E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport ingeniørgeologi Høye bergskjæringer og skredfare

Transkript

1 E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Fagrapport ingeniørgeologi Høye Første utgave KTLof/EiHal InT/LaVae AGS 00A Høringsutgave KTLof/EiHal InT/LaVae AGS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 53 Tittel: E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Fagrapport Ingeniørgeologi Høye Produsert av: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: Fellesprosjektet Parsell: 20 Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 2 av 53 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane Nor og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane NOR er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane Nor. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Kommunedelplan for denne strekningen ble vedtatt av Hole kommunestyre Prosjektet ble konsekvensutredet i kommunedelplanfasen. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen. E16 fra Skaret til Høgkastet. Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 fra Høgkastet til Bymoen. E16 fra Bymoen til Styggdalen. E16 fra Styggdalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve. Foreliggende fagrapport omfatter strekning 2 og inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn høsten 2017.

3 3 av 53 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING GENERELT GEOTEKNISK KATEGORI (GK) Pålitelighetsklasse og kontrollomfang under planlegging UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER (FAKTADEL) INGENIØRGEOLOGISK KARTLEGGING GRUNNBORINGER HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER ERFARINGER FRA NÆRLIGGENDE ANLEGG GEOLOGISKE UNDERSØKELSER LANGS E68 (DAGENS E16) SKARET-TUNNELEN Informasjon fra prosjekteringsrapport (før bygging) Erfaringer fra driving og senere tilstandsvurderinger av tunnelen GRUNNFORHOLD (FAKTADEL) TOPOGRAFI KVARTÆRGEOLOGI/LØSMASSER BERGGRUNNSGEOLOGI Beskrivelse av geologiske hovedenheter Tektonikk og strukturgeologi HØYE BERGSKJÆRINGER Generelt Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Skjæring Hydrogeologiske forhold langs strekninger med høye bergskjæringer SKRED Aktsomhetskart for skred Registrerte skredhendelser Beskrivelse av delstrekninger INGENIØRGEOLOGISKE OG HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER (TOLKNINGSDEL) HØYE BERGSKJÆRINGER Bergmassekvalitet Detaljoppsprekking Svakhetssoner Usikkerhet i geologi og grunnforhold Hydrogeologiske forhold Driveforhold Geometrisk utforming Hensyn til eksisterende bebyggelse og infrastruktur Bruksområder sprengstein FORANKRING AV OVERGANGSBRU VED NES, KM

4 4 av SKREDFARE Generell vurdering av skredfare Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Samlet vurdering av skredfare SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ INGENIØRGEOLOGISK KOMPETANSE UNDER BYGGING VIDERE ARBEIDER DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK REFERANSER VEDLEGG INGENIØRGEOLOGISKE TEGNINGER HØYE BERGSKJÆRINGER OG SKREDSIKRING TIDLIGERE REGISTRERTE SKREDHENDELSER... 53

5 5 av 53 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler følgende tema for veg i dagen langs Strekning 2: Ingeniørgeologiske og hydrogeologiske forhold ved planlagte høye bergskjæringer (H>10 m), inkludert tunnelforskjæringer og påhuggskjæringer langs dagstrekningen. Skredfare fra bratt terreng. Høye bergskjæringer: Ved utvidelse til firefelts motorveg skal det langs totalt 10 delstrekninger sprenges høye bergskjæringer (H>10 m). Samlet lengde er på ca m. Gjennomgående vil skjæringshøyder være m, men stedvis vil skjæringene overstige 20 m med største skjæringshøyde på ca. 25 m. 4 av strekningene er tunnelforskjæringer/påhuggsskjæringer. For denne planfasen er høye bergskjæringer vurdert å ligge i pålitelighetsklasse 3 og geoteknisk kategori 3. Bergskjæringer under 10 m er vurdert å ligge i geoteknisk kategori 2. De høye bergskjæringene vil gå i Ringerikssandstein (ca. 70 %), samt skifere/kalkstein i Holegruppen (21 %), Rombeporfyr (7 %) og sedimentære bergarter fra Askergruppen (2 %). Oppsprekkingsgraden og bergmassekvalitet varierer mellom de ulike bergartene, men også innad i hver bergart. Ringerikssandstein fremstår generelt som massiv og kompetent med moderat til liten oppsprekkingsgrad, men relativt hyppig opptreden av lagpakker med tettere oppsprekking langs benkningen gir redusert bergmassekvalitet. Gjennomgående har Holegruppen og Askergruppen noe høyere oppsprekkingsgrad og lavere bergmassekvalitet enn Ringerikssandstein og Rombeporfyr. I Ringerikssandstein er registrerte sprekkeorienteringer gjennomgående gunstige for totalstabiliteten, og det er lite bergsikring i eksisterende skjæringer. I Holegruppen kan en stedvis vente kileutfall og noe slakere skjæringshelning. Fremtidig skjæring langs E16 er planlagt med gjennomgående 6 m bred fanggrøft. Skjæringshelning er planlagt 10:1, men denne tilpasses stedlige gjennomgående sprekkeplan. Tett oppsprekking og lav motstand mot forvitring ventes likevel å medføre relativt høy frekvens av mindre utfall fra fremtidige skjæringer. I stedet for å detaljsikre skjæringene er det lagt opp til bred fanggrøft som vil gi godt vern mot steinfall på veg. Dette vil også gi godt vern mot isfall fra skjæringene. Der bekker kommer ned til veg må det sprenges ut ekstra nisjer. Bergskjæringer må renskes grundig. Det vil være behov for stedvis å låse opp skjæringstopp og kanter/kiler i skjæringen med bolter. Ved forskjæringer/påhuggskjæringer må det i større grad påregnes behov for detaljsikring i form av sprøytebetong/steinsprangnett, samt stedvis også isnett. For å oppnå god stabilitet i skjæringer er det viktig med forsiktig uttak av berg. Det må her tas høyde for bruk av sprengningsposter med redusert hullavstand og forsetning, samt redusert ladning i disse. Det kan også bli aktuelt med sømboring, presplitt m.v. Langs toppkant av bergskjæringer er det gjennomgående et tynt lag av forvitringsmateriale/morene, men stedvis også berg i dagen. Løsmassene graves av minimum 3 m inn fra skjæringskant, og der løsmassemektigheten lokalt er større enn 1-2 m bør avgravingsbredden økes til 5 m. Det må påregnes at det også må inspiseres/renskes og eventuelt boltesikres i de eksisterende bergskjæringer hvor det ikke skal utvides med sprengning, men som ligger nær fremtidig veg. Langs strekningen der ny lokalveg vil gå i dagens E16 trasé mellom Skarettunnel og Nestunnel anbefales det at fanggrøft mot eksisterende bergskjæringer utformes og dimensjoneres i henhold til anbefalinger i figur i håndbok N200. Det er identifisert en strekning på ca. 50 m der det trolig er behov for å sprenge ut inntil 3 m av eksisterende skjæring for å oppnå tilstrekkelig fanggrøft. Uttak av berg vil skje nær eksisterende veg som skal være i trafikk med høy ÅDT, dette stiller store krav til god planlegging under anleggsgjennomføringen.

6 6 av 53 Skredfare Skredfare er vurdert ut fra risikoakseptkriterier gitt i Statens Vegvesen NA rundskriv [1]. Totalt 4 delområder, deriblant påhugg nord for Homledaltunnelen, ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang. 8 delområder, hovedsakelig nord for Homledaltunnelen, ligger innenfor aktsomhetsområder for jord- og flomskred. Nær hele parsellen ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred. Statens vegvesen har registret 116 skredhendelser i området, med ett unntak er alle steinsprang. 98 av 115 steinsprang er oppgitt til å komme fra eksisterende vegskjæringer, mens resterende hendelser har oppgitt løsnepunkt dalside/fjellside mindre enn 50 m over veg. For hele vegstrekningen vurderes steinsprang å være dimensjonerende skredtype. Fremtidig veg vurderes ikke å være utsatt for snøskred eller større jord- og flomskred. Langs 2 partier vurderes det nødvendig å etablere skredvoll for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang: Påhugg/forskjæring nord Homledaltunnel (lengde ca. 100 m) Strekningen km (lengde ca. 140 m) I tillegg anbefales det at lokale skrenter nær inntil fremtidige og eksisterende bergskjæringer inspiseres og eventuelt renskes/sikres. Ved km må stikkrenne under veg dimensjoneres slik at en tar høyde for noe løsmassetransport i perioder med høy vannføring. Det ventes at foreslåtte sikringstiltak vil medføre at en oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot skred langs E16 for hele strekningen. Langs en 200 m lang strekning der fremtidig lokalveg skal gå i dagens E16 trasé mellom Homledal og Nestunnelen anbefales det utført inspeksjon og eventuell rensk av blokker i terrenget over bergskjæring. Dette, sammen med grøfteutforming i henhold til anbefalinger gitt i figur i håndbok N200, ventes å gi tilstrekkelig sikkerhet mot skred.

7 7 av 53 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Strekning 2 Skaret Høgkastet, består av ca. 8,5 km ny firefelts motorveg for E16 fra og med Skarettunnelen til Høgkastet i Hole kommune. På strekningen mellom Skaret og Nestunnelen skal det også etableres lokalveg som kobler sammen fv. 285 og fv E16 omklassifiseres her til fylkesveg. Strekningen Skaret Høgkastet går i fjellsiden øst for Tyrifjorden hvor dagens to- og tre felts veg utvides til firefelts veg. Strekningen ligger dels i sidebratt terreng med høye bergskjæringer og fyllinger i skrått terreng. Strekningen består av ca. 5,4 km veg i dagen. I sør starter parsellen ved påhugg for nye toløps Homledaltunnelen. Tunnelen er ca. 3,15 km lang, der sørgående løp kobler seg på eksisterende Nestunnelen, og gjenbruker ca. 740 m av denne. Nordlige påhugg ligger ved dagens påhugg for Nestunnelen. Nord for dette går resterende del av strekningen i dagsone med unntak av strekning ved Hvalpåsen, hvor nordgående veg legges i en ca. 365 m lang bergtunnel. En stor del av anleggsarbeidet vil forgå tett inntil eksisterende veg med trafikk. Dette medfører anleggstekniske utfordringer. I sør knyttes vegen til fremtidig ny E16 som er planlagt fra Bjørum til Skaret. I nord ligger strekningsgrensen mot S3 Høgkastet Bymoen ved Waltersbråten kulvert. Denne rapporten omhandler ingeniørgeologiske forhold ved strekninger med høye bergskjæringer (>10 m) og skredfare for veg i dagen. Forskjæringer og skjæringer over påhugg for Homledaltunnelen samt for tunnel gjennom Hvalpåsen er også omtalt i denne rapporten. Det er utarbeidet egen fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi for tunneler langs strekning 2. Denne har dokumentnummer FRE-20-A Dagsonen består av to delområder: Forskjæring/påhugg for Homledaltunnelen sør Strekningen mellom Homledaltunnelen nord og Waltersbråten kulvert (ca. 5,4 km) Strekningen vil ha totalt 10 delområder der det vil bli høy bergskjæring (> 10 m høyde). Store deler av strekningen med veg i dagen ligger innenfor NVEs aktsomhetskart for skred. Der det i rapporten er henvist til kilometrering langs parsellen gjelder km for sørgående linje. 1.2 Geoteknisk kategori (GK) Geoteknisk kategori fremkommer som en funksjon av et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad (se Tabell 1) og settes i henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler og Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering [2]. Tabell 1 Vurdert geoteknisk kategori for områder med høye bergskjæringer langs E16 mellom Skaret og Høgkastet er vist med rød ring. Konsekvens-/ Vanskelighetsgrad Pålitelighetsklasse Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * *Vurderes særskilt (gjelder hovedsakelig atomreaktorer og lagre for radioaktivt avfall) Eksisterende bergskjæringer i området har lite bergsikring, men det er rapportert om relativt hyppige utfall. Dominerende sprekkeretninger har med noen unntak gjennomgående gunstig orientering. Nye skjæringer skal hovedsakelig etableres der en har eksisterende skjæringer, og grunnforholdene kan dermed fastsettes med rimelig grad av nøyaktighet. Det er imidlertid ikke utført detaljkartlegging i eksisterende skjæringer på reguleringsplannivå, og dermed er grunnforholdene fremdeles noe

8 8 av 53 uavklart. Uttak av berg vil skje i nærhet av eksisterende E16 som skal være operativ under bygging. Dette stiller strenge krav til gjennomføringen av anlegget. Vanskelighetsgrad vurderes derfor å være i øvre del av klassen «middels». Eventuelt grunnbrudd i høye bergskjæringer vurderes til å ha store konsekvenser på grunn av mulighet for tap av menneskeliv, og store økonomiske konsekvenser, og strekningen er en viktig regional vegstrekning. Strekningen vurderes derfor å tilhøre konsekvensklasse (CC/RC) 3. Skjæringer og forskjæringer/påhuggsskjæringer med høyder over 10 m vurderes ut fra dette å ligge i geoteknisk kategori 3. Planlagt grøftebredde på 6 m medfører liten risiko for at eventuelle grunnbrudd i bergskjæringer med høyder < 10 m får konsekvenser for ferdig veg. Veg er eneste eksisterende infrastruktur som vil kunne påvirkes av eventuelt grunnbrudd. Bergskjæringer lavere enn 10 m vurderes ut fra dette å ligge i geoteknisk kategori 2. Det kan være aktuelt å revurdere valg av geoteknisk kategori i neste planfase når grunnforholdene er fastlagt med større grad av nøyaktighet, samt at trafikkavvikling i anleggsperioden er planlagt i mer detalj Pålitelighetsklasse og kontrollomfang under planlegging Pålitelighetsklassen til et byggverk, en konstruksjon eller en konstruksjonsdel angir krav til kontroll og type kontroll av prosjektering og utførelse. Pålitelighetsklassen er direkte koblet til prosjekteringskontrollklasse og utførelseskontrollklasse som igjen angir krav til kontroll og kontrollform. Ved fastsettelse av pålitelighetsklasse for byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler benyttes tabell NA.A1(901) i NS-EN 1990:2002+A1:2005+ NA:2016 med veiledende eksempler. Den anbefalte pålitelighetsklasse (CC/RC) 3 medfører at strekninger med høye bergskjæringer havner i prosjekteringskontrollklasse (PKK) 3. PKK 3 stiller krav om egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll. Pålitelighetsklasse 3 medfører også at høye bergskjæringer havner i utførelseskontrollklasse (UKK) 3. UKK 3 stiller krav om egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll.

9 9 av 53 2 UTFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER (FAKTADEL) 2.1 Ingeniørgeologisk kartlegging Det er utført ingeniørgeologisk kartlegging i flere omganger. Hensikten med den ingeniørgeologiske feltkartleggingen har vært å vurdere bergartstype og bergmassekvalitet i områder der det skal etableres høye bergskjæringer. Videre er det gjort vurderinger av skredfaren langs vegstrekninger og tunnelpåhugg som ligger innenfor NVEs aktsomhetsområder for skred. Tabell 2 viser en oversikt over utførte feltarbeider. Tabell 2: Oversikt over utført feltkartlegging for vurdering av høye bergskjæringer og skredfare. Dato Tema/strekninger som ble kartlagt Deltakere 29. august 2016 Gjennomgang av strekningen for optimaliseringsfase. Vurdering av behov for grunnundersøkelser januar Skredfare og høye bergskjæringer mellom Waltersbråten kulvert og Nestunnelen nord februar 2017 Skredfare og høye bergskjæringer mellom Nestunnelen og Skaret tunnel Ingvar Tyssekvam/ Kristian Loftesnes Kristian Loftesnes/ Marianne Rødseth Kristian Loftesnes/Marianne Rødseth Hoveddelen av feltkartleggingen ble utført vinterstid i januar/februar Deler av terrenget var dekket av 1-5 cm snø i denne perioden, men datafangsten vurderes som tilfredsstillende forholdene tatt i betraktning. Langs flere av områdene der det vil bli høye bergskjæringer går dagens veg i skjæring. På grunn av nærhet til eksisterende veg med trafikk er det ikke gjort nærobservasjoner i eksisterende bergskjæringer. Det er her gjort avstandsobservasjoner for å vurdere bergmassekvalitet. I tillegg er det gjort vurderinger ved naturlige bergblotninger i terrenget ovenfor eksisterende skjæringer. 2.2 Grunnboringer Statens vegvesen Region sør har utført totalsonderinger for strekning S2. For denne rapporten er undersøkelsene gjort ved påhugg nord for Homledaltunnelen som er relevante. Her er det utført 6 totalsonderinger for å undersøke bergoverflatens beliggenhet. Resultatene viser løsmassemektigheter mellom 0,7 og 3,1 m. Resultatene er presentert på vedlagte tegning FRE-20-V For detaljer vises det til geoteknisk datarapport, dokumentnummer FRE-20-A [3]. Det er også utført totalsonderinger for et tidligere alternativt påhugg for Nestunnelen sør. Alternativet frafalt da det ble besluttet å bygge lang tunnel mellom Nes og Skaret, og resultatene fra boringer er derfor ikke videre omtalt. 2.3 Hydrogeologiske undersøkelser I dagsonen mellom Hvalpåstunnelen og Homledaltunnelen er det tidligere gjort kartlegging og undersøkelser av brønner [4] og [5]. Her ble det registrert flere brønner (Figur 8) og flere av disse er i umiddelbar nærhet til ny E16. Mange av disse er registrert som gravde brønner og noen av disse tar sannsynligvis vann fra bekker.

10 10 av 53 3 ERFARINGER FRA NÆRLIGGENDE ANLEGG 3.1 Geologiske undersøkelser langs E68 (dagens E16) Bergskjæringer for eksisterende veg langs tidligere E68 ble i 1986 kartlagt for sikring av steinsprang og stabilitet i skjæringer mellom Nes og Sundvollen [6]. Kartleggingen, som er gjort langs delstrekningen mellom Homledaltunnelens påhugg nord og Waltersbråten kulvert, sammenfaller med området der eksisterende veg skal utvides og høye bergskjæringer skal etableres. De bergartene som er kartlagt langs området mellom Homledaltunnelen og Hvalpåsen er sedimentære bergarter fra tidsepoken tildlig Silur. Resterende del av strekningen går i Ringerikssandstein. De sedimentære silurbergartene består av skifer, kalkholdig skifer, knollekalk og massiv kalkstein. Skifersonene gjør lite av seg i terrenget og er vanligvis overdekket. Silur-lagene faller vertikalt eller med steilt fall mot NV eller SØ. De kalkrike lagene er mer erosjonsbestandige og danner et tydelig relieff i terrenget. Ringerikssandsteinen kjennetegnes ved en rustrød farge, men kan stedvis være gråaktig. Sandsteinen opptrer som benker med varierende tykkelse fra 0,5 til 3 m. Bergarten er fin- til middelskornet og den er både kvarts- og kalksteinssementert. Kvartsinnholdet er 50-80%. Stedvis er det dannet kalkkonkresjoner, her er ofte sandsteinen utvitret og har en sukkerlignende konsistens. Ringerikssandsteinen går stedvis over til siltstein og leirstein langs traseen. Lagene med silt- og leirstein er forholdsvis tynne, fra ca. 5 til 50 cm mektighet. Disse sonene er ofte forvitret og kan være vannførende. Den primære lagdelingen er godt utviklet og berget spalter lett langs disse planene. Spaltetettheten varierer fra tett oppflising (0,5 cm) i soner med leirstein, til grov benkning (0,75 m) i de massive sandsteinene. Den vanligste spalteavstanden i sandsteinene er 2-5 cm. I tillegg til sprekker parallelt benkningen er tre markante sprekkeretninger observert over store deler av strekningen (Tabell 3). Tabell 3: Kartlagte sprekkesett i tillegg til sprekker langs benkningen i forbindelse med kartlegging av skjæringer langs E68 (E16). Sprekkesett # Strøkretning Fallvinkel Intensitet I N40-70 Ø NV Spredt eller 1-2 spr/m II N Ø N-NØ Spredt eller 2-3 m brede soner med opptil 15 spr/m III (mest dominerende) N Ø V eller 80 Ø 1-3 spr/m eller i spredte soner med opptil 10 spr/m De fleste kartlagte sprekkene er åpne, gjennomsettende og med plane spekkeflater. På noen av sprekkeflatene kan kalkspat og kvarts opptre. Trykkfastheten til de ulike bergartene er målt og vist i Tabell 4 nedenfor: Tabell 4: Målt trykkfasthet i ulike bergarter langs E68 (E16). Bergart Målt trykkfasthet [MN/m 2 ] Beskrivelse Skifer 23 Meget lav fasthet Kalkstein 78 Middels fasthet Leirstein 28 Lav fasthet 3.2 Skaret-tunnelen Eksisterende Skarettunnel er en ca. 400 meter lang tunnel lokalisert langs E16 i Hole kommune. Tunnelen ble åpnet i Det foreliggger informasjon om tunnelen både fra geologisk kartlegging under prosjekteringen, samt noe kartleggingsdata fra driving som er vist i tilstandsrapporter. Det er informasjonen om bergkvaliteten ved påhugg sør (mot Oslo) som er relevant for denne rapporten, da skjæring 1 ligger rett øst for eksisterende påhugg.

11 11 av Informasjon fra prosjekteringsrapport (før bygging) Lagdelingen langs tunnelen er kartlagt med strøk i N-S og med fall mellom mot Ø. Oppsprekkingen langs tunnelen viser stor spredning i mange retninger, men hovedstrukturer registrert langs østre del av tunnelen er vist i Tabell 5. Tunnelen går i retning NV-SØ, med sørøstlige påhugg i ca. P2855 og nordvestlige påhugg i ca. P3255. Fra sørøst ble tunnelen, fra påhugget og frem til ca. P3080, forventet å gå i RP4. Områder som før driving ble antatt problematiske er beskrevet i Tabell 6. Strømtoppene og sedimentlagene mellom strømtoppene ble før driving antatt å være dårlige, og å kunne skape stabilitetsproblemer i tunnelen. Mellom alle de ulike lavastrømmene ble det stort sett forventet lag med sedimenter. Generelt ble kvaliteten på lavastrømmene antatt å være sterkt varierende. I spesielt RP4 ble det forventet lag (1-4 meter tykke) med sterkt forvitrede bergarter i strømtoppene. Bergartene ble forventet å ofte bestå av rombeporfyr i en forvitret grunnmasse av silt og sandstein. Andre steder ble tynne lag med sandstein (5-20 cm mellom lagene) i bergartene forventet. I forbindelse med strømtoppene ble den øverste delen av underliggende rombeporfyr forventet å være full av blærerom, og dermed porøse. Tabell 5: Oversikt over kartlagte sprekkesystemer ved østre del av Skarettunnelen [7]. Sted Strøk* Fall* Østre del av tunnelen N Ø 90 Østre del av tunnelen NS Ø Østre del av tunnelen N4-75 Ø NV *Strøk/fall-målingene er konvertert fra gon til grader i tabellen over. Vanligvis opptrer sprekkesystemene med 0,5-3 sprekker/m men lokalt kan sprekkefrekvens være opptil 10 sprekker/m. Tabell 6: Oversikt over områder som før driving ble antatt som problemområder i den sørlige delen av Skarettunnelen [7] Profil fra Profil til Usikkerhet Geologi 2855 Østre påhugg. Moderat oppsprukket i to retninger. RP4. Q-verdi = Steil rombeporfyrgang krysser tunnelen diagonalt. Er kartlagt en del sprekker parallelt gangen ±10 meter Lavastrømtopp forventes å krysse tunnelen. Lavastrømtoppen er antatt å være løs og lettforvitret. Laget antas å kunne medføre stabilitetsutfordringer og vannproblemer. Laget antas å være 2-4 meter tykt. Figur 1 viser lengdeprofil av tunnelen fra prosjekteringsrapport. Oslo Figur 1: Lengdeprofil av Skarettunnelen fra prosjekteringsrapport [7].

12 12 av Erfaringer fra driving og senere tilstandsvurderinger av tunnelen I tilstandsrapport skrevet for Skarettunnelen i forbindelse med utskifting av vann- og frostsikring finnes det et vedlegg med en oversikt over bergsikringen som ble installert i tunnelen ved driving [8]. Bergsikringen for østre del av tunnelen summeres opp i Tabell 7. Tabell 7: Installert bergsikring i Skarettunnelen under driving [8] Profil fra Profil til Sikringsmidler Kommentar Sikringsstøp/portal Påhugg øst nær skjæring Mye bolt (bl.a. 6 m) og bergbånd før sprut. Også boltet etter sprut. Nett i heng Sikringsstøp Her er det injisert i støpen. Sørlige del av tunnel nærmest nytt påhugg Homledalstunnelen (skjæring 1). Store blokkutfall fra heng/vederlag dannet av to dominerende sprekkesett. Spredte drypp. Boret 6 m lange drenshull i heng og vederlag. Kartlagt Q-verdi i RP4: 0,4-1. Registrert 15% svellemineral i sleppe ved Q-verdi i sleppe: 0,07.

13 13 av 53 4 GRUNNFORHOLD (FAKTADEL) 4.1 Topografi Strekningen går i skråningen langs østsiden av Tyrifjorden. Dagsonen består av påhuggsområdet ved Homledaltunnelen sør, samt av strekningen fra Homledaltunnelens nordlige påhugg til Waltersbråten kulvert. Langs store deler av strekningen består øvre del av lia av bratte berghamre. Under denne ligger urmasser med helning Eksisterende og ny veglinje ligger i all hovedsak nedenfor urmassene. Terrenget ovenfor veg består i hovedsak av vekslende skrenter og topografiske hyller i terrenget. Ny veg skal etableres dels på innsiden (skjæring) og dels på utsiden (fylling) av eksisterende E Kvartærgeologi/løsmasser Løsmassekart fra NGU for delstrekningen mellom Skaret i sør og Waltersbråten kulvert er vist i Figur 2 [9]. Nordlige del er ifølge kartet dekket av et tynt morenedekke. Sør for dette er det en veksling mellom bergblotninger i dagen og tynt forvitringsmateriale. Figur 2: Viser kvartærgeologisk kart over delstrekning S2 mellom Skaret i sør og Waltersbråten kulvert i nord. Strekninger i dagen er markert med rødt. Skjermdump fra [9].

14 14 av Berggrunnsgeologi Figur 3 viser utsnitt av 1: berggrunnskart fra NGU [10]. Bergskjæringen ved påhugg sør for Homledaltunnelen vil gå i vulkanske bergarter tilhørende Krokskoggruppen. Bergartene man påtreffer i områder med høye bergskjæringer nord for Homledaltunnelen tilhører i all hovedsak de øvre deler av Bærumsgruppen, Holegruppen og Ringeriksgruppen [11] og [12]. Homledaltunnelens sørlige forskjæring/påhugg vil gå i rombeporfyr. Alle enhetene er stedvis gjennomsatt av ulike gangbergarter Ringerikssandstein (Sutubdalformasjonen) 8 Ringerikssandstein (Sundvollformasjonen) Askergruppen Holegruppen Rombeporfyr Figur 3: Berggrunnskart fra NGU. Delstrekninger som vil få høye bergskjæringer er markert og nummerert. Utsnitt hentet fra [10]. 1

15 15 av Beskrivelse av geologiske hovedenheter Sandstein tilhørende Ringeriksgruppen Ringeriksgruppen består av 2 formasjoner: En nedre enhet (Sundvollformasjonen) bestående av sandstein og siltstein i veksling, lokalt med opptreden av tynne intraformasjonale/stedegne konglomeratlag. Lokalt opptrer kalkknoller. Sundvollen-formasjonen antas å være ca. 500 m mektig. Den overliggende Stubdalformasjonen, med en mektighet på minimum 750 m, består av fin til middelskornet sandstein. Konglomerater opptrer lokalt. Primærsedimentær lagning er den dominerende planstrukturen i Ringerikssandsteinen. Lagstillingen ligger med slak helning over store deler av både Lier og Ringerikssynklinalene. Langs flankene av begge synklinalene har Ringerikssandsteinen et NE-SV strøk og et moderat til steilt fall. Observasjoner av Stubdalformasjonen viser en rød/rødbrun middels- til finkorning bergart. Benkningen er markert, og ligger gjennomgående med slak vinkel. Berget viser ofte en ru overflate med skarpe kanter. Det er hyppige vekslinger mellom lagpakker av homogen og kompetent sandstein og lagpakker med tettere oppsprekking, trolig forårsaket av høyere innhold av silt og leire. Ofte er berget mer gråaktig på farge i slike partier. Observasjoner av Sundvollformasjonen viser større grad av overflateforvitring enn Stubdalformasjonen Skifer og kalkstein tilhørende Bærums- og Holegruppen De høye bergskjæringene nord for Homledaltunnelen vil gå i skifer og kalkstein tilhørende Bærumsog Holegruppene. Både skiferen og kalksteinen forventes å ha en lagstilling med steilt fall forårsaket av den kaledonske foldningen. En sekundær kløv er forventet å opptre i de skiferholdige enhetene. På grunn av den intense foldningen kalkstein og skiferenhetene har vært igjennom er det generelt vanskelig å skille mellom de to gruppene. Det skal imidlertid påpekes at Bærumsgruppen domineres av skifer og sand, mens Holegruppen domineres av kalkstein. Unntaket er den øverste delen av gruppen som består av grågrønn mergelstein og rød dolomittholdig skifer. Overgangen til den røde siltsteinen nederst i Ringeriksgruppen (Sundvollformasjonen) er gradvis. Observasjoner viser finkornet berg som veksler mellom lys, grå og mørk farge. Kalkinnholdet varierer. Oppsprekkingsgrad, mineralinnhold og styrke varierer hyppig over korte avstander. Benkningen er meget tydelig, og berget spalter lett langs denne med sprekkeavstander på et par cm Rombeporfyrer Skjæringen ved Homledaltunnelens påhugg sør vil gå i bergarter tilhørende Krokskoggruppen, som består av en serie lavastrømmer som til sammen har en mektighet på mer enn 800 meter. Lokalt ligger tynne sedimentære lag mellom lavastrømmene. Den dominerende lavatypen innen Krokskoggruppen er rombeporfyr (RP). Denne består av en rekke understrømmer, og bergskjæringen ved påhugget ventes å gå i understrømmen RP4. Observasjoner av rombeporfyr (understrømmer RP1 og RP2) i området viser berg som består av en mørk grå/rødlig matriks med opptreden av porfyrer med størrelser mellom 0,5-2 cm. Mengden av porfyrer varierer betydelig, fargen varierer fra lys grå, til mørk rød til rødbrun. Stedvis er rombeporfyren blærete, og det er observert aske i åpne hulrom i berget Askergruppen Askergruppen ligger diskordant over de foldede og skråstilte lagene i den underliggende kambrosilurgruppen. Askergruppen varierer i mektighet fra 30 til 40 m [13]. Finkornete avsetninger (leire og siltstein) dominerer den nedre del (Kolsåsformasjonen) av Askergruppen. Den midtre del (Tanumformasjonen) domineres av sandsteins enheter i veksling med enkelte tynne lag av konglomerat og skifer. Tynne kalksteinslag opptrer lokalt. Den øvre delen (Skaugum-formasjonen) domineres av konglomerater, men silt- og leirsteinslag opptrer lokalt.

16 16 av 53 Det er relativt store laterale endringer i bergartstyper innen Askergruppen. De fleste grovklastiske enhetene innen de øvre deler av Askergruppen domineres av vulkanoklastisk materiale, mens det i de lavere deler opptrer kvartskonglomerater. Observasjoner viser veksling mellom lag med konglomerat og sandstein. Konglomeratet har avrundete steiner med størrelser opptil et par cm, stedvis er det nesten ikke matrix mellom steinene. Sandsteinen er middels kornet og det dannes riss ved skraping med hammer. Sandsteinene har markert benkning med sprekkeavstand på 2-5 cm med veksling mellom lyse og mørke lag Gangbergarter Området er gjennomsatt av 2 typer intrusiver; diabas og syenitt/rombeporfyr. Syenitt/rombeporfyr Syenitt/rombeporfyrgangene er opptil 10 m mektig, og har et mer uregelmessig forløp enn diabasgangene. Syenittgangene er spesielt hyppige i området mellom Rustan og Sollihøgda, hvor det opptrer en sverm av NØ-SV orienterte ganger. Diabas Diabasgangene er tynne, ofte mindre enn et par meter, og stort sett orientert N-S. Mange diabasganger følger gamle forkastninger. Få diabasganger er registrert i NGU kartdatabase. Diabasene har skarp grense til sidebergartene Tektonikk og strukturgeologi Områdets regionale tektoniske utvikling er meget kompleks. Kambro-silur avsetningene har blitt utsatt for kaledonsk kompresjonstektonikk, deretter er berget påvirket av yngre permisk ekstensjonstektonikk med utvikling av en rekke normalforkastninger. Normalforkastningene langs strekning 2 har gjennomgående orientering N-S. Det er ikke avdekket større forkastninger som ventes å opptre i områder med høye bergskjæringer.

17 17 av Høye bergskjæringer Generelt Dagens E16 har bergskjæringer langs en vesentlig del av dagstrekningen mellom Skaret og Waltersbråten. Ny veglinje vil stedvis ligge på innsiden av eksisterende trasé, dette vil medføre behov for uttak av berg og etablering av nye bergskjæringer. Tabell 8 viser strekninger inkludert tunnelforskjæringer der det vil bli bergskjæringer med høyder over 10 m. Strekninger med høye bergskjæringer er også vist på vedlagte tegninger FRE-20-V , samt FRE-20-V Tabell 8: Oversikt over strekninger med bergskjæringer høyere enn 10 meter. Inkluderer forskjæringer og påhuggsskjæringer for tunneler. Km er angitt for sørgående veglinje. Skjæring nr.: Km/Ø-V for veg Høyde Høyde Høyde Bergart 10-15m m m Strekning Strekning Strekning 1 Forskjæring Homledaltunnelen sør m 30m 35 m Rombeporfyr (RP4) 2 Forskjæring Homledaltunnelen nord / Ø 20 m 20 m 15 m Holegruppen / Ø 20 m Askergruppen / V 180 m Holegruppen 5 Forskjæring Hvalpåstunnelen sør ** 10 m 40 m Ringerikssandstein (Sundvollformasjonen) 6 Hvalpåsen, sørgående felt / Ø 150 m * Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) / V 80 m * Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) 7 Forskjæring Hvalpåstunnelen nord ** / Ø 20 m 45 m 10 m Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) / Ø 40 m * Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) / Ø 200 m 150 m Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) / Ø / Ø 80 m Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) Sum 810 m 285 m 60 m *Langs deler av denne strekningen skal det tas ut berg kun i nedre del av eksisterende skjæring. ** Km angitt for nordgående veglinje I tillegg til strekningene vist i Tabell 8 vil det bli flere strekninger med bergskjæringer med høyder inntil 10 m. I det videre er de ulike delstrekningene med høye bergskjæringer omtalt Skjæring 1 Begge løp for Homledaltunnelen vil ligge øst for påhugget til eksisterende Skaret tunnel. På grunn av skrått terreng vil nordgående løp ha påhugg lengre nord enn sørgående løp. Det planlegges etablert skrå påhuggskjæring, som vil få høyde på m. Terrenget over skjæring er slakt (< 20 helning). Berget i området består av rombeporfyr (RP4). Det er observert berg i dagen i skråningen som sørgående påhuggsflate vil gå i, og det ventes kun tynt løsmassedekke over berg. Berget er overflateforvitret og består stedvis av oppsprukket blokkig berg i dagen. Det er ikke utført detaljkartlegging av sprekker ved påhuggslokaliteten, og vurdering av oppsprekking er derfor basert på kartlegging vest for eksisterende påhugg for Skaret tunnel. Følgende trender er registrert: Sprekker NØ-SV med steilt fall mot V. Sprekkeavstand 0,4-1 m. Utholdenhet noen meter. Flattliggende sprekker med fall mot øst. Sprekkeavstand 0,5-1,5 m, utholdenhet stedvis > 20 m. Sprekker NNV-SSØ med 75 fall mot vest. Sprekker og riss orientert ØSØ med 70 fall mot sør. Sprekkeavstand 0,4-1,5m. Registrerte sprekkeorienteringer stemmer delvis med registreringer gjort før bygging av Skaret tunnelen omtalt i kapittel Skjæringens helning er ca. N10. Påhuggsskjæring for eksisterende Skaret tunnel ser ut til å følge NØ-SV sprekker, men forskjæring i vest ser ut til å følge NNV sprekker.

18 18 av Skjæring 2 Homledaltunnelens nordgående løp skal plasseres øst for dagens tunnel, og eksisterende forskjæring vil bli utvidet mot øst. Dagens tunnelpåhugg/portal skal ikke endres. Forskjæring vil bli ca. 50 m lang og stige jevnt inn mot påhugg, der største høyde vil bli i overkant av 20 m. Det er lagt opp til skrå påhuggsskjæring for å redusere terrenginngrepet. Det er tynt løsmassedekke over dagens skjæring, og utførte boringer viser 0,7 3,2 m løsmasser over berg. Ifølge berggrunnskartet går forskjæringen i sedimentære bergarter fra Holegruppen. Feltobservasjoner viser berg med markert skifrighet og tett oppsprekking. Det er hyppige vekslinger mellom lagpakker med forvitret berg med tett, kaotisk oppsprekking (mulig høyt leirinnhold), og lagpakker bestående av lyst, finkornet berg med dominerende oppsprekking langs benkningen men for øvrig noe bedre kompetanse og styrke (mulig kalkstein). I hele observerte skjæringen er benkningen markert, og står med steil vinkel inn i skjæring. Sprekkeavstand er 2-40 cm. Berget er kaotisk foldet, og stedvis opptrer knoller i berget. Tre dominerende sprekkeorienteringer er registrert i skjæringen: Sprekker parallelt benkningen orientert NØ-SV. Fallvinkel varierer betydelig fra 70 mot NV til 50 mot SØ. Sprekkeavstand 1-50 cm. Sterkt bølgete og ru sprekkeplan. Sprekker NNØ-SSV med fall mot VSV. Ru og moderat bølgete sprekkeplan med avstand på 0,2-2 m. Flattliggende sprekker med ca. 20 o fall mot øst. Sprekkeavstand 0,5-1 m, sprekkene er ru og sterkt bølget. Skjæringens orientering er ca. N130, og sprekker NNØ krysser skjæring med Langs 32 m kartlagt strekning opptrer 9 svakhetssoner (< 10 cm) med tett oppsprekking/forvitring. 3-4 har omvandlet materiale med leire. Soner er observert langs alle de tre hovedsprekkeretningene. Det er ikke observert vann i skjæringen Skjæring 3 Eksisterende skjæring skal utvides og langs en ca. 20 m strekning blir høyden m. Skjæringen er kun observert fra avstand på grunn av nærhet til trafikkert veg. Ifølge berggrunnskartet går skjæringen i Askergruppen og dette samsvarer med kartlegging utført av Vegdirektoratet, hvor det er kartlagt konglomerat og sandstein i denne skjæringen [6]. Ut fra observasjoner fra avstand virker berget å være gjennomsatt av tre dominerende sprekkeretninger: Steile sprekker med liten vinkel til trasé. Flattliggende sprekker med slakt fall mot øst (inn i skjæring). Parallelt benkningen i Askergruppen. Steile sprekker som står nær normalt på skjæringen. Eksisterende skjæring er ca. 8 m høy og har ingen bergsikring. Terrenget ovenfor skjæringen er flatt og det er lite/ingen løsmasser over berg. Det er ikke observert vann i skjæringen. Like nord for skjæringen (ca. km ) ligger foten av en skredvoll langs innerkant av eksisterende grøft. Det vil her bli mindre inngrep langs foten av eksisterende skråning Skjæring 4 Eksisterende bergskjæring vest for veg er i dag inntil 12 m høy og har ikke bergsikring. Denne skal utvides og langs en strekning på ca. 180 m vil skjæringshøyde variere mellom 9 og 14 meter. Terrenget ovenfor fremtidig skjæring har slak helning. Det er ikke registrert bekker eller ansamling av vann i eksisterende skjæring. Skjæringen er kun observert fra avstand på grunn av nærhet til trafikkert veg, men går ifølge berggrunnskartet i Holegruppen. Berggrunnskartet viser et bergartsskille ved ca. km Nord for dette går skjæringen i siltig grågrønn skifer og mergelstein med dolomitt og kalkstein i veksling, mens en sør for dette har kalkstein med innslag av mergelstein og leirskifer. Vegdirektoratet 1986 [6] har kartlagt en m bred gang av syenittporfyr som krysser skjæring og trasé ved km ca Videre beskrives berget i skjæringen nord for syenittgangen som en veksling av steile lag med kalk og skifer. Observasjon fra topp bergskjæring øst for eksisterende E16 samsvarer stort sett med dette, og viser gjennomgående skifrig berg med tett oppsprekking langs lagdelingen.

19 19 av 53 Ut fra feltobservasjoner og kartlegging utført av [6] er berget gjennomsatt av tre til fire dominerende sprekkeretninger: Sprekker langs benkningen orientert ca. Ø-V. Disse krysser skjæring med stor vinkel med gjennomgående steilt fall både mot sør og nord. Ved km ca skjer en markant overgang i fallvinkel, og sør for dette ligger benkningen noe slakere med fall mot nord. I den sørlige delen har en flere utholdende og plane sprekker langs benkningen som gjennomsetter hele skjæringen og hvor det har vært kileutfall ved etablering av eksisterende skjæring. Sprekkeavstand langs benkningen varierer noe, men er gjennomgående ca cm. Sprekker orientert NV-SØ med steilt fall mot SV. Disse sprekkene har stedvis lengder over 10 m, og sprekkeavstand er ca. 0,3-1 m. Strøkretning varierer noe. Sprekker orientert NNØ-SSV med steilt fall både mot øst og vest. Stedvis opptrer også sprekker/bruddplan med strøk tilnærmet parallelt med bergskjæringen og med o fall ut av skjæring. Sprekkene opptrer gjerne som irregulære bruddplan, og både strøkretning og fallvinkel virker å variere. Skjæringens orientering er ca. N140. Sprekkene orientert NV-SØ har liten vinkel til skjæringen. Tre terrengsøkk som kan representere svake berglag krysser nær vinkelrett på skjæringe. Disse er vist på vedlagte tegning Skjæring 5 Forskjæringen og påhuggsflaten ved Hvalpåstunnelens sørlige påhugg vil ifølge NGUs berggrunnskart gå i Ringerikssandstein (Sundvollformasjonen). Påhugget er plassert i fremkant av en kolle. Forskjæringen vil derfor bli kort, og største høyder blir over påhugget, der høyden ventes inntil 20 m. Berget i området er dekket av forvitringsmateriale, men flere små bergblotninger indikerer kort dybde til berg. I en av bergblotningene er fallvinkelen til lagdelingssprekker målt til ca. 70, for øvrig er det ikke gjort sprekkemålinger da berget er tildekket. Sprekkemålinger beskrevet for Hvalpåsen generelt, presentert i kapittel 4.4.7, legges derfor til grunn. Forskjæringens orientering er ca. N160, og dette er tilnærmet parallelt et av de registrerte sprekkeretningene orientert NNV Skjæring 6 Ved Hvalpåsen skal eksisterende dobbeltsidig bergskjæring utvides for det sørgående løpet av ny E16, mens det nordgående løp vil legges i tunnel. Eksisterende veg skjærer seg gjennom åsen med skjæring/skråningshøyder opptil 40 meter på østsiden og ca. 20 m på vestsiden. For fremtidig veg skal det sprenges i nedre del av disse skråningene. Østre skjæring vil langs en strekning på ca. 150 m få skjæringshøyder mellom 10 og 16 m. Her er terrenget dels bratt ovenfor toppkant av fremtidig skjæring (overhøyde m) og består av bergskrenter og skråterreng dels dekket av forvitringsmateriale. Eksisterende skjæring er tatt ut i flere paller, og det er stedvis hyller i skråningen. Det er observert litt fukt i eksisterende skjæring ved ca. km 12720, for øvrig er det ikke observert bekker eller større ansamlinger av vann i skjæringen. På grunn av behov for siktutvidelse vil grøftebredde være 10 m langs denne skjæringen. Vestre skjæring vil langs en ca. 80 m strekning få skjæringshøyder på m. Her er grøftebredde 6 m. Også her er det delvis eksisterende bergskrent/skjæring over toppkant ny skjæring (overhøyde meter). Ifølge berggrunnskartet vil de høye bergskjæringene på begge sider av veg gå i Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen). Observasjoner av berget viser en rød til grå sandstein med veksling av lagpakker bestående av silt og leirstein. Lagpakkene med silt og leirinnhold viser ofte tettere oppsprekking og forvitret/nedknust berg. Bergmassen er gjennomsatt av tre dominerende sprekkeretninger (se Figur 4): Sprekker langs lagdelingen orientert Ø-V med o mot nord. Sprekkeavstand 2-30 cm. Ru og plane sprekker. Benkningene står noe steilere enn 50 o i den sørlige delen av Hvalpåsen.

20 20 av 53 Sprekker orientert NNV-SSØ med fall mot VSV. Sprekkene er ofte ru, plane og gjennomsettende og utgjør ofte skjæringsflaten i eksisterende bergskjæringer. Sprekkenes fallvinkel medfører at vestre bergskjæring stedvis er svakt overhengende. Sprekker NØ-SV med o fall mot SØ. Sprekkeavstand 0,1-1,2 m. Plane og ru, uten sprekkebelegg. I tillegg opptrer sporadiske sprekker med varierende orientering og fall. Figur 4: Sprekkemålinger ved Hvalpåsen (konturplott til venstre og sprekkerose til høyre). Skjæringenes orientering ligger mellom de røde linjene vist på sprekkerosen Skjæring 7 Forskjæringen og påhuggsflaten ved Hvalpåstunnelens nordlige påhugg vil ifølge NGUs berggrunnskart gå i Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen). Påhugget er plassert i fremkant av en terrengrygg med berg i dagen. På begge sider av traseen går terrengsøkk parallelt. Forskjæringen vil bli ca. 40 m lang, og største skjæringshøyder blir i østre hjørne mellom forskjæring og påhuggsflate. Høyder ventes opp i overkant av 20 m. Kartlagt oppsprekking er inkludert i sprekkerose/stereoplott vist i kapittel Skjæring 8 Eksisterende skjæring skal utvides mot øst, og langs ca. 40 m strekning vil fremtidig skjæringshøyde bli 9-10 m. Terrenget over fremtidig toppkant består av 4-5 m eksisterende bergskjæring, deretter flater terrenget ut. Berget består av Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen) med flattliggende benkning med stedvise innslag av lagpakker med tett oppsprekking (silt/leirstein). Det er ikke bergsikring i eksisterende skjæring. Stedvis kommer det litt vann ut fra sprekker langs benkningen, men det er ikke observert større mengder is eller bekker i skjæringen. Tre dominerende sprekkeretninger er kartlagt: Sprekker langs lagdeling orientert N-S med ca. 15 o fall mot Ø. Ru, svakt bølgende sprekker med sprekkeavstand 3-60 cm. Sprekker orientert N-S med 70 o fall mot vest. Ru og plane sprekker med cm sprekkeavstand. Sprekker orientert Ø-V med 75 o fall mot nord. Ru og plane sprekker med cm sprekkeavstand. Skjæringens orientering er ca. N170. Dette er nær parallelt registrerte sprekker orientert N-S Skjæring 9 Nord for eksisterende rasteplass skal eksisterende skjæring utvides, og langs en strekning på 350 m vil det bli bergskjæring med høyder mellom 10 og 20 m. Største høyder vil bli i den sørlige delen, hvor en ca. 150 m strekning får høyder på m. Terrenget over toppkant er gjennomgående flatt/slakt.

21 21 av 53 Berget over eksisterende skjæring er dels synlig i dagen, dels dekket av et tynt lag med forvitringsmateriale/vegetasjon. Eksisterende skjæring er inntil ca. 20 m høy og det er ikke observert bergsikring i skjæringen. Det er observert noe vann ved km ca , for øvrig er det ikke observert større vannmengder i skjæringen. Berget består av Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen). På grunn av nærhet til eksisterende veg er det kun gjort avstandsobservasjoner av skjæringen. Sprekkekartlegging er utført i terrenget over toppkant eksisterende skjæring. Hovedoppsprekkingen følger lagdelingen som ligger tilnærmet horisontalt. Tre dominerende sprekkeorienteringer er kartlagt: Sprekker parallelt med lagdelingen som ligger tilnærmet horisontalt. Plane sprekker, dels ru/dels glatte med sprekkeavstand cm for gjennomsettende sprekker. Det er ikke observert sprekkemateriale på sprekkeplanene. Sprekker orientert N-S med o fall mot vest. Strøkretningen varierer ± 30. Sprekkeavstand 0,3-1 m. Sprekkene er plane og gjennomsettende og de danner stedvis eksisterende skjæringsvegg (spesielt i sørlige del). Sprekker orientert VNV-ØSØ med steilt fall mot nord. Plane sprekker med avstand 0,3-1,5 m. Figur 5 viser konturplot fra Norconsult sin sprekkekartlegging i området, samt sprekkerose fra kartlegging utført av Vegdirektoratet [6]. Generelt er det godt samsvar mellom de to kartleggingene. Det er ikke observert større svakhetssoner i berget men stedvis opptrer partier med tett oppsprekking både langs lagdelingen og langs Ø-V sprekker. Oppsprekkingsgraden varierer betydelig over korte avstander. Figur 5: Viser konturplott fra NAA s kartlegging langs terreng ovenfor skjæring (venstre), og sprekkerose fra Vegdirektoratets kartlegging ved km ca til høyre [6]. Orientering til fremtidig skjæring (ca. N015) er vist med rød strek på sprekkerosen til høyre Skjæring 10 Eksisterende veg skal flyttes mot øst og langs en 60 m strekning vil fremtidig skjæring bli m. Også ved km og vil skjæringer lokalt bli ca. 10 m høye. Terrenget ovenfor topp skjæring er hovedsakelig flatt/svakt skrånende, og det ligger et tynt løsmasselag over berg. Det er observert to mindre bekker i skjæringen ved ca. km og km 16150, for øvrig er det ikke observert større vannmengder i dagens skjæringer. Eksisterende skjæring er ca. 15 m høy og står uten bergsikring. Berget består av Ringerikssandstein (Stubdalformasjonen).

22 22 av 53 Følgende sprekkeretninger er kartlagt: Sprekker parallelt med lagdelingen som ligger tilnærmet horisontalt. Plane sprekker, dels ru/dels glatte med sprekkeavstand cm for gjennomsettende sprekker. Det er ikke observert sprekkemateriale på sprekkeplanene. Sprekker orientert NNØ-SSV med steilt fall mot vest. Strøkretningen varierer ± 20. Sprekkeavstand 0,3-1 m. Sprekkene er plane og gjennomsettende og de danner stedvis eksisterende skjæringsvegg. Sprekker orientert VNV-ØSØ med steilt fall mot nord. Plane sprekker med avstand 0,3-1,5 m. Det er ikke observert større svakhetssoner i eksisterende skjæring, men stedvis er berget tett oppsprukket. Figur 6: Viser konturplott fra Norconsults kartlegging langs terreng ovenfor skjæring (venstre), og sprekkerose fra Vegdirektoratets kartlegging ved km ca til høyre [6]. Orientering til fremtidig skjæring (ca. N020) er vist med rød strek på sprekkerosen til høyre Hydrogeologiske forhold langs strekninger med høye bergskjæringer Bergskjæringene langs ny E16 vil sammenfalle med eksisterende skjæringer (kapittel 4.4.1). Nye bergskjæringer vil stedvis ligge på innsiden av dagens skjæringer og vil her bli noe høyere. Iskjøving i eksisterende bergskjæringer angir områder hvor det sannsynligvis blir vanninnsig også til nye bergskjæringer. Langs ny E16 er det kun registrert iskjøving nord for Høgkastet (Figur 7). Dette stemmer også med observasjoner av vanninnsig i skjæringer mellom lagpakker i sandsteinen på denne delstrekningen. I tillegg er det registrert iskjøving to steder mellom Skaret tunnel og dagens Nestunnel. Det er registrert bekker som krysser dagsone-traseen to steder helt i nordenden av strekning 2 ved km og km (Figur 7). Bekkene løper sammen til en bekk nedstrøms vegen og har navn Manaskardbekken. I tillegg er det registrert en bekk (Abboråsbekken) som krysser traseen ved Høgkastet ved km Denne bekken krysser rett nord for et område hvor det er registrert iskjøving. Sannsynligvis stammer iskjøvingen fra bekken. Iskjøving er av SVV beskrevet som et stort problem for strekningen. Det er registrert flere bekker langs delstrekningen nord for Hvalpåstunnelen som ser ut til å starte rett nedstrøms traseen. Dette kan tyde på høyt grunnvannsnivå i dette området. I nærheten av Høgkastveien (ved km og 16500) er det registrert to fjellbrønner innenfor 100 meters avstand fra ny E16. Avstanden er hhv. ca. 30 m og ca. 80 m [14] (Figur 7).

23 23 av 53 Figur 7: Iskjøving kartlagt visuelt. Plasseringen kan være litt unøyaktig. Det er kun registrert iskjøving langs ny E16 nord for Høgkastet. På vegstrekningen nord for Hvalpåstunnelen er det registrert tre bekker som krysser traseen. Manaskardbekkene helt i nordenden av traseen og Abboråsbekken ved Høgkastet.

24 24 av 53 I dagsonen mellom Hvalpåstunnelen og Homledaltunnelen er det registrert en bekk som krysser vegtraseen (Nesbekken) og to små bekker (ikke registrert navn) som ser ut til å ha sin opprinnelse ca. ved vegtraseen ved km og (Figur 8). Disse bekkene kan bety av grunnvannsnivået i området ligger nært terrengoverflaten. Det er i dette området også registrert flere private borede og gravde brønner. Figur 8: Kartgrunnlag viser Nesbekken som krysser vegtraseen og to små bekker som ser ut til å starte ved vegtraseen. Det er registrert mange brønner i dagsonen mellom planlagt Hvalpåstunnel og Homledaltunnelen. Flere av disse er gravde brønner. Brønnplasseringene er basert på tidligere registreringer [4] og [5].

25 25 av Skred Det er gjort en vurdering av skredfare for følgende delstrekninger: Fremtidig E16, ca. 5,4 km strekning. Fremtidig lokalveg som legges i dagens E16 trasé mellom Skarettunnelen og Nestunnelen (vipslinje 20_2A_V3_02 Gml E16), ca m strekning. Skredfare er vurdert ut fra aktsomhetskart fra NVE, topografiske kart, bratthetskart, flyfoto og feltobservasjoner. Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg [1]. Figur 9: Risikomatrise for skred på veg. Kopiert fra [1]. Ut fra ÅDT og årlig nominell sannsynlighet for skred langs en enhetsstrekning på 1 km viser matrisen akseptabel strekningsrisiko. For ny E16 er ÅDT fremskrevet til år 2044 lagt til grunn. De vurderte områdene er delt inn i totalt 8 enhetsstrekninger, 6 for E16 og 2 for lokalveg mellom eksisterende Skarettunnelen og Nestunnelen. For hver enhetsstrekning er skredfare vurdert. Tabell 9 viser inndelingen i enhetsstrekninger, fremskrevet trafikkmengde, samt største tillatte årlige nominelle sannsynlighet for skred på veg gitt av matrisen i Figur 9. Tabell 9: Enhetsstrekninger for vurdering av skredfare. Utgangspunkt for inndeling av enhetsstrekninger er profilnummer langs E16, og strekninger med tunneler er trukket fra. Lengden på delstrekningene varierer noe. Enhetsstrekning E16 Lokalveg som legges i eksisterende E16- trasé mellom Skarettunnel og Nestunnel Km ÅDT (år 2044) Største tillatte årlige sannsynlighet for skred Km** ÅDT Største tillatte årlige sannsynlighet for skred Forskjæring/påhugg Homledaltunnelen sør / / / / / / * 1/ * 1/100 *ÅDT fra Statens vegvesen sin vegdatabank (2016-tall). ** Km for vipslinje 20_2A_V3_02 Gml E16.

26 26 av Aktsomhetskart for skred Figur 10 og Figur 11 viser NVEs aktsomhetskart for steinsprang og jord- og flomskred for de ulike enhetsstrekningene. Nær hele parsellen ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred (ikke vist på aktsomhetskartene). Totalt 5 delområder, deriblant påhugg nord for Homledaltunnelen, ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang. 8 delområder, hovedsakelig nord for Homledaltunnelen, ligger innenfor aktsomhetsområder for jord- og flomskred. N Enhetsstrekning 3 Enhetsstrekning 2 Enhetsstrekning 8 (lokalveg) Enhetsstrekning 1 (forskjæring /påhugg Homledaltunnelen sør) Enhetsstrekning 7 (lokalveg) Figur 10: Viser NVEs aktsomhetskart for steinsprang og jord- og flomskred for den sørlige delen av strekningen (Enhetsstrekning 1-3 og 7-8). Skjermdump fra [15].

27 27 av 53 N Enhetsstrekning 6 Enhetsstrekning 5 Enhetsstrekning 4 Enhetsstrekning 3 Figur 11: Viser NVEs aktsomhetskart for steinsprang og jord- og flomskred for den nordlige delen av strekningen (Enhetsstrekning 3-6). Skjermdump fra [15]. Tabell 10 viser hvilke deler av enhetsstrekningene som ligger innenfor NVEs aktsomhetsområder for ulike skredtyper. Tabell 10: Viser hvilke deler av enhetsstrekningene som ligger innenfor NVEs aktsomhetsområder for ulike skredtyper. Enhetsstrekning Jord og flomskred Steinsprang Snøskred Km Lengde Km Lengde Km Lengde m m m Hele 1000 m m 270 m m strekningen m m Hele 1000 m m strekningen m m Hele 1000 m strekningen m m Hele 1000 m strekningen m Hele 1000 m m strekningen m m og m 30 m m m

28 28 av Registrerte skredhendelser Statens vegvesen har registret 116 skredhendelser langs de 8 enhetsstrekningene [16]. En av hendelsene er registrert som jord- og flomskred, resterende er steinsprang. 98 av 115 steinsprang er oppgitt å komme fra eksisterende vegskjæringer, mens resterende hendelser har oppgitt løsnepunkt dalside/fjellside (løsnepunkt < 50 m over veg for alle hendelser). Tabell som viser registreringer er vist i vedlegg Beskrivelse av delstrekninger I det følgende er de ulike enhetsstrekningene beskrevet Enhetsstrekning 1 Strekningen inkluderer påhuggsskjæring sør for Homledaltunnelen. Nordgående løp vil avhengig av eksakt påhuggsplassering så vidt ligge innenfor aktsomhetsområde for snøskred. Påhugget ligger i en skrent vest for et markert skar. Ovenfor påhuggsskrenten er terrenget slakt (helning < 20 ). Ved km 8600 går nordgående tunnelløp inn under en bergskrent med helning opp mot 60. Det er denne skrenten som er markert som potensielt løsneområde for snøskred på NVEs aktsomhetskart. Det er ikke registrert tidligere steinsprang fra fjell/dalside, snøskred eller jord- og flomskred i området Enhetsstrekning 2 Påhugg nord for Homledaltunnelen ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang og jord- og flomskred. Over toppkant forskjæring ved påhugg ligger en m bred flate. Deretter ligger urmasser med helning opp til en markert berghammer i rombeporfyr/basalt. Topp berghammer ligger ca. 150 m over veg. Det er ikke observert ferske steinspranghendelser langs urfot og nedenfor denne, men det ligger flere gamle skredblokker i fremtidig nordgående veglinje langs strekningen Størrelsen på disse blokkene er 3 20 m 3, og den nederste observerte blokka ligger ved toppkant eksisterende forskjæring. Det er ikke observert bekker i området. Der det ikke er ur, virker det å være et tynt lag med løsmasse/vegetasjonsdekke over berg. Ved km kommer et terrengsøkk med en liten bekk ned til veg. Denne er markert som aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Bekken hadde lav vannføring ved befaringstidspunktet. Det er observert bergblotninger i elveløpet flere steder i området m over veg, for øvrig er terrenget dekket av løsmasser. Terrenghelningen i dette området er < 20, videre oppover fjellsiden bratner terrenget. Ovenfor km ligger en bratt berghammer med toppkant ca. 80 m over veg. Fra avstand er det observert flere mulig avløste blokker i toppkant med utgående sprekkeplan og uavklart stabilitet. Langs foten av hammeren ovenfor eksisterende bergskjæring er det etablert en steinfylling/skredvoll. Høyden på denne er 1-2,5 m høy og den er ca. 70 m lang. Helning mot fjellsiden er ca Det er observert flere nyere nedfall som har stoppet i vollen, samt på flaten fremfor urfot både sør og nord for vollen. Størrelser på disse blokkene er < 500 kg. Strekningen mellom km til ligger også innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Her skal fremtidig veg ligge i dagens trasé. Ved km ca er det i 2010 registrert et steinsprang på 3 m 3 med oppgitt løsnepunkt fjell/dalside (punkt nr. 67 i vedlegg). Terrenget ovenfor toppkant av eksisterende skjæring er flatt og det er m horisontal avstand inn til fot av ur. Ura har helning og går opp til en bratt berghammer med høyde ca m. Topp hammer ligger ca. 125 m over veg. Det er registrert nyere utfall i sørlige del av ura, men ingen blokker har nådd lenger enn 10 m ut fra urfot. Mellom urfot og topp eksisterende bergskjæring er det registrert en del gamle enkeltblokker. Blokken med lengst utløp ligger ca. 5 m innenfor toppkant av eksisterende bergskjæring (ca. ved km 12150). Størrelsen er ca. 10 m 3. En liten bekk er registrert ved urfot ovenfor km Det er ikke tegn til løsmassetransport langs bekken. Terrenget ovenfor påhuggsflaten ved sørlige påhugg for Hvalpåstunnelen stiger med ca. 30. Her er berget dekket av forvitringsmateriale. Det er ikke bergskrenter eller hamrer i området.

29 29 av 53 Det er ikke registrert tidligere snøskred eller jord- og flomskred langs enhetsstrekningen Enhetsstrekning 3 Skråningen/bergskrenten ovenfor den østre skjæringen gjennom Hvalpåsen er bratt og har vekslende tynt forvitringsmateriale og berg i dagen. Terrenget flater ut ca m over veg. Området er ikke detaljkartlagt på grunn av nærhet til veg. Det er registrert 3 steinsprang med oppgitt løsneområde i fjell/dalside i SVV s skreddatabase. Dette er punkt 24, 25 og 44 i listen i vedlegg. To av hendelsene skjedde i 2007 og den siste i 2009, blokkvolum var < 1m 3 i alle hendelsene. Terrenget ovenfor påhuggsflaten ved nordlige påhugg ved Hvalpåstunnelen stiger med ca. 30. Ovenfor toppkant av østre forskjæring går en 2-3 m høy bergskrent. Ved km og km ligger veg innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Det er generelt tynt løsmassedekke over berg, og der det er løsmasser er dette tynt forvitringsmateriale og blokkmark. Det er ikke observert bekker eller større vannansamlinger langs de to strekningene. Ved km legges fremtidig veg på fylling på utsiden av eksisterende veg. Det er ikke registrert tidligere snøskred eller jord- og flomskred i området Enhetsstrekning 4 De sørligste 70 meterne av strekningen ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred. Dette er samme område som er beskrevet i forrige avsnitt km Se kapittel m av strekningen ligger innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Her skal ny veg etableres langs eksisterende trasé, stedvis flyttet noe mot vest, og det skal ikke gjøres terrenginngrep mot øst. En m høy berghammer utgjør øvre potensielle løsneområde i fjellsiden, og toppkant ligger inntil ca. 280 m over veg. Nedenfor denne er det en m høy og markert ur med helning Videre ned mot veg er terrenget gjennomgående noe slakere enn lengre opp i fjellsiden og tilnærmet flate hyller med bredder mellom 20 og 50 m opptrer i ulike høyder. Stedvis opptrer lokale bergskråninger med høyder inntil ca. 25 meter langs eksisterende veg. Statens vegvesen har registrert to steinsprang med oppgitt løsneområde fra fjell/dalside (< 50 m over veg) ved henholdsvis km og (punktnr. 16 og 17 i tabell i vedlegg). Det er ikke registrert tegn til nyere hendelser i nærterrenget over eksisterende skjæring. Det er ikke registrert tidligere snøskred eller jord- og flomskred i området Enhetsstrekning 5 Strekningen ved km ligger innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Som for enhetsstrekning 4 utgjør en m høy berghammer med toppkant ca. 280 m over veg det øvre potensielle løsneområdet for steinsprang. Berghammeren skrår gradvis mot øst, og avstanden til veg øker fra sør mot nord. Terrenget ovenfor veg er i stor grad tilsvarende beskrivelsen gitt for enhetsstrekning 4 med veksling av skrå li/bergskrenter avvekslet av flate hyller og terrengsøkk. Hyllebreddene er generelt noe smalere enn lengre sør, bredder er meter. Generelt er det lite løsmasser og terrenget er dekket av skog. Et markert terrengsøkk orientert NNØ ligger nær parallelt trasé i skåningen ovenfor deler av vegstrekningen. Søkket har en 1-2 m høy oppkant som vil kunne stoppe en del blokker. Mellom km skal det etableres lokalveg/kontrollplass øst for eksisterende veg. Langs deler av denne strekningen vil lokalveg ligge tett inntil en m høy naturlig bergskrent. Ovenfor fremtidig høy bergskjæring ved km er terrenget ovenfor toppkant generelt slakt. Lokalt skrår terrenget noe, og stedvis ligger det her berghamre i nærområdet ovenfor. Høyden på disse bergskrentene er ca. 2-7 m.

30 30 av 53 Det er registrert et steinsprang med oppgitt løsnepunkt dal/fjellside ved ca. km (punkt 14 i tabell i vedlegg). Dette er nord for aktsomhetsområdet for steinsprang. Det er ca. 8 m høy bergskjæring øst for dagens veg. Det er ikke registrert tidligere snøskred eller jord- og flomskred i området. Km ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred. Terrenget over veg består av veksling av skrå li/berghamre og mindre hyller og avsatser. Generelt er terrenget dekket av et tynt løsmasselag/vegetasjon, men det er registrert hyppige bergblotninger i området. En liten bekk kommer ned til vegen ved km 15350, for øvrig er det ikke registrert bekker eller elver i området. Det er ikke observert markerte raviner/terrengsøkk som vil kunne kanalisere større vannmengder Enhetsstrekning 6 Ved km tangerer aktsomhetskartet for jord- og flomskred nordgående veglinje. Terrenget øst for vegen er flatt i en bredde på m, og det er ikke observert større bekker eller kanaliserte elveløp som kommer ned mot det flate området. Mesteparten av strekningen fra km til ligger også innenfor aktsomhetsområdet for jordog flomskred. I nordlige halvdel er terrenget (utenom eksisterende bergskjæringer) slakere enn 20. Sør for km ca heller terrenget stedvis 20-30, men også her er det partier med flatt terreng. I området er berget ifølge løsmassekart fra NGU dekket av tynt morenedekke. Observasjoner samsvarer med dette, og det er registrert en del berg i dagen øst for eksisterende veg. En bekk renner langs eksisterende skogsveg og kommer ned til veg ved km Videre kommer to små bekker ned i eksisterende bergskjæring ved km ca og Det er ikke observert markerte bekkeløp eller raviner i terrenget øst for veg. Det er registrert tre steinsprang med oppgitt løsneområde dal/fjellside langs delstrekningen. Dette er ved km (punkt 6 i tabell i vedlegg), km (punkt 5) og km (punkt 4). Det er ikke registrert tidligere snøskred eller jord- og flomskred langs enhetsstrekningen Enhetsstrekning 7 Fremtidig lokalveg går på vestsiden av Homledal, før den følger eksisterende E16 trasé. Det forutsettes at fanggrøft mellom veg og eksisterende bergskjæring utformes og dimensjoneres i henhold til anbefalinger i figur i HB N200. To delstrekninger ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred. Det er ikke registrert tidligere steinsprang fra fjell/dalside, snøskred eller jord- og flomskred i området Enhetsstrekning 8 Lokalveg skal legges i samme trasé som eksisterende E16. I nordlige del ligger strekningen innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang. Terrenget over veg består av bergskjæringer med høyder inntil ca. 20 m. Det anbefales etablert fanggrøft mot eksisterende bergskjæringer i henhold til anbefalinger i figur i HB N200. Over bergskjæring består terrenget av skrå li med helning med stedvise mindre bergskrenter. Generelt er det lite løsmasser over berg, og terrenget er dekket av blanding av løvskog og barskog. Det er stedvis registrert fukt i eksisterende skjæring, men det er ikke registrert større bekker som kommer ned til veg. Statens vegvesen har registrert 3 steinsprang som er oppgitt å ha løsnepunkt i terreng over skjæring (< 50 m over veg). Hendelsene ligger ved: km ca. 1320, punkt 111 i liste i vedlegg. År: Volum < 1 m 3, utfall stoppet i grøft. km ca. 1470, punkt 105 i liste i vedlegg. År: Volum < 1 m 3 km ca. 1670, punkt 94 i liste i vedlegg. År: Volum < 1 m 3. Løsnepunktet ligger ovenfor eksisterende avkjøringsrampe. Ny lokalveg vil ligge på andre siden av E16. Statens vegvesen har registrert et jordskred i 2016 ved km ca (punkt 113 i liste i vedlegg). Jord og løsmasser løsnet her fra fjell/dalside 0-50 m over veg. Alle skredmasser stoppet i eksisterende grøft. Det er ikke registrert tidligere snøskred i området.

31 31 av 53 5 INGENIØRGEOLOGISKE OG HYDROGEOLOGISKE VURDERINGER (TOLKNINGSDEL) 5.1 Høye bergskjæringer Bergmassekvalitet Nedenfor følger vurdering av bergmassekvalitet for bergarter i områder med høye bergskjæringer Rombeporfyr (RP4) Skjæring 1 vil gå i rombeporfyr. Rombeporfyren i området fremstår generelt som massiv og kompetent med moderat grad av oppsprekking. Berget gjennomsettes av 2-3 sprekkesett, oppsprekkingsgraden varierer. I overgangen mellom ulike lavastrømmer kan det opptre lagpakker av sedimenter og her må det påregnes porøst berg med tett oppsprekking og lav styrke. I slike partier må lavere bergmassekvalitet forventes. Det er ikke kjent om slike partier vil forekomme i planlagt påhuggsskjæring Sedimentære bergarter i Holegruppen Skjæring 2 og 4 vil gå i Holegruppen. De sedimentære bergartene i Holegruppen fremstår generelt som moderat til sterkt oppsprukket med hyppige variasjoner i kvalitet og oppsprekkingsgrad over korte avstander. Berget gjennomsettes av 3-4 sprekkesett, med sprekker langs benkningen som de mest fremtredende. Langs tre av de gjennomgående sprekkeorienteringene er det observert soner med nedknust og omvandlet sprekkemateriale med innhold av leire. Bergmassekvaliteten er generelt dårlig, men den virker å variere med innholdet av kalk. Kalkrike lagpakker har generelt noe bedre kvalitet enn partier med silt/leirstein Askergruppen, Skjæring 3 ventes gå i Askergruppen. Det er ikke registrert bergmassekvalitet for Askergruppen i felt. Dette skyldes dels at eksisterende skjæring ligger tett inntil veg med høy trafikk, samt at bergarten generelt er tildekket i terreng, trolig fordi den er lett eroderbar. Berget ventes å bestå av vekslende lag av konglomerat og sand/silt/leirstein Ringerikssandstein: Skjæring 5-10 vil gå i Ringerikssandstein. Gjennomgående fremstår Ringerikssandstein som massiv og kompetent med moderat til lite oppsprukket berg. Det opptrer imidlertid relativt hyppig lagpakker med tettere oppsprekking langs benkningen, trolig forårsaket av høyere innhold av kalk, silt og leire. Her er styrke og bergmassekvalitet redusert, og en ser hyppige variasjoner både langs, men også i ulike høyder i eksisterende bergskjæringer. Berget gjennomsettes av 2-4 sprekkesett der sprekkene er gjennomgående plane og utholdende. Generelt fremstår sprekkeplanene som åpne og friske uten sprekkemateriale. Ut fra feltobservasjoner virker Sundvollformasjonen (skjæring 5) å bestå av høyere andel lagpakker med silt og leire med tettere oppsprekking, høyere forvitringsgrad og dårligere kvalitet enn Stubdalformasjonen (skjæring 6-10) Detaljoppsprekking Detaljoppsprekkingen varierer mellom de ulike bergartene, men det er også variasjoner innad i bergartene. De viktigste parameterne i oppsprekkingen er: Oppsprekkingsgrad (RQD) Antall sprekkesett Orientering av settene i forhold til bergskjæring Sprekkeruhet Sprekkekarakter

32 Kambro-silur Fellesprosjektet 32 av 53 Tabell 11 viser en sammenstilling av sprekkeegenskapene registrert ved feltkartlegging. Dette er parametere som inngår i Q-systemet. siltstein, leirstein** Skifer og kalkstein i Holegruppen n Konglomerat, Tabell 11: Sammenstilling av sprekkeparametere for bergarter i områder med høye bergskjæringer. Oppsprekningsgrad Bergart Sprekkesett Sprekkeruhet Sprekke-karakter RQD Jn Jr Ja Rombeporfyr* Min: sett Ru, plane Uomvandlet til stedvis siltig, (RP4) Snitt: 60 sandig sprekkebelegg med litt Max: 75 leire. Vulkanske Askergruppe Ringerrikssandstein Min 50 Snitt 55 Maks 80 Min:10 Snitt: 20-60* Max: 80 Min: 10 Snitt: Max: sett Glatte/plane eller leirfylling uten bergkontakt til ru/plane 3-4 sett Litt ru til ru. Lagdeling: Moderat til sterkt bølget. Øvrige: Svakt moderat bølget 2-4 sett Ru. Plane moderat bølget Tynn til tykk mineralfylling Siltig, sandig sprekkebelegg. Stedvis soner av leire eller knust desintegrert berg. Uomvandledet til svakt omvandlede sprekkeflater *Basert på observasjoner vest for påhugg sør for eksisterende Skaret tunnel og kartlegging under driving av Skaret tunnel [8]. ** Verdier kartlagt inne i Nestunnelen ved rehabilitering av denne [17] Svakhetssoner Svakhetssoner kan være tektoniske soner (forkastninger, skyvesoner), svake bergartslag (for eksempel i Askergruppen, Holegruppen eller Ringerikssandstein), og løse lag mellom rombeporfyrene. Tabell 12 viser registrerte terrengsøkk/lineamenter i området for fremtidige høye bergskjæringer identifisert ved kartstudie og feltobservasjoner. Plassering er vist på tegninger i vedlegg Lineamentene kan utgjøre svakhetssoner i fremtidige skjæringer. Tabell 12: Registrerte lineamenter som kan opptre i fremtidige høye bergskjæringer. Nummer Antatt størrelse Skjæring nr. Vinkel til skjæring Krysser skjæring i ca. km Fall/ fallretn. Tolket ut fra Sone 1 Liten 4 Stor /Sør Grunnlagskart/ feltobservasjon Sone 2 Liten 4 Stor /Sør Grunnlagskart/ feltobservasjon Sone 3 Liten 4 Stor /Sør Grunnlagskart/ feltobservasjon Sone 4 Liten 9 Nær Steil/vest Grunnlagskart parallell Kommentar Antatt lagpakke med tett oppsprekking Antatt lagpakke med tett oppsprekking Antatt lagpakke med tett oppsprekking Sone 1-3 står tilnærmet vinkelrett på skjæring 4 og ventes ha kort influenslengde i skjæring. Sonene antas å bestå av tett oppsprukket og omvandlet berg langs benkningen. Sone 4 representerer en mindre markert lineasjon i terrenget parallelt med skjæring 9. Hvorvidt lineasjonen representerer en mindre svakhetssone eller kun er en markert sprekk, er ikke kjent. Dersom den representerer en svakhetssone vil den kunne medføre stabilitetsutfordringer i deler av fremtidig skjæring. En kan få utfall langs sonen ved sprengning, samt at en kan få behov for å sikre gjenstående bergmasse som kan ha tett oppsprekking Usikkerhet i geologi og grunnforhold Det er ikke utført detaljkartlegging ved Homledaltunnelens sørlige påhugg. Foreliggende informasjon om bergmassekvalitet og oppsprekking er basert på erfaringer fra driving av eksisterende Skaret tunnel og observasjoner vest for eksisterende påhugg.

33 33 av Hydrogeologiske forhold Hydrogeologiske problemstillinger i dagsonene er knyttet til eventuell påvirkning av bergskjæringer på grunnvannsforhold, eventuell negativ påvirkning på eksisterende brønner, innsig av grunnvann til skjæringene og iskjøving (se kapittel ). Sannsynligvis vil eksisterende bergskjæringer ha drenert grunnvannsspeilet noe lokalt. Utvidede skjæringer vil trolig ikke senke grunnvannsspeilet betydelig mer enn dagens skjæringer har gjort. Dette innebærer sannsynligvis at eksisterende brønner ikke vil få mindre vann på grunn av nye bergskjæringer. Unntaket kan være hvis de ligger i umiddelbar nærhet til bergskjæringene. Dette kan være tilfelle for en brønn i Høgkastveien (km 16450) og flere brønner i dagsonen mellom Hvalpåstunnelen og Homledaltunnelen. Spesielt gravde brønner er utsatt for endringer i vannkvalitet da noen av disse sannsynligvis får vann fra bekker og dermed får overflatevann i brønnen. Gravde brønner er også avhengig av at vannstanden ikke reduseres da en liten senkning av vannstanden vil kunne tørrlegge brønnen. Det er tidligere registrert flere gravde brønner i dagsonen mellom Hvalpåstunnelen og Homledaltunnelen. Det er planlagt kartlegging av brønnene langs strekning 2 vår/sommer Der bekker krysser skjæringer kan det være potensial for innsig av vann i skjæringene. Bekkenedløp bør håndteres slik at vannføringene kan gå så uhindret som mulig. Vannbalansen nedstrøms vegtrasè bør opprettholdes og vannkvaliteten bør ikke forringes unødvendig av anleggsarbeid og vegdrift. Dette er viktig også for brønner nedstrøms vegtraseen. Iskjøving er beskrevet som et stort problem av SVV for nordlige deler av strekningen (Figur 7). Sannsynligvis vil bredere grøfter langs vegen løse mye av problemene ved at isen da ikke når frem til vegtraseen, men iskjøving bør kartlegges grundigere slik at type tiltak kan vurderes bedre. Eventuelt andre tiltak enn bredere grøft kan være å lede vannet bort før det når skjæring eller sprenge ekstra grøft i skjæring i forbindelse med bekkenedløp. Vannet ledes da videre under vegtraseen via overvanns og dreneringsrør. Det bør eventuelt vurderes bruk av isnett for å hindre nedfall av is fra skjæringer Driveforhold Borbarhet og sprengbarhet Det er ikke utført tester av borbarhet og sprengbarhet for de ulike bergartene langs parsellen i forbindelse med reguleringsplanen. Vurderingene i dette kapittelet er derfor basert på utførte tester på tilsvarende bergarter, samt på visuelle observasjoner i felt. Tabell 13 viser noen laboratorieresultater som tidligere er utført for tilsvarende bergarter. Tabell 13: Resultater fra utførte tester av bergarter i Oslofeltet. Egenskaper Sandstein 2) Rombeporyr 1) Kalkstein og siltstein 1) Borsynkindeks, DRI 44 (medium) 50 (medium) Antatt > 50 (medium-høy)) Borslitasjeindeks, BWI 43 (medium) Ca. 20 (lav) Lydhastighet, m/s 4664 Enaksiell trykkfasthet, MPa 273,4 (m. høy) Sprøhetstall, S20, 11,2-16,0 39,0 41 Flisighet 1,29 Pakningsgrad 0 Densitet, g/cm3 2,64 Sievers J-verdi, SJ 28,9 52 Slitasjeverdi hardmetall, AV 19,5 1) Fra rapport Veglaboratoriet. Rapport F-262B, nr. 1. [18] 2) Fra Holmestrand [19]. Rombeporfyr ventes ut fra utførte tester å ha middels borsynk og lav borslitasje. Stedvis kan de vulkanske bergartene ha seige egenskaper, hvilket kan redusere sprengbarheten der det er massivt berg. De sedimentære bergartene i Holegruppen ventes å ha middels til høy borsynk. Tett oppsprekking medfører at berget kan være tungsprengt. Man kan få utfordringer med hullstabilitet (sammenrasing i

34 34 av 53 borhull), der berget er tett oppsprukket langs lagdelingen. Den steile lagdelingen, som stedvis bølger, kan ved boring av vertikale hull medføre boreavvik. Ringerikssandsteinen har høyt innhold av kvarts, men sannsynligvis avrundete mineralkorn i kombinasjon av opptreden av lagpakker med silt/leirinnhold gjør at den ifølge Tabell 13 ikke er spesielt slitende. Ved vertikal boring vil en kunne få noe boreavvik da borestrengen vil kunne søke normalt på lagdelingen. Lagpakker med tett oppsprekking vil kunne medføre utfordringer med hullstabilitet. Sprengbarheten vil avhenge av oppsprekkingsgraden. Ut fra resultatene i Tabell 13 har Ringerikssandstein meget høy trykkfasthet og er antatt å være seig. Den kan derved være tung å sprenge. Kvartskonglomerat i Askergruppen ventes å ha høy borslitasje og lav borsynk [18] Geometrisk utforming Gjennomgående normalprofil for E16 langs strekningen er vist i Figur 12. Det er lagt opp til minimum 6 m bred grøft langs alle områder med bergskjæring langs E16. Dagens veg har gjennomgående betydelig smalere grøft enn det fremtidig veg vil få. Statens vegvesens driftspersonell rapporterer om hyppige utfall fra dagens bergskjæringer langs strekningen, og dette kommer tydelig frem på oversikten over registrerte skredhendelser vist i vedlegg. Dette skaper farlige situasjoner og driftstekniske utfordringer med behov for stengning. Figur 12: Viser standardisert normalprofil for E16 i områder med bergskjæring. Det er lagt opp til gjennomgående 6 m grøftebredde uavhengig av skjæringshøyde. Utsnitt fra tegning FRE-20- F Som utgangspunkt planlegges bergskjæringer med helning på 10:1. I praksis bør utforming tilpasses gjennomgående sprekkeplan i bergmassen langs skjæring. Både i Ringerikssandstein og i Holegruppen er det kartlagt gjennomsettende sprekkeplan som går nær parallelt med fremtidig bergskjæring og som ventes å danne fremtidig skjæringsflate. Stedvis er fallvinkelen til disse sprekkeplanene noe slakere enn 10:1, registrert ned mot 70 o (~10:3,5). Der skjæringshøyden er større enn ca. 15 m ventes det behov for å ta ut berget i flere paller. Det er ønskelig å oppnå jevn kontur på skjæringen. Små hyller og kanter bør i størst mulig grad unngås, da slike vil fungere som sprettkanter for eventuelle steinfall. Spesielt der en tar ut berget i flere pallhøyder må en etterstrebe å minimere kanter i overgangen mellom pallnivåer i endelig skjæringsvegg. Strekningen der fremtidig lokalveg skal gå i eksisterende E16 trasé mellom Skarettunnel og Nestunnelen vil gå langs eksisterende bergskjæringer med høyder opp mot ca. 20 m. Også her er det registrert en del utfall på veg, men dagens grøft er stedvis smal. For lokalvegen anbefales fanggrøft utformet og dimensjonert i henhold til anbefalinger gitt i figur i Håndbok N200 [20]. Det er identifisert en strekning på ca. 50 m der det trolig er behov for å sprenge ut inntil 3 m av eksisterende skjæring for å oppnå tilstrekkelig fanggrøft. Det anbefales videre at bunn grøft blir ført helt inn til fot av

35 35 av 53 eksisterende skjæring langs hele strekningen. En bør unngå skråkanter som heller inn mot veg i bunn av skjæring som kan fungere som spretthyller for stein, eller medvirke til å gi stor rotasjon som fører stein lenger inn mot/på veg. Det ventes behov for avgraving/mulig sprengning langs skjæringsfot Stabilitet høye bergskjæringer Stabiliteten til skjæringer avhenger av stedlig geologi og oppsprekking, men også av metodikk for uttak av berg. For å oppnå god stabilitet i skjæringene er det viktig med forsiktig uttak av berg. Dette gjelder spesielt i Ringerikssandstein og kalk/skiferbergartene i Holegruppen og Askergruppen. Det må her tas høyde for bruk av sprengningsposter med redusert hullavstand og forsetning, samt redusert ladning i disse. Det kan også bli aktuelt med sømboring, presplitt m.v. Tabell 14 viser en oversikt over ventede stabilitetsforhold og mulige problemstillinger for de ulike strekningene med høy bergskjæring. Tabell 14: Oversikt over ventede stabilitetsforhold og problemstillinger for de ulike strekningene med høye bergskjæringer. Skjæring Bergart Stabilitetsforhold og mulige sikringstiltak 1* Rombeporfyr (RP4) - Ut fra feltobservasjoner ventes gjennomgående kompetent berg med moderat oppsprekking, gjennomsatt av to til tre sprekkesett. Erfaringer med dårlig berg i eksisterende Skaret tunnel med utfall i tunnelheng indikerer at åpne sprekker kan medføre stabilitetsutfordringer med behov for boltesikring (lange bolter) i påhuggsflaten. Ventes generelt behov for sprøytebetong/steinsprangnett i kombinasjon med bolter. Mulig behov for isnett. - Sprekker med orientering NNV og NØ-SV vil stedvis kunne danne trapping i fremtidig påhuggsskjæring og gjenstående kanter vil ha behov for sikring. - Ved påhugg ventes bergstabben mellom sørgående tunnelløp og Skaret tunnel å være 8-10 m bred. Ved dårlig berg vil det her kunne bli behov for økt omfang av boltesikring i påhuggsskjæring. 2 Holegruppen - Påhuggsplassering kan optimaliseres videre. Kan vurdere flytting mot vest. Mulig gevinst kan da bli mer sidestilte bergpåhugg, kortere nordgående portal. Terreng ved nordgående påhugg vil bli mindre skrått. - Moderat til tett oppsprukket bergmasse, stedvis gjennomsatt av flere svakhetssoner i ulike retninger med cm mektighet (stedvis med leire). Hyppig vekslende og kaotisk oppsprukket bergmasse. Medfører generelt dårlig bergmassekvalitet og kan gi stabilitetsutfordringer og dårlig heft mellom boltemørtel og berg. Det ventes behov for sprøytebetong/ steinsprangnett i kombinasjon med bolt i hele forskjæring og skjæring over påhugg. Mulig behov for isnett. - Lagdelingssprekker har gunstig orientering da de krysser forskjæring med stor vinkel. - Langsgående sprekker med ugunstig fallvinkel ut av skjæring kan gi blokkutfall. Viktig å bevare skjæringskontur for å gi størst mulig plass til skredvoll langs toppkant skjæring. Kan bli behov for forbolting. 3* Askergruppen 4* Holegruppen - Forsiktig sprengning viktig for å bevare stabilitet. - Flattliggende sprekker langs benkningen har gunstig orientering. - Bergmassekvalitet bør utredes nærmere i videre prosjektering. - Moderat til tett oppsprukket bergmasse med hyppige vekslinger i oppsprekkingsgrad. Medfører generelt dårlig bergmassekvalitet og kan gi stabilitetsutfordringer samt dårlig heft mellom boltemørtel og berg. - Lagdelingssprekker har gunstig orientering da de hovedsakelig krysser skjæring med stor vinkel. Eventuelle svakhetssoner langs lagdelingen vil ha kort influenslengde i skjæring. - Langsgående sprekker med steil fallvinkel inn i skjæring kan medføre overheng og blokkutfall (toppling). Ventes behov for å låse opp blokker i øvre del av skjæring.

36 36 av 53 Skjæring Bergart Stabilitetsforhold og mulige sikringstiltak - Stedvis ventes kileutfall (spesielt i sørlige del av skjæring) forårsaket av sprekker som står skrått på skjæring. Gjenstående kanter kan ha behov for sikring. 5 Sandstein (Sundvollformasjonen) 6* Sandstein (Stubdalformasjonen) - Forsiktig sprengning viktig for å bevare stabilitet. - Berg med tett oppsprekking og høy forvitringsgrad, ventes å gi dårlig bergmassekvalitet. Ventes behov for sprøytebetong/steinsprangnett i kombinasjon med bolter. Mulig behov for isnett. - Sprekker parallelt benkningen ventes å ha gunstig orientering i forskjæring, men kan medføre utfall (toppling) i skjæring over påhugg. Sprekker nær parallelt trasé ventes å utgjøre deler av skjæringsflate i forskjæring. Fallvinkel på mot vest medfører at en kan få overheng (toppling) i vestre forskjæring. - Berg med tett oppsprekking og høy forvitringsgrad, ventes å gi dårlig bergmassekvalitet i deler av skjæring. - Sprekker orientert NNV med fall ligger nær parallelt med bergskjæring. Ventes sammen med kryssende sprekker i to ulike retninger å danne skjæringsvegg på begge sider av veg. Dette medfører dannelse av kiler og bergkanter med behov for boltesikring. - I skjæring vest for veg ventes NNV-sprekker stedvis medføre overhengende skjæringsflate og potensiale for utfall (toppling). Behov for boltesikring for å hindre blokkutfall. 7 Sandstein (Stubdalformasjonen) 8 Sandstein (Stubdalformasjonen) - I skjæring øst for veg ventes behov for å sikre bergpartier mot utglidning langs NNV orienterte sprekker. Grøftebredde vil være 10 m på grunn av siktutvidelse, dette øker sikkerhet mot steinfall på veg. - Lagpakker i sandstein med tett oppsprekking og høy forvitringsgrad kan medføre dårlig bergmassekvalitet. Ventes behov for sprøytebetong/steinsprangnett i kombinasjon med bolter. - Sprekker parallelt benkningen ventes å ha gunstig orientering i forskjæring. Sprekker nær parallelt trasé ventes stedvis å utgjøre skjæringsflate i forskjæring. Fallvinkel på mot vest medfører at en kan få overheng (toppling) i vestre forskjæring. - Sprekker orientert N-S med steilt fall mot vest ventes å utgjøre skjæringsflaten langs store deler av skjæring. - Generelt har de registrerte sprekkeretningene gunstig orientering. Benkningen ligger med slakt fall mot øst, inn i skjæring. Ut fra dette ventes greie stabilitetsforhold men stedvis vil det bli behov for boltesikring av blokker. - Varierende bergmassekvalitet både langs, men også i ulike høyder i skjæring. Ventes behov for blokkbolting, spesielt i kompetente lagpakker som ligger over svake lag med silt og leirstein, samt langs skjæringens toppkant. Må over tid påregne utfall fra berglag med tett oppsprekking. Håndteres av fanggrøft. - Stedvis skal det sprenges kun i nedre del av eksisterende skjæring. Her er det viktig å sikre jevn overgang til ovenforliggende skjæring ved å fjerne eventuelle hyllekanter som fungerer som sprettkanter. Behov for rensk og mulig boltesikring også i eksisterende skjæring. 9 Sandstein (Stubdalformasjonen) - Nord for ca. km er berget markant tettere oppsprukket enn ellers i eksisterende skjæring. - Sprekker orientert nord-sør med steilt fall mot vest ventes stedvis å utgjøre skjæringsflaten, spesielt i den sørlige delen. Disse vil sammen med kryssende sprekkesett gi gjenstående kanter i skjæring som stedvis vil ha behov for sikring. - Generelt har de registrerte sprekkeretningene gunstig orientering. Benkningen ligger med slakt fall mot øst, inn i skjæring. Ut fra dette ventes greie stabilitetsforhold men stedvis vil det bli behov for boltesikring av blokker. - Varierende bergmassekvalitet både langs, men også i ulike høyder i skjæring. Ventes behov for blokkbolting, spesielt i kompetente lagpakker som ligger over

37 37 av 53 Skjæring Bergart Stabilitetsforhold og mulige sikringstiltak svake lag med silt og leirstein, samt langs skjæringens toppkant. Må over tid påregne utfall fra berglag med tett oppsprekking. Håndteres av fanggrøft. 10 Sandstein (Stubdalformasjonen) - Sprekker orientert nær parallelt skjæring med steilt fall ventes sammen med kryssende sprekkesett å danne skjæringsflaten. Stedvis ventes det å opptre sprang og kanter i skjæring som vil ha behov for sikring. - Generelt har de registrerte sprekkeretningene gunstig orientering. Benkningen ligger med slakt fall i skjæring. Ut fra dette ventes greie stabilitetsforhold men stedvis vil det bli behov for boltesikring av blokker. - Varierende bergmassekvalitet både langs, men også i ulike høyder i skjæring. Ventes behov for blokkbolting, spesielt i kompetente lagpakker som ligger over svake lag med silt og leirstein, samt langs skjæringens toppkant. Må over tid påregne utfall fra berglag med tett oppsprekking. Håndteres av fanggrøft. *Stabilitetsforhold vurdert ut fra generell kartlegging i området/avstandsobservasjoner da lokalitet ikke er detaljkartlagt Bergsikring Eksisterende bergskjæringer har generelt lite sikring. På grunn av bergets tette oppsprekking og varierende motstandsdyktighet mot forvitring, spesielt gjeldende for Holegruppen og deler av Ringerikssandstein, ventes det hyppige smånedfall fra fremtidige skjæringer. Detaljsikring av disse (med sprøytebetong eller steinsprangnett) vil være svært kostbart. Det viktigste sikringstiltaket for å hindre stein på fremtidig veg vil derfor være å etablere tilstrekkelig fanggrøft. Planlagt grøftebredde på 6 m ventes å gi god fangevne mot mindre steinutfall. Dette ventes også å gi godt vern mot iskjøving. For å ivareta totalstabilitet til skjæringer og sikring av enkeltblokker vil det bli behov for sikring ved bruk av bergbolter. Spesielt langs skjæringstopp og langs kanter og gjenstående kiler påregnes behov for boltesikring. Det kan bli aktuelt å bruke forbolter i forskjæringer og påhuggsskjæringer der det er viktig å ivareta teoretisk sprengningsprofil. Eksempelvis gjelder dette der det skal etableres konstruksjoner ovenfor topp skjæring med begrenset plass (skjæring 2 og 3). Det legges opp til at forskjæringer og skjæringer over påhugg detaljsikres mot nedfall. Nødvendige portallengder er dermed vurdert ut fra fare for utfall fra skråninger ovenfor skjæringer. I forskjæringer/påhuggsskjæringer ventes behov for sprøytebetong/steinsprangnett samt stedvis også isnett. Bolter som skal inngå i permanent bergsikring skal være fullt innstøpte og ha dobbel korrosjonsbeskyttelse. Boltelengder vil variere. For sikring av enkeltblokker ventes hovedsakelig bruk av bolt med lengder 2,4 5 m. Ved behov for å sikre større bergpartier kan det bli behov lengre bolter. Ved bergskjæringer må løsmasser graves av minimum 3 m inn fra toppkant av skjæring. Dersom det er områder med løsmassedekke på flere meter eller mer, bør det vurderes å grave av inntil 5 m. Vegetasjon må fjernes, trær og busker som kan medføre rotsprengning må kappes. I områder hvor det kommer bekker fra terreng ned i bergskjæringer bør det sprenges ut nisjer for best mulig å lede vannet slik at det ikke spruter mot vegen. Dette vil også redusere sannsynligheten for at iskjøving kan skape problemer for vegen. For skjæringer utenom påhuggsområder ventes planlagt grøftebredde å gi godt vern mot isfall mot veg. Det ventes derfor lite behov for bruk av isnett. Tabell 15 viser en oversikt over ventede sikringsmetoder for å ivareta stabiliteten til høye bergskjæringer og påhuggsskjæringer.

38 38 av 53 Tabell 15: Viser aktuelle sikringsmetoder for høye bergskjæringer og påhuggskjæringer, samt hvor det ventes behov for disse. Sikrings type Type sikring Sted Bolter - Forbolter Mulig behov ved forskjæringer/påhuggsskjæringer - Bergsikringsbolt Ø20mm Ø25mm Ø32 mm Fjellankre Rensk - Maskinrensk - Spettrensk Nett - Steinsprangnett - Isnett Alle bergskjæringer Ved større kanter og kiler benyttes Ø25mm, Ø32mm eller fjellankre. Hele skjæringsarealet Hovedsakelig forskjæringer/påhuggsskjæringer Sprøytebetong Fiberarmert E700/E1000 Forskjæringer/påhuggsskjæringer Avgraving toppkant Minimum 3 m inn fra toppkant bergskjæring Ved skjæring 5, 6 og 7 skal eksisterende bergskjæringer utvides uten at det skal sprenges i øvre deler av disse. Det ventes likevel behov for å gå over eksisterende skjæringer ovenfor utvidelsen og utføre inspeksjon/rensk og ved behov utføre bergsikring i disse. Langs en del av strekningen vil ny E16 gå langs eksisterende skjæringer uten at disse skal utvides. Her er det lagt opp til 6 m grøftebredde. Dette vil normalt gi godt vern mot utfall fra eksisterende skjæringer. Det kan likevel bli behov for inspeksjon av slike skjæringer for å vurdere behov for rensk/boltesikring i forbindelse med arbeidssikring. Fremtidig lokalveg som skal gå i eksisterende E16-trasé mellom Skarettunnelen og Nestunnelen vil gå langs eksisterende bergskjæringer. Her må det påregnes behov for inspeksjon og eventuelt rensk og boltesikring i bergskjæringer Hensyn til eksisterende bebyggelse og infrastruktur Måleprogram, registrering og vibrasjonskrav Før anleggsstart skal alle bygninger og byggverk som ligger nær veganlegget være inspisert og tilstanden skal være dokumentert. I henhold til NS8141:2001 bør besiktigelse utføres for bygninger nærmere enn 100 meter ved fundamentering på løsmasser og 50 m ved fundamentering på berg [21]. Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk er beregnet i henhold til NS8141:2001. Denne standarden er for tiden den eneste gyldige mht. bygninger/byggverk da NS8141-1:2012+A1:2013 ble trukket tilbake med virkning fra 1. oktober Veiledende grenseverdier for vibrasjoner for bolighus og tunneler er presentert i Tabell 16. Vibrasjonskrav til bygninger og byggverk er fastsatt basert på en generell vurdering, mens bygningsbesiktigelse kan avdekke behov for ytterligere differensiering pga. f.eks. svake konstruksjonsdeler eller svakere materialer i enkelte bygg. Tabell 16: Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengningsarbeid. Grunnforhold Løsmasser (marine avsetninger) Berg (skifer/myk kalkstein) Vibrasjonskilde Pigging Sprengning Pigging Sprengning Bolighus, avstand <100 m 7 mm/s 9 mm/s 38 mm/s 48 mm/s Bolighus, avstand m 6 mm/s 8 mm/s 38 mm/s 48 mm/s Eksisterende tunneler 82 mm/s 102 mm/s Generelle vibrasjonskrav er beregnet for antatt grunnforholdsfaktor (Fg) lik 0,8 for løsmasser (leire, vannrik silt), og lik 2,5 for berg (skifer, myk kalkstein, oppsprukket berg med seismisk hastighet m/s). Videre er det antatt at boligene er bygget i armert betong, stål eller tre, og at det står på platefundament. Ved forskjæring Homledaltunnelen nord og sør skal det sprenges skjæringer i kort avstand til eksisterende tunnel. Dersom disse er i trafikk ved drivetidspunktet må det påregnes behov for sikkerhetstiltak. Aktuelle tiltak er stengning av tunnel ved sprengning samt inspeksjon av tunnelrom

39 39 av 53 etter sprengning. Det må kartlegges hvorvidt det finnes tekniske installasjoner i eksisterende tunneler som er ømfintlige for vibrasjoner. Slike vil kunne medføre behov for revisjon av vibrasjonskrav. Den varierende graden av skifrighet og bergmassekvalitet vil medføre variasjoner i forplantning av vibrasjonsbølger fra sprengningsarbeidet. Utbredelse av vibrasjonsbølger avtar normalt med økende grad av skifrighet i berget. I de sedimentære bergartene (Holegruppen, Askergruppen og Ringerikssandstein) vil skifrighetsgraden og lagdelingens orientering variere langs strekningen, noe som medfører varierende forplantningsevne for vibrasjoner. Massive bergarter (rombeporfyr og kompetente sandsteinslag) vil kunne medføre at vibrasjoner forplantes godt gjennom berget Bruksområder sprengstein Det er ikke utført bergmekaniske tester av de ulike bergartene langs parsellen i forbindelse med reguleringsplanen. Vurderingene i dette kapittelet er derfor basert på utførte tester på tilsvarende bergarter i Oslofeltet, samt på visuelle observasjoner i felt. I forbindelse med utbygging av ny jernbane gjennom Holmestrand ble det utført tester av sandstein for å avgjøre bruksområder. I tillegg er det utørt tester av ulike rombeporfyrer og basalt i Krokskogen- /Lierområdet for å finne bruksområder til pukk. Resultatene fra testene presenteres i Tabell 17 og Tabell 18 med kommentarer. Tabell 17: Sammenstilling av testresultater for sandstein [22] SANDSTEIN, HOLMESTRAND Borsynkindeks, DRI 44 (medium) Borslitasjeindeks, BWI 43 (medium) Lydhastighet, m/s 4664 Enaksiell trykkfasthet, MPa 273,4 (meget høy) Sprøhetstall, S20, 11,2-16,0 39,0 Flisighet 1,29 Pakningsgrad 0 Densitet, g/cm3 2,64 Sievers J-verdi, SJ 28,9 Slitasjeverdi hardmetall, AV 19,5 Tidligere tester utført på Ringerikssandstein viser at denne egner seg som fyllmasse (under traunivå), men annen benyttelse av bergarten er vanskelig pga. forholdsvis tett oppsprekking og hyppig variasjon mellom kompetente sandsteinslag og mer lettforvitrede lagpakker med silt/leirstein. Det ventes krevende å sortere ut gode masser fra dårlige.

40 40 av 53 Tabell 18: Sammenstilling av testresultater fra rombeporfyr fra Skoglund, Tverrbergkastet og Nordelva [23]. ROMBEPORFYR SKOGLUND ROMBEPORFYR TVERRBERGKASTET (LIER, HOLSFJORDEN) ROMBEPORFYR NORDELVA (LIER, HOLSFJORDEN) Sprøhetstall, S20, 38,8 28, ,2-16,0 Flisighet 1,4 1,38 1,36 Densitet, g/cm3 2,63 2,6 2,64 Slitasjeverdi 3,0 2,3 2,2 hardmetall, AV Abrasjonsverdi 0,48 0,43 0,43 Fallprøveklasse Mineralinnhold Finkornet rombeporfyr Rombeporfyr ventes å være bergarten som har flest bruksområder. Erfaringer tilsier at rombeporfyr i Osloområdet ofte kan benyttes til forsterkningslag, bærelag og i noen tilfeller som tilslag til asfalt [18]. Bergarten er imidlertid bygget opp av flere lavastrømmer, og noen av disse kan være av svært dårlig kvalitet, samt inneholde sedimenter. De sedimentære bergartene i Holegruppen ventes å ha høyt innhold av svake mineraler, og det ventes ikke at disse kan benyttes til annet enn fyllmaterialer. For å avgjøre bruksområder for sprengstein i området anbefales det at det utføres laboratorietester. Testprogram for bergarter på Ringeriksbanen er under utarbeidelse. Det bør minimum testes LA-verdi og Micro-Deval. Testopplegget fokuserer på å avdekke kvaliteten til de bergartene som opptrer hyppigst i områder med høye bergskjæringer og tunneler. 5.2 Forankring av overgangsbru ved Nes, km Ved Nes skal det etableres ny overgangsbru over E16. Denne er planlagt fundamentert på berg. Vestre forankring vil være oppå fremtidig utsprengt bergskjæring nr. 4. Hvor bratt skjæringshelningen vil bli etter utsprengning avhenger av stedlig oppsprekking og metodikk for berguttak. Den vil dermed kunne bli noe slakere enn det som er vist på gjeldende tegninger og i 3D modell. Skjæringshelning vil påvirke hvor forankringspunktet blir og dermed også lengde på bru. Dette må vurderes nærmere i videre prosjektering.

41 41 av Skredfare Generell vurdering av skredfare Det er gjort en vurdering av skredfare langs de ulike enhetsstrekningene. Med skredfare menes her skred fra bratt og naturlig terreng (ikke bergskjæringer). Stabilitet og fare for utfall fra bergskjæringer er omtalt i kapittel 5.1. Ved tunnelpåhugg må det etableres portaler for å hindre stein/isfall på veg, både fra påhuggskjæringer, men også stedvis fra skråterreng over påhugg. Det legges opp til at forskjæringer og påhuggsskjæringer detaljsikres mot nedfall, men det kan likevel ikke utelukkes utfall av is og mindre stein/sprøytebetong over tid. Terrenget over tunnelportalene har varierende helning. Dette medfører at nødvendige portallengder for å hindre nedfall både fra skjæringer og naturlig terreng vil variere Steinsprang Langs store deler av dagstrekningen går vegen i/langs fjellsiden, der øvre berghamre utgjør potensielle løsneområder for steinsprang. Avstanden til løsneområdene og de nedenforliggende skredurene varierer imidlertid og den øker generelt mot nord langs parsellen. Urmassene langs fjellsiden er stort sett gamle, men de indikerer betydelig historisk steinsprangaktivitet. Enkelte nyere steinsprang er observert, og områdene langs foten av skredurene vurderes som et potensielt aktivt utløpsområde. Det er registrert en rekke steinsprang på veg i SVV database, men langt de fleste har løsnet fra eksisterende bergskjæringer og gått på veg på grunn av manglede/smal fanggrøft. Flere av hendelsene som er registrert med løsnepunkt i fjellside vurderes å trolig stamme fra eksisterende skjæringer. Steinsprang vurderes som dimensjonerende skredtype, og de deler av vegstrekningen som har kortest avstand til urfot/fjellsiden vurderes å ikke ha tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang uten at det etableres tiltak Snøskred Det er ikke registrert snøskredhendelser langs eksisterende veg og det er ikke observert tegn til snøskredaktivitet i nærområdet ovenfor veg. Løsneområdene vist på NVEs aktsomhetskart starter på toppen av de bratte berghamrene som går langs strekningen. Disse er gjennomgående så bratte at det ikke ventes at større snømengder kan samle seg opp og utgjøre reelle løsneområder. Urmassene nedenfor fjellskråningen er teoretisk bratte nok til å utgjøre løsneområder, men disse har begrenset utstrekning og består mange steder av grove blokker. Dette vil kreve store snømengder for å kunne danne større utglidningsplan. For å få lange rekkevidder på snøskred kreves ofte kanaliserte skredløp, men fjellsiden langs strekningen er gjennomgående jevn og består av hyppig veksling mellom terrenghyller og mindre bergskrenter. Mindre lokale utglidninger kan ikke utelukkes, men sannsynligheten for større hendelser med potensiale til å nå vegen vurderes som lav. Ut fra dette vurderes sannsynligheten for opptreden av snøskred og sørpeskred med potensiale til å nå vegen som lav. Hele vegstrekningen vurderes å ha akseptabel sikkerhet mot snøskred og sørpeskred Jord- og flomskred Det er generelt observert lite løsmasser i områdene som er vist som aktsomhetsområder. Ved de aller fleste aktsomhetsområdene er terrenget ovenfor vegen slakt (< 20 ). For at jord- og flomskred skal kunne nå veg vil det derfor kreve store vannmengde/bekker samt at bekkene må ha definerte bekkeløp. Det er ikke observert mye vann i overflaten i disse områdene. Observerte bekker har liten vannføring og går gjennomgående ikke i markerte raviner/terrengsøkk. Samlet sett vurderes sannsynligheten for større jord- og flomskred med potensiale til å nå vegen som begrenset. Med gitte tiltak for ravine/bekk ved km beskrevet i kapittel vurderes hele vegstrekningen å ha akseptabel sikkerhet mot jord- og flomskred.

42 42 av Enhetsstrekning 1 Basert på vurderingen av sannsynlighet for snøskred i kapittel , i kombinasjon med at påhuggsplassering for nordgående løp ligger helt i utkanten av aktsomhetsområdet vurderes enhetsstrekningen å ha en akseptabel sikkerhet mot snøskred. Ut fra terrenghelningen i skråningen ovenfor påhugget vurderes enhetsstrekningen også å ha akseptabel sikkerhet mot andre skredtyper. Det planlegges etablert skogsbilveg over sørlige portal ved Homledalstunnelen. Denne vil gi god fangevne mot eventuelle nedfall mot E16 fra påhuggsskjæringen. Det anbefales etablert en 1 m høy fangvoll på utsiden av skogsbilvegen for å stoppe eventuelle utfall Enhetsstrekning 2 Ved påhugg/forskjæring Homledaltunnelen nord vurderes steinsprangaktiviteten å være begrenset, men fremtidige utfall fra de bratte hamrene ovenfor må likevel påregnes. Eksisterende urmasser ligger med bratt vinkel og består av mindre blokker. Dette vil gi begrenset fangevne/oppbremsing av steinsprang. Kort avstand fra urfot til toppkant forskjæring/påhuggsflate gjør at steinsprang som når urfot også vil kunne nå fremtidig nordgående veg. Strekningen km vurderes å ikke ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Det anbefales derfor at det etableres en skredvoll ovenfor påhuggsflaten og forskjæringen. Blokker ventes hovedsakelig å ha rullende bevegelser med lave spretthøyder og begrenset energi når de eventuelt når urfot. Som et anslag bør vollens høyde være 2,5 m og bredde toppkrone 1 m. Helning mot dalsiden (støtsiden) bør være minimum 3:1. Lengde voll blir anslagsvis 100 m. Plassering er vist på tegning FRE-20-V Utforming og terrengtilpasning optimaliseres i videre prosjektering, men det ventes tilstrekkelig plass for etablering av voll. Som støtte til dimensjonering av voll bør det utføres steinsprangsimuleringer. Når skredvoll er etablert vurderes påhuggsområdet å ha akseptabel sikkerhet mot skred fra bratt terreng. Voll bør etableres tidlig i byggeperioden slik at den gir vern mot skred ved arbeider med tunnelportal etc. Påhuggskjæringen planlegges detaljsikret, men for å fange opp eventuelle nedfall av mindre steiner/is/sprøytebetong over tid, anbefales det etablert betongportal (uten overfylling av masser) som stikker minimum 5 m ut fra bergpåhugg. Denne etableres med 300 mm høy brem for å fange opp og lede eventuelle nedfall til sidene. Det er ikke observert tegn til jord- og flomskred langs bekkeløpet som kommer ned til vegen ved km Bekken kan ved store nedbørsmengder få vannføring med potensiale for å erodere og transportere noe løsmasser. Derfor er det viktig med god dimensjonering av stikkrenne/kulvert under vegen slik at en unngår tetting av denne. For resten av enhetsstrekning 1 er det enten stor avstand fra veg til skråningsfot, mangel på kanaliserte bekkeløp, eller løsmassetyper (ur) som er lite forbundet med løsmasseskred. Ut fra dette vurderes fremtidig veg langs enhetsstrekningen ikke å være utsatt for jord- og flomskred. Faren for steinsprang fra berghammeren ovenfor km og vurderes ut fra flere observerte nyere hendelser som reell, og det er observert flere potensielle blokker med uavklart stabilitet. For å avklare tilstrekkelig arbeidssikkerhet anbefales det at det gjøres en klatreinspeksjon av berghammeren for å renske ned/sikre eventuelle større løse objekter. Området er vist på Figur 13. Dette vil medføre behov for stengning av veg under arbeidene. Rensk vil redusere sannsynlighet for større utfall (både i arbeidsfase og permanent fase), men fremdeles må hendelser påregnes. Utfall fra hammeren vil med stor sannsynlighet nå skråningsfot, men her ventes spretthøydene å være lave. Blokker vil trolig treffe flatt terreng og miste mye energi før de eventuelt fortsetter mot eksisterende voll/veg. Eksisterende voll vurderes å ha tilstrekkelig høyde i den midtre del der vollens høyde er ca. 2,5 m. Helningen på vollside mot skråning kunne derimot vært noe brattere. I begge ender er vollhøyden lavere, og det anbefales at en høyner vollen slik at høyde blir 2,5 m langs hele strekningen. Videre anbefales det at vollen forlenges både i sør og i nord. I sørlige del vil ny veglinje skjære inn i eksisterende terreng, og dermed komme nærmere hammeren. Det anbefales derfor at vollen forlenges anslagsvis 40 m mot sør. I sørlige del av forlengelsen kan trolig vollhøyde reduseres noe. Det anbefales også at vollen forlenges ca. 20 m i nord. Helning på vollside mot skråning bør utformes med helning 3:1. Dimensjonering og utforming må vurderes nærmere i videre prosjektering, men anslagsvis vil ny voll ha en lengde på 150 m. Som støtte til dimensjonering av vollen bør det utføres steinsprangsimuleringer. Foreløpig plassering er vist i Figur 13 og på tegning FRE-20-V Vollen bør etableres tidlig i byggeperioden slik at den gir arbeidssikring for senere vegarbeider nedenfor.

43 43 av 53 Anbefalt inspeksjon av hammer Anbefalt plassering av fangvoll Figur 13: Berghammer over km Område som anbefales inspisert er vist. Nord for km er terrenget ovenfor eksisterende bergskjæring slakt og horisontalavstanden til fjellsiden > 50 m. De observerte blokkene som ligger ned mot eksisterende bergskjæring vurderes å stamme fra svært gamle hendelser. Det kan ikke utelukkes at det registrerte steinspranget ved km kommer fra naturlig terreng, men da avstanden fra urfot er betydelig kan det også være feilrapportering og at utfallet stammer fra bergskjæring. Sannsynligheten for steinsprang med potensiale til å nå vegen langs delstrekningen nord for km vurderes som lav og det vurderes ikke nødvendig med sikringstiltak her. Hvalpåstunnelens sørlige påhugg vurderes å ikke være utsatt for større steinsprang, men erosjon av løsmasser i skråningen vil over tid kunne føre til at masser føres ned mot vegen. Planlagt portalutforming er vist i Figur 14. Det fylles ca. 1 m med ikke-telefarlige masser over betongportalen. Videre planlegges det etablert tilbakefylling mot påhuggsskjæring med helning 1:1,5. For å fange opp eventuelle nedfall fra terreng over portal anbefales følgende tiltak: - Etablering av fangvoll med høyde 1,5 m og helning 3:1 mot skråningen. - Etablering av flate med bredde 5 m mellom fangvoll og fot av tilbakefylling mot påhuggsskjæring for å bremse og fange opp nedfall (merket «X» i Figur 14). Fangvoll X Tilbakefylling Figur 14: Utsnitt fra 3D modell som viser portalområde sør for Hvalpåstunnelen.

44 44 av Enhetsstrekning 3 Skråningene ovenfor fremtidig bergskjæring gjennom Hvalpåsen har potensiale for utfall av stein. Langs østre side av vegen vil det bli 10 m grøftebredde. Dette vil redusere sannsynligheten for at utfall når vegen. Det anbefales at en før oppstart av arbeidene går over skråningene på begge sider av vegen gjennom Hvalpåsen med klatrelag/høy lift og utfører inspeksjon og rensk/boltesikring av ustabile objekter. Trær og busker som kan medføre rotsprengning fjernes. Tilsvarende inspeksjon/rensk anbefales utført ovenfor området med bergskjæring ved km Dette inngår også normalt som en del av arbeidssikring for entreprenør. Når dette er utført vurderes det at delstrekningen vil ha akseptabel trygghet mot steinsprang. Hvalpåstunnelens nordlige påhugg kan ha potensiale for mindre blokkutfall fra skrenten sørøst for forskjæringen (se Figur 15). Det anbefales her at skrenten inspiseres og renskes, samt at trær og busker felles for å redusere faren for rotsprengning. Behov for sikring av berghamre med bolter må vurderes. For å fange eventuelle utfall over tid fra dette området, anbefales det etablert portal. Planlagt utforming er vist i Figur 15. Det anbefales samme prinsipputforming som for den sørlige portalen med en flat løsmassepute oppå portal og en 1,5 m høy fangvoll som stopper eventuelle nedfall. Også her planlegges det skrå tilbakefylling av masser mot påhuggsskjæring. Det anbefales etablert en flate mellom fyllingsfot og fangvoll på minimum 5 meter (merket «X» i Figur 15) for å fange opp/bremse eventuelle nedfall fra terreng. Tilbakefylling x X Tilbakefylling Figur 15: Utsnitt fra 3D modell som viser portalområde nord ved Hvalpåstunnelen. Område med potensiale for steinsprang er innringet med rødt i øvre utsnitt. Avstand «X» fra voll til fot av skrå tilbakefylling er merket gult, denne anbefales å være minimum 5 m.

45 45 av 53 Sannsynligheten for at jord og flomskred skal oppstå og nå vegen i aktsomhetsområdene vurderes å være lav, da det her er tynt løsmassedekke og mangel på større bekker. Deler av området skal også legges på fylling og får større avstand til fjellsiden enn dagens veg. Enhetsstrekningen vurderes å ha akseptabel sikkerhet mot jord- og flomskred Enhetsstrekning 4 Utfall fra berghamrene i øvre del av fjellsiden må påregnes. Det er imidlertid betydelig avstand ned til vegen og det er flere markerte hyller med bredde meter i fjellsiden. Det er ikke observert skredblokker i nærområdet ovenfor eksisterende veg. Sannsynligheten for at steinsprang fra øvre del av fjellsiden skal kunne nå vegen vurderes ut fra dette som lav. Der ny veg skal etableres tett inntil eksisterende skjæring/naturlig skråning anbefales det at en inspiserer og eventuelt rensker/sikrer objekter fra eksisterende bergskjæringer og lokale naturlige bergskrenter. Dette vil øke sikkerheten både i permanent fase og i arbeidsfasen. Gitt at lokale skrenter og skjæringer ovenfor vegen inspiseres og renskes/sikres, vurderes enhetsstrekningen å ha akseptabel sikkerhet mot skred Enhetsstrekning 5 Utfall fra berghamrene i øvre del av fjellsiden ovenfor km må påregnes. Det er imidlertid betydelig avstand ned til veg, og denne øker mot nord. Det er flere markerte hyller/søkk som ventes å bremse og stoppe en betydelig andel av utfall. Det er ikke observert skredblokker i nærområdet ovenfor eksisterende veg. Sannsynligheten for at steinsprang fra øvre del av fjellsiden skal kunne nå veg vurderes som akseptabelt lav. Der en lokalt har nærliggende bergskrenter i terreng ovenfor fremtidige bergskjæringer anbefales det utført inspeksjon og rensk/sikring av løse blokker. Trær og busker som kan medføre rotsprengning over tid må kappes. Dette gjelder enkelte partier langs strekningen Forutsatt at dette gjøres, vurderes enhetsstrekningen (både lokalveger og E16) å ha tilfredsstillende sikkerhet mot steinsprang. Sannsynligheten for at jord og flomskred skal oppstå og nå vegen i aktsomhetsområdene vurderes ut fra tynt løsmassedekke, terrengformer og mangel på større bekker og kanaliserte bekkeløp som lav. Enhetsstrekningen vurderes å ha akseptabel sikkerhet mot jord- og flomskred Enhetsstrekning 6 Det vurderes som lite sannsynlig at de registrerte steinsprangene med oppgitt løsneområde fjell/dalside kommer fra fjellsiden ovenfor vegen. Avstanden til dalsiden er betydelig og mest trolig har utfallene skjedd fra eksisterende bergskjæringer. Delstrekningen vurderes å ha tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang fra naturlig terreng. Sannsynligheten for at jord og flomskred skal oppstå og nå vegen i aktsomhetsområdene vurderes ut fra det slake terrenget, mangel på større bekker og kanaliserte bekkeløp og det generelt tynne løsmassedekket som lav. Enhetsstrekningen vurderes å ha akseptabel sikkerhet mot jord- og flomskred Enhetsstrekning 7 Snøskred vurderes som tidligere nevnt ikke relevant. Der lokalveg skal legges langs nåværende E16 med eksisterende bergskjæringer øst for vegen vurderes sikkerheten mot steinsprang som akseptabel gitt at det etableres tilstrekkelig fanggrøft.

46 46 av Enhetsstrekning 8 Det kan ikke utelukkes utfall fra bratt skråning over eksisterende skjæring, men ut fra registrerte hendelser i området, vurderes aktiviteten som moderat. Mellom 1450 og 1650 er terrenget over skjæringen bratt, og avstanden fra vegen til skjæringen er begrenset. For å avklare hvorvidt det finnes potensielle løsneområder for steinsprang, anbefales det utført en inspeksjon og eventuell rensk i skråterrenget over bergskjæringen (nærmeste ca m over toppkant skjæring). Området som anbefales inspisert er vist i Figur 16. Nord for profil 1650, hvor lia er brattest og høyest, vil ny veg ha gradvis økende avstand til eksisterende skjæring. Her ventes eventuelle utfall med stor sannsynlighet å stoppe før de når vegen. Gitt at det utføres inspeksjon hvor eventuelle objekter renskes/sikres, samt at det etableres tilstrekkelig fanggrøft mot bergskjæringen vurderes enhetsstrekningen å ha akseptabel sikkerhet mot skred. Nestunnel Skaret tunnel Figur 16: Kartutsnitt som viser fremtidig lokalveg lagt i eksisterende E16 trasé mellom Nestunnelen og Skaret tunnel. I området ved km (innringet med rødt) anbefales terreng over toppkant av bergskjæring inspisert.