RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

2

3

4 4 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT INNHOLD 1. INNLEDNING BERGGRUNN OG OPPSPREKKING KRAV I FØLGE NA-RUNDSKRIV 2009/ KONSEKVENSER AV SPREKKESYSTEM KONSEKVENSER FOR UTSPRENGNING OG BERGSIKRING MATERIALKVALITET/STEINKVALITET HØYE SKJÆRINGER GEOTEKNISK PROSJEKTKLASSE OPPSUMMERING Rambøll

5 1. INNLEDNING Statens vegvesen Region midt skal gjennomføre opprustning av Rv715 vest for Vanvikan sentrum med en ny vegtrase på 3,2 km. Vegtraseen legges i terrenget slik at den blir lagt i eksisterende løsmasser, oppfylte masser eller en- og tosidig fjellskjæring. Fjellskjæringenes høyde er opp til 14 meter. Det er et strekk mot nord der ca 150 meter av ny veglinje vil ha tosidig skjæring med meters høyde. I søndre del av traseen er det utført geotekniske boringer for bestemmelse av løsmassene. Fjellkontrollboringer er utført flere steder langs traseen. Disse er ikke gjengitt i dette notat. Dette notatet beskriver berggrunnen i grove trekk langs traseen i den nye linja. Det er tatt steinprøver og testet på SVV s laboratorium på Rosten fra 2 ulike steder i traseen. Ingeniørgeologisk befaring i traseen ble utført 17. august /12 Arkiv ref.: M:\2009 Oppdr\Samferdsel\ Regplan og byggeplan 715 Vanvikan - Keiserås\7-PROD\G-Geo\G-not- 001\G-rap-001-rev-01.docx Rambøll Norge AS NO MVA

6 2. BERGGRUNN OG OPPSPREKKING Bergmassen som kan forventes å påtreffes i bergskjæringene er etter berggrunnsgeologisk kart fra NGU forventet å være biotittskifer, til dels med kvartsobilisater, hornblende-biotittskifer (kalksilikatgneis) eller en gneisbergart. Eksisterende bergskjæringer er kartlagt og kartleggingen av berggrunnen sammenfaller i stor grad med opptegning gjengitt på NGU kart. Bergmassen har varierende oppsprekking og benking av biotittlag. Generelt inntrykk er at bergmassen langs eksisterende fjellskjæringer blir både mindre glimmerrik og oppsprukket mot nord. Figur 1 Berggrunnsgeologisk kart (NGU) Figur 2, 3 og 4 viser berggrunnens strøk og fall. Rambøll

7 Figur 2 Oversiktsbilde. Sprekkerose nederst viser målinger fra punkt 1, 2 og 3. Sprekkerose øverst viser målinger fra punkt 4, 5 og 6. 7/12 Arkiv ref.: M:\2009 Oppdr\Samferdsel\ Regplan og byggeplan 715 Vanvikan - Keiserås\7-PROD\G-Geo\G-not- 001\G-rap-001-rev-01.docx

8 Rambøll Figur 3 Detaljtegning, sprekkerose for punkt 1, 2 og 3

9 Figur 4 Detaljtegning, sprekkerose for punkt 4, 5 og 6 9/12 Arkiv ref.: M:\2009 Oppdr\Samferdsel\ Regplan og byggeplan 715 Vanvikan - Keiserås\7-PROD\G-Geo\G-not-001\G-rap-001-rev-01.docx

10 10 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT Område 1: Båndet fyllitt-biotittskifer med enkelte lyse kvartsbånd. Hovedsprekkesett er subhoristontalt til strøk NS og med 20 grader østlig fall. Foldet og ru oppsprekking. Sekundært sprekkesett: N20Ø/70S. Sprekkeavstand 0,3-3meter. Område 2: Skifrig oppsprekking med strøk og fall NS/30Ø. Sprekkeavstand 0,05-0,3m. Tverroppsprekking N40Ø/80SØ. Sprekkeavstand ca 0,5m. Område 3: Skifrig oppsprekking med strøk og fall N20Ø/40-50Ø. Sprekkeavstand 0,2-0,6m. Ru og plane sprekker uten synlig belegg. Sekundæroppsprekking: N110Ø/70-75S. Sprekkeavstand 0,2-0,5m. Område 4: Massivt berg med foliasjon N170Ø/30-40Ø. Ru og bølget sprekker med sprekkeavstand 0,1-0,5m. Sekundæroppsprekking: N100Ø/75-85N. Ru og hakkete sprekker med sprekkeavstand 0,05-1 m. I tillegg registreres sprekkesett N120Ø/60V som har sporadisk ru overflate. Dette er et område hvor traseen går gjennom en kolle (Profil ). Her bør sideterrenget sprenges ned slik at skjæringene ikke blir så høye. Område 5: Massiv grønnstein med strøk og fall N Ø/20-35NØ. Bølgete og ru sprekkeoverflate med sprekkeavstand 0,3-1 meter. Sekundært sprekkesett med strøk og fall N20Ø/60Ø. Ru og bølgete sprekkeoverflate. I tillegg registreres en antydning til ett sprekkesett med strøk/fall N140Ø/70V med ru og hakkete sprekkeoverflate. Område 6: Massivt berg med hovedsprekkesett N170Ø/80V og med sprekkeavstand 0,2-3 m. Sekundære sprekkesett har strøk/fall N140Ø/90 og N80Ø/70S med ru og hakkete overflate. 3. KRAV I FØLGE NA-RUNDSKRIV 2009/11 I følge NA-rundskriv 2009/11 skal byggherren i byggefasen sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning med nødvendig kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk /ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at - Det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon - Berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring - Registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav - Utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov Det skal også utarbeides en beskrivelse for når og hvordan vedlikeholdet skal utføres i forbindelse med inspeksjonene. Rambøll

11 4. KONSEKVENSER AV SPREKKESYSTEM Det er hyppige variasjoner i bergmassen mellom skifrige lag til mer kompetent bergmasse med mindre oppsprekking. Bergmassene i søndre del av traseen er mer skifrig enn i nordre del, og her vil et sekundært sprekkesystem kunne medføre noe utfall. For skjæringene i nordre del av traseen er det registrert sprekkesystem med spiss vinkel til skjæringene. Dette kan skape problemer på begge sider, men sannsynligvis mest mot øst der sprekker har fall 70 inn mot vegen. 5. KONSEKVENSER FOR UTSPRENGNING OG BERGSIKRING For søndre skjæring er det trolig ikke nødvendig med sprengningstekniske tiltak. I nordre skjæring kan det vurderes å sprenge vekk gjenstående kolle mot øst, dels også mot vest. Fjellskjæringen kan kanskje legges noe på østsiden for å tilpasse sprekkeretningen. 6. MATERIALKVALITET/STEINKVALITET Testresultater fra to steder på traseen vises i Tabell 1. ÅDT for Rv 715 er i dag ca 2200 og ÅDT er estimert til 3000 i år Ut fra tilslagsstandard vist i Tabell 2 vil testresultatene ikke tilfredsstille kravene til dekke. Steinmaterialet vil derimot kunne benyttes til bærelag og forsterkningslag. Tabell 1 Testresultater (utdrag fra vedlegg) Profil Mølleverdi (A N ) LA verdi Flisighetsindeks (Fi) Densitet MD , , , ,78 16,2 Tabell 2 Krav til Fi, LA, A N for tilslag til dekker, bærelag og forsterkningslag (Håndbok 018, 2005) Ramboll

12 12 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT 7. HØYE SKJÆRINGER Skjæringene er i størst grad orientert NS. Det er varierende høyde, men det vil bli skjæringer opp mot 14 meter. Håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter, pkt har spesielle krav til bemanning og kompetanse for tunnelanlegg. Disse er gjengitt i kapittel 3. Tilsvarende skal også gjelde for anlegg med høye/krevende skjæringer. 8. GEOTEKNISK PROSJEKTKLASSE Rambøll anbefaler at skjæringene i sin helhet går under geoteknisk prosjektklasse 2. Dette basert på muligheten til å sprenge ned noe av sideterrenget på de høyeste partiene, en tilpasset sikringsmengde og et prosjekt som ansees å ha middels vanskelighetsgrad. Tabell 3 Geoteknisk prosjektklasse Skadekonsekvens Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy Mindre Alvorlig Alvorlig Meget alvorlig OPPSUMMERING Som nevnt er berggrunnen skifrig i traseens sørlige del. Sprekkeorientering og fall tilsier at det er sannsynlig at det kan bli problemer i skjæringens vestside på strekningen profil og profil Lenger nord blir berggrunnen mer massiv og mindre oppsprukket og glimmerrik. Fra profil vises det fra plan og profil at traseen går gjennom en kolle. Sideterrenget på det høyeste partiet bør sprenges ned. Rambøll har vurdert skjæringene til å være geoteknisk prosjektklasse 2 etter NS Basert på de to testresultatene av bergartsprøvene hentet fra profil 1710 og profil 2800, vil steinmaterialet i berggrunnen her kunne egne seg til bruk i bærelag og forsterkningslag. VEDLEGG Samlestatistikk Mekaniske egenskaper av 2 stk prøver testet på SVV lab på Rosten REFERANSER Håndbok 018 Vegbygging Januar Statens vegvesen NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg. Statens vegvesen NGU kart på Berggrunnskart Rambøll

13 Prøvingslaboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , 14455, 14456, Samlestatistikk - Mekaniske egenskaper Oppdragnr Navn BS Fv715 Vanvikan-Keiserås Massetaknr Navn Vegprosjektnr Navn Rv715 Keiseråslia-Vanvikb. Reseptnr. Navn Kundenr. Navn Fraksjon (mm) Dato Kategori/Serie f s8 s2 Abr Mølle La Fi Dens. MD Oppdrnr. Pr.nr. Dato Vegnr HP Km Feltnr Prf\nedre Øvre FV , ,790 20, FV , ,780 16,2 Region Midt LABSYS web :21

14 Samlestatistikk - Mekaniske egenskaper Merknader Region Midt Oppdrag Prøve: 1 Dato Merknad Prøve B. Ca.20% dobbelknust masse. Prøve: 2 Dato Merknad Prøve A.Ca 20% dobbelknust masse. LABSYS web :21 Merknadside 1