Vår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Om epidemiologi og folkehelse. Kommuner og regionale aktører i Oppland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Om epidemiologi og folkehelse. Kommuner og regionale aktører i Oppland 2014-06-12"

Transkript

1 Vår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Om epidemiologi og folkehelse Kommuner og regionale aktører i Oppland Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, UiB

2

3 Vår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Basisforedrag om epidemiologi og utdyping av sentrale begreper Hva er de største folkehelseutfordringene i Norge i dag, og hva er viktige årsakssammenhenger og forebyggingspotensialet i dette utfordringsbildet? Perspektivet omfatter to retninger i epidemiologien, fra et tradisjonelt fokus på sykdom, død og risikofaktorer, til sosial epidemiologi med indikatorer som helse, levekår, livskvalitet og trivsel Hvordan har epidemiologien som fagfelt utviklet seg i tråd med folkehelsearbeidets økende fokus på sosiale determinanter for helse? Hvilke samfunnsforhold bidrar til sykdomsutvikling, og hvilke forhold/faktorer bidrar på den andre siden til helsefremming?

4 AGENDA 1. Hva er epidemiologi og folkehelse? 2. Hvilke folkehelseutfordringer har vi? 3. Hva kan forebygges og hvordan? 4. Hva slags kunnskap trenger vi for bedre folkehelse? 5. Oppsummering og spørsmål

5 I. Hva er epidemiologi og folkehelse?

6 Hva er epidemiologi? Epidemiologi er vitenskapen om utbredelse, årsaker og virkninger av helse og sykdom i befolkninger Epidemiologien og tilgrensende/overlappende fag er grunnlaget for folkehelsearbeidet - forståelsen, policy, beslutninger og tiltak

7 Hva gjør epidemiologer? Epidemiologer arbeider med Planlegging og design av studier Datainnsamling Analyse/statistisk analyse Tolkning Publisering Formidling Kunnskapsoppsummering

8 Hva må vi vite? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker?

9 Noen emner fra epidemiologiens historie Utbrudd av smittsomme sykdommer Miljøfaktorer/røyking som årsak til kreft Kosthold/røyking og hjertekarsykdom Årsaker til medfødte misdannelser Fattigdom, barnedødelighet og mødredødelighet Psykiske lidelser, ulykker og selvmord Screening for kreftsykdommer Vaksine-effekter Bivirkninger/senvirkninger av medikamenter etter at de er markedsført Sosial ulikhet, utdanning og helse

10 Typer epidemiologi Deskriptiv epidemiologi Helseovervåking Forekomst: Prevalens og insidens etter alder, kjønn, geografi, utdanning osv Utbrudd, «clustere» Analytisk epidemiologi Finne årsaker til sykdom og død Konsekvenser av sykdom Effekten av tiltak

11 Mål på sykdomsforekomst Andeler Prevalens Kumulativ insidens «Case fatality rate» Rater Insidens Dødelighet

12 Analytisk epidemiologi Hva er spørsmålet? Valg av design Eksperiment? Prospektiv studie? Unngå systematiske feil «Confounding», skjevhet Valg av statistiske metoder

13 Design Forskningsprosjektets struktur Hva slags datainnsamling? 3 dimensjoner Eksperimentell eller observasjonell Prospektiv, retrospektiv eller tverrsnitt Uavhengighet eller avhengighet mellom deltagere

14 Vanlige design Intervensjonsstudie Observasjonell, prospektiv kohort Retrospektiv kasus-kontroll studie Tverrsnittstudie

15 Intervensjonsstudie Kontrollert eller ikke Randomisert eller ikke (unngå confounding) Blindet eller ikke (unngå målefeil) Viktig i kliniske studier

16 Kohortstudie Kan svare på mange spørsmål Eksponering måles før utfallet Tar tid Dyrt for sjeldne tilstander

17 Kasus-kontroll studier Retrospektiv: utfallet er kjent før informasjon om eksponeringen samles inn Tar ikke (alltid) lang tid Kan være relativt billig «Bias» kan være et problem

18 Tverrsnittstudie Brukbart for å beskrive prevalens Vanskelig å tolke med tanke på hva som kommer først (virkning og årsak) Er billig og går raskt

19 Andre design Familiestudier Tvilling Adopsjon Triader (mor, far, barn) Økologiske studier Rater og andeler, men ikke data på individnivå

20 Unngå systematiske feil Seleksjonsfeil: Velger feil utvalg av deltagere Informasjonsfeil: Gjør gale målinger «Confounding»: Tar ikke hensyn til andre variable

21 Konklusjon Viktigst: Å formulere et presist og interessant spørsmål Velge et design som kan svare på spørsmålet Unngå systematiske feil

22 Hva er folkehelse? Litt fritt etter WHOs definisjon Folkehelse er alle organiserte tiltak for å forebygge sykdom, fremme helse og forlenge liv i befolkningen som helhet

23 Uklar avgrensning Politikk - Samfunnsmessige tiltak Folkehelse Klinisk pasientnær praksis

24 Prioriteringsdilemmaet Vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for pengene Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke i dag

25 Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende

26 Universelle ordninger Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

27 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Stortingsmelding 34 April 2013

28 Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

29 Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13

30 Forventet levealder (år) nor.e0[, 3] 2] Norge : Forventet levealder Japan (86) Stagnasjon kvinner China (76) USA (80) 83.2* 78.9* Stagnasjon menn , Fattigdom Kongo (50) Afghanistan (44) Sør-Afrika (55) India (66) Krig-pandemi Egypt (71) Krig Fallende spedbarnsdødelighet Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for :2006

31 Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

32 Kvinner lider menn dør? De siste 25 årene har levealderen økt med ca 3 år for kvinner ca 6 år for menn

33 Økning i forventet levealder gjennom 100 år 1910 Kvinner 59 år Menn 56 år 2010 Kvinner 83 år Menn 79 år +24 år +23 år

34 II. Hvilke folkehelseutfordringer har vi?

35 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

36 Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne år Minst hos unge menn år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land

37 Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990

38 Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%

39 Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Fall Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde:

40 Helsetapsjusterte leveår Fra topp Ryggsmerter 2. Hjertesykdom (IHD) 3. Alvorlig depresjon 4. Hjerneslag 5. Fall (lårhalsbrudd) 6. KOLS 7. Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

41 Risiko for død i Norge 2010 Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Høyt blodsukker Alkohol Lav bentetthet Rusmiddelbruk Radon Antall dødsfall IHME

42 År Bedre helse større ulikhet Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27: Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning

43 Hvorfor? Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken

44 Norge på europatoppen i røykeforskjeller!

45 Røyking 38% 10%

46 Fedme, år Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser

47 Mosjon Kilde FHI: Helseundersøkelser blant åringer i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark

48 Hva er sosiale helseforskjeller? Systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier spesielt utdanning, yrke og inntekt (sosial gradient). Grupper i samfunnet med spesielle sosiale, kulturelle eller økonomisk problemer som medfører helseproblemer (utsatte grupper) 48

49 Hva vet vi? Generelt god helse i Norge, men ikke for alle Vi har hatt helseforskjeller i Norge så lenge vi har hatt tall om dette Helseforskjellene i Norge ser ut til å øke, målt i dødelighet hos voksne Sosiale gradienter er dokumentert for mange mål på helse levealder, spedbarnsdødelighet, psykisk helse, selvrapportert helse, kreft, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og ulykker

50 Hva vet vi ikke? Forklaringene på de sosiale helseforskjellene er sammensatte Gammel sjanseulikhet Utdanning hjelper Ny konsekvensulikhet Utstøting forsterker Årsakene til årsakene til årsakene.er vanskelige å gjennomskue Hvordan vi skal redusere forskjellene kan virke som et mysterium

51 Helse i alt vi gjør «Prinsippet om helse i alt vi gjør innebærer mer enn helsepolitikk, det dreier seg om å utvikle en helsevennlig politikk i alle sektorer» (side 51 Meld.St.34)

52 III. Hva kan forebygges og hvordan?

53 Smartere forebygging Hvor er det mest å hente? Massestrategi Høyrisikostrategi

54 300 Blood Pressure and Twenty-year Mortality Bergen, Norway; years old men H. Meyer < > 200 Systolic blood pressure R.Selmer, Am J Epidemiol 1992:136:

55 Rate/10000 personyear 300 Blood Pressure and Twenty-year Mortality Bergen, Norway; years old men 250 CHD H. Meyer < > 200 Systolic blood pressure R.Selmer, Am J Epidemiol 1992:136:

56 Rate/10000 personyear 300 Blood Pressure and Twenty-year Mortality Bergen, Norway; years old men 250 CHD =264, 180+=103 0 < > 200 Systolic blood pressure R.Selmer, Am J Epidemiol 1992:136:

57 Blodtrykk og hjerte-karsykdom BT er Normalfordelt (sånn ca) Risikoen for hjerte-karsykdom øker gradvis med økende BT, uten noen terskel som skiller de som får og de som ikke får hjerte-karsykdom Selv om de med høyest BT har størst risiko, har også de med normal BT en viss risiko Fordi det er langt flere med normal BT enn med høyt BT, vil mange personer med normal BT får hjertekarsykdom Dette tilsvarer det en ser for kolesterol og hjerteinfarkt og (redusert) benmasse og brudd og mange andre risikofaktorer H. Meyer 2011

58 Mest å hent ved å forbedre levevanene hos De mange De som har et dårlig utgangspunkt og dermed store muligheter for forbedring

59 Kjente risikofaktorer som vi kan påvirke Fire store Kosthold Røyking Alkohol (og andre rusmidler) Stillesitting

60 Tapte leveår 1. Hjertesykdom 2. Slag 3. Lungekreft 4. Tykktarmskreft 5. KOLS 6. Selvmord 7. Lungebetennelse 8. Alzheimer 9. Overdose 10. Brystkreft

61 År levd med helsetap 1. Korsryggsmerter 2. Alvorlig depresjon 3. Angstlidelser 4. Nakkesmerter 5. Fallulykker 6. Diabetes 7. Andre muskelskjelett lidelser 8. Alkoholmisbruk 9. KOLS 10. Alzheimer

62 Risikofaktorer 1. Kosthold 2. Røyking 3. Høyt blodtrykk 4. Høy BMI 5. Inaktivitet 6. Høyt blodsukker 7. Høy kolesterolverdi 8. Alkoholmisbruk 9. Yrkesrisiko 10. Stoffmisbruk

63 Usunt kosthold på første plass Rangering av risikofaktorer for sykdomsbyrde (DALYs) i EU, USA, Canada, Australia, Norge «usunt kosthold» ligger på førsteplass i nesten alle disse landene «usunt» ligger på første plass i Norge: > dødsfall årlig kan tilskrives kostholdsfaktorer Røyking ligger på andreplass i Norge Fra nettsiden til Institute of health metrics and evaluation, Seattle, USA

64 Hvordan bidrar kosthold til sykdomsbyrde? Lite nøtter og belgfrukter Mye salt Lite grønnsaker Lite omega 3 Lite frukt

65 Risikofaktorer for sykdomsbyrde fordelt på alder Kosthold Fysisk inaktivitet

66 Overvekt og fedme (BMI>25) Norge 55% Kina 28% USA 67% BMI=25 Høyde 175 Vekt ca 77 kg

67 BMI er ulikt fordelt på alder i Norge Menn % Kvinner %

68 Andel overvektige: BMI Eks 175cm, 85 kg Menn Kvinner Menn: fra 15% til 30% Kvinner: fra 15% til 20% SSB år gamle

69 BMI hos menn, år, % BMI Haakon E. Meyer 2013 Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

70 BMI hos menn, år, % BMI 30 = Høyde 175 cm Vekt ca 92 kg 10 BMI = 30 kg/m 2 4,3% BMI Haakon E. Meyer 2013 Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

71 BMI hos menn, år, % BMI = 30 kg/m 2 14,7% BMI Haakon E. Meyer 2013 Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

72 Forebygging nytter Stort helsepotensial WHO og WCRF God dokumentasjon for at et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykefrihet kan redusere risikoen for Hjerte- og karsykdommer Type-2-diabetes Kreft

73 Kosthold i Norge

74 Liter/p/år Brus og vann. Liter/person/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Brudd i statistikken Totalt Sukret Søtet Vann

75 Sjokolade og sukkervarer. Solgte kg/person/år. Norske Sjokoladefabrikkers Forening.

76 NNR 2012 hovedpoeng Helheten i kostholdet Gunstig fettsyresammensetning Grove karbohydrater Fysisk aktivitet minst 150 min/uke Redusere inaktivitet

77 NNR anbefalinger

78 Norske kostråd: Små grep, stor forskjell

79 Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende

80 Forebygging nytter Forebygging er det eneste som nytter Handler om oss alle Massestrategi versus høyrisikostrategi Strukturelle endringer gir større mulighet for individuelle endringer

81 IV. Hva slags kunnskap trenger vi for bedre folkehelse?

82 Hva må vi vite for å forebygge? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker?

83 Hva trenger vi kunnskap om? Infeksjons sykdommer Ukjent årsak «Livsstilssykdom»

84 Hvordan får vi kunnskap Helseregistre Helseundersøkelser Biobanker ANALYSE

85

86

87 Infrastruktur for kunnskap Registre, helseundersøkelser og biobanker Registre hele befolkningen Biobank Kohort Kliniske data 87

88 Helseundersøkelser med biobanker CONOR > Regionale helseundersøkelser HUNT, HUSK, Tromsøundersøkelsene, HUBRO, Oppland/Hedmark, Troms, Finnmark m fl MoBa > Den norske mor og barnundersøkelsen

89 Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet på behandling befolkningens helsetilstand årsaker, forløp og konsekvenser Kunnskapen skal være fortløpende oppdatert pålitelig personvernmessig sikker

90 Når gullstandarden randomiserte kliniske forsøk - ikke passer For tidkrevende For dyrt For snevre pasient-/deltager-grupper Ikke virkelig Ikke mulig Ikke etisk forsvarlig

91 Kunnskap om forekomst og fordeling

92 Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) Barn født Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner

93

94 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

95 AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 % ASD

96 ADHD Barn i Norge 6-12 år

97 Kunnskap om risikofaktorer og årsaker

98 Online first 16 jan 2013

99 Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel. 117,347 fødsler fra før, under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Siri Håberg et al, The New England Journal of Medicine 2013

100 Resultater 117,347 fødsler fra før under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval,

101 Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory- Confirmed Pandemic Influenza. Håberg SE et al. N Engl J Med DOI: /NEJMoa

102 Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregister et (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 102

103

104 Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til Norsk pasientregister og klinisk undersøkelse De første 270 barna som ble diagnostisert med autismespekterforstyrrelser 104

105 Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI ) 105

106 Kunnskap om effekt av tiltak

107 Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

108 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.

109 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:

110

111 IV. Oppsummering og spørsmål

112 Til slutt Folkehelse er helse for alle og helse i alt vi gjør Den beste forebyggingen omfatter alle, er nesten umerkelig og effekten blir usynlig Vi trenger mer, bedre og raskere kunnskap Glem aldri den enkelte Glem aldri fellesskapet Glem aldri verden

113 Takk til Stein Emil Vollset, Else-Karin Grøholt, Bjørn Heine Strand, Haakon Meyer, Knut Inge Klepp og mange andre

114 Takk

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE

KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE Seminar for fylkesmenn, fylkeskommuner og høyskoler/universitet HDIR/HIOA 25. april 2014 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Oppdraget Hvordan vil Folkehelseinstituttet

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE

FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE NSH Oslo Kongressenter - 14. oktober 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Professor II -UiB - Agenda Folkehelse Helse - psykisk og fysisk Psykisk Fysisk Folkehelse

Detaljer

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt - Kunnskap for bedre helse Helse og kvalitetsregisterkonferansen 13. mars 2014 Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet Hva slags kunnskap trenger vi? Forekomst

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Fylkesmannens helsekonferanse Sårbare barn og unge veier til mestring og helse Kunnskapsbasert praksis 12. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Nidaroskongressen 2015 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 23. oktober 2015 Camilla Stoltenberg Direktør

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

i Norge Oversikt og muligheter for forskning

i Norge Oversikt og muligheter for forskning KUNNSKAP Helseregistre og folkehelsestudier i Norge Oversikt og muligheter for forskning Innlandskongressen for helseforskning Hamar tirsdag 10. september 2013 Camilla Stoltenberg Direktør - Folkehelseinstituttet

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse

Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusdag Helse Fonna 19. januar 2015 Tysvær Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet Professor, Institutt

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling

BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling Fylkesmannens Nyttårskonferanse Nord-Trøndelag 6. januar 2015 - STEINKJER Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt

Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Fredag 16. november 2012 kl 09:00-09:30 Nasjonal forskningskonferanse Ny satsning innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager Camilla

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister Gode helseregistre - bedre helse Norsk pasientregister NPR-dagen HelsIT - Trondheim 2013-09-19 Kl 09:15-10:00 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, dr med Oppdrag «Vi håper at

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten

Detaljer

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat NORSK SAMFUNNSMEDISINSK FORENING INTRODUKSJONSKURS I SAMFUNNSMEDISIN Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 16. juni 2016 Camilla Stoltenberg

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Forebyggende folkehelseperspektiv hvorfor bør livsstil brukes i rehabilitering og hvorfor bør spesialisthelsetjenesten jobbe forebyggende? Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv

Folkehelse i et samfunnsperspektiv Folkehelse i et samfunnsperspektiv Sykdomsbyrde og sosial ulikhet i helse Ole Trygve Stigen, 20. oktober 2016 Folkehelseinstituttet Statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø

2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø 2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet Svetlana Skurtveit Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor SERAF, Universitet i Oslo 6. november 2014 Bakgrunn Smerter,

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt Kvalitetsregisterkonferansen 2012-04-19 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig strategi for modernisering

Detaljer

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer