E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport geoteknikk

Transkript

1 E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Fagrapport geoteknikk Første utgave JoLok SHY AGS 00A Høringsutgave SHY GAB AGS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 19 Tittel: E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Fagrapport geoteknikk Prosjekt: Fellesprosjektet Parsell: 20 Produsert av: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 2 av 19 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane NOR er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Planprosessen gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Kommunedelplan for denne strekningen ble vedtatt av Hole kommunestyre Prosjektet ble konsekvensutredet i kommunedelplanfasen. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane NOR i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen E16 fra Skaret til Høgkastet Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 fra Høgkastet til Bymoen E16 fra Bymoen til Styggdalen E16 fra Styggdalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve Foreliggende fagrapport inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn høsten 2017.

3 3 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER GEOTEKNISK KATEGORI, PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE KRAV TIL PARTIALFAKTOR FOR JORDPARAMETERE GRUNNFORHOLD OG GRUNNUNDERSØKELSER KVARTÆRGEOLOGI GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Utførte undersøkelser Grunnundersøkelser utført for andre prosjekter Tolkning og dimensjonerende parametere BIM og modellering SEISMISKE UNDERSØKELSER SKARET HOMLEDALTUNNELEN NORD TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD HOMLEDALTUNNELEN NORD BERGET KULVERT (PROFIL ) TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD GEOTEKNISKE VURDERINGER Generelt Fylling «Kleppakleiva» Fylling Hvalpåsen nord og sør BERGET KULVERT - WALTERSBRÅTEN (PROFIL ) TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD GEOTEKNISKE VURDERINGER Generelt Fundamentering Øverby kulvert profil Fylling profil Støyvoll og fylling profil Viltkryssing profil ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID MED GRUNNUNDERSØKELSER DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK REFERANSELISTE... 19

4 4 av 19 SAMMENDRAG Strekning 2 omfatter ny 4-felts E16 fra Skaret til Waltersbråten. Det skal bygges ny tunnel fra Skaret til Nestunnelen Nord. Videre nordover skal eksisterende E16 utvides til 4 felt. Utvidelsen av E16 ligger i sidebratt terreng som medfører høye bergskjæringer og store fyllinger. Det er generelt mye berg i dagen langs strekningen, men også områder med torv og leire og løsmassemektigheter inntil 12 m er registrert. Det er utført grunnundersøkelser i utvalgte områder, som ved foten av prosjekterte fyllinger, for tunnelpåhugg og der det er antatt dårlige grunnforhold. Adkomst til områdene har begrenset omfang av grunnundersøkelser i denne fasen, og det må utføres supplerende boringer for neste planfase. Rapporten beskriver geotekniske vurderinger og forslag til tiltak der dette er nødvendig. For å redusere setninger i områder med torv/leire anbefales forbelastning på strekningen profil (sørgående linje). Lokalt kan det også bli behov for masseutskifting til fast grunn der det er torv eller leire under E16. Fyllingsfot i bratt terreng må sikres iht. gjelden krav i håndbok N200.

5 5 av 19 1 INNLEDNING Strekning 2 Skaret Høgkastet, består av ca. 8,5 km ny firefelts motorveg for E16 fra og med Skarettunnelen til Høgkastet i Hole kommune. På strekningen mellom Skaret og Nestunnelen skal det også etableres lokalveg som kobler sammen fv. 285 og fv E16 omklassifiseres her til fylkesveg. Strekningen Skaret Høgkastet går i fjellsiden øst for Tyrifjorden hvor dagens to- og tre felts veg utvides til firefelts veg. Strekningen ligger dels i sidebratt terreng med høye bergskjæringer og fyllinger i skrått terreng. Strekningen består av ca. 5,4 km veg i dagen. I sør starter parsellen ved påhugg for nye toløps Homledaltunnelen. Tunnelen er ca. 3,15 km lang, der sørgående løp kobler seg på eksisterende Nestunnelen, og gjenbruker ca. 740 m av denne. Nordlige påhugg ligger ved dagens påhugg for Nestunnelen. Nord for dette går resterende del av strekningen i dagsone med unntak av strekning ved Hvalpåsen, hvor nordgående veg legges i en ca. 410 m lang tunnel. En stor del av anleggsarbeidet vil forgå tett inntil eksisterende veg med trafikk. Dette medfører anleggstekniske utfordringer. I sør knyttes vegen til fremtidig ny E16 som er planlagt fra Bjørum til Skaret. I nord ligger strekningsgrensen mot S3 Høgkastet - Bymoen ved Waltersbråten kulvert. Denne rapporten er delt inn i 3 delstrekninger. Skaret sør - Homledaltunnelen nord Homledaltunnelen nord - Berget kulvert Berget kulvert - Waltersbråten kulvert Alle profilhenvisninger er for sørgående linje. For fagområdet geoteknikk har arbeidet i hovedsak bestått av følgende: - Planlegging, oppfølging og tolkning av grunnundersøkelser - Innspill til fagområdet veg angående skråningshelning på skjæringer og fyllinger - Innspill til fagområdene konstruksjon og anleggsgjennomføring angående fundamentering og aktuelle tiltak i grunnen. - Vurdering av områder med spesielle geotekniske utfordringer - Innspill til kostnadsvurderinger

6 6 av 19 2 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER 2.1 Geoteknisk kategori, pålitelighetsklasse og kontrollklasse Det er generelt mye berg i dagen og liten løsmassemektighet på strekningen. Det er valgt følgende geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse for de ulike konstruksjonene / elementene. Vurderingene er basert på veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler iht. figur 0.7 i håndbok V220 [2]. Tabell 2-1: Geoteknisk kategori, pålitelighets- og kontrollklasse. Konstruksjon Geoteknisk kategori (GK) Pålitelighetsklasse (CC/RC) Prosjekteringskontrollklasse (PKK) Fyllinger på løsmasser Fyllinger 10 m på berg Fyllinger < 10 m på berg (grunn- og fundamenteringsarbeider ved enkle og oversiktlige grunnforhold) Skjæringer i løsmasser < m Skjæringer i løsmasser m Konstruksjoner på løsmasser Konstruksjoner på berg Utførelseskontrollklasse (UKK) 2.2 Krav til partialfaktor for jordparametere For valg av partialfaktorer og dimensjoneringskrav benyttes håndbok V220 [2]. Permanente konstruksjoner på løsmasser dimensjoneres etter skadekonsekvensklasse Alvorlig for denne delstrekningen. Dette betyr en minste beregningsmessig sikkerhetsfaktor på 1,4 ved nøytralt brudd (silt, sand, leire),1,3 ved seigt, dilatant brudd (sprengstein) og 1,5 ved sprøtt, kontraktant brudd. Tabell 2-2: Partialfaktor for M ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser [2].

7 7 av 19 3 GRUNNFORHOLD OG GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Kvartærgeologi Løsmassegeologikartet vist i Figur 3-1 gir en grov oversikt over løsmassefordeling og områder med berg i dagen langs strekningen. Langs store deler av strekningene er det berg i dagen, stedvis med tynt løsmassedekke og forvitringsmateriale. Lengst nord mot Høgkastet er det områder med tynn morene. Blå stiplet linje markerer marin grense. Svart linje er prosjektert ny E16. Figur 3-1 Kart fra

8 8 av Geotekniske undersøkelser Utførte undersøkelser Grunnundersøkelser er utført av Statens vegvesen Region sør. Grunnundersøkelsene ble gjennomført i januar og februar Det er utført grunnundersøkelser for påhugg Homledaltunnelen nord, i områder der det skal etableres store fyllinger og i områder der det forventes at det kan forekomme leire og torvmasser langs E16. I områder som har svært vanskelig tilgjengelighet, og hvor adkomst kun er mulig med bygging av anleggsveg, er det ikke planlagt grunnundersøkelser i denne planfasen. Det er utført totalt 47 totalsonderinger og tatt opp tre prøveserier (2 sylinderprøver og 1 poseprøve). Prøveseriene er analysert av Statens vegvesen Region sør. Geoteknisk datarapport er utarbeidet av Norconsult, den har dokumentnummer FRE-20-A [11]. Det vises til denne. Navngiving av borpunktene starter med strekningsnummer etterfulgt av bokstav for firma som har ansvar for strekningen. Deretter er det to siffer som viser borplannummer (kartblad) og tre løpende siffer. Eks: 2C Delstrekning C Firma 13 Borplannr. 008 Løpenr Grunnundersøkelser utført for andre prosjekter Det er tidligere utført grunnundersøkelser langs strekningen av Statens vegvesen. Følgende rapporter er benyttet i beskrivelsen av grunnforholdene. FD-214A-1A Grunnundersøkelser for E68 HP01 Akershus grense Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 19. august 1988 [5]. FD-214A-1B Grunnundersøkelser for E68 HP01 Akershus grense Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 19. august 1988 [6]. FD-200A. E68 HP 01 Akershus gr Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 4. november 1985 [7]. Grunnundersøkelsene har bestått av fjellkontrollboringer, enkle sonderinger, dreiesonderinger, dreietrykksonderinger, vingeboringer og opptak av enkelte prøveserier. Boringene er ikke innmålt med terrenghøyde eller bergkote, men kun boret dybde er angitt på oversiktskartene i rapportene Tolkning og dimensjonerende parametere Det vies til de aktuelle kapitelene hvor beregninger er utført. I tørrskorpe er det benyttet friksjonsvinkel, = 30º og attraksjon, a= BIM og modellering Alle grunnundersøkelser er lagt inn i Geosuite-databasen for strekningen. Fra databasen er det generert 3D-modell av boringene som legges inn i den tverrfaglige modellen. Gjeldende bergmodell er basert på totalsonderinger, registreringer av berg i dagen og andre vurderinger gjort av ingeniørgeologi og geoteknikk. Der hvor det er boret i berg, eller til antatt berg, er bergdybde lagt inn i bergmodellen. Tidligere utførte boringer er lagt inn med antatt bergkote, og plassering av punktene kan avvike noe fra der de faktisk er utført da punktenes koordinater er hentet fra kart. Bergmodellen ellers er modellert slik at den følger terrengmodellen i en viss dybde.

9 9 av Seismiske undersøkelser Det er utført seismikk i bekkekløfta for Sønsterudbekken av Rambøll Danmark. For nærmere beskrivelse av de seismiske undersøkelsene henvises til rapport fra Rambøll [8] og fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi [9].

10 10 av 19 4 SKARET HOMLEDALTUNNELEN NORD 4.1 Topografi og grunnforhold For oversikt henvises det til oversikt over boringer, bilag nummer fra til i geoteknisk datarapport for strekningen (FRE-20-A [11]). Ny E16 er planlagt i lang tunnel fra eksisterende tunnelpåhugg på Skaret til Homledaltunnelen nord. Det er vesentlig bart fjell over tunnelen. Der det er løsmasser består disse ifølge kvartærgeologisk kart av et tynt humus-/torvdekke, forvitringsmateriale og tynt morenedekke. Det vises for øvrig til fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi for tunneler [9].

11 11 av 19 5 HOMLEDALTUNNELEN NORD BERGET KULVERT (PROFIL ) 5.1 Topografi og grunnforhold For oversikt henvises til oversikt over boringer, bilag nummer til i geoteknisk datarapport for strekningen (FRE-20-A [11]). Strekningen ligger i et område med mye berg i dagen eller med tynt løsmassedekke over berg. Terrenget er sidebratt og faller av mot vest sørvest. Nord for Homledaltunnelen, ved profil 16600, er det tidligere fylt ut masser for etablering av «Kleppakleiva» som er tverrforbindelsen mellom Fv155 og E16. Utvidelse til 4 felt medfører fylling for sørgående løp både nord og sør for Hvalpåsen. Terrenget er sidebratt og fylling medfører store skråningsutslag. Nord for Hvalpåsen, profil , antas det små løsmassemektigheter under fyllingen. Sør for Hvalpåsen, profil , er det utført totalsonderinger ved prosjektert fyllingsfot og dybde til berg er inntil 4,7 m i borpunktene. Eksisterende E16 går i skjæring gjennom Hvalpåsen og deretter på fylling forbi ny Berget kulvert i profil Etter Hvalpåsen ligger E16 dels på fylling og dels i bergskjæring. Strekninger med høye bergskjæringer er omtalt i fagrapport ingeniørgeologi, høye bergskjæringer og skredfare [10]. 5.2 Geotekniske vurderinger Generelt Ved fylling på berg med helning på terreng 1:3 eller brattere, skal det sprenges ut en fyllingsfot som vist i prinsipp for fylling i bergterreng, se Figur 5-1. På store deler av strekningen vil berget ha en helning som er brattere enn 1:3. Figur 5-1 Fylling i bergterreng. Prinsippskisse fra N200 figur [1]. Dersom fylling ligger i områder med løsmasser, skal fyllingsfot etableres iht. håndbok N200, figur Eventuell matjord og bløte masser fjernes før fyllingene etableres. Prinsipp for fylling i jordterreng er vist i Figur 5-2.

12 12 av 19 Figur 5-2 Fylling i jordterreng. Prinsippskisse fra N200 figur [1] Fylling «Kleppakleiva» Det er tidligere fylt ut ca m 3 med dårlige masser ved «Kleppakleiva» (ca. profil 11600). Det er oppgitt at massene blir tilnærmet flytende i vannmettet tilstand. (Opplysning mottatt fra Statens vegvesen i møte 23. januar 2017). Fyllingen skal utvides og dårlig masser under vegen må graves bort i nødvendig omfang. Det må også sørges for god drenering av fyllingen, eventuelt utlegging av drenslag i prosjektert fylling. Selve fyllingen bygges opp med helning 1:1,5 og etter prinsippene vist i Figur 5-1 og Figur Fylling Hvalpåsen nord og sør Fylling etableres med helning 1:1,5 og lokalt med helning 1:1,25 for å redusere skråningsutslag samt unngå å bygge mur i skråningen. Fylling legges ut lagvis og komprimeres fra bunnen med lagtykkelser 1-2 m. Et snitt av fyllingen er vist i Figur 5-3. Figur 5-3 Snitt profil

13 13 av 19 6 BERGET KULVERT - WALTERSBRÅTEN (PROFIL ) 6.1 Topografi og grunnforhold For oversikt henvises til oversikt over boringer, bilag nummer til i geoteknisk datarapport for strekningen (FRE-20-A [11]). Hele strekningen ligger i et område med mye berg i dagen eller med tynt løsmassedekke over berg. Det forekommer også områder med torv og leire som ble planlagt masseuskiftet før bygging av eksisterende E16. Langs østsiden av E16 er det på store deler av strekningen bergskjæring, mens vegen ligger på fylling på vestsiden. Utvidelsen til 4-felts veg skal hovedsakelig utføres mot vest, forbi Høgkastet gård vil utvidelsen utføres også mot øst. Nord for Øverby kulvert, ved profil , på østsiden av E16, er det boret inntil ca. 12 m i løsmasser. Prøveserie i punkt 2C13012 viser at løsmassene består av leire under et lag med fyllmasser. Nord for Høgkastet gård, ved profil til 16400, er det boret mellom ca. 2,5 og 8,3 m i løsmasser. I det dypeste borpunktet (2C14003) er det bløte masser og prøveserien som er tatt opp viser bløt silt og leire ned til ca. 6 m dybde. I borpunkt 2C14002 er det svært liten bormotstand og antatt leire i 2-4 m dybde. 6.2 Geotekniske vurderinger Generelt Skjæringer i løsmasser etableres med helning 1:2. Fyllinger etableres generelt med helning 1:1,5 eller slakere. Dette må vurderes ut fra forholdene på stedet Fundamentering Øverby kulvert profil På vestsiden av E16 antas det små dybder til berg og kulverten fundamenteres direkte på berg eller på pukkavretting over berg. På østsiden av E16 i borpunkt 2C13014 er det 6,3 m til berg og under ca. 2 m fyllmasser viser totalsonderingen muligens leire ned til ca. 5,5 m dybde. Det bør utføres opptak av prøver eller prøvegraving før endelig fundamenteringsmetode velges. Kulvert kan fundamenteres på stedlige løsmasser eller på sprengstein ved utgraving av eksisterende løsmasser til fast grunn og tilbakefylling med sprengstein Fylling profil Det er tidligere utført masseutskifting for eksisterende E16 da denne ble bygget. Tverrprofiler i geoteknisk rapport fra 1988 [6] viser omfang av masseutskifting som begrenser seg til ca. 1 m under eksisterende terreng, dvs. ca. ned til kote Masseutskifting er også vurdert i forbindelse med breddeutvidelse mot øst for ny 4-felts veg. Utførte grunnundersøkelser viser imidlertid ca. 5 m fyllmasser over torv eller leire, se Figur 6-1. Masseutskifting av dette laget vil medføre utgraving av store mengder løsmasser tett inntil eksisterende E16. Dette vil medføre utfordringer med hensyn til trafikkavvikling i byggefasen. Det anbefales derfor å kun fjerne eksisterende overbygning og legge ut ny vegfylling for nordgående linje med overhøyde som forbelastning for å fremskynde setninger slik at disse i stor grad blir unnagjort i anleggsperioden. Arealet øst for ny E16 skal benyttes som deponi. Massene som benyttes til forbelastning kan legges i dette området. Det er en fordel å legge ut forbelastning så tidlig som mulig og helst 1 år før vegen ferdigstilles.

14 14 av 19 Stabilitet av fylling kan ivaretas ved å legge ut motfylling eller deponi som er planlagt øst for E16 parallelt med hovedfyllingen. Krav til maks høydeforskjell mellom hovedfylling og motfylling i enhver fase må vurderes nærmere. Figur 6-1 Snitt profil (NB: det er fire meter mellom snitt og boring 2C13011, hvilket forklarer forskjellen på bergnivå mellom bergmodell og sondering) Støyvoll og fylling profil På vestsiden av E16 skal det på strekningen profil bygges støyvoll. Støyvollen får helning 1:1,5 mot vest for å redusere skråningsutslag mot Høgkastetveien. Omfanget av leirelaget (vist i blått på Figur 6-2) er usikkert, annet enn at mektigheten er ca. 6 m i borpunkt 2C Det er også tatt opp prøveserie i dette punktet som er benyttet til bestemmelse av materialparametere i beregningene. Prøveserie 2C14003 viser omrørt konus under 2 kpa og sensitivitet over 15 i dybdesjiktet 3 m til 5 m. Massene anses for å være sprøbruddmateriale, og partialfaktor settes til 1,5. Materialparametere Det er benyttet en udrenert skjærstyrke su=15 kpa i 2 m dybde, økende med dybden til 20 kpa i 4 m dybde og 45 kpa i 7 m dybde. Øvrige masser er antatt friksjonsmasser med parametere som vist nede til høyre på Figur 6-2. Beregninger Det er utført stabilitetsberegning av eksisterende vegfylling med de antatte underliggende lag. Beregningssnitt er vist under i Figur 6-2. Geosuite Stability ble benyttet for beregningene. Me de forutsetninger som er gjort, viser beregningen en sikkerhet for eksisterende vegfylling på 1,4.

15 15 av 19 Figur 6-2 Beregning stabilitet profil 16310, eksisterende vegfylling Figur 6-3 viser beregning av fylling for støyvoll med samme lagdelingen som er antatt i Figur 6-2. Beregningen viser ikke tilfredsstillende sikkerhet for planlagt fylling med de forutsetninger som er lagt til grunn. Det vi dermed være behov for geotekniske tiltak for å ivareta stabiliteten. Figur 6-3 Beregning stabilitet profil med fylling. Figur 6-4 viser én løsning for å sikre tilstrekkelig stabilitet ved hjelp av masseutskifting. Omfanget av utskiftningen kan sies å være stort. Ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet under selve utskiftningen bidrar også til det store omfanget. Det er lagt til grunn en graveskråning på 1:1,5 og masseutskifting

16 16 av 19 av leire til fast grunn for å oppnå en tilfredsstillende sikkerhet på 1,5. Både sirkulære og egendefinerte glideflater er vurdert. Figur 6-4 Beregning stabilitet profil med fylling, delvis masseutskifting av leire. Omfang og form på masseutskifting må vurderes nærmere i neste fase basert på mer detaljert grunnlag. Dybde til berg og omfang og mektighet av bløt leire bør kartlegges bedre.

17 17 av Viltkryssing profil Det skal bygges kulvert for E16 med driftsveg og viltkryssing over. På vestsiden av E16 blir det inntil 10 m oppfylling for å tilpasse kryssingen til eksisterende terreng og driftsveg ned mot Fv.155 Utstranda. Det er tidligere utført enkle sonderinger for ny E16 i området der kulverten er planlagt [5]. Sonderingene viser inntil 2 m løsmasser over berg i alle borpunktene med et unntak der det er 3,4 m løsmasser over berg. Kulverten fundamenteres direkte på berg eller på pukkavretting over berg.

18 18 av 19 7 ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID MED GRUNNUNDERSØKELSER Det må utføres supplerende grunnundersøkelser for byggeplan. Grunnforhold ved foten av fyllingene bør undersøkes. For å kunne utføre grunnundersøkelser nord for «Kleppakleiva» og nord for Hvalpåsen, må det etableres anleggsveg for å komme til. Dette anbefales utført for byggeplan. Ved påhugg Homledal sør kan det bli aktuelt å utføre boringer for å verifisere bergoverdekning, samt for fundamentering av portalen. Dette må vurderes nærmere etter en befaring. Det er av ingeniørgeologi anbefalt å utføre totalsonderinger ved Sønsterudbekken for å kontrollere at bergoverdekningen er tilstrekkelig og verifisere tolkningen av seismikken som er utført. Det kan også bli aktuelt å utføre boringer for tverrslag ved Homledal. Det anbefales også supplerende boringer ved ny Øverby kulvert, ved fyllingsfot mellom ca. profil og samt ved viltovergang lengst nord på parsellen. Det anbefales videre innmåling eller skanning av berg i dagen. Det kan også bli behov for å utføre supplerende boringer for å kartlegge dybder til berg langs linja for å kunne etablere en mer nøyaktig bergmodell samt få et bedre grunnlag for mengdeberegninger. Videre anbefales grunnundersøkelser for fylling for lokalveg ved Holmedal/Furuhaugen (profil ).

19 19 av 19 8 DOKUMENTINFORMASJON 8.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Oppretting i henhold til kommentarer fra SVV. Høringsutkast 8.2 Referanseliste [1] Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging. [2] Statens vegvesen håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging [3] Statens vegvesen håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger [4] NAA Prosjekteringsforutsetninger geoteknikk FRE-00-A-25116, rev 00A. [5] Grunnundersøkelser for E68 HP01 Akershus grense Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 19. august 1988 FD-214A-1A. [6] Grunnundersøkelser for E68 HP01 Akershus grense Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 19. august 1988 FD-214A-1B. [7] E68 HP 01 Akershus gr Sundvollen. Parsell Sønsterud Rørvik. 4. november FD- 200A. [8] Rambøll E16 Sønsterudelva, geofysiske undersøkelser. Dok.nr [9] E16 Skaret Hønefoss. Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet.. Fagrapport Ingeniørgeologi og hydrogeologi. Tunneler. Strekning 2. Dok.nr. FRE-20-A [10] E16 Skaret Hønefoss. Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet.. Fagrapport Ingeniørgeologi, høye bergskjæringer og skredfare. Strekning 2. Dok.nr. FRE- 20-A [11] E16 Skaret Hønefoss. Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet.. Geoteknisk datarapport. Strekning 2. Dok.nr. FRE-20-A