Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Transkript

1 Teknologidagene. Geologi. Kontroll av geologiske rapporter Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

2 Regelverk for kontroll etter Eurokode 7 tolkning for vegtunneler Utarbeidelse og kontroll av geologiske rapporter: hva skal rapportene inneholde?

3 Eurokode 7 NS-EN Geoteknisk prosjektering. Allmenne regler NS-EN Geoteknisk prosjektering. Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. (kun på engelsk) NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Med nasjonale tillegg.

4 Veileder til Eurokode 7 Eurokode 7 er tilpasset løsmasser NBG utarbeidet veileder for bergteknisk prosjektering (2011) Veilederen skal brukes sammen med Eurokode 7 (del 1). Praktisk veiledning i bruk av standarden (berg) Omforent tolkning av kravene Eksempler

5 Kontroll av geologiske rapporter etter Eurokode 7 Håndbok 021 Vegtunneler: det skal utarbeides kontrollomfang for tunnelprosjekter i alle faser. Fra 2010 benyttes NS-EN (Eurokode 7) Geoteknisk prosjektering. Beskrivelsen gjelder NS 3480, som er trukket tilbake. Forslag til innhold i kontroll i prosjekterings- og byggefasen for vegtunneler.

6 Prosjekterings- og utførelseskontroll EC7 henviser til Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering (Nasjonalt tillegg til vedlegg A). Deler prosjekter inn i pålitelighetsklasser og konsekvensklasser. CC 3-2-1: konsekvens i form av tap av menneskeliv eller økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (stor - middels - liten). Konsekvensklassene er knyttet til pålitelighetsklasser: RC Veiledende eksempler på inndeling av byggverk:

7 Eurokoden: klassifisering Veiledende eksempler CC/RC 1 CC/RC 2 CC/RC 3 Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller. Inkl. omkringliggende områder og byggverk. (X) X Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold. Inkl. omkringliggende områder og byggverk. X (X) Veg- og jernbanebruer X

8 Eurokoden: kontrollklasser Pålitelighetsklasse (CC/RC) Kontrollklasse Prosjekteringskontroll Utførelseskontroll 1 B (Begrenset) Grunnleggende Basiskontroll 2 N (Normal) Grunnleggende og kollegakontroll Basiskontroll og intern systematisk kontroll 3 U (Utvidet) B og N, og Uavhengig kontroll bør utføres for kompliserte byggverk. Øvrig: utvidet kollegakontroll. B og N, og Uavhengig kontroll.

9 Håndbok 018 (figur 202.2): fra Eurokode 0 Prosjekteringskontroll: hb 018 knytter geoteknisk kategori 1, 2 og 3 til hhv. B, N og U.

10 Prosjekterings- og utførelseskontroll Eurokoden viser ingen sammenheng mellom kontrollklasser og geoteknisk kategori Håndbok 018 Vegbygging (kap. 202): har gjengitt og tolket bestemmelsene i EC0. For geoteknisk prosjektering: henviser til håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging Høye bergskjæringer: geoteknisk kategori 3 iht. håndbok 018. Vegtunneler Geologiske forundersøkelser (hb 021, kap. 2) Kan i stor grad følge krav i hb 018 for prosjekterings- og utførelseskontroll Noen presiseringer.

11 Avsnittet i hb 021 (kap. 2.1) kan vi skrive om til: Alle tunnelprosjekter ligger i utgangspunktet i geoteknisk kategori 3. Dette betyr ikke at alle aspekter ved tunnelprosjektene skal ligge i geoteknisk kategori 3. I klassifiseringen ligger også muligheter til å variere kategorien innenfor ulike deler av prosjektet og i ulike faser av prosjektet. For tunneler der forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg kan det være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2. Ingen deler av tunnelprosjekter skal ligge i geoteknisk kategori 1.

12 Forslag til definisjon av GK 3 for vegtunneler Geoteknisk kategori 3 Merknad Undersjøiske tunneler Krav også i håndbok 018 Tunnelpåhugg Tunneler i plan-, prosjekteringsfase Tunnelstrekninger der det forventes spesielle forhold Tunneler: soner med prosjektert sikringsklasse IV, V og VI (Q-verdi 1) og Tunneler der prosjekterte soner med sikringsklasse IV, V og VI utgjør mer enn 20 % av strekningen Nedklassifisering til GK 2 kun der det finnes detaljerte kart og planer, inkl. spiling, sprengning og sikring. En ev. nedklassifisering til GK 2 for delstrekninger bør utføres etter byggestart (Dokumentasjon). Beholder GK 3 gjennom hele byggefasen. Eksempel: bergspenninger, strenge tetthetskrav, lavbrekk under elv Under bygging kan også områder i GK 2 klassifiseres opp til GK 3, ut fra erfaringer fra bygging. Tunnelstrekninger med bergoverdekning tunneltverrsnittet (for ett tunnelløp)

13 NBG-veiledning EC7 foreslår en av fire metoder for kontroll av grensetilstander. For vegtunneler kan observasjonsmetoden benyttes. Observasjonsmetoden (figur fra boka: ), beskrevet under kap Forundersøkelser, Dokumentasjon, Kontroll Oppfølging og kontroll under bygging.

14 Kontroll under utførelse Retningslinjer under utarbeidelse Eksempler: - kontrollplaner - ev. omprosjektering underveis - ingeniørgeologisk sluttrapport.

15 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter Presisering av noen punkter fra kap. 2 (021) Innhold i geologiske rapporter, og utvidet/uavhengig kontroll Siden omfattende undersøkelser utføres i reguleringsplan, beholder prosjektet geoteknisk kategori 3 gjennom alle planfasene. Forslag om å klassifisere tunnelen/deler av tunnelstrekningen som kategori 2 skal dokumenteres og begrunnes.

16 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter: Kart Oversiktskart (topografisk) med tunneltrase inntegnet (profilnr.). Geologisk oversiktskart med tunneltrase / profilnr. inntegnet (ngu.no; 1: hvis tilgjengelig, eller 1: ). Geologisk kart: målestokk (iht. hb 021), koteavstand 1 m osv. Kartet må vise hvor det er gjort observasjoner; hvor det er bergblotninger. Strukturer: sprekkediagram, sprekkerose. Inntegnes på geologisk kart, med retning på tunneltrase inntegnet. Sprekkediagram relatert til område. Utførte kjerneboringer, seismiske undersøkelser m.m. skal være markert på kartet. Også tidligere undersøkelser. Q-verdier/bergmasseklassifisering må presenteres langs traseen.

17 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter Q-verdier: grunnlag for sikringstype og mengde. RQD oppgis i faktadel, Q-verdi i tolkningsdel. Inngangsparametere oppgis, f.eks. i eget vedlegg. Refraksjonsseismiske målinger: kart og profiler i målestokk 1:1000 med hastigheter/ lavhastighetssoner presentert med seismisk hastighet. I tekst: vises til pelnummer og seismisk hastighet, og bredde på sonen. Detaljtegninger og profiler bør presenteres. Resistivitetsmålinger. Vist langs traseen. Profiler med verdier og tolkede svakhetssoner.

18 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter Kjerneboring. Det lages egne rapporter fra kjerneboringer, med logger og foto av kjernekassene. Resultatene presenteres i kart/profiler i målestokk 1:1000 eller 1:500. Bergartsfordeling og Q- verdier bør vises i profilene. Prinsippskisse er vist i Teknologirapport nr fig xxx 5600 m/s 1400 m/s xxx PROSJEKTERT TUNNEL SAMMENSTILLING AV SEISMIKK OG KJERNEBORING Terrengoverflate xxx BH 1 Antatt forløp av svakhetssone 600 Pel nr. 550 Grense mellom formasjoner med ulik seismisk hastighet 10 xxx xxx m/s 3000 m/s RQD 0 Prøve 1500 m/s xxx terrengoverflate morene 5300 m/s LUGEON xxx dagfjell xxx xxx Antatt bergoverflate m

19 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter Stabilitet og sikring: ref. tabell 7.1. Profilnr., antatt sikringsmengde og metoder, presenteres i tabell. To-løpstunnel: det må oppgis om lekkasjekrav gjelder for hvert løp eller begge løp samlet. Forslag til videre undersøkelser (i rapport fra tidlige planfaser): Sjekke at disse er utført og dokumentert, eventuelt beskrivelse av hvorfor det ikke er utført. Profilene må vise lengde og høyde i samme målestokk. Profiler med overforhøyning er ikke egnet for presentasjon av geologiske data. For to-løpstunneler lages profiler for hvert av løpene: viktig der bergoverdekningen er lav (for eksempel overdekning tunnelbredden for ett løp). Svakhetssoner: type, bredde, hvor mange, hvor de krysser trase / tunnel. Fotodokumentasjon. Oversiktsfoto med stedshenvisning og retning (markert på oversiktskartet).

20 Håndbok 021 Vegtunneler Geologiske rapporter Påhugg og forskjæringer: egne kart og profiler. Løsmassetykkelse, grunnboring, seismiske undersøkelser etc. Påhuggsområder: 1:500 eller 1:200 kart. Rasfare, ev. flomfare i vurderes spesielt. For toløps-tunneler: alle påhuggsalternativene. Bemanning: i rapport til reguleringsplan. Detaljer er ikke presisert. Håndbok 151 Styring av vegprosjekter gir krav om tilstrekkelig bemanning, med nødvendig kompetanse for tunnelanlegg: Bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse, med overordnet faglig ansvar for permanentsikringen, og i tillegg sørge for kvalitetssystem, dokumentere geologi, utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport. For øvrig: kompetanse/erfaring med bergmasse og sikring som forventes.

21 Geologiske rapporter Høye bergskjæringer Bergskjæringer med høyde > 10 meter over ferdig veg er geoteknisk kategori 3 (håndbok 018: kap. 22). Oversiktskart med vegtrase/profilnr., markering av strekninger med bergskjæringer > 10 m. Blotningsgrad. Ev. skredfarevurderinger, aktsomhetskart. Skråttliggende terreng over skjæringstopp. Vann/hydrogeologiske forhold: åpent vann. Nedslagsfelt, nedbør. Tabell: profilnr. skjæringslengde og -høyde. Tverrprofiler: med geologisk informasjon inntegnet. Skjæringshelning i forhold til strukturer. Høyde og bredde i samme målestokk. Svakhetssoner, ugunstig krysningsvinkel med skjæringen. Strekninger med delt pall.