Breidde og topp hand i hand?

Transkript

1 Breidde og topp hand i hand? Er det mogeleg å få til begge deler i aldersfastlagd fotball i fylket? Førsteamanuensis Geir K. Resaland Eirik Bakke, Ryan Giiggs 29/06/09 Sognefjord Cup 2009Lillejentelaget til Hafslo kunne jubla over siger i alle dei fem kampane dei spelte under Sognefjord Cup i helga. MILJØHELG. Rica Sunnfjord Hotell,F ørde november 2010

2 Litt om meg sjølv 39 år, frå Sogndal Sambuar, 2 barn Privilegert som får arbeide med; Barn & fysisk aktivitet og helse Doktorgrad; fys akt og helse Hovudfag; Idrettsvitskap Mellomfag; Idrettsbiologi SPELAR Åsane Jotun Sogndal , og og Kjelsås og Mellomfag Idrett Grunnfag Idrett Praktisk Pedagogisk Utdanning TRENAR Grunnfag Engelsk J Grunnfag og G Samfunnsfag Damelag Høgskulelektor og herrelag HSF, Førsteamanuensis HSF, 2010-

3 Oversikt Doktorgradsprosjekt dagleg 60 minutt fysisk aktivitet i skulen over 2 år Breidde og topp hand i hand? Er det mogeleg å få til begge deler i aldersfastlagd fotball i fylket? Diskusjon

4 Doktorgradsarbeid minutt dagleg fysisk aktivitet over 2 år for 9 år gamle barn 4. Klasse Oktober barn: 60 minutt lærarstyrd fysisk aktivitet kvar skuldag barn: fungerte som kontrollgruppe

5

6 Kroppsøving/Fysisk aktivitet ved Trudvang skule, 5. klasse 2003 Kroppsøving 2 gangar i veka 90 minutt (60 minutt) 2007 Kroppsøving/ Fysisk aktivitet 5 gangar i veka 300 minutt

7 Dr. gradsarbeid Aktiviteten skal ha eit innhald som gjer at elevane opplever den som: morosam og spennande med fokus på aktivitetsglede og lystbetona aktivitetar der variasjon er sentralt 3 hovud pedagogiskefilosofiske prinsipp: Meistring Trivsel Medråderett Eit førebyggande helseperspektiv der så mange barn som mogleg får ei positiv oppleving med det å vere fysisk aktiv

8 STASJON 1 ball 1 lærar & 15 elevar STASJON 22 dans 1 lærar & 15 elevar STASJON 3 stafett 1 lærar & 15 elevar STASJON 4 turn 1 lærar & 15 elevar

9 RESULTAT

10 Pre and post VO 2peak (95%CI) for both sexes combined, intervention and control school. 56 * 8,8 % framgang i fysisk form 54 0,8 % framgang i fysisk form 52-1 min -1 ml kg Pre Post Intervention Pre Control Post 8 % betre kondisjon for barna i prosjektskulen * Signifikant (p<0.001)

11 Resultater Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Interventionsgruppe = Sogndal Kontrollgruppe= Førde

12 Signifikante forskjellar Ikkje-signifikante forskjellar * Justert for kjønn

13 Trudvang skule i dag Plan og timefordeling 2009/2010 Statlege tilrådingar Trudvang skule All fag er redusert med 5% FYSISK AKTIVITET: 30 minutt kvar dag når ikkje kroppsøving Same status som ordinære fag Same ressurs til planlegging og gjennomføring I tillegg kjem friminutt osv. Tilsaman: minimum 60 min aktivitet dagleg

14 21. Sept 2010

15 FYSISK AKTIVITET 2 perspektiv Effekt no Førebyggande effekt

16 Albert Einstein ( ) "Intellectuals solve problems; geniuses prevent them."

17

18 Kvifor samhandlingsreform? 7 år: 72 mrd meir på helse 2002: 135 mrd 2009: 207 mrd Sjukehus: 46 % Kommunar: 44% Folketrygd: 10% Folketrygd: 10% til refusjon for fastlege, avtalespesialister, legemidler, psykolog og fysioterapeuter

19 Helse

20 Helse Det kanskje beste single tiltaket er= dagleg fysisk aktivitet i skulen Samfunnet må legge forholda til rette slik at det sunne val blir det enkle og naturlege val.

21 Oversikt Doktorgradsprosjekt dagleg 60 minutt fysisk aktivitet i skulen over 2 år Breidde og topp hand i hand? Er det mogeleg å få til begge deler i aldersfastlagd fotball i fylket? Diskusjon

22 Breide Topp Er det mogleg å få til Flest mogleg barn fysisk aktiv lengst mogleg Førebyggande folkehelseperspektiv begge deler? Barn/unge som vil bli best mogleg Toppidrett

23 FASIT? Det er ingen FASIT, Ting å tenke på! 9 punkt

24 Ressurs Ein må vere villig til å bruke ressursar på utviklingsarbeid Kompetanse Ein må vere villig til å bruke dei beste trenarane på aldersfastlagde lag Fokus Auka fokus på utvikling (å bli betre ), mindre fokus på resultat

25 Utviklingsmentalitet Mentaliteten om å ville bli bedre er utgangspunktet. 100 Vi formidler alltid til spillerne: Når du spiller på Varkenoord (ungdomsavdelingen) så har du ennå ikke klart det. Det handler om hvor du er om 5, 7 eller 10 år Stanley Brard, sjef for Feyenoord ungdoms-avdeling (2009, s. 62) 25

26 Ressurs Ein må vere villig til å bruke ressursar på utviklingsarbeid Fokus Auka fokus på utvikling (å bli betre ), mindre fokus på resultat Samarbeid Spele på lag med andre idrettar Kompetanse Ein må vere villig til å bruke dei beste trenarane på aldersfastlagde lag Foreldretrollet Ein må ha god (kontinuerleg) kommunikasjon med alle foreldre Kunnskap På kva grunnlag skal avgjersler takast?

27 Personlighetstrekk hos trenere med suksess Trenere som har suksess er: 1) Høy prestasjonsmotivasjon 2) Styrer sine emosjoner under ekstreme stress-situasjoner 3) Ydmyke og kunnskapssøkende 4) Tar stort ansvar 5) Emosjonelt modne 6) Naturlige offensive tendenser (Isberg, 2004) Kunnskapsrike Informative Ubekymret Samarbeidsvillige Nysgjerrige Oppgaveorientert Inspirerende (Tutko 1986; Moser 1992; Bjørkmann 1995; Kjørmo 1997; Pensgård 2001) Den gode treneren (der og da) Har en klar filosofi Har noen gode personlige egenskaper Setter av tid til egen vekst og utvikling

28 Ressurs Ein må vere villig til å bruke ressursar på utviklingsarbeid Fokus Auka fokus på utvikling (å bli betre ), mindre fokus på resultat Samarbeid Spele på lag med andre idrettar Kompetanse Ein må vere villig til å bruke dei beste trenarane på aldersfastlagde lag Foreldretrollet Ein må ha god (kontinuerleg) kommunikasjon med alle foreldre Kunnskap På kva grunnlag skal avgjersler takast? Forstå at mykje av det som skal til ikkje skjer på fellestreningar Legge til rette /inspirere til uorganisert aktivitet

29 2-deling av trenarrolla Instruktør Inspirator Du må kunne faget ditt og formidle/instruere på ein god måte Det fotballfaglege Du må inspirereog motivere TENN EIN FLAMME! Eigentrening, Haldningar, Osv Enoksen, 1998

30 Kunstgras eller ikkje? 2 timar aktivitet i veka eller 70 timar aktivitet i veka

31 Ressurs Ein må vere villig til å bruke ressursar på utviklingsarbeid Fokus Auka fokus på utvikling (å bli betre ), mindre fokus på resultat Samarbeid Spele på lag med andre idrettar Kompetanse Ein må vere villig til å bruke dei beste trenarane på aldersfastlagde lag Foreldretrollet Ein må ha god (kontinuerleg) kommunikasjon med alle foreldre Kunnskap På kva grunnlag skal avgjersler takast? Forstå at mykje av det som skal til ikkje skjer på fellestreningar Legge til rette /inspirere til uorganisert aktivitet Menneske Gløym aldri: det er (unge) menneske de jobbar med, ikkje robotar

32 Er du flink til å ta vare på spelarane (sjå menneske)?

33 Ressurs Ein må vere villig til å bruke ressursar på utviklingsarbeid Fokus Auka fokus på utvikling (å bli betre ), mindre fokus på resultat Samarbeid Spele på lag med andre idrettar Kompetanse Ein må vere villig til å bruke dei beste trenarane på aldersfastlagde lag Foreldretrollet Ein må ha god (kontinuerleg) kommunikasjon med alle foreldre Kunnskap På kva grunnlag skal avgjersler takast? Klubbfilosofi Forstå at mykje av det som skal til ikkje skjer på fellestreningar Legge til rette /inspirere til uorganisert aktivitet Menneske Gløym aldri: det er (unge) menneske de jobbar med, ikkje robotar

34 Klubbfilosofi Klubben bør ha ein filosofi for korleis drive butikken Klubbfilosofi -Kvifor er me her? A) Breiddetilbod (der det kan vere underornda om barna lærar noko) B) Fokus på å skape nokre få gode spelarar C) Begge? - Klubbplan : Ein raud tråd i øvingar/spelestil/filosofi osv -Plan for oppflytting/hospitering av spelarar

35 Ein er sjef Komfort sonen Har det OK Ein strekk seg

36 Klubbfilosofi Klubben bør ha ein filosofi for korleis drive butikken Klubbfilosofi -Kvifor er me her? A) Breiddetilbod (der det kan vere underornda om barna lærar noko) B) Fokus på å skape nokre få gode spelarar C) Begge? - Klubbplan : Ein raud tråd i øvingar/spelestil/filosofi osv - Plan for oppflytting/hospitering av spelarar -Alle trenarar lisensiert før kvar sesong - Jamlege samlingar for trenarar ( kompetansepåfyll ) -Fokus på både FTH Fotballtalent, treningstalent, holdningstalent -Plan for forholdet mellom aldersfastlagd aktivitet og seniorfotball -Fokus på god kommunikasjon med omverda -Spesialisering eller topping?

37 Oversikt Doktorgradsprosjektet dagleg 60 minutt fysisk aktivitet i skulen over 2 år Breidde og topp hand i hand? Er det mogeleg å få til begge deler i aldersfastlagd fotball i fylket? Diskusjon

38 Breidde og topp hand i hand? Er det mogeleg å få til begge deler i aldersfastlagd fotball i fylket? Kva meinar du?

39 Spesialisert eller allsidig trening? Den russiske landslagslegen Vorobjev (1983) føretok ei undersøking av 80 unge lovende friidrettsutøvarar (12-13 år gamle) over 7 år. Utøverne blei delt i to like store grupper som fekk ulik trening: Gruppe I = allsidig fysisk trening Gruppe II = spesialisering frå første stund

40 Vorobjevs undersøking Gruppe 1: Spesialisering (maksimering av treninga) Gruppe 2: Allsidig (optimalisering av treninga) År Vorobjevs (1980) longitidunelle undersøking av 80 friidrettsutøvarar. Resultata samsvarar med resultata fra undersøkinga til Feige (1973; 1978) av symjarar og sprintarar i friidrett.

41 Hovedkonklusjon Vorobjevs konklusjon er at allsidig trening med gradvis meir og meir spesialisering er mest effektivt for å; oppnå gode resultater (11 mot 2 på landslaget), unngå skader og redusere frafallet (17 mot 8 som sluttet med idretten). I og med at det generelle motoriske talentet let seg best stimulere til vidare vekst gjennom ein allsidig og koordinativ trening må ein anta at; tidleg spesialisering kan ha ein direkte hemmande effekt på utviklinga av dei unge sin idrettslege potensiale på sikt. Allsidigheit bør vere eit krav i innhaldet i barneidretten.

42 Kor tidleg skal barn starte å trene hardt? Øydelegg reglane for barneidrett for toppidrett i Noreg?

43 VG 26. oktober 2005: Gull-Siren mener hun stoppes av barneregler Frykter dårlig rekruttering ødelegger jakten på OL-partner. OL-gullvinner Siren Sundby (22) mener barneidrettsreglene i Norge stikker kjepper i hjulene for jakten på hennes nye makker. Barneidrettsreglene har ikke mye for seg utenom at de hindrer rekrutteringen, mener Siren. Det var i en kommentarspalte i Moss Avis at gullvinneren fra Athen-OL i fjor første gang tok opp problematikken. Siren er på jakt etter en makker hun kan vinne OL-medalje med i Kina i 2008, i sin nye båtklasse 470.

44 VG 26. oktober 2005: Gull-Siren mener hun stoppes av barneregler -Dum regel -Jeg ønsket å starte en debatt med innlegget. Jeg synes regelen er dum. Under ordnede forhold synes jeg det er helt i orden at åtte- til tolvåringer konkurrerer, sier hun. -Du er bedre rustet til å møte voksenverdenen om du begynner å konkurrere i yngre alder. Selv deltok hun i sitt første OL som 17-åring etter å ha konkurrert hele livet og omgått den for henne da ferske barneidrettsregelen ved å «snike seg med» broren til utlandet. Nå sier hun at hun kjenner til norske 10-åringer som har meldt seg inn i svenske klubber for som «svensker» å konkurrere i norgescupen -der du i henhold til de særnorske barneidrettsreglene må være 13 år som norsk for å delta. -Vi mister litt for mange på veien med de norske reglene. Det er viktig at vi får fram gode seilere, og gode seilere starter tidlig, sier hun.

45

46 Paul Scholes Ole Gunnar Solskjær = Derfor er Scholes igjen best!!! Paul Scholes har hatt en veldig god start på sesongen, Ole Gunnar Solskjær mener det er fordi Scholes fant ut hvor gøy det egentlig er å spille fotball. Paul Scholes fikk øye-skade i romjula i fjor, og mistet på grunn av den skaden resten av forrige sesong. Han har kommet veldig sterkt tilbake denne sesongen. Ole Gunnar Solskjær som også er tilbake etter langtidsskade, tror han vet hvorfor Scholes har vært så god, -Jeg tror ikke en spiller skjønner hvor privilegerte vi egentlig er som kan spille fotball, før det blir tatt bort fra oss. -Jeg tror du kan se det i måten Scholes spiller. Han vil spille, og han vil spille så mye han kan. Det er akkurat samme med meg, sier Solskjær til Inside Magazine. Kjelde =

47 Yngve Hallen, Førde 21. november 2010 Frivillige er den viktigaste ressursen i norsk forball Korleis få goodwill hjå frivillige (t.d. foreldre i aldersfastlagd)? KSS Klubben som sjel klubbstyrd klubb!

48 Alle på same kull Trenar samtidig Felles oppvarming MEN: Differensiering (i grupper) ved Teknikktrening Spel (3 mot 3, evt 5 mot 5) UTFORDRING PÅ RETT NIVÅ

49 Kvifor sluttar mange talent - kvifor sluttar mange barnestjerner å lyse Breivik & Gilberg: Mykje trening Redusert motivasjon Monotont liv Skader/sjukdom Sportsleg tilbakegang/manglande resultat Prioritere venner/familie/utdanning Prestasjonspress Dårlege rammevilkår/økonomi

50 Spørsmål Blir du god (nok) av å berre trene på fellestreningar?

51 Nøkkelpunkt som kan vere viktige for deg som trenar: Systematikk Plan for kvar trening, veke og sesong Kunnskap Prøv å tilegne deg kunnskap - alltid ALLE ER VIKTIGE Kvar enkelt spelar skal føle seg sett og verdsett Haldningar Ta vare på kvarandre, møte tidsnok opp på trening osv Trenaren: viktig å utvikle din trenarfilosofi Breidde vs topp Resultat no vs utvikling av utøvarar Kommunikasjon korleis kommuniserar du?

52 Kva du du som sit i salen og er trenar gjere for å bli ein bedre trenar?

53 1. To perspektiv Spørsmål Skape spelarar som kan spele på A-laget til SIL på sikt Gi flest mogleg (alle som ynskjer) eit tilbod om fotball. Gi barna eit verktøy som gjer at dei kan vere fysisk aktive resten av livet. 2. Kor mykje kan de egentleg gjere? 3. Topping, allsidigheit, kor mykje, korleis 4. Vere bevist som trenar

54 Trening for barn og unge

55 Trening for barn og ungdom Bør barn (7-12 år), ungdom (13-18 år) og vaksne trene likt? Korleis bør treninga utformast? Skal innhaldet vere det same i barne-og ungdomstrening, som i vaksentrening?

56 Trening barn og unge ikkje ta ut det barnet har for tidleg Sentralt : Utviklingstrapper Belastingsnivå må auke progressivt Stadig nye utfordringar - variasjon Koordinasjon må ligge i botn ( år) og det må stadig vere utfordringar i den koordinativ læringa Når barnet er år: start spenst og hurtigheit + litt uthald Styrke frå 16 år Eit barn kan sjølvsagt trenast hardare og starte før med styrke osv. Men til kva pris?

57 Eg tenker: Meistring Framgang Trivsel Tenn ein gnist i barna som brenn for alltid Lær barn/unge treningskultur Bygg plattform og fundament først Ta ut det spesifikke seinare.

58 Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norges mestvinnande idrettsutøvarar. Gunnar Breivik og Runar Gilberg

59 Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norges mestvinnande idrettsutøvarar. Breivik og Gilberg Utøvaranevar med på mykje og variert aktivitet (leikprega og lystbetont), både eigenorganisert og vaksenorganisert fysisk aktivitet Å velge vekk andre ting for å prioritere idrett, opplevdes i liten grad som noko negativt for utøvarane. Utøvaranevar ikkje alle barnestjerner i det som skulle bli hovudidrett, men hadde et breitt idrettsleg sjølvbilde og gjorde det godt i idrett generelt. Talent hadde dei utvilsamt, men talentet bestod, slik de sjølv oppfatta det, meir av evne og vilje til trening enn spesielt gode medfødde anlegg. Utøvaraneopplevde ikkje det lokale idrettsmiljøet, klima, anlegg og utstyr som avgrensande faktorar. Foreldre (spesielt fedre) tilleggas avgjørande betyding, først og fremst som støttespelarar, men også ved å ha vært fysisk aktive forbilde. Dei har stilt opp heile vegen utan å utøve press. Utøvaranekjem frå relativt store syskenflokkar, og mange har fleire eldre enn yngre brødre/søstre. Syskena har sjølv drevet idrett, og for mange har bror eller søster betydd mykje, først og fremst som treningskamerat og ein rygg og strekke seg etter. Dei fleste utøvarane gjorde det bra på skolen, men ein del opplevde konflikten idrett -skole relativt tidleg og tydeleg. Utøvarane har drevet idrett relativt uavhengig av vener og idrettslege forbilde.

60 Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norges mestvinnande idrettsutøvarar. Breivik og Gilberg Korleis var barndommen til 18 av Norges mestvinnande idrettsutøvarar? Mykje og allsidig fysisk aktivitet som var både eigenstyrt og vaksenstyrt som var leikprega og lystbetona Dei var ikkje barnestjerner i det som skulle bli deira hovudidrett Dei var relativt gamle før dei valte ein hovudidrett, og sjøl etter det så forsatte dei med andre idrettar Dei var drivne av idretten sjølv, ikkje å skulle bli best i verden (som dei blei )

61 Kva du du som sit i salen og er trenar gjere for å bli ein bedre trenar?

62

63 Stor treningsiver SKAL på trening, og SKAL gjere det bra på trening, og SKAL bli betre Prioriter og ver effektiv Planlegg dagen godt, stå opp tidlegare, legge seg tidlegare, effektiv i skulearbeidet osv På trening Ver konsentrert i kvar kast, mottak, spark osv Aktivitet utanom trening Ver allsidig og ver aktiv ofte, dvs: kvar dag MORO handball og fotball er moro, sosialt, spennande og utfordrande!!! Holdning Møt opp tidsnok, fair play, back opp lagkameratar osv

64 Mine råd til deg Forstå at det er ein samanheng mellom trening og restitusjon Vere bevist på kosthald: -Kva du et -Kor mykje du et -Når du et Forstå at for å lykkast, så må du VERKELEG ynskje det Vere lojal mot: - Spelesystemet -Trenaren - Lagkameratane Vere bevistpå trening. Fokusert på: - kvar einaste ball -kvar einaste takling -Kvar einaste avsluttning

65

66 Rasjonale for fys akt Eigenverdien Alt treng ikkje vere nyttig Fysisk aktivitet har ein verdi i seg sjølv (opplevinga fys akt gir: som glede, trivsel, meistring, i naturen, sosialt fellesskap med andre + halde seg i form) Nytteverdi: Læringsperspektivet Konsentrasjon, fokus, kognitiv innlæring, roe kroppen: vere klar for å lære Nytteverdi: Vekst og utvikling motoriske evne -Barn i konstant vekst/utvikling: fys akt viktig. Motorisk utvikling: kroppsproposjonalitet, tyngepunkt/balanse, fin-grovmotorikk osv Nytteverdi: Kroppsperspektivet kroppsleg kompetanse - meistre kroppen og sosialisering, psykososial utvikling/læring personleg identitet Nytteverdi: Helseperspektivet No Investering i framtida : FØREBYGGING!

67

68 Vil meir auka fysisk aktivitet i skulen (og dermed mindre tid til fag) gå utover prestasjonen i dei tradisjonelle faga?

69 2003 CONCLUCION It is concluded that there is a significant positive relationship between physical activity and cognitive function in children

70 2007 CONCLUCION increase physical activity for students while maintaining levels of academic perforamnce

71 2008 CONCLUCION Physical activity can be added to the school curriculum by taking time from other subjects without risk of hindering student academic achievement

72

73 Importantly, it was emphasized to the teachers that the extra physical activity should not be used as a means of improving the skills of the fit and talented children, but be inclusive for all children, and especially for those who were not particularly fit and interested. One goal was to provide as many children as possible with a positive experience of physical activity. Geir Kåre Resaland Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children -Effects of a two-year school-based daily physical activity intervention The Sogndal school-intervention study DISSERTATION FROM THE NORWEGIAN SCHOOL OF SPORT SCIENCES 2010

74 Importantly, it was emphasized to the teachers that the extra physical activity should not be used as a means of improving the skills of the fit and talented children, but be inclusive for all children, and especially for those who were not particularly fit and interested.one goal was to provide as many children as possible with a positive experience of physical activity. Geir Kåre Resaland Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children -Effects of a two-year school-based daily physical activity intervention The Sogndal school-intervention study DISSERTATION FROM THE NORWEGIAN SCHOOL OF SPORT SCIENCES 2010

75

76

77 Er meir fysisk aktivitet løysninga på alle problem? NEI, sjølvsagt ikkje.. MEN det er eit viktig verktøy i verktøykassa.

78

79 Daglige krav til fysisk aktivitet har gått ned

80

81

82 EVALUERING Me spurde elevar, foreldre og lærarar etter intervensjonen kva dei tenkte Dei svara på ein 6-punkt skala, der 1 var: heilt ueinig i påstanden 6 var: heilt einig Ein uavhengig person gjennomførte spørjeundersøkinga

83 ELEVANE n= 119 (95%) 6 Score ) Eg er glad for at eg har vore med på 60 minutt dagleg fysisk aktivitet dei siste 2 åra 2) Fysisk aktivitet er det kjekkast på skulen 3) Eg blir vanlegvis sliten i fysisk aktivitet-timane 4) Meir fysisk aktivitet på skulen førar til at det blir kjekkare på skulen

84 LÆRARANE n= 30 (75%) 6 Score ) 60 min lærarstyrd dagleg fys akt på skulen er god prioritering av skuledagen 2) 60 min lærarstyrd dagleg fys akt i skuletida vil verke positivt inn på barna si evne til å konsentrere seg i andre fag 3) Eg trur prosjektet 60 min lærarstyrd dagleg fys akt har bidrege til at elevane som gruppe trivast betre på skulen 4) Eg trur prosjektet 60 minutt lærarstyrd dagleg fysisk aktivitet har vore med på å bidrege til at foreldre som gruppe er meir positive til skulen

85

86 Viktig spørsmål = Har alle vaksne gode minner frå gymmen på skulen? Dersom NEI, kvifor?

87

88 Eksisterar den perfekte trenaren? kunnskap om idretten kunnskap om trening og restitusjon (treningslære) kunnskap om menneskekroppen (fysiologi) Menneskekunnskap (psykologi) Flink å forklare (pedagogikk) Ledareigenskapar (organisasjonslære) Motivere, inspirere og stimulere Skape lagånd/ team spirit Bygge sjølvtillit og tryggheit Takle konfliktar Evne til å justere/tilpasse seg over tid Vere medmenneske +++++

89 Prestasjonsbestemmande faktorar Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Auge/fot Auge/hand Romorientering Tekniske ferdigheter Psykiske eigenskaper Taktiske eigenskapar Prestasjon Medfødte anlegg Sosiale eigenskapar Fysiske egenskaper Uthald Styrke Hurtigheit Bevegeligheit YTRE FAKTORER (miljø) Geografi (høgde, tidssonar), klima (værforhold, temperatur), treningsforhold, treningsutstyr, sosial situasjon (familie, venner, skule, arbeid, media, fritid), økonomi, kultur, støtteapparat (trenar, ledarar, lege, fysioterapeut) og publikum.

90 Treningsprosessen 1. Utarbeiding av en heilheitleg treningsplan Målsetting Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse Langsiktige og kortsiktige planer 2. Gjennomføring av trening, konkurranser og restitusjon Individuell tilpasning av treningsbelastning med hensyn til utøvaren sin form og ytre forhold Intensitetsstyring, etc 3. Dokumentasjon og evaluering av tiltak Observasjon og registrering av trenings- og restitusjonstiltak Analyse av trenings- og restitusjonstiltak Trener og utøvar sine formelle og uformelle kunnskap vil ha stor innverkand på kvaliteten i dei tre trinna i treningsprosessen.

91

92 Fokus på fys akt og ikkje trening Kinesisk turntrener: «Vi har et gammelt ordtak: Vi finner glede i lidelse. Barn kan finne glede i hard trening.»

93 Barn ned i tre-fireårsalderen trener Barn ned i tre-fireårsalderen trener timesvis seks dager i uken på knalltøffe sportsskoler for å vinne OL-medaljer for Kina i fremtiden. Barna får ingen vanlig utdanning, og ender oftest opp som arbeidsledige, fattige og syke.

94

95 Eg har ein draum

96 Ein klubb som har nedfelt filosofi om å fokusere på: Systematikk Plan for kvar trening, veke og sesong Systematikk Plan for kvar trenng, veke og sesong Systematikk Pla for kvar trening, veke og sesong Systematikk Plan for kvar trening, veke og sesong Systematikk Plan for kvar trenng, veke og sesong Systematikk Pla for kvar trening, veke og sesong

97