Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat

Transkript

1 NORSK SAMFUNNSMEDISINSK FORENING INTRODUKSJONSKURS I SAMFUNNSMEDISIN Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 16. juni 2016 Camilla Stoltenberg Direktør

2 Etater i den sentrale helseforvaltningen KUNNSKAPSPRODUSENT FAGMYNDIGHET TILSYNSMYNDIGHET HELSEREGIONENE

3

4

5 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

6 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Regjeringen vil at psykisk helse skal får en større plass og bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. at arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og skal legge til rette for helsevennlige valg. utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring

7 Visjon

8 Mål Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller Norge skal bidra til bedre helse globalt For å oppnå målene, må vi ha et bredt kunnskapsbasert folkehelsearbeid likeverdig tilgang til en innovativ og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste som er trygg, effektiv og av høy kvalitet

9 Nøkkeltall Ca ansatte Totalt budsjett 1,6 mrd kroner inkluderer blant annet innkjøp, lagring, distribusjon av vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og til beredskapsformål Oppdragsmidler Eksterne forskningsmidler som skaffes gjennom nasjonal og internasjonal konkurranse Medarbeidere i Oslo, Bergen og Porsgrunn

10 Folkehelseinstituttet Rettsmedisinske fag til Oslo universitetssykehus Etablering av konsernmodell for administrative tjenester Intern omorganisering Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM Bibliotek (Helsedirektoratet) Bibliotek (Strålevernet) Giftinformasjonen (Helsedirektoratet) Dødsårsaksregisteret (SSB) Rettsmedisinsk institutt RMI (Universitetet i Oslo) Statens rettstoksikologiske institutt SRI Statens helseundersøkelser SHUS Statens institutt for folkehelse SIFF Avdeling for legemiddelstatistikk og metodologi (Norsk Medisinaldepot) Medisinsk fødselsregister Register for svangerskapsavbrudd (Helsetilsynet)

11 Direktør og stab Kommunikasjon Instituttstab og administrasjon Koordineringsansvar Organisering Psykisk og fysisk helse Smittevern, miljø og helse Global helse Helsedata og digitalisering Rettsmedisinske fag Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

12 Folkehelseinstituttets rolle som kunnskapsprodusent i helsesystemet

13 Samfunnsoppdrag Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

14 Kjerneoppgaver og ekspertiseområder

15 Folkehelseloven (2012) 5 prinsipper Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør (Health in all policies) Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medvirkning

16 Kunnskap for Politikk Samfunnsmessige tiltak Folkehelsearbeid Klinisk pasientnær praksis

17

18

19 Hva slags data har vi? Helseregistre 16 «sentrale» 52 kvalitetsregistre Andre datasamlinger: SSB, NAV, HELFO/KUHR Journaldata kjernejournal Forskningsdata Personlige data med tilgang for private, kommersielle aktører

20 Infrastruktur for kunnskap - Helseregistre Ressurser for folkehelsearbeid FHI er ansvarlig for 10 av 17 sentrale helseregistre Divisjon for epidemiologi: Dødsårsaksregisteret DÅR 1925/1951 Medisinsk fødselsregister - MFR 1967 Abortregisteret 1979/2007 Reseptregisteret 2004 Hjerte- og karregisteret HKR 2010 Divisjon for smittevern: Smittsomme sykdommer MSIS 1977 Tuberkuloseregisteret 1962 Vaksinasjonsregisteret SYSVAK 1995 Resistens mot antibiotika hos mikrober NORM 2003 Antibiotikabruk og infeksjoner i sykehustjenesten NOIS 2005

21 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Behov for bedre kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene om Forekomst av sykdom Behandlingseffekt, kvalitet og pasientsikkerhet Virkninger av samhandlingsreformen Pasientforløp Helsedirektoratet har satt i gang utredning av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Lovforslag om å etablere et KPR ble sendt på høring i juli Skal behandles i Stortinget høsten 2016.

22 Nasjonalt legemiddelregister Reseptregisteret Legemiddelbruk i sykehus, sykehjem og andre institusjoner Samordne med ehelse, eresept, kjernejournal, EPJ, mange initiativ i sykehus

23 Mange biter: Aktører Lovverk

24 Kohorter med biobanker Over deltagere = 10% Befolkningskohorter: Biologiske prøver Spørreskjema Kliniske data Kobling til registre Validering Delstudier på utvalgte sykdommer/fenotyper og/eller risikofaktorer/eksponeringer

25 Kohorter med biobanker Tromsø, HUNT, HUSK, HUBRO, regionale helseundersøkelser CONOR Cohort of Norway > deltagere MoBa den Norske mor, far og barn undersøkelsen deltagere Levanger Oslo

26 Biobank Norge - 9 partnere Universitetet i Tromsø Helse Nord Helse Midt NTNU Universitetet i Bergen Helse Vest Helse Sør Øst Universitetet i Oslo Folkehelseinstituttet 26

27 DELTAGERE

28 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse «Tre x Tre» Målene for helsesystemet Målene for kunnskapssystemet God folkehelse Grensesprengende forskning Næringsutvikling & nasjonal økonomisk utvikling

29 Hva må vi vite noe om? Infeksjoner Ukjente årsaker Levevaner

30 HVA SLAGS KUNNSKAP TRENGER VI?

31 FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer, sykdom og død? ÅRSAK Hva er årsakene til sykdom og tidlig død? EFFEKT Hvilke tiltak virker? Hva fremmer helse? Hva forebygger sykdom og død? Hva koster det? Hvilke bivirkninger og senvirkninger har det? Hvordan setter vi det ut i livet? Primærforskning, oversikter, oppsummeringer, risikovurderinger, «oversettelser», innovasjon og kommunikasjon Kvantitative og kvalitative metoder

32 EKSEMPLER

33 Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Studien omfatter mer enn fødsler fra tiden før, under eller etter pandemien i Norge Nesten kvinner ble vaksinert mot svineinfluensa mens de var gravide Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.

34 Strand BH, et al BMC Public Health 2014 SOSIAL ULIKHET i HELSE

35 Fylkesvis forekomst av ASF (6-12 år) 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 % ASD Gjennomsnitt 0,002 0 Norsk pasientregister

36 Fylkesvis forekomst av AD/HD (6-12 år) 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 % ADHD Gjennomsnitt 0,005 0 Norsk pasientregister

37 Rusmisbruk 2013 HELFO/KUHR Register: KUHR (Frammøtekonsultasjon lege/legevakt med minst 1 registrering flg koder) Alder år (2013) ICPC-2 kode P15: Kronisk alkoholmisbruk, ICPC-2 kode P16: Akutt alkoholmisbruk ICPC-2 kode P18: Legemiddelmisbruk, ICPC-2 kode P19: Stoffmisbruk

38 Rusmisbruk 2013

39 ADHD, barn < 18 år KUHR og/eller NPR, 2013 Andel (%) med minst én registrering med ADHD Stor variasjon i behandling av ADHD mellom fylkene Reseptregisteret, 2014 Andel (%) med minst ett uttak av ADHDmedikament

40 Kommuner ADHD Utvalg: Alle barn født registrert med ADHD i primær- og/eller spesialisthelsetjenesten Figur: Andelen barn som kun er registrert i primærhelsetjenesten i løpet av , fordelt på kommuner (variasjon fra 13 % til 32 % mellom fylkene) Sør-Trøndelag Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Nordland Oslo Buskerud Rogaland Oppland Troms Hordaland Sogn og Fjordane Vestfold Akershus Møre og Romsdal Østfold Vest-Agder Barn med ADHD Alle fylker Andel kun registrert i primærhelsetjenesten (%)

41 Kommuner ADHD Utvalg: Alle barn født registrert med ADHD i primær- og/eller spesialisthelsetjenesten, avgrenset til kommuner med N>100 Figur: Andelen barn som kun er registrert i primærhelsetjenesten i løpet av , fordelt på kommuner (variasjon fra 5 % til 46 % mellom kommunene) Barn med ADHD Alle kommuner med mer enn 100 barn med ADHD-diagnosen Andel kun registrert i primærhelsetjenesten (%)

42 Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

43 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.

44 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:

45 FOLKEHELSEINSTITUTTET

46 I Bergen og Oslo

47 Beredskap Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der vi har en beredskapsrolle. Vi skal ha gode rutiner og høy rollebevissthet hos alle ansatte i håndteringen av kriser. sykdomsutbrudd epidemier cluster miljøhendelser ulykker terror giftinformasjon rettsmedisin

48 Råd Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om rettsmedisinske fag, folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen Vi skal være åpne om vitenskapelig grunnlag, usikkerhet, risiko og vurderinger Basert på forskning, helseanalyse, kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser myndigheter helseinstitusjoner befolkning kommuner vaksiner luft promillegrenser

49 Helseanalyse Folkehelseinstituttet skal følge med på og analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den. Instituttets analyse av helsetilstanden skal være tilpasset brukerne. Den skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og konkurransedyktig. sykdomsbyrde miljøgifter smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer psykisk helse i befolkningen skader og ulykker legemiddelbruk rusmiddelbruk folkehelseprofiler

50 Forskning Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål Evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak epidemiologi laboratorieforskning rusforskning

51 Tjenester og infrastruktur Folkehelseinstituttet skal levere sine tjenester til rett tid, med riktig kvalitet, og riktig kostnad mikrobiologiske referanselaboratorier datautlevering rettstoksikologiske analyser og fortolkning DNA-analyser biologiske spor farskapsanalyser vaksinedistribusjon mine vaksiner

52 Kommunikasjon og formidling Arbeidsmåter Folkehelseprofiler Helsestatistikk Media

53 Global helse Arbeidsmåter - Global helseberedskap. - Etablere folkehelseinstitutter i andre land. - Utvikling av reproduktive helseregistre. - Utføre oppdrag for Norad, Røde Kors, WHO, m.fl. - Koordinere instituttets oppfølging av relevante saksområder i WHO, EU, EØS, Russland og arktis.

54 Partnerskap og nasjonalt samarbeid Arbeidsmåter Folkehelseinstituttet skal være en god samarbeidspartner. Vi skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og rettssikkerhet gjennom nasjonale og internasjonale nettverk og formaliserte partnerskap. Folkehelseinstituttet skal være en samordnet og effektiv organisasjon som har høy tillit i befolkningen og hos våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere og målgrupper.

55 Lørdag 1. juni 2013 Fem millioner nordmenn kan dø «En ny rapport slår fast at så mange som 100 prosent av nålevende nordmenn kan komme til å dø i løpet av en periode på 100 år» «Her må det settes inn strakstiltak, så fort som mulig og aller helst med det samme. Men først og fremst må det settes av mer penger til forskning» Livsløpsforsker Marianne Berg Heisland «Hvis du mistenker at du er død, bør du så fort som mulig komme deg til lege» «Mange mennesker er døde uten å vite det. De aner rett og slett ikke hva som traff dem» «Men hvis de sto i en skinnegang, er det sannsynlig at det var et tog»

56 Takk!

57

58 Åpenhet, kvalitet og nytte 1. Vi trenger mer, bedre og raskere forskning Triviell forskning og grensesprengende forskning, gjentagelse av studier 2. Vi må utvikle forståelse for forskning og forskningsbasert kunnskap 3. Kvalitet er et absolutt krav Må være god for å være nyttig Kan bli bedre av å være nyttig 4. Uavhengig forskning er en forutsetning 5. Vi må utvikle infrastruktur for forskning Datadeling - tilgang til data vil gi mer og bedre forskning E-helse, registre, kohorter, biobanker, data fra andre sektorer The Large Hadron Colliders of health research - CERN 6. Offentlig debatt er avgjørende 7. Bør vi viske ut skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning? 8. Internasjonalisering er nødvendig for å løse oppgavene 9. Vi må fortelle om det vi ikke vet, om usikkerhet og uenighet for å beholde autoritet

59 Forskning Eksperimentell forskning Biologiske mekanismer Eksponering (dose) Etiologi Epidemiologi Sammenhenger Folkehelseinstituttets styrke er å forene disse områdene Celler Dyr Biomarkører Mennesker Samfunn 570 vitenskapelige publikasjoner i 2014

60 Formidling Arbeidsmåter Folkehelseinstituttet skal modernisere formidlingen slik at befolkningen, beslutningstakere, helsepersonell, domstoler, politi, media og forskere får størst mulig nytte av og tillit til instituttets kunnskap, råd og tjenester.

61 Internasjonalisering Arbeidsmåter Folkehelseinstituttet skal bidra til ny kunnskap og være en kompetent og solid bidragsyter i utviklingen av systemer og institusjoner som gir bedre helse globalt

62 Organisasjon og ledelse Arbeidsmåter Folkehelseinstituttet skal være en attraktiv og god arbeidsplass. Vi skal være åpne, lærende og samarbeidende og ta i bruk medarbeidernes kreative evner, anerkjenne gode prestasjoner, sørge for et godt arbeidsmiljø og for at samfunnsoppdraget blir utført på en fremragende måte.

63 Kompetanse Ressurser for folkehelsearbeid Vi skal støtte og utvikle våre medarbeidere og rekruttere nye medarbeidere med høy kompetanse.

64 Infrastruktur for kunnskap Ressurser for folkehelsearbeid Folkehelseinstituttet skal drive og utvikle en moderne infrastruktur for kunnskap.

65 Infrastruktur for kunnskap - Laboratorievirksomhet Ressurser for folkehelsearbeid FHI har en omfattende laboratorievirksomhet ca. 500 ansatte er tilknyttet FHIs laboratorievirksomhet halvparten knyttet direkte til praktisk laboratoriearbeid Ca 110 årsverk benyttes til forskning Ca 200 ansatte til støttefunksjoner 200 rom, 4000 kjemikalier Ca. 420 mill kr årlig utgifter Hele RE, nesten hele SM og MI, og store deler av SI

66 Samfunnsoppdrag Nasjonale helseregistre Helseundersøkelser Biobanker Laboratorievirksomhet Digitalisering

67 Folkehelseinstituttets rolle i kjemikalieberedskapen Folkehelseinstituttet er en helseberedskapsorganisasjon: smittevern, kjemikalieberedskap og rettsmedisin Folkehelseloven (2012) gir Folkehelseinstituttet plikt til å bistå kommunene med å sikre befolkningens helse ved en akutt miljøhendelse rådgiver for kommunen, samarbeider om risikovurdering og god risikokommunikasjon vurderer helseeffekter av kjemiske fremmedstoffer i mat, drikke, forbrukerprodukter og luft Giftinformasjonen er et døgnåpent varslingspunkt ved kjemikaliehendelser (ble del av Folkehelseinstituttet i 2014)

68 Søndag 21. april 2013: Gasslekkasje i Mathallen Fire personer fra Mathallen til sykehus med kvalme, svimmelhet, hvitt belegg på tungen, pustebesvær Oslo brann og redningsetat (OBRE) var raskt på stedet med kjemikalie-dykkere og hurtigmålinger Usikkert omfang og ukjent stoff: kloramin, fosfin, flussyre, ozon?

69 Søndag 21. april 2013: Gasslekkasje i Mathallen Fosfin er dødelig i små doser og kan gi symptomer som passer med de som pasientene fra Mathallen hadde Mathallen ble stengt, åpnet, stengt igjen og så evakuert i løpet av få timer Folkehelseinstituttet koordinerte krisemøte og tett faglig dialog med OBRE, beredskapsetat i Oslo kommune, CBRNe-senteret, FFI, Giftinformasjonen

70 Tirsdag 23. april: Nye analyser ga nye svar FFI re-analyserte måleresultatene fra OBRE om kvelden 22. april med mer presise instrumenter og avkreftet fosfin. Identifiserte stoffet som ozon (O 3 ) Kilden var en defekt vifte med UVanlegg, som danner ozon for å nøytralisere stekeos Ozon stemte med symptomene hos pasientene Ozon er mye mindre skadelig enn fosfin, men hadde anlegget sviktet på dagtid, ville mange flere mennesker blitt berørt Oppsummeringsmøte onsdag 23. april hos FHI med alle involverte. Mange læringspunkter

71 Generelle vurderinger Hendelsen fungerte som en god øvelse som dekket mange sider ved typiske kjemikaliehendelser Flere fikk øvd på varsling, samhandling, roller med mer Situasjonen trakk ut i tid og media var ikke spesielt interesserte Fagmiljøene hadde derfor god tid til å vurdere situasjonen, utarbeide dokumentasjon etc. ikke alltid slik ved kjemikaliehendelser kan eskalere svært raskt, jfr HarbourEx15- øvelsen i april 2015 Utfordrende å få klarhet i analyseresultatene - uspesifikke målinger lå til grunn for de første faglige vurderingene Mange aktører ansvarsforholdene ikke alltid klare

72 Forbedringspunkter Behov for klarere rutiner for denne type hendelser Tettere samarbeid med Giftinformasjonen om faglige vurderinger, kommunikasjon og tilgang til relevant informasjon (i dag del av Folkehelseinstituttet) Flest mulig av aktørene bør møtes så tidlig som mulig i en slik hendelse for å opprette dialog om håndteringen Burde hatt bredere faglige diskusjoner for å gå gjennom de faglige konklusjonene (mellom Folkehelseinstituttet, CBRNe, FFI og OBRE) Trenger bedre oversikt over hvor det er potensielt farlige stoffer og produkter. Her er det flere aktører som har ansvar, bl.a DSB, Kystverket og Miljødirektoratet Trenger bedre oversikt over organiseringen av kjemikalieberedskapen i kommunene

73 Online first 16 jan 2013

74 Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregister et (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 74

75 Vaccinations Jun Jul Aug Sept Oct Nov Dec Jan Feb Confirmed H1N1/week Vaccinations/week

76 Resultater 117,347 fødsler fra før, under og etter pandemien Ca gravide kvinner var vaksinert Gravide som ble vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, Gravide som fikk influensasykdom under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval,