KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE
|
|
- Hjalmar Danielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE Seminar for fylkesmenn, fylkeskommuner og høyskoler/universitet HDIR/HIOA 25. april 2014 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
2 Oppdraget Hvordan vil Folkehelseinstituttet innrette sitt arbeid for å bidra til kunnskap og råd om hvordan vi skal nå et mål om «å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller»? Hvordan ser dere for dere å utvikle kunnskap som treffer forvaltningens behov innen folkehelsearbeidet? Hvilke råd kan gis til regionale forsknings- og utdanningsaktører (høyskoler og universiteter) om utvikling av kunnskap som kan bidra til å styrke regional/ lokal forvaltning av folkehelsearbeidet og en helsefremmende samfunnsutvikling? Hvilken kunnskap blir det viktig at forskningsaktører bidrar med fremover for at dette målet skal nås, og for at forvaltningen kan ta sitt lokale ansvar med kunnskapsbaserte strategier?
3 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
4 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
5 Prinsippene i Folkehelseloven Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning
6 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
7 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Stortingsmelding 34 April 2013
8 Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
9 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
10 Visjon Bedre helse for alle
11 Samfunnsoppdrag Folkehelseinstituttet bidrar til målene for folkehelsearbeidet i Norge ved å levere kunnskap
12 Personvern Vi skal ha høy bevissthet om personvern, privatlivets fred og selvbestemmelse. Prinsippene for innebygget personvern skal ligge til grunn for valg av løsninger.
13 Vårt samfunnsoppdrag Beredskap Råd Helseanalyse Forskning Tjenester
14
15 Beredskap - mål Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der vi har en beredskapsrolle Smittevern Miljøhendelser Rettsmedisin Internasjonal helseberedskap
16 Beredskap - tiltak Arbeide for å styrke tilgangen til data og kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser Styrke arbeidet med internasjonal helseberedskap Styrke influensaovervåkingen, pandemiberedskapen og den nasjonale og internasjonale beredskapen mot smittsomme sykdommer. Videreutvikle robust beredskap mot akutte miljøhendelser med utgangspunkt i Folkehelseloven
17 Råd - mål Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen Vi skal være åpne om vitenskapelig grunnlag, usikkerhet, risiko og vurderinger
18 Råd - tiltak Utarbeide og bidra til systematiske kunnskapsoppsummeringer som grunnlag for råd Forbedre kompetansen og kapasiteten til å utføre kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser på folkehelseområdet Gjøre instituttets råd mer tilgjengelige for aktuelle målgrupper Invitere til åpne diskusjoner i og utenfor instituttet som ledd i utarbeidelse og revisjon av råd
19 Helseanalyse - mål Folkehelseinstituttet skal følge med på og analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den Instituttets analyse av helsetilstanden skal være tilpasset brukerne det vil si befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, helsetjenesten, helsemyndighetene, og andre aktører. Helseanalysen skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig.
20 Helseanalyse - tiltak Videreutvikle Folkehelseprofilene Utarbeide Folkehelserapport for Norge i 2014 og 2018 Styrke datagrunnlaget og analyse av psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer og forhold som påvirker disse Styrke analyse og forskning om ruslidelser og psykisk helse og overvåke utviklingen i rusmiddelbruk Utføre sykdomsbyrdeanalyser for Norge Styrke analysen og forskning om helse hos eldre og hos mennesker som lever med flere sykdommer Styrke analyse og forskning om helse i innvandrerbefolkningene Styrke vaksineoppfølgingen
21 Helseanalyse - tiltak Etablere en «Human miljøbiobank» for å styrke overvåking og analyse av blandingseffekter av kostholds- og miljøfaktorer/miljøgifter Styrke overvåkingen av legemiddelbruk i Norge bl.a. ved å utrede nytt nasjonalt legemiddelregister samt bidra til god pasientsikkerhet Styrke overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og bidra til å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens Få bedre kunnskap om omfanget av og årsak til smittespredning via drikkevann i Norge Overvåke forekomsten av selvmord, ulykker og voldsomme dødsfall
22 Forskning - mål Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål
23 Forskning - tiltak Være en pådriver for forskning som gir grunnlag for å nå folkehelsemålene nasjonalt og internasjonalt Bidra til å styrke kvalitet, nytte, nyskaping, produktivitet, effektivitet og konkurransedyktighet i helseforskning i Norge Etablere en gruppe for tiltaksforskning, det vil si evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
24 Forskning - tiltak Oppnå fremragende forskning av strategisk betydning på alle instituttets fagfelt ved å benytte nasjonal infrastruktur for kunnskap; dvs kombinasjoner av registre, helseundersøkelser, biobanker, laboratoriebaserte metoder og moderne informasjonsteknologi Styrke instituttets konkurransedyktighet ytterligere gjennom økt forskningskompetanse og rekruttering Profesjonalisere søknader og sikre videre ekstern finansiering og samarbeid med gode miljøer nasjonalt og internasjonalt, spesielt med tanke på å lede flere EUfinansierte prosjekter
25 Tjenester - mål Folkehelseinstituttet skal levere sine tjenester til rett tid, med riktig kvalitet, og riktig kostnad
26 Tjenester - tiltak Profesjonalisere tjenesteytingen ved instituttet ytterligere, blant annet for å sikre levering til rett tid og rett kostnad Videreutvikle instituttets referanselaboratoriefunksjoner Bedre og raskere tilgang til data fra helseregistre, helseundersøkelser og biobanker
27 Arbeidsmåter Formidling Partnerskap og nasjonalt samarbeid Internasjonalisering Organisasjon og ledelse
28 Formidling - mål Folkehelseinstituttet skal modernisere formidlingen slik at befolkningen, beslutningstakere, helsepersonell, domstoler, politi, media og forskere får størst mulig nytte av og tillit til instituttets kunnskap, råd og tjenester
29 Formidling - tiltak Utvikle nye og innovative formidlingsmåter for helseanalyse og helsestatistikk Videreutvikle kanaler og arenaer for toveiskommunikasjon med målgruppene Videreutvikle fhi.no som instituttets felles hovedkanal for utveksling av kunnskap, råd og tjenester Fortsette arbeidet med å gi befolkningen tilgang til egne helseopplysninger som er lagret i registre gjennom brukertjenester
30 Partnerskap og nasjonalt samarbeid - mål Folkehelseinstituttet skal være en god samarbeidspartner. Vi skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse gjennom nasjonale og internasjonale nettverk og formaliserte partnerskap. Folkehelseinstituttet skal være en samordnet og effektiv organisasjon som har høy tillit i befolkningen og hos våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere og målgrupper.
31 Partnerskap og nasjonalt samarbeid - tiltak Ta initiativ til samarbeid med Helsedirektoratet for å videreutvikle partnerskap med kommuner, fylker, helseregioner, universitet og høyskoler, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, kunnskaps- og kompetansesentre Fortsette å være en pådriver og aktiv bidragsyter i e- helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt
32 Partnerskap og nasjonalt samarbeid - tiltak Etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsgrupper som arbeider med temaer som faller inn under våre samfunnsoppdrag Bidra aktivt i utdanning
33 Internasjonalisering - mål Folkehelseinstituttet skal bidra til ny kunnskap og være en kompetent og solid bidragsyter i utviklingen av systemer og institusjoner som gir bedre helse globalt WHO, EU, ECDC Folkehelseinstitutt i lavinntekstland Forskningsamarbeid
34 Ressurser for folkehelsearbeid Kompetanse Infrastruktur for kunnskap
35 Infrastruktur for kunnskap - mål Folkehelseinstituttet skal drive og utvikle en moderne infrastruktur for kunnskap. 1. Helseregistre 2. Helseundersøkelser Fylkeshelseundersøkelser MoBa - Den norske mor og barnundersøkelsen CONOR regionale helseundersøkelser 3. Biobanker 4. Laboratorievirksomhet 5. IT/ehelse-aktiviteter
36 Infrastruktur for kunnskap - tiltak Videreføre arbeidet med å modernisere helseregistre Arbeide for enklere regelverk for tilgang til data Styrke og modernisere IT og e-helsesystemer, blant annet gjennom e-helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt Styrke Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), andre befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker. Samarbeide med Helsedirektoratet om å etablere et Kommunalt helse- og omsorgsregister Koordinere instituttets datainnsamling bedre og samarbeide med andre aktører -spesielt fylker, kommuner og helsetjenestene - om datainnsamling i Norge
37 Infrastruktur for kunnskap - tiltak Gjennomføre helseundersøkelser i befolkningen blant annet for å få informasjon om risiko og beskyttelsesfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold, bruk av rusmidler, røyking, sosiale forhold og psykisk helse FHUS Videreføre arbeidet med å utvikle nasjonale biobanktjenester, blant annet gjennom Biobank Norge og regionalt biobanksamarbeid
38
39 Sykdomsbyrde i Norge
40 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
41 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk
42 Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne år Minst hos unge menn år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land
43 Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990
44 Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%
45 Risiko for død i Norge 2010 Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Høyt blodsukker Alkohol Lav bentetthet Rusmiddelbruk Radon Antall dødsfall IHME 2013
46 Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Fall Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde:
47 Helsetapsjusterte leveår - DALYs
48 Topp 20 årsaker til DALYs i Norge
49 Topp 20 årsaker til DALYs i Norge
50 Topp 20 årsaker til DALYs globalt
51 Sykdomsbyrde i Norge Ny rapport fra Global Burden of Disease (IHME) i 2014 Norske analyser under utarbeidelse Vil omfatte Sosial ulikhet i helse Regioner, kanskje fylker og noen kommuner Bedre data spesielt om sykelighet og risikofaktorer? Effekten av tiltak?
52 Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge Kunnskapssystemet
53 Hva trenger vi å vite? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker? Hva koster de?
54 Hva trenger vi kunnskap om? Infeksjons sykdommer Ukjent årsak «Livsstilssykdom»
55 Hvordan får vi kunnskap Helseregistre Helseundersøkelser Biobanker ANALYSE
56
57
58 Infrastruktur for kunnskap Registre, helseundersøkelser og biobanker Registre hele befolkningen Biobank Kohort Kliniske data 58
59 Helseundersøkelser med biobanker CONOR > Regionale helseundersøkelser HUNT, HUSK, Tromsøundersøkelsene, HUBRO, Oppland/Hedmark, Troms, Finnmark m fl MoBa > Den norske mor og barnundersøkelsen
60 Kunnskap om forekomst og fordeling
61 Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) Barn født Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner
62
63 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP
64 AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 % ASD
65 ADHD Barn i Norge 6-12 år
66 Kunnskap om risikofaktorer og årsaker
67 Online first 16 jan 2013
68 Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel. 117,347 fødsler fra før, under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Siri Håberg et al, The New England Journal of Medicine 2013
69 Resultater 117,347 fødsler fra før under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval,
70 Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory- Confirmed Pandemic Influenza. Håberg SE et al. N Engl J Med DOI: /NEJMoa
71 Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregister et (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 71
72
73 Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til Norsk pasientregister og klinisk undersøkelse De første 270 barna som ble diagnostisert med autismespekterforstyrrelser 73
74 Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI ) 74
75 Kunnskap om effekt av tiltak
76 Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk
77 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.
78 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:
79 Til slutt Folkehelse er helse for alle og helse i alt vi gjør Den beste forebyggingen omfatter alle, er nesten umerkelig og effekten blir usynlig Vi trenger mer, bedre og raskere kunnskap Glem aldri den enkelte Glem aldri fellesskapet Glem aldri verden
80
81 Takk
82 Verdier Instituttets arbeid er tuftet på verdiene faglig solid, nyskapende, åpen, respektfull og samarbeidende
Nasjonalt helseregisterprosjekt
Nasjonalt helseregisterprosjekt - Kunnskap for bedre helse Helse og kvalitetsregisterkonferansen 13. mars 2014 Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet Hva slags kunnskap trenger vi? Forekomst
DetaljerFolkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerFolkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat
Nidaroskongressen 2015 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 23. oktober 2015 Camilla Stoltenberg Direktør
DetaljerFOLKEHELSE og PSYKISK HELSE
FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE NSH Oslo Kongressenter - 14. oktober 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Professor II -UiB - Agenda Folkehelse Helse - psykisk og fysisk Psykisk Fysisk Folkehelse
DetaljerSTRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018. Bedre. helse. for alle
STRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018 Bedre helse for alle 2014 Utgitt av: Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. STRATEGI
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerInfluensa og vaksinasjon i svangerskapet
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt
DetaljerVår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Om epidemiologi og folkehelse. Kommuner og regionale aktører i Oppland 2014-06-12
Vår tids folkehelseutfordringer Hva er forebyggbart? Om epidemiologi og folkehelse Kommuner og regionale aktører i Oppland 2014-06-12 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, UiB
DetaljerOpplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret
Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
Detaljeri Norge Oversikt og muligheter for forskning
KUNNSKAP Helseregistre og folkehelsestudier i Norge Oversikt og muligheter for forskning Innlandskongressen for helseforskning Hamar tirsdag 10. september 2013 Camilla Stoltenberg Direktør - Folkehelseinstituttet
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Fylkesmannens helsekonferanse Sårbare barn og unge veier til mestring og helse Kunnskapsbasert praksis 12. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET
DetaljerGode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt
Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Fredag 16. november 2012 kl 09:00-09:30 Nasjonal forskningskonferanse Ny satsning innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager Camilla
DetaljerHelse, levekår og livsløp fra barn til voksen
Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerFolkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat
NORSK SAMFUNNSMEDISINSK FORENING INTRODUKSJONSKURS I SAMFUNNSMEDISIN Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 16. juni 2016 Camilla Stoltenberg
DetaljerNorsk pasientregister
Gode helseregistre - bedre helse Norsk pasientregister NPR-dagen HelsIT - Trondheim 2013-09-19 Kl 09:15-10:00 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, dr med Oppdrag «Vi håper at
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHelseregistre redder liv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerBruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)
Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
Detaljer(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse
NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )
DetaljerLHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
Detaljerkjemikalier og løsemidler
RFI for planlagt anskaffelse av kjemikalier og løsemidler Saksnr: 15/4 Frist for innsendelse av informasjon innen 23.03.2015 Oppdragsgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Pb 4404, Nydalen 0403 Oslo Kontaktperson:
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerForskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid
Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Lena Forgaard Prosjektutvikler for forskning helse/velferd Universitetet i Stavanger uis.no HELSEVEL 14. oktober 200 millioner Paradgimeskifte innen
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerStrategi Bedre helse for alle
Strategi 2016-2020 Bedre helse for alle STRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2016-2020 Visjon og nasjonale mål Folkehelseinstituttets visjon er: Bedre helse for alle Flere stortingsmeldinger og nasjonale
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
Detaljer2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø
2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerNasjonalt helseregisterprosjekt
Nasjonalt helseregisterprosjekt Kvalitetsregisterkonferansen 2012-04-19 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig strategi for modernisering
DetaljerBiobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008
Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerAvsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg
Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerMål for folkehelsearbeidet i Norge
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerOversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerRusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse
Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusdag Helse Fonna 19. januar 2015 Tysvær Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet Professor, Institutt
DetaljerBruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet
Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet Svetlana Skurtveit Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor SERAF, Universitet i Oslo 6. november 2014 Bakgrunn Smerter,
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerFolkehelse: Nye lover og reformer som er påp
Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.
DetaljerFolkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord
Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord Finn Henry Hansen, Helse Nord Fylkestinget i Nordland 7. desember 2010 Takk for invitasjonen Hyggelig å være tilbake på tinget Tema denne gang:
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerInfluensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter
Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:
DetaljerFolkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.
Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI
DetaljerPIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»
PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
DetaljerFolkehelseins9tu)ets roller og oppgaver
Folkehelseins9tu)ets roller og oppgaver Samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Trygve O)ersen Områdedirektør Område for helsetjenester Folkehelseins9tu)et 20.10.17 Vår rolle Hvem vi er 9l for
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerFORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1
God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerBEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling
BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling Fylkesmannens Nyttårskonferanse Nord-Trøndelag 6. januar 2015 - STEINKJER Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerGode helseregistre - bedre helse
Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø 2013-09-02 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, Dr med Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerHELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?
HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Sykdomsbyrde og sosial ulikhet i helse Ole Trygve Stigen, 20. oktober 2016 Folkehelseinstituttet Statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerMiljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger
Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerTilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012
Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.
DetaljerStatistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerTilsyn med folkehelsearbeid i kommunene i Telemark. Oktober 2014 februar 2015 v/ Roger Jensen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Telemark
Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunene i Telemark Oktober 2014 februar 2015 v/ Roger Jensen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Telemark Framdrift (1) Helsetilsynet bestemte landsomfattende tilsyn med folkehelsearbeid
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund
Program for folkehelsearbeid i kommunene Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund 14.9.2017 Disposisjon 1. Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er
DetaljerMer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter
Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter Seminar NSG 2013-11-07 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, UiB Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet
Detaljer