BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling

Transkript

1 BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling Fylkesmannens Nyttårskonferanse Nord-Trøndelag 6. januar STEINKJER Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

2 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

3 Folkehelseloven (2012) 5 prinsipper Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning

4 Folkehelsen i Norge er god

5 Forventet levealder (år) nor.e0[, 3] 2] Norge : Forventet levealder Japan (86) Stagnasjon kvinner China (76) USA (80) 83.2* 78.9* Stagnasjon menn , Fattigdom Kongo (50) Afghanistan (44) Sør-Afrika (55) India (66) Krig-pandemi Egypt (71) Krig Fallende spedbarnsdødelighet Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for :2006

6 Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

7 Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13

8 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

9 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 9 Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Hjertekar Kreft

10 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 10 Tapte leveår ved dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Selvmord Trafikkulykker Rus, overdoser Kreft Hjertekar

11 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 11 Helsetap Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Muskel-skjelett lidelser (Vondt i ryggen, nakkesmerter) Diabetes Psykiske lidelser (Angst, depresjon m.fl.)

12 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 12 Helsetapsjusterte leveår DALY* Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak * Helsetap + tapte leveår Selvmord Trafikkulykker Muskelskjelett Hjertekar Psykiske lidelser Kreft

13 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 13 Antall dødsfall Sør-Afrika 2010 etter alder og årsak HIV/AIDS & tuberkulose Kreft Hjertekar

14 vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 14 DØD KAN IKKE FOREBYGGES MEN TIDLIG DØD (FØR 70 ÅR) KAN! From the lobby of Richard Doll Building in Oxford

15 Norge røyking: 6623 dødsfall i 2010 vollset - norsk sykdomsbyrdeprosjekt - lunsjseminar folkehelseavdelingen, hod - 10 april 2013 slide 15

16 vollset - norsk sykdomsbyrdeprosjekt - lunsjseminar folkehelseavdelingen, hod - 10 april 2013 slide 16 Norge alkohol: 873 dødsfall i 2010

17 vollset - norsk sykdomsbyrdeprosjekt - lunsjseminar folkehelseavdelingen, hod - 10 april 2013 slide 17 Norge narkotikarelatert: 316 dødsfall i 2010; (199 blant menn år)

18 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 18 Rus-relaterte risikofaktorer Norge 2010 (Alkohol, stoff og tobakk) % av dødsfall i hver 5-års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor Fysisk inaktivitet Usunt kosthold 30 prosent Stoffmisbruk Alkohol år Overvekt/fedme Høyt blodtrykk Høy kolestrerol f-blodsukker Røyking

19 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 19 Risikofaktorer Norge 2010 (Alle «store risiko-faktorer) % av dødsfall i hver 5-års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor Fysisk inaktivitet Usunt kosthold Overvekt/fedme Høyt blodtrykk Høyt kolesterol f-blodsukker Stoffmisbruk Alkohol Røyking

20 vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 20 The Lancet september 2014 Avoid in each country 40% of premature deaths (under-70 deaths that would be seen in the 2030 population at 2010 death rates), and improve health care at all ages. Related: The WHO World Health Assembly (2012) NCD Resolution This resolution targeted reducing premature death from NCDs (ages years) by 25% from 2010 to 2025.

21 Kunnskap - Hva må vi vite for å forebygge? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker?

22 Sosial ulikhet i helse Det har lenge vært et betydelig politisk fokus på at det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske land som ellers i Europa, til tross for velutbygde velferdsordninger med universelle rettigheter.

23 Strand BH et al, BMJ 2010 Dødelighetsforskjeller i Norge øker eller minker de i perioden ? I såfall, hvorfor? Dødsårsaksregisteret Utdanning

24 Hovedfunn Økende forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgruppene for menn og kvinner Hjerte-karsykdommer største ulikhetsskaper i hele perioden Lungekreft og KOLS den sterkeste årsaken til økende forskjeller siste tiår Dødsårsaksregisteret Utdanning

25 Sosial ulikhet i helse etter 2000? Dødelighetsforskjeller Hvordan går det, og hvilke dødsårsaker er de viktigste for ulikhetene? Dødsårsaksregisteret Utdanning

26 Strand BH, et al BMC Public Health 2014 Dødsårsaksregisteret Utdanning

27 Helsevaner er spesielt viktige for de store dødelighetsforskjellene i Norge

28 Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røykere som de med høy utdanning MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

29 Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røyking, fysisk inaktivitet, alkohol, fedme som de med høy utdanning MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

30 Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Studien omfatter mer enn fødsler fra tiden før, under eller etter pandemien i Norge Nesten kvinner ble vaksinert mot svineinfluensa mens de var gravide Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.

31 Prescription registry Antivirale medication Other medication Infectious disease registry Positive H1N1 tests Date of symptom onset Primary care reimbursment database Influenza Other diagnoses Patient registry Diagnoses and date Central Population Registry Study population Statistics Norway Income Education Medical Birth Registry Birth outcome Maternal diseases/conditions Perinatal diagnoses Vaccination registry Type of vaccine Date of vaccination 32

32 Visjon

33 Folkehelseinstituttet Psykisk helse og rus Hva virker? Evaluering av folkehelsetiltak Sykdomsbyrde Kunnskapsoppsummeringer Bedre datagrunnlag fra kommunale helseog omsorgstjenester Raskere, bedre, mer analyse tilpasset de som skal bruke kunnskapen

34

35 Takk og godt nytt år!

36 Tapte leveår 1. Hjertesykdom 2. Slag 3. Lungekreft 4. Tykktarmskreft 5. KOLS 6. Selvmord 7. Lungebetennelse 8. Alzheimer 9. Overdose 10. Brystkreft

37 År levd med helsetap 1. Korsryggsmerter 2. Alvorlig depresjon 3. Angstlidelser 4. Nakkesmerter 5. Fallulykker 6. Diabetes 7. Andre muskelskjelett lidelser 8. Alkoholmisbruk 9. KOLS 10. Alzheimer

38 DALYs Helsetapsjusterte leveår 1. Hjertesykdom 2. Ryggsmerter 3. Slag 4. Depresjon 5. Fallulykker 6. Diabetes 7. Lungekreft 8. Trafikkulykker 9. Angstlidelser 10. Lungebetennelse

39 Risikofaktorer for død 1. Kosthold 2. Røyking 3. Høyt blodtrykk 4. Høy BMI 5. Inaktivitet 6. Høyt blodsukker 7. Høy kolesterolverdi 8. Alkoholmisbruk 9. Yrkesrisiko 10. Stoffmisbruk

40 Overvekt og fedme En av fem voksne har fedme Det betyr at en person som er 175 cm høy veier 92 kg eller mer Ett av seks barn har overvekt eller fedme men økningen i andelen med overvekt og fedme ser ut til å ha stoppet opp hos barn

41 Kosthold og fysisk aktivitet Kun 30 prosent av befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet Blant voksne er 30-åringene minst aktive og 60-åringene mest aktive Sukkerinntaket har gått ned, men er fortsatt for høyt spesielt blant unge i års alder Saltinntaket er for høyt og bør halveres ferdigmat står for 75 prosent Grupper med høy utdanning er mest fysisk aktive og spiser mest grønnsaker og frukt I 2012 var forbruket av sukker per innbygger per år 29 kg

42 Røyking og snus Betydelig nedgang i røyking i befolkningen, men fortsatt et stort helseproblem ca 15 prosent røyker daglig Bruken av snus øker Hver 4. kvinne og hver 3. mann i alderen snuser Kan bety flere nikotinavhengige gravide Snus kan medføre skader i fosterutviklingen Vi vet ikke hvor mange gravide som snuser

43 Alkohol Alkoholforbruket går ned i noen land, men øker i Norge (men salget har flatet ut) Vi drikker nesten 8 liter ren alkohol i året per voksen Forbruket har økt med ca 40 prosent de siste 20 årene, Alkoholbruk blant ungdom har gått ned Flere kvinner drikker alkohol Økende andel personer over 70 år har problematisk alkoholbruk: 4,5 prosent i 2008 Alkoholbruk øker med økende utdanning og inntekt, men færre i denne gruppen er avhengige

44 10 20 prosent får problemer med alkohol eller andre rusmidler i en kortere eller lengre periode i løpet av livet Rusmidler er en viktig årsak til at unge skades alvorlig i trafikkulykker og andre ulykker Rusmiddelbruk er vanligere blant personer med psykiske lidelser Tilgjengelighet er den viktigste risikofaktoren for å utvikle en ruslidelse Nye syntetiske rusmidler har til dels ukjente virkninger Rusmidler

45 Søvn prosent av barn og unge har søvnvansker Unge sover i gjennomsnitt 2 timer mindre på ukedager enn anbefalt Elektroniske medier er årsak til kortere søvnlengde hos barn og unge

46 vollset - sykdomsbyrde en introduksjon 27 oktober 2014 slide 47 Hvor kan vi finne den beste oversikten over folkehelsen i Norge?

47 vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 48

48 Global burden of disease (GBD) mål Dødsfall YLL (Years of life lost, tapte leveår) Vekting av dødsfall med gjenstående levetid. Forenklet sagt, en person som dør 30 år gammel taper 56 år, en som dør 80 år gammel, 11 år. DW (Disability weights) alvorlighetsvekt* for helsetap. Tall mellom 0 ("helt frisk") og 1 (død) som angir helsetap ved en sykdom, skade eller følgetilstand (sekvele). YLD (Years lived with disability) - helsetap målt i år levd med helsetap (beregnet som prevalens x alvorlighetsvekt) DALY (Disability adjusted lifeyears) Helsetapsjusterte leveår = YLL (tapte leveår) + YLD (år med helsetap) * Mange sykdommer/tilstander deles i alvorlighets-klasser, som får egne prevalens-estimater og alvorlighetsvekter (for eksempel: mild, moderat, alvorlig depresjon) vollset - sykdomsbyrde en introduksjon 27 oktober 2014 slide 49

49 Alvorlighetsvekter (DW) for 220 helsetilstander Tall for helsetap: mellom 0 (frisk) og 1 (død) Eksempler: Diarre* (mild-moderat-alvorlig): HIV/AIDS* med behandling 0.05; uten retroviral behandlig: 0.55 Kreft*- diagnose/priomærbehandling 0.29; metastaser 0.48 Hjertesvikt* (mild-moderat-alvorlig): Slag* (etter alvorlighetsgrad; 5 grupper): Nyretransplantert pga nyresykdom: 0.03; under dialysebeh Depresjon* (mild-moderat-alvorlig): Komplett hørseltap* 0.03; med ringing 0.09 Blind (avstandssyn) 0.20 Ryggsmerter i korsryggen (akutt, kronisk, +/- smerter i fot) Alvorlig tanntap 0.07; karies med symptomer 0.01 Vi ser at flere helsetilstander er delt i alvorlighets-klasser (for eksempel mild-moderat-alvorlig) med egne alvorlighetsvekter Salomon et al. Lancet 2012; pp vollset - sykdomsbyrde en introduksjon 27 oktober 2014 slide 50

50

51 2012 GBD 1990 Study: World Bank: 107 diseases & injuries, 10 risk factors and 8 global regions. WHO era: World Health Report 2002 (GBD 2000 and GBD 2004): more risk factors and diseases, 14 regions. GBD 2010 Study, initiated in Consortium led by Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved Univ. of Washington with Univ. Harvard, Johns Hopkins, Univ. Queensland, Imperial College, Univ. of Tokyo and WHO: 291 diseases, 67 risk factors, new methodology, 21 regions, 187 countries as unit of analysis. Published in a dedicated Lancet triple issue 2012 GBD 2013 ongoing, 4 papers published in the Lancet 2014, more to come vollset - sykdomsbyrde en introduksjon 27 oktober 2014 slide 52

52 GBD 2010 resultater: fra vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 53 Risikofaktorer 2010 dødsfall < 70 år som skyldes ulike risikofaktorer Røyking hjertekar Kols mm Lungekreft (72%) + 8 andre kreftformer Kosthold CRC+lunge (75%) Blodtrykk BMI Diabetes Dødsfall i 2010 Total < 70 år = 9531 Inaktivitet CRC+bryst Hjertekar = 1720 Kolesterol Kreft = 3883 Alkohol Annen sykdom = 2594 Blodsukker Ulykker/vold = 1334 Stoffmisbruk Yrke Radon

53 Rosness TA, et al Dementia and Geriatr Cogn Dis 2014 Dødsårsaksregisteret Utdanning CONOR Fylkesundersøkelser

54 Hovedfunn Fysisk aktivitet blant eldre (65+) var assosiert med demensrelatert død De som var inaktive hadde forhøyet risiko sammenliknet med de andre gruppene, og det så ut til å være en dose-respons sammenheng Rosness T, et al Dementia and Geriatr Cogn Dis 2014 Dødsårsaksregisteret Utdanning CONOR Fylkesundersøkelser

55 Frafall i videregående og risiko for sykdom og funksjonshemming Risiko for å falle ut av videregående varierer med sosioøkonomisk status hos foreldrene Har du først falt ut av videregående, er risikoen for fremtidig sykdom og funksjonshemning like høy i alle grupper De Ridder KA et al.. BMC Public Health 2013; 13: 941. High school dropout and long-term sickness and disability in young adulthood: a prospective propensity score stratified cohort study (the Young-HUNT study). FD-trygd

56 ME og kronisk utmattelsessyndrom Bakken et al. BMC Medicine 2014; 12:167 Two age peaks in the incidence of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: a population based study from Norway Norsk pasientregister

57 Autismespekterforstyrrelser, ADHD, epilepsi og cerebral parese hos norske barn Hovedfunnene er at: forekomsten av tilstandene i Norge er i samsvar med funn fra andre vestlige land alle forekommer hyppigere hos gutter, spesielt ASF og ADHD det er stort overlapp mellom tilstandene, dvs. mange har mer enn én av disse diagnosene ved 12 års alder har omkring 5% av barnebefolkningen fått én av disse diagnosene det er store fylkesvise forskjeller i forekomst av ASF og ADHD, noe som må skyldes ulik praksis i

58 Fylkesvis forekomst av ASF (6-12 0,016 år) 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 % ASD Gjennomsnitt 0,002 0 Norsk pasientregister

59 Fylkesvis forekomst av AD/HD (6-12 0,04 år) 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 % ADHD Gjennomsnitt 0,005 0 Norsk pasientregister

60 Folsyretilskudd og reduksjon i autisme-risiko Norsk pasientregister