RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Transkript

1 NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC SWECO NORGE AS NAR NARVIK Sweco REIDUN URSIN NIKOLAISEN HARALD SVERRE ARNTSEN repo002.docx Sweco

2 Endringsliste VER. KONTR. AV UTARB. AV repo002.docx Sweco Dronningens gt 52/54 Box 714 NO 8509 Narvik, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Reidun Ursin Nikolaisen Mobil h p:\281\ prosjektering veitrase ved demagområdet-artic race-narvikgården as\08 rapporter\01 rapporter\ geologisk rapport for

3 Sammendrag Det skal utføres oppgradering av en eksisterende tunnel inne på LKABs område i Narvik. Tunnelen er ferdig utsprengt og er ca. 300 meter lang. Den er sikret med bolter og sprøytebetong i heng og delvis i vederlag. Det skal utføres supplerende stabilitetssikring og montering av vann- og frostsikring. Hovedbergarten er glimmergneis med variasjoner innenfor samme bergart. Det er hovedsakelig tre sprekkesett i tunnelen. repo002.docx Sweco Dronningens gt 52/54 Box 714 NO 8509 Narvik, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Reidun Ursin Nikolaisen Mobil Reidun.Nikolaisen@sweco.no h p:\281\ prosjektering veitrase ved demagområdet-artic race-narvikgården as\08 rapporter\01 rapporter\ geologisk rapport for

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1 2. Bakgrunnsmateriale 1 3. Valg av geoteknisk prosjektkategori 2 4. Utførte undersøkelser 2 5. Grunnforhold Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Hydrogeologi Overdekning Eksisterende sikring 4 6. Anslåtte Q-verdier 4 Bilag Sprekkerose og Polplott Bilder repo002.docx h p:\281\ prosjektering veitrase ved demagområdet-artic race-narvikgården as\08 rapporter\01 rapporter\ geologisk rapport for

5 FAKTADEL 1. Innledning Narvikgården AS planlegger oppgradering av en eksisterende tunnel inne på LKAB s område ved Demag i Narvik kommune. Tunnelen skal i første omgang benyttes som en del av traseen for sykkelrittet Arctic Race i august Tunnelen er ca. 300 meter lang. Den har stigning på ca. 7% og en skarp kurve. Tverrsnitt er anslått til ca. T11 med utvidelse til T13 i kurven. Oppgraderingen omfatter blant annet rensk og supplerende bergsikring av tunnelen og montering av vann- og frostsikring. Tunnelprofilet skal også utvides der eksisterende profil kommer innenfor teoretisk profil. Figur 1: Oversiktskart (kart fra norgeskart.no) 2. Bakgrunnsmateriale Eksisterende tegningsgrunnlag SILA tegning N G.040 Rampe B-E Plan, profil, normalprofil Statens vegvesen håndbok N500 Statens vegvesen håndbok R510

6 3. Valg av geoteknisk prosjektkategori I henhold til håndbok N500 skal det utarbeides et kontrollomfang for tunnelprosjekter i alle faser. Fra 2010 benyttes Eurocode 7 som utgangspunkt. I utgangspunktet skal alle tunnelprosjekt kategoriseres som kategori 3. Dette betyr imidlertid ikke at alle aspekter ved tunnelprosjektet skal ligge i kategori 3. Det er også muligheter til å variere kategorien i de ulike fasene av prosjektet. Dersom forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg kan det være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2, men ingen tunnelprosjekt kan kategoriseres som kategori 1. Geoteknisk kategori finnes ved å kombinere vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse. Tabell 1: Valg av geoteknisk kategori Vanskelighetsgrad Pålitelighetsklasse Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 2/3 CC/RC 4* * * * Tunnelen er ferdig utsprengt og grunnforholdene er derfor svært oversiktlige. Det skal i hovedsak utføres supplerende bergsikring og vann- og frostsikring. Vanskelighetsgrad vurderes som middels og CC/RC som 2. Tunnelarbeidene vurderes derfor å ligge i geoteknisk kategori Utførte undersøkelser I forbindelse med utarbeidelse av anbudsgrunnlag og rapport er det utført befaring i tunnelen i to omganger ble det utført befaring fra korg på kranbil. Tilstede var Reidun Ursin Nikolaisen og Joao Paulo Silva fra Sweco, og kranbilfører fra Taraldsvik Maskin. Det ble da utført inspeksjon av tunnelheng og vederlag for å vurdere behov for supplerende sikring. Stedvis ble det merket på for ekstra bolter. Dette er ikke gjort systematisk gjennom tunnelen slik at det må beregnes et betydelig høyere bolteantall enn det som er merket på ble det utført gjennomgang av tunnelen fra sålen av Reidun Ursin Nikolaisen og Martin Dyhrberg Pettersen fra Sweco. Det ble da utført nærmere sprekkekartlegging og fastlegging av Q-verdier gjennom tunnelen. 5. Grunnforhold 5.1. Bergmassebeskrivelse repo001.docx (7) Hovedbergarten gjennom tunnelen er glimmergneis, med variasjoner innenfor samme bergart. Den er en del av Narvik dekkekompleks og ble skjøvet inn og omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen i Silur for ca. 400 millioner år siden.

7 Bergmassen er foldet og foliasjonen har derfor varierende strøk og fall. Stedvis er bergmassen småfoldet. Det er også linser og bånd av lysere mineraler, antatt kvarts og feltspat, i bergarten. Innholdet av glimmer varierer og stedvis går bergarten over i glimmerskifer. Figur 2: Berggrunnskart over Narvik. Grønn farge representerer glimmergneis. (Kart hentet fra ngu.no) 5.2. Oppsprekking Ved befaring i tunnelen ble det registrert 2-3 sprekkesett. Foliasjon har strøk tilnærmet N-S. Varierer mellom N340 Ø-N30 Ø. Målt fall er mellom Ø, men stedvis er dette betydelig slakere. Sprekker med strøk ca. N Ø og fall mellom V Sprekker med strøk ca. N Ø og fall mellom V, motsatt av foliasjonen. Antall sprekkesett varierer mellom 2 og 3 gjennom tunnelen. Sprekkene er stort sett ru, bølgete og uten sprekkefylling. Det mest markerte sprekkesettet følger foliasjonen, og strøk og fall varierer derfor med foldingen. Stedvis er dette relativt steilt, stedvis mer horisontalt. Sprekkemålinger er presentert i vedlagt sprekkerose og polplott.

8 5.3. Hydrogeologi Det er observert drypp gjennom stort sett hele tunnelen. Ved befaring var det ca. 4 plussgrader ute og det ble registrert til del friske drypp gjennom tilnærmet hele tunnelen. Det hadde da vært mildvær på dagtid den siste uken. Tunnelen ligger grunt og innlekkasjene vil derfor i stor grad kunne variere med vær og temperatur ute. I forbindelse med snøsmelting og kraftig nedbør vil man kunne oppleve større lekkasjer. I Statens vegvesens håndbok N500 er vann- og frostsikring for tunneler under 500 meter anbefalt dimensjonert etter frostmengden ute. Det anbefales derfor at hele tunnelen sikres med PE-skum brannsikret med sprøytebetong Overdekning Tunnelen har varierende overdekning. Det er ca. 10 meter overdekning fra påhugget i sør og ca. 75 løpemeter. Overdekningen stiger til ca. 50 meter på det meste etter ca. 150 løpemeter. Ved begge påhuggene er overdekningen lav, noe som medfører begrenset innspenning av tunnelen Eksisterende sikring Eksisterende sikring i tunnelen består av forbolting i påhuggsområdene. Gjennom tunnelen er det stort sett sikret med sprøytebetong og relativt tett bolting i heng. Det er stedvis boltet både før og etter påføring av sprøytebetong. Det er gjennomgående lite sikring i vegger og vederlag. TOLKNINGSDEL 6. Anslåtte Q-verdier Grunnet lav overdekning ligger beregnede Q-verdiene i tunnelen stort sett mellom 2 og 11. Dette medfører at tunnelen plasseres i bergmasseklasse C og D, og sikringsklasse II og III i henhold til tabell 7.1 i Statens vegvesens håndbok N500. For sikringsklasse II er anbefalt sikring systematisk bolting med c/c 2 meter, og sprøytebetong E700 tykkelse 80 mm ned til såle. For sikringsklasse III er anbefalt sikring systematisk bolting c/c 1,5 meter og sprøytebetong E1000 tykkelse 100 mm eller mer ned til såle. 7. Referanser Statens vegvesen (2014) Håndbok N500 Vegtunneler. Oslo: Vegdirektoratet Statens vegvesene (2014) Håndbok R150 Vann- og frostsikring i tunneler. Oslo: Vegdirektoratet. Berggrunnskart: hentet mars Oversiktskart: hentet mars (7) repo001.docx

9 Vedlegg

10 Figur 3: Sprekkerose tunnel Figur 4: Polplott tunnel 6 (7) repo001.docx

11 Figur 5: Inngangsparti I sør Figur 6: Stedvis mye is i vegg. Bildet er tatt ca. 60 m inn i tunnelen