FOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse

Transkript

1 FOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse Scandic Hamar 10. juni 2016 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

2

3

4 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

5 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Regjeringen vil at psykisk helse skal får en større plass og bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. at arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og skal legge til rette for helsevennlige valg. utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring

6 Lov om folkehelsearbeid 2012 Folkehelse - Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid - Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som: fremmer befolkningens helse og trivsel forebygger psykisk og fysisk sykdom, skade eller lidelse beskytter mot helsetrusler samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen Fem prinsipper - Helse i alt vi gjør = Health in all policies - Bærekraftig utvikling - Føre-var prinsippet Medvirkning - Utjevne sosiale forskjeller

7 Prioriteringsdilemmaet Det er vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for pengene Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke Kunnskapsgrunnlaget er magert Ole Fritjof Norheim m fl, 2014

8 Forebyggingsparadokset Tiltak som har beskjeden effekt for den enkelte, men er rettet mot mange, vil oftest ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Eks tilgang til alkohol skjenketider, åpningstider, avgifter Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende Ikke minst når man ikke kjenner årsakene til lidelsene

9 Universelle ordninger Generelle velferdsordninger og tiltak er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming for å oppnå bærekraftsmålene Sustainable Development Goals, UN 2015 ¾ av effektene kan tilskrives universelle ordninger Mackenbach et al. 2012

10 Hva slags kunnskap trenger vi? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer, sykdom og død? ÅRSAK Hva er årsakene til sykdom og tidlig død? EFFEKT Hvilke tiltak virker? Hva fremmer helse? Hva forebygger sykdom og død? Hva koster det? Hvilke bivirkninger og senvirkninger har det? Hvordan setter vi det ut i livet?

11 Norge forventet levealder * År Stagnasjon kvinner Stagnasjon menn , Fattigdom Krig-pandemi Krig Tobakk Farlig fett Usunt kosthold Fallende spedbarnsdødelighet 6.9 Overvekt Inaktivitet Alkohol Den kardiovaskulære revolusjon: antihypertensiva beta-blokkere acetylsalicylsyre trombolyse statiner bypass kirurgi koronar angioplastikk 80.4* Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall

12 Menn Kvinner Dødelighet i Norge i store dødsårsaksgrupper Alle aldre 0-69 år 70 år og eldre Andre sykdommer Ulykker og vold Hjertekar Kreft FHI rapport 2012:4 oppdatert Age standardized with Nordic-2000 standard; gen_d10.r plot2011_3.r sev 15dec2011 R-koder (-R95) redistribuert proporsjonalt etter alder, kjønn, år

13 EPIC measures One doctor. Seven billion patients. Jeremy N. Smith 2015 Om Christopher Murray og GBD «In 2010, approximately 53 million people died worldwide, and, for all but a fraction, no one knows definitivly why. In 147 of 192 countries, reliable death certificated often any death certificated don t exist, and, even in rich nations, health records have many missing pieces.» Fra Harvard, via WHO til IHME Christopher J.L. Murray

14

15

16 Hva er sykdomsbyrde? DØD + PINE = SYKDOMSBYRDE

17 Sykdomsbyrde: Kan det måles? Død tapte leveår, tidlige dødsfall teller mer + pine helsetap, sykdommens forekomst*helsetapsvekt, lidelse, sykelighet = SYKDOMSBYRDE Samlemålet for sykdomsbyrde kalles DALY, forkortelse for «disability adjusted life years». Norsk: helsetapsjusterte leveår, tap av gode leveår

18 Sykdomsbyrde Oversikt over befolkningens helsetilstand Sykelighet (helsetap) og dødelighet Helsetap + tapte leveår = DALY 306 sykdommer og sykdomsgrupper (inkluderer skader) 79 risikofaktorer og grupper av risikofaktorer Etter alder og kjønn og over tid/sted og med usikkerhetsmål Sammenligne det usammenlignbare

19 Hva er tapte leveår?

20 Helsetap = sykdomsforekomst x helsetapsvekt Salomon et al. Lancet Global Health 2015

21 Helsetap = sykdomsforekomst x helsetapsvekt Salomon et al. Lancet Global Health 2015

22 Norge på 15. plass i levealder Hvilke risikofaktorer er viktige? 46% av alle dødsfall før fylte 70 år kan forklares av Usunt kosthold Overvekt Tobakk Lav fysisk aktivitet Alkohol Narkotika Unge voksne år Selvmord tar flest liv Narkotika er den viktigste risikofaktoren for død både blant menn og kvinner

23 Levealder og helsetapsjustert levealder (levealder fratrukket helsetap gjennom livet; «friske leveår») For Norge, 12 år lavere for kvinner og 10,5 år lavere for menn Data fra: GBD 2013 DALYs and HALE Collaborators. Lancet Published online 26 August.

24 Global Burden of Disease 2013: Tapte leveår Hjertesykdom dominerer Malaria Vold Veitrafikk Hjerneslag AIDS

25 Global Burden of Disease 2013: Sannsynlighet for å dø mellom eksakt alder 15 og 50 år etter årsak 188 land Swaziland (49.6%) Norge (3.5%) Data fra GBD 2013 Mortality and Causes of Death Collaborators. Lancet 2015

26 GBD 2013: Levealder begge kjønn Forventet levealder - begge kjønn Norden Afrikas sør-spiss Forventet levealder - begge kjønn Globalt 188 land Data fra GBD År År

27 Sykdomsbyrde i Norge 2013 (2015-tall kommer høst 2016)

28 Hjertekar Kreft Selvmord Overdoser Trafikkdød Muskel-skjelett Psykiske lidelser

29 De ti viktigste årsakene til tapte leveår (død) i Norge Antall tapte leveår i befolkningen Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen (prosent) 1 Hjertesykdom ,1 2 Lungekreft ,2 3 Hjerneslag ,7 4 Alzheimers sykdom og annen demens ,4 5 Tykk- og endetarmskreft ,1 6 Kols ,4 7 Selvmord ,2 8 Nedre luftveisinfeksjoner ,0 9 Ruslidelser fra illegale rusmidler ,4 10 Prostatakreft ,3

30 De ti viktigste årsakene til helsetap (ved sykdom og skader man lever med) Helsetap i befolkningen Andel av totalt helsetap i befolkningen (prosent) 1 Korsrygg- og nakkesmerter ,7 2 Angstlidelser ,2 3 Depressive lidelser ,2 4 Hudsykdommer ,6 5 Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn) ,9 6 Fallskader ,6 7 Diabetes ,7 8 Kronisk nyresykdom ,0 9 Tann- og munnsykdommer ,9 10 Andre muskel- og skjelettsykdommer ,8

31 De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde (DALY = tapte leveår + helsetap) i befolkningen Antall DALY i befolkningen Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent) 1 Korsrygg- og nakkesmerter ,5 2 Hjertesykdom ,1 3 Alzheimers sykdom og annen demens ,8 4 Hjerneslag ,6 5 Lungekreft ,4 6 Fallskader ,3 7 Kols ,3 8 Angstlidelser ,3 9 Depressive lidelser ,3 10 Hudsykdommer ,1

32

33 Risikofaktorer hva betyr de? Alle risikofaktorer forklarer 55% av død < 70år Atferdsfaktorer (Tobakk, kosthold, alkohol/illegale rusmilder, fysisk inaktivitet) 46%

34 Hvilke kostråd kan man hente fra GBD resultatene Mer plantekost frukt, grønnsaker, helkorn, fiber, nøtter og frø Mindre salt Mindre bearbeidet kjøtt Sunnere fett mer omega-3, mer flerumettet, ikke transfett Stemmer godt med de norske kostrådene vi allerede har Bedre norske kostholdsdata i GBD 2015

35 Endringer i Norge Tross aldring og befolkningsøkning har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til Stor nedgang i tapte leveår fra hjertesykdom Korsrygg- og nakkesmerter har overtatt topplasseringen i sykdomsbyrde Sykdomsbyrden fra hjerneslag, fall, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er redusert Sykdomsbyrden fra noen sykdommer har økt: Alzheimer, kols, lungekreft og prostatakreft

36 Folkehelseprofil for Hedmark Første folkehelseprofiler publisert i 2012 Publiseres årlig for fylker, kommuner og bydeler

37 Folkehelseprofil for Hedmark

38 Folkehelseprofil for Hedmark

39 Vil du se mer?

40 Takk