Kunnskapsbasert praksis

Transkript

1 Fylkesmannens helsekonferanse Sårbare barn og unge veier til mestring og helse Kunnskapsbasert praksis 12. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

2 Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET I NORGE

3 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

4 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Videreutvikle helseregistrene i tråd med Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Vurdere støtte til en ny befolkningsundersøkelse i Nord-Trøndelag, Hunt 4 Utvikle nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Overføre enkelte helseovervåkingsoppgaver innen ernæring og fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet til Nasjonalt folkehelseinstitutt Gjennomgå regelverket for tilgang til opplysninger for å sikre at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan utforme anonyme kvalitetssikrede folkehelseprofiler for eksempel på bydelsnivå Utvikle et kompetansemiljø ved Nasjonalt folkehelseinstitutt for å evaluere tiltaksforskning med utgangspunkt i helseregistrene og andre folkehelseanalyser Legge til rette at folkehelse skal få en større plass i arbeidet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten I samarbeid med kommunesektoren vurdere tiltak for å bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene Gi Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle verktøy og veiledning til folkehelsevurderinger Vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomiske evalueringer av folkehelsetiltak Bistå kommunene med veiledning i å utvikle lokale data.

5 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Legger vekt på at psykisk helse skal får en større plass og bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. at arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og skal legge til rette for helsevennlige valg. å utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring

6 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Regjeringen vil: Styrke satsingen på helsedata gjennom oppfølgingen av Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, HelseOmsorg21 og Nasjonalt helseregisterprosjekt Videreutvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Legge større vekt på tiltaksforskning i relevante forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd Fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet om å redusere for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Fastsette sektorvise indikatorer for å følge utviklingen i folkehelsepolitikken Utgi veiledning til utredningsinstruksen og folkehelseloven 22 om helsekonsekvenser samtidig med fastsetting

7 Folkehelseloven (2012) 5 prinsipper Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medvirkning

8 Kunnskap for helse HELSETILSTANDEN I NORGE

9 Folkehelsen i Norge er god Infeksjoner Smittsomme sykdommer Ukjente årsaker Psykiske lidelser, nevrologiske, etc Levevaner Ikke-smittsomme sykdommer

10 Forventet nor.e0[, levealder 3] 2] (år) Norge : Forventet levealder Japan (86) Stagnasjon kvinner China (76) USA (80) 83.2* 78.9* Stagnasjon menn , Fattigdom Kongo (50) Afghanistan (44) Sør-Afrika (55) India (66) Krig-pandemi Egypt (71) Krig Fallende spedbarnsdødelighet Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for :2006

11 Vaksiner i forebygging av infeksjoner Mer enn 9 av 10 barn følger det norske barnevaksinasjonsprogrammet Etter at barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert, har sykdommene det vaksineres mot nærmest blitt borte i Norge Tilbud om rotavirusvaksine innføres til alle spedbarn i 2014 Folkehelserapporten, 2014

12 Psykiske plager og lidelser Norge er på verdenstoppen i livskvalitet og lykke Men psykisk helse er likevel et stort folkehelseproblem 8 prosent av barn og unge har en psykisk lidelse I løpet av ett år vil prosent av den voksne befolkningen få en eller flere psykiske lidelser I perioden fikk 3 prosent behandling i psykisk helsevern Flere eldre øker behovet for psykisk helsehjelp (inkludert demens) Folkehelserapporten, 2014

13 Søvn prosent av barn og unge har søvnvansker Unge sover i gjennomsnitt 2 timer mindre på ukedager enn anbefalt Elektroniske medier er årsak til kortere søvnlengde hos barn og unge Folkehelserapporten, 2014

14 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

15 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

16 Kunnskapsbasert praksis Kilde: Helsebiblioteket

17 Kunnskap - Hva må vi vite for å forebygge? Forekomst Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død? Sykdomsbyrdeanalyser Livskvalitet Årsaker Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva fremmer helse? Helse og uhelse Effekten av tiltak Hva virker? Hva koster det? Utvikling, implementering, evaluering

18 Prioriteringsdilemmaet Vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for pengene Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke i dag

19 Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende

20 Universelle ordninger Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

21 Styrke Grunnlag for tiltak kunnskapens hierarki Randomiserte kontrollerte studier Kohortstudier Pasientkontroll-studier Kasuistikker og pasientserier

22 Hva slags kunnskap trenger vi Kjernespørsmål Kunnskap Foretrukket design Hvor mange har et helseproblem? Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Hvordan går det med den som har problemet? Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker? Prevalens forekomst Årsak etiologi Diagnostikk Effekt av tiltak Prognose sykdomsforløp Erfaringer og holdninger Tverrsnittsstudie Kohortstudie Pasient-kontrollstudie Tverrsnittstudie Randomisert kontrollert forsøk Kohortstudie Kvalitative metoder

23 INFRASTRUKTUR FOR KUNNSKAP

24 Infrastruktur for kunnskap Registre Biobank Helseundersøkelser Kliniske data

25 DELTAGERE

26 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Kommuner Fylker Bydeler Statistikkbank Faktaark Folkehelserapport

27 NOEN EKSEMPLER

28 Demens De vanligste beregningene gir omtrent personer med demens i Norge Det er knyttet usikkerhet til disse tallene Tallene vi har i dag er usikre fordi de bygger på en undersøkelse gjennomført i en forstad til Rotterdam i Nederland for over 20 år siden. Vi trenger sikrere tall Særlig kommunene trenger gode forekomst-tall for å kunne planlegge hvor mange sykehjemsplasser og helsepersonell kommunen vil trenge i årene som kommer Strand et al. Tidsskr Nor Legeforen 2014, vol. 134,

29

30 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP Surėn et al Surėn et al 2014

31 AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 % ASD

32 ADHD Barn i Norge 6-12 år

33 Visjon

34 Takk!

35