatt og Mangler egenerklæringer fra elerrepresentanter I to kommuner 3 I oppstartsbrevet til eierkomrnunene ba vi om å få alle aktuelle kommunestyrevedtak som vedrører NR 4 Anbefaling om elerskap, selskapsledeise og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, utgitt av KS, februar Tidligere utgitt av KS Eierforum. 7

89 -Nanadal Rehabilitering IKS Overhalla og Røyrvik. Høringssvaret fra Fosnes kommune og fra selskapet er i sin helhet gjengitt i vedlegg 2. Noen av kommentarene fra høringsrunden har resultert i endringer i rapporten og i en anbefaling. 2 Faktabeskrivelse 2.1 Innledning Selskapet ble etablert i 2003 som to selskaper; IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/drift og IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/eiendom. Begge selskapene hadde opprinnelig de samme 15 eierkornmunene, og med samme eierandel, jf. vedlegg 1. Snåsa kommune gikk ut som eierkommune i 2010, men kjøper fortsatt tjenester av selskapet. Selskapet har sitt senter på Høylandet. Fra ble IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/drift og -/eiendom slått sammen til ett selskap. Det nye selskapsnavnet er Namdal Rehabilitering IKS (NR), og er en videreføring av eiendomsselskapet. Eierkommunene har godkjent sammenslåingen, jf. punkt Hver eierandel per var på kr ,-, og total selskapskapital var kr Senteret driver med opptrening og rehabilitering, og ble bygget med plass til 26 brukere. Formålet er "å drive interkommunalt rehabiliteringssenter i Namdalen med sikte på til rettelegging for rehabilitering, primært av eiernes innbyggere. Selskapet kan også drive annen interkommunal rehabilitering etter representantskapets bestemmelse. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt eierne i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til et interkommunalt selskap."5 2.2 Naermere om selskapet Avtalemessi e forhold Det er ifølge daglig leder ikke forhold som tilsier at selskapet bryter sine avtalemessige eller øvrige regulatoriske forpliktelser. NR eier lokalene hvor virksomheten drives, men tomten er leiet. Bygningen og andre varige driftsmidler har en bokført verdi per på nesten 45 mill. kr. Selskapet har utleleavtale for lokaler til to fysioterapeuter. Selskapet har gjeld til kredittinstitusjoner på vel 45 mill. kr. Ifølge note 5 i siste årsregnskap står det at pantsatte eiendeler utgjør kr 46,6 mill. kr. Daglig leder opplyser at "så vidt vi kan finne ut er det ikke pant i eiendom hva angår lån." Revisor bekrefter dette. Selskapet har hatt driftskreditt, sist tatt opp for 2011 på 4,5 mill. kr. Daglig leder opplyser at denne ikke har vært 5 I henhold til 4 i selskapsavtalen vedtattirepresentantskapet

90 Namdal RehabiliterMg IKS benyttet. Det er fremlagt godkjenning av låneopptak-driftskreditt fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for de to siste årene.6øvre låneramme er ifølge selskapsavtalen på 76 mill. kr. Selskapsavtalen sier samtidig i 11 at styret kan "kun ta opp lån eller påføre eierne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særskilt vedtak om dette i representantskapet." Vi har ikke funnet at representantskapet de undersøkte årene har behandlet sakene om å ta opp driftskreditt. Daglig leder i NR oppgir at virksomheten følger lov om offentlige anskaffelser, og at de har hatt flere kunngjøringer av konkurranser. Også styret bekrefter at disse reglene følges. Søkeresultater på databasen for offentlige innkjøp ( bekrefter at det h a r vært utlyst anbud på blant annet vaskeritjenester (2010) og matservering (2005). Sistnevnte avtale gjelder ut året, og NR skal lyse ut ny konkurranse år. Selskapet får innkjøpsbistand fra innkjøpsavdelingen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Balanseregnskapene for de undersøkte årene viser at det har vært anskaffet og aktivert lite varige driftsmidler, og at dette er under kr per år. I note til det siste årsregnskapet står det at det ikke er laget investeringsbudsjett for 2011, da tilgang av driftsmidler er reinvesteringer/utskiftninger av eksisterende utstyr. NR har fra oppstart hatt avtale med Helse Midt-Norge om spesialisert rehabilitering. Nåværende avtale varer ut Ellers har selskapet avtale med en av elerkommunene om kjøp av vaktmestertjenester og legetjeneste.7 NR benytter ekstern regnskapsfører, og vedkommende benyttes også som rådgiver i økonomisaker. I tillegg opplyser daglig leder at NR i aktuelle saker benytter seg av kompetansen som er i eierkommunene og i KS bedrift. Selskapets forsikringer blir årlig gjennomgått, og er av ledelsen vurdert å være tilstrekkelig. De oppgis å være å jour og betalt. Det er ikke tegnet egen styreansvarsforsikring. Selskapet er medlem av Kommunenes Sentralforbund (KS) For liktelser vis a vis offentli e instanser NR har ifølge daglig leder ikke uoppgjorte krav til offentlige instanser, herunder skatte- eller merverdiavgiftskrav. I revisjonsberetningene for begge selskapene for 2009 har revisor presisert at det hersker usikkerhet omkring momskompensasjonsordningen for selskapet, jf. punkt Dette forholdet er ifølge daglig leder avklart og i orden etter at selskapene slo seg sammen i Dette bekreftes ved at revisor ikke har presiseringen med i sin beretning for Årsregnskapene viser at selskapet har beregnet skatt, og det er per bokført utsatt skattefordel på kr Selskapets skatteplikt oppgis å være vurdert av Skatt Midt-Norge. Daglig leder bekrefter at virksomheten overholder offentlige pålegg, og at tidligere pålegg er lukket. Selskapet har ingen konsesjoner i forhold til drift, men har hatt tilsyn fra Mattilsynet for 2 år siden. Laneopptak skal godkjennes av departementet, jf. IKS-loven 22 første og fjerde ledd 7 Vi har ikke undersøkt hvorvidt disse to anskaffelsene har vært vurdertiht. reglene om offentlige anskaffelser- 8 Selskapsavtalens 18 sier at selskapet skal være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 9

91 Namdal Rehabilitering IKS Brønnøysundregistrene er å jour med innlevering av årsregnskapene. I april 2012 er fortsatt ikke driftsselskapet slettet i Foretaksregisteret og Snåsa kommune står ennå oppført som eier det sammenslåtte selskapet, jf. omtale i punkt Daglig leder opplyser at "det har vært mye arbeid og vanskelig å få til avviklingen av driftsselskapet, og at de dessverre ikke leste godt nok den skriftlige rådgivningen de fikk fra revisor, og derfor har tatt noen snarveier." Det jobbes for tiden med å få disse forholdene i orden juridiske forhold Selskapets vedtekter har ingen særlige bestemmelser om signatur. Firma tegnes ifølge firmaattesten av styret fellesskap. Styret i NR vedtok i november 2011 et delegasjonsreglement, hvor styrets delegering til daglig leder fremgår. Daglig leder og styret bekrefter at de på tidspunkt for gjennomføringen av kontrollen ikke er kjent med at selskapet har tvister for domstolene, at det er pågående konflikter med samarbeidspartnere/ansatte eller at det er begått straffbare forhold relatert til virksomheten. På spørsmål til styret om "Følges reglene i offentleglova og hvis ja, hvilke rutiner er etablert?" skriver styret i sin egenerklæring at "Lovverket er sikra via kvalitetssystemet vårt. Ingen rutiner er etablert". I Daglig leder medgir at NR ikke har et godt nok opplegg for å følge offentleglova, men at de arbeider med dette. Selskapet har et system hvor inngående post blir registrert, men det er ikke etablert postjournal og rutiner rundt dette. Selskapsavtalen har i 15 en besitemmelse om personvern og offentlighetsloven. Her står det blant annet at selskapet skal ha rutiner for å ivareta personvernet til privatpersoner og at NR sine "saksdokumenter er offentlige med mindre offentlighetsloven hjemler adgangtil unntak fra offentlighet." Selskapsavtalen har i 12 "Styrets møter" en bestemmelse om at "De ansattes representanter har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelser av tariffavtale." Sammenslain av selska ene o o I snin av dri tsselska et Begge representantskapene i NR besluttet i april 2009 å slå sammen selskapene til ett selskap med virkning fra Representantskapet i driftsselskapet vedtok i april 2010 å oppløse driftsselskapet, men det ble ikke valgt avviklingsstyre. Dette var det siste formelle representantskapsmøte i driftsselskapet. Sammenslåingssaken ble sendt eierkommunene til behandling. Ifølge daglig leder forelå det i mars enstemmige kommunestyrevedtak om sammenslåing og videreføring, jf. punkt Opplysninger i Foretaksregisteret finnes på 10 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksernd (offentleglova) av

92 Namdal Rehabilitering IKS Departementet godkjente i oktober 2011 oppløsning av driftsselskapet." Driftsselskapet er per april 2012 fortsatt formelt ikke oppløst, og er fremdeles registrert i Brønnøysundregistrene med det samme styre som var per , jf. vedlegg 1. I representantskapet i april 2012 ble det det sittende styret i NR valgt som avviklingsstyret I driftsselskapet. Ifølge saksframlegget til dette møtet skal avvildingsstyret sørge for at driftsselskapet formelt blir slettet i løpet av året. Snåsa kommune sin uttreden Representantskapet i det sammenslåtte selskapet vedtok at endret selskapsavtale, etter Snåsa kommune sin uttreden, skal gjelde fra basert på 26 eierandeler. Styret ble delegert oppgaven med å fremlegge ny selskapsavtale. Det ble inngått avtale mellom NR og Snåsa kommune i forbindelse med kommunens uttreden av NR. Av avtalen fremgår det blant annet utløsningssum og eventuelle fremtidige forpliktelser. Avtalen er signert av styreleder og kommunens ordfører. Vi kan ikke finne styrevedtak på at styret har gitt styreleder fullmakt til å signere alene. Snåsa kommunestyre godkjente avtalen en måned senere. Ny selskapsavtale ble godkjent av representantskapet i oktober Endring av eierandel i selskapsavtalen krever behandling i samtlige kommunestyrer. Daglig leder sendte i mars i år brev til elerkommunene og ba om at saken blir behandlet Organisasjonskart finnes i vedlegg 1. Selskapet sysselsatte i 2010 og i 2011 henholdsvis 27 og 24 ansatte. Det er ingen uavklarte ansettelsesforhold. Det er utarbeidet en enkel kompetanseplan og kompetanseregistrering. Sykefraværet var i 2010 på 7,0 % og i 2011 på 6,71 %. Selskapet har ikke hatt skader eller ulykker disse to årene. Selskapet er IA-bedrift, og er medlem av bedriftshelsetjeneste. Det ble i 2011 foretatt arbeidsmiljøundersøkelse. Denne viste at de ansatte var fornøyd, men det ble pekt på forbedringsområder. Styret bekrefter i de to siste årsberetningene at de anser arbeidsmiljøet som tilfredsstillende, og at de ikke har iverksatt spesielle tiltak på dette området i Selskapet har verneombud. NR har fokus på internkontroll og har etablert et kvalitetssystem. Selskapet har engasjert en person i tre år for å videreutvikle kvalitetssystemet. Styret har vedtatt å sertifisere kvalitetssystemet etter standarden. Det er etablert og innarbeidet et forbedringssystem med avviksregistreringer og med oppfølging av NR sitt eget kvalitetsutvalg.12 Kvalitetsutvalget hadde fire møter i Det ble I 2010 opprettet eget brukerutvalg, som også har hatt fire møter i Selskapets styre har vedtatt verdigrunnlag, hvor det blant annet står "Institusjonens ansatte skal samarbeide seg i mellom og med personer og instanser utenfor institusjonen til II IKS-loven bestemmer i 32, 4. ledd at oppløsning av selskap må godkjennes av departementet. 12 Organisasjonskartet i vedlegg 1 viser hvem som sitter i kvalitetsutvalget og i brukerutvalget la I henhold til avtalen med Helse Midt-Norge RHF skal det være etablert et brukerutvalg ved NR Brukerutvalget skal være et rådgivende organ for rehabiliteringssenteret. 11

93 Namdal Rehabilitering IKS brukerens beste."i4 NR har ikke etiske retningslinjer. Ledelsen opplyser at lovverket følges ved praktisering i forholdet tii mulige nærstående og inhabilitet. Ifølge årsberetningene for 2010 og 2011 bekrefter styret at NR ikke forurenser det ytre miljøet Selska ets konomiske utviklin Nøkkeltallis Selskapets årsregnskap etter fusjonen viser negative årsresultat, og øking av underskuddet siste år. Dette til tross for at det har vært en økning i driftsinntekter fra 2010 til Likviditetsgrad 1 har økt litt, men er fortsatt en del lavere enn anbefalt størrelse på 1,5, jf. vedlegg 1. Egenkapitalandelen er redusert fra 2010 til knapt 2 % og er lav, mens gjeldsgraden har økt mye fra året før. Regnskapet føres etter regnskapslovens prinsipper.16 De fremlagte resultatregnskapene for mangler kolonne for budsjett.17 I saken til representantskapet for 2011 er det vedlagt et driftsregnskap for desember som viser totalbudsjettet for Det ble budsjettert med et underskudd på kr Oppnådd resultat for 2011 er dermed bedre enn budsjettert. Styret bekrefter i årsberetningen for 2010 og 2011 at årsregnskapet er gjort opp i forhold til forutsetningen om fortsatt drift. Sitat fra verdigrunnlaget som finnes på hjemmesiden til NR, 15 Forrnler benyttet ved beregning av nøkkeltall, se vedlegg 1. 16Selskapsavtalens 24 sier at regnskapet skal føres etter regnskapsloven. Ifølge selskapets revisor er budsjettkolonne ikke tatt med på grunn av at det ikke er teknisk mulig å få til i det regnskapssystemet som regnskapsfører benytter. 12

94 Narndal Rehabilitering IKS Godtgjørelse til daglig leder for 2010 og 2011 utgjorde henholdsvis totalt kr og kr Representantskapel Representantskapet består i 2010 og 2011 av representanter valgt av 14 eierkommuner (etter at Snåsa kommune trakk seg ut), jf. vedlegg 1. Representantene velges for to år ad gangen. Ved votering i representantskapet skal representantenes stemme telle i forhold til eiernes eierandel. Protokollen fra undersøkte periode viser at samtlige vedtak i representantskapet har vært enstemmig, med unntak av noen få saker der stemmegivningen ikke fremgår. De to årlige ordinære representantskapsmøtene har vært avholdt innenfor de frister som er satt i loven og i selskapsavtalen. Innkallingene med sakspapirer er datert fra dager før møtet, men er i ett tilfelle ikke datert. I protokollen for møtet står det i saken om godkjenning av innkalling og saksliste følgende merknad "Papirene ble sendt ut dagen før møte. Dette er for kort varsel." Innkallingen til dette møtet er datert I alle møtene i den undersøkte perioden har det vært tilstrekkelig med representanter til stede slik at møtene har vært beslutningsdyktige. Hvem som har møtt fra eierkommunene fremgår i punkt 2, I møtet ble det godkjent en representant fra Namdalseid kommune som ikke er kommunens valgte representant eller vararepresentant. Protokollen for møtet for NR Høylandet/drift viser at nestlederen i styret har representert Høylandet kommune i møtet. Han er ikke kommunens valgte representant. Samme dag har også valgt representant møtt som representant for Høylandet kommune møtet for NR Høylandet/eiendom. Daglig leder har vært til stede på alle møter, mens styreleder ikke var på møtet Protokollene er underskrevet av de to personene som ble valgt på møtet til å underskrive. Møteleder har ikke underskrevet. Representantskapet har i all hovedsak behandlet de sakene som skal behandles iht. loven, selskapsavtalen og innkallingene. I tillegg til de pliktige sakene har representantskapet også vedtatt sammenslåing av selskapene, avvikling av ett av selskapene, uttredelse av eierkommunen Snåsa, strategiplan og endring av selskapsavtalen. I protokollen fra møtet fremgår ikke behandling av sak 10 valg av revisor, som var satt opp som sak på innkallingen. Årsregnskapet og årsberetningen for driftsselskapet for 2010 er ikke behandlet av representantskapet, mens tilsvarende dokumenter for 2011 ble behandlet av årets representantskap. Det er kun styreleder som har underskrevet disse to årsregnskapene, men Regnskapsregisteret i Brønnøysund har godkjent 2010 regnskapet. Det samme har revisor. Det er oppnevnt egen valgkomite for selskapet, og valgkomiteen har lagt frem forslag ved valg av nytt styre. Vi har ikke fått kjennskap til om det er fastsatt kriterier for valgkomiteen. Daglig leder bekrefter at representantskapets møtebøker fortløpende er sendt til elerne i henhold til selskapsavtalens 14. I1(5-loven 9, sjette ledd sier at styrets og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. 13

95 Namdal Rehabilitering IKS Det har ikke vært sendt ut varsel om møtene til kommunenes kontrollutvalg. Selskapets revisor, som er fra samme selskap som reviderer alle de undersøkte eierkommunene, har møtt på noen av møtene i representantskapet, jf. punkt Styret Styret i NR Høylandet/drift bestod av syv medlemmer i 2009 og frem til sammenslåingen. Tre av disse utgjorde også styret i NR Høylandet/eiendom, jf. oversikt i vedlegg 1. Det var felles styreleder og nestleder i begge selskapene. Selskapet har fungert som et selskap fra og med 2010, og styret i driftsselskapet har fungert som styre i det sammenslåtte selskapet frem til nytt styre formelt ble valgt Styret velges for to år, og hvert styremedlem har personlig varamedlem. Som følge av endringer i habilitetsreglene, ble det endringer i styret i oktober Styrets sammensetning oppfyller kravet om representasjon av begge kjønn.19 Styret i NR Høylandet/drift hadde 6 møter i 2009, mens styret i NR Høylandet/eiendom hadde 3 møter samme år. Både i 2010 og i 2011 hadde NR 6 møter, med henholdsvis 37 og 47 saker. Styret setter opp årlige møteplaner. Innkallingene er ikke alltid daterte, men de som er det viser at innkallingene er sendt ut med en til fire ukers varsel. I protokollen fra møtet , er det merknad om at "møteinnkalling må komme i god tid før møtet". Innkallingen til dette møtet var ikke datert. Styrets møter skal i henhold til selskapsavtalen være åpne møter. Det blir ført protokoll fra hvert møte. Protokollene viser dato, sted, hvem som har vært til stede og hvem som har forfall, sakene som er behandlet og hvilke vedtak som er gjort. Stemmegivning fremgår ikke av protokollene, noe som gir grunn til å anta at vedtakene har vært enstemmige. Protokollene er underskrevet av de som har vært til stede. På hvert styremøte har styret hatt sak om økonomirapport og orientering fra daglig leder om aktuelle hendelser og saker for virksomheten. På møtene har styret behandlet saker som de er pliktige til å behandle, som budsjett, årsregnskap og årsberetning, økonomiplan, driftskreditt, lønn til daglig leder og investeringer. I tillegg har styret også behandlet blant annet strategiske plan, delegasjonsreglement, avtaler, anbud, sammenslåing av seiskapene, utmelding fra Snåsa kommune, evaluering av NR, kvalitetsarbeid, energivurdering og enøk og prosjekt. Styret er i tillegg blitt orientert om blant annet arbeidsmiljøundersøkelser i NR og status på energimerking. Styret har ikke styreinstruks, men det er utarbeidet instruks for daglig leder. Styrets delegering til daglig leder fremgår av det nylig vedtatte delegasjonsreglementet, blant annet omfatter det ansvaret for ansettelser. Styret og styreleder følger opp daglig leder ved løpende evaluering. Styret samlet fikk i 2009, 2010 og 2011 henholdsvis kr , kr og kr i godtgjørelse. Styrevervene er ikke registrert i Styrevervregistret ( revervre isteret.no). 191f. IKS-lovens 10, 1. ledd er det krav om 40 % kjønnsrepresentasjon styrene. 14

96 Namdal Rehabilitering IKS 22.8 Revisor Selskapets revisor, jf. vedlegg 1, har avgitt normale revisjonsberetninger for NR for 2010 og I revisjonsberetningene for begge selskapene for 2009 har revisor presisert at "det hersker usikkerhet omkring momskompensasjonsordningen for selskapet", og det ble vist til nærmere omtale i note 6 i årsregnskapet. Dette forholdet er omtalt tidligere i punkt Revisor har ikke sendt nummererte brev til selskapet de siste tre årene. Revisor har deltatt på representantskapets møte våren 2010 og 2011 når årsregnskapet og årsberetningen har blitt behandlet. Noter til årsregnskapet for 2010 og 2011 viser at det er betalt godtgjørelse til revisor på henholdsvis kr og kr (eksklusiv merverdiavgift) Framtidsutsikter Ifølge daglig leder er det utvilsomt et konstant behov for rehabilitering. Det er knyttet spenning til hvilken betydning og plass NR får i forhold til samhandlingsreformen, og nye samarbeidsarenaer. Det er viktig at NR har endringsvilje, og at de finner deres plass i forholdet mellom kommunal- og spesial helsetjeneste, samt at det er god samhandling mellom disse. Virksomheten har for tiden stor fokus på dette. Styret har de siste årene arbeidet med en strategisk plan, og bestilte en vurdering fra ekstern konsulent. Rapporten: "Namdal Rehabilitering, veien videre. En vurdering av mulige strategivalg for framtidig drift", forelå i september Målet med rapporten var å gi innspill til styrets og ledelsens valg av strategi for å gi eierkommunene best mulig rehabiliteringstjeneste. Daglig leder mener det er viktig at eierne vil drive rehabilitering i fremtiden, og at de er aktive eiere som frernsnakker NR. Virksomheten er også avhengig av at det inngås en ny avtale med Helse Midt-Norge når nåværende avtale går ut. 2.3 Nærmere om eierkommunene Generelt Vedtak ved etablerin av selska et o senere vedtak i kommunest rene I kommunestyrenes like vedtak ved stiftelsen av selskapene i 2003 var det en rekke forutsetninger. Mange av forutsetningene knyttet seg til de første driftsårene, og at det ble oppnådd rammeavtale med Helse Midt-Norge. To av forutsetningene er tatt inn som bestemmelser i selskapsavtalene; voteringsregler for representantskapet og at KS skal være arbeidsgiverorganisasjon. Senere har kommunestyrene gjort flere likelydende vedtak som omfatter selskapene. I 2005 ble det vedtatt flere endringer i selskapsavtalene for begge selskapene. Dette ble begrunnet i forenkling av prosessen ved endringer i mindre viktige områder i selskapsavtalen, antall styremedlemmer, pålegg fra Fylkesmannen om låneramme, behovet for å sikre drift av senteret i oppstartfasen og helhetlig valg av regnskaps- og budsjettprinsipper. 15

97 Namdal Rehabilitering 1KS I 2006 ble saken om driftstilskudd på kr per eierandel behandlet. For å sikre lik informasjon i alle eierkommunene ble det lagt fram likelydende saksframlegg. I punkt 4 i sakens vedtak står det blant annet at "Kommunestyret forutsetter at styret for IKS Namdal Rehabilitering gir eierkommunene fortløpende informasjon om utviklingen av driften av senteret." I perioden ble saken om sammenslåing av selskapene vedtatt i alle kommunestyrene, jf. omtale i punkt Det ble gjort følgende like kommunestyrevedtak i alle de undersøkte eierkommunene: 1. "Kommunestyret vedtar at IKS Namdal Rehabilitering drift slås sammen mcd IKS Namdal Rehabilitering eiendom. 2. IKS Narndal Rehabilitering Eiendom blir overtakende selskap. Nytt navn på det sammenslåtte selskapet blir Namdal Rehabilitering IKS 3. Kommunestyret vedtar vedlagte vedtekter for det sammenslåtte selskapet 4. Sammenslåing av selskapene gjøres fra Styret for IKS Namdal Rehabilitering Drift utgjør styret i nytt sammenslått selskap 5. Kommunestyrets vedtak fattes underforutsetning av at det fattes likelydende vedtak i samtlige 15 eierkommuner." ln ormas'on o kommunikas'on mellom selska et o eierne Av eiernes representanter, som er kommunens politiske ledelse, deltar nesten alle på representantskapets to møter i året. I tillegg mottar eierne årlig årsregnskapet og årsmelding for selskapet. Ledelsen i NR sender to til tre ganger årlig ut nyhetsbrev med informasjon. Sistnevnte blir sendt eierkommunene; medlemmene i representantskapet, ordførerne, varaordførerne, rådmenn, helse- og sosialledere, rehabiliteringskoordinatorene. Nyhetsbrevet sendes også til Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge og lokale medier. Ifølge daglig leder etterlyser kommunene mer informasjon. Kommunene blir, ifølge flere eierrepresentanter, også holdt orientert om selskapet via referater fra styrets møter og protokoller fra møter i representantskapet Det er nylig etablert et helseledernettverk, hvor administrativt nivå møtes to ganger i året. Det er også koordinatortreff to ganger årlig, samt at brukerutvalget og kvalitetsutvalget har faste årlige møter Høsten 2009 ble det fremlagt rapport om "Gnisten" - Samordna plan for rehabilitering Namdalen. Representantskapet behandlet rapporten , og anbefalte ovenfor kommunene at planen "bakes inn"/implementeres kommunale planer for rehabilitering. i Planen skal rulleres annet hvert år første i gang i Rullering skal initieres av NR. mai 2011 sendte NR rapporten "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre" ut på høring til eierkommunene. Rapporten var ei vurdering av fremtidige strategivalg for drift ved institusjonen. NR ba kommunene behandle rapporten og dens forslag til strategivalg, slik at de beslutninger som representantskapet skal ta har en tydelig forankring hos eierne. Vi har mottatt dokumenter fra to eierkommuner, herunder Fosnes, som viser at de har behandlet og svart på høringen. Assisterende rådmann Namsskogan opplyser i sitt høringssvar at han har 16

98 Narndal Rehabilaering IKS deltatt aktivt i utredningsarbeidet i forbindelse med rapporten, og at han også sitter i videreføringsprosjektet som følge av rapporten. Generelt blir NR sitt vedtatte årsregnskap og årsmelding lagt fram for kommunestyret/formannskapet, enten som referatsak/orientering eller som vedlegg til kommunens egen årsmelding. En eierrepresentant opplyser at formannskapet orienteres før møter i NR sitt representantskap. Av de undersøkte kommunene er det to kommuner som ikke har utarbeidet eiermeldinger, mens en kommune har årlig orienteringssak om kommunalt eierskap. Ifølge en eierrepresentant har daglig leder deltatt på ordførermøter i Region Namdal for å orientere om virksomheten. Selskapet har også egen hjemmeside på Internett som presenterer virksomheten.14 Kriterier or val o sammensetnin av st ret o o øl in av st ret Det finnes valgkomite, men det er ikke definert kriterier for valg og sammensetning av styret. Ifølge egenerklæringen fra flere av eierrepresentantene, skal styret være bredt sammensatt med egnet kompetanse. Videre at styret skal bestå av ansattes representant, brukernes representant, fagpersoner og tidligere politikere. Styret opplyser at deres arbeid ikke blir evaluert. Noen av elerrepresentantene oppgir at styret blir evaluert av representantskapet, mens andre opplyser at de ikke kjenner til at slik evaluering har vært gjort. Hvordan representantskapet eventuelt evaluerer styret er uklart. o lærin av st remedlemmer Eierrepresentantene i flere kommune, også Fosnes, svarer at en er usikker på, eller at kommunen ikke har iverksatt opplæring til styremedlemmer i kommunens selskaper. En eierrepresentant skriver at "Noen sendes på kurs. Noen har gjennomført styrelederkurs." o lærin o inrormas'on om eierst rin til iblkeval te Fra fem eierrepresentanter, herunder også Fosnes, opplyses det at det gis generell folkevalgtopplæring, men ikke spesielt om eierstyring. En eierrepresentant opplyser at opplæring om eierstyring er en del av folkevalgtopplæringen og at det er egne temamøter Fosnes Fosnes kommune har valgt ordfører Bjørg Tingstad som deres representant representantskapet i NR i både nåværende og forrige periode. Hun har ikke møtt i de to undersøkte årene. Vararepresentant og varaordfører Jarle Elden har deltatt, men i møtene og i møtet var ikke Fosnes kommune representert. Tingstad har sendt oss sin egenerklæring. Fosnes kommune vedtok melding om eierskap i Meldingen er første fase i en todelt prosess. Andre fase skulle avsluttes høsten 2011 med en eierskapspolitikk (hvordan skal Fosnes forvalte eierskap i stort) og en eierstrategi (myntet på de spesifikke selskap som en prioriterer å delta i). Eiermeldingen inneholder en gjennomgang av ulike (selskaps-) 17

99 Namdal Rehabilitering IKS organiseringer, oversikt over bokførte aksjer/andeler, oversikt over gjeldsansvar og en presentasjon av sentrale selskap. Viktige opplysninger om NR fremkommer i siste del. Avslutningsvis står det hva kommunen bør gjøre i 2011, som stemmer overens med prosessen. I tillegg står det at "Et viktig kriterie her er en prosess i 2011 hvor en uttrykker klare forventninger til hva en ønsker å oppnå med de spesifikke selskapene en deltar i." Vi har ikke fått kjennskap til at fase to er avsluttet. NR sitt årsregnskap og årsmelding blir lagt fram som vedlegg tii kommunens egen årsmelding. Eierrepresentantene mener kommunestyret/formannskapet får god og tilstrekkelig informasjon om NR, og at det heie tiden er mulig å be om informasjon om noen måtte ønske det. Tingstad opplyser at det normalt ikke er noe eieroppfølging av NR utenom deltagelse i representantskapet Snåsa kommune Snåsa kommune har i vedtak av besluttet å si opp sitt eierskap i Namdal Rehabilitering IKS fra Varsel om uttreden er et år i forvegen iht. 26 i selskapsavtalen og 30 i lov om interkommunale selskaper. 3 Vurderinger Nedenstående vurderinger følger den samme inndelingen som under punktet om "Faktabeskrivelse". Vurderingene har som hovedformål å behandle eierstyringen i forhoid de kriterier som er nevnt under punktet "Kort om metode". Vurderingene bygger på den informasjon som er presentert under rapportens "Faktabeskrivelse". 3.1 Vurderinger av selskapet Selskapets formål er spesifikt definert i selskapsavtaien. Mottatte dokumenter og opplysninger tyder på at selskapets virksomhet er innenfor formålet. Det vil si at selskapet driver rehabiliteringssenter med sikte på tilrettelegging for rehabilitering primaert av eiernes innbyggere. NR sin selskapsavtale inneholder en rekke krav til virksomheten. Siden NR er organisert som et interkommunalt selskap, skal IKS-loven følges. Styret har de undersøkte årene hatt jevnlige møter, og har behandlet saker som ligger innenfor styrets forvaltning. Ut fra rnottatte protokoller og informasjon ser det ut til at styret i all hovedsak har sørget for god og forsvarlig forvaltning og tilsyn. Styret er blitt holdt løpende orientert om virksomheten og den økonomiske utviklingen. Vårt hovedinntrykk er at selskapet i all hovedsak styres og drives etter selskapsavtalen og aktuelle lover, og at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Vi har likevel noen kommentarer nedenfor til enkelte forhold. Styret har ikke styreinstruks, og dette er heller ikke pålagt i interkommunale selskaper slik som det er i et aksjeselskap med ansattvalgte. Selv om det ikke er pålagt å ha styreinstruks, bør styret vurdere å utarbeide slike retningslinjer som angir rammene for styrets arbeid. Dette 18

100 Narndal Rehabilitering 1KS for å gi en oversikt over styrets ansvar, oppgaver og arbeidsform i selskapet, og ramrnene for styrets handlingsrom i henhold til selskapsavtalen. Selskapets lån og driftskreditt er en del lavere enn øvre låneramme, og siste års driftskreditt er godkjent av departement. Ved opptak av driftskreditt kan vi ikke se at selskapsavtalens bestemmelser er fulgt. Selskapsavtalen sier at lån ikke kan tas opp uten at dette er særskilt vedtatt i representantskapet. Det ville være naturlig at dette ble vedtatt i forbindelse med den årlige budsjettsaken, eventuelt som egen sak. Selskapets gjeld er ikke sikret med pant i eiendommene, så opplysningene i noter til årsregnskapet er feil. Dette bør endres i årets noter til årsregnskapet. Firma tegnes ifølge firmaattesten av styret i fellesskap, som er i tråd med IKS-lovens bestemmelse.2 I avtalen om Snåsa kommune sin uttreden av er det kun styreleder som har underskrevet. Vi har ikke funnet at han er gitt fullmakt til dette. Det er mye som tyder på at selskapet følger reglene om offentlige anskaffelser, mens det motsatte kan sies om offentleglova. Daglig leder har erkjent at det ikke er tilfredsstillende rutiner for å følge offentleglova. Vi anbefaler at selskapet snarest får rutiner rundt dette på plass. Selskapsavtalen har i 12 en bestemmelse om begrensning for de ansattes representanter i styret. Denne begrensningen er ikke hjemlet i IKS-loven. Ansattevalgte styremedlemmer er medlemmer av styret med det samme ansvaret og den samme rollen som styrets øvrige medlemmer. Det er kun hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter at de ansattes representanter i styret ikke kan delta I behandlingen.21 Selskapsavtalens 12 bør derfor endres. Det formelle rundt sammenslåingen av selskapene og oppløsningen av driftsselskapet har etter vår vurdering tatt for lang tid å få i orden. Alle eierkommunene har samtykket i prosessen, men først godt over ett år senere ble det sendt søknad til departementet om oppløsning av driftsselskapet. Fortsatt er ikke driftsselskapet formelt slettet. Først på årets representantskap ble det endelig valgt avviklingsstyre, noe som burde vært valgt da representantskapet i april 2010 vedtok å oppløse driftsselskapet. Inntil driftsselskapet er avviklet og slettet i Enhetsregisteret, plikter det blant annet å ha et styre/avviklingsstyre og sende inn godkjente årsregnskap m.m. til Regnskapsregisteret. Årsregnskapet og årsmeldingen for 2010 er etter det vi kan finne ikke behandlet av noe organ, og er kun underskrevet av en person. Vedkommende er styreleder i det sammenslåtte selskapet, men er ikke samme person som står oppført i Enhetsregisteret som styreleder i driftsselskapet. Dette årsregnskapet er likevel godkjent av Regnskapsregisteret. Det formelle rundt Snåsa kommunes uttreden av NR mener vi også har tatt for langt tid. Det ble endelig i april 2011 undertegnet en avtale om uttreden gjeldende fra , men fortsatt per utgangen av april i år står Snåsa ennå registrert i Enhetsregisteret som NR sin eierkommune. Endring av eierandel i selskapsavtalen krever behandling i samtlige 201KS-loven 16 sier at styret representerer selskapet utad og tegner dets firma, men styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma hver for seg eller i fellesskap. 21 IKS-loven 10, 11. ledd 19

101 Namdal Rehabilitering IKS eierkommuner, noe som forståelig nok kan ta tid. Her der det imidlertid administrasjon i NR som etter vårt syn har ventet for lenge med å sende saken ut tif behandling i kommunene. Selskapet har vedtatt verdigrunnlag, men mangler etiske retningslinjer. I KS anbefaling "nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer anbefales det at eier påser at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer for selskapsdriften.4 Videre står det blant annet at "Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt og handler om demokratisk legitimitet. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et felles fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap." De fremlagte resultatregnskapene for mangler budsjettall. Da tall fra budsjettet skal vises i det offisielle resultatregnskapet i henhold til forskriftene til IKS-loven, bør det i fremtidige årsregnskaper tas inn en budsjettkolonne.22 Det er protokollert at en innkalling til møte i representantskapet er sendt ut med for kort varsel, noe som også bekreftes av dateringen på innkallingene. Både selskapsavtalen og IKSloven sier at innkalling med saksliste skal skje med minst fire ukers varsel.23 Loven sier kun saksliste, slik at saksdokumenter kan ettersendes. Kontrollutvalgene i eierkommunene skal varsles om møter i representantskapet, men dette er ikke gjort.24 Rutinene i forbindelse med innkallingen bør endres. I to møter i representantskapet er det protokollert fremmøte av representanter fra eierkommuner som ikke er kommunens valgte. Det er kun de som er valgt som har stemmerett. Nestlederen i styret, som har representert en kommune, kan ikke være medlem av representantskapet.25 Protokollene fra representantskapet er kun underskrevet av de to valgte personene, men møteleder skal også underskrive.26 Det ser ut til at en sak på sakslisten til møtet i oktober i fjor er uteglemt i protokollen Styrevervene er ikke registrert i Styrevervregistret. KS anbefaling "nr. 16 Godtgjøring og registrering av styreverv" anbefaler at alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene.4 22 Forskrift om budsjett, regnskap mm for IKS, 3, tredje ledd sier at det for hver post resultatregnskapet skal vises tlisvarende tall fra årsbudsjettet. 23 Se IKS-loven 8, 2. ledd og selskapsavtalens 9 14 Kommuneloven 80, 3. ledd sjer at kontrollutvalget og kommunens/fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets representantskap 10, 4. ledd sier at daglig leder eller representantskapsmed1em kan ikke være medlem av styret 251K5-loven 26 Se IKS-loven 9, 7.1edd 20

102 Narndal Rehabiliterine IKS 3.2 Vurderinger av eierkommunen NR gir tilbud både om spesialisert og kommunal rehabilitering, og er slik sett også definert som en del av eierkommunenes helsetjeneste. Dette gjør at eierkommunene både er eiere av selskapet og kjøpere av tjenestene. Dette kan sette større kravtil hvordan eiere bør opptre og være aktive som eiere. Etter gjennomgang av mottatte dokumenter og informasjon, er vårt hovedinntrykk at eierkommunene, herunder Fosnes, har fulgt opp sine eierinteresser i NR tilfredsstillende. Det er imidlertid mulig å forbedre enkelte rutiner, og alle kommunene bør utarbeide eierskapsmeldinger, Kommunene har oppnevnt polttisk ledelse som eierrepresentanter til representantskapet. Dette er positivt, og i tråd med KS anbefaling "nr. 7 sammensetning og funksjon til eierorganet." Oppnevnelse av politisk ledelse til eierorgan bidrar til å forenkle samhandlingen og kommunikasjonen mellom kommunestyrene og eierorganet. I denne anbefalingen står det også at "Det er sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte." Bare eierrepresentanten fra en kommune opplyser at formannskapet blir orientert før møter i NR sitt representantskap slik at de har muhghet for å komme med innspill, Det anbefales at alle eierkommunene har en politisk behandling i forkant av representantskapsmøte. Dette burde det være mulig å få til når møtene i representantskapet har fire ukers innkallingsfrist, forutsatt at denne fristen holdes. I de øvrige eierkommunene blir NR sitt vedtatte årsregnskap og årsmeiding lagt fram for kommunestyret/formannskapet, enten som referatsak/orientering eller som vedlegg til kommunens egen årsmelding. Dette gir kommunens øverste organ en mulighet til å følge med på selskapets virksomhet, og eventuelt aktivt etterspørre mer informasjon. De fleste eierrepresentantene mener at kommunestyret/formannskapet får god og tilstrekkelig informasjon om NR. Ifølge daglig leder etterspør kommunene mer informasjon. Hvorvidt dette handler om virksomhetens drift eller tjenestetilbud er uklart. I 2006 vedtok kommunestyrene at styret for NR skulle gi eierkommunene fortløpende informasjon om utviklingen av driften av senteret. Hva som menes med fortløpende og hva som forventes av informasjon bør avklares, slik at selskapet kan etterleve dette vedtaket. Selskapet sender ut nyhetsbrev flere ganger i året, men dette ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Av de undersøkte kommunene er to kommuner som ikke har utarbeidet og vedtatt eiermeldinger, mens en kommune har årlig orienteringssak om kommunalt eierskap. En eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som ligger utenfor det kommunale styringssystemet. Den vil sikre nødvendig styringssignaler til selskapene, tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar og gi oversikt over kommunens samlede virksomhet. I KS anbefaling "nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger" står det at "Kommuner skal foreta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelciing. 21

103 Namdal Rehabilitering IKS Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres hvert år i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal følges av strategler og forrnal/selskapsavtale for det enkelte selskap." Videre står det at også at når kommunen er medeier i interkommunale selskaper, kan det også utarbeides en felles eiermelding. "En interkommunal eiermelding vil sikre felles føringer fra eierne der det er mulig, dvs. overordnet eierskapsutøvelse." I mai 2011 sendte NR rapporten "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre" ut på høringtil kommunene som er medeiere av senteret. NR ba om at kommunene behandlet rapporten og de forslag til strategivalg som rapporten munnet ut i, slik at de beslutninger som representantskapet tar, har en tydelig forankring hos eierne. Vi er enige i at en forankring hos eierne er viktig for å sikre at styret har forstått sitt mandat, og for at eierne skal forstå hvordan selskapet har tenkt å løse sin oppgave framover. Vi har fått dokumenter fra Fosnes kommune som viser at de har behandlet og svart på høringen. I tillegg har rådmann i Namsskogan kommune opplyst sitt høringssvar at han har vært aktiv i denne prosessem Det er betenkelig at eierkommunene ikke er mer bevisste sitt eierskap, og aktivt svarer på slike høringer. En grunnleggende forutsetning for strategisk drift av selskaper er en klar og presis eierstrategi hvor eiers forventninger til selskapet fremgår, jf. KS anbefaling "nr. 3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter." En eierstrategi er en politisk viljeserklæring og bør derfor evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallet sine tanker og vurderinger kan endres, på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Eierstrategier bør derfor være en del av kommunens fokus på bevisst eierstyring. Det er ulike oppfatninger blant eierrepresentantene om det gis styreopplæring og om styret blir evaluert. Det er eiers ansvar at styret er kompetent, og at det gis de nødvendige styringsrammene. Mange nye styremedlemmer er usikre på rammene og hva det innebærer å sitte I et styre. Eier har et betydelig ansvar for å gi informasjon omkring disse rammene, og bør derfor sørge for at det gis styreopplæring. Det er likevel det enkelte styremedlems ansvar å drive godt styrearbeld, uansett eiere eller selskapsform. Et styreverv er et personlig verv hvor den enkelte er personlig ansvarlig for sine handlinger eller mangel på handlinger. Det betyr også at man ikke representerer verken partier, kommuner eller andre interessenter. Det er styret som et kollegium som skal være profesjonelle i forvaltningen av verdiene i selskapet og i utøvelsen av sine oppgaver ut fra selskapets formål. Eierkommuner har ikke anledning til å instruere et styremedlem, men kan gjøre det overfor sin eierrepresentant i eierorganet. Eierne bør sørge for at det foretas evaluering av styret både når det gjelder kompetanse og arbeid. I KS anbefaling "nr. 11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene" er dette nærmere beskrevet. De fleste kommunene har obligatorisk opplæring av folkevalgte, men mange gir ikke opplæring i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. Obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte bør være en del av opplæringen, jf. KS anbefaling "nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte". 22

104 Namdal Rehabllitering IKS 4 Anbefalinger Med utgangspunkt i de hovedfunn som er gjort i denne selskapskontrollen anbefaler vi > at eierne sør er for at Namdal Rehabiliterin IKS a. får på plass rutiner som sikrer at offentlighetsloven følges b. tar ut bestemmelsen i selskapsavtalen som begrenser de ansattes representant i styret c. følger selskapsavtalens bestemmelser ved opptak av lån/driftskreditt d. opplysninger i notene til årsregnskapet om at bygningene er pantsatt tas ut av notene e. vurderer å utarbeide styreinstruks og etiske retningslinjer f. endrer rutinene i forbindelse med møter i representantskapet slik at v. innkallingen sendes ut med minst fire ukers varsel vi. eierkommunenes kontrollutvalg varsles vii, kun eierkommunenes valgte representanter har stemmerett viii. møteleder underskriver protokollen. > at Fosnes kommune som eierkommunene g. har en politisk behandling i forkant av representantskapsmøte h. i samråd med selskapet avklarer både innhold ogtidspunkt for rapportering/informasjon fra selskapet til eierkommunene Namsos, 13/8-12 Linda Pettersen Oppdragsansvarlig revisor /") j.,1\3\1,- \t,i»:;k1c.."1 Unni Romstad fagleder forvaltningsrevisjon Vedlegg Vedlegg 1 Organisasjonskart, generell informasjon om Namdal Rehabilitering IKS og formler for beregning av nøkkeltall Vedlegg 2 Høringssvar til rapporten fra eier og fra selskapet. 23

105 - Vedlegg 1 Namcial Rehabilitering IKS Organisasjonskart Namdal Rehabilitering IK527 REPRESENTANTSKAP STYRET Brukerutvalg 4 brukere - 2 ansatte Daglig leder (sekr.) Kvalitetsutvalg Verneombud Fysioterapeut Sykepleier Kultur Brukerrepresentant Tillitsva.lgt Kvalitet-/ prosjekt-utvikler Daglig leder (sekr.) DAGLIG LEDER - Sykepleiere - Vernepleiere - Hjelpepleiere - Fysioterapeuter - Ergoterapeut - Renholdere - Vaktmester - Kulturarbeider - Fritidskoordinator /aktivitør - Kiøkkenpersonale Ressursiadm. gruppa Sekretær Fysioterapeut Sykepteier - Fritidsleder - Kvalitet-/prosjektutvikler Daglig leder(sekr.) IKT -gruppa - S ekretær - Fysioterapeut - Sykepleier - Ergoterapeut - Daglig leder (sekr.) 27 Organisasjonskart inntatt i delegasjonsreglement 24

106 Vedlegg 1 Namdal Rehabilitering 1K5 Generell informasjon om Namdal Rehabilitering 11(5(org.nr ) Daglig leder: Åshild Nymo Revison KomRev Trøndelag 11<5 Oversikt over styret: Styrefunksjon Styreleder Nestleder Styremedlem Styret valgt på representantskapets møte Frank Jensen lars Otto Okstad Eva Ytterdal Fiskum Grete Bøgh Næss Elisabeth Ellingsen Arnodd Ullemark Salamon A. Østerås Varamedlem Kjell Oddbjørn Øie *Valgt av de ansatte Roy Pedersen Slw Bleikvassli Anita Marø Karen Hasselvold Ståle Busch Haldis B. Dahl* Trond Stenvik _ Lars Otto Okstad Kjersti Tommelstad Gerd Grong Elisabeth Ellingsen Arnodd Lillemark Salamon A. Østerås* Kjell Oddbjørn Øie Roy Pedersen Siw Bleikvassli Bente Eidesmo Morten Sommer Jenny Agnes Dolmen Haldis B. Dahl* Pål Sæther Eiden Lars Otto Okstad Kjersti Tommelstad Gerd Grong Elisabeth Ellingsen Trond Stenvik Haldis Dahl* Kjell Oddbjørn Øie Roy Pedersen Siw Bleikvassli Bente Eidesmo Morten Sommer Tove Severeide Salamon A. Østerås* Styre- Styret pr. funksjon IKS Namdal Rehabilitering -Høylandet/drift (org.nr ) Styreleder Pål Sæther Eiden Nestleder Lars Otto Okstad Styremedlem Kjersti Tommelstad Gerd Grong Elisabeth Ellingsen Trond Stenvik Haldis Dahl* Varamedlem Kjell Oddbjørn Øie Roy Pedersen Siw Bleikvassli *Valgt av de ansatte Bente Eldesmo Morten Sommer Tove Severeide Salamon A. Østerås* i IKS Namdal Rehabilitering -Høylandet/eiendom (org.nr ) Pål Sæther Eiden Lars Otto Okstad Kjersti Tommelstad Kjell Oddbjørn Øie Tove Severeicle Morten Sommer 25

107 Vedlegg 1 Namdal RehabHitering IKS Oversikt over deltakerkommuner og representanter i representantskapet: Eierkommunersom deltar i selskapskontrollen av Namdal Rehabilitering IKS ** Valgte representanter iht. oversikt fra selskapet eller vedtak mottatt fra kommunen *" Snåsakommune har meldt seg ut av IKS-et f.o.m

108 Vedlegg 1 Namdal Rehabilitering IKS Formler benyttet ved Resultatgrad i Likviditetsgrad 1 Egenkapitalandel Gjeldsgrad Totalrentabilitet i beregning av nøkkeltall: (Driftsresultat x 100) / Sum driftsinntekter Resultatgradener et mål på hyor stort drtftsfesultatet er iforhold til omsetningen. Sum ornløpsmidler / Sum kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke betalingspliktene etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. (Sum egenkapital x 100) /Sum totalkapital Er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kon gå tapt før kreditorenes fordringer kommer ifare. Sum gjeld / Sum egenkapital Gjeldsgraden viser hvor stor gjelda er i forhold til egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1vil si at bednften har like stor gjeld som egenkapital. En kan si at jo mindre dette forholdstollet er, jo mer solid er bedriften. (Driftsresultat + finansinntekter) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Totalrentabiliteten viser bedriftens avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bednften. Er altså et mål på avkastningen på selve elendelene, og representerer et viktig nøkkeltall ved lønnsomhetsberegning. 27

109 Vedlegg 2 Namdal Rehabilitering IKS Mottatte høringssvar fra eierne og fra selskapet Høringssvar fra Fosnes kommune Ordfører Bjørg Tingstad har sendt oss følgende tilbakemelding på epost : "Fra Fosnes kommune har vi ingen kommentarer til rapporten." Høringssvar fra Namdal Rehabilitering IKS Fra styres leder Frank Jensen og daglig leder Åshild Nymo i Namdal Rehabilitering IK5 mottok vi følgende tilbakemelding på høringen: Selskapskontroll av Namdal Rehabilitering høring juni 2012 Etter oppdrag fra eierkommunenes kontrollutvalg har Telemark kornmunerevisjon IKS foretatt selskapskontroll av Narndal Rehabilitering. Selskapskontrollen er en vurdering av om virksomheten styres etter eiemes formål, og er i utgangspunktet ikke en kontroll av innholdet i selskapets drift. I kontrollrapporten konkluderes det selskapet i all hovedsak styres og drives etter selskapsavtalen og aktuelle lover, og at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Følgemie avvik er irnicilertid,funnet: I Lån opptatt uten godkjenning av Representantskapet. 2 Manglende rutiner for å tilfredsstille offentlighetsloven 3 Uriktig begrensning for de ansattes representanter i styret 4 Oppløsning av driftsselskapet IKAS Namdal Rehabilitering Høylandetidrift har tatt for lang tid 5 Ulike fonnelle avvik i forhold til innkallinger til representantskapsmøter 6 Manglende styreinstruks Styret i Namdal Rehabilitering IKS har i styremøte drøfla rapporten og funn nevnt over, og vil komme med følgende kommentarer: Ad 1. Tas til etterretning og følges opp Ad 2. Så vidt styret har oppfattet gjelder det i hovedsak manglende føring av postjournaler. Styret forventer at dette blir fulgt opp av administrasjonen. Ad 3. Selv om reglene blir praktisert i henhold til lovverk vii styret sørge for at seiskapsavtalen blir endret snarest Ad 4. Tas til etterretning. Nødvendige vedtak er fattet for sletting av selskapet Ad 5. Styret tar anbefalinger fra selskapskontrollrapporten til etterretning, og vil endre rutiner for in.nkalling til representantskap Ad 6. Tar anbefalinger fra selskapskontrollrapporten til etterretning, og det vil bli utarbeid retningslinjer for styrearbeid. I tillegg ønsker en å kommentere på feil i vedlegg 1 Oversikt over deltakerkornmuner og representanter i representantskap er det følgende feil for perioden : Flatanger kommune: Olav Jørgen I3jørkås med varamedlern Knut Staven, Reidar Lindseth Hoylandet kommune: Hege Nordheim Viken med varamedlem Ole Joar FIaat, Jon Arne Grongstad Namdalseid kommune. Steinar Lyngstad med varamedlem Ame Bratberg, Olav Johan Mork Vikna kommune: Reinert Eidshaug med varamedlem Kjartan Tørum Namsos kommune: Morten Stene med varamedlern Kjersti Tommelstad, Kåre Kvåle Tilbakemeldingen har resultert i at opplysningene i vedlegg 1 er korrigert. 28

110 PS79/12Referatsaker RS54/12Statusibrusaken RS55/12Prosjektflerbrukshall RS56/12Salsnesgjestehavn RS57/12OrienteringfraMNsamkommune

111 Få Fosnes fin 2012 sluttrapport Fosnes kommunestyre bevilget 24. mai 2012 inntil kroner til ryddeaksjonen Få Fosnes fin Ryddeaksjonen har foregått i perioden 20. juni til 17. august Aktiviteter som er gjennomført: Søppelrydding: ferjeleiene Ølhammeren og Seierstad, Brakstadaunet(Kjelvika), langs veien fra Nufsfjord til Ølhammeren, Nordsjøen til Ryanesset og Leirvika(Anton Beach). Krattrydding: kommunale veier/veikryss på Salsnes og Jøa Ressursbruk: Sommervikarer, totalt 668 timer 1) kr Koordinator, 2 timer pr. dag i 30 arbeidsdager Arbeidsleder, 2 timer pr. dag i 30 arbeidsdager kr Arbeidsklær og verneutstyr kr Materiell, verktøy og redskap kr Transport kr Motorsagkurs kr Totalt kroner kr ) Alle ungdommene som søkte om sommerjobb fikk jobb, arbeidstid ca. 4 timer pr. dag. Ryddeaksjonen ble kombinert med annet forefallende arbeid, som gressklipping, maling, oppussing, flytting og annet sommervedlikeholdsarbeide. Vi hadde til sammen 10 ungdommer i arbeid, fordelt over sommerukene. Evaluering: Jeg er veldig fornøyd med arbeidet som ble utført, sommervikarene var både engasjerte, effektive og dyktige og gjorde ordentlig arbeid. Aksjonen ble også godt koordinert og ledet. Utfordringer: Det var i enkelte områder mye plast, særlig var enkelte fjæreområder forurenset av mye avfall fra oppdrettsnæringen.

112 S 21 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Deres ref.: Vk dato: Tlf direkte: E-post ast@frnnt.no Vår ref.: Arklynn 471 Kommunene Aksjon mot forsøpling 1 Nord-Trøndelag Fylkesmannen tok i flor et initiativ mot forsøpling. Vi vil her oppsummere aksjonen, samt orientere om videre arbeid på området. Gjennomferte aktiviteter Aksjonen ble startet opp i august Aktiviteter som er gjennomført: Utarbeidet eget veiledningsrnateriale til kommunene Skriftlig henvendelse fil næringsliv og kommuner vedlagt veiledningsmateriale Div. omtale (kurs, seminarer, kommunebesøk, mediadekning) Oppfølging og veiledning i enkeltsaker Spesiell fokus på vårryddeaksjonen i Namdalen 2012 Utfordringer Fyficesrnannen har i aksjonsperioden registrert flere utfordringer på området forsøpling: Vanskelige og langvarige saker for kommunene Fylkesmannen er klageinstans i enkelte saker, noe som er en utfordring ved bistand og veiledning av kommunene i enkeltsaker. Utfordringer mht. å få til en felles ryddeaksjon i fylket Responskilbakemeldinger Mange i Nord-Trøndelag har lagt merke til aksjonen mot forsøpling, og Fylkesmannen har mottatt både tilbakemeldinger om enkeltsaker og mer generell respons. Dette kan oppsummeres i følgende: Fylkesmannen har fått oversendt en del konkrete saker fra privatpersoner/naboer, som er blitt videresendt til korrununen Henvendelser fra kommuner om både enkeltsaker og om saksområdet generelt, der det er gitt veiledning om saksbehandling En kommune (Frosta) har gjennomført kartlegging av forsøpfingssaker i hele kommunen Ønsker om fagforum og kursiconferanse der forsøpling er tema Initiativ til samarbeid mellom flere parter om forsøpling (bl.a. kommuner og vegeiere). Videre arbeid mot forsapling Selv om Fylkesmannen nå har avsluttet aksjonen mot forsøpling, vil vi fortsette arbeidet mot forsøpling i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen vil fortsatt bistå kommunene med veiledning og bistand på dette området. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax Stelnkjer Strandvelen 38 Org.nr.: epost: postmottak finntno Intemett winkfinntno

113 Side 2 av 3 Vi har registrert at kommunene har ytret ønske om forum og fagsamlinger som omhandler forsøpling og lokal forurensning, bl.a. landbruksfoturensning. Dette er noe vi vil prøve å etterkomme. Fylkesmannen ser positivt på den oppfølgingen som kommunene har gjort når det gjelder forsøplingssaker. Vi registrerer en positiv utvikling på saksområdet. Med hilsen Inge Ryan (e.f.) Fylkesmann Anne Sundet Tangen Senioringenim Miljøvemavdelingen Dette dokwnentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

114 Side 3 av 3

115 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Kirsti K. Mørkved Tlf. direkte: E-post: krno@fmnt.no Deres ref.: MOTT TT Vår ref.: 2012/2443 Arkivnr: OKT 2017 FOSNES0KOMMUNE Fosnes kommune v/ rådmannen 7856 JØA Eldretilsynet 2012: Avlastning. Stikkprøvetilsyn med saksbehandlingen i Fosnes kommune. Det vises til varsel om tilsyn datert , og til selve tilsynet som ble gjennomført i løpet av sommeren. Tilsynet med saksbehandlingen er gjennomført som et stikkprøvetilsyn i tråd med veileder fra Statens helsetilsyn. Formålet har vært å undersøke om kommunen gjennom saksbehandlingen ivaretar behovet for avlastning for personer som har omsorg for eldre. Avlastning var fram til hjemlet i sosialtjenesteloven, og korttidsplass var hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Fra nyttår ble begge disse lovene opphevet. Kommunens oppgaver er nå hjemlet i ny Lov om kommunale helse- o omsor st.enester som trådte i kraft Både avlastning og korttidsplass er hjemlet der. Tiltaket korttidsplass kan også innebære en viss avlastning til evt. pårørende. Den enkeltes rett til tjenester, samt klageadgangen er fra samme tidspunkt hjemlet i Lov om asient- o brukerretti heter. Tildelt bistand skal hjemles der, med henvisning til aktuelle tiltak i helse- og omsorgstjenesteloven. Nytt regelverk er en videreføring av tidligere rettstilstand, og innebærer ingen endringer i brukers rettigheter. Selv om tiltakene nå er hjemlet i samme lov, er avlastning og korttidsopphold fortsatt to forskjellige tjenester: Avlastning tilbys omsorgsyter når behovet primært er at omsorgsyters har behov for avlastning. Omsorgsyter mottar tjenesten og vedtaket (selv om tjenesten kan innebære at omsorgsmottaker for eksempel gis opphold i sykehjem). Korttidsopphold tilbys omsorgsmottaker når behovet primært gjelder dennes helsemessige behov. Omsorgsmottaker mottar da tjenesten og vedtaket. Tiltakene har ulik målgruppe og ulike økonomiske konsekvenser. Det kan kreves egenandel for korttidsopphold, men ikke for avlastning. Det er derfor viktig at den enkelte sak er forsvarlig utredet og individuelt vurdert, slik at riktig tiltak settes inn. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: postmottak@fmnt.no Internett: wvwv.fmnt.no

116 Side 2 av 4 Tilsynet har fått oversendt saker som inneholder vedtak både fra 2012 og tidligere. Vedtakene er vurdert etter hvilken lov som gjaldt på vedtakstidspunktet. Det presiseres at dette tilsynet gjelder kommunens saksbehandling, og ikke tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Tilsynsteamet har bestått av rådgiver/jurist Marita Heimstad, rådgiver/sykepleier Håkon Lien og senionådgiver/sosionom Kirsti K. Mørkved. Kommunen v/kontaktperson Anne Johanne Lajord er gjort kjent med tilsynets vurderinger i telefonmøte med tilsynsteamet den Stikkprøvetilsynet i Fosnes kommune Tilsynet ba om å få oversendt all dokumentasjon i samtlige saker Fosnes kommune har behandlet fra og med 2010, der avlastningstiltak knyttet til eldre er innvilget, delvis innvilget eller avslått. Vi ba også om saker der korttidsopphold er vedtatt, men der avlastning samtidig har vært en del av vurderingsgrunnlaget. Vi mottok 5 saker knyttet til 4 personer. Samtlige vedtak var definert og hjemlet som avlastning. Fosnes har i oversendelsesbrevet redegjort for sin praksis i saker der avlastningsbehov foreligger. TILSYNSTEMA: A. Om søknader Søknad forelå i bare en av sakene. I oversendelsesbrevet vises det til at kommunen ikke har praktisert å kreve skriftlig søknad, og at tilbudet ofte inngår i kommunens tilrettelegging der de allerede er inne med hjelp og pleie, og kjenner omsorgssituasjonen godt. I saksopplysningene går det sporadisk fram at pårørende har gitt muntlig signal om behov for avlastning, men vurderingene baseres hovedsakelig på at kommunen selv konstaterer at pårørende er slitne. Fylkesmannen bemerker: Selv om samarbeidet med pårørende er så bra at kommunen mener de av eget tiltak har dekket faktisk behov, så er avlastning en lovpålagt kommunal tjeneste som krever vedtak. Dette innebærer igjen at behovet skal kartlegges og brukermedvirkningen ivaretas. Det skal gå fram hva som er brukers og pårørendes oppfatning av hvor stort behovet for avlastning er, og hvordan det best kan dekkes. Dersom dette ikke kommer fram i form av søknad, men i for eksempel samtale, skal det nedtegnes at behov er fremmet. Dette er viktig av rettssikkerhetsmessige grunner. Omsorgsyter har klagerett dersom hun/han mener at det ikke gis tilstrekkelig avlastning. For å kunne ta stilling til en klage må det kunne dokumenteres hvor mye det i utgangspunktet ble bedt om. B. Om forsvarlig utredning og individuell vurdering Kommunen gjør nærmere rede for bakgrunnen for vedtakene i sitt oversendelsesbrev til fylkesmannen. Vedtakene er begrunnet, og saksframleggene viser hvilke saksopplysninger og vurderinger som ligger til grunn. Kommunen ser ut til å ha gode rutiner for å vurdere både omsorgsyters og omsorgsmottakers situasjon.

117 Side 3 av 4 C. Vedtak; begrunnelse, innhold, informasjon om klageadgang Alle mottatte vedtak gjelder avlastning, alle er korrekt hjemlet og med riktig adressat, med unntak av ett vedtak som feilaktig ble sendt omsorgsmottaker i stedet for omsorgsyter som skulle ha avlastningen. Det legges vekt på fleksibilitet, men vedtakene burde være tydeligere mht tilbudets varighet. Dette er viktig ettersom forutsigbarheten ofte vil være en del av selve avlastningsbehovet. `Åpne vedtak' bør derfor unngås, og likeledes formuleringen 'ved behov for utvidet omfang...kan dette gjøres uten nytt vedtak'. Det er viktig for rettssikkerheten og brukermedvirkningen at vedtakene har en sluttdato, eller i det minste angir et tidspunkt da tiltaket vil bli evaluert. En endring uten nytt vedtak vil ikke ivareta kravet til rettsikkerhet og klagerett, og brukennedvirkningen er viktig for å sikre at tiltaket ikke treffer dagens behov. Det redegjøres nærmere for praks s i oversendelsesbrevet, og Fylkesmannen har ingenting å bemerke, med unntak av en ting: Vedtakene viser ikke til søknad, og søknad foreligger oftest ikke. Selv om kommunen er liten, er antall personer som er innvilget avlastning siden 2010 svært lavt. Kun 1 søknad er dokumentert, og det er ingen avslag blant sakene. Det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad vedtakene samsvarer med omsorgsyteres behov, eller om alle som kunne hatt behov for avlastning er godt nok kjent med ordningen. Oppsummering / til oppfølging: Generelt har kommunen en god forståelse og praksis mht avlastning som lovpålagt tjeneste, og vedtakene er riktig hjemlet både før og etter at lovverket ble endret. Antall saker vedr avlastning fra og med 2010 synes likevel lite, og kommunen bør vurdere om omsorgstjenesten informerer godt nok om muligheten for dette tiltaket. Kommunen har et greit søknadsskjema m/avlastning som avkryssingsmulighet, men bruker ikke dette systematisk. Uansett om skjema benyttes eller ikke, må kommunen ha rutine for å dokumentere når det søkes og hva det søkes om, og henvise til dette i vedtaket. Fylkesmannen vil for ordens skyld minne om: Vedr. vedtak: Ny Helse- og omsorgstjenestelov ( 2-7) inneholder en endring når det gjelder krav om vedtak etter lovens 3-2, 1. ledd nr. 6 bokstav a til d. (herunder avlastning): Det kreves ikke lenger vedtak ved tildeling og bortfall av tjenester som varer under 2 uker. Lovforarbeidene sier at 2-ukersregelen innføres pga behovet for økt smidighet i akuttsituasjoner, men at «regelen skal ikke kunne omgås ved å fatte gjentatte korte vedtak etter hverandre». Det skal fattes vedtak for tjenester som forventes å vare mer enn to uker.

118 S de 4 av 4 Dette vil som regel være tilfelle i saker der det er snakk om avlastning for tyngende omsorgsoppgaver. I loven er det også presisert i egen paragraf ( 2-8: Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver) at «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden, og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i». Vedr. informasjon: Det vises til Pasient- og brukerrettighetslovens 3-2 (Pasienter og brukeres rett til informasjon), spesielt siste ledd: «Brukere skal ha den infollnasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter». Jfr også samme lovs 2-la (Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste), 4. ledd: «Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett». Oppfølging av tilsynet: Fylkesmannen har i denne tilbakemeldingen påpekt enkelte svake punkter i kommunens saksbehandling. Vi regner med at ledere og saksbehandlere gjennomgår forbedringspunktene, og sikrer at øvrige ansatte som i sitt arbeid kan møte personer med avlastningsbehov, er i stand til å informere om muligheten og evt bistår med å fremme søknad. Fylkesmannen ber om kommunens tilbakemelding vedr. hvordan de påviste svakhetene ved saksbehandlingen har blitt håndtert. Vi ber om slik tilbakemelding innen Med hilsen Marit D. Kverkild (e.f.) Fylkeslege Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Kirsti K. Mørkved Seniorrådgiver Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

119 Krisesenteret i Nord-Trøndelag Deres ref.: Våres ref. Arkiv: Dato: Fosnes kommune v/rådmannen Servicekontoret 7856 Jøa Forlengelse av avtale med Krisesenteret i Nord-Trøndelag. I forbindelse med innføring av Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) , ble det, av utvalg nedsatt av Fylkesstyret i KS, foretatt en utredning om krisesenterløsning for Nord- Trøndelag. I utvalgets rapport ble det konkludert med en anbefaling til kommunene om å inngå avtale med Krisesenteret i Nord-Trøndelag om drift i 2011 og Alle kommunene har inngått slik avtale og i løpet av 2012 har også Selbu, Tydal og Osen kommune sluttet seg til samarbeidet. Avtalen utløper men det gis mulighet til å forlenge denne. Fylkesstyret i KS har fattet vedtak om å organisere det framtidige krisesenteret som et IKS og kommunene er i ferd med å vedtaksfeste tilslutning til dette. De politiske prosessene og etableringen av et IKS ser ut til å ta lengre tid enn forutsatt og det vil etter all sannsynlighet gå noe tid før et IKS med et tilhørende representantskap og styre er på plass. Krisesenteret ønsker med dette å bekjentgjøre overfor kommunene at gjeldene avtale kan forlenges videre inntil et IKS er etablert. Dagens krisesenter vil også kunne fortsette driften utover dette tidsrom i påvente av oppstart av ev nytt senter. Det vil da kunne gjøres en ny avtaleforlenging mellom Krisesenteret og det interkommunale selskapet. For å sikre krisesenteret forutsigbarhet i forhold til økonomi og personellressurs bes kommunene om å gi en tilbakemelding. Ett eksemplar av dette brev signeres og sendes til Krisesenteret innen Beløpet den enkelte kommune skal betale til drift av krisesentertilbudet er regnet ut etter kr 37,- pr innbygger. Kronebeløpet holdes fast, men summen justeres etter kommunenes innbyggertall 1/7-12 (statistisk sentralbyrå). Det vil fortsatt være anledning til å betale for et halvår eller et år av gangen. Første faktura sendes til den enkelte kommune med forfall Fosnes kommune ønsker å forlenge eksisterende avtale med Krisesenteret i Nord-Trøndelag utover og til et IKS er etablert med representantskap og styre. Fosnes kommune v/ Rådmann: fl ;nnelli Krisesenteret i Nord Trøndelag, for styret: 5C Sie;143c-u Verdal Postboks 47 Telefon: Telefaks krverdal online.no orgnr giro: C:\Users\eier\Desktop\Forlengelse av avtale etter 2012.dec

120

121

122

123

124

125

126

127 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Hei! Her kommer referat fra møte i fellesrådet den 15. oktober. Mvh Helge

128 MARDI KONSULENT I NORD-TRØNDELAG FLATANGER tlf (arbeid) : /..61(dir.) tlf (mobil) : fax: : E-post : marinkonsulent@flatanger.kommune.no Dato : Oktober 2012 TT 1;1:711 Til diverse adressater. 0 8NOV 2017 FOSNES KOMMUNE Årsmelding fra Marin Konsulent i Nord-Trøndelag Vedlagt følger årsmeldingen fra Marin konsulent i Nord - Trøndelag for Endelige årsmelding ble godkjent i styret for Marin Konsulent 10.oktober For å få inn nyeste tall fra Fiskeridirektoratet foreligger endelig versjon nå. Ckg % 13/Ø irl) Per ersen Olav Jørgen Bjørkås (Marin Seniorrådgiver i Nord - Trøndelag) (Styreformann) Vedlegg: Årsmelding for 2011.

129 c\ ` 1 to v ÅRSMELDING 2011 MARIN KONSULENT I NORD-TRØNDELAG AUGUST 2012 PER ANDERSEN

130 INNHOLD: Tekst / Sidetall Side Marin konsulent i Nord- Trøndelag Litt om bakgrunnen for stillingen 3 Beskrivelse av virksomheten organisering 3 Beskrivelse av virksomheten administrasjon og 4 økonomi Kontorsted tilhørlighet 5 Nøkkeltall fra oppdrettsnæringen i Nord- Trøndelag Tabeller Sysselsetting 6 7 Måloppnåelse med vurderinger og utfordringer videre framover Arbeidsområde KYSTSONE 8 Arbeidsområde SKALLDYR 10 Arbeidsområde FISK 11 VEDLEGG. Aktiviteter gjennom året. 13 Side 1 av 14.

131 Marin konsulent i Nord Trøndelag. Bakgrunnen for stillingen. På midten av 1980 tallet eksisterte det en statlig Oppdrettskonsulent (i Rørvik) som hadde hele Nord-Trøndelag som arbeidsområde. Det ble tidlig klart at en stilling var for lite til å dekke etterspørselen etter tjenester fra oppdrettsnæring, kommuner og annen offentlig forvaltning i Nord-Trøndelag Daværende Fiskerisjef i Trøndelag tok derfor initiativ til å opprette en ny oppdrettskonsulentstilling for sørdelen (sør for Folla) av Namdalen. Stillingen som Oppdrettskonsulent i Flatanger, Fosnes, Namsos og Namdalseid ble lyst ut og besatt i Denne "delingen" av Namdalen var bakgrunnen for finansieringen av stillingen, der alle kystkommunene, Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos, Flatanger og Namdalseid deltok. Dermed kunne den statlige oppdrettskonsulenten, som egentlig skulle dekke hele Nord- Trøndelag, konsentrere seg om området nord for Folla. Kontorplasseringen for den nye stillingen ble bestemt til å være ved Fiskerikontoret på Lauvsnes i Flatanger kommune, der det allerede var en stilling som Fiskerirettleder i "Fiskeridirektoratsystemet". Fiskerirettlederstillingen er nå nedlagt. Høsten 2007 fikk Oppdrettskonsulenten utvidet ansvarsområdet til å gjelde andre områder enn oppdrett. Eksempel på dette er forvaltning av leppefisken bergnebb som forvaltningsmessig sorterers under fiskerier. Samtidig ble den formelle tittelen endret til "Marin Seniorrådgiver i Nord-Trøndelag". Av praktiske og folkelige årsaker benyttes tittelen Marin konsulent til hverdags Marin konsulent har hatt og har en operativ karakter, dvs, med hovedvekt på rådgiving, veiledning samt plan- og tiltaksarbeid innen akvakulturnæringen og andre tilgrensende marine aktiviteter. Stillingen har en viktig funksjon som brobygger mellom næring og forskning. Beskrivelse av virksomheten - organisering. I instruksen er det nedfelt (utdrag): Stillingens arbeidsområde er rådgiving og veiledning samt plan/tiltaksarbeid innen akvakulturnæringen og andre sektorer med tilknytning til livet i havet, - også i randsonen havbruk/landbruk. Stillingen skal være operativ og et bindeledd mellom forskning, næring og offentlig forvaltning. Dette betyr i praksis mye feltarbeid med hyppige besøk innen aktive miljøer. Stillingen har en sterk faglig tilknytning til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. For å unngå habilitetsproblemer skal ikke Marin Konsulent delta i saksbehandling som gjelder den enkelte bedrift. Det er videre spesielt presisert at stillingen ikke skal konkurrere med næringslivet. Dette betyr at metoder utviklet i regi av Marin Konsulent kommersialiseres hvis det er grunnlag for det. Ett eksempel på dette er forskj ellige former for miljøundersøkelser og miljøovervåkning som nå danner grunnlag for en bedrift med 10 ansatte, hvor alle ansatte har god praktisk og teoretisk bakgrunn. En del "biter" er beholdt for å bidra i utviklingen av programvarer og teknikker som er nødvendige i forskjellige former for miljøundersøkelser. S de 2 av 14.

132 Stillingen er organisert med en egen styringsgruppe som i 2011 har bestått av: Stor geografisk og faglig spredning av styrets medlemmer styrker stillingen politisk, faglig og administrativt. Sammensetning av styret følger prinsippet om at de som bidrar til å finansiere stillingen skal ha en plass i styret. Beskrivelse av virksomheten - administrasjon og økonomi. Flatanger kommune har det administrative ansvaret for stillingen. Det betyr i praks s at kommunen skal: betale regninger, anvist av Marin Konsulent og attestert av Teknisk sjef utfakturere krav (leie av utstyr, salg av tjenester m.v.) føre regnskap. Flatanger kommune har arbeidsgiveransvaret. Side 3 av 14.

133 Tabellen under viser budsjett for 2012 samt budsjett og regnskap for 2010 og Årstall Budsætt Re ska Budsætt Re nska Budsætt Re nska Marin Konsulent Kommentarer til tabellen over: Høyt aktivitetsnivå på inntektsbringende aktiviteter har gitt bra inntjening i En ny punktdopplermåler (strømmåler) som kostet og en måler for å kontrollere CO2 (kr ) i vann ble innkjøpt i Merforbruket på driften var kr Kjøp og salg viste et overskudd på som vekter opp merforbruket og egenandel på driften. Utgiftene blir, i utgangspunktet, fordelt etter følgende modell: Nord Trøndelag Fylkeskommune: 50 %, hver deltakende kommune 7 % og egeninntjening:ca 20 %. I 2011 dekket Fylkeskommunen 50 %, Namsos-, Nærøy- og Fosnes kommune hver 7 % og Flatanger ca. 8 % av utgiftene. Det resterende ble dekket gjennom egeninntjening. Kontorsted - tilhørlighet. Stillingens fullstendige adresse og telefonnummer er: Marin Konsulent i Nord-Trøndelag Attn: Marin Seniorrådgiver Per Andersen Miljøbygget 7770 Flatanger E-post: marinkonsulent flatan er.kommunemo Tlf (arbeid): , tlf (mobil): Side 4 av 14.

134 Nøkkeltall fra oppdrettsnæringen i Nord-Trøndelag. Tabellen under viser en del nøkkeltall fra oppdrettsnæringen i Nord-Trondelag pr For sammenlikning er tallene/verdiene for 2009 og 2010 tatt med. Kilde: Fiskeridirektoratet 2012 Det produseres ikke ørret i sjøanlegg i Nord Trøndelag. Torsk utgjør ca 3 % av totalvolumet for oppdrettet fisk Totalt produserer Sør- og Nord - Trøndelag ca. 40 % av blåskjellene som høstes i Norge. Skjell selges levende. Tallene for torsk og kveite gjelder hele Trøndelag. Tabellen under viser hvordan konsesjonene for laks / ørret (matfisk), settefisk og antall slakterier, er fordelt å kommunene i Nord-Trøndela, r. 31/ Kilde: F.dir Inkluderer også forsøks-, visnings- og undervisn ngskonsesjoner. Slaktekonsesjonene er unntatt. Antall konsesjoner er ikke det samme som antall anlegg, da både matfiskog settefiskbedrifter, som oftest, har flere konsesjoner. Side 5 av 14.

135 Tabellen under viser antall tillatelser / konsesjoner gitt for skalldyr (blåskjell), torsk og kveite i Nord-Trøndelag. Ikke registrert på kommunenivå. Pr Kilde: Fiskeridirektoratet Antall lokaliteter / tillatelser er ikke det samme som antall bedrifter, da flere bedriftene har flere tillatelser/konsesjoner. Tabellen under viser antall personer sysselsatt og timeantall benyttet i oppdrettsnæringa i 2011 i Nord-Trøndelag. Alle oppdrettsdisipliner er inkludert. For sammenlikning er tallene ved utgangene av 2008, 2009 og 2010 tatt med. Kilde: Fiskeridirektoratet ÅR Timer ben tet. Alle arter. Antall personer ansatt i oppdrettsnæringa. Alle arter. I skjellnæringa og "andre arter" er det bare deltidsansatte. En tommelfingerregel er at ett årsverk i produksjon av fisk gir grunnlag for ca 3 årsverk i annen og tilgrensende aktiviteter som slakterier, transport og varehandel. (Kilde. SINTEF 2012) Side 6 av 14.

136 Måloppnåelse med vurdering og utfordringer framover. Arbeidsområde KYSTSONE. Planlegging av kystsonen er et omfattende arbeid som totalt krever store ressurser fra den enkelte kommune. For å sikre livsgrunnlaget er vi som bor på kysten hele året avhengig av å forvalte kystens rike og unike arealer, som er grunnlag for jordbruk, fiske, skogbruk, turisme og oppdrett, på en måte som gjør at områdene totalt opprettholder god og ønsket kvalitet. I denne prosessen har arealplaner generelt og kystsoneplaner spesielt vært et godt hjelpemiddel. Fiskerimyndighetene, bransjeorganisasjonene, kommuner, fylkeskommunen og Marin konsulent deltar aktivt i prosessen for å sikre fiskeri- og oppdrettsnæring gode rammebetingelser. For å sikre at planene er oppdatert bør disse planene revideres ved behov. For å bidra best mulig til kystsoneplanlegging er følgende gjennomført: Innhenting av erfaring fi:a andre områder. Gjensidig utveksling av erfaringer. Bruk av doppler - strømmålere til vurdering av bunnforhold. For å utarbeide gode marine kart ble det i desember 2008 anskaffet multistråleekkolodd med tilleggsutstyr. Utstyret har høy presisjon og er velegnet som hjelpemiddel for å kartlegge sjøområder. Marine kart (grunnkart /"bonitetsprosjektet") i samarbeid med NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) med kartlegging av sjøbunn med detaljert topografi og sedimenttype er tidligere gjennomført i Fosnes kommune. Tilsvarende prosjekter gjennomføres, i mindre omfang, i andre kommuner i Namdalen nå i regi av Marin konsulent. Utstyret er et viktig redskap for å for å avklare / dokumentere områders egenskaper for oppdrett og er et viktig verktøy for å skaffe data til kystsoneplanlegginga. Dette er beskrevet i et prosjekt der N-T. Fylkeskommune bidrar i finansieringen. EU's rammedirektiv for vannressurser ble vedtatt gjennomført av regjeringen høsten 2006 og satt i verk 1 januar Alle kommuner i området berøres. Direktivet gjelder hele vannkilden, inkludert nedslagsfelt og gjelder helt ut til grunnlinjen i sjø. Det generelle målet er å sikre en mer helhetlig vannforvaltning og det skal i hver region (Nord- og Sør-Trøndelag regnes, i denne sammenheng, som en region) utarbeides forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer som skal være ferdig til innen I starten ble områder som ble ansett som mest sårbare plukket ut og fjordsystemet Indre Folla ble valg i vårt område og 2011 ble det gjennomført en omfattende analyse av Indre Folla i dette prosjektet. Dette er et arbeid som ble foretatt i samarbeid med Miljøvernavdelinga i Trøndelag og med Aqua Kompetanse AS som en viktig bidragsyter i felt. Forvaltningsplan m/tiltaksplan ble satt ut i livet i Indre Folla har fått betegnelsen "Friskmeldt". Fjorden har en tilnærmet naturtilstand, men overvåkningen av diverse miljøparametere fortsetter. Arbeidet med EU's vannramme har, i hvert fall i Trøndelag, en uheldig struktur å mangler god organisatorisk og demokratisk forankring. Kystsoneplaner. Kontinuerlig prosess. Det arbeides med rullering av kystsoneplaner, i større eller mindre grad, i alle kommuner. Videre framover. Kystsoneplaner. Det forventes forespørsel om deltakelse i rulleringen av kystsoneplanene fra flere kommuner da dette er en gjentakende prosess.. Side 7 av 14.

137 Fosnes som pilotkommune. Arbeidet som er utført i Fosnes kommune, gjennom HASUT -prosjektet, er fremdeles referanse i arbeidet med marin kartlegging. Nyttiggjøre seg ny tilgjengelig informasjon i kystsoneplanlegging i kommunene, også fra den informasjonen som kommer gjennom nye marine kart og marin biologisk kartlegging. Miljømålinger som topografiske undersøkelser, strømmålinger og oksygenmålinger er rutinearbeid og vil fortsette. Nytt utstyr, endrede målepunkter og programvare krever aktiv deltagelse. Arbeidet med bruk og tolkning av data fra multistråleekkolodd er en del av dette arbeidet. Det vil også bli arbeidet med utvikling og overvåkning av andre miljøindikatorer enn det som er nevnt over. Marine kart: Arbeidet med å gjennomføre og finansiere marin kartlegging (marine kart), med basis i arbeidet som er utført i Fosnes kommune, fortsetter i andre kommuner. Sjøområdene i Nærøy kommune er kartlagt i 2009, 2010 og Kartlegging av de andre kystkommunens areal er og delvis finansiert og kartleggingen har startet. Rapporten på denne kartleggingen vil foreligge ved årsskiftet 2012 / Rådgiving/ veiledning. Utfordringene innenfor feltet miljø og utvikling av nye metoder for å optimalisere produksjonen av oppdrettsorgan smer vil fremdeles stå i fokus, (se beskrivelsen "Arbeidsområdet Fisk"). Side 8 av 14.

138 Arbeidsområdet SKALLDYR. Begrepet "skalldyr" mangler biologisk basis og representerer ikke en dyregruppe. Vanligvis innlemmes både krepsdyr, skjell/muslinger og pigghuder i begrepet. Blåskjell (Mytilus edulis): Oppdrett av blåskjell har foregått i Norge i år og produksjonen har i hovedsak dekket det innenlandske markedet. Trøndelagsfylkene med Fosen - og Namdalsregionen er store i nasjonal sammenheng, men det har vært en reduksjon av skjellproduksjonen, spesielt i Nord- Trøndelag Mange steder i Trøndelag, som Namsenfjorden, Jøssundfjorden, Indre Folda og Verrasundet, viser god vekst på skjellene og ved rett håndtering kan de første skjellene høstes etter allerede 2 år. Det er viktig å merke seg at skjelldyrking er svært arbeids - og kunnskapskrevende. Skjell er som en gulrotåker som må pleies, tynnes og holdes fri for "ugrass". For å få en effektiv og oppgående blåskjellnæring regner miljøet i og rundt blåskjellnæringen med en lang tidshorisont som krever deltagelse fra forvaltning og finansieringskilder som Innovasjon Norge. Marin Konsulent kan delta i oppbygginga av denne næringa med biologisk kompetanse. Utviklinga av skjellnæringa har gått svært tregt og det har vært vanskelig å få finansiert gode biologiske prosjekter, virkemiddelkapital har tørket inn og det er lite kapital i næringa. Likevel er det verdt å merke seg at det har vært en relativt kraftig vekst i opptak av blåskjell de siste 10 årene, med i 2011 var det vært en markert nedgang i høstet volum. Førstehåndsverdien var i 2011 drøyt kr. 2.1 mill.kr. Se tabell under "Nøkkeltall". Punktene under preges av at aktiviteten er lav. Videre framover. Vurdere forskjellige lokaliteters egnethet i forhold til næringstilgang ved direkte målinger av næringstilgang alger. I forbindelse med vanndirektivet testes det ut utstyr og metoder som er viktige for å vurdere områders egnethet for skjelloppdrett. Flerårige klorofyllundersøkelser fra Indre Folla viser at det er store forskjeller i mattilgangen for skjell. Det er viktig å merke seg at utsett uten forundersøkelser, som nødvendigvis må ta tid, er risikosport av høy klasse. Side 9 av 14.

139 Arbeidsområdet FISK. Fra stamfiskstasjonene blir befruktet lakserogn levert for klekking og videre utvikling til yngel og smolt. I settefiskanleggene produseres det sjødyktig settefisk. For oppdrettslaksen er livet i settefiskanlegget en parallell til livet i elva for villaksen. Det er viktig at lakseungene, mens de er i denne "elvefasen", har et best mulig miljø noe som betinger nok varm av rett kvalitet. Ferskvannskjemi er en komplisert vitenskap og to tilsynelatende like vassdrag kan ha vidt forskjellig kjemi og skape ulike forutsetninger for produksjon av smolt. Vann i vassdrag med ikke-optimal kjemi for fisken kan modifiseres på ulike måter. Et eksempel på dette er tilsetting av små mengder med vannglass (natriumsilikat) for å redusere surhetsgraden i vannet (øke ph-verdien). Etter smoltifiseringen (tilpassing til sjøvann) settes smolten ut i sjøen, dette er en parallell til livet i havet for villaksen og er vekstfasen for laksen.. Matfiskanleggene i Nord-Trøndelag har høy standard og omkretsen på ringene/merdene er minst 90 meter, men det er ringer/merder med 160 meters omkrets som er det mest vanlige. Det finnes også noen få kompaktanlegg av stål, disse anleggene krever svært god vanngjennomstrømming og plassering for å sikre best mulig vilkår for fisken. Denne forskjellen utjevner seg med økende størrelse på ringene og store ringer krever lokaliteter med sterk kontinuerlig strøm for å sikre god vannutskiftning. Merdstørrelsen må i større grad enn nå tilpasses strømforholdene på lokaliteten. Fra rogninnlegg til fisken er slaktemoden (ca. 5 kg rundvekt) tar det ca. 2 år, noe som er mye kortere tid enn for bare noen år siden. Dette reduserer tiden og risiki under produksjonen og har vært et vesentlig bidrag, sammen med sykdomsbekjempelse og genetisk framgang, til å redusere produksjonskostnader og bedre økonomien i anleggene de siste årene. Det aksepteres mindre lakselus i oppdrettsanleggene nå enn før, noe som fører til økt kostnad til tiltak for å holde lakselusnivået lavt. Torsk - og kveiteoppdrett er fremdeles nye næringer og spesielt torsken hadde i 2011 for lav pris. I Nord-Trøndelag slaktes det torsk på Nesset Fiskemottak AS og slakteriet til Midt - Norsk Havbruk AS på Flerengstranda i Vikna kommune På Nesset Fiskemottak AS produseres det høykvalitets torskefileter, produktet har navnet "Strøm" og har fått svært god mottakelse i markedet. Både kveite- og torskeyngel produseres yngel i settefiskanlegg. Begge fiskeslagene har fremdeles nybegynnersykdommer som pigmentforstyrrelser, tidlig kjønnsmodning og relativt sen vekst. For 2011: Driftsoppfølging i lakse- og ørretanleggene har lav prioritert da denne industr en nå har høy kompetanse. Unntaket er diverse prosjekter innen miljøovervåkning. For å optimalisere bruken av lokaliteter (som er viktig for å sikre gode miljøforhold, redusere risiko for sykdom og sikre best mulig vekst) holdes det jevnlige kontakt med fagpersoner i Fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljøvernavdelingen og oppdretterne. Samarbeidet med disse miljøene er svært konstruktive. Multistråleekkolodd og dopplerstrømmålere. Øker kvaliteten på lokalitetsvalg for sjøbasert oppdrettsanlegg og viktig for å fremskaffe gode data i kystsoneplanlegging. Generell lus - og sykdomsbekjempelse. Lakselus er en kontinuerlig trussel mot sjøbaserte lakseoppdrett. I 2009, 2010 og 2011 ble arbeidet med å gjenoppfriske "gamle" strategier intensivert. Rognkjeks. Høsten 2012 ble det ansatt en trainee, Nils Vestvik, som da var nyutdannet fiskehelsebiolog. Styringsgruppen bestemte at Herr Vestvik også skulle arbeide innen området "Rensefisk biologisk avlusning". Erfaringene med stillingen er svært positiv og mye nybrottsarbeid har blitt gjennomført. Rognkjeks er en ny kandidat som lusspiser på laks, i tillegg til leppefisk. Høsten 2011 arbeidet Vestvik mye med denne Side 10 av 14.

140 arten. Rognkjeks som aktivt spiser lakselus av laks ble foreviget på film, publisert og danner en god basis for videre arbeid med denne arten. Sykdoms- og parasittbekjempning. Arbeidet med å tilpasse brønnbåter til avlusningsmidler, spesielt hydrogenperoksid, er gjennomført. Kontinuerlig overvåkning av miljøparametere, spesielt oksygenverdier, i nåtid. "Direkte kommunikasjon oppdretter - fisk." Ble etablert våren 2009, videreført i 2010 og Øket kunnskap om bunnforhold og undervannslandskap er sentral for å finne og bruke best mulig lokaliteter. Multistråleekkolodd er en "ny" teknologi som ble brukt i sjøområdene i Namdalen i Prosjekt med kartlegging av sjøområdene i Namdalen ble videreført. Videre framover. Uttesting av nye metoder for lusbekjempning vil fortsette. Stikkord her er alternative midler, metodikk for avlusning og rensefiskfiskhåndtering. Rognkjeks. Arbeidet vil fortsette. Storskalaforsøk i oppdrettsmerdene vil bli foretatt i Arbeidene er planlagt publisert. Dette er et arbeid som vil fortsette gjennom traineestillingen. Bestandsvurderinger av rensefisk må fortsette da det er tegn på nedgang i bestanden etter fangsting.. Marine kartundersøkelser i Nord-Trøndelag vil fortsette. Arbeidet med å utvikle redskaper for kontinuerlig overvåkning av miljøparametere vil fortsette. Miljøet for fisken i settefiskanleggene vil få sterkere fokus. Utvikle redskap for å vurdere teknologi, deriblant merdstørrelse i forhold til de fysiske strømforholdene på lokalitetene. På bakgrunn av den gode erfaringen med traineestillingen innen fiskehelse (se over) vil det bli arbeidet med å få tilsatt en ny trainee, men da innen oseanografi. Økt kunnskap innen dette området vil være en hjelp til kommunen i kystsoneplanarbeidet, men også bidra til bedre plassering av oppdrettsanlegg forhold til bølger, vær og vind og dermed redusere risikoen for havari og rømming av fisk. Side 11 av 14.

141 VEDLEGG: Oversikt over noen sentrale aktiviteter i 2011 Tid Katergori / Hvem? Hvor / kommune Kommentar / stikkord Januar 11 Veterinærinstituttet, Trondheim Oppsummering: Fellesmøter Visningssenteret Flatanger Møte: Planlegging, aktiviteter Chemco AS / Nærøy Peroksidprosjekter o dretterne 24. A ua Kom etanse Namsos Velferdskurs, le efisk o dretterne Vikna ft ), Merd ros'ekt, eroksid "Ronja Harvester": Utprøving: Peroksid Februar-11 Fylkeskommunene Trondheim Fellesmøte - strategi Fosnes kommune Fosnes Reviderin : K stsone lan Norlaks AS / Chemco Halsa "Bjørg Pauline": Utprøving: AS Peroksid OMS AS / Chemco AS Rørvik Flerengstranda test - resennin. Mars-11 Oppdretterne Nærøy Presentasjon av Trainee 03. Fiskehelse. 04. Oppdretterne Namsos Presentasjon av Trainee Fiskehelse. 07. Havforskninga Os, Solstrand Leppefiskundersøkelser bestandsundersøkelser Salmar AS Fosnavåg "Rofjord" -oppsett til eroksidbehandlin. 12. Formannskapskontoret Flatanger Nesset Fiskemottak Pålegg Fiskeridirektoratet OMS / oppdretterne Vikna / Forsøk merdavlusning. Fleren stranda 19. Kommunene Namsos EU's vannrammedirektiv. 21. St rin s ru a M.K. Fosnes Diverse OMS (Oppdretternes Miljøservice, Chemco Herøy "Novatrans" -oppsett t 1 peroksidbehandling. AS) April-11 Kommunene Gardermoen Forvaltning av kystsonen Veso AS Namsos Forsøk eroksid Pharma Trondheim Avlusnin sstrate ier. 12. Vitenskaps museet / Trondheim Kråkøya multistrålekkolodd. Vikna kommune OMS (0 dretternes Nær "Rune-Vikin "- o sett til Side 12 av 14.

142 Miljøservice, Chemeo peroksidbehandling. AS) Nortek AS Asker Møte / Kurs do lermåler. 26. Kommunene Nærø Vannrammedirektiv. 27. Havforsknin a Ber en Velferdsmeter - st rin s ru e Oppdrettere / Hassel "Bjørg - Pauline" - oppsett til brønnbåtreder. eroksidbehandlin. 0 dra. Mai-09 Oppdretteme Flatanger Diskusjon trainee - stillingen Fisk.dir / FHL-havbruk Trondheim Strate i orienterin smøter. 09. Namdalsha en Namsos Trainee. 11. FHL Havbruk Stjørdal Møte om lakselus / le efisk. 13. Oppdrettere / Nærøy Trainee Sinkaber Hansen 14. Oppdrettere / Marine Nærøy Indre Folla - referansemåler Harvest 14. Vikna kommune Vikna Kommunen. Marine grunnkart resentas'on. 16. Flatanger kommune Flatanger Briefing N.T - F Ikeskommune. 20. Nærøy kommune / Nærøy Marine grunnkart. Sinkaber Hansen 24. Namdalsha en Namsos Interv'u. Trainee. 30. Marine kart Fosnes Kartleg in Olavika 31. FHL havbruk Sf ørdal Marin Strate i lan Juni-11 Pharmaq / Bjørøya Flatanger Lusmøte 01. Fiskeo drett AS 03. Marine Harvest Nærø Overvåknin s ros'ekt, Kreklin. 07. OMS Nærøy Ottersøya: peroksid, Kolvereid: Vannrammedirektiv Marin konsulent / Flatanger Leppefiskprosjekt - Havforsknin sinstituttet Nordstraumen. 16. Emilsen Fisk AS / Nærøy Emilsen møte grunnkart. Marine Harvest Kolvereid: Vannrammedirektiv 17. Marine Harvest Fosnes Loka: Tin staden - kartle in Vitenskapsmuseet / Vikna Multistråle Kråkøya Vikna kommune kartle in Midt - Norsk havbruk I Sjøen Trøbbel med peroksidavlusning Justerin s stem. 28. Nesset Fiskemottak AS Flatan er Slaktemerd m ndi heter. 30. Marin Konsulent Fosnes Multistrålekartle in. Juli Marin Konsulent Vilma Multistråleekkolodd, kartlegging 29. Marin Konsulent Nærø Overvåknin s ros'ekt, Kreklin. August-11 Marin Konsulent Nærøy Overvåkningsprosjekt, Krekling A ua Nor. Messe Trondheim Presentas'on av aktivitet OMS V ikna Pros'ektarbeid eroksid.

143 28. Marin Konsulent / Nærøy Overvåkningsprosjekt, Krekling. Emilsen Fisk As MultistrMediskus'on. September- Namdalshagen. Namsos Trainee, Lakselus 11 Mattilsynet Marine Harvest Fosnes Vedøya / Kelneset. 0 lodding Havforskninga, NTFK, FHL-havbruk Trondhe m Generell informasjon. 16. Mattilsynet, Namdalsha en Namsos Aqua Kompetanse. Organisering om lakselusarbeidet, trainee Marin konsulent Fosnes, Vikna, Nærøy Multistråleekkolodd. Overvåkningsprosjekt, Krekling. Multistrålediskus'on OMS, Chemco AS Vikna Karforsøk, Fleren stranda. Oktober OMS AS. Nærøy "Steigen" -oppsett til peroksidbehandling. Etterkontroll OMS AS Nærøy "Viknatrans" -oppsett til peroksidbehandling. 1.gangs kontroll OMS AS Nærøy Trainee møte. Ottersøya. Rognkjeks - Rørvik. November- Nord-Trøndelag Trondheim Arbeid med kart / posisjonering Fylkeskommune, Norges Geologiske Undersøkelser. 18. Argon, Olex Trondheim Gjennomgang data - multistråleekkolodd. 23. Nesset Fiskemottak Flatan er Slaktemerd m di heter. 30. Vikna kommune Vikna Kråkø a undersøkelser. Desember- Vikna kommune Vikna Kråkøya undersøkelser Marin konsulent Namsos kommune Rognkjeksprodusent - el Styringsgruppemøte. Flekkefjord Inspisering anlegg trainee.

144 Ct., - «za '1/4)

145

146

147